Bachelorstudium i informasjonsteknologi (INFORMATIK) Bachelor s Degree Programme in Information Technology. 180 studiepoeng Heltid.

Bachelorstudium i informasjonsteknologi (INFORMATIK) Bachelor s Degree Programme in Information Technology 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen ved HiO 21. mars 2010 Sist endret 8. juli 2014 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for informasjonsteknologi Programplanen gjelder for studieåret 2014-2015 Innhold 1. Innledning... 2 2. Målgruppe... 2 3. Opptakskrav... 2 4. Læringsutbytte... 2 5. Studiets innhold og oppbygging... 3 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer... 4 7. Internasjonalisering... 5 8. Arbeidskrav... 5 9. Vurdering/eksamen og sensur... 6 Kull 2014 studieåret 2014-2015 (1. studieår)... 7 Kull 2013 studieåret 2014-2015 (2. studieår)... 7 Kull 2012 studieåret 2014-2015 (3. studieår)... 8 10. Kvalitetssikring... 8 11. Emneplaner... 9 1. studieår kull 2014... 9 2. studieår kull 2013... 21 3. studieår kull 2012... 31 Felles valgemne for teknologiutdanningene... 37

1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011. Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Bachelorstudiet i informasjonsteknologi gir en grunnleggende, bred og yrkesrettet utdanning i informasjonsteknologi rettet særlig mot programmering, programvare, system- og applikasjonsutvikling. Studiet inneholder også system- og driftstekniske emner. Av datastudiene ved HiOA er det dette som gir den mest omfattende datautdanningen siden alle emnene i studiet er direkte IT-relaterte. Det kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel programmering, systemutvikling, konsulentvirksomhet, systemdrift, brukerstøtte og brukeropplæring. Studiet gir også en god basis for entreprenørskap og innovativ virksomhet. Det kvalifiserer til videre utdanning i informasjonsteknologi på masternivå ved universiteter og høgskoler, for eksempel Universal Design of ICT ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Network and System Administration som Høgskolen i Oslo og Akershus har i samarbeid med Universitetet i Oslo. Studiet er et 3-årig heltidsstudium og fullført studium gir180 studiepoeng og graden bachelor i informasjonsteknologi. Programplanen er lagt opp slik at hvis en fullfører kun de 2 første årene, får en 120 studiepoeng og graden høgskolekandidat i informasjonsteknologi. 2. Målgruppe Målgruppen er først og fremst de som ønsker å få en bred, solid og praktisk rettet utdanning i informasjonsteknologi og som ønsker ha databehandling og informasjonsteknologi som yrke. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse + matematikk (R1 eller S1+ S2) 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i informasjonsteknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har bred kunnskap om informasjonsteknologi, problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt og kjenner prinsippene for oppbygging av datasystemer og datanettverk har kunnskap i dataorientert matematikk og andre grunnleggende emner og kan bruke dem på andre relevante og datarelaterte områder har innsikt og forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet er i stand til å oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring kjenner til relevante nye idéer, teknikker, metoder og prinsipper i fagfeltet fremkommet i nasjonal og internasjonal utvikling og forskning 2

Ferdigheter Kandidaten: behersker nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske oppgaver og prosjekter av ulik type både alene og i en gruppe kan programmere i flere programmeringsspråk og bruke programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer kan arbeide på flere plattformer og bruke operativsystemer, systemprogramvare og datanettverk kan utføre behovsanalyser og lage løsninger med brukergrensesnitt som ivaretar brukeres ønsker og behov kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse teoretiske, tekniske og praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi Generell kompetanse Kandidaten: kan kommunisere med og formidle kunnskap om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for en organisasjon, for samfunnet og for den enkeltes arbeidsmiljø 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og et avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng til sammen 180 studiepoeng. Oversikten i tabellene under kapittel 9 viser i hvilken rekkefølge emnene blir undervist. Det er fordelaktig, men ikke et krav, at en student gjennomfører emnene i denne rekkefølgen. Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner. Valgemner Valgemner kan være emner spesielt laget for dette formålet eller obligatoriske emner i bachelorstudiene i anvendt datateknologi og ingeniørfag - data, som kan tas hvis det er ledig kapasitet. Igangsetting av spesielle valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag. Det blir normalt holdt et informasjonsmøte om aktuelle valgemner i forkant av hvert semester. Oversikten på neste side viser de aktuelle, med forbehold. 3

Valgemner for studieåret 2014-2015 År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd. uttr. 2 4 3 5 6 DAFE1000 Matematikk 1000 (*)(****) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ADSE2400 Informasjonsarkitektur(**) 10 Mappevurdering A-F DAVE3605 Effektiv kode med C og 10 Mappevurdering A-F C++ (*) DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk (*) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F DAVE3600 Apputvikling (*) 10 Mappevurdering A-F ADTS3100 Universell utforming for IT 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F (**) ADSE3200 Visualisering (**) Mappevurdering A-F DAPE3800 Teknologiledelse (*) 10 Prosjektoppgave (40%) + individuell A-F skriftlig eksamen 3 timer (60%) DAVE3710 Engelsk kommunikasjon 10 Mappevurdering B/IB (***) DAFE1000 Matematikk 1000 (*)(****) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ADSE2400 Informasjonsarkitektur (**) 10 Mappevurdering A-F DAVE3605 Effektiv kode med C og 10 Mappevurdering A-F C++ (*) DAVE3610 Nettverks- og 10 Mappevurdering A-F systemadministrasjon (*) DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk (*) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F (*) Se programplanen for bachelorstudium i ingeniørfag - data (**) Se programplanen for bachelorstudium i anvendt datateknologi (***) Fellesemne for teknologistudiene (****) Forutsetter R1 + R2 eller tilsvarende 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon. Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier. Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet. Emneplanene for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnenes arbeids- og undervisningsformer. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en undervisningsplan med fremdriftsplan, pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget. 4

7. Internasjonalisering Fagområdet informasjonsteknologi er internasjonalt. Det aller meste av pensumlitteraturen er på engelsk og de fleste systemene, arbeidsverktøyene og utviklingsmiljøene har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i både vanlig og datafaglig engelsk. Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver. Men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer. Studiet er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se http://www.hioa.no/studier/utveksling. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Dette gjøres etter individuell søknad. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. De skal i tillegg sikre at det arbeides jevnt med emnene gjennom semesteret. Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen bør, så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjonen. 5

9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider www.hioa.no Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. I mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Forkunnskapskrav og studieprogresjon Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan. Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid. Fra 1. studieår opp til 2. studieår 50 studiepoeng bør være bestått Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår 100 studiepoeng bør være bestått Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven kan tas. Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her: http://www.hioa.no/studier/lov-og-regelverk Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i informasjonsteknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven fremkommer også på vitnemålet. 6

Kull 2014 studieåret 2014-2015 (1. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. 1 2 3 1 2 3 4 5 6 ITPE1200 Webprosjekt 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ITPE1300 Diskret matematikk 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ITPE1400 Programmering 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ITPE1500 Databaser 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ITPE1600 Programutvikling 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ITPE1700 Webprogrammering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ITPE2100 Menneske maskin interaksjon 10 Mappevurdering A-F ITPE2200 Systemutvikling 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ITPE2300 Algoritmer og datastruktur 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ITPE2410 Smidig IT-infrastruktur 10 Mappevurdering A-F ITPE2500 Operativsystemer 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F Valgemne 10 Se emneplan A-F ITPE3100 Datasikkerhet 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ITPE3200 Webapplikasjoner 10 Mappevurdering A-F Valgemne 10 Se emneplan A-F Valgemne 10 «A-F ITPE3900 Bacheloroppgave 20 Prosjektarbeid i gruppe A-F Kull 2013 studieåret 2014-2015 (2. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. 1 2 3 1 2 3 4 5 6 ITPE1200 Webprosjekt 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ITPE1300 Diskret matematikk 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ITPE1400 Programmering 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ITPE1500 Databaser 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ITPE1600 Programutvikling 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ITPE1700 Webprogrammering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ITPE2100 Menneske maskin interaksjon 10 Mappevurdering A-F ITPE2200 Systemutvikling 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ITPE2300 Algoritmer og datastruktur 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ITPE2400 Datamaskinarkitektur og nettverk 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ITPE2500 Operativsystemer 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F Valgemne 10 Se emneplan A-F ITPE3100 Datasikkerhet 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ITPE3200 Webapplikasjoner 10 Mappevurdering A-F Valgemne 10 Se emneplan A-F Valgemne 10 «A-F ITPE3900 Bacheloroppgave 20 Prosjektarbeid i gruppe A-F 7

Kull 2012 studieåret 2014-2015 (3. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. 1 2 3 1 2 3 4 5 6 ITPE1200 Webprosjekt 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ITPE1300 Diskret matematikk 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ITPE1400 Programmering 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ITPE1500 Databaser 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ITPE1600 Programutvikling 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ITPE1700 Webprogrammering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ITPE2100 Menneske maskin interaksjon 10 Mappevurdering A-F ITPE2200 Systemutvikling 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ITPE2300 Algoritmer og datastruktur 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ITPE2400 Datamaskinarkitektur og nettverk 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ITPE2500 Operativsystemer 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F Valgemne 10 Se emneplan A-F ITPE3100 Datasikkerhet 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ITPE3200 Webapplikasjoner 10 Mappevurdering A-F Valgemne 10 Se emneplan A-F Valgemne 10 «A-F ITPE3900 Bacheloroppgave 20 Prosjektarbeid i gruppe A-F 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/om-hioa/systemfor-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-hioa 8

11. Emneplaner 1. studieår kull 2014 Emnekode og -navn ITPE1300 Diskret matematikk Engelsk navn Discrete Mathematics Studieprogrammet Bachelorstudium i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Et emne av denne typen inngår i alle datastudier av visst omfang. Dette er en type matematikk som er viktig og som anvendes innen flere datafag. Det omtales også som datamatematikk. Begreper og teknikker fra dette emnet vil kunne være med på å øke studentenes programmeringsferdigheter og forståelse av mange datafaglige problemer. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan definere og forklare innholdet i aktuelle begreper i logikk, mengdelære, tallteori, matriseregning, bevisteknikk, kombinatorikk, relasjoner, grafteori og boolsk algebra kan gjøre rede for aktuelle formler og regneregler Ferdigheter Studenten: kan løse emnespesifikke, men også generelle og sammensatte problemer ved hjelp av teori, formler, setninger, regneregler og teknikker fra emnet kan bruke begreper og teknikker fra emnet i de datafagene der det er aktuelt Generell kompetanse Studenten: kan informere programmerere og andre om hva slags problemstillinger der begreper og teknikker fra diskret matematikk med fordel kan brukes Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller en studentassistent. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 arbeider. Hvert av dem har omlag 8 timers omfang. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer 9

Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Rosen, Kenneth H. (2012). Discrete Mathematics and Its Applications (7. utgave). McGraw- Hill. Antall sider som er pensum: ca. 500. 10

Emnekode og -navn ITPE1400 Programmering Engelsk navn Programming Studieprogrammet Bachelorstudium i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet inneholder syntaks og semantikk (grammatikk og meningsinnhold) i et objektorientert programmeringsspråk, samt grunnleggende algoritmer og datastrukturer, programstrukturer og programmeringsmetoder. Som programmeringsspråk brukes Java. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: redegjøre for prinsippene for objektorientert programmering forklare begrepet informasjonsbeskyttelse (information hiding) forklare hva som ligger i begrepet arv (inheritance) forklare hva polymorfisme innebærer Ferdigheter Studenten kan anvende: datatyper, grunnleggende og brukerdefinerte kontrollstrukturer metoder datastrukturer (arrayer) klasser, objekter, referanser arv abstrakte klasser og metoder interface polymorfisme enkel brukerkommunikasjon via grafisk brukergrensesnitt Generell kompetanse Studenten: planlegge og gjennomføre datafaglige prosjekter både alene og som deltaker i en gruppe Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller studentassistent. Det forventes at studentene følger forelesninger og øvinger. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 4 arbeider 11

2 individuelle prøver av 60 minutters varighet (uten bruk av hjelpemidler) Gjennomsnittlig arbeidsmengde pr. obligatoriske oppgave vil variere mellom 5 og 15 timer, avhengig av oppgavens størrelse og studentens ferdigheter i faget. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Pensum/lærebok er under vurdering og blir kunngjort ved studiestart. Pensum/lærebok siste gang emnet gikk var: Deitel & Deitel: Java How to Program, siste utgave. Kapitlene 1 til 10 (til sammen 437 sider), samt notatet Vindusbaserte programmer, som er lagt ut på fagets hjemmeside. 12

Emnekode og -navn ITPE1200 Webprosjekt Engelsk navn Web Project Studieprogrammet Bachelorstudium i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Web og internett har i dag en viktig og sentral samfunnsmessig rolle og er av fundamental betydning for de som skal ha databehandling og IT som profesjon. I dette emnet vil web være en plattform for å etablere kunnskap om og ferdigheter i ideer, teknologi og metodikk som er sentrale for yrkesområdet data og IT. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: er kjent med vitenskapelig arbeidsmetode og har grunnleggende kunnskap om og erfaring med prosjekt som arbeidsform kjenner til den sentrale rollen som web og internett har i moderne databehandling har kjennskap til områdets samfunns-, sikkerhets- og miljømessige aspekter og utfordringer kan se denne delen av informasjonsteknologien både i et historisk og i et fremtidsrettet perspektiv Ferdigheter Studenten: behersker de sentrale teknologiene for web (HTML, CSS, JavaScript) kan benytte aktuelle utviklingsverktøy kan planlegge, organisere og gjennomføre mindre webbaserte IT-prosjekter kan lage brukervennlige og universelt utformede løsninger kan rapportere muntlig og skriftlig ved hjelp av aktuelle presentasjonsteknikker Generell kompetanse Studenten: kan kommunisere med brukere, utviklere og andre involverte i et utviklingsarbeid kan samarbeide i grupper Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. Studentene arbeider dels individuelt og dels i grupper. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 2 gruppeoppgaver 1 individuell oppgave 13

Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Prosjektarbeid i gruppe der arbeidets dokumenterte resultat vurderes. Sensorordning: To interne sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Hughes, Bob and Cotterell, Mike. (2009). Software Project Management. London: McGraw- Hill, 340 sider. Powell, Thomas A. (2010). HTML & CSS - The Complete Reference. New York: McGraw- Hill, 800 sider. 14

Emnekode og -navn ITPE1700 Webprogrammering Engelsk navn Web Programming Studieprogrammet Bachelorstudium i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om webservere og om hvordan de virker. Videre skal de utvikle ferdigheter og innsikt i programmering av dynamiske websider i objekt orientert PHP som kommuniserer med en database. Bygger på emnet Web-prosjekt og på grunnleggende programmeringskunnskaper f.eks. emnet Programmering. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for grunnleggende programmeringsstrukturer i PHP forklare prinsipper for webarkitekturer og klient/tjener-arkitekturer gjøre rede for objektorientering forklare ulike sikkerhetsutfordringer og hvordan disse kan håndteres gjøre rede for tilstandsbevaring via sessions og cookies Ferdigheter utvikle dynamiske websider ved hjelp av PHP knytte dynamiske websider til en relasjonsdatabase Generell kompetanse utvikle objekt orienterte programstrukturer i PHP utvikle et større dynamisk nettsted med persistent datalagring Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Studentene vil arbeide individuelt. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 individuelle oppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. 15

Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: 1099 Flanagan, David. (2011). JavaScript: the definitive guide. Cambridge: O Reilly: Antall sider 502. Gilmore, W. J. (2010). Beginning PHP 5 and MySQL: from novice to professional. Berkeley, CA: Apress. Antall sider 597. 16

Emnekode og -navn ITPE1600 Programutvikling Engelsk navn Program Development Studieprogrammet Bachelorstudium i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet inneholder videregående objektorientert programmering. I siste halvdel av kurset jobber studentene med et større prosjektarbeid, der inntil 3 studenter jobber sammen. Som programmeringsspråk brukes Java. Emnet byger direkte på emnet Programmering. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for avansert objektorientert programmering, forklare og definere klassehierarki med abstrakte og konkrete klasser forklare og definere dynamiske datastrukturer gjøre rede for Model-View-Control-arkitektur Ferdigheter Studenten kan anvende: abstrakte klasser og metoder interface polymorfisme unntakshåndtering filbehandling tekstmanipulering, regulære uttrykk rekursjon grunnleggende algoritmer for sortering og søking dynamiske datastrukturer (lister, køer og stakker) generiske metoder og klasser Javas Collections-bibliotek GUI-programmering tråder (threads) designe og programmere store applikasjoner, der brukergrensesnittet er skilt fra programlogikken Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre datafaglige prosjekter både alene og som deltaker i en gruppe Arbeids- og undervisningsformer 17

Forelesninger og veiledningstimer. Prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelse på 2 eller 3 studenter. Tidsfrister og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. Det forventes at studentene følger forelesninger og øvinger. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 2 oppgaver (gruppearbeid) 1 individuell prøve av 45 minutters varighet (uten bruk av hjelpemidler) Gjennomsnittlig arbeidsmengde for den obligatoriske oppgaven vil variere mellom 5 og 15 timer. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjektarbeid i gruppe der arbeidets dokumenterte resultat vurderes. Sensorordning: To interne sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Pensum/lærebok er under vurdering og blir kunngjort ved studiestart. Pensum/lærebok siste gang emnet gikk var: Deitel & Deitel: Java How to Program, siste utgave. Følgende avsnitt/kapitler: 11, 12.1-12.7, 13, 14, 15.1-15.8, 16, 17.1-17.8, 18, 19, 20, 21.1-21.4, 22, 23, 30 (til sammen 525 sider). Dessuten noe tilleggsstoff om lister, filer og JTable. Notater om dette ble lagt ut fagets hjemmeside. 18

Emnekode og -navn ITPE1500 Databaser Engelsk navn Databases Studieprogram emnet Bachelorstudium i informasjonsteknologi inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg kunnskaper om databasedesign og ferdigheter i bruk av relasjonsdatabaser. Videre skal de utvikle ferdigheter i konstruksjon og vedlikehold av databaser samt innsikt i flerbruker og flerlags databasearkitektur. De skal få kjennskap til XML og innsikt i programmering mot databaser. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap gjøre rede for hva et databasesystem er og hvilke deler det består av gjøre rede for hva XML er og hvor dette benyttes forklare hva transaksjoner er og hvordan de utføres gjøre rede for bruk av indekser og ulike måter å lagre filene fysisk forklare hva et datavarehus er og hvordan dette skiller seg fra et databasesystem gjøre rede for hvordan ER-modellering kombinert med normalformer gir relasjonsdatabaser med god struktur Ferdigheter designe databaser ved hjelp av ER-modellering opprette databaser og benytte disse ved hjelp av språket SQL tegne ER-modeller og generere databasescript ved bruk av software Generell kompetanse formidle hvordan databaser dokumenteres og designes med ER-modeller Arbeids- og undervisningsformer Forelesning og arbeid med praktiske oppgaver. Ukeoppgavene vil samlet utgjøre grunnlag for innleveringsoppgavene. 19

Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 12 individuelle oppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: 423 Kristoffersen, Bjørn. (2012). Databasesystemer. Oslo: Universitetsforlaget 20

2. studieår kull 2013 Emnekode og -navn ITPE2300 Algoritmer og datastrukturer Engelsk navn Algorithms and Data Structures Studieprogram emnet Bachelorstudium i informasjonsteknologi inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet handler om analyse, design, implementasjon og anvendelse av de algoritmene og datastrukturene som brukes i vanlig og avansert databehandling. Emnet bygger på emnene Diskret matematikk, Programmering og Programutvikling. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap forklare oppbyggingen og hensikten med datastrukturer som tabeller, lister, stakker, køer av ulike typer, heaper, hashtabeller, trær av ulike typer, grafer og filer gjøre rede for virkemåten og effektiviteten til ulike varianter av algoritmer for opptelling, innlegging, søking, sletting, traversering, sortering, optimalisering og komprimering Ferdigheter designe, implementere og anvende datastrukturer for ulike behov analysere, designe, implementere og anvende de algoritmene som trengs for å løse konkrete oppgaver bruke både egenutviklede og standardiserte algoritmer og datastrukturer til å løse sammensatte og kompliserte problemer Generell kompetanse delta i diskusjoner og gi råd om hvilke datastrukturer og algoritmer det er mest hensiktsmessig å bruke i ulike situasjoner formidle viktigheten og nødvendigheten av å bruke gode strukturer og effektive algoritmer i programmeringsprosjekter Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller en studentassistent. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 arbeider. Hvert av dem har omlag 8 timers omfang. 21

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Uttersrud, Ulf. (2014). Algoritmer og datastrukturer - kompendium. Ca. 500 sider (http://www.cs.hioa.no/~ulfu/appolonius/) Støttelitteratur: Lewis, John & Joseph Chase. (2010). Java Software Structures: Designing and Using Data Structures. (3/E). Addison-Wesley. 22

Emnekode og -navn DAFE2200 Systemutvikling Engelsk navn Software Engineering Studieprogrammet Bachelorstudium i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til utvikling av programvaresystemer. Studenten skal få innsikt i hvordan systemenes egenskaper defineres, hvilke rammer som gjelder for utviklingen, og hvordan utviklingsprosessen ledes. Videre skal studenten kunne forstå noe av kompleksiteten i samspillet mellom programvaresystemer og ulike bruker- og interessegrupper. Studenten skal forstå essensen i og utvikle en kritisk sans for vurdering av både moderne (inkludert smidige) og tradisjonelle metoder og teknologier for systemutvikling. Emnet bygger på kunnskaper og erfaring i programmering gitt gjennom emnene Programmering og Programutvikling. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for: ulike faser og aktiviteter som inngår i systemutvikling, ulike metoder og teknologier for systemutvikling og bruk av ulike prosessmodeller, metoder, teknikker og verktøy for å oppnå prosjekt- og systemkvalitet. Ferdigheter anvende metoder og teknikker for å innhente, analysere og spesifisere krav til et system, designe programvaresystemer og vurdere hensiktsmessige prosesser, metoder, teknikker og verktøy for utvikling av programvare. lage systemdesign på grunnlag av kravanalyse Generell kompetanse Studenten har: kjennskap til kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. Obligatoriske oppgaver utføres i grupper. Gruppestørrelsen er normalt 3 til 5 studenter. 23

Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 2 større gruppeoppgaver hvor studentene skal vise sin forståelse av pensum. Det forventes at gruppene leverer besvarelser der det er tydelig at gruppen har drøftet og reflektert rundt oppgavene. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Sommerville, I. (2010). Software engineering. Ninth edition: Addison Wesley. Ikke hele boken vil være pensum. Kapitler som inngår i pensum vil bli annonsert på første forelesning. 24

Emnekode og -navn ITPE2100 Menneske maskin interaksjon Engelsk navn Human Computer Interaction Studieprogrammet Bachelorstudium i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studenten skal tilegne seg kjennskap til den terminologien og de problemstillinger og teknikker som brukes i forbindelse med utvikling og evaluering av brukergrensesnitt med hovedvekt på grensesnitt for web. Studenten skal utvikle ferdighet i å analysere systemer fra en brukers ståsted, og argumentere for om systemer vil fungere eller feile i lys av menneskelig mangfold. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap forklare hva brukersentrert utvikling innebærer forklare fenomener rundt interaksjonen mellom menneske og maskin ved hjelp av handling og evalueringssyklus anvende relevante resultater fra kognitiv psykologi til å forenkle brukergrensesnitt i forhold til menneskets minnekapasitet, oppmerksomhet og grensesnittets kompleksitet forklare hvordan utformingen av tekst og fonter påvirker leseren forklare affordance (bruksmulighet) begrepet i interaksjonsdesign anvende teorier og begreper fra designforskning knyttet til representasjon av alternative løsningsforslag, såkalt design space analyse Ferdigheter utføre behovsanalyser skissere, forvalte og kommunisere designideer organisere innhold organisere informasjon visuelt evaluering av brukergrensesnitt vha. heuristiske regler utføre brukertester dokumentere designforslag med question-option-criteria (QOC) teknikken Generell kompetanse teoretiske prinsipper bak gode brukergrensesnitt kjenne til ulike teknikker for design i utviklingen av interaktive systemer kjenne til ulike teknikker for evaluering i utviklingen av interaktive systemer utvikle brukergrensesnitt med fokus på brukeren dokumentere og kommunisere designvalg ovenfor oppdragsgivere og brukere 25

Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Studenten arbeider individuelt og i grupper. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 1 presentasjon av et gitt tema Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: En individuell oppgave To gruppearbeider Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. I mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Benyon, D. (2010). Designing Interactive Systems: People, Activities, Contexts, Technologies Addison Wesley; 2nd Revised edition. Kap. 1-15, 17, 19, 21 (18 kapitler) Og to kapitler fra: MacLean, A., Young, R.M, Bellotti, V.M.E. and Moran, T.P. (1991). Questions, options, and criteria (QOC): Elements of design space analysis. Human-Computer Interaction 6(3), 201-250. Norman, D.A. (1998). The Psychopathology of Everyday Things. Ch. 1 in Norman, D. The Design of Everyday Things. Reading, MA: Addison-Wesley. 26

Emnekode og -navn ITPE2400 Datamaskinarkitektur og nettverk Engelsk navn Computer Architecture and Networks Studieprogrammet Bachelorstudium i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om datarepresentasjon, digital aritmetikk, mikroarkitektur, instruksjonsarkitektur, maskinnære språk. Studentene skal også tilegne seg grunnleggende kunnskaper om datanettverk og kommunikasjon i disse. Emnet bygger på emnene Diskret Matematikk og Programmering. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kjenner til tallsystemer, digital representasjon og aritmetikk i datamaskiner har kunnskap om datapath og kontrollenhet, oppbyggingen av CPU og minne, databusser og kommunikasjon, CPU og ytre enheter kjenner til elementer av assemblerprogrammering har kunnskap om transmisjonsmedia i datanett, nettverkskomponenter, OSI modellen, TCP/IP og IP-adresser kjenner til socketprogrammering Ferdigheter Studenten: kan løse enkle programmeringsoppgaver i et maskin-nært språk kan lage enkle klient-server applikasjoner i C og Perl kan bruke prinsippene bak aritmetikk i en datamaskin kjenner til instruksjonssett arkitektur for en CPU kjenner grunnprinsippene bak minnehåndtering Generell kompetanse Studenten: kan informere programmerere om datamaskinens oppbygging, digital representasjon av data og prinsippene bak kommunikasjon i nettverk. Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 2 individuelle oppgaver. 27

Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Murdocca, M. & Heuring, V. (2007). Computer Architecture and Organization, An Integrated Approach. New York: J. Wiley. 2007. T. M. Jonassen: Socketprogrammering i C og Perl. Kompendium. Det tas forbehold om nyere utgaver av bøkene eller andre og bedre læremidler som kan komme før semesterstart. 28

Emnekode og -navn ITPE2500 Operativsystemer Engelsk navn Operating Systems Studieprogrammet Bachelorstudium i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studentene tilegne seg en oversikt over hvordan operativsystemer fungerer og lære å forstå prinsippene bak operativsystemer. Spesielt skal de tilegne seg innsikt i oppbyggingen av operativsystemer ved script-programmering med størst vekt på Linux. Emnet er avhengig av at studentene har gode programmeringsferdigheter, f.eks. emnet Programmering. Det bygger også på elementer fra fagområdet algoritmer og datastrukturer. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap forklare grunnprinsippene for hvordan et operativsystem organiserer all ressursbruk og gjør det enklere og mer effektivt for vanlige brukere og applikasjoner å bruke en datamaskin gjøre rede for hvilke operativsystemer som er de mest sentrale og forklare forskjellen på dem forklare oppbyggingen av en datamaskin og hvordan operativsystemet styrer den gjøre rede for multitasking, CPU-scheduling, prosesser, tråder og synkronisering forklare hvordan operativsystemet organiserer bruk av cache og internminne gjøre rede for harddisker og filsystemer kunne analysere og forklare konkrete hendelsesforløp når man kjører programvare på og bruker et operativsystem Ferdigheter kommunisere med og styre operativsystemet fra kommandolinjen på Linux og Windows lage nye brukere og grupper, sette rettigheter for filer og mapper på Linux og Windows bruke pipes og omdirigering til å sette sammen enkle kommandoer til å løse komplekse oppgaver på Linux og Windows løse konkrete oppgaver relatert til operativsystemer ved hjelp av scripting for Linux og Windows bruke scriptspråk til filbehandling, array og hash, samt regulære uttrykk Generell kompetanse utveksle og drøfte problemstillinger om operativsystemer gi anbefalinger om bruk og anskaffelse av operativsystemer 29

raskt sette seg inn i ny teknologi relatert til operativsystemer vurdere og anbefale hvilke script- eller programmerings-språk som er best egnet til å løse et konkret datateknisk problem hjelpe vanlige brukere å løse oppgaver relatert til operativsystemer Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller studentassistent. Studentene arbeider i grupper. Gruppestørrelse på maksimalt 2 studenter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 gruppearbeider 3 multiple choice-tester Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Pensum/lærebok er under vurdering og blir kunngjort ved studiestart. Pensum/lærebok siste gang emnet gikk var: Andrew S. Tanenbaum: Modern Operating Systems, 3rd ed., Prentice Hall. 30

3. studieår kull 2012 Emnekode og -navn ITPE3100 Datasikkerhet Engelsk navn Computer Security Studieprogram emnet Bachelorstudium i informasjonsteknologi inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal utvikle kunnskap om og forståelse av datasikkerhetsbegrepet med de tilhørende teknologier og teknikker. De skal videre kunne anvende noen sikringsverktøy. Studentene skal kunne analysere en virksomhets behov for datasikring i relasjon til alternative sikringsløsninger. Den teoretiske kunnskapen blir benyttet i praktiske oppgaver gjennom emnet. Emnet bygger på emnene Databaser og Operativsystemer. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for aktuelle sårbarheter, trusler og kontroller på datamaskiner og i datanettverk forklare hensikten med risikoanalyser og sikkerhetspolitikker Ferdigheter anvende programmer til kryptering og signering konfigurere og sette regler i en brannmur Generell kompetanse formidle muntlig og skriftlig hvilke trusler som eksisterer ved bruk av dataprogram og hvilke mottiltak som kan benyttes for å få kontroll over disse Arbeids- og undervisningsformer Forelesning og arbeid med praktiske oppgaver. Ukeoppgavene vil samlet utgjøre grunnlag for innleveringsoppgavene. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 innleveringer 31

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Ny lærebok er under vurdering. Sist emnet gikk ble følgende lærebok brukt: William Stalling, Lawrence Brown. Computer Security: Principles and Practice. Prentice Hall. 32

Emnekode og -navn ITPE3200 Webapplikasjoner Engelsk navn Web Applications Studieprogrammet Bachelorstudium i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg kunnskap og innsikt i aktuelle teknologier og teknikker som benyttes i næringslivet til utvikling av avanserte web-applikasjoner. Emnet tar utgangspunkt i Microsoft.Net som rammeverk for å synliggjøre viktige begreper innen applikasjonsutvikling. Emnet vil være et nyttig fundament for studenter som ønsker å arbeide med webapplikasjoner i forbindelse med bacheloroppgaver. Det er en fordel om studentene behersker (eller har tatt på forhånd) emnene Programmering, Programutvikling, Webprosjekt (klientsideprogrammering) og Webprogrammering (tjenersideprogrammering). Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap forklare lagdeling av applikasjoner og viktigheten av en god applikasjonsarkitektur gjøre rede for viktigheten av testing av applikasjoner gjøre rede for ulike designmønstre gjøre rede for tjenerhåndtert autentifisering og økter forklare hvordan web-tjenester kan utvikles i webapplikasjoner. Ferdigheter utvikle avanserte web-applikasjoner med databasekoblinger bruke Model View Controller (MVC) rammeverket sette opp automatiske enhetstester utvikle rike brukergrensesnitt i Ajax utvikle applikasjoner som benytter databaseabstraksjon og SQL-dialektnøytralitet utvikle sikkerhetsmekanismer i webapplikasjoner Generell kompetanse ha generell forståelse for web-applikasjonsutvikling i.net slik at de lett kan sette seg inn i andre tilsvarende rammeverk. Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper. Gruppestørrelse normalt 3 til 5 studenter. Arbeidskrav Ingen 33