Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Transkript

1 Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre ved ingeniørutdanning ved HiO 15. mars 2010 Sist endret i studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for informasjonsteknologi Programplanen gjelder for 2. og 3. studieår

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner studieår studieår Valgemner Felles valgemner for ingeniørutdanningene ved TKD studieåret European Project Semester Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 2

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo etter rammeplan for ingeniørutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i emneplanene er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Bachelorstudiet i ingeniørfag - data gir en grunnleggende, bred og yrkesrettet utdanning i informasjonsteknologi rettet særlig mot programmering, programvare, system- og applikasjonsutvikling. Studiet inneholder også system- og driftstekniske emner. I tillegg inneholder studiet flere samfunns- og realfaglige emner og det bidrar til å sette utdanningen inn i en bredere faglig kontekst. Bachelorstudiet i ingeniørfag i data har en studieretning: Datateknikk Studiet kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel programmering, systemutvikling, konsulentvirksomhet, systemdrift, brukerstøtte og undervisning. Studiet gir også en god basis for entreprenørskap og innovativ virksomhet. Det kvalifiserer til videre utdanning i data på masternivå ved universiteter og høgskoler, for eksempel Network and System Administration ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Data er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag data. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med spesiell studiekompetanse som ønsker høyere utdanning innen informasjonsteknologi, som ønsker å ha databehandling og informasjonsteknologi som yrke og som i tillegg ønsker å få en realfaglig profil på sin kompetanse. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk (R1+R2) og Fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk (R1+R2) og Fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 3

4 4. Læringsutbytte Dette er definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. KUNNSKAP Etter endt studium skal studenten kunne grunnleggende matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og hvordan disse utnyttes i informasjonsteknologiske problemløsninger fagområdet informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og ha kunnskap som gir systemperspektiv forstå informasjonsteknologiske begreper, problemstillinger og metoder detaljert kjenne til et programmeringsspråk forklare de mest benyttede mønstre (patterns) i en applikasjon vurdere sikkerhetsproblematikken for IKT-løsninger forstå et datanettverks infrastruktur teknologiens historie, ingeniørens rolle i samfunnet og teknologiutvikling, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare, og ha kunnskaper om de miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser bruk av informasjonsteknologi kan medføre for individ og samfunn forstå forskningsutfordringer innen aktuelle deler av IKT-faget, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter som benyttes i faget selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis FERDIGHETER Etter endt studium skal studenten kunne anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering bruke informasjonsteknologiske begreper, problemstillinger og metoder beherske metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid innhente krav til nye applikasjoner fra en virksomhet og validere disse modellere nye systemer og programmere og verifisere en ny applikasjon integrere og evaluere datatekniske systemer og programmer for ulike behov identifisere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter, både selvstendig og i grupper finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger der informasjonsteknologi inngår GENERELL KOMPETANSE Etter endt studium skal studenten kunne: løse datafaglige oppgaver i næringslivet og samfunnet for øvrig ved hjelp av datateknologi forstå de virkninger bruk av IKT-systemer har for en organisasjon og for den enkeltes arbeidsmiljø Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 4

5 være bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av informasjonsteknologiske produkter og løsninger og evne å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper, både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk, og evne å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet ha et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, ha respekt for andre fagområder og fagpersoner og bidra i tverrfaglig samarbeid delta aktivt i faglige diskusjoner, evne å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet er bygd opp av følgende hovedemner fra rammeplan: matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemner tekniske emner samfunnsfaglige emner valgemner hovedprosjekt Oversiktstabell for kull 2010 og sem. 5. sem. 4. sem. 3. sem. 2. sem. 1. sem. Hovedprosjekt HO911A 20 sp Valgemne 10 sp Datasikkerhet Miljø og kjemi Statistikk LO147A FO051A LO071A Valgemne 10 sp 10 sp 5 sp 5 sp Datamaskinarkitektur og nettverk Operativsystemer Økonomi og ledelse LO151A LO114A LO187A 10 sp 10 sp 10 sp Algoritmer og datastrukturer Systemutvikling Fysikk for IKT LO140A LO138A FO153A 10 sp 10 sp 10 sp Matematikk 1000 for data FO010D 10 sp Programmering LO127A 10 sp Programutvikling LO137A 10 sp Diskret matematikk FO019A 10 sp Databaser LO149A 10 sp Web-prosjekt LO136A 10 sp Mulige valgemner for de som begynner 3. studieår høsten 2012 Emner som er obligatoriske emner i bachelorstudiene i informasjonsteknologi og i anvendt datateknologi og som ikke allerede inngår i bachelorstudiet i ingeniørfag - data, kan tas som valgemner. Det vil også være egne valgemner, men de blir gitt kun hvis det er et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Det blir normalt holdt et informasjonsmøte om aktuelle valgemner i forkant av hvert semester. Oversikten nedenfor viser de mest aktuelle, med forbehold om endringer. Emnebeskrivelser for Nettverks- og systemadministrasjon, Apputvikling og Effektiv kode med C og C++ står til slutt i dette dokumentet. De øvrige aktuelle valgemnene som er satt opp nedenfor, er beskrevet i programplanene for Bachelor i informasjonsteknologi eller i Bachelor i anvendt datateknologi: Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 5

6 Nettverks- og systemadministrasjon studiepoeng...høst Webapplikasjoner studiepoeng...høst Menneske maskin interaksjon studiepoeng...høst Prototyping studiepoeng...høst Universell utforming for IT studiepoeng...høst Matematikk IIIB... 5 studiepoeng...vår Matematikk III studiepoeng...vår Apputvikling studiepoeng...vår Effektiv kode med C og C studiepoeng...vår Webprogrammering studiepoeng...vår Informasjonsarkitektur studiepoeng...vår IT i praksis studiepoeng...vår Engelsk kommunikasjon studiepoeng...vår Matematikk IIIB... 5 studiepoeng...vår Matematikk IV studiepoeng...vår LO143A LO139I LV125I LO152D LO122D LV152A LV151A LV129A LV128A LO113I Nytt emne LO119D LO807A LV152A LV153A 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformen vil variere noe fra emne til emne, men ofte vil bygge på problembasert undervisning. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon. Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier. Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk hovedprosjekt som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet. Emneplaner for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, detaljert pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 6

7 Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver, men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår. Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng per 1. oktober i 3. studieår før bacheloroppgave tildeles. I tillegg kan det være spesifikke forkunnskapskrav knyttet til det enkelte emne. Se emneplaner. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 7

8 Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - data føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.uttr. 3 LO140A Algoritmer og 10 sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F datastrukturer 3 FO153A Fysikk for IKT 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 LO138A Systemutvikling 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 LO187A Økonomi og ledelse 10 sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 4 LO151A Datamaskinarkitektur og 10 sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F nettverk 4 LO114A Operativsystemer 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 LO147A Datasikkerhet 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 FO051A Miljø og kjemi for data og 10 sp Prosjekt og individuell skriftlig A-F el.pr. eksamen 3 timer 5 LO071A Statistikk 5 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer 5 Valgemne 5 sp Se emneplan A-F 6 Valgemne 10 sp «A-F 6 HO911A Hovedprosjekt 20 sp A-F Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 8

9 10. Emneplaner 2. studieår Emnekode og -navn LO140A Algoritmer og datastrukturer Engelsk navn Algorithms and Data Structures Studieprogram emnet Bachelor i ingeniørfag - data inngår i Type emne: Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning: I dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskap om og utvikle ferdigheter i å analysere, designe, implementere og anvende de datastrukturene og algoritmene som brukes i vanlig databehandling. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Emnet bygger på FO019A Diskret matematikk, LO127A Programmering og LO137A Programutvikling. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: forklare oppbyggingen og hensikten med datastrukturer som tabeller, lister, stakker, køer av ulike typer, heaper, hashtabeller, trær av ulike typer, grafer og filer gjøre rede for virkemåten og effektiviteten til ulike varianter av algoritmer for opptelling, innlegging, søking, sletting, traversering, sortering, optimalisering og komprimering Ferdigheter: designe, implementere og anvende datastrukturer for ulike behov analysere, designe, implementere og anvende de algoritmene som trengs for å løse konkrete oppgaver bruke både egenutviklede og standardiserte algoritmer og datastrukturer til å løse sammensatte og kompliserte problemer Generell kompetanse: delta i diskusjoner og gi råd om hvilke datastrukturer og algoritmer det er mest hensiktsmessig å bruke i ulike situasjoner formidle viktigheten og nødvendigheten av å bruke gode strukturer og effektive algoritmer i programmeringsprosjekter Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller en studentassistent. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 9

10 Arbeidskrav: Tre arbeider. Hvert av dem har omlag 8 timers omfang. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Uttersrud, Ulf. (2012). Algoritmer og datastrukturer - kompendium. 500 sider ( Støttelitteratur: Lewis, John & Joseph Chase. (2010). Java Software Structures: Designing and Using Data Structures. ( 3/E). Addison-Wesley. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 10

11 Emnekode og -navn LO138A Systemutvikling Engelsk navn Software Engineering Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Samfunnsfaglig emne (5 sp), Teknisk emne (5 sp) Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning: I dette emnet skal studentene utvikle forståelse, kunnskap og ferdigheter knyttet til utvikling av programvaresystemer, og tilegne seg innsikt i hvordan systemets egenskaper defineres, hvilke rammer som gjelder for utviklingen, og hvordan utviklingsprosessen styres. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Emnet bygger på LO127A Programmering og LO137A Programutvikling. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: gjøre rede for ulike faser i systemutviklingen og hvilke aktiviteter som inngår i disse beskrive funksjonelle og ikke-funksjonelle krav og hva som kjennetegner disse anvende metoder for objektorientert analyse og design gjøre rede for retningslinjer for design av brukergrensesnitt beskrive ulike metoder og tester for kvalitetssikring og validering Ferdigheter: anvende metoder og teknikker for å analysere brukerkrav utføre/gjennomføre en kravanalyse og spesifisere krav til et system kjenne til modellering av brukerkrav og programvare design vurdere designvalg på grunnlag av retningslinjer for god design vurdere anvendbarhet av og ta i bruk designmønster lage systemdesign på grunnlag av utført kravanalyse Generell kompetanse: formidle grunnleggende systemutviklingsmetoder og ulike faser i systemutviklingen Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. Prosjektarbeid i grupper med del-innleveringer. Gruppestørrelsen er normalt 3 til 5 studenter. Arbeidskrav: Tre obligatoriske del-innleveringer av et prosjektarbeid utført i gruppe. Prosjektarbeidet består i å lage et systemdesign, med tilhørende dokumentasjon. Del-innleveringene består av milepæl-leveranser av dokumentasjonen i prosjektet, samt prosjektplan og prosjekthjemmeside. Mal for prosjektplan og prosjektrapport gis ved undervisningsstart. Det totale arbeidsomfang for prosjektarbeidet anslås til 100 timer. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 11

12 Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Sommerville, I. (2010). Software engineering. Ninth edition: Addison Wesley. 792 sider. Scott, K. (2001). UML Explained: Addison-Welsley.176 sider Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 12

13 Emnekode og -navn FO153A Fysikk for IKT Engelsk navn Physics for Computer Engineering Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal forstå og kunne anvende de ulike fysiske elementer som kan inngå i transmisjon av data. Kjenne til moderne forskning og begrep relevant for informasjonsteknologi. Likeledes forstå det fysiske grunnlaget for Grønn IT og andre fysiske muligheter og begrensninger som er viktige for IKT fagfeltet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studentene kan: Kunnskap: forstå Newtons mekaniske lover og hvordan lyd forplanter seg forklare prinsippene for varmeoverføring forklare grunnleggende lover innen varmelære forstå elektromagnetiske bølgers utbredelse både gjennom kabel og trådløs kommunikasjon kjenne frekvensspekteret og innvirkningen frekvensen har på signaloverføringen forstå antenneteori med tanke på spredning, absorpsjon og refleksjon forstå optiske overføring med fiber av ulik type og ulike signalkilder vite hvordan koding av analoge signaler for digital transmisjon foregår forklare de viktigste modulerings- og multipleksingsteknikker forstå forutsetninger for jordbunden- og satellitt-transmisjon forklare de fysiske forutsetninger for de viktigste trådløse systemer omkring oss kjenne til begrepet nanoteknologi i IKT-sammenheng forklare begrepet Grønn IT med vekt på energiforbruk og varmespredning diskutere strålingsfare fra ulike kilder Ferdigheter: benytte ulike temperaturskalaer og beregne overført varmemengde bestemme lokalisering av antenner og trådløse aksesspunkter velge rett transmisjonsmedia for ulike behov måle stråling og unngå strålingsfare forklare oversiktlig begrepet nanoteknologi og mulig innvirkning på IKT konfigurere utstyr med tanke på Grønn IT Generell kompetanse: vite hvilke muligheter/begrensninger fysiske lover setter for elektronisk transmisjon forstå hvilke muligheter/begrensninger frekvensspektret gir Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 13

14 diskutere tverrfaglig med arbeidskollegaer vedrørende fysiske begrep relevante for IKT Arbeids- og undervisningsformer Det undervises 4 timer felles forelesning og 2 timer øving per uke. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer. Arbeidskrav Tre obligatoriske arbeider á ca 6 timer. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Young and Friedman. (2010). University Physics, 12 th ed. Pearson Thor E. Hasle. Kompendium. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 14

15 Emnekode og -navn LO151A Datamaskinarkitektur og nettverk Engelsk navn Computer Architecture and Networks Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om datarepresentasjon, digital aritmetikk, mikroarkitektur, instruksjonsarkitektur, maskinnære språk. Studentene skal også tilegne seg grunnleggende kunnskaper om datanettverk og kommunikasjon i disse. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på FO019A Diskret Matematikk og LO127A Programmering. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: kjenner til tallsystemer, digital representasjon og aritmetikk i datamaskiner har kunnskap om datapath og kontrollenhet, oppbyggingen av CPU og minne, databusser og kommunikasjon, CPU og ytre enheter kjenner til elementer av assemblerprogrammering har kunnskap om transmisjonsmedia i datanett, nettverkskomponenter, OSI modellen, TCP/IP og IP-adresser kjenner til socketprogrammering i C og Perl Ferdigheter: kan løse enkle programmeringsoppgaver i et maskin-nært språk kan lage enkle klient-server applikasjoner i C og Perl kan bruke prinsippene bak aritmetikk i en datamaskin kjenner til instruksjonssett arkitektur for en CPU kjenner grunnprinsippene bak minnehåndtering Generell kompetanse: kan informere programmerere om datamaskinens oppbygging, digital representasjon av data og prinsippene bak kommunikasjon i nettverk. Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Arbeidskrav: To individuelle obligatoriske oppgaver. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 15

16 Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: M. Murdocca & V. Heuring: Computer Architecture and Organization, An Integrated Approach. Wiley T. M. Jonassen: Socketprogrammering i C og Perl. Kompendium. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 16

17 Emnekode og -navn LO114A Operativsystemer Engelsk navn Operating Systems Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studentene tilegne seg en oversikt over hvordan operativsystemer fungerer og lære å forstå prinsippene bak operativsystemer. Spesielt skal de tilegne seg innsikt i oppbyggingen av operativsystemer ved script-programmering med størst vekt på Linux. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på LO127A Programmering. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: forklare grunnprinsippene for hvordan et operativsystem organiserer all ressursbruk og gjør det enklere og mer effektivt for vanlige brukere og applikasjoner å bruke en datamaskin gjøre rede for hvilke operativsystemer som er de mest sentrale og forklare forskjellen på dem forklare oppbyggingen av en datamaskin og hvordan operativsystemet styrer den gjøre rede for multitasking, CPU-scheduling, prosesser, tråder og synkronisering forklare hvordan operativsystemet organiserer bruk av cache og internminne gjøre rede for harddisker og filsystemer kunne analysere og forklare konkrete hendelsesforløp når man kjører programvare på og bruker et operativsystem Ferdigheter: kommunisere med og styre operativsystemet fra kommandolinjen på Linux og Windows lage nye brukere og grupper, sette rettigheter for filer og mapper på Linux og Windows bruke pipes og omdirigering til å sette sammen enkle kommandoer til å løse komplekse oppgaver på Linux og Windows løse konkrete oppgaver relatert til operativsystemer ved hjelp av scripting for Linux og Windows bruke Perl til å løse mer generelle oppgaver ved å lage programmer som kommunisere med flere forskjellige operativsystemer bruke Perl filbehandling, array og hash, regulære uttrykk og klient/tjener programmering med sockets Generell kompetanse: utveksle og drøfte problemstillinger om operativsystemer Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 17

18 gi anbefalinger om bruk og anskaffelse av operativsystemer raskt sette seg inn i ny teknologi relatert til operativsystemer vurdere og anbefale hvilke script- eller programmerings-språk som er best egnet til å løse et konkret datateknisk problem hjelpe vanlige brukere å løse oppgaver relatert til operativsystemer Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller studentassistent. Det forventes at studentene følger forelesninger og øvinger. Studentene arbeider i grupper. Gruppestørrelse på maksimalt 2 studenter. Arbeidskrav: Fire obligatoriske gruppearbeider og 5 individuelle innleveringer. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Pensum/lærebok er under vurdering og blir kunngjort ved studiestart. Pensum/lærebok siste gang kurset gikk var: Andrew S. Tanenbaum: Modern Operating Systems, 3rd ed., Prentice Hall. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 18

19 Emnekode og -navn LO187A Økonomi og ledelse Engelsk navn Economy and Management Studieprogrammet Alle ingeniørprogrammer emnet inngår i Type emne: Samfunnsfaglige emne Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning: I dette emnet skal studentene oppnå en grunnleggende forståelse for bedriftsøkonomi, ledelse og etikk. De skal, med noe arbeidserfaring, kunne lede mindre prosjekter og bedrifter på en økonomisk og etisk forsvarlig måte. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer gjøre rede for tradisjonelle og nyere ledelsesteorier og ledelsesprinsipper gjøre rede for ulike organisasjonsstrukturer og deres virkemåte Ferdigheter: vurdere bedriftens kostnader, inntekter og markedstilpasning foreta kalkulasjon og lønnsomhetsvurderinger samt beregne og analysere kapitalbehov, finansiering og likviditet gi råd om organisering, ledelse og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål være bevisst på en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar og kunne sette opp retningslinjer for hvordan disse skal kunne ivaretas Generell kompetanse: lede mindre prosjekter og bedrifter, med ansvar for å ivareta faglige, økonomiske og etiske hensyn ha fått økt evne til å se en tverrfaglig sammenheng mellom økonomi, ledelse, etikk, samfunn, miljø og teknologi Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. Enkelte av forelesningene holdes av gjesteforelesere som forteller om praksis i dagens næringsliv. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels med prosjektarbeid i grupper og får veiledning av faglærer. Arbeidskrav: Fire obligatoriske prosjektrapporter: 2 rapporter innen ledelse og 2 rapporter innen økonomi. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 19

20 Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Kjell Gunnar Hoff: Bedriftens økonomi, 7. utgave, Universitetsforlaget, (BØ) 490 sider. Hjelpelitteratur og oppgaver i økonomi: Arbeidsbok til Bedriftens økonomi. (Arb.BØ) Harald Harung: Kompendium i ledelse, Høgskolen i Oslo, sider Dahl, Thor: Verdier som virker - Erfaringer med verdibasert ledelse i kunnskapssamfunnet. 106 s. Kolofon forlag. Collins J.C. and Porras J.I., Built to last: Successful habits of visionary companies, Harper Business Essentials, New York, sider. Oppsummering av gjesteforelesninger som legges ut på Fronter. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre lærebøker som kan komme før semesterstart. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 20

21 3. studieår Emnekode LO147A Datasikkerhet Engelsk navn Computer Security Studieprogram emnet Bachelor i ingeniørfag data inngår i Type emne Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal utvikle kunnskap om og forståelse av datasikkerhetsbegrepet med de tilhørende teknologier og teknikker. De skal videre kunne anvende noen sikringsverktøy. Studentene skal kunne analysere en virksomhets behov for datasikring i relasjon til alternative sikringsløsninger. Den teoretiske kunnskapen blir benyttet i praktiske oppgaver gjennom emnet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. LO149A Databaser, LO114A Operativsystemer og programmeringskunnskaper. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: gjøre rede for aktuelle sårbarheter, trusler og kontroller på datamaskiner og i datanettverk forklare hensikten med risikoanalyser og sikkerhetspolitikker Ferdigheter: anvende programmer til kryptering og signering konfigurere og sette regler i en brannmur Generell kompetanse: formidle muntlig og skriftlig hvilke trusler som eksisterer ved bruk av dataprogram og hvilke mottiltak som kan benyttes for å få kontroll over disse Arbeids- og undervisningsformer: Forelesning og arbeid med praktiske oppgaver. Ukeoppgavene vil samlet utgjøre grunnlag for innleveringsoppgavene. Arbeidskrav: Tre obligatoriske innleveringer. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Ingen Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 21

22 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: William Stalling, Lawrence Brown. Computer Security: Principles and Practice. Prentice Hall. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 22

23 Emnekode FO051A Miljø og kjemi Engelsk navn Environmental chemistry Studieprogram emnet Alle ingeniørprogrammer inngår i Type emne Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper i kjemi. Innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses. Anvendelse av kjemikunnskaper ved miljøvurderinger. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten skal: Kunnskap: kjenne til atomer og molekylers oppbygning ha kunnskap om kjemiske likninger og støkiometri forklare fysiske egenskaper ved gasser ha kunnskap om periodesystemet ha kunnskap om kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff) ha kunnskap om termodynamikkens 1., 2. og 3. lov ha kunnskap om energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi. ha kunnskap om kjemisk kinetikk (reaksjonshastigheter) ha kunnskap om kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter) ha kunnskap om elektrokjemi (galvaniske celler og elektrolyseceller) ha kunnskap om miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall, osv.) ha kunnskap om miljøstyring ha kunnskap om livsløpsvurdering og miljømerking ha kunnskap om standarder for miljøarbeid Ferdigheter: utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter til stede i en kjemisk likevekt kunne avgjøre om en reaksjon følger 0., 1. eller 2. ordens kinetikk. Beregne halveringstider og forbruk/produksjon av forbindelser når reaksjons orden er kjent. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 23

24 Generell kompetanse: kunne kommunisere med kjemiker om tema knyttet til materialkunnskap, termodynamikk, kinetikk og elektrokjemi kunne planlegge og gjennomføre en miljøkartlegging av en bedrift eller et prosjekt kunne skriftlig og muntlig presentere resultatet av en miljøkartlegging for ingeniører Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og prosjektarbeid. Arbeidskrav: Ingen Eksamen og sensorordning: Eksamensform: 1) En prosjektoppgave som teller 30 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70 %. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Brown L. & Holme T. (2011). Chemistry for Engineering students (2. ed.). Læremateriell for miljødelen oppgis ved kursstart. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 24

25 Emnekode LO071A Statistikk Engelsk navn Probability and Statistics Studieprogram emnet inngår i Alle ingeniørprogrammer Type emne Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne Studiepoeng 5 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning: Dette emnet skal gi studenten forståelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser innen ingeniørfag. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori, parameterestimering, hypotesetestingsteori og modellvalg gjøre rede for de vanligste sannsynlighetsmodellene og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes Ferdigheter: løse disiplinspesifikke, men også generelle og sammensatte problemer ved hjelp av teori, formler, setninger, regneregler og teknikker fra emnets disipliner bruke begreper og teknikker fra emnets disipliner i de ingeniørfagene der det er aktuelt Generell kompetanse: anvende de vanligste sannsynlighetsfordelingene for å løse praktiske problemstillinger løse ingeniørproblemstillinger ved statistisk forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer og/eller studentassistenter. Arbeidskrav: Én obligatorisk innlevering. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 25

26 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Gunnar G. Løvås. Statistikk for universiteter og høgskoler (2. utgave). Universitetsforlaget. Kap. 1 8, i alt 200 sider. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før semesterstart. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 26

27 Valgemner Emnekode og -navn LO143A Nettverks- og systemadministrasjon Engelsk navn Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal tilegne seg teoretiske og praktiske ferdigheter i oppsett, drift og vedlikehold av datamaskiner i et nettverk. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Emnet bygger på LO114A Operativsystemer. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: gjøre rede for fordeler og begrensninger av ulike operativsystemer gjøre rede for installasjon og konfigurasjon av et operativsystem forstå prinsippene for brukerbehandling kjenne til sikkerhetsaspekter for datamaskiner og nettverk Ferdigheter: utføre installasjon og konfigurasjon av et operativsystem utføre installasjon og konfigurasjon av tjenester på operativsystemet vedlikeholde operativsystemet og annen programvare installere og konfigurere et monitoreringssystem samle data fra monitoreringssystemet og analysere innsamlede data benytte metoder for feilsøking i et nettverk utvikle og implementere backup prosedyrer for å hindre tap av data Generell kompetanse: utbygge, vedlikeholde og drifte et datanett internt i virksomheten dokumentere installasjonsprosedyrer og server konfigurasjon håndtere nye, eksisterende og avsluttende brukere etter virksomhetens politikk håndtere robustheten og sikkerheten Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og veiledningstimer. Studentene arbeider i grupper. Gruppestørrelsen er normalt 3 studenter. Arbeidskrav: Inntil fire individuelle oppgaver. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 27

28 Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering. Fire prosjekter derav ett individuelt. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Alle deler i mappen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Nemeth, Snyder, Hein, Whaley: UNIX and Linux System Administration Handbook, 4 th ed, Prentice Hall, 2010 Forelesningsnotater Støttelitteratur: Æleen Frisch: Essential System Administration, 3rd edition, O'Reilly, 2002, Mark Burgess: Principles of Network and System Administration. 2 Nd ed, Wiley, 2000 Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 28

29 Emnekode og -navn LO129A Apputvikling Engelsk navn App Development Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal tilegne seg kunnskap og innsikt i utvikling av applikasjoner (apps) for mobile enheter. Emnet tar utgangspunkt i rammeverk for Android plattformen for å synliggjøre viktige begreper innen utvikling av mobile enheter. Emnet vil være et nyttig fundament for studenter som ønsker å arbeide med mobilapplikasjoner i forbindelse med hovedprosjekter. Det vil være ønskelig, men ikke et krav, at studentene har tilgang til en Android enhet. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Emnet bygger på LO127A Programmering og LO137A Programutvikling. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: gjøre rede for grunnleggende prinsipper for programmering av applikasjoner for mobile enheter gjøre rede for ressurshåndtering og hvordan GUI løsninger tilpasses små formfaktorer gjøre rede for arkitektur, rammeverk og API er på Android plattformen forklare hvordan wi-fi og lokasjonsbaserte tjenester kan utvikles forklare hvordan audio, video og kamera kan benyttes i mobile applikasjoner forklare hvordan sensorer, som kompass og akselerometer, kan brukes i utviklingen Ferdigheter: designe og utvikle effektive brukergrensesnitt til mobile applikasjoner utvikle mobile applikasjoner med databasekoblinger i Android rammeverket med SQLite teste mobile applikasjoner i Android rammeverket publisere den testede programvaren til en fysisk enhet utvikle sikkerhetsmekanismer for mobile enheter Generell kompetanse: ha generell forståelse for utvikling av applikasjoner for mobile enheter Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger. Prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelse på normalt 2-3 studenter. Arbeidskrav: Ingen Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 29

30 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering. To gruppeprosjekter og et individuelt arbeid. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Alle deler i mappen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Reto Meier, Professional Android 2 Application Development, Wiley Publishing, 2010 (523 sider) Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 30

31 Emnekode og -navn LO128A Effektiv kode med C og C++ Engelsk navn Efficient C/C++ Coding Techniques Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg kunnskap og innsikt i utvikling av ressurseffektive programmer, hovedsakelig ved bruk av C++. Emnet vil være et nyttig fundament for studenter som ønsker å skrive ressurskrevende og komplekse programmer, slik som spill, simuleringer og visualisering, eller programmer som skal kjøre i ressursfattige miljøer slik som routere, IPkameraer og mobile enheter. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på LO127A Programmering og LO137A Programutvikling Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: gjøre rede for de viktigste egenskapene ved C og C++ forklare forskjellen på statisk og dynamisk allokering av minne forklare forskjellen på pekere og referanser forklare hva generisk programmering er gjøre rede for hva designmønstre er og gi eksempler på slike forklare forskjellen på dynamisk og statisk linking Ferdigheter: anvende C og C++ i egne prosjekter lage egne strukter, klasser og operatorer bruke designmønstre, generisk programmering og andre abstraksjoner effektivt gjøre rede for hva designmønstre er og gi eksempler på slike forklare forskjellen på dynamisk og statisk linking Generell kompetanse: ha generell forståelse for utvikling av ressurseffektive programmer kjenne til teknikker for effektivisering av programmer på høyere og lavere abstraksjonsnivå Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og praktisk arbeid på lab. Prosjektarbeid i par eller grupper. Arbeidskrav: Inntil fire individuelle oppgaver. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 31

32 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: Et prosjektarbeid Inntil fire individuelle arbeider. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Alle deler i mappen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Oppgis ved studiestart. Tidligere har Deitel & Deitel. C++ How to program. Prentice Hall vært brukt. Støttelitteratur/oppslagsverk: Bjarne Stroustrup. Programming: Principles and Practice Using C+. Addison-Wesley. Støttelitteratur/oppslagsverk: Gamma/Helm/Johnson/Vlissides. Design Patterns: Elements of reusable Object-Oriented Software. Addison-Wesley. Støttelitteratur/oppslagsverk: Blanchette / Summerfield. C++ GUI Programming with Qt 4 (2 nd. Edition). Prentice Hall. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 32

33 Emnekode og -navn LV154A Matematikk III B for studieprogram data Engelsk navn Mathematics III B for Computer Science Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Valgfritt emne Studiepoeng 5 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Innledning I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser. Emnet LV154A Matematikk III B for bachelor i ingeniørfag - data handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler. Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematkk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Ma 100 eller Ma 1000, og Ma 300 eller Ma 2000 Læringsutbytte Ferdigheter. Etter avsluttet emne skal studentene kunne gjøre rede for hvordan man beskriver og drøfter funksjoner av to variable. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o nevne forskjellige måter å framstille en funksjon av to variable grafisk, og diskutere fordeler og ulemper ved disse metodene o utføre partiell derivasjon, gi en geometrisk tolkning av betydningen av første ordens partielt derivert, regne ut gradienten til en funksjon, og bruke gradienten til å regne ut normalvektor til kurver i planet og flater i rommet o regne ut og klassifisere stasjonære punkter gjøre rede for begrepene gradient, divergens og curl. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o skissere vektorfelt i planet o beregne gradient, divergens og curl o beregne potensialet til et gradientfelt sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og gjøre rede for begrepet konservativt felt. Bachelor i ingeniørfag - data 2. og 3. studieår Side 33