KOMMUNEVALGET 2011 11. - 12. september 2011 Skal du stemme? Les denne avisen... - DU avgjør Ringsakers fremtid!
innhold Derfor bør du stemme... Side 2 Tankesmie... Side 3 Skolekretser... Side 3-7 Mesnali... Side 8 Idrett/Kultur/Mjøsarkitekt... Side 9 Brannvesenet i Ringsaker... Side 10 Vil noen knekke Lismarka?... Side 11 Befolkningsutvikling... Side 12 Skole i Ringsaker... Side 12 Flerbrukshall/Barnevern... Side 13 Nikkedukker/Ungdom... Side 14 Eldregenerasjonen/Omsorg... Side 15 Ringsaklista i hele kommunen.. Side 16 Bruk stemmeretten din! JA til Moelv, Mørkved og Stavsberg skoler nå! Vi har konkrete planer for hvordan alle tre skoler skal stå ferdig i 2015, uten å heve eiendomsskatten. Private bygger billigere enn offentlige. Andre kommuner gjør det, store næringslivsorganisasjoner gjør det - vi kan leie, spare penger og til slutt kjøpe tilbake skolene til en avtalt pris. JA til vekst og utvikling! Ved markedsføring og utvikling av HELE kommunen vil vi få en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet, med økte overføringer fra staten og høyere skatteinntekter. Da vil vi ha inntekter til å møte framtiden. JA til mangfold av boligtomter! Kommunen må tilby tomter der folk vil ha dem. Vi foreslår billige tomter til ungdom og tiltak for å øke tilflytting og beholde de som bor i kommunen. JA til lag og foreninger! Midlene må fordeles bedre. Vi ønsker at idrettslag og foreninger skal kunne bruke kommunale idrettshaller og kulturbygg gratis til trening/øving. JA til flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser! Vi må møte utfordringene innen helse og omsorg med økt grunnbemanning og enerom for alle som ønsker det. Uønsket deltid skal vi arbeide for å fjerne. NEI til eiendomsskatt! Det mangler 20 millioner i budsjettet før 2012, i tillegg til utfordringene med skoleutbygging. Tør du ta sjansen på at den ikke blir økt av de som innførte den? Vi er imot og ønsker å fjerne den på sikt. Ringsaklista er ikke nikkedukker, vi våger å varsle når det trengs, vi våger å stille spørsmål og komme med nye forslag. 2 Ringsaklista er til for å gjøre Ringsaker bedre for alle - for deg!
Tankesmier for ungdommen - effektiv planlegging. Visste du at etter mange år med fraflytting er mange av Ringsakers bygder i ferd med å avfolkes? Det er lite attraktivt for ungdom å etablere seg i bygder der skoler legges ned, folketallet synker og næringsgrunnlaget svikter. Dette vil vi i Ringsaklista gjøre noe med men da må vi ha politisk flertall. Og det mangler ikke penger, vi har de ressursene som skal til - det mangler bare målbevisst politisk arbeid og det ville skape ny vekst og nye inntekter. Derfor vil vi i Ringsaklista arrangere tankesmier i alle skolekretser i løpet av neste 4 års periode. Hva er ei tankesmie? Også kalt plansmie? Det er ei ukes prosess i en krets om gangen - for å utføre lokal stedsutvikling og planlegging av framtida nettopp der- med nettopp de forutsetninger man har der. Alle parter deltar i en åpen prosess. Tankesmie er noe mer enn en idedugnad eller et folkemøte, det er mer forpliktende og fører til raskere gjennomføring av reguleringsplaner. Slike prosesser er mye brukt i England og USA, men også i Norge. ( Se f. eks Kommunal Rapport feb. 2011 der plansmie er omtalt og benyttet i Rakkestad, Gjerdrum, Drangedal, Nittedal, Åfjord m.fl.) Det må derfor inn mer fag og mer langsiktighet. I Norge har vi hatt altfor mye plass. Se på hvordan man planlegger i Frankrike. Det holder nesten å se på tv-sendingene fra Tour de France, da skjønner man at her har noen tenkt stedsutvikling i hundrevis av år, for ingen må tro at det blir slik av seg selv. Det er meningsløst at bygdene i Ringsaker fraflyttes, hus legges øde, jorder legges brakk og kulturlandskapet gror igjen. I et klima og miljøperspektiv blir dette enda mer meningsløst. Vi i Ringsaklista ønsker å fremskynde løsninger for boform og bolyst på bygdene som gjør at vi tar bygdene tilbake og gir dem nytt liv. Det er meningsløst at bl. a. bygdene på Nes vil bli avfolket de neste 50 årene for det er det som skjer nå! Politikerne og kommunen må gå foran å drive gjennom disse tankesmiene, til beste for ungdommen som skal ta over dette i neste generasjon. Vi er vet at engasjementet finnes. Fo r RINGSAKLISTA 2 s e p t. 2011 Ole Be r g BRUMUNDDAL Ny Mørkved skole må bygges innen 2014 som forsterket skole sammen med nytt Bjønnhaug avlastningssenter. Tomt er kjøpt prosjektering må startes på riktige premisser. Må finansieres av en gruppe satt sammen av entreprenører og finansieringsfirma for leie i min. 10 år med gjenkjøpsavtale. Profesjonelle eiendomsutviklere og skoleprodusenter i vårt område bygger skoler til ca 2/3 deler av offentlige institusjoner og leiesummen bør bli konkurransedyktig for kommunen. Vi er alene om å foreslå dette utredet! Ferdigstille vedtatt torg sentrumsforskjønnelse og opprusting av teatersal. Utvikle videregående skole og bistå fylkeskommunen i dette. Planlegge utbygging av Brumunddal sykehjem, og tilby enerom til alle som ønsker det. MOELV Ny barneskole må fremskyndes maksimalt. Ligger som nr 2 i skoleplanen og kan finansieres av kommunen. Ferdig 2014. Ringsaker kommune tar over Moelven Hotell og lager kulturhus øvingslokaler for frivilligheten. Folkets hus får sin rettmessige del av fellesskapet. Industritomter må tilrettelegges. Arbeide for Sanna ved brufoten av Mjøsbrua som tomt for storsykehus. (Kan aksepteres av Gjøvik og Lillehammer. Tomt lenger inn i kommunen blir vanskelig) Pol i Moelv. ( Vi kan kun påvirke.men det kan vi) Arbeide mot fylkeskommunen om utvikling av Moelven videregående skole med nye linjer. Mulig å plassere storsykehus og luftambulanse i Moelv. 3
FURNES/STAVSBERG Ny Stavsberg skole for min. 300 elever må bygges innen 2015 i samarbeid med Hamar. Må finansieres av en gruppe satt sammen av entreprenører og finansieringsfirma for leie i min. 10 år med gjenkjøpsavtale. De bygger skoler til ca 2/3 deler av offentlige institusjoner og leiesummen bør bli konkurransedyktig for kommunen. VI er alene om å foreslå dette utredet! Vi går for Flerbrukshall i Nydal. Vi går for omsorgsboliger i Furnes. RUDSHØGDA Videreutvikle Rudshøgda som industriområde og bistå eksisterende og nye aktører. GAUPEN/JØLSTAD Tettstedsplaner og forsterkning av miljøet rundt den nye skolen. Gang og sykkelvei langs rv 213. Stimulere til utvikling av området ned mot Mjøsa. STAVSJØ Oppussing av svømmebassenget, og rehabilitering av ungdomsskolen. Gang og sykkelveier må følges opp. Mange av bygdene i kommunen som står på hardt for å overleve. Kommunen må tilrettelegge for frivilligheten! Gang og sykkelvei langs rv 213. Stimulere til utvikling av området ned mot Mjøsa. 4
TINGNES/HELGØYA Kommunens flotteste kulturlandskap. Nedlagte skoler og barnehager. Nye vekstplaner og tilrettelegging av barnehage og omsorgsboliger. Tilrettelegge for turisme og båtliv ved å støtte «Midt i Mjøsa». Vedlikehold av middelalderkirkene våre, Nes og Ringsaker. KYLSTAD/KIRKENÆR Forsterke miljøet og skolen med aktive tettstedsplaner samt tomter. Støtte opp om lokale tiltak, som skaterampe og skileik-anlegg. Det er også her mangel på grupperom på skolene. Sikre skoleveier. NÆROSET Vi kjemper med «de verdensberømte» nærosingene for å opprettholde og utbedre skolen. Gang- og sykkelsti i forbindelse med legging av VA-ledning fra fjellet. Mye tung trafikk og mye fjelltrafikk. Omsorgsboliger. Tilgjengelige tomter og næringsarealer m.a.o. ordentlig tettstedsplan må utarbeides og tas inn i kommuneplanen. Bygge ny barnehage. ÅSMARKA Tettstedsplan forsterke barnehage og skole og omsorgsboliger. Mer gang og sykkelsti, det er mye trafikk gjennom her! Næra, hjelp til å ruste opp, og gjøre mer ut av badeplassen! Også her drives Åsheim på frivillighet, og trenger tildelt midler som andre. Selv om Åsheim har greid seg utrolig bra, betyr ikke dette at det ikke går på bekostning av noen som jobber veldig for å holde i gang hjulene! 5
RING Bygda drives i sin helhet av frivillige og har privat skole og barnehage. De må ikke glemmes selv om de ikke har direkte kontakt med offentlige instanser. Vi må støtte opp om den formidable innsatsen som gjøres fra Ring sin side for å holde liv i bygda. Fylkesvei over Kløvstadhøgda er direkte farlig å kjøre langs. Vi arbeider for å påvirke. Anerkjenne de eksisterende private grunnskolene i kommunen som et mangfold. SJUSJØEN Framdrift vann- og avløpsplan. Ringsaklista har hatt en rekke forslag for å framskynde vann- og avløpsløsningen, men ble nedstemt. Nå må tempoet i byggeprossessen av nytt vann- og avløpsanlegg holdes. Viktig for videre utvikling også i Mesnali Åsmarka Næroset og Moelvområdet. Fortsette støtten til løyper og organisering av friluftstilbudene på Sjusjøen. MESNALI Gang og sykkelvei gjennom sentrum til avkjøring Natrudsstilen. Voldsom trafikkøkning. Bevilge midler til Fjellnærdugnaden slik at de får sin rettmessige andel av kommunale midler. Opprusting av badeplassen på Mesna! Her jobber frivillige for å holde det rent og i orden. Men det er her stort behov for å grave for å utvide, og gjøre plassen mer attraktiv for almenheten! Dette betyr mye for folk! LISMARKA Tettstedsplan med tomter. Vi vil sloss for fast skole og barnehage med småbarnsavdeling og omsorgsboliger. Forsterke bomiljøet. Har ventet på gang og sykkelvei i 20 år. I Lismarka er det potensiale, om tilbudene er attraktive for innflyttere. Nær Lillehammer. Butikken skulle vært tilbake. Da trengs folketall først. Støtte opp frivilligheten med kultur og idrett. Hagatun skal få tildelt midler som andre! Nok et grendehus som kun er basert på frivillighet! 6
BRØTTUM Sentrumsplan for trafikksikkerhet og forskjønning før skoleutbyggingen er ferdig Vi er nedstemt av AP og SP vedr. dette. Flerbrukshall og idrettsarena plassert på sentrumsnært område. Ny skole kommer men tempo må følges opp. Bygging av ny barnehage. Bygge flere omsorgsboliger i Afsethenga. Veiforbedring med asfalt Bergsengkrysset Holte, Almshøgda Kløvstadhøgda. Vann/avløpsanlegg og sykkelsti langs rv 213 mot Lillehammer samarbeidsprosjekt med Lillehammer/Oppland. MAUSET Her er folketall og foreningsliv truet etter at AP la ned skolen. Her vil vi utarbeide en ny tettstedsplan om hvordan vi kan utvikle Mauset med tomter frivillighet osv. i fremtiden. Hvis alle vil nok kan dette samfunnet reddes og bygges opp igjen? BRUMUND Her er folketall og foreningsliv truet etter at AP la ned skolen. Her vil vi utarbeide en ny tettstedsplan om hvordan vi kan utvikle Brumund med tomter frivillighet osv. i fremtiden. Hvis alle vil nok kan dette samfunnet reddes og bygges opp igjen.? Brumund er en levende bygd som selv bygget sine flotte barnehage på dugnad. Skoletomten brukes til 17.mai, men også som parkeringsplass for barnehagen og ved arragemeneter på barnehagen så som konfirmasjon, feiringer etc. Ringsaklista har fått igjennom at Barnehagen skal få kjøpe areal til parkeringsplasser, men vi håper også at idrettsplassen med flaggstangen kan beholdes som kommunens bidrag til Brumund. VELDRE Tettstedsplaner og forsterkning av miljøet i bygda. Støtte til vedlikehold av Veldrom. Omsorgsboliger. Anerkjenne de eksisterende private grunnskolene i kommunen som et mangfold. 7
MESNALI Mesnali 0 points.?? I Mesnali bor det folk som de siste måneder har nedlagt et imponerende arbeid for å restaurere forsamlingslokalet sitt - Fjellnær. Ca 200 har deltatt i dugnadsarbeid mange har sponset varer mange har innbetalt andeler Even Øverengen har ledet dugnadsarbeidet mange har bidratt i alle faser. Til nå har de gjennomført første del til ca en halv million og mangler en tilsvarende del for å bli ferdig med alt. Siste del gjelder f.eks isolering av gulv restaurering av toaletter male slitte vegger m.m. En frivillig forening sitter ikke nødvendigvis inne med detaljkunnskaper og hvordan man søker om kommunale midler eller andre offentlige midler. Mesnali søkte Ringsaker kommune om 50.000 kr og stilet det til ordfører det ble sendt til administrasjonen og fikk avslag. Budsjettposten var fordelt man må stille seg i kø. Messendølene ble selvsagt både sinte og skuffet. Messendølene driver på mange måter bygda si selv som de fleste bygder. Foruten lovpålagte oppgaver som barnehage skole og eldretjenester er det sjelden det drysser noe på bygdene i Ringsaker under AP-regime. Det hevdes at Messendølene ikke har sett noe slikt de siste 40 år? Mesnali er en av 2 bygder som har jevn vekst over de siste 20 år. Og sånn sett ei mønsterbygd. De andre bygdene har stillstand eller blir avfolket. Mesnali har vekst fordi de er nær Lillehammer har et aktivt foreningsliv og en enestående dugnadsånd. Det har mange småsamfunn i kommunen og alle bør behandles likt. Men når fikk Mesnali bevilget noe som helst til forsamlingshus estetisk opprustning fliser i gågata fortau belysning parkanlegg «Det er en del av å behandle alle innbyggerne rettferdig og en del av å utvikle Ringsakers byer og bygder samlet!» bord og benker - juletrebelysning? Messendølene er viktig leverandør av arbeid og tjenester til kommunenes satsningsområde Sjusjøen. Messendølene klager sjelden. Messendølene betaler skatt og avgifter men hva får de tilbake? Er fordelingen rettferdig? Nei! Det går an å forstå at de blir forbannet. Det er sikkert andre bygder også? Søknaden må behandles som andre søknader og må stå i kø. Sånn sett har ikke administrasjonen gjort noe galt. Men det er politiske priuoriteringer det er noe galt med. 27 mill. til grendehus i Br.dal gikk rett igjennom budsjettrunden. 540 ganger større enn Messendølenes beskjedne søknad..vi er også for en teatersal men midlene må fordeles rettferdig og midlene må fordeles i en rekkefølge som alle større og små steder i Ringsaker kan leve med. Messendølenes avslag er ikke riktig og søknad må tas opp igjen. Budsjettpostene i kommunens budsjetter må sees i sammenheng og gjelde likt for alle. Ringsaklista går til valg på at alle skal ha sin rettferdige del av kulturmidler idrettsmidler estetisk opprustning osv. Det er en del av å behandle alle innbyggerne rettferdig og en del av å utvikle Ringsakers byer og bygder samlet. Ikke som nå med O til bygdene og avfolkning og alt til vinnerne der tyngden av AP sine listekandidater bor. Det er på tide å reagere det kan du gjøre under valget ved åæ stemme på vaktbikkjene dine Ringsaklista. Vi er ikke nikkedukker og ønsker å endre denne urettferdigheten. 30 a u g. 2011 - MVH OLE BERG - RINGSAKLISTA 8
Idrett og kultur i Ringsaker «Ringsaklista vil lage en plan med konkrete målsettinger for å bedre rammevilkårene for idretts- og kulturlivet i Ringsaker!» Ringsaklista vil lage en plan med konkrete målsettinger for å bedre rammevilkårene for idretts- og kulturlivet i Ringsaker. Det er viktig at vi har lokalpolitikere og et flertall i kommunestyret som evner å sette dagsorden på hva vi har som visjon og mål for å tilrettelegge gode vilkår for lag og foreninger innen idrett og kultur i alle deler av kommunen. Vi ønsker dialog med lag og foreninger, kulturråd og idrettsråd om disse tingene, men vil allerede nå nevne noen konkrete saker Ringsaklista med entusiasme kommer til å arbeide for i de kommende årene med hjelp av din stemme på valgdagen: Ringsaklista vil arbeide for at idrettslag og foreninger skal kunne bruke kommunale idrettshaller og kulturbygg gratis til trening/øving uten å måtte betale timepris. Dette vil gi idrettsog kulturlivet i hele Ringsaker et kjempeløft slik at inntjente dugnadspenger kan benyttes på mer fornuftig vis til drift av egne anlegg og aktivitet for barn og unge i stedet for å betale en meningsløs leie til kommunen. Slik bidrar Ringsaklista til å skape entusiasme og verdsette alle frivillige sine viktige bidrag i hele vår kommune! Ringsaklista vil arbeide for at kommunen overtar hele Kulturhuset i Moelv inkludert den delen som i dag benyttes som asylmottak. Tanken er at hele huset skal tas i bruk som felles øvingslokale og myldreplass for barn/ungdom/voksne, lag og foreninger. På samme måte vil vi arbeide for at Teatersalen i Brumunddal utvides tilstrekkelig med øvingsrom og lagerrom slik at vi får et fullverdig kulturbygg til felles glede i begge våre byer. Slik skaper vi tilrettelagte fellesskapsarenaer for kulturlivet, og danner grunnlaget for gode vekstvilkår for kulturlivet i kommunen vår! Ringsaklista vil arbeide for at alle forsamlingslokaler i bygdene får en rettmessig andel av midler i støtte slik at vi sikrer fortsatt levende fellesskapsarenaer til glede for befolkningen og kulturlivet i alle deler av Ringsaker. Ringsaklista vil arbeide videre med målsetting om at det skal etableres likeverdig tilbud med flerbrukshall i alle ungdomsskolekretsene. En stemme til Ringsaklista vil gjøre at vi sammen kan arbeide aktivt og få flertall for disse og andre viktige saker for idretten og kulturlivet etter valget. Idrett og kulturlivets betingelser er også en medvirkende årsak til at folk flytter til Ringsaker. Svein Rømo listekandidat, Ringsaklista Ringsaklista som mjøsarkitekt? Vi mener at Mjøsregionen må komme langt mer på banen og snakke med én stemme til rikspolitikere og departementer. Mjøsregionen er i dag langt akterutseilt i utviklingen. De nærmeste ti-årene forventes en vekst i Osloregionen. Om vi ikke foretar oss noe, vil lite av dette tilfalle Mjøsregionen. Derimot om vi samler oss om høyhastighet jernbane, storsykehus og innlandsuniversitet, har vi muligheter til å følge med i utviklingen. Høyhastighets jernbane gjennom Hamar - Lillehammer - Trondheim, via Gudbrandsdalen er viktig og avgjørende for utviklingen i Mjøsregionen. Dagpendlingsavstand, ca. en time i reisetid, ville bringe vår region nærmere Gardermoen og Oslo. Folk kan bo her og jobbe i Oslo. Kirurger kan bo i Oslo og jobbe på det nye sykehuset på Sanna i Moelv? Universitet med vektlegging av forskjellige fagretninger i de allerede involverte mjøsbyene er fornuftig (Campus). Ringsaker bør bestrebe seg på å oppnå formalisert samarbeid med disse miljøene - og særlig innen fagmiljøene, treforedling - næringsmiddel og idrett. Storsykehuset bør bygges ved brufoten av Mjøsbrua og tomta Sanna ligger klar. Skal vi få med oss Gjøvik og Lillehammer på et slik felles sykehus, kan det ikke dras langt inn i Ringsaker. 9
Ringsaker Brannvesen - vår trygghet! «- Vi ønsker og sikre at vårt lokale brannvesen er motivert - føler eierskap og er stolte av sitt engagement også i fortsettelsen!» 25 nov. 2009 For RINGSAKLISTA Ha r a l d Lø kk e sv e e n o g Ole Be r g Den framtidige organiseringen av Ringsaker Brannvesen er på dagsorden. Noen foreslår et interkommunalt selskap (AP) som medfører at ledelsen flyttes ut av kommunen. Brannvesenet selv og andre ønsker å beholde et eget selskap oppgradert med dagkasernering i Br.dal dvs 4 mann på dagvakt fordi Br.dal har overskredet en grense på 8000 innbyggere. ( Vi har levd på dispensasjon i flere år men myndighetene Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap signaliserer nå at dispensasjonstiden går mot slutten). Vi må bestemme oss for løsning senest i komm.styremøte 16 des. 2009! Vi har i dag et brannvesen på 4 steder i kommunen med bunnsolid lokalkunnskap og et av de bedre brannvesen i landet vedr. kompetanse og materiell! De løser også oppgaver utover brannsektoren som å samarbeide med ambulansetjenesten med hjertestarter. De tar risiko i mange svært utfordrende og uforutsigbare situasjoner. Dette krever ekstrem tillit og samhold mellom ledelse og personell. De ordner selv debriefing etter belastende situasjoner noe som også krever tillit og samhold. Å rykke ledelsen fra disse meget velfungerende team over til et interkommunalt selskap ser vi på som et risikofylt eksperiment som vi ikke trenger nå og som vi høyst sannsynlig kan gjøre senere. (Om utviklingen fører til bedre argumenter for at det er riktig.) Sentralisering i både privat og offentlig sektor har herjet i vår tid både til det gode og til det onde. Ofte kostnadsstyrt med kortsiktige vurderinger. Når det gjelder små kompetansemiljøer som innebærer frivillighet, risiko, engagement for lokalsamfunn og enkeltmennesker er vi sterkt i tvil om at en sentralisering av ledelsen vil være klokt. Med en ekstern ledelse ( Hamar/ Nydal) vil det i framtiden være lettere å nedbemanne f.eks Mesnali eller Nes? Mesnali er nær fjellet som er et av vår kommunes stolthet og vekstområde. Nes er et av landets ledende landbruksbygder med store brannutsatte gardsbygninger som er overtent på få minutter om ulykken inntrer. Nærhet er viktig. Dagkasernering i Br.dal betyr 4 mann på dagtid på vakt og vil netto koste kommunen ca 1 mill mer. Ringsaker kommune har visjoner om vekst og det arbeides etter hvert på flere felter vedr. tomteutvikling næringspolitikk tettstedsutvikling m.m. Trygghet vedr. lege/ambulanse politi og brann er avgjørende viktig for innbyggernes trygghetsfølelse og bokvalitet. Vi ønsker og sikre at vårt lokale brannvesen er motivert - føler eierskap og er stolte av sitt engagement også i fortsettelsen. Det har vi råd til. Vi går for dagkasernering i Br.dal og et eget velfungerende brannvesen i Ringsaker. Dette har brannvesenet og Ringsakers innbyggere fortjent. 10
Vil noen Lismarka knekke Lismarka? På SU møtet på Lismarka skole 4. april i år kom det fram at foreldrene med rette er redd barnehagetilbudet skal reduseres eller fjernes på sikt. På infomøte nylig om ny barnehage i Brøttum fikk man også inntrykk av at paviljongene i Lismarka skal bort og barnehagetilbudet skal reduseres og at man evt. mister småbarnstilbudet? Hva er det som nå skjer i Lismarka - uten at politikerne er forespurt??? Vi i RINGSAKLISTA mener barnehagen i Brøttum skal bygges for å ha plass til fremtidige unger i Brøttum. Ikke for å sluke Lismarka / Åsmarka /Næroset. De skal bestå. Ringsaklista`s syn har hele tiden vært at alle skolekretser (by og bygd) skal ha lokale barnehagetilbud. Et ordtak sier at det trengs en landsby for å oppdra et barn. Pilaren i dette ordtaket er nærheten og gjennomsiktigheten mellom bosted - slekt barnehage - skole alle som barna er innom. Skolen og barnehagen skal være i ungenes reelle nærmiljø og det dreier seg om kjerneverdier i vår tids oppvekstpolitikk. Sist uke behandlet kommunestyret ny plan for NAV. I disse utredningene fremkommer de enorme utfordringer vi har vedr. antall mottagere av NAVtjenester i alderen 18 24 år. En økning på 148 % på ett år. Viser tallene at vi er på feil kurs når det gjelder vår tids oppvekstmiljøer? Er de store skolene og store barnehagene til det gode for de ansatte for administrasjonen eller for barna? Vi tror barna føler seg tryggest ved å vokse opp i sin egen landsby slik som i Lismarka. Vi tror også det er billigst totalt og best miljøpolitikk. I Lismarka`s oppvekstmiljø har man i årevis demonstrert suveren kunnskap og rektor og lærere har reist land og strand rundt og holdt foredrag om nærskole fådelt skole og «- det trengs en landsby for å oppdra et barn...» hvordan man oppnår å bygge gode oppvekstmiljøer. Ringsaklista kommer til å fortsette å legge politisk press på disse sakene, og ønsker en langt mer langsiktig og aktiv politikk om vårt bosettingsmønster. Vi har lykkes i å få rådmannens menn og kvinner og også politikere med på en bevisstgjøring om befolkningsvekst. Vi må videreutvikle denne bevisstgjøringen til konkrete planer for hver by og bygd ei slik bygd er Lismarka. Og Lismarka fortjener aktiv politikk istedenfor byråkrater som lusker rundt og vurderer hvordan vi skal få lagt ned barnehagen eller skolen? Lismarka og andre skolekretser trenger: flere tomter (hvor er kommunen i det bilde?) sikkert barnehagetilbud (hva er det kommunen driver med her nå?) sikkert skoletilbud ( det har vært ganske stille nå i 4 år-- men før det?) eldreboliger (hvem bygger ut dem i Lismarka jo stiftelsen.) Ringsaklista ønsker en kommuneledelse som reiser til alle skolekretser i kommunen vår holder åpne folkemøter og samarbeider om utviklingen. Ligger i forkant og samarbeider med de lokale om langsiktige tilbud av kommunale tjenester og samarbeider med frivilligheten. Uten dette langsiktige og trygge perspektivet når vi ikke målene om befolkningsvekst - målene om gode og forutsigbare servicetilbud og målene om livskvalitet i hele kommunen. Uten dette dør bygdene og avfolkingen fortsetter! Da stagnerer også byene. 10 a p r i l 2011. Fo r RINGSAKLISTA Ole Berg m.fl. 11
Pressemelding 4 sept. 2007 fra Ole Berg, Ringsaklista. Befolkningsutvikling i Ringsaker 1986-2006 KILDE: Statistisk sentralbyrå BRUMUNDDAL OG BRØTTUM ER DE STORE VIN- NERNE I RINGSAKER. Brøttum har hele 18 % vekst de siste 20 år mens Brumunddal har knapt 17%. Moelv har en vekst på 7,3 og ligger godt etter Br.dal. Befolkningsveksten totalt er kun på 0,22% og etter landsgjennomsnittet. Kun 4 bygder ligger over null og avfolkning av bygdene i Ringsaker er alvorlig! Nes på Hedmark med sitt fantastiske kulturlandskap og nærhet til Mjøsa ligger på -10% samlet med store forskjeller med Stavsjø på 0,82 og Jølstad på -29,93%. Totalt er tettstedene i klar føring med 11,1 % vekst på 20år mens bygdene samlet sliter voldsomt med -3,89. Langsiktig vil bygdene i Ringsaker bli avfolket og tettstedene vil få urbaniseringstendenser om ikke politikerne og administrasjonen tar tak i utviklingen. BAKGRUNN: Dette er det økonomisk-geografiske grunnlaget - for oppvekstmiljøer og skoler - skatteinngang - og hvordan Ringsaker skal se ut i fremtiden og det må til et krafttak for å utvikle Ringsaker helhetlig med spesialmedisin i enkelte deler av kommunen. Bakgrunn for utviklingen er mangel på vedtak i et langsiktig perspektiv som arealplan og tilrettelegging av tomter - næringstomter - skoler/barnehager ungdomssenter / eldresenter - infrastruktur m.m. Beslutningene tas på kommunalt nivå fylkesnivå( SMAT) og enkelte saker er innom departementene. Det er en stor utfordring for Ringsakers politikere framover å klare å overbevise alle besluttende instanser at bygdene også skal leve og trekke frem verdiene av disse oppvekstmiljøene og bomiljøene. Potensialet i Ringsaker er stort og alle bygdene ønsker sterkt å leve. Vinnerbygdene Brøttum, Mesnali, Lismarka, Åsmarka har hatt en viss drahjelp av nærhet til Lillehammer, men hovedgrunnen til de oppsiktsvekkende og positive tallene er bygdeutvalg som har jobbet strategisk med å utvikle arealdelen for egen del i mange år. Bygdeutvalgene har slitt lenge for å bli tatt på alvor i Ringsaker kommune, på tross av solid faglig arbeid og mye engasjement. Dette bør administrasjonen og det nye kommunestyre se som den ressursen det er og utvikle aktivt.! Vi mener at kommunen må støtte arbeidet med utvikling av hver krets faglig og finansielt med å utarbeide langsiktige kretsvise aktionsplaner - med mål om å beholde skolestrukturen, utvikle tomter og infrastruktur, utvikle frivillighetslivet og bygge gode og forebyggende oppvekstmiljøer med nærbutikk og de mest kjerneservicefunksjoner som muliggjør en redusert bilbruk på tross av spredt boligmønster. Tallene er dramatiske og alvorlige for hele Ringsakers identitet. Om man skulle tenke seg at sittende kommunestyre fortsetter uten å foreta seg noe vil man se et meget tragisk Ringsaker om nye 20 år - i 2027! INTERVJU-OBJEKTER lokalt vedr. saken: I forbindelse med denne saken vil vi sette fokus på Åsmarka som ett eksempel : 1. Åsmarka (Ringsakers Holmenkollåsen, fantastisk utsikt over Næra, nærhet til vekstområdet og arbeidsplassene i fjellet og med ca 50 + ledige skoleplasser. Her har ikke kommunen og flere andre klart å lage en beslutningsprossess som fører til resultater ved å legge til rette for salgbare attraktive tomter. Et eksempel på en perle som utrolig mange mennesker ville ønske å flytte til. Men det må legges til rette og det må markedsføres og det må være en utviklingsprosess i samarbeid med de som bor der i dag.(les bygdeutvalg grendeutvalg grunneiere innbyggere m.m.) Ringsaklista satte fokus på befolkningsvekst i forrige valgkamp... - Nå snakker alle om det! Skole i Ringsaker Ringsaklista vil følge opp at Brøttum skole bygges i henhold til plan med byggestart inneværende skoleår. Moelv, Mørkved og Stavsberg skole mener vi skal bygges innen 2015, med planlegging neste år og byggestart så raskt som mulig deretter. Det er nå våre barn trenger godkjente arbeidsforhold på skolene, ikke om åtte-ti år! Ringsaklista ønsker i dialog med de ansatte å iverksette tiltak for å lage en mer motiverende ungdomsskole. Vi må legge til rette for mere tid til praktiske og estetiske fag slik at alle elever opplever en meningsfylt og interessant skolehverdag med fellesskap, glede og motivasjon som kjennetegn. Det er elevenes behov som må settes mer i fokus, og da må dagens teorifokuserte skole få utvidet sitt innhold og mangfold. Ringsaklista vil arbeide for økt grunnbemanning ved skolene for å gi alle elever en bedre oppfølging. Med økt grunnbemanning vil alle elever få bedre undervisning, og problemet med mangel på kvalifiserte vikarer ved sykefravær reduseres. Ringsaklista vil foreslå at lærerne gis mere tid til å undervise elevene ved å bruke mindre tid på administrasjon og rapporteringsarbeid som ikke er til nytte for elevene. Mengden tester må evalueres og kan reduseres for enkelte klassetrinn, tidstyven må stoppes. Vi er sikre på at i tett dialog med de ansatte skal vi finne enda bedre måter å organisere skolehverdagen på i Ringsaker. Undervisning og det faglige læringsutbyttet for eleven må alltid ha hovedfokus. En stemme til Ringsaklista vil gjøre at vi sammen kan jobbe aktivt og få flertall for disse og andre viktige skolesaker etter valget. Svein Rømo, listekandidat Rin g s a k l i s ta 12
Barnevern/Bjønnhaug Haakon Wiig og Ringsaklista har i lang tid satt søkelyset på barn som ikke har fått den hjelpen de har trengt. Det har aldri dreid seg om kritikk av de ansatte i barnevernet, men et ønske om å få klarhet i situasjonen og bakgrunnen for Fylkesmannens bot. Vi har blitt motarbeidet på dette, både på administrativt og politisk hold. RIngsaklista har ikke gitt seg: Endelig får politikerne nå møte barnevernet direkte. Endelig begynner vi å komme til bunns i saken. Endelig kan vi begynne å håpe at barna får hjelp, at de slipper unna overgripere, uten at de må vente i år (!) før de får en mulighet til en trygg barndom. Politikerne må tilføre barnevernet midlene som trengs for å hjelpe våre aller svakeste, de må få innsyn. Bjønhaug har i årevis arbeidet under uverdige bygningsforhold og ikke klart å levere lovpålagte tjenester. Etter enormt press fra Ringsaklista er nå nytt Bjønnhaug vedtatt bygget - men vi ville bygge det i ett trinn. Posisjonen vil dele det opp. Resultat er dyrere bygging totalt og dårligere tjenester i lengre tid. Stem på Ringsaklista - vi tar tak i de nære ting. Det samme skjedde med transport av psykisk utviklingshemmede i skoleferiene. Hvorfor skal de som virkelig trenger hjelp i samfunnet alltid lide? Flerbrukshall - for fall? Siste kommunestyret 3 feb. viser hvorfor Ringsaklista er viktig for Ringsakers framtid. Kommunen har fem ungdomskolekretser. Furnes, Brumunddal, Nes, Moelven og Brøttum. Her finnes ungdomskole, barneskoler, idrettshall, eldresentere, og etter hvert fullverdige flerbrukshaller. Ny ungdomskole på Brøttum har vært planlagt i mange år og ble i høst vedtatt bygget med dobbel gymsal. Flertallet AP/SP/SV ønsket ikke at Brøttum skulle få tilsvarende flerbrukshall som nå er bygget på Nes og i Brumunddal. I desember fikk vi imidlertid flertall for at den nye hallen skulle tilrettelegges slik at den senere kan utvides til en full hall. Etter vårt skjønn et langsiktig og godt vedtak. Sist kommstyremøte 3 feb var det omkamp. Administrasjonen hadde kalkulert at denne utvidelsesmuligheten ville koste ca 6,8 millioner kr. Etter noe debatt av bl..a takhøyde ble beløpet senket ned mot 5 mill. Det utgjør ca 3% av byggesummen for skolen. AP/SV/SP har hevdet fra talerstolen i kommunestyret at Nordre Ringsaker ikke har gått med på å legge ned sine barneskoler - og derfor ikke har fortjent å få fullverdig flerbrukshall. Denne uttalelsen mener vi er på grensen til skandaløs og viser en holdning vi ikke kan akseptere. Ringsaklista foreslo kostnadsreduserende tiltak bl.a ved hjelp av dugnad - slik at det eneste kommunen skulle gjøre var ikke å hindre muligheten for at hallen senere i løpet av de neste 50 årene kan bygges ut. Men selv det hjalp ikke. Heller ikke å la industrien komme med kreative forslag i anbudsrunden ble det flertall for. «Når vi vet med stor sansynlighet at behovet for utvidelser vil komme, er det viktig at man ser på løsninger som tilrettelegger for dette så lenge kostnadene er marginale.» Samtlige medlemmer av AP/SP/SV og H stemte i mot forslaget om ikke å hindre muligheten. Det var vondt å se at representanter som brenner for Brøttum og frivillighet tvinges av partipisken i AP, SV og SP. Vedtaket som nå ble gjort strider mot godt ingeniørarbeid og økonomisk langsiktighet. Når vi vet med stor sansynlighet at behoet for utvidelser vil komme, er det viktig at man ser på løsninger som tilrettelegger for dette så lenge kostnadene er marginale. Vi har alle sett slike tabber før. Broer over E6 bygges så smale at de må rives etter få år etc. Miljøgater bygges for smale og med for dårlige av og påkjøringer slik at de snart må bygges om. Slike tabber er unødvendige og kostbare. Ringsaklista brenner for et aktivt og godt nærmiljø enten det er i våre 2 byer eller i bygdene. Skal vi få flere innbyggere må vi tilby gode tomter og gode tjenester over hele kommunen. Vi kan forsikre Furnes at vi kommer til å støtte en full flerbrukshall der, uten at det skal kreves at barneskole og barnehage tilbudet skal fjernes fra nærmiljøet, enten du bor på Stavsberg eller i Furnesåsen. Ha a k o n Wiig, Ca m i l l a Stor l ie n, Ole Be r g. Rin g s a k l i s ta. 13
Vi er ikke «nikkedukker»! Eks.: Se vedlagte artikkel Tar administrasjonen over styringen? Politikerne er valgt av folket for å ivareta de overordnede beslutninger og representere flertallet av innbyggernes syn så bra som mulig.( Representativ effektivitet) Administrasjonen er ansatt for å gjennomføre disse.( Administrativ effektivitet) Det siste halvåret har man registrert en rekke episoder der representanter for administrasjonen har stått fram i media med store saker som ikke har vært opp til politisk behandling eller bare delvis berørt. Er dette ok og beveger administrasjonen seg i grenseland eller over grenseland i slike tilfeller? Noen eksempler: 1. Under årets operaforestilling før jul dukket kultursjefen opp og annonserte påkostninger i Teatersalen på 10-talls millioner.? Dette var ikke politisk vedtatt på dette tidspunktet? 2. Det dukker stadig opp nye arrangementer som kommunen skal stå for uten at det er politisk vedtatt økonomiske budsjetter for det før dewt annonseres? Birkebeinernatt? Nordic scating festival? Byfest i fortsettelsen osv. 3. Storsenter for handel (storpakke) på Rudshøgda. Lanseres på næringslivskonferansen som viktig og må tillates før det har vært noe politisk behandling av saken. 4. Storsykehus i Ringsaker. Lanseres av rådmannen i media uten at det har vært avklart politisk mens politikerne f.eks i regionrådet diskuterer hvordan man skal UNNGÅ lokaliseringsspøkelset i saken og faktisk lykkes med å få til et storsykehus UTEN at man trekker inn lokalisering mer enn nødvendig. Krevende ja.. men akkurat da var det dagsorden for politikerne. 5. Sist år fikk vi ansatt tettstedsutvikler. I stillingsinnstruksen sto det at stillingen skulle dekke utvikling av bygdene og skolekretsene. Hittil har oppgavene blitt preget av utvikling kun i byene og RB hadde for få dager siden faktisk tittelen byutvikler på vedkommede. En svært røpende tittel for hva som er blitt prioritert hittil. Som politiker i formannskap og planutvalg er jeg stort sett godt fornøyd med både rådmann og kultursjef og mye gjøres veldig bra. Det betyr ikke at administrasjonen skal bevege seg over grenselinjene for politkernes oppgaver. Er de iferd med å gjøre det? Har det sittende flertallet i Ringsaker med AP, SV og SP så svak kompetanse at administrasjonen er i ferd med å gjøre som de vil? Det hjelper lite at vi i mindretall foreslår stiller spørsmål lager bråk som det blir oppfattet som når vi bli nedstemt. En alvorlig utfordring for vårt lokaldemokrati er at de fleste dyktige og samfunnsbevisste innbyggerne velger å stå utenfor politikken. En rekke innvalgte politikere har ikke nødvendig kompetanse og i tillegg er man bare på deltid en dag pr måned eller en dag pr uke for formannskap og planutvalg. Administrasjonen er på heltid og har lett for å være godt forberedt. Kun ordfører er på heltid av politikere i vår kommune. Det krever ekstra kompetanse. Kanske tiden er inne nå i nominasjonstiden for at folk som har noe å fare med i siste liten melder seg til politisk tjeneste. Kanske også tiden er inne for en grenseoppgang for hva administrasjonen kan gå til pressen med før det er politisk forankret? Ole Berg - Ringsaklista 2010. Politikk... «sånn som ungdommen liker» VI VIL ARBEIDE FOR Å LEGGE FREM EN EGEN UNGDOMSPAKKE SOM OMFATTER LØSNINGER PÅ: Rimeligere tomter for unge etablerere Utsatt eiendomsskatt for nye boliger for yngre Mer praksis i undervisningen for de som ønsker det Bedre kår for frivilligheten Stabil og langsiktig skolepolitikk Tettstedsutvikling i alle skolekretser Flerbrukshall i alle ungdomsskolekretser Vi vil arbeide videre for gjennomføring av fremtidsrettet jernbane fremtidsrettet E6 og et fremtidsrettet storsjukehus i Ringsaker og Mjøsregionen. 14
Politikk for eldregenerasjonen! Omsorgstjenester i Ringsaker: Ringsaklista går til valg på at kommunen på en bedre måte må ta vare på våre pleietrengende når de trenger et botilbud og pårørende når de trenger avlastning. Vi vil ha mere aktiviteter og opplevelser for de som bor på sykehjem, og vil ha mere fokus på medbestemmelse for de pleietrengende og deres pårørende når tilbud skal tilrettelegges. Ringsaklista vil: Øke antall sykehjemsplasser ved å bygge nye avdelinger ved eksisterende sykehjem. Alle som ønsker det skal få enerom. Etablere omsorgsboliger for eldre i nærheten av bo- og aktivitetssentrene i alle deler av kommunen. Gi mulighet til å bestemme / ha medbestemmelse over egen livssituasjon. Forebygge ensomhet ved å tilby dagaktiviteter, besøkstjeneste, hjemmehjelp, hjemmesykepleie og matombringelse. Tilstrebe at eldre kan få bo hjemme så lenge de ønsker det og det er forsvarlig gjennom styrking av hjemmebaserte tjenester. Tilrettelegge for flere bofellesskap Omsorgstjenestene i Ringsaker På Dokument 2 sist uke så vi Stine og Mari som levde vidt forskjellige liv til tross for tilsynelatende samme behov. Den ene fikk personlig assistent i Oslo, mens hun i Trondheim kun fikk avlastning i institusjon. Mange reagerer sterkt på disse forskjellene. Men hvordan fungerer omsorgstjenestene i Ringsaker? Vi behøver ikke se langt etter slike saker. Det finnes eksempler i vår kommune på utviklingshemmede og funksjonshemmede som får lite eller ingen hjelp. Det er en innstilling i Ringsaker kommune som gjør at ingen får noe gratis, skal du få de tjenestene du har krav på må du ha kunnskap og krefter til å kjempe. Selv det er ikke alltid nok. Dette har vist seg de siste årene for flere brukere av flere tjenester i Ringsaker. Funksjonshemmede sitter med ufullstendige eller lite egnede tilbud og blir isolert fra samfunnet fordi de ikke får personlig assistent, likhetene med Stine fra Trondheim er mange. Stine og Mari har ressurser til å sette søkelyset på dette og ryster en hel nasjon, hva med de som ikke har disse ressursene? Er det noen som ser dem? Ringsaker kommune har gjort om på plasseringen av flere av sine utviklingshemmede og funksjonshemmede, mange er nå samlet på en avdeling for yngre på et bo og aktivitetssenter. Det er vel og bra at de lager et tilbud med nye plasser for de yngre som kommer inn i systemet, men det går feil vei i forhold til ansvarsreformen fra 1991, da vi igjen samler alle som trenger bistand på store avdelinger. Vi beveger oss sakte tilbake til de store institusjonene som vi har jobba i 20 år for å avskaffe. - Bygging av Bjønnhaug avlastningssenter skal skje samtidig med bygging av Mørkved skole. Arbeide for å bevare Hagen behandlingssenter! Ringsaker har nå samlet 10 beboere på yngres avdeling, og enda 6 leiligheter står klare her. Det er ikke et omsorgstilbud som det er skissert i reformen, det er langt på vei en institusjon. Undersøkelser viser at levevilkårene for de som bor i institusjoner er vesentlig dårligere enn om du er integrert i samfunnet med egnet botilbud i smågrupper eller egen bolig. Men når kommunen har gitt disse botilbudene skulle man tro det følger med bistand, tilsyn og hjelp til å fungere i hverdagen, slik som sosialtjenesteloven sier. Dette viser seg å være vanskelig, de ansvarlige for tilbudene gjemmer seg bak at dette ikke er et bofellesskap og at de da ikke har midler til å gi bistanden som hver enkelt trenger. Etter å ha lest sosialtjenesteloven i flere år som vernepleier, har jeg fortsatt ikke funnet punktet som sier at hvis du kaller det noe annet enn et bofellesskap, så slipper du å gi tjenestene som sosialtjenesteloven gir disse gruppene rett på. Unnskyldningen for å ikke gi tjenester er økonomi. Har de ikke penger? Er det fattet vedtak og meldt opp et behov til kommunestyret? Har kommunestyret valgt å ikke imøtekomme disse behovene? Eller har omsorgsdistriktene midlene, men disponerer de annerledes? Svarene kan være mange, men det viktigste er at vi må jobbe for å bli en kommune som tar vare på våre innbyggere, uavhengig av behov for bistand og oppfølgning! Kristina Kvarberg Rin g s a k l i s ta 15
Listekandidaters geografiske fordeling i Ringsaker kommune! 1. Ole Berg (1951) Næringsdrivende Brøttum 12. Elna Løvstuen (1947) Butikkmedarbeider Brøttum 2. Camilla Storlien (1978) Selvst.nær.drivende sosionom, Lismarka 17. Asbjørn N. Sletvold (1946) Næringsdrivende Lismarka 6. Solfrid H. Vestheim (1982) Kontormedarbeider Ring 19. Reidar A. Løvstuen (1947) Servicemann Brøttum 14. Kristina Kvarberg (1982) Vernepleier Lismarka 25. Gunnar Fauskerud (1947) Pensjonert gr.bruker Lismarka 7. Svein Rømo (1962) Senior systemkonsulent Brøttum 23. Jan Erik Aasland (1943) Pensjonist Brøttum 22. Lars Høiby (1948) Byggmester Åsmarka 5. Harald Løkkesveen (1953) Industriarbeider Moelv 20. Solveig Vestheim (1934) Pensjonist Næroset 18. Bjørg Vesla S. Mathisen (1939) Pensjonist Moelv 10. Katrine Hoff Olsen (1983) Radiograf Moelv 16. Helene Bakke Oudenstad (1972) Siv. ingeniør Gaupen 13. Bjørn Harald Grønje (1946) Distriktssjef Gaupen 21. Grethe Bakaas (1945) Husmor Moelv 24. Goro Brita Aardal Hagen (1939) Pensjonist, Moelv 26. Terje Andreas Grini (1943) Pensjonist Moelv 3. Haakon Wiig (1960) Siv.ingeniør Brumunddal 15. Svein Hagelund (1945) Pensjonert gårdbruker Brumunddal 8. Stine Sneisen (1982) Sykepleier Brumunddal 27. Øyvind Grytting (1962) Produktutvikler Brumunddal 4. Tone Høisveen (1967) Økonomisjef Furnes 28. Mona Utheim (1965) Husmor Furnes 9. Otto Fredrik Sund (1961) Gårdbruker/ind.arb. Nes 11. Rune Evensen (1957) Regionsjef. Furnes For fullstendig program, nominasjonsliste, flere artikler og kontaktinformasjon, se www.ringsaklista.no.