Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017
OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner Oversikt over rettsgrunnlagene Generelle krav (uavhengig av rettsgrunnlag) Vurdering av samtykkekompetanse De ulike rettsgrunnlagene virkeområde og vilkår Vedtak Egenbetaling 2
DEFINISJONER I Inngripende teknologi: teknologi som varsler andre personer når brukeren foretar eller ikke foretar seg noe (eks: står opp av sengen eller ikke kommer tilbake i sengen, beveger seg utenfor et spesielt område, ikke tar medisinen, ikke åpner kjøleskapet osv.) teknologi som sporer og/eller lokaliserer brukeren, og sender informasjon til andre personer (typisk GPS) teknologi der andre personer overvåker brukeren med lyd og/eller bilde i kortere eller lengre tid Rettsgrunnlag: En tillatelse til/et grunnlag for å ha rett til, å ta i bruk inngripende teknologi overfor en person. 3
DEFINISJONER II Samtykkekompetanse personen må være i stand til å forstå konsekvensen av å takke ja eller nei til en konkret helse- og omsorgstjeneste en forutsetning for å kunne avgi et gyldig samtykke til helsehjelp/bruk av inngripende teknologi for å kunne si at samtykkekompetansen har bortfalt, kreves det at personen åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter Motstand gjennom atferd eller ved bruk av ord viser at han eller hun ikke ønsker helsehjelpen eller teknologien noe annet og mer enn ikke å kunne avgi et gyldig samtykke 4
OVERSIKT OVER RETTSGRUNNLAGENE 1. SAMTYKKE samtykkekompetanse må vurderes (se pbrl. 4-3) 2. SÆRSKILT LOVHJEMMEL (der personen ikke kan gi gyldig samtykke) Inngripende teknologi som ledd i helsehjelp (overvåkning/varsling med medisinsk teknisk utstyr) ved fravær av motstand: pbrl. 4-6 andre ledd Inngripende teknologi som ledd i helse- og omsorgstjenester (annen varslings- og lokaliseringsteknologi) ved fravær av motstand: pbrl. 4-6a Inngripende teknologi som ledd i helsehjelp (begge typer teknologi) ved motstand: pbrl. kapittel 4A ( 4A-4 tredje ledd) Inngripende teknologi (annen varslings- og lokaliseringsteknologi mv.) hvis brukeren har en utviklingshemming, uavhengig av motstand: hol. kapittel 9 5
VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE (PBRL. 4-3) For at pasienten/brukeren gyldig skal kunne samtykke til helsehjelp eller bruk av inngripende teknologi, må personen være samtykkekompetent, dvs. må forstå konsekvensen av å takke ja eller nei til ulike behandlings- eller hjelpemidler. Pasienten/brukerens forutsetninger for å kunne ta en egen beslutning må optimaliseres, dvs. at det må gis konkret og tilpasset informasjon. Den som tar avgjørelsen om evt. bruk av inngripende teknologi, må sikre en forsvarlig vurdering av samtykkekompetansen. Hvis vedkommende ikke selv er helsepersonell, bør personens fastlege konsulteres. Samtykkekompetansen må vurderes konkret opp mot det beslutningen gjelder. Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig. For mer informasjon, herunder om hvem som samtykker på vegne av barn, se pbrl. 4-1 til 4-5, og rundskriv IS-8/2015 s. 72 flg. 6
FORSVARLIGHETSKRAVET (HOL. 4-1, HPL 4 OG SPHL. 2-2) Uansett hvilket rettsgrunnlag som benyttes er et krav at bruken av tiltaket vil være faglig forsvarlig. Forsvarlighetskravet er en rettslig standard; dvs. at innholdet følger fag-/ samfunnsutviklingen og utviklingen i verdisyn mv. Vurdering av forsvarlighet forutsetter konkrete vurderinger av: anvendelighet av teknologien det individuelle risikobildet opplæring og oppfølgning av personellet tilstrekkelig rask responstid Forsvarlighetskravet forutsetter jevnlige vurderinger av tiltaket, og gjelder også for gjennomføringen av tiltaket. forutsetter bl.a. klare avtaler med evt. pårørende som skal involveres i resposen 7
BRUKERMEDVIRKNING OG INFORMASJON (PBRL. 3-1 OG 3-2) Uansett hvilket rettsgrunnlag som benyttes har pasient og bruker rett til å medvirke ved utforming og gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Kommunen har plikt til å legge til rette for brukermedvirkning ved bl.a. å gi tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Kommunen må så langt som mulig samarbeide med bruker og pasient når tjenestetilbudet utformes. Ved utforming av tjenester etter hol. 3-2 første ledd nr. 6 og 3-6 og 3-8 skal det legges stor vekt på pasientens eller brukerens mening. Hvis pasienten eller brukeren mangler samtykkekompetanse, har nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. 8
INNGRIPENDE HELSEHJELP TIL PASIENT/BRUKER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 andre ledd (helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep herunder overvåkning med medisinsk teknisk utstyr) Hvis en pasient over 18 år mangler samtykkekompetanse, kan slik helsehjelp gis på følgende vilkår: det anses å være i pasientens interesse. det skal være sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Beslutningen kan tas av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Beslutningen nedtegnes i pasientens journal. Se pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 (2) og IS-8/2015 s. 87. flg. 9
BRUK AV INNGRIPENDE TRYGGHETSTEKNOLOGI NÅR PASIENT/BRUKER MANGLER SAMTYKKEKOMPETANSE Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Hvis pasient eller bruker over 18 år mangler samtykkekompetanse, kan det tas i bruk varslings- eller lokaliseringsteknologi når dette er nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasienten eller brukeren er i pasientens eller brukerens interesse. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på: om tiltaket står i rimelig forhold til den aktuelle risikoen om tiltaket fremstår som det minst inngripende alternativet om det er sannsynlig at pasienten eller brukeren ville ha gitt tillatelse til tiltaket. Der det er mulig, skal det innhentes informasjon fra pasientens eller brukerens nærmeste pårørende om hva pasienten eller brukeren ville ha ønsket. Se pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a og IS-8/2015 s. 87. flg. 10
BRUK AV INNGRIPENDE TEKNOLOGI SOM LEDD I HELSEHJELP HVIS PASIENTEN MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4A-4 (3) Hvis pasient eller bruker mangler samtykkekompetanse og motsetter seg tiltaket, åpner pbrl. kapittel 4A for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi dersom vilkårene i kapittelet er oppfylt. Vilkårene følger av pbrl. 4A-3, og er at: en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og helsehjelpen anses nødvendig, tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen og dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsningen for pasienten. I vurderingen av om slik helsehjelp skal gis, skal det blant annet legges vekt på graden av motstand samt om det i nær fremtid kan forventes at pasienten vil kunne gjenvinne sin samtykkekompetanse. Se pbrl. kap. 4A og IS-8/2015 11
SÆRLIG OM PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING Hvis brukeren har diagnosen psykisk utviklingshemming og formålet med teknologien ikke er å gi helsehjelp, dvs. at formålet faller utenfor pbrl. 4-6 som bl.a. hjemler overvåkning/varsling med medisinsk teknisk utstyr, er helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 riktig regelverk. Etter hol. 9-2 andre ledd er «bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger» alltid å anse som tvang og makt. Viktige vilkår: tiltaket må være nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade, og det må være det minst inngripende alternativet tiltaket må være forholdsmessig og faglig og etisk forsvarlig, og mulige mindre inngripende tiltak må være forsøkt hva som er det minst inngripende tiltaket må vurderes individuelt og konkret. Habiliteringstjenesten skal bistå i utformingen av tiltak, og ved gjennomføringen. Se øvrige bestemmelser i hol. kapittel 9, og rundskriv IS-10/2015 s. 45 flg. 12
ENKELTVEDTAK VED TILDELING? Skal det fattes enkeltvedtak ved tildeling av tjenester med velferdsteknologi? I utgangspunktet gjelder pbrl. 2-7 om når det skal fattes enkeltvedtak også her, men krevende grensedragninger. Merk at enkeltvedtak ikke har avgjørende betydning for verken saksbehandling eller klagerett. kommunen må uansett ha rutiner som sikrer en forsvarlig utredning, vurdering og tildeling, samt medvirkning og informasjon, og pasient og bruker har uansett rett til å klage etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kap. 7, jf. pbrl. 7-1. Må utforme retningslinjer som ivaretar dette 13
EGENBETALING I Kommunen kan kreve egenbetaling for helse- og omsorgstjenester dersom det foreligger hjemmel i lov eller forskrift, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 11-2. egenandelsforskriften (FOR-2011-12-16-1349) 8-10 Kommunen kan kreve en egenandel for praktisk bistand som ikke ytes til personlig stell og egenomsorg i form av en begrenset selvkost. For andre nødvendige helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon kan kommunen ikke kreve egenbetaling. For tjenester som ikke er nødvendige (pliktige) helse- og omsorgstjenester, kan kommunen kreve egenbetaling inntil ordinær selvkost. Disse prinsippene gjelder også når det gis tjenester og tilbud i form av, eller ved bruk av, velferdsteknologi. 14
EGENBETALING II Krevende vurderinger, men på grunn av måten regelverket er utformet på, store variasjoner i tilbudene og hvilke behov de dekker, er det ikke mulig å gi presise føringer på overordnet nivå. For å sikre bl.a. likebehandling innenfor den enkelte kommune, må det utarbeides lokale retningslinjer innenfor rammene av regelverket. 15
EGENBETALING III Noen viktige prinsipper: tjenester den enkelte har rett til bør ikke bli dyrere enn tidligere, hvis ikke dette kan forklares med at tjenestetilbudet har blitt mer omfattende jo enklere rutiner, og jo mer forståelige for brukerne, jo bedre i mange tilfeller kan velferdsteknologi gi betydelig innsparing for kommunen anskaffelses-/investeringskostnader mm. kan ikke kreves dekket gjennom egenbetaling ut over det som følger av nevnte regler 16
SPØRSMÅL? 17
RELEVANTE DOKUMENTER IS-8/2015 Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer IS-10/2015 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming 18