Rapport Støykartlegging av forsvarets skytebaner, skyte- og øvingsfelt. Bestemorenga skytebaner 30.09.2004 Side 1 Oslo 30/9-2004
Sammendrag Forsvarsbygg (FB) Divisjon Rådgiving ved Kompetansesenter Miljø- og Kulturminnevern har gjort beregninger og utarbeidet støysonekart for militær skyteaktivitet på Bestemorenga. Rapporten med støysonekart gir et bilde av lydutbredelsen fra dagens militære aktivitet ved Bestemorenga. Beregningene er basert på industristøymodellen, som sikrer at støysituasjonen ikke undervurderes. I denne rapporten er ikke sivil aktivitet ved banen vurdert. Støysonekartene vedlagt viser beregnet maksimalt og årsekvivalent lydnivå for den militære aktiviteten. De vedlagtestøysonekartene er kommentert i resultatkapitelet. Summary Forsvarsbygg have calculated noise pressure from military shooting activity and developed noise zone maps for military shooting activity at Bestemorenga field in Bodø Commune. Due to today s level of military activity, this report gives a picture of the emitted noise from the field. Calculations are based on the industry noise method, and only military shooting activity is taken into account. 30.09.2004 Side 2
Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 4 2. GENERELT OM LYD OG DEFINISJONER... 5 2. BEREGNINGSGRUNNLAG... 8 2.1 AKTIVITET... 8 2.2 SKUDDMENGDER, SKYTERETNINGER OG KOORDINATER... 8 3. SKYTEBANEN OG OMRÅDET RUNDT... 9 3.1. BESTEMORENGA SKYTEBANER... 9 3.2 ANDRE STØYENDE AKTIVITETER... 10 4. FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER... 10 4.1 SKYTEBANER... 10 4.2 FORSLAG TIL NYE RETNINGSLINJER FOR AREALBRUK I STØYUTSATTE OMRÅDER... 11 5. BEREGNINGSVERKTØY OG DIGITALT KARTGRUNNLAG... 11 5.1 MILSTØY II... 11 5.2 FORHOLD SOM HAR INNVIRKNING PÅ LYDUTBREDELSE... 12 7. FORSLAG TIL STØYAVBØTENDE TILTAK... 12 BESTEMORENGA ER I UTGANGSPUNKTET EN STØYMESSIG OG BANE. DET VIKTIGSTE STØYAVBØTENDE TILTAKET SOM KAN GJENNOMFØRES ER Å LEGGE ØVINGSAKTIVITET MED RØDPLAST I DEN NORDLIGE DELEN AV OMRÅDET. DETTE FOR Å UNNGÅ LYDUTBREDELSE MOT BOLIGENE I SØR. 8. REFERANSER... 12 8. REFERANSER... 13 VEDLEGG - STØYSONEKART... 14 KART 1. MAKSIMALE LYDNIVÅER (LAI) FRA MILITÆR AKTIVITET MED LETTE VÅPEN... 14 KART 2. EKVIVALENTE LYDNIVÅER (LADEN) FRA MILITÆR AKTIVITET MED LETTE VÅPEN... 14 30.09.2004 Side 3
1. Innledning Gjennom St. meld. nr.8 av 99/00 er det fattet et nasjonalt mål om å redusere støyplagen i Norge med 25 % innen 2010 i forhold til 1999. Forsvarets miljøhandlingsprogram av 2003 gir Forsvarsbygg ansvaret for denne oppfølgingen, der kartlegging av vesentlige støykilder i Forsvarets virksomhet skal være utført innen utgangen av 2004. Videre vil Forsvarsbygg ivareta buffersoner rundt støykilder som skytebaner, skyte- og øvingsfelt og flyplasser. Dette gjøres ved å synliggjøre aktiviteten i de ulike feltene ved bruk av støysonekart. Rapporten kan bli benyttet til å vurdere sivil utvikling i nærområdet til Bestemorenga og kan innarbeides i sivile utbyggingsplaner der det er viktig å ta hensyn til støy. Det kan utarbeides nye og oppdaterte støysonekart på bakgrunn av endret aktivitet. Rapporten vil videre bli brukt i arbeidet med oppfølgningen av Forsvarets miljøhandlingsplan. 30.09.2004 Side 4
2. Generelt om lyd og definisjoner Lyd og db Hørbar lyd er små variasjoner i lufttrykket. Det menneskelige øret kan oppfatte trykkvariasjoner over et veldig stort område fra 20 mikro pascal (høreterskelen) til over 100 pascal (smerteterskelen). Forholdet mellom disse to er 5 millioner, og det vil være upraktisk å arbeide med en slik skala. Hørselen responderer nærmest logaritmisk på lyd har en valgt å innføre en logaritmisk skala til beskrivelsen av lydtrykket i forhold til høreterskelen. Denne skalaen kalles db. Det menneskelige øret kan registrere en forskjell på 1 db, mens en forskjell på 3 db er den minste endringen som en kan huske fra gang til gang. En økning på 8-30.09.2004 Side 5
10 db oppleves som en dobling av lydnivået. Til høyre er det vist dbnivåer for forskjellige typiske enkelthendelser. Støy Frekvensveiing A-veiing C-veiing Støy kan beskrives som lyd, som på et gitt tidspunkt og en gitt hendelse er uønsket. Lydens innhold kan karakteriseres ved frekvenser dype toner (bass) er lavfrekvent mens lyse toner (diskant) er høyfrekvent. Menneskeøret er mindre følsomt ved lave og meget høye frekvenser. Dette justeres ved at lave og høye frekvensene er dempet (veiet) mer enn mellomregisteret der øret er mer følsomt. Etterligner ørets følsomhet for frekvenser. De laveste frekvensene som øret ikke oppfatter så godt dempes. Se figur under. Etterligner ørets følsomhet ved ulike frekvensområder, når lydnivået er høyt. De laveste frekvensene dempes mindre enn for A-veiing. Se figur under db 10 0-10 -20-30 -40-50 -60-70 -80 10 25 63 160 400 1000 2500 6300 16000 Frekvens A-filter C-filter Lette våpen Våpen med kulediameter opp til og med 20 mm. Ekvivalentnivå Maksimalnivå Det gjennomsnittlige lydnivået over en tidsperiode. Høyeste observerte lydtrykknivå i løpet av en måleperiode. Støysonekart Kart som viser lydutbredelse fra en eller flere støykilder 30.09.2004 Side 6
Støykote SEL Støyskjermer Vegetasjon LAI LADEN En linje gjennom punkter med samme lydnivå Sound Exposure Level (lydeksponeringsnivå). En støyskjerm vil i vesentlig grad bidra til å redusere lydnivået for midlere og høyere frekvenser. Tett skog mellom kilde og mottaker kan bidra til å redusere støynivået. I beste fall kan en regne med 5-10 dba reduksjon for de mest vanlige støykildene når lyden går gjennom minst 100m tett skog. Hekker, små skogholt og trerekker vil ha liten målbar innflytelse på støynivået. Men de kan likevel i noen grad påvirke menneskets subjektive vurdering av støyforholdene. Lydens styrke i veiekurve A, med tidskonstanten Impuls (35 ms). A-veid årsekvivalent lydtrykknivå med døgnvekting. Det gis + 5 db for aktivitet i kveldsperioden, (kl.18-22) og +10dB for aktivitet om natta (kl. 22-07) DEN = day, evening, night. 30.09.2004 Side 7
2. Beregningsgrunnlag Befaring Bestemorenga skytebaner 04/05-2004. Deltakere: Knut Andreassen FB MO Bodø, Willy-Arnt Olaussen og Øystein Sanderud FB Eiendomsutvikling Fagsenter plan og Laila Sidselrud FB Rådgivning fagkontor Luft- og støyforurensning og 3 medlemmer av Bodø Østre skytterlag. Grunnkart: N50 kartdata 2.0 fra Statens kartverk (Forsvarets avtale) Norges eiendommer. Støyberegningsprogrammet Milstøy II versjon 2.1.27 og ArcView GIS 3.1 Skuddmengder for planlagt militær skyte-og øvingsaktivitet 2004 og døgnfordeling gitt av EBA koordinator Atle Hundeide under møte 04/05-2004 Resultatet i denne rapporten er reproduserbart med data fra tabell 1 og 2, samt programmene nevnt ovenfor. Databasen for beregningene er lagret digitalt og inneholder alle beregningsdata som er nødvendig for å gjenskape resultatet. 2.1 Aktivitet Den militære aktivitet på Bestemorenga fordeler seg over dagtid og kveldstid. Det forekommer ikke natteskyting. Det er militær aktivitet både på 100m bane 200m bane og to felt skytebaner. 2.2 Skuddmengder, skyteretninger og koordinater Tabell 1 viser skuddmengdene og fordeling på forskjellige våpen for Bestemorenga. Skuddmengdene er benyttet i støyberegningene. Tabell 1. Skuddmengder og fordeling for lette våpen Bane Rødplast 7.62mm 9mm 200m - 165 000-100m - - 7000 Feltbane øvre Feltbane nedre - 6500 - - 6500 - Øvingsområde 200 - - Siden skuddmengdene med rødplast er så små som 200 skudd årlig har vi valgt å se bort i fra disse i beregningene. 30.09.2004 Side 8
Tabell 2. koordinater for skoleskytebaner og feltbaner Bane X-UTM33 Y- UTM33 skyteretning 200m 479120 7464336 272 100m 479170 7464294 208 Feltbane øvre Feltbane nedre 479103 7464419 250 479089 7464407 250 3. Skytebanen og området rundt 3.1. Bestemorenga skytebaner Bestemorenga skytebaner er sivile baner tilhørende Bodø Østre skytterlag. Forsvaret har avtale om bruk av banene. Bestemorenga ligger øst for Bodø by i en dal omgitt av skogkledte åser. Anlegget består av 100m bane, 200m bane og 2 feltbaner. Standplass for 100m bane og 200m bane er overbygd med et godt isolert skytebanehus. Vest for skytebanene, dog i en viss avstand, ligger et boligfelt. Det er også boligbebyggelse sør for bana, denne er imidlertid bra støyskjermet av terrenget. Øst og nord for skytebanene er det kun spredt fritidsbebyggelse og turområder. Bilde 1. Bestemorenga skytebaner 30.09.2004 Side 9
3.2 Andre støyende aktiviteter Det er lite annen støyende aktiviteter i nærområdet når vi ser bort ifra sivil skyteaktivitet ved disse banene og transport inn til skytebanene. Det er ikke gjort noen videre vurdering av sivil skytestøy og veitrafikkstøy inn til skytebanene. 4. Forskrifter og grenseverdier 4.1 Skytebaner Miljøverndepartementets retningslinjer på støy fra skytebaner er gitt i Rundskriv T-2/93, Retningslinjer for begrensing av støy fra skytebaner [3]. Retningslinjens fremste siktemål er å forhindre vesentlige støyulemper forårsaket av nye baner. Eksisterende baner omfattes i utgangspunktet ikke, og vil i prinsippet kunne drives som før. Bare der man på en eksisterende bane ønsker å foreta endringer i utforming og bruk av banen, og dette vil medføre vesentlig økt støyulemper for omgivelsene, kan det være aktuelt med konsesjonsbehandling. Dette ansvaret et delegert til Fylkesmennene. Veiledende støygrenser fra Miljøverndepartementet er oppsummert i tabell 3. Tabell 3: Utdrag av veiledende støygrenser for støy fra skytebaner (Rundskriv T-2/93) Rundskriv T- 2/93 Støy fra skytebaner I. Forretning/kontor/industri II. Bolig Fritidshus III. Sykehus/pleiehjem o.l Skole/barnehage o.l Friluftsområde Utendørs lydnivå, db (A,I), dag og kveld, kl. 07-22 < 65.000 skudd pr. år NORMALKRAV 65.000 skudd pr. år SKJERPET KRAV 70-75 dba 65-70 dba 65-70 dba 60-65 dba 60-65 dba 55-60 dba Ut over dette heter det i rundskrivet: Grenseverdiene bør skjerpes med 5 db dersom en eller flere av følgende situasjoner foreligger : a) Kveldsskyting (etter kl. 18.00) forekommer oftere enn fire ganger pr. uke og / eller skyting søndag og helligdager forekommer oftere enn to ganger pr. måned. b) Dersom det forekommer mer enn 20 boliger/fritidshus innenfor støygrenseintervallet i tabell 3. c) Det skytes mer enn 150 000 skudd i året. d) Det forekommer reflekslyd med lydnivå tilnærmet lik eller over direktelyd. 30.09.2004 Side 10
Videre heter det at grenseverdiene skal skjerpes med 10 db når det forekommer nattskyting (mellom kl 2200-0700). 4.2 Forslag til nye retningslinjer for arealbruk i støyutsatte områder Statens forurensingstilsyn (SFT) har på oppdrag for Miljøverndepartementet (MD) i 2002 og 2003 gjennomført prosjektet Nytt støyregelverk i samarbeid med de viktigste sektoretatene på støyfeltet herunder Forsvarsbygg. Som en del av dette prosjektet er det utarbeidet forslag til ny retningslinje for arealbruk i støyutsatte områder oversendt MD juni 2003. Forslaget har vært på høring, og er nå til behandling hos SFT. I høringsutkastet defineres skytebaner som faste sivile og militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn 20mm samt jegerbaner (leirduebaner og lignende). Aktiviteten dekker også bruk av militære sprengladninger inntil 50 gram ekvivalent TNT. Det er nedenfor gjengitt aktuelle grenseverdier i høringsutkastet til SFT. Tabell 4. Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dba, frittfeltverdier- utdrag fra tabell 1 i høringsutkastet Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl 23-07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl 23-07 Skytebaner 30 L den Aktivitet bør ikke 60 L paimax forekomme 35 L den 70 L paimax Aktivitet bør ikke forekomme 5. Beregningsverktøy og digitalt kartgrunnlag 5.1 Milstøy II Milstøy II er et støyberegningsprogram som beregner lydnivåer fra en gitt kilde. Programmet er utviklet for å beregne støy fra militære aktiviteter, som f.eks støy fra skyte- og øvelsesfelt og skytebaner. Programmet beregner med forskjellige parametere og standard for beregningene i dette kartleggingsarbeidet er en industristøymodell fastsatt av Statens forurensingstilsyn (SFT). Industristøymodellen er en Nordisk beregningsmetode. I denne rapporten ligger det til grunn styringer med hensyn på temperatur, vind, luftfuktighet og bakketype. Dette er alle viktige parametere med hensyn på lydutbredelse. For temperatur og luftfuktighet krever industristøymodellen verdier satt til +15 C, 70 % fuktighet og en positiv temperaturgradient på 0.65 C/100 meter. Skjermingseffekt fra bygninger vil dempe lydnivået til de bakenforliggende områder. Det er ikke tatt hensyn til denne skjermingseffekten i beregningene. Vertikale harde flater, for eksempel fjellvegger, kan føre til at lyden reflekteres. Dette kalles refleksjonslyd. Refleksjonslyd er ikke tatt med i beregningene. Produktet fra beregninger i Milstøy II er digitale kartfiler som innholder støykoter og beregningspunkter. Beregningsfilene behandles med ArcView 3.1 hvor det fremstilles støysonekart for de aktuelle aktivitetene. 30.09.2004 Side 11
5.2 Forhold som har innvirkning på lydutbredelse Topografi og meteorologi har stor innvirkning på hvordan støyen brer seg til omgivelsene. Andre faktorer som har betydning er markdemping og avstandsdemping. Myk mark (gress, snø) vil absorbere og virke mer støydempende enn harde flater som bart fjell og vannoverflate som har en reflekterende og transporterende effekt. Vegetasjon med en viss tetthet og bredde vil kunne redusere støyen mellom kilde og mottaker. Støykildens frekvensspekter og lydnivå vil være sentral i lydforplantningen til omgivelsene. 6. Resultater Beregningsresultatene er fremstilt som støysonekart og gir et bilde av lydutbredelsen med dagens militære aktivitet på skytebanene på Bestemorenga. Nedenfor er hvert kart gitt en kommentar. Kart 1. Dette kartet viser maksimal lydutbredelse(lai) fra dagens militære aktivitet ved Bestemorenga skytebaner. AG3 skarp er det dimensjonerende våpenet her. Skytebanene er lagt slik at de ikke i vesentlig grad gir støyplage hos naboer. Innenfor de forskjellige støysonene finner vi dette antallet boliger: Støysone 55-60 dbai 60-65 dbai 65-70 dbai 70-75 dbai > 75 dbai Antall boliger Fritidsbolig Samfunnshus Utleiehytte Skole laboratorie 38 32 2 2 9 5 1 1 1 2 1 Kart 2 Kartet viser ekvivalentnivå (LADEN) for den militære skyteaktiviteten på Bestemorenga. 7. Forslag til støyavbøtende tiltak Bestemorenga er i utgangspunktet en støymessig og bane. Det viktigste støyavbøtende tiltaket som kan gjennomføres er å legge øvingsaktivitet med rødplast i den nordlige delen av området. Dette for å unngå lydutbredelse mot boligene i sør. 30.09.2004 Side 12
8. Referanser Handlingsplan, Forsvarets miljøvernarbeid Forsvarsdepartementet, 2003 St.meld. nr.8 99/00 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Rundskriv T-2/93 Retningslinjer for begrensing av støy fra skytebaner behandling etter forurensingsloven og plan- og bygningsloven. Forslag til nye retningslinjer for arealbruk i støyutsatte områder. Høringsutkast fra SFT. Saksbehandler hos SFT Gunnar Bratheim. 30.09.2004 Side 13
Vedlegg - Støysonekart Kart 1. Maksimale lydnivåer (LAI) fra militær aktivitet med lette våpen Kart 2. Ekvivalente lydnivåer (LADEN) fra militær aktivitet med lette våpen 30.09.2004 Side 14
Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfelt 30.09.2004 Side 15
Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfelt 30.09.2004 Side 16