Utslipp fra Oseberg Årsrapport 2013 AU-DPN OE OSE-00271

fra Oseberg Årsrapport 2013 AU-DPN OE OSE-00271

Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje/gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelser... 8 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik... 8 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 9 1.6 Status for nullutslippsarbeidet... 10 1.7 Brønnstatus... 11 2 Boring... 12 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker... 12 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker... 13 2.3 Boring med syntetiske borevæsker... 14 2.4 Borekaks importert fra felt... 14 2.5 Oversikt over boreaktiviteter i rapporteringsåret... 14 3 av oljeholdig vann inkludert oljeholdige komponenter og tungmetaller... 16 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg... 16 3.1.1 Oseberg Feltsenter... 16 3.1.2 Oseberg C... 16 3.2 av olje... 17 3.3 av løste komponenter i produsert vann... 19 3.3.2 Resultater fra miljøanalyser i 2013... 19 3.4 av tungmetaller... 23 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 25 4.1 Samlet forbruk og utslipp Osebergfeltet... 25 4.2 Forbruk og utslipp Oseberg Feltsenter... 25 4.3 Forbruk og utslipp Oseberg C... 30 4.4 Forbruk og utslipp av brannskum... 32 5 Evaluering av kjemikalier... 33 5.1 Substitusjon av kjemikalier... 33 5.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering... 34 5.3 Biocider... 34 5.4 Oppsummering av kjemikaliene Osebergfeltet... 35 5.5 Miljøvurdering av kjemikaliene på Oseberg Feltsenter... 36 5.6 Miljøvurdering av kjemikaliene på Oseberg C... 37 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 38 6.1 Brannskum... 38 6.2 Hydraulikkoljer i lukkede systemer... 38 6.3 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 39 6.4 Forbindelser som står på Prioritetslisten, St.melding.nr.25 (2002-2003), som tilsetninger og forurensninger i produkter... 39 7 til luft... 40 Page 3 of 73

7.1 NOx... 40 7.2 Forbrenningsprosesser... 40 7.3 til luft fra Oseberg Feltsenter... 42 7.4 til luft fra Oseberg C... 43 7.5 Diffuse utslipp og kaldventilering... 44 7.6 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 44 8 Utilsiktede utslipp... 45 8.1 Utilsiktede utslipp på Oseberg Feltsenter... 46 8.2 Utilsiktede utslipp på Oseberg C... 48 9 Avfall... 49 9.1 Farlig avfall... 49 9.2 Næringsavfall... 54 10 Vedlegg... 55 Page 4 of 73

1 Feltets status 1.1 Generelt 1 Denne årsrapporten gjelder følgende installasjoner: Oseberg Feltsenter (Oseberg A, B og D) Oseberg C PUD for Oseberg Fase1 ble godkjent 5.6.1984. Feltet ble satt i produksjon 01.12.1988. Oseberg Fase 2, utbygging av den nordlige delen av feltet, ble godkjent 19.1.1988. Oseberg Fase 3, gassfase med installasjon av gassprosesseringsinnretning, ble godkjent 13.12.1996 og tatt i bruk i oktober 1999. Forventet levetid for feltet er 2031. Oseberg er et oljefelt med en overliggende gasskappe. Oljedelen av Oseberg er bygd ut i to faser. Første fase av utbyggingen av Oseberg omfattet et feltsenter i sør bestående av to innretninger, Oseberg A og B. Oseberg A er en prosess- og boliginnretning. Oseberg B er en bore- og vanninjeksjonsinnretning. Fase 2 omfatter utbygging av den nordlige delen av feltet. Oseberg C-innretningen er en integrert produksjons-, bore- og boliginnretning (PDQ). Fase 3 omfatter utbygging av gassdelen på feltet. Oseberg D-innretningen er en gassprosesseringsinnretning som er knyttet til Oseberg Feltsenter. Oseberg Vestflanken er bygd ut med en havbunnsramme som er knyttet til Oseberg B. Tune er bygd ut med en havbunnsramme som er knyttet til Oseberg D. Oseberg Delta er bygd ut med en havbunnsramme knyttet til Oseberg D og ble satt i produksjon i 2008. En enkelt satellittbrønn på Tune Sør knyttet opp mot havbunnsrammen på Tune ble satt i drift i juli 2009. Innretningene på feltsenteret blir også benyttet for behandling av olje og gass fra feltene Oseberg C (MTS), Oseberg Øst, Oseberg Sør, Oseberg Delta, Tune/Tune Sør og Vestflanken. Oljen blir transportert gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. Oseberg A og Oseberg C er utstyrt med målestasjoner for fiskal måling av stabilisert olje. Gasseksport fra Oseberg Feltsenter startet høsten 2000 gjennom en ny rørledning, Oseberg Gasstransport (OGT), til Statpipe- og Vesterledsystemet via Heimdal. Fiskale målestasjoner for gass og kondensat er installert. Feltet består av flere reservoarer i Brentgruppen av mellomjura alder og er delt inn i tre hovedstrukturer. Hovedreservoaret ligger i Oseberg- og Tarbertformasjonene, men det produseres også fra Etive- og Nessformasjonene. Feltet har generelt gode reservoaregenskaper og det oppnås en høy utvinningsgrad fra feltet. Osebergfeltet blir produsert ved trykkvedlikehold med både gass-, vann- og VAG-injeksjon (vann-/alternerende gassinjeksjon). Massiv oppflanks gassinjeksjon har gitt en svært god fortrengning av oljen, og det er nå utviklet en stor gasskappe som skal produseres i årene fremover. Injeksjonsgass ble tidligere importert fra Troll Øst (TOGI). TOGI ble nedstengt i 2002 i henhold til avtale om leveranse av gass. Bruk av horisontale-, og avanserte brønner, sammen med massiv gassinjeksjon og VAG, har bidratt til en høy oljeutvinning fra Osebergfeltet. Utfordringen fremover blir å produsere gjenværende olje mellom gasskappen og vannsonen og å balansere gassuttaket med hensyn til gjenværende oljeproduksjon fra feltet. 1 Kilder: ODs interaktive faktasider, Faktaheftet 2003 fra OED, underlagsinformasjon fra RNB2004 Page 5 of 73

1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Oseberg. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO 2 -avgift. Tabell 1.1 Status forbruk (EEH Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 449 293 000 96 042 1 132 772 31 884 743 600 000 Februar 349 961 000 85 082 924 798 27 617 927 1 000 000 Mars 351 537 000 117 430 1 937 131 29 790 010 606 000 April 601 755 000 157 454 725 668 29 442 620 2 000 000 Mai 907 109 000 160 985 960 272 31 827 050 140 000 Juni 762 299 000 104 688 1 908 101 27 991 111 229 000 Juli 945 411 000 131 381 1 051 192 34 022 807 1 000 000 August 867 857 000 128 918 1 247 202 30 445 089 200 000 September 851 547 000 128 354 882 480 29 284 801 500 000 Oktober 953 213 000 141 204 932 552 29 974 304 26 000 November 559 735 000 75 211 1 979 591 25 341 552 293 000 Desember 647 863 000 144 838 982 806 33 347 992 400 000 8 247 580 000 1 471 587 14 664 565 360 970 006 6 994 000 Page 6 of 73

Olje (Mill Sm3) Gass (G Sm3) Tabell 1.2 Status produksjon (EEH Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 335 023 256 132 0 0 1 107 476 000 623 710 000 128 215 111 582 Februar 286 364 222 257 0 0 985 469 000 621 358 000 108 983 99 652 Mars 305 114 217 757 0 0 957 348 000 558 350 000 146 126 93 659 April 346 205 262 349 0 0 1 028 738 000 399 456 000 177 804 112 054 Mai 373 161 248 627 0 0 1 077 958 000 121 655 000 180 405 102 025 Juni 267 164 246 591 0 0 860 507 000 58 429 000 117 204 78 702 Juli 343 104 250 064 0 0 1 139 323 000 167 316 000 146 773 106 189 August 331 201 250 991 0 0 1 040 094 000 160 020 000 135 184 93 875 September 344 096 241 869 0 0 1 052 887 000 157 930 000 154 131 101 812 Oktober 332 229 295 779 0 0 995 053 000 0 163 947 86 330 November 315 147 244 761 0 0 919 298 000 322 798 000 137 288 95 574 Desember 360 017 261 599 0 0 1 167 346 000 498 994 000 163 866 116 085 3 938 825 2 998 776 0 0 12 331 497 000 3 690 016 000 1 759 926 1 197 539 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene inkl. vann og kondensat ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 2012 (RNB2012, Ressursklasse 0 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Prognosen inkluderer Vestflanken og Delta. 35 30 25 20 15 10 5 0 Produksjon av olje Prognose oljeproduksjon Produksjon av gass Prognose gassproduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Figur 1.1 Historisk produksjon av olje og gass fra feltet samt prognoser for kommende år. Page 7 of 73

1.3 Gjeldende utslippstillatelser Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelser har vært gjeldende på Oseberg i 2013 stillatelse Dato Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 14.12.2012 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 09.01.2013 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 26.02.2013 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 04.09.2013 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 19.12.2013 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Tabell 1.4 oppsummerer avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Synergi nr 1396406 stillatelse Forbruksrammen for røde produksjonskjemikalier ble så vidt overskredet i 2013 som følge av økt forbruk av emulsjonsbryter. I løpet av 2014 planlegges substitusjon til gul emulsjonsbryter som i tillegg vil gi lavere forbruk. Skulle dette ikke gå i orden, vil Oseberg Feltsenter om nødvendig søke om økt forbruksramme fra 2014. Ramme for utslipp til sjø er ikke overskredet. Synergi nr. 1392907 Synergi nr 1395721 Synergi nr 1397564 sstillatelse, utslipp av oljeholdig vann sstillatelse, utslipp av oljeholdig vann sstillatelse, utslipp av oljeholdig vann For høyt innhold av olje i vaskevann på Oseberg Feltsenter i april 2013. Vaskeoperasjonen var av samme type som utført i desember 2012 (avklart med Miljødirektoratet på telefon 19.11.12). På slutten av operasjonen gikk trolig kullfilter tett, slik at innhold av olje ble for høyt også i volumet som helhet. Det gikk rundt 55 kg mer olje til sjø enn planlagt. For høyt innhold av olje i drenasjevann på Oseberg Feltsenter i september 2013. Oljeinnholdet har vært innenfor krav alle andre måneder, så ingen ytterligere tiltak iverksettes. For høyt innhold av olje i drenasjevann på Oseberg C enkelte måneder i 2013. Det pågår evaluering av permanent forbedringsløsning hvor to muligheter er etablert: A: Benytte kaksinjektor C-04 - vann fra M10& M20 til Tank TB-56-019 - Primær løsning B: Pumpe Open Drain til Slop vann tank og derifra inn i prosessen - Sekundær løsning Page 8 of 73

1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Innretning Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Planlagt utfaset innen Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Oseberg Feltsenter Driftskjemikalier DF-9020 31.12.2019 Det jobbes kontinuerlig med å finne mer miljøvennlige alternativer. EB-8528 31.12.2014 Gode resultater fra felttester i 2013. Langtidstest planlegges i juni 2014 Funksjonelt, gult alternativ ikke identifisert p.t.. EB-8756 B&B ECF-2083 31.12.2014 Flere alternativer vurderes Ikke avklart LIQXAN 31.12.2014 Grønt erstatningsprodukt identifisert EMI-2953 SI-4130 (gul Y2) 2015 Erstatningsprodukt ikke ideentifisert. Prosjekt gående for å finne erstatning for Y2- komponent. SI-4470 (gul Y2) 31.12.2014 Erstatningsprodukt er klart for bruk. Kun kvalifiseringsrapport gjenstår. Oseberg C DF-9020 31.12.2019 Det jobbes kontinuerlig med å finne mer miljøvennlige alternativer. EB-8528 31.12.2015 Det har tidligere vært utført test av alternativt produkt. Statoil undersøker i dag muligheten for substitutt. Hvis mulighet for et godt substitutt, vil Statoil planlegge tester for dette.testene vil trolig ikke bli utført før i 2015. SI-4583 Funksjonelt, gult alternativ ikke identifisert p.t.. Handelsnavn på gult alternativ ikke klart. B&B Versatrol P/S (rød) 31.12.2014 Erstatningsprodukt identifisert Versatrol M (rød) 31.12.2014 Erstatningsprodukt er ikke identifisert. Bentone 128 (Y2) Skulle erstattes av RHEO- CLAY. REO-CLAY inneholder et stoff som var antatt å skulle teste til ren Gul, men som i test også ble Gul Y2. Bentone 128 (Y2) brukes derfor fortsatt. ONE-MUL (Y2) 31.12.2014 Erstatningsprodukt er ikke identifisert. SI-4470 (gul Y2) 31.12.2014 Erstatningsprodukt er klart for bruk. Kun kvalifiseringsrapport gjenstår. EMI-2183 Ny gjennomgang i 2014 SI-4583 Page 9 of 73

1.6 Status for nullutslippsarbeidet De viktigste referansene til Statens forurensningstilsyn (MILJØDIREKTORATET) med tilknytning til nullutslippsarbeidet: Nullutslippsrapport til MILJØDIREKTORATET, 28.mai 2003 (Norsk Hydro, Drift og Utvinning Norge) Oppdatert status på nullutslippsarbeidet, 2005 Status i årsrapportene til MILJØDIREKTORATET for 2003, 2004, 2005, 2006 og 2007. Nullutslippsrapport 2008 Oseberg (September 2008) EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (Norsk olje og gass 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. Tabell 1.6 viser historisk utvikling av EIF. Det er i 2013 utført EIF-beregninger for Oseberg Feltsenter basert på 2012-data. Forrige EIF-beregning for Oseberg C ble gjort i 2012 basert på 2011-data. På Oseberg Feltsenter gikk EIF ned fra 2011 til 2012 grunnet bedret regulartitet på reinjeksjon av produsert vann. Figur 1.2 viser at korrosjonshemmer bidrar mest til EIF på Oseberg Feltsenter, mens olje og løste komponenter bidrar mest til EIF på Oseberg C. Tabell 1.6 Historisk utvikling av EIF på Oseberg Feltsenter og Oseberg C 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009-2010 EIF, OSF EIF, OSC 2011 2012 439 1241 1566 3854 1 * 37 0-15 1 20 20 27 26 29 61 6-2 - Figur 1. 2 Relativt bidrag til EIF på Oseberg Feltsenter og Oseberg C. Page 10 of 73

1.7 Brønnstatus De viktigste referansene til Statens forurensningstilsyn (MILJØDIREKTORATET) med tilknytning til nullutslippsarbeidet: Tabell 1.9 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.1. Tabell 1.9 Brønnstatus 2012 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG 2 -injektor Oseberg Feltsenter 0 35 3 3 4 9 2 5 Oseberg C 0 14 6 2 5 0 2 Vann, Alternerende Gass 3 Inkl. Omega Nord (4 brønner), Vestflanken (3 brønner), Gamma Nord 2 (1 brønn) og Subsea Delta (2 brønner). De fem Tune-brønnene er ikke inkludert. 4 B-26 og B-34. Inkl. B-16, reinjeksjon av produsertvann i Utsiraformasjonen (PVRI) 5 B-19 og B-48 kan koples om mellom vann og gassinjeksjon. Begge er pr 31.12.13 gassinjektorer 6 Inkluderer ikke brønner som er innestengt pga integritetsproblemer pr 31/12 (2 brønner) eller som er under sidestegsboring (2 brønner) Page 11 of 73

Tonn 2 Boring Kapittel 2 gir en oversikt over forbruk og eventuelt utslipp av borevæsker, samt disponering av borekaks. Oseberg Feltsenter har vært i borestans i hele 2013. Det er utført brønnbehandling på 4 brønner. På Oseberg C har det blitt utført boring på brønn 30/6 C-10 E, seksjon 17 ½ x 20, 12 ¼ x 17 ½, 12 ¼ og 8 ½ x 9 ½. Det er utført brønnbehandling på 6 brønner. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Figur 2.1, samt tabell 2.1 og tabell 2.2. gir en oversikt over forbruket og utslippet av vannbasert borevæske og kaks på Osebergfeltet. På Oseberg C har det i 2013 blitt benyttet vannbasert borevæske på brønn 30/6 C-10 E i forbindelse med boring av 17 1/2" x 20" seksjon. Det har også blitt brukt vannbasert borevæske i forbindelse med P&A på brønn 30/6-C-14 A og 30/6-C-10 E. Til sammenlikning ble det i 2012 ikke benyttet vannbasert borevæske på Oseberg C ettersom det var borestans grunnet oppgradering av boreutstyret. Boreoperasjon ble startet 15/12-2012. På Oseberg C ble det gjenbrukt 45,58 % vannbasert slam i 2013. Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske i perioden 1998-2013. 18 000 16 000 14 000 Forbruk 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 2.1 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske. Tabell 2.1 - Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Security Classification: Open - Status: Final Page 12 of 73

Brønnbane av borevæske til sjø borevæske injisert borevæske til land som avfall borevæske etterlatt i hull eller tapt til Totalt forbruk av borevæske 30/6-C-10 E 512.94 0 454.76 formasjon 80.34 1048.04 30/6-C-14 A 0 0 354.2375 110.125 464.3625 512.94 0 808.9975 190.465 1512.4025 Tabell 2.2 - Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 30/6-C-10 E 144 29.186 generert 91.061 0 0 91.061 0 30/6-C-14 A 0 0 0.0 0 0 0 0 144 29.186 91.061 0 0 91.061 0 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 og tabell 2.4 gir en oversikt over forbruket av oljebasert borevæske og disponering av kaks på Osebergfeltet. I rapporteringsåret (2013) har det på Oseberg C blitt benyttet oljebasert borevæske i forbindelse med boring av brønn 30/6 C-10 E, seksjon 12 ¼ x 17 ½, 12 ¼ og 8 ½ x 9 ½.Til sammenlikning ble det ikke benyttet oljebasert borevæske på feltet i 2012 grunnet borestans. I rapporteringsåret ble det gjenbrukt 68,4 % oljebasert slam på Oseberg C. Figur 2.2 gir en oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. Tabell 2.3 - Boring med oljebasert borevæske Brønnbane av borevæske til sjø borevæske injisert borevæske til land som avfall borevæske etterlatt i hull eller tapt til Totalt forbruk av borevæske 30/6-C-10 E 0 0 1343.526 formasjon 256.1 1599.626 0 0 1343.526 256.1 1599.626 Security Classification: Open - Status: Final Page 13 of 73

Tabell 2.4- Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 30/6-C-10 E 4976 450.780 generert 1172.028 0 0 1172.028 0 4976 450.780 1172.028 0 0 1172.028 0 m 3 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 2.2 Historisk oversikt over forbruk av oljebasert borevæske. 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk på Osebergfeltet i rapporteringsåret (2013). 2.4 Borekaks importert fra felt Det har ikke blitt importert borekaks fra andre felt i rapporteringsåret. 2.5 Oversikt over boreaktiviteter i rapporteringsåret Tabell 2.5 Bore- og brønnaktiviteter Oseberg Feltsenter og Oseberg C Security Classification: Open - Status: Final Page 14 of 73

Innretning Brønnbane Type OSEBERG C NO 30/6-C-10 E Komplettering, P&A, 20 VBM, 17 ½ OBM, 12 ¼ OBM, 9 OBM, Brønnbehandling OSEBERG C NO 30/6-C-14 A P&A, Brønnbehandling OSEBERG C NO 30/6-C-4 A Brønnbehandling OSEBERG C NO 30/6-C-20 Brønnbehandling OSEBERG C NO 30/6-C-9 Brønnbehandling OSEBERG C NO 30/6-C-13 A Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-33 A Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-28 Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-30 C Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-26 C Brønnbehandling Security Classification: Open - Status: Final Page 15 of 73

3 av oljeholdig vann inkludert oljeholdige komponenter og tungmetaller 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Jettevann 3.1.1 Oseberg Feltsenter Rensing av produsert vann foregår i to trinn. Første rensetrinn er produsertvannseparatorer der grovrensing og avgassing skjer. Separatorene fungerer i tillegg som en buffer til å ta opp svingninger i vannproduksjonen. Andre rensetrinn består av flotasjonspakker der finrensingen skjer ved hjelp av indusert gassflotasjon. Deler av vannet fra drenssystemet går inn i produsertvannsystemet mens det resterende renses i egen tank før vannet slippes til sjø. Det er ikke ratemåling av drensvann til sjø. Jetting av 1.trinnsseparatorer, 2.trinnsseparatorer, testseparator og produsertvannseparatorer skjer under normal produksjon. Det forsøkes å rute brønner med mest vann mot det oljetog som ikke jettes for å redusere mengden produsertvann som går til sjø med jettevannet. 3.1.2 Oseberg C Produsert vann på Oseberg C tas ut i 1. og 2. trinnsseparator. Vannbehandlingsanlegget på Oseberg C er designet for å behandle 8000 m 3 produsert vann pr døgn. Renseanlegget består av hydrosykloner og avgassingstank. Alt produsert vann blir sluppet til sjø. Oseberg C har installert online olje-i-vann analysator som er et godt hjelpemiddel i den daglige drift i forhold til å optimalisere prosessen (driftsbetingelser på hydrosykloner, kjemikaliedosering, etc) for å oppnå best mulig vann. Deler av drenasjevannet fra avløpssystemet går inn i produsertvannsystemet mens det resterende samles på egne tanker og slippes til sjø etter rensing ved hjelp av sentrifuge. Mengde avløpsvann som slippes til sjø logges manuelt. På Oseberg C jettes 1. trinn, 2. trinn, testseparator samt avgassingstanken. Separatorene på Oseberg C tas ut av drift i forbindelse med jetting. Det har ikke vært utført jetteoperasjoner i 2013. Security Classification: Open - Status: Final Page 16 of 73

3.2 av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av produsert vann til sjø fra henholdsvis Oseberg A og Oseberg C, samt injeksjon av produsert vann på Oseberg A, mens Figur 3.2 viser utvikling av oljekonsentrasjonen i uteslippsvannet (OiV) fra de to installasjonene. av produsert vann fra feltet ble sterkt redusert fra 2006 som følge av at produsert vann reinjeksjonsanlegget på Oseberg Feltsenter ble tatt i bruk. I 2013 var reinjeksjonsgraden på 95,7 %. Totalt ble det sluppet ut 2919 kg olje til sjø med produsert vannet, noe som er under den tildelte rammen i utslippstillatelsen på maksimum 6000 kg olje tilsjø per år. Det har vært liten endring i mengde produsert vann til sjø fra Oseberg C i 2013 sammenlignet med året før. Oljeinnhold i produsert vannet ble litt høyere i 2013 på grunn av oppstart av ny brønn. Vannmengden som er rapportert som «Annet» i Tabell 3.1 gjelder oljeholdig vann sluppet på sjø etter en vaskeoperasjon på Oseberg Feltsenter. For dispergert olje er det usikkerhet knyttet til analysemetoden som dominerer i den totale usikkerhetsheten. Usikkerheten til målt konsentrasjon av OIW vil være i overkant av 15%. Tabell 3.1 av oljeholdig vann fra Oseberg Feltsenter og Oseberg C (EEH Tabell nr 3.1) Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Midlere oljevedheng på sand (g/kg) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 2 088 719 17,3 11,002 1 450 082 635 083 3 554 0 Drenasje 70 976 9,1 0,651 0 70 976 0 0 Jetting 127,5 0,368 Annet 120 483,0 0,058 0 120 0 0 2 159 815 12,078 1 450 082 706 179 3 554 0 Security Classification: Open - Status: Final Page 17 of 73

mg/l m3 Produsert vann til sjø og injeksjon (m3) 3 000 000 2 500 000 OSEBERG A - SJØ OSEBERG C - SJØ OSEBERG A - INJEKSJON 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av produsert vann til sjø fra henholdsvis Oseberg A og Oseberg C, samt injeksjon av produsert vann på Oseberg A. Olje i produsert vann - OiV (mg/l) 120 100 OSEBERG A OSEBERG C 80 60 40 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 3.2 Historisk oversikt over oljekonsentrasjon i produsert vann til sjø (OiV) på henholdsvis Oseberg A og Oseberg C. Security Classification: Open - Status: Final Page 18 of 73

3.3 av løste komponenter i produsert vann 3.3.1 Metoder og laboratorier Laboratorier og metoder som inngår i miljøanalysene utført i 2013 er listet i Tabell 3.2. Tabell 3.2 Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser 2013 Komponent Akkreditert Komponent Teknikk Metode Laboratorium Fenoler /alkylfenoler (C1-C9) Nei Fenoler/alkylfenoler i vann GC/MS Intern metode Intertek West Lab AS PAH/NPD Ja PAH/NPD i vann GC/MS Intern metode Molab AS Olje i vann Ja Olje i vann, (C7-C40) GC/FID Mod. NS-EN ISO 9377-2 / OSPAR 2005-15 BTEX Ja BTEX i avløps- og sjøvann Organiske syrer (C1-C6) Ja Organiske syrer i avløps- og sjøvann Kvikksølv Ja Kvikksølv i vann, Atomfluorescens (AFS) Molab AS HS/GC/MS ISO 11423-1 Molab AS HS/GC/MS Intern metode ALS Laboratory AS EPA 200.7/200.8 Molab AS Elementer Ja Elementer i vann ICP/MS, ICP-OES EPA 200.7/200.8 Molab AS 3.3.2 Resultater fra miljøanalyser i 2013 Tabell 3.3-3.12 gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser fra feltet i rapporteringsåret. En detaljert oversikt over konsentrasjoner for 2013 finnes i Tabell 10.7.1 til 10.7.5. Figur 3.3 viser historisk utvikling i utslipp av løste komponenter i produsert vann fra Osebergfeltet. Det lave antall prøver kan bidra til usikkerhet i forhold til rapporterte utslipp. Usikkerhet knyttet til antall vil være høyere jo lavere konsentrasjonen er. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til selve analysene som vil variere fra 30 til 50 % Security Classification: Open - Status: Final Page 19 of 73

Tabell 3.3 av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EEH Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 8897 Tabell 3.4 av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EEH Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 77 Toluen 1 878 Etylbenzen 557 Xylen 3 187 5 699 Security Classification: Open - Status: Final Page 20 of 73

Tabell 3.5 av løste komponenter i produsert vann, PAH (EEH Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Antrasen* 0,351 C3-naftalen 101,559 C3-Fenantren 12,050 Acenaftylen* 0,664 Pyren* 0,442 Naftalen 187,458 C1-dibenzotiofen 5,460 C2-dibenzotiofen 8,447 Dibenzotiofen 2,345 Benzo(a)antrasen* 0,096 Fluoranten* 0,201 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0,007 Acenaften* 2,584 Fenantren 9,021 Benzo(b)fluoranten* 0,016 Benzo(k)fluoranten* 0,085 C1-Fenantren 16,762 Fluoren* 7,537 Krysen* 0,646 Benzo(g,h,i)perylen* 0,031 C1-naftalen 86,654 C3-dibenzotiofen 6,018 C2-Fenantren 26,886 Dibenz(a,h)antrasen* 0,009 Benzo(a)pyren* 0,040 C2-naftalen 121,408 596,776 Tabell 3.6 av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EEH Tabell nr 3.2.4) NPD (kg) 584 Security Classification: Open - Status: Final Page 21 of 73

Tabell 3.7 av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA-PAH (med stjerne) (EEH Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår 12,71 2013 Tabell 3.8 av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EEH Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 3885,01 C1-Alkylfenoler 2487,62 C2-Alkylfenoler 608,26 C3-Alkylfenoler 381,77 C4-Alkylfenoler 70,51 C5-Alkylfenoler 14,39 C6-Alkylfenoler 0,16 C7-Alkylfenoler 0,34 C8-Alkylfenoler 0,04 C9-Alkylfenoler 0,02 7448,13 Tabell 3.9 av løste komponenter, Sum alkylfenoler C1-C3 (EEH Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 3 478 Tabell 3.10 av løste komponenter, Sum alkylfenoler C4-C5 (EEH Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 (kg) 84,91 Tabell 3.11 av løste komponenter, Sum alkylfenoler C6-C9 (EEH Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 0,568 Security Classification: Open - Status: Final Page 22 of 73

kg Tabell 3.12 av løste komponenter, Organiske syrer (EEH Tabell nr 3.2.10) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Eddiksyre 703 789 Maursyre 765 Propionsyre 39 019 Pentansyre 1 547 Naftensyrer 1 205 Butansyre 8 653 754 978 10 000 000 1 000 000 100 000 10 000 1 000 100 10 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 BTEX PAH Fenol Alkylfenol (C1- C9) Organiske syrer Figur 3.3 Utviklingen siste ti år av utslipp av organiske forbindelser med produsert vann på Oseberg (merk logaritmisk skala på y-aksen). 3.4 av tungmetaller Tabell 3.13 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller (samt barium og jern) fra feltet i rapporteringsåret. En detaljert oversikt over konsentrasjoner for 2013 er gitt i Tabell 10.7.6. Figur 3.4 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. Security Classification: Open - Status: Final Page 23 of 73

kg Tabell 3.13 av tungmetaller (EEH Tabell nr 3.2.11) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Kadmium 0,01 Arsen 0,05 Bly 0,12 Jern 3 587,86 Barium 51 734,18 Nikkel 0,54 Kvikksølv 0,01 Kobber 0,17 Zink 14,09 Krom 0,45 1000 100 10 1 0,1 0,01 0,001 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 3.4 Utviklingen siste ti år av utslipp av uorganiske forbindelser med produsert vann på Oseberg (merk logaritmisk skala på y-aksen). Security Classification: Open - Status: Final Page 24 of 73

4 Bruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Samlet forbruk og utslipp Osebergfeltet Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra Oseberg. Videre kommentarer gis i Kap 4.1 for Oseberg Feltsenter og Kap 4.2 for Oseberg C. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Oseberg (EEH Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore- og brønnbehandlingskjemikalier 2 769 154 100 B Produksjonskjemikalier 796 182 341 C Injeksjonsvannkjemikalier 120 120 0 E Gassbehandlingskjemikalier 298 12 286 F Hjelpekjemikalier 886 100 0 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 90 0 0 4 959 568 727 4.2 Forbruk og utslipp Oseberg Feltsenter Figur 4.1 viser historisk utvikling av samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra installasjonen, mens Figur 4.2-4.7 viser utvikling i forbruk og utslipp per bruksområde. Det har vært en tilsynelatende økning i utslipp av kjemikalier fra 2012 til 2013. Det viktigste bidraget her er tidligere feilrapportering av utslipp av injeksjonskjemikalier (Figur 4.4) knyttet til sjøvannsinjeksjon der det har vært benyttet feil utslippsfaktor i miljøregnskapssystemet. Grunnen til at så stor andel av injeksjonskjemikaliene slippes til sjø, er at designet på pumpene krever en relativt høy minimumsrate. Når bare det reelle behovet for injeksjonsvann er lavere, må det resterende vannet slippes til sjø. For de andre bruksområdene er det bare mindre endringer i forbruk/utslipp sammenlignet med foregående år. Security Classification: Open - Status: Final Page 25 of 73

Tonn Tonn Tonn 100 000 10 000 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Oseberg Feltsenter Forbruk 1 000 100 10 1 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4.1 Historisk utvikling for samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Oseberg Feltsenter. Bore- og brønnkjemikalier 10000 1000 Forbruk 100 10 1 0,1 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (merk logaritmisk skala på y-aksen) Produksjonskjemikalier 10000 1000 Forbruk 100 10 1 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4.3. Historisk utvikling for forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier på Oseberg Feltsenter (merk logaritmisk skala på y-aksen) Security Classification: Open - Status: Final Page 26 of 73

Tonn Tonn Tonn Injeksjonskjemikalier 1000 Forbruk 100 10 1 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4.4 Forbruk av injeksjonskjemikalier på Oseberg Feltsenter 600 500 400 300 200 100 0 Gassbehandlingskjemikalier Forbruk 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4.5 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Hjelpekjemikalier 1200 1000 800 600 400 200 0 Forbruk 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Security Classification: Open - Status: Final Page 27 of 73

Tonn Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 100 80 Forbruk 60 40 20 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4.7 Forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Beredskapskjemikalier benyttet i 2013 er rapportert i tabeller sammen med andre bore- og brønnkjemikalier. De kjemikalier og mengder som er oppgitt å være benyttet til beredskapsformål på Oseberg C er i tillegg gjengitt i Tabell 4.2. Security Classification: Open - Status: Final Page 28 of 73

Tabell 4.2 Samlet forbruk og utslipp av beredskapskjemikalier i rapporteringsåret. Bruksområde Bore- og brønnkjemikalier. Brønnbane Kjemikalie Forbruk 30/6-C-10 ET2 Ammonium Bisulphite 0,0335 0 30/6-C-10 ET2 Barite 16 0 30/6-C-10 ET2 EDC 95/11 0,405 0 30/6-C-10 ET2 EMI-1729 0,26775 0 30/6-C-10 ET2 G-SEAL 19,33318 0 30/6-C-10 ET2 G-Seal / G-Seal Fine 0,56343 0 30/6-C-10 ET2 Optiseal II 0,15418 0 30/6-C-10 ET2 Safe-Cor EN 0,252 0 30/6-C-10 ET2 Sodium Chloride Brine 180 0 30/6-C-10 ET2 Sugar 0,04025 0 30/6-C-10 ET2 VK (All Grades) 3,11897 0 30/6-C-10 ET2 Barite 19 0 30/6-C-10 ET2 EMI-1729 0,32725 0 30/6-C-10 ET2 G-SEAL 18,06311 0 30/6-C-10 ET2 G-Seal / G-Seal Fine 3,04008 0 30/6-C-10 ET2 Sugar 0,01267 0 30/6-C-10 ET2 VK (All Grades) 6,61216 0 30/6-C-10 ET2 EMI-1729 0,08925 0 30/6-C-10 ET2 Duo-Tec NS 0,35 0 30/6-C-10 ET2 EMI-1705 0,0324 0 30/6-C-10 ET2 EMI-1729 0,44625 0 30/6-C-10 ET2 G-Seal / G-Seal Fine 11,6 0 30/6-C-10 ET2 Safe-Cor EN 0,735 0 30/6-C-10 ET2 Safe-Solv 148 7,2 0 30/6-C-10 ET2 Safe-Surf Y 3,28 0 30/6-C-10 ET2 VK (All Grades) 4,17291 0 30/6-C-10 ET4 Duo-Tec NS 0,35 0 30/6-C-10 ET4 EDC 95/11 0,001 0 30/6-C-10 ET4 EMI-1705 0,0324 0 30/6-C-10 ET4 NOBUG 0,47625 0 30/6-C-10 ET4 Safe-Cor EN 0,735 0 30/6-C-10 ET4 Safe-Solv 148 8 0 30/6-C-10 ET4 Safe-Surf Y 3,28 0 30/6-C-10 ET4 Sodium Chloride Brine 36 0 30/6-C-14 A Ammonium Bisulphite 0,167 0,167 30/6-C-14 A Citric Acid 0,15 0,15 30/6-C-14 A EMI-1729 0,32725 0,32725 30/6-C-14 A Lime 0,16 0,16 30/6-C-14 A SAFE-SCAV HSN 0,05 0,05 30/6-C-14 A STAR-LUBE 3,7275 3,7275 30/6-C-14 A Safe-Cor EN 1,764 1,764 30/6-C-14 A Sodium Bicarbonate 0,25 0,25 30/6-C-14 A Sugar 0,025 0,025 Security Classification: Open - Status: Final Page 29 of 73

Tonn Tonn 4.3 Forbruk og utslipp Oseberg C Figur 4.8 viser historisk utvikling av samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra installasjonen, mens Figur 4.9-4.12 viser utvikling i forbruk og utslipp per bruksområde. Økt forbruk av kjemikalier i 2013 sammenlignet med 2012 er hovedsakelig knyttet til økt boreaktivitet. I tillegg har det vært en økning av forbruk og utslipp av avleiringshemmer (produksjonskjemikaler) på grunn av mye scale i anlegget. For de andre bruksområdene er det bare mindre endringer. Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Oseberg C 10000 8000 6000 Forbruk 4000 2000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4.8 Historisk utvikling for samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Oseberg C. Bore- og brønnkjemikalier 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Forbruk 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4.9 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Security Classification: Open - Status: Final Page 30 of 73

Tonn Tonn Tonn 350 300 250 200 150 100 50 0 Produksjonskjemikalier Forbruk 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4.10. Historisk utvikling for forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (merk logaritmisk skala på y-aksen) Hjelpekjemikalier 350 300 250 200 150 100 50 0 Forbruk 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4.11 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 70 60 50 40 30 20 10 0 Forbruk 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4.12 Forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Security Classification: Open - Status: Final Page 31 of 73

4.4 Forbruk og utslipp av brannskum Forbruk/utslipp av brannskum er rapportert i Tabell 4.4. Normal bruk av brannskum har tradisjonelt ikke vært rapporteringspliktig og mengder rapportert i Tabell 4.4 er derfor ikke tilgjengelige i EEH. HOCNF-datablad er derimot tilgjengelig i NEMS-databasen. Brannskum har svart kjemikalie miljøfareklasse. Konservativt regnes det at 100 % av årsforbruk går til utslipp til sjø, men teoretisk kan noe av skummet tas opp i lukkede dren og injiseres til grunn eller tas i land sammen med innsendt slopvann. Dette vil være avhengig av hvor skummet benyttes om bord på den enkelte installasjon. Det økte forbruket/utslippet på Oseberg Feltsenter i 2013 sammenlignet er hovedsakelig knyttet til to reelle gasslekkasjehendelser i 2013. Tabell 4.4 Samlet forbruk og utslipp av brannskum Installasjon Kjemikalie Forbruk Injisert Oseberg Feltsenter Arctic Foam 201 AFFF 1% 100,2 100,2 0 Oseberg C Arctic Foam 201 AFFF 1% 12,7 12,7 0 Volum av brannskum som er sluppet ut som følge av utilsiktet utslipp er rapportert i kapittel 8. Security Classification: Open - Status: Final Page 32 of 73

5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS. I NEMS-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelige for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Rutiner for oppdatering av HOCNF-dokumentasjon i NEMS-databasen er endret fra 2013 og medfører at alle HOCNF-datablad skal oppdateres hvert 3. år. Miljøegenskaper for kjemikalier (inklusive gul og grønn miljøfarekategori) blir dermed vurdert minimum hvert 3. år. Alle gule kjemikalier omfattet av rammetillatelsene inkluderes i substitusjonslistene og substitusjonsmøtene fra 2013. Grønne/PLONOR kjemikalier vurderes normalt ikke for substitusjon basert på miljøegenskapene, men disse kjemikaliene er inkludert i helhetlige vurderinger som tar hensyn til de ulike HMS-egenskapene. Iboende egenskaper (Helse, Miljø, Sikkerhet), bruksmønster/eksponeringsrisiko og mengder er blant variablene som vurderes. En risikobasert tilnærming i de helhetlige HMS-vurderingene ligger til grunn for endelig valg av kjemikalier sett i lys av det faktiske behovet som kjemikaliene skal dekke. Security Classification: Open - Status: Final Page 33 of 73

5.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering Basert på tidligere undersøkelser er det fremkommet at usikkerhet i kjemikalierapportering hovedsakelig kan knyttes til to faktorer usikkerhet i produktsammensetning og volumusikkerhet. Størst usikkerhet i kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller har blitt oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vannandelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF anslås til ± 10%. Volumusikkerhet relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på transport- og lagertanker er normalt i størrelsesorden ± 3 %. 5.3 Biocider I forbindelse med oppdatering av regelverk for biocidprodukter ble det i 2013 foretatt en nærmere gjennomgang av kjemikalieprodukter i (Statoil) Utvikling og Produksjon Norge (UPN) som er eller kunne være omfattet av regelverk for biocidprodukter. Gjennomgangen ga en god oversikt over hvilke produkter som er omfattet, innenfor utslippsregelverket og på generell basis. Registrerte produkter i bruk med mangler eller avvik i forhold til biocidregelverket har vært fulgt opp av Kjemikaliesenteret mot leverandørene og internt i Statoil. Interne rutiner for kjemikaliestyring med hensyn på biocidregelverk er styrket den senere tid og nye biocidprodukter med mangler eller mangelfull deklarering i PIB og/eller EU s stoffvurderingsprogram vil nå lettere bli fanget opp og håndtert. Biocider som ikke er riktig deklarert eller inneholder godkjente aktivstoffer vil heretter bli sperret for anskaffelse. Security Classification: Open - Status: Final Page 34 of 73

5.4 Oppsummering av kjemikaliene Osebergfeltet Tabell 5.1 gir en samlet miljøevaluering av kjemikalier fordelt på Miljødirektoratets utfasingskriterier på Oseberg samlet. Tabell 5.1Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier - Osebergfeltet (EEH Tabell nr 5.1) Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 980 339,5014 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 2 332 107,3442 Stoff som mangler test data 0 Svart 1 0,0000 Hormonforstyrrende stoff 1 Svart 0 0,0003 Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow 5 3 Svart 15 0,0029 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, logpow 3, EC50 eller LC50 10 mg/l 6 Rød 10 0,0021 Bionedbrytbarhet <20% 8 Rød 68 0,3836 Stoff dekket av REACH Annex IV og V 99 Gul 5 1,7055 Stoff med bionedbrytbarhet > 60% 100 Gul 1 122 33,0668 Gul underkategori 1 forventes å biodegradere fullstendig Gul underkategori 2 forventes å biodegradere til stoff som ikke er miljøfarlige Gul underkategori 3 forventes å biodegradere til stoff som kan være miljøfarlige 101 Gul 349 59,7665 102 Gul 79 25,7336 103 Gul 0 0,0013 4 959 567,5080 Security Classification: Open - Status: Final Page 35 of 73

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Tonn Tonn 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Tonn Tonn 5.5 Miljøvurdering av kjemikaliene på Oseberg Feltsenter Figur 5.1 viser historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori på Oseberg Feltsenter. Økt utslipp av grønne og gule kjemikalier skyldes som nevnt i kapittel 4 primært tidligere underrapportering av sjøvannsinjeksjonskjemikalier. Økt utslipp av røde kjemikalier sammenlignet med 2012 skyldes utslipp av fargestoffet MS-200 for å påvise evt. lekkasjer fra plattformlegger og J-rør (avklart med Miljødirektoratet på telefon/e-post 14.1.13). Svarte kjemikalier som går til utslipp er gammel hydraulikkolje som finnes i returlinjene på subseaanleggene på Tune, Delta og Vestflanken der en liten andel svetter ut ved etterfylling av ny hydraulikkolje (gul type). Til og med 2011 var det også svetting fra linjene på TOGI. Dette anlegget stengte ned på slutten av 2011 og har medført en betydelig reduksjon av svart stoff til sjø i 2012 og 2013. Det var en liten overskridelse av utslippstillatelsens forbruksramme for røde produksjonskjemikalier i 2013 (se Tabell 1.4). Ellers er kjemikalier i svart og rød miljøkategori innenfor rammene. av kjemikalier i gul miljøkategori er innenfor estimerte forbruksrammer som ligger til grunn for aktiviteten. 3 000 400 2 500 2 000 350 300 250 1 500 200 1 000 500 150 100 50 0 0 100 100 10 10 1 1 0,1 0,1 0,01 0,01 0,001 Figur 5.1 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori på Oseberg Feltsenter Security Classification: Open - Status: Final Page 36 of 73

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Tonn Tonn 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Tonn Tonn 5.6 Miljøvurdering av kjemikaliene på Oseberg C Figur 5.3 viser historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori fra Oseberg C. Det har ikke vært utslipp av svarte kjemikalier i rapporteringsåret. Det er ingen stor endring i utslipp av de andre fargekategoriene i 2013 sammenlignet med 2012. En liten økning i utslipp innen grønn og gul kategori er forårsaket av økt boreaktivitet og økt bruk av avleiringshemmer i driften, mens en svak økning i utslipp av røde kjemikalier skyldes litt høyere forbruk av emulsjonsbryter. Forbruk og utslipp av kjemikalier i rød og svart miljøkategori er innenfor rammene i utslippstillatelsen for rapporteringsåret. av kjemikalier i gul miljøkategori er innenfor estimerte forbruksrammer som ligger til grunn for aktiviteten. 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 400 350 300 250 200 150 100 50 0 100 100 10 10 1 0,1 1 0,01 0,001 0,1 0,0001 Figur 5.3 strender for kjemikaliene på Oseberg C kategorisert etter farge. Security Classification: Open - Status: Final Page 37 of 73

6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Brannskum Fluorfritt brannskum, 1% RF1, er tilgjengelig fra 2013 og planlegges innfaset for UPN sine offshore installasjoner med 1% skumanlegg innen utgangen av 2015. Innfasing av nytt, fluorfritt skum planlegges utført uten utilsiktede hendelser og uten negativ påvirkning på produksjon/drift. Dette krever lokal planlegging og riktig tidsfastsettelse inn i den enkelte installasjons operasjonsplan innenfor den angitte tidsperioden. Utfaset 1% Aqueous Film Forming Foam (AFFF) vil i utfasingsperioden kunne bli benyttet for etterfylling på Statoils installasjoner som ikke har faset inn det fluorfrie skummet. Midlertidig gjenbruk av AFFF vil stoppe/redusere behovet for nyproduksjon av fluorholdig skum i disse tilfellene. Mulighet for gjenbruk håndteres i tett samarbeid med leverandør av brannskum og overskytende volumer 1% AFFF som ikke gjenbrukes internt vil bli håndtert som avfall etter gjeldende retningslinjer. Det forventes at hovedmengden av utfaset AFFF vil kunne bli håndtert som avfall. Nye felt/installasjoner i UPN som kommer i drift fra 2014 vil fylle sine lagertanker med nytt, fluorfritt skum fra første stund. Statoil har tett dialog med eiere av innleide flyterigger angående miljødokumentasjon og substitusjon av fluorholdige brannvannkjemikalier. Statoil har samlet informasjon om type brannvannkjemikalier for alle sine innleide rigger, og søkt Miljødirektoratet om dispensasjon for midlertidig bruk av brannvannkjemikalier uten HOCNF for felt der dette er aktuelt. Substitusjon av brannvannkjemikalier må av sikkerhetsmessige årsaker foregå når riggen ikke er operativ og planlegges deretter. Substitusjonsplaner for utfasing av fluorholdige brannvannkjemikalier på alle rigger som har disse i bruk er under utarbeidelse. Skumanlegg med 3% AFFF vil fremdeles benytte fluorholdig brannskum, men brannskumprodusent arbeider med å kvalifisere et nytt 3% fluorfritt brannskum. Videre planer for utskifting av 3% brannskum vil kunne legges når et alternativt produkt er kvalifisert. 6.2 Hydraulikkoljer i lukkede systemer Arbeidet med å fremskaffe HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg har pågått i 2012 og første del av 2013. Det er hovedsakelig hydraulikkoljeprodukter som er omfattet og dokumentasjonen som fremkommer viser at disse produktene er i svart miljøkategori. Dels er produktene svarte fordi additivpakkene ikke er testet, dels er de svarte fordi deler av baseoljene miljømessig er definert som svarte. Resterende andel av baseoljene som ikke er svart, er i rød miljøkategori. Det enkelte felt har søkt inn sine angjeldende produkter på utslippstillatelsen og de aller fleste produktene som er i bruk finnes det nå gjeldende HOCNF-data for. For Oseberg Feltsenter mangler det fortsatt HOCNF for produktet Mobil SHC 524 det pågår et prosjekt som ser på mulighetene for å substituere hydraulikkoljen med et produkt som det allerede eksisterer HOCNF for. Miljørisikoen for hydraulikkoljeproduktene i lukkede systemer anslås å være begrenset. Hovedformålet med disse produktene er å bidra til effektiv og sikker drift av anlegg. Sammensetning og additiver i Security Classification: Open - Status: Final Page 38 of 73

disse produktene vil derfor være essensiell i forhold til gitte anleggs-/utstyrsspesifikasjoner. I dag finnes det få reelle, miljøvennlige alternativer til disse produktene og det er en utfordring å finne mer miljøvennlige alternativer som tilfredsstiller tekniske krav. av disse produktene vil ikke forekomme ved normal drift, og brukte oljer behandles i henhold til krav/retningslinjer innen avfallsbehandling. Med en risikobasert tilnærming på alle aktiviteter som innebærer bruk av kjemikalier, vil Statoil primært prioritere å substituere eller redusere volum kjemikalier som går til utslipp. Mulighet for substitusjon av hydraulikkoljer i lukkede systemer vil av denne grunn normalt ikke kunne prioriteres på felt/installasjonsnivå, men vil bli fulgt opp fra sentralt hold ift utstyr/ leverandører i tett samarbeid med interne og eksterne fagmiljøer. 6.3 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke i denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jmf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr 2. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EEH Tabell nr 6.1) Ikke inkludert i rapporten se EEH. I Tabell 6.1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også ført i Tabell 6.1. 6.4 Forbindelser som står på Prioritetslisten, St.melding.nr.25 (2002-2003), som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i rapporteringsåret. EEH Tabell 6.2 er derfor ikke aktuell. Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i Tabell 6.2. Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) (EEH Tabell nr 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Bly 0,09152572 0 0 0 0 0 0 0 0 0,09152572 Arsen 0,00184968 0 0 0 0 0 0 0 0 0,00184968 Kadmium 0,08861421 0 0 0 0 0 0 0 0 0,08861421 Krom 0,06745526 0 0 0 0 0 0 0 0 0,06745526 Kvikksølv 0,00270582 0 0 0 0 0 0 0 0 0,00270582 0,25215069 0 0 0 0 0 0 0 0 0,25215069 Security Classification: Open - Status: Final Page 39 of 73