Akershus Bondelag Politikkdokument valgkamp Versjon 28.01.15 1 Matproduksjonen skal økes 20 % innen 2030 FNs matvareorganisasjon (FAO) har beregnet at den globale matvareproduksjonen må økes med 70 % for å sikre verdens befolkning nok mat i 2050. Stortinget har - på denne bakgrunn - vedtatt at den jordbruksbaserte matproduksjonen i Norge skal økes med 20 % innen 2030. Det betyr i klartekst at produksjonen fom. 2015 må økes med minimum én prosent - i hvert eneste fylke og i hver eneste kommune. Skal vi lykkes må alt dyrkbart areal tas i bruk. Også Akershus må gjøre sin del av jobben. Arealer og ressursene må utnyttes der de er. Og den beste matjorda må brukes til kornproduksjon. 2 Økningen må skje med basis i norske ressurser De senere årene har importen av råvarer til fôrindustrien økt betydelig Dette gir oss en mindre robust produksjon. I en verden som sårt trenger å øke sin matproduksjon er det uheldig og uetisk at et av verdens rikeste land presser produksjonskapasiteten i de landene vi importerer fra. Vi må derfor i større grad basere vår egen jordbruksproduksjon på norske ressurser, dvs. først og fremst gras- og beiteressurser. Forutsatt at kornarealet ikke bygges ned kan forbedret kornmateriale og nye dyrkingsteknikker gjøre det mulig å øke selvforsyningen av matkorn til opp mot 100 %. Vi bør også intensivere satsingen på å framskaffe mer av egne proteinråvarer ved mer anvendt forskning og utvikling. Beitearealene i Norge er en stor og verdifull ressurs for Norge, både som grovforkilde til husdyrproduksjon og som del av det kulturlandskapet den norske befolkningen verdsetter så høyt. Beitebruk er viktig for god dyrehelse og et viktig bidrag til å øke norsk matproduksjon på norske ressurser. Jo større mjølke-, storfe- og småfebrukene blir, jo mer arbeidskrevende og lange avstander blir det for å kunne utnytte beitene. Som alternativ vil sterk intensiv fôring måtte skje på importert kraftfôr. Dette er en verken bærekraftig eller robust produksjon over lang tid. Beitene i Akershus ligger ofte på bratte og erosjonsutsatte områder. Aktivt beitebruk på disse arealene vil gi mindre vannerosjon fordi dette binder vegetasjonsbeltet på en effektiv måte. Å utnytte beitearealene i Akershus er derfor miljømessig riktig. 3 Kornøkonomien må styrkes Med sine rundt 600 000 da kornareal (21 % av landets totale kornareal) er Akershus Norges største kornfylke. Korn må dyrkes på den beste matjorda, dvs. hovedsaklig på Østlandets flatbygder og rundt Trondheimsfjorden. Skal kornavlingene økes og selvforsyningsgraden av matkorn styrkes, må kornbøndene skaffes rammevilkår som gjøre det mulig å satse langsiktig og profesjonelt. En styrket kornøkonomi vil bidra til at bønder i de beste kornområdene produserer matkorn på den beste matjorda og at den viktige arbeidsfordelingen i norsk matproduksjon (korn i kornområdene og grovfôrbasert husdyrproduksjon i distriktene) i hovedsak kan opprettholdes. 1
4 Variert bruksstruktur også i Akershus Regjeringen arbeider målbevisst for å øke kvotetaket i mjølkeproduksjon, øke konsesjonsgrensene i kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner og ellers stimulere en utvikling mot et såkalt mer robust jordbruk. Tanken synes å være at stort automatisk er lik robust. I praksis viser stordriftsfordelene i de fleste produksjoner å være begrensede. Fjørfebransjen fastslår at Regjeringens dobling av konsesjonsgrensen fra 140 000 til 280 000 kyllinger ikke gir ekstra stordriftsfordeler fordi den marginale bygge- og driftskostnaden pr. kyllingplass endres minimalt over 140 000 dyr. Heller ikke på mjølk vil utbygging for mer enn én mjølkerobot (tilsvarende ca. 500 000 liter) gi betydelige stordriftsfordeler. Akershus Bondelag er opptatt av å beholde husdyrproduksjonen - også grovfôrbasert - i fylket. Det er positivt at de som ønsker å satse på mjølk nå har fått muligheten til å etablere seg opp mot kvotetaket på 900 tonn. Men en økt norsk jordbruksproduksjon krever at vi setter alt jordbruksareal i arbeid. Dette forutsetter en variert bruksstruktur - der også små og bratte arealer utnyttes. En variert bruksstruktur med relativt mange besetninger og en ikke for stor konsentrasjon av dyr på ett sted, vil være mer robust, vil redusere smittespredning mellom besetninger og gi produsentene en bedre mulighet til å opprettholde den gode dyrevelferden vi har i Norge i dag. Dette er også viktig for folkehelsen (jfr. debatten om spredning av multiresistente bakterier). 5 Innovatører trenger sikkerhetsnett Velfungerende tollvern må opprettholdes Det bør være i enhver regjerings interesse å ivareta de enkelte næringers rammevilkår på en best mulig måte. For rederinæringen er den gunstige beskatningen avgjørende. Hurtigruten nyter godt av en betydelig statsstøtte og for aluminiumsindustrien er sterkt subsidiert strøm gull verdt. For jordbruket er tollvernet helt avgjørende. Uten et velfungerende tollvern vil store deler av norsk matproduksjonen ikke, heller ikke de største enhetene, kunne være konkurransedyktige. Den usikkerhet som er skapt, ved at Regjeringen signaliserer at tollvernet på mat skal reduseres når landbruket er blitt mer robust, virker begrensende på investeringslysten. Denne usikkerheten bidrar således til mindre - ikke til mer - norsk matproduksjon, slik Stortingets har vedtatt Markedsordningene gir trygghet Jordbruksproduksjon består av biologiske prosesser som krever forutsigbarhet og stabilitet over år. Det er ikke bare å trykke på en knapp for stoppe eller øke produksjonen. Gjennom markedsordningene på mjølk og kjøtt har TINE og Nortura påtatt seg både mottaks- og forsyningsplikt. Det betyr at de har plikt til å hente mjølk og slaktedyr fra det mest øde gårdsbruket langt mot nord og plikt til å forsyne dagligvarebutikker på den ytterste nøkne ø med ferske mjølke- og kjøttprodukter. Sterke samvirkeorganisasjoner er særlig viktig i et land der tre paraplykjeder kontrollerer dagligvaremarkedet. Flere Akershusbønder har, med grunnlag i egen dyktighet og gårdens ressursgrunnlag, lykkes i å utvikle egne spennende produkter som de selv tilbyr til et modent, bynært og betalingsdyktig marked. Et eksempel er Hans Arild Grøndahl fra Nes som driver lokal produksjon av ferskosten NYR basert på egen mjølkeproduksjon. Slike vellykkede eksempler framstilles gjerne fra enkelte hold som et alternativ til det etablerte landbrukspolitiske systemet. Men sannheten er at Grøndahl er helt avhengig av det sikkerhetsnettet TINE tilbyr. 2
- Jeg hadde aldri klart å etablere min foredlingsvirksomhet om det ikke hadde vært for TINE. Om jeg har igjen 100 l mjølk som ikke blir foredlet til NYR kommer TINE og henter resten. Dessuten har TINE et enestående distribusjons- og logistikksystem som gjør det mulig for meg å få solgt NYR til dagligvare- og storhusholdningsmarkedet over hele landet, understreker Grøndahl. Landbruket og Akershus trenger flere slike gründere/innovatører. Et viktig bidrag vil være å kunne etablere sikkerhetsnett som gjør det mulig å ta risikoen ved å starte opp ny virksomhet. Dagens landbrukspolitikk og dagens markedsordning (mottaksplikt) er et viktig bidrag til slik nyskapning. 6 Den beste matjorda KAN ikke bygges ned Fulldyrket jord utgjør 17 % av Akershus sitt areal. Akershus er med dette landets største kornfylke - Norges kornkammer - og en stor leverandør til matmjølindustrien. Økt tilflytting gir økt utbyggingspress på den beste matjorda i landet. I løpet av de siste 10 årene er det bygd ned 10 000 da matjord i fylket. På ett da er det mulig å høste matkorn til å produsere 1 000 brød. På 10 år er det således bygd ned en produksjonskapasitet på 10 000 000 brød tilsvarende det daglige brød til 125 000 mennesker. Denne nedbyggingen kan ikke fortsette! Saken aktualiserer behovet for en nasjonal jordlov som hindrer lokalpolitikere i å gjøre slike dramatiske - og i forhold til verdens matvarebehov - lite framtidsrettede vedtak. Akershus Bondelag vil løse denne utfordringen på følgende måte: - Økt fortetting i etablerte tettsteder og byer - Etablere Grønn grense rundt vekstområdene. Grensen må være dagens byggegrense. Kommunene kan ikke ha anledning til å flytte grensene uten en omfattende reguleringsprosess - Utenfor Grønn grense skal jordvern ha prioritet foran utbygging - Når tilgjengelige utbyggingsarealer innenfor Grønn grense er utbygd, må det tilrettelegges for etablering av Nye byer på arealer som ikke er i konflikt med jordbruksinteressene og der forholdene ellers ligger til rette for kollektive transportløsninger og annen miljøriktig infrastruktur 7 Matpolitikk på dagsorden Matpolitikk bør bli et like viktig tema i samfunnsdebatten som samferdsel og helse. Bondens Marked, økt innslag av lokalmat i dagligvarekjedene, økt oppmerksomhet om dyrevelferd og antibiotikaresistens i matvarer er eksempler på elementer som bidrar til økt interesse blant folk flest. Norsk landbruk er pr. i dag i en enestående gunstig posisjon vedrørende dyrehelse og antibiotikaresistens, en posisjon som vi må arbeide hardt for å beholde. Regjeringen anerkjenner ikke, entydige råd fra helseeksperter til tross, sammenhengen mellom besetningsstørrelse og smittepress, heller ikke sammenhengen mellom import og smittepress. Dette gjør det viktig for Bondelaget å bruke ressurser på matpolitikk framover. 3
8 Klimautfordringen I følge SSB står jordbruket for 8,5 prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Norges Bondelag har fastsatt mål om at norsk landbruk skal være fossilfritt innen 2030. Det er viktig at vi posisjonerer næringen som en del av klimaløsningen. Landbruket er forvaltere av fotosyntesen, en prosess som spiser CO2. Skogbruket i fylket binder også store mengder CO 2. Landbruket er en næring som raskt merker klimaendringene i praksis. Med det følger utfordringer med våtere og villere vær, som gjør det vanskeligere å drive jorda på rett måte. Men et varmere klima og lengere vekstsesong gir også muligheter for høyere avlinger og kanskje etter hvert nye sorter. Akershuslandbruket ønsker å bidra for å redusere klimagassutslipp. To konkrete eksempler er at akershuslandbruket er avtaker for bioresten fra hovedstadens gassproduksjon fra matavfall og at vi er involvert i et pilotprosjekt på solcelleteknologi i Aurskog Høland. 9 Konsesjonsloven bør beholdes Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve konsesjonsloven samt å oppheve enkelte bestemmelser i odelsloven som omhandler boplikt. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige, at det ved konsesjonsvurderingen ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling og at det blir mulig for selskaper å kjøpe landbrukseiendommer. Regjeringens motivasjon for å fremme forslaget er at dette vil styrke den private eiendomsretten og gjør det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Konsesjonslovene har helt siden 1888 vært sentrale instrumenter i norsk forvaltning. Mange EU-land har lignende lover/regler. Bakgrunnen for de norske konsesjonslovene var bl.a. vært å sikre verdiskapning, nasjonalt eierskap og at landets naturrikdommer skulle komme hele samfunnet til gode. Konsesjonsplikt på kjøp av fast eiendom og dyrket mark ble innført ihhv. 1917 og 1920. Det er denne ordningen Regjeringen nå ønsker å oppheve uten at den erstattes av andre regler. Akershus Bondelag kan av følgende grunner ikke støtte forslaget: * Fri prisdannelse på landbrukseiendommer vil generelt (men spesielt i Oslo-regionen) drive prisene opp. Dette vil gagne de som skal ut av næringen, men bli et økonomisk handikap for de som skal inn. Forslaget vil følgelig virke negativt i forhold til rekruttering av unge mennesker som ønsker seg en framtid som aktive bønder. * 2014 er av FN utpekt som familiebrukets år, fordi FN ser at familiejordbruket (med personlig eierskap) er den mest effektive og beste å produsere mat på. Å fjerne konsesjonsloven legger til rette for oppkjøp fra investorer med andre intensjoner enn matproduksjon. Dette vil drive prisene i været uten hensyn til faktisk avkastingsevne i landbruk. * En fjerning av boplikten vil etter all sannsynlighet føre til at flere gårdsbruk overdras til framtidige eiere som ikke ønsker å bo på gården, men benytte stedet som fritids- og ferieeiendom, eller lar det stå til forfall i påvente av regulering til annen utbygging. 4
* Sammen med strengere nasjonale målsettinger om jordvern samt jordlovens bestemmelser, sikrer dagens konsesjonslov at alt nyttbart areal blir brukt i matproduksjon. Å fjerne konsesjonsloven vil derfor gi et svekket vern av landbrukets produksjonsarealer. * Å fjerne krav om erververs skikkethet strider mot målet om en mer profesjonell næring drevet av landbruksfaglig kompetente utøvere. Dette vil over tid svekke effektivitet og produktivitet. Akershus Bondelag deler ikke departementets oppfatning om grunneierrettighetene styrkes ved at konsesjonsloven fjernes. Det vil imidlertid fortsatt være en rekke lover og regler som setter begrensinger for grunneiers rett til å disponere sin eiendom etter eget behov/ønske. Både jordlov, naturmangfoldlov, forurensningslov, plan- og bygningslov og en rekke forskrifter setter begrensninger for bruken av eiendommen. Hvis Regjeringen ønsker å styrke grunneiersrettighetene bør en heller se på endringer i disse lovene. Akershus Bondelag frykter at en fjerning av konsesjonsloven vil gå på bekostning av vår samlede matproduksjonsevne. Dersom Regjeringens hensikt er å bidra til større verdiskaping gjennom økt frihet til å utnytte gårdens ressurser, vil det være mer måltettet å se på tilpasninger i plan- og bygningsloven, friluftsloven, naturmangfoldloven, markaloven etc. Det bør også vurderes å innføre skattefritak og forenklet fradeling ved salg av tilleggsjord til naboeiendommer. FAKTA om dagens primærlandbruk i Oslo og Akershus 760 000 da fulldyrket jord (utgjør 17 % fylkets areal) 80 % (600 000 da) av arealet brukes til korn 290 000 da hvete (anslagsvis 190 000 da mathvete) 19 % (150 000 da) til grovfor og beite 1 % (8 000 da ) til potet og grønnsaker 2 311 bedrifter (gårdsbruk) Gjennomsnittlig bedriftsstørrelse: 335,8 da 4 424 mjølkekyr 2 653 ammekyr 10 673 vinterforede sau 3 219 avlsgriser 67 000 slaktegriser 1 696 021 slaktekyllinger 161 000 verpehøns Kilde: SSB 2012 5
Dette arealet og denne virksomheten gir en betydelig matproduksjon: 200 000 000 brød - nok til ett års forbruk av brød for 2,5 millioner mennesker Ca. 31 millioner liter melk - nok til ett års forbruk for 105 000 mennesker Ca. 6 mill. kg svinekjøtt - nok til ett års forbruk for 230 000 mennesker 3,3 mill. kg kylling - nok til ett års forbruk for 220 000 mennesker 2 000 000 kg storfekjøtt - nok til ett års forbruk for 130 000 mennesker 300 000 kg lammekjøtt - nok til ett års forbruk for 60 000 mennesker 59 millioner egg - nok til ett års forbruk for 300 000 mennesker Verdiskaping i landbruket (i Oslo og Akershus) Jordbruk Omsetter varer og tjenester for 2,4 milliarder kroner, tilsvarende en million kroner pr. jordbruksbedrift (overføringer til landbruket ikke inkludert). Bidrar med 922 millioner kroner i løpende priser til BNP (5,8 prosent av sektorens totale bidrag til Norges BNP). Sysselsetter 3 400 personer (6 prosent av alle sysselsatte i landbruket i Norge). I tillegg sysselsetter næringsmiddelindustrien 8 400 personer i regionen. Beregninger gjort ved NMBU (Aanesland og Holm 2005) viser at landbruk og næringsmiddelindustri i Akershus genererer ca. 11 000 arbeidsplasser, eller 4 prosent av alle sysselsatte i fylket. Det er ikke gjort tilsvarende beregninger for Oslo, men nasjonalregnskapstall viser at næringsmiddelindustrien er største industrigren i fylket med sine 3 500 sysselsatte i 2010. Næringsmiddelindustrien Utgjør en viktig del av industrien i Akershus og Oslo. Representerte i 2010 henholdsvis 22 (Akershus) og 27 prosent (Oslo) av industriens samlede bruttoprodukt i 2010. Utgjør med dette den største industrigrenen når det gjelder antall sysselsatte i regionen. Mens antall sysselsatte i industrien generelt sett er synkende, har antall sysselsatte i næringsmiddelindustrien holdt seg mer stabilt nasjonalt og regionalt. Næringsmiddelindustrien stod totalt for 21 prosent av industrisysselsatte i Norge i 2012. Norsk næringsmiddelindustri er i vesentlig grad basert på innsatsfaktorer fra norsk råvareproduksjon. Uten tilgang på disse innsatsfaktorene er det vanskelig å se for seg at norsk matindustri vil bestå som i dag. Skog 6
Om lag fem prosent av landets produktive skogsareal, og åtte prosent av landets skogavvirkning. Det produktive skogsarealet har sunket med 6 prosent fra 2000, og avvirkningen er redusert med 8 prosent i regionen. Samtidig har videreforedling av tre i løpet av de siste ti årene (2000-2010) i Oslo og Akershus mistet om lag 300 arbeidsplasser særlig tilknyttet trelast- og trevareindustrien. Skog inklusive skogsmarka binder CO2. Dette er et viktig miljøbidrag. Det er beregnet at av ca. 42 millioner tonn CO2 som slippes ut i Norge i året, binder skog og skogsmark omlag 24 millioner tonn CO2. Stående kubikkmasse i Oslo og Akershus (2013) er beregnet til 38,4 millioner kubikkmeter. Dette tilsvarer en binding på 95 millioner tonn CO2. Årlig tilvekst i skogen i Oslo og Akershus er beregnet til 300 000 kubikkmeter. Dette tilsvarer en binding på 0,75 millioner tonn CO2. Kilde: AgriAnalyse 7