ROS-analyse for snøskuterløype Vera-Sandvika, Verdal kommune

RAPPORT ROS-analyse for snøskuterløype Vera-Sandvika, Verdal kommune OPPDRAGSGIVER Innherred samkommune EMNE ROS-analyse DATO / REVISJON: 7..07 / 00 DOKUMENTKODE: 85-RIM-RAP-00

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. Forsidebilde: Fra befaring av løypetraseen. Fotograf Bård Solberg. 85-RIM-RAP-00 7. april 07 / 00 Side av 5

RAPPORT OPPDRAG utredning av snøscooterløyper i Verdal kommune DOKUMENTKODE EMNE Risiko- og sårbarhetsanalyse TILGJENGELIGHET Åpen 85-RIM-RAP-00 OPPDRAGSGIVER Innherred samkommune OPPDRAGSLEDER Bård Solberg KONTAKTPERSON Håvard Kvernmo UTARBEIDET AV Ørjan W. Jenssen GNR./BNR./SNR. ANSVARLIG ENHET 08 Multiconsult ASA SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med forslag til nye snøskuterløyper i området Vera-Sandvika i Verdal kommune. Oppsummerende tabell over mulige uønskede hendelser FØR TILTAK (tall viser til ulike hendelser jf. tabell -) Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Meget sannsynlig 7, 5 5 Sannsynlig,,9, Mindre sannsynlig 8,,0, Lite sannsynlig For hendelser (jf. tabell -) som faller inn under rød og gul kategori over, er mulige mottiltak vurdert. Dette gjelder temaene:. Velt pga. topografi.. Fall pga. topografi eller snøforhold.. Kollisjon med påkjøringsfarlige objekter. 5. Dårlig is.. Snøfokk/whitout. 7. Fastkjøring i dypsnø. 9. Vei/parkering. 0. Kryssing av vei.. Nærføring med vei.. Kjøring på åpen bilvei.. Snøskuter/skigåere.. Fartsulykker. 5. Løypas linjeføring. ROS-analysen peker på avbøtende tiltak som vil redusere risikoen for og konsekvensene av de ulike hendelsene. Det må rettes fokus mot disse forholdene i den videre prosessen. Det er på grunnlag av befaring og ROS-vurderinger også gjort en detaljering/justering av løypetraseene som var utgangspunkt for utredningen, se kart i vedlegg. Oppsummerende tabell over mulige uønskede hendelser ETTER TILTAK (tabell viser til hendelser jf. tabell -) Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Meget sannsynlig Sannsynlig 7, Mindre sannsynlig 8,5,,, Lite sannsynlig,,,9,0, 5 Analysen viser at løypetraseene B og mot Sverige ikke er gjennomførbare slik de framstår på kartet i figur. Det er tegnet justerte traseer på kart i vedlegg, men av hensyn til skiløpere anbefales ikke trasé B realisert uansett. De andre traseene vurderes å kunne oppnå et akseptabelt risikonivå gjennom risikoreduserende tiltak. 00 7..07 Ros-analyse etter KS (kart i figur og vedlegg byttet..) ØWJ TRR BØS REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sjøfartsgata 77 Steinkjer Tlf 7 0 50 multiconsult.no NO 90 5 58 MVA

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 5. Bakgrunn... 5.. Metode... 5 Forutsetninger for ROS-analysen... 8 Risikoforhold... 8. Uønskede hendelser, virkninger og tiltak... 8. Vurdering av behov for risikoreduserende tiltak..... Til punkt : Velt pga. topografi (tverrbratt og/eller skråbratt løypetrasé..... Til punkt : Fall pga. topografi eller snøforhold (brattkant nær løypetrasé)..... Til punkt : Kollisjon med påkjøringsfarlige objekter i terrenget nær løypetrasé..... Til punkt 5: Snøskuter går gjennom dårlig is.....5 Til punkt : Snøskuterfører mister løypa pga. snøfokk eller whiteout..... Til punkt 7: Snøskuterfører kjører seg fast pga. dyp snø i løypa.....7 Til punkt 9: Veg, bru, tunnel, knutepunkt, viktige kommunikasjonsårer.....8 Til punkt 0: Ulykke ved kryssing av bilvei.....9 Til punkt : Ulykke ved kjøring nær og parallelt med bilvei.....0 Til punkt : Ulykke ved kjøring på åpen bilvei..... Til punkt : Ulykke snøskutere/skigåere..... Til punkt : Ulykke pga. høy fart på snøskuter..... Til punkt 5: Ulykke pga. dårlig linjeføring av løypa.... Oppsummerende vurdering for del-strekninger... Usikkerhet ved analysen... 5 Vedlegg... 5 85-RIM-RAP-00 7. april 07 / 00 Side av 5

INNLEDNING INNLEDNING. Bakgrunn Plan- og bygningslovens - krever risiko- og sårbarhets analyse (ROS-analyse) for alle planer for utbygging. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til formålet, og evt. endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Motorferdselloven a tredje ledd og nasjonal forskrift til motorferdselloven a femte ledd, sier at kommunen ved fastsetting av snøskuterløyper skal ta hensyn til «sikkerheten for de som kjører og andre». Miljødirektoratets veiledning for fastsetting av snøskuterløyper på www.miljokommune.no utdyper i noen grad hva som ligger i denne formuleringen.. Metode Hensikten med en ROS-analyse er å kartlegge, analysere og vurdere risiko og sårbarhet i forbindelse med et tiltak/anlegg som planlegges gjennomført. Analysen har som mål å sikre at forhold som kan medføre alvorlige konsekvenser ved skade på mennesker, miljø, økonomiske verdier eller samfunnsfunksjoner klargjøres, slik at omfang og skader av uønskede hendelser kan reduseres. ROSanalysen identifiserer hvordan prosjektet eventuelt bør endres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå, og danner grunnlag for de valgte løsningene og avbøtende tiltakene som inngår i endelig løsning. Vurdering av sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe bygger på kjennskap til lokale forhold, erfaringer, statistikk og annen relevant informasjon. I denne ROS-analysen er det benyttet klassifisering som vist i DSBs veileder. Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert i: Tabell -. Beskrivelse av sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal inntreffe. Begrep Frekvens Vekt Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse, sjeldnere enn hvert 50. år Hendelsen kan skje, mellom én gang hvert 0. år og én gang hvert 50. år Hendelsen kan skje av og til, mulig periodisk hendelse, mellom én gang hvert år og én gang hvert 0. år Hendelsen kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede, mer enn én gang hvert år 85-RIM-RAP-00 7. april 07 / 00 Side 5 av 5

INNLEDNING Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad (konsekvens) er klassifisert som: Tabell -. Generell beskrivelse av forventet konsekvens/skadeomfang av en hendelse. (er knyttet til drift er i mindre grad relevante for temaet i akkurat denne analysen.) Begrep Vekt Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Ingen personskader eller miljøskader. Systemer settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser, ikke behov for reservesystemer. Få eller små personskader. Mindre miljøskader. Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer/ alternativer. Få, men alvorlige personskader. Omfattende miljøskader. Driftsstans i flere døgn, f. eks. ledningsbrudd i grunn og luft. Døde personer eller mange alvorlig skadde. Alvorlige og langvarige miljøskader. System settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Kombinasjon av flere viktige funksjoner ute av drift. og konsekvens av ulike hendelser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. Vurderingene av sannsynlighet og konsekvens er sammenstilt i en risikomatrise, hvor farge angir risiko av uønsket hendelse. Hendelser som kommer opp i øvre høyre del i risikomatrisen (rødt område) har store konsekvenser og stor sannsynlighet, mens hendelser i nedre venstre del (grønt område) er mindre farlige og lite sannsynlige. Tabell -. Tabell som viser samlet risikovurdering. Tallene i tabellen er her en vektingsverdi, der verdiene i de fargede feltene framkommer ved sannsynlighet ganger konsekvens. Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Meget sannsynlig 8 Sannsynlig 9 Mindre sannsynlig 8 Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte Hendelser i grønne felt: akseptabel risiko/tiltak ikke nødvendig Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller ikke er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene Iht. DSBs metodikk skal eksisterende tiltak være identifisert og effekten av disse vurdert før sannsynlighet og konsekvens for hendelsen vurderes (For ny snøskuterløype er det ikke noen slike eksisterende tiltak). Deretter foreslås tiltak for å redusere risikoen. Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til meget sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige virkninger («rød sone» i tabell - ), krever tiltak. Anbefalte tiltak er angitt i høyre kolonne i tabell - og nærmere omtalt i kapittel.. Der tiltak er påkrevd, framgår den anslåtte effekten av disse ved at også risiko etter gjennomføring av tiltak vurdert. 85-RIM-RAP-00 7. april 07 / 00 Side av 5

INNLEDNING Analysen er basert på en forhåndskartlegging av områder med potensiell risiko ut ifra kjent kunnskap i tilgjengelige kilder som NVE-Atlas, topografisk kart, flybilder og terrengmodell/ stigningskart. Løypetraseene ble deretter befart i felt på snøskuter den. mars 07. Figur. Oversiktskart med løypetraseer fra Innherred samkommune. 85-RIM-RAP-00 7. april 07 / 00 Side 7 av 5

Risikoforhold. Forutsetninger for ROS-analysen Hensikten med en risiko- og sårbarhetsanalyse er å gi et grunnlag for å integrere sikkerhetsmessige hensyn i planleggingen. ROS-analysen legger vekt på tema som representerer en spesiell risiko i forbindelse med tiltaket. Fokus skal rettes mot det som er spesielt ved at virksomheten lokaliseres som foreslått, og ikke generelle trekk ved virksomheten som er uavhengig av lokalisering. Hendelser som vurderes i analysen er forhold som kan oppstå plutselig og uforutsett, og ha store konsekvenser for mennesker, miljø og samfunn. Vi forutsetter at planlegging og prosjektering av tiltaket gjøres i henhold til gjeldende lover og forskrifter. ROS-analysen vurderer derfor ikke tema som er sikret gjennom annet regelverk med krav til utredning, eller inngår i andre deler av utredningen for nye snøskuterløyper iht. motorferdsellovens krav. Eksempler på dette er sårbare naturområder, automatisk fredete kulturminner og støyforhold. Risikoforhold. Uønskede hendelser, virkninger og tiltak Tabellen under viser identifiserte mulige uønskede hendelser. For hendelser med høy risiko er det angitt aktuelle tiltak, og risiko før og etter tiltak er vurdert. Merk at før-situasjonen tar utgangspunkt i løypetraseer slik de forelå fra kommunen, mens etter-situasjonen også tar inn detaljering/justering av løypetraseene etter befaring med gps-registrering. Tabell -. Tabell som viser mulige uønskede hendelser. Hendelse/situasjon Aktuelt ja/nei Risiko Natur-, klima- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for:. Velt pga. topografi (tverrbratt og/eller skråbratt løypetrasé). Fall pga. topografi eller snøforhold (brattkant nær løypetrasé). Kollisjon med påkjøringsfarlige objekter i terrenget nær løypetrasé 8 9 Kommentar/tiltak Av hensyn til uerfarne førere og snøskutere med mye last bør tverrstigning >0% unngås eller kortes inn. Skråterreng øker risikoen for velt. Tiltak er best mulig plassering av løypa og skilting av vanskelige partier. God løypepreparering kan også hjelpe. Et par terrengkanter ble identifisert før befaring. Justering/bedre detaljering av løypetraseen gjør at disse greit kan unngås. Tydelig merking av periodiske kanter (skavler, snøkanter ned i åpne/nylig tilfrosne vassdrag) må gjøres avhengig av forholdene i løpet av sesongen. Løypa går for en stor del i skog samt i Vera langs kv stolperekke. Farlige objekter må vurderes fjernet eller merket, god skogrydding vil her være viktig. De mest åpenbare objektene for merking er angitt på 85-RIM-RAP-00 7. april 07 / 00 Side 8 av 5

Hendelse/situasjon. Snøskred/masseskred over løypa 5. Snøskuter går gjennom dårlig is. Snøskuterfører mister løypa pga. snøfokk eller whiteout 7. Snøskuterfører kjører seg fast pga. dyp snø i løypa Aktuelt ja/nei Risiko Kommentar/tiltak multiconsult.no Risikoforhold kart, men her må det brukes skjønn også ellers i traseen ved anlegging og merking av/langs løypa. Ett parti langs A med sideterreng >0 grader. Området inngår ikke i vurderte arealer på NVEs aktsomhetskart. Skogkledd li til topps, moderat høyde, anslått lav rasfare. Ved helt spesielle snøforhold bør rasfare vurderes løpende med tanke på midlertidig stenging av denne deltraseen. 9 Menneskeskapte forhold Forurensningskilder. Berøres planområdet av eller kan tiltak i planen medføre risiko for: 8. Fare for akutt forurensing på land eller i sjø, oljeutslipp etc. Transport og trafikksikkerhet. Er det risiko for: 9. Ulykke på vei pga. parkering ved løypestart Løypa går over flere vann og vassdrag. Tynn is, overvann og flere islag er forhold som drifter må ha kontroll på før løypa åpnes og gjennom sesongen. Løypa må stenges evt. stikkes midlertidig om ved dårlig is. Ett parti langs går over et åpent høyfjellsområde uten trær. Tiltak er tettere merking av løypetraseen, maksimalt 0 meter mellom merkene, helst svarte stikker eller bjørkestikker, og sikring av at stikkene ikke velter på partier der snøen blåser bort. Området har de fleste år store snøfall. ere med lite erfaring, tung last eller gammel/lavbeltet snøskuter kan kjøre seg fast i dyp snø. Faren kan avhjelpes ved at drifter sørger for oppkjøring av løypa etter ekstra store snøfall. Løypa medfører transport av drivstoff i og på snøskuter, og en viss fare for mindre søl og lekkasjer. 9 Ved stor utfart eks. i påsken kan fulle P-plasser gi parkering langsetter fv. 7 i Sandvika eller fv. 0 i Vera og gi redusert framkommelighet for andre trafikanter. Kjøring med snøskuter på veien fram til P-plass/løypa øker faren for ulykker med bil. Aktuelle tiltak er merking av P- plassene for optimal utnytting for 85-RIM-RAP-00 7. april 07 / 00 Side 9 av 5

Risikoforhold Hendelse/situasjon 0. Ulykke ved kryssing av bilvei. Ulykke ved kjøring nær og parallelt med bilvei. Ulykke ved kjøring på åpen bilvei (slik løype krever særskilt tillatelse fra vegmyndigheten). Ulykke snøskuter/skigåere. Ulykke pga. høy fart på snøskuter (fartsstrekninger) 5. Ulykke pga. dårlig linjeføring av løypa Aktuelt ja/nei Risiko 9 8 Kommentar/tiltak biler med tilhenger, trafikkvakter på særlig utsatte dager, i verste fall tilkalle politiet. Fysisk utvidelse av p- plassene kan bli aktuelt ut i fra erfaringer/synliggjort behov etter noe tids bruk av ny løype. Gjelder kun reservetrasé langs fv. 0 i Vera, denne krysser avkjørsler fra fylkesveien. Tiltak er god merking, skilting og nedtaking av brøytekanter der løypa krysser sideveiene. Gjelder kun reservetrasé langs fv. 0 i Vera. Refleksmerking og kjøretøy med lys både på løype og bilvei kan gi forvirring og feilkjøring. Tiltak er god merking som ikke gir rom for misforståelser, og så langt det er mulig holde løypa mer enn 0 m unna bilveien. Fartsgrensen bør reduseres til 0 km/t på løypa der den går tett inntil bilvei. Gjelder knapt 00 m fra P-plass ved løypeende i Vera til sør for veibru over Strådøla. Tiltak er meget tydelig skilting og nedsatt fartsgrense på veien til 0 km/t over dette strekket når løypa er åpen. Slik samføring bør unngås så langt det overhodet er mulig. Skuterløypa krysser og går i noen delstrekninger i samme trasé som merka skiløyper. I tillegg må det påregnes skigåere overalt nær hyttefeltene. Løypa bør i minst mulig grad legges i skiløpernes traseer. Krysninger må merkes og skiltes, gjerne med stoppskilt for skuterførerne. Nedsatt fartsgrense bør brukes i «tette» områder. Rette og flate langstrekninger, typisk over vatn, bidrar til at farten går opp. Merking av løypa i myke kurver over vann har en fartsreduserende effekt. Sikt over bakker og i kurver bør være minst 00 m, og kurver jevne og forutsigbare. Tiltak der dette ikke 85-RIM-RAP-00 7. april 07 / 00 Side 0 av 5

Hendelse/situasjon. Ulykke ved anleggsgjennomføring Andre forhold 7. Andre forhold Nei multiconsult.no Risikoforhold Aktuelt Sannsynlighekvens Konse- Risiko Kommentar/tiltak ja/nei er mulig er økt merking, skilting og tilrettelegging av løypa og dens sideareal for unnamanøvre. Anleggstiltak er hogst, lembruer, merking, skilting, oppkjøring og evt. slådding av løypetraseen. Særlig hogsten bør utføres av profesjonelle/erfarne aktører. Tabell -. Oppsummerende tabell over mulige uønskede hendelser FØR TILTAK. Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Meget sannsynlig 7, 5 5 Sannsynlig,,9, Mindre sannsynlig 8,,0, Lite sannsynlig Tabell -. Oppsummerende tabell over mulige uønskede hendelser ETTER TILTAK. Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Meget sannsynlig Sannsynlig 7, Mindre sannsynlig 8,5,,, Lite sannsynlig,,,9,0, 5 Svært alvorlig. Vurdering av behov for risikoreduserende tiltak Hendelser som i tabell - er vurdert å være sannsynlige til meget sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser (gul og rød risikokategori), krever tiltak. Nærmere angitte hendelser kommenteres nedenfor. For hendelser i grønn sone, se kommentarer i skjemaet... Til punkt : Velt pga. topografi (tverrbratt og/eller skråbratt løypetrasé Beskrivelse: Løypetraseene B og var ikke oppkjørt på forhånd og viste seg å ikke være kjørbare pga. topografien slik de var inntegnet. Ellers kortere strekninger med bratt/skråbratt løypetrasé. Avbøtende Det ble under befaringen kjørt opp nye traseer som detaljerte B og som alternativ til. Øvrige løypetraseer var kjørt på forhånd og kun mindre justeringer ble gjort. Endringer i framføring av traseene samt gjenstående partier med særlig bratt/skråbratt løypetrasé framgår på kart i vedlegg. Skilting og god løypepreparering av bratte/skråbratte partier er aktuelle gjenstående tiltak. 85-RIM-RAP-00 7. april 07 / 00 Side av 5

Risikoforhold.. Til punkt : Fall pga. topografi eller snøforhold (brattkant nær løypetrasé) Beskrivelse: Noen terrengkanter nær løypetraseene ble identifisert før befaring. Det var også en høy tverrskavl over løypetraseen på «høyfjellet». Avbøtende Det ble under befaringen kjørt opp nye traseer som detaljerte B og som alternativ til. Skilting mot kanter, særlig aktuelt pga. snøforhold, er gjenstående tiltak... Til punkt : Kollisjon med påkjøringsfarlige objekter i terrenget nær løypetrasé Beskrivelse: Løypa går for en stor del i skog, både skog uten etablerte traseer og skog med naturlige eller menneskeskapte traseer i form av traktorveier eller stier. Trær og noen steder stubber utgjør en kollisjonsfare. Alternativ trasé gjennom Vera går i stor grad langs en kv kraftledning der stolpene ligger svært nær løypetraseen. Avbøtende Det må ryddes/breddeutvides en tilstrekkelig bred trasé gjennom skogsområdene. Langs kv linja er løypa foreslått lagt om for deler av traseen. Gjenstående stolper må refleksmerkes og løypa legges i så god avstand fra disse som terrenget tillater. Breddeutvidelse av ryddetraseen langs kraftledningen ved enkelte stolper bør vurderes for å kunne trekke løypa noe lengre unna. De mest åpenbare objektene for merking er angitt på kart, men her må det brukes skjønn også ellers i traseen ved anlegging og merking av/langs løypa... Til punkt 5: Snøskuter går gjennom dårlig is Beskrivelse: Det er tilnærmet umulig å anlegge snøskuterløyper over lengre avstander, særlig i dalfører, uten å krysse bekker, elver og innsjøer. Generelt gjør de klimatiske forholdene i Norge at istykkelse og sikkerhet på is varierer mye, både geografisk og gjennom vinteren. Varmeperioder kan gi overvann skjult av et snølag eller usikker is oppå et tykkere islag. Det kan være en utfordring å finne helt sikre krysningspunkt og traseer. Erfaringer fra Sverige og Finland er at det skjer mange drukningsulykker i forbindelse med snøskuterkjøring. Avbøtende Istykkelse og sikkerhet over vassdrag er forhold som drifter av løypa må ha kontroll på før løypa åpnes og gjennom sesongen. Løypa må ikke åpnes før alle krysningspunkt er sikre, og må stenges evt. stikkes midlertidig om ved farlige isforhold...5 Til punkt : Snøskuterfører mister løypa pga. snøfokk eller whiteout Beskrivelse: Været i Norge er variabelt, i store deler av landet tidvis fra time til time. Det er ikke uvanlig at man mister løypa, også merka løypetraseer, i dårlig vær. Heldigvis fører dette sjelden til personskader, men det forekommer (særlig der terrenget nær løypa er farlig) og konsekvensene kan da bli svært alvorlige. Ved spesielle lysforhold kan bakke og himmel gå i ett (whiteout). Under slike forhold blir det nærmest umulig å lese terrenget og vurdere om det går opp eller ned, om det er en kant rett forut osv. Ofte er det eneste man kan forholde seg til under slike forhold objekter som stikker opp av snøen, slik som løypemerkingen, trær og busker. Det er derfor stort sett på høyfjellet der kun løypemerkingen skiller seg ut og whiteout blir farlig. Risikoen for å kjøre seg bort øker, samt faren for fastkjøring, velting og kollisjon med objekter nær løypa som er dekket med snø. Avbøtende Over skoggrensen må det merkes tettere enn ellers, maksimalt 0 meter mellom merkene. Best mulig kontrast gir svarte stikker eller bjørkestikker, som må ha refleks. På særlig værharde deler der snøen blåses av og stikkene velter kan stikker settes opp sommerstid, evt. at delstrekningen fastmerkes. 85-RIM-RAP-00 7. april 07 / 00 Side av 5

Risikoforhold.. Til punkt 7: Snøskuterfører kjører seg fast pga. dyp snø i løypa Beskrivelse: Området har de fleste år store snøfall, med gjerne,5 m snø på flatmark i mars/april. ere med lite erfaring, tung last eller gammel/lavbeltet snøskuter kan kjøre seg fast i dyp snø, særlig dersom ingen andre har kjørt i løypetraseen siden før et større snøfall. Avbøtende Faren kan avhjelpes ved at drifter sørger for oppkjøring av løypa etter ekstra store snøfall...7 Til punkt 9: Veg, bru, tunnel, knutepunkt, viktige kommunikasjonsårer Beskrivelse: Løypa har utgangspunkt fra tre parkeringsplasser. Det er ikke lov å kjøre fra hyttene til løypa, slik at tilnærmet alle brukere må kjøre snøskuteren per bil med henger til en av parkeringsplassene. Dersom plassen er full, kan det bli parkert langs bilveien i stedet, samt kjørt snøskuter på vei til parkeringsplassen. For de med nærliggende hytter kan det være fristende å kjøre fra vanlig parkeringsplass ved hytta til parkeringsplass/løypetrasé. Se også punktene under. Avbøtende Det er viktig at parkeringsplassene blir optimalt utnyttet. Bil med henger tar stor plass, og det bør derfor skiltes/merkes slik at arealet utnyttes best mulig. Ideelt sett bør det være mulig å kjøre inn og ut uten rygging med henger. Dersom pågangen blir svært stor, typisk i påsken, kan det bli aktuelt med trafikkvakter for å sikre god parkering på plassen og at folk ikke parkerer langs veien. Dersom det likevel skulle oppstå trafikkfarlige situasjoner, kan politiet kunne løse opp i akutte situasjoner og ha en preventiv effekt i etterkant. Fysisk utvidelse av en eller flere parkeringsplasser kan vise seg nødvendig. Dette bør vurderes etter noe tids bruk av løypa, da «nyhetens interesse» kan vise seg å være kortvarig...8 Til punkt 0: Ulykke ved kryssing av bilvei Beskrivelse: Reservetraseen langs fv. 0 i Vera krysser flere avkjørsler til bolighus fra fylkesveien. (I forslag til justert trasé krysser den også selve fylkesveien en gang.) Avbøtende Krysningspunkt med offentlig vei må skiltes godt, både langs bilveien og langs snøskuterløypa. Det settes opp stoppskilt i snøskuterløypa. Krysningene må legges best mulig med tanke på sikt fra både vei og løype. Høye brøytekanter må tas ned slik at snøskuterne kan kjøre rolig og kontrollert over veien. Der veien ligger høyere enn terrenget rundt må det lages ramper, minimum m lange og med stigning omkring 5%...9 Til punkt : Ulykke ved kjøring nær og parallelt med bilvei Beskrivelse: Reservetraseen langs fv. 0 i Vera går delvis nær og parallelt med bilveien. Både vei og løype merkes med stikker med refleks for at førere lettere skal kunne se hvor veien eller løypa går i mørke og dårlig sikt. I ekstreme situasjoner kan de to systemene kunne forvirre førere. Også motgående lys kan føre til misforståelser. For myke trafikanter vil det kunne oppleves som farefullt å bevege seg mellom to slike ulike systemer for motorisert ferdsel. Avbøtende Så langt det er mulig må det tilstrebes å legge løypa mer enn 0 m fra bilveien. Der løypa av praktiske grunner må legges nærmere, bør fartsgrensen på løypa reduseres til 0 km/t, og løypa må merkes på en slik måte at det ikke kan misforstås hva som er veiens linjeføring og hva som er snøskuterløypas linjeføring...0 Til punkt : Ulykke ved kjøring på åpen bilvei Beskrivelse: Kjøring med snøskuter på offentlig vei er i utgangspunktet forbudt. Veimyndigheten kan i spesielle tilfeller gi unntak for dette etter forskrift. Bruk av snøskuter på vei med biltrafikk medfører 85-RIM-RAP-00 7. april 07 / 00 Side av 5

Risikoforhold en markert risiko. Snøskutere har dårlig styre-, framdrifts- og bremseegenskaper på vei, noe som øker sannsynligheten for møteulykker. Den aktuelle bilveien har dog svært lav trafikkmengde. Det er vanskelig å finne andre eksisterende parkeringsmuligheter i området, og elva/innsjøen har erfaringsmessig dårlig is derfor den ønskete krysningen over veibrua. Avbøtende Kjøring på bilveien vil kreve en meget tydelig skilting og nedsatt fartsgrense på strekningen for alle kjøretøyer så lenge løypa er åpen. Ved holke/særlig glatt veibane bør strekningen strøs, selv om dette vil ripe opp ski på snøskuterne. Det bør vurderes annen parkeringsmulighet, eks. leie og midlertidig opparbeidelse av parkeringsareal på innmark... Til punkt : Ulykke snøskutere/skigåere Beskrivelse: Skuterløypa krysser og går i noen delstrekninger i samme trasé som merka skiløyper. Nær hyttefeltene i Sandvika og nær bebyggelsen i Vera må det også påregnes at skigåere vil bruke terrenget også utenfor de faste skiløypetraseene. Avbøtende Krysningspunkt med skiløyper bør merkes godt, gjerne ved at skiløperne gis forkjørsrett/det settes opp stoppskilt i skuterløypa. Snøskutere og skiløpere i samme trasé bør unngås (i noen grad gjort på forslag til justerte løyper). Fra P-plass mellom Bellingstua og Breivatnet bør fartsgrensen settes til 0 km/t til skiløype er krysset... Til punkt : Ulykke pga. høy fart på snøskuter Beskrivelse: Lange, rette strekninger med jevnt terreng, typisk på vatn eller store myrer, bidrar til at farten går opp. Høyere fart øker muligheten for ulykker, særlig møteulykker, og gir også mer støy. Avbøtende Myke kurver på løypa gir en fartsreduserende effekt... Til punkt 5: Ulykke pga. dårlig linjeføring av løypa Beskrivelse: Ei snøskuterløype bør kunne føres fram i 5 m bredde gjennom terrenget, og ha sikt over bakker og i kurver på 00 meter eller mer. Kurver bør være jevne (ikke plutselig endre svingradius midt i svingen). Avbøtende Gjennom knappe kurver og over uoversiktlige bakketopper brukes forsterket merking for å hjelpe føreren å lese terrenget og velge riktig fart. eren bør i god sikt alltid kunne se minst stikker framover, også i kurver og over bakketopper. Over bakketopper kan trafikken deles ved å sette stikkene tett langs midten av løypa, evt. også med skilting som tydeliggjør høyrekjøring. For kart med angitte risikopunkter og forslag til justert linjeføring, se vedlegg.. Oppsummerende vurdering for del-strekninger Nummerering av deltraseer framgår på kart i figur. Løypetrasé er i hovedsak en god løypetrasé ut i fra et sikkerhetsperspektiv. Det er en konflikt mot skiløypa fra parkeringsplassen mellom Bellingstua og Breivatnet, men denne kan løses ved å legge snøskuterløypa og skiløypa i separate traseer. Det er selvsagt en del vann, bekker og noen kanter og bakketopper som krever ekstra merking, men det må man regne med i en såpass lang trasé i denne typen terreng. Løypetrasé A er over store deler svært god, med åpne myrstrekninger med moderate stigningsforhold. Det er sikkerhetsmessig ikke særlige forskjeller mellom de to alternativene lengst vest. Ned fra Bellingsflata sørover følger A en bekkedal som ikke var kjørbar på befaringsdagen. Her 85-RIM-RAP-00 7. april 07 / 00 Side av 5

Usikkerhet ved analysen går traseen langs/over en bekk og krever at denne er lukket med snø før traseen blir kjørbar. Ned mot Innsvatnet kommer traseen i konflikt med ei merka skiløype, men det er plass til å løse dette ved å legge snøskuterløypa og skiløypa i separate traseer. Løypetrasé B er tegnet på kart og ikke kjørbar slik den framstår på figur. Det er tegnet en alternativ/justert trasé på kart i vedlegg. Det er imidlertid ikke mulig å legge denne løypetraseen unna skiløypa ned fra Bellingsflata mot sør, her er det bare en nedkjøring. Det er neppe mulig uten terrenginngrep å gjøre denne bred nok for møtende snøskutere og skiløpere samtidig. Av hensyn til skiløpere anbefales det derfor at løypetrasé B utgår. Løypetrasé med to alternative føringer over Innsvatnet er å anse som en sikker trasé forutsatt gode is-/snøforhold og at man legger løypa i myke kurver for å holde farten nede. Løypetrasé til hytte ved Storbellingen er en sikker trasé forutsatt gode is-/snøforhold. Løypetrasé til Sverige er tegnet på kart og ikke kjørbar slik den framstår på figur. Det er tegnet en alternativ/justert trasé på kart i vedlegg som går lengre øst og sikkerhetsmessig vurderes som akseptabel. Denne traseen går imidlertid svært nær et par hytter, se utredning om støy. Usikkerhet ved analysen Klassifisering av risiko vil alltid være beheftet med noe usikkerhet i denne type analyser. Dette skyldes flere forhold: For mange typer hendelser finnes ikke erfaringer eller etablerte metoder for å beregne frekvens, eller modeller og metoder som kan beregne sannsynlighet. I slike tilfeller må sannsynligheten vurderes ut fra et faglig skjønn. Selv om dette er gjort av kvalifisert personell med kompetanse innen det fagområdet som er aktuelt, vil det være usikkerhet knyttet til dette. Det samme gjelder for vurdering av virkningene av risikoreduserende tiltak. Denne analysen er utført med utgangspunkt i delvis oppkjørte og delvis kartskisserte løypetraseer. Hogst, snøforhold og innspill i prosessen fram mot vedtak kan endre den detaljerte plasseringen av løypetraseene noe. Selv om vi gjennom de forutsetningene som er spesifisert i analysen har forsøkt å sette klare rammer for risikovurderingen, kan det være detaljer i løsningsvalg som man ikke har oversikt over på dette tidspunktet, og som kan påvirke risikoen. Hendelsene som er vurdert i analysen er ikke uttømmende. Det kan være uforutsette hendelser som man ikke har klart å avdekke gjennom det faglige arbeidet med ROS-analysen. Analysen som er gjennomført bygger på foreliggende planer og kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli annerledes. Hvis endringer medfører vesentlig økt risiko, må det vurderes om risikoanalysen bør oppdateres. Risikovurderinger må derfor være et løpende tema i det videre arbeidet med vedtak og opprettelse av snøskuterløyper. Vedlegg Vedlegg : Kart i A-format med justerte løypetraseer og stedfestete risikomomenter (løype over vassdrag er av hensyn til kartets lesbarhet ikke særskilt vist, dette framgår uansett av det topografiske bakgrunnskartet) 85-RIM-RAP-00 7. april 07 / 00 Side 5 av 5