En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk

Like dokumenter
HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Universitetet i Bergen- Institutt for Biologi. Ivar Rønnestad. Professor, Marin Utviklingsbiologi

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner

Konferanse program Scandic Bergen City. Støttes av:

HAVBRUK en næring i vekst. Andre oppdrettsarter

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

BIOTEK2021 for NMBU. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 19. september 2016

Biofagevalueringen. Kommentarer fra Det nasjonale fagråd for biologi 29. februar Anders Goksøyr leder, Biofagrådet

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen

Bergensregionen Insert company logo here

Innspill fra MAREANOs referansegruppe

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Store programmer som virkemiddel

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

Dette ønsker vi å formidle:

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n

Verdensledende kunnskapsmiljøer

Fiskehelse Forskningsbasert utdanning

VRI Hordaland: Marin sektor

Biobanker for Helse BioHealth. Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Godkjent uendret /IV av Styret P R O T O K O L L

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

NAFALM NAFALM. Nasjonal forskerskole i allmennmedisin. Elin O. Rosvold, leder. Elin O. Rosvold, Nasjonal forskerskole i allmennmedisin - NAFALM

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 25 Saksnr.: 2016/2748 Møte: 28. april 2016 SCENARIO 2030 FOR ET STYRKET FAKULTET - UTVIDELSE AV OPPNEVNT ARBEIDSGRUPPE

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: Tid: 09:00-14.

Status og utfordringer rognkjeks

Visjoner og perspektiver for Dokken og Havbyen Bergen

Faglig strategi

Scenario for et styrket fakultet -

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Dialogmøte om marin bioprospektering. 22. september 2010 Norges forskningsråd

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Kvennstuguløpet 2016

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009

Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim

Strategisk plan for Bioforsk

Programkonferansen HAVBRUK 2014 Havbruk i samfunnet. Oppsummering fra konferansen 31. mars 2. april 2014 Ole Torrissen, programkomiteen

Havbruksforskning

Velkommen! Den første konferansen om klimaet og fiskeri- og havbruksnæringen. SINTEF Fiskeri og havbruk NINA - Veterinærinstituttet

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Modell for spredning av lakselus

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN

Enzyme development for Norwegian biomass mining Norwegian biodiversity for seizing opportunities in the bio-based economy. norzymed.umb.

Finansiering nye kontrakter - pr. år og kumulativt, mill. NOK

Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

«En god start er avgjørende for å få en robust fisk» Ny, viktig kunnskap om torskens tidligste faser. I samarbeid med kunnskapsplattformen

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer K. Atakan

Velkommen til JoinGame Workshop X. Torsdag 28. oktober 2010, Permanenten, Bergen

Strategiske valg innovasjon NMBU Ragnhild Solheim 12. juni 2014

Matre. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet

Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering?

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Research and consultancy Aquaculture, marine and freshwater environment.

Nytt fotopigment funnet hos fisk

Egerøynappet. Herrer

Mulighet til å forske bort lusa?

Forskningsmidler øremerket bedrifter på Vestlandet. v/sekretariatsleder Jone Engelsvold i Regionalt forskningsfond Vestlandet

S-2015/1 Organiseringen av Bragekonsortiet. Presentasjon gitt av styret for Bragekonsortiet ved Geir Arne Rosvoll

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning.

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012

NORTEM - statusrapport og utfordringer fra et infrastrukturprosjekt i startgropa..

Kunnskapssenteret har som formål åbidra til:

Transkript:

Bergen, 9.-10. Februar, 2011 Torskenettverksmøte: En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk Ivar Rønnestad, Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen

Hva er en kunnskapsplattform? Fra starten i 2006 har Havbruksprogrammet prioritert grunnforskning i Kunnskapsplattformer Disse er ofte basert på studier av kunnskapsstatus innen et fagområde Fokuserer på kunnskap som er identifisert som strategisk viktig for Havbruksprogrammet Skal arbeide flerfaglig, med samarbeide mellom institusjoner, nasjonalt og internasjonalt Bygge kunnskap og kompetanse for å implementere disse i strategiske viktige områder for å øke konkuranseevnen Skal være internasjonalt ledende

Hva er en kunnskapsplattform? Fra starten i 2006 har Havbruksprogrammet prioritert grunnforskning i Kunnskapsplattformer Disse er ofte basert på studier av kunnskapsstatus innen et fagområde Fokuserer på kunnskap som er identifisert som strategisk viktig for Havbruksprogrammet Skal arbeide flerfaglig, med samarbeide mellom institusjoner, nasjonalt og internasjonalt Bygge kunnskap og kompetanse for å implementere disse i strategiske viktige områder for å øke konkuranseevnen Skal være internasjonalt ledende

Hva er en kunnskapsplattform?

Hvorfor en plattform på torsk? Noen spørsmål/innvendinger: Torskenæringen ligger nede- feil tidspunkt å satse på torsk Bruk heller pengene på leppefisk/laks Noen (gode?) svar: CODE er langsiktig kunnskapsoppbygning Torsk er en modellart for marine fisk generelt- overførbar informasjon Torsk er en modellart for kaldtvannsarter (vs. sea bass, medaka, sea bream, stingsild, sebrafisk) Torskens genom (arvemateriale) er sekvensert- vi kan bruke denne kunnskapen til å få dypere innsikt i en del flaskehals-problemstillinger Torsk er en potensiell oppdrettsart (flere opp- og nedturer fra 80- tallet) Viktig å ha kunnskap om hvordan torsken påvirkes av miljøendringer Forvaltning av ville bestander

Oppsummering Hovedmålsetninger Få en dypere forståelse av utviklingsprosesser i torsk Forstå hvordan utviklingsprosesser påvirkes av miljøfaktorer (ernæring og miljø). Identifisere underliggende faktorer som bestemmer larvekvalitet Gi råd om oppdrettsprotokoller Finansiering 21 mill (5.25 mill/ år) Varighet 2010-2014 Partnere 9 nasjonale institusjoner + partnere i USA, Tyskland, Italia og Japan

Consortium Nasjonale partnere P1 Universitetet i Bergen (UIB), Institutt for Biologi (BIO) - Vert P2 P3 P4 P5 P6 P7 P8 P9 Havforskningsinstituttet (HI) Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Nofima Marin SINTEF Fiskeri og havbruk (SFH) Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) Uni Research Universitetet i Tromsø (UiT) Universitetet i Nordland (UiN)

Deltakere UiB Jon Vidar Helvik Sigurd Stefansson Ann-Elise Olderbakk Jordal Ragnhild Valen Ivar Rønnestad (Leder)* Uni Environment Lars Ebbesson HI Anders Mangor-Jensen* Terje van der Meeren Rolf Brudvik Edvardsen NIFES Kristin Hamre (Nestleder)* Mari Moren Øystein Sæle Kai Kristoffer Lie Sam Penglase Nofima Marin Hilde Toften Velmurugu Puvanendran Synnøve Helland Øivind Andersen Helge Tveiten Ingrid Lein Sintef Trina Galloway* Trond R. Storseth Gunvor Øie NTNU Elin Kjørsvik* Per-Arvid Wold Augustine Arukwe UiN Igor Babiak Steinar Johansen* UiT Stefano Peruzzi Inger Britt Falk-Petersen

Spesifikke mål Hovedmålsetninger Få en dypere forståelse av utviklingsprosesser i torsk Forstå hvordan utviklingsprosesser påvirkes av miljøfaktorer (ernæring og miljø). Identifisere underliggende faktorer som bestemmer larvekvalitet Gi råd om oppdrettsprotokoller Spesifikke mål Beskrive utvikling av utvalgte organer og biologiske prosesser Studere effekter av temperatur og startfôringsregime på disse prosessene Studere effekter av tidlig programmering på utvikling og ytelse i voksen fisk Etablere referansemateriale med naturlig zooplankton og kontrollert miljø

Biologiske prosesser Grunnleggende beskrivelse, ontogeni, effekter av diet og temperatur Utviklingsstadier- standardisering mirna profil variabilitet Hormonelle systemer Hypothalamus-hypofyse-thyroidakse (HPT: ) Hypothalamus-hypofyse-interrenalakse(HPI: Fordøyelsesfysiologi Hormonell kontroll av fordøyelse og appetitt Lipidomsetning Red-oks forhold Hjerne og lysoppfattelse Benutvikling Osmo- og ionebalanse Muskelutvikling Langtidseffekter og funksjonalitet

Organisering WP 3 CODE- Project overview High throughput dataanalyse materiale WP1 Koordinering Implementering Formidling data/informasjon WP2 Experimenter/materiale materiale WP 4 Biologiske prosesser, mekanismer og funksjoner

Referansemateriale- Gullstandard

Referansemateriale- Gullstandard o o o Basert på innfanging av zooplankton fra poll Startfôring på nauplier og copepoditter Kontrollgruppe: Startfôringsprotokoll intensiv produksjon!

Temperaturforsøk!

Temperaturforsøk Lavtemperaturgruppe (ca 4 C)! Høy temperaturgruppe (ca. 10 C)!

Oppsummering Hovedmålsetninger Få en dypere forståelse av utviklingsprosesser i torsk Forstå hvordan utviklingsprosesser påvirkes av miljøfaktorer (ernæring og miljø). Identifisere underliggende faktorer som bestemmer larvekvalitet Gi råd om oppdrettsprotokoller