TEK 10 Anbefalte løsninger til de nye energikravene (2016) i Teknisk forskrift, kapittel 14. Energi April 2017Teknisk forskrift, Teknisk forskrift, ENERGI
Energikrav 2 Generelt Den 1. januar 2016 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) endret. Endringene fra 2010 består blant annet av innskjerpede energirammekrav og innskjerping av enkelte komponenter ved energitiltakene. I tillegg er det nå ikke tillatt med varmeinstallasjon for fossilt brensel. Fornybart biobrensel, som for eksempel ved, trepellets, bioolje og biogass er ikke fossilt brensel. Verdier fra den forrige TEK10 vises i parantes. Forøvrig Frittstående bygg til og med 70 m 2 (tidl. 50 m 2 ) skal kun tilfredsstille minimumskrav til energieffektivitet, i tillegg til generelle krav og krav til løsninger for energiforsyning). For fritidsboliger til og med 70 m 2 (tidl. 50 m 2 ), og med kun én boenhet, gjelder ingen energikrav. Fritidsboliger under 150 m 2 må tilfredsstille minimumskrav til energieffektivitet, i tillegg til generelle krav og krav til løsninger for energiforsyning. Boligbygning med laftede yttervegger må tilfredsstille egne krav til energieffektivitet. De samme kravene gjelder fritidsbolig med laftede yttervegger som er større enn 150 m 2. Fritidsbolig med laftede yttervegger fra 70 m 2 (tidl. 50 m 2 ) til og med 150 m 2 må også tilfredsstille egne krav til energieffektivitet. Se tabell side 4-5. Forskriften nevner to hovedprinsipper som kan benyttes for å dokumentere at krav til energieffektivitet for boligbygninger (småhus og boligblokk) oppfylles; enten ved energirammer, eller ved energitiltak. Andre bygninger må oppfylle krav til energieffektivitet ved energirammer. MILJØMERKET Energitiltak For boligbygning kan kravet til energieffektivitet oppfylles ved energitiltakene. Energitiltakene kan fravikes, så fremt at bygningens varmetapstall ikke øker. Minimumskrav til energieffektivitet skal uansett oppfylles. Andel vindus- og dørareal er satt til 25 % (tidl. 20 %) av BRA. Øker man andel vindus- og dørareal, må det eventuelle varmetapet kompenseres tilsvarende i en eller flere av de andre bygningskonstruksjonene, f.eks. ved lavere U-verdi i yttervegg. Benyttes det mindre enn 25 % kan man eventuelt øke varmetapet tilsvarende i andre bygningskonstruksjoner. Energitiltak for boligbygninger 2016 2010 U-verdi yttervegg [W/m 2 K] 0,18 0,18 U-verdi tak [W/m 2 K] 0,13 0,13 U-verdi gulv [W/m²K] 0,10 0,15 U-verdi vinduer og dører [W/m²K] 0,80 1,2 Andel vindus- og dørareal av oppvarmet BRA [%] 25 20 Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i 80 70 ventilasjonsanlegg [%] Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg [kw/(m3/s)] 1,5 2,5 Luftlekkasjetall pr. time ved 50 Pa trykkforskjell 0,6 2,5 Normalisert kuldebroverdi, der m² angis som oppvarmet BRA 0,05/0,07* 0,03/0,06* [W/m²K] 241 Trykksak 681 *gjelder boligblokk
Energirammer Alle energiposter knyttet til ordinær drift av et bygg skal inngå i beregningen av byggets netto energibehov. Kontrollberegningen skal vise at den fastsatte energirammen ikke overskrides. Det tas ikke hensyn til virkningsgrad eller tap i energikjeden. Energibehov til prosesser og utstyr ut over det som inngår i NS 3031:2014 Tillegg A, inngår ikke i kontrollberegningen. Bygningskategori Energirammer Totalt netto energibehov [kwh/m² oppvarmet BRA pr. år] 2016 2010 Småhus, samt fritidsbolig 100 + 1600/m 2 120 + 1600/m 2 over 150 m 2 oppvarmet BRA oppvarmet BRA Boligblokk 95 115 Barnehage 135 150 Kontorbygning 115 150 Skolebygning 110 120 Universitet/høyskole 125 160 Sykehus 225/265* 300/335* Sykehjem 195/230* 215/250* Hotellbygning 170 220 Idrettsbygning 145 170 Forretningsbygning 180 210 Kulturbygning 130 165 Lett industri/verksteder 140/160* 175/190* Minimumskrav Uansett om man benytter seg av energitiltak- eller energirammemetoden må man oppfylle noen minimumskrav som ikke kan fravikes. Minimumskravene til energieffektivitet ser du i tabellen under. Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningens varmesystem skal isoleres. Isolasjonstykkelsen skal være økonomisk optimal beregnet etter norsk standard eller en likeverdig europeisk standard, i følge TEK. Dette kan beregnes med programmet «IsoDIM» på våre nettsider, glava.no. Minimumskrav 2016 2010 U-verdi yttervegg [W/m 2 K] 0,22 0,22 U-verdi tak [W/m 2 K] 0,18 0,18 U-verdi gulv [W/m²K] 0,18 0,18 U-verdi vinduer og dører [W/m²K] 1,2 1,6 Luftlekkasjetall pr. time 50 Pa trykkforskjell 1,5 3,0 Sist, men ikke minst Forskriften beskriver minimumskravene, og hva du må følge, for å kunne sette opp et lovlig bygg. På denne måten sikres god energieffektivitet i alle nye og ombygde bygninger. Det er imidlertid ingenting i veien for å bygge enda bedre enn forskriftskravene, og i mange tilfeller vil dette være økonomisk lønnsomt. 3 *Gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører smittefare/forurensing. For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no
Hvordan løser du TEK10 i praksis Lufttetting er et resultat av god prosjektering, riktig materialvalg, gjennomtenkte detaljer og ikke minst riktig utførelse. Vindsperre Vindsperre på rull (i forhold til plater) reduserer antall skjøter (pga. store formater) og dermed potensielle lekkasjepunkter. Dampsperre Dampsperre er utsatt for gjennomhulling, bruk inntrukket dampsperre (løsningen er beskrevet på side 12). Klemming mot fast underlag med lekter eller plater (ikke panelbord). Fugemasse i klemskjøten gir ekstra lufttetting. 4 Alle skjøter og ender må ha anlegg mot fast underlag og klemmes med lekter. Enkelte regn- og vindutsatte steder er det vanlig å bruke dobbel vindsperre (plater + rull utenpå) Husk samtidig at ett godt utført vindsperresjikt er bedre enn to dårlig utført sjikt. Tak [W/m²K] Vegger [W/m²K] Helårsbolig til og med 70 m 2 0,18 0,22 over 70 m 2 0,13 0,18 Laftede yttervegger 0,13 8 laft til og med 70 m 2 Ingen krav Ingen krav Fritidsbolig over 70 m 2, til og med 150 m 2 0,18 0,22 over 150 m 2 0,13 0,18 Laftede yttervegger, over 70 m 2, til og med 150 m 2 0,13 8 laft Laftede yttervegger, over 150 m 2 0,13 8 laft
Gjennomføringer Antall gjennomføringer bør reduseres til et minimum. Legg ventilasjonsanlegget innenfor tette- og isolasjonssjiktet (også av energimessige årsaker). Innfelt belysning må unngås i yttertak (se for øvrig s. 6) Vindussmyg og piper av lettklinkerblokker må være pusset/slemmet (alle sider i full høyde). Kuldebroer Samlet varmetap gjennom kuldebroer må beregnes ved å finne lengden av hver enkelt kuldebro, og gange med tilhørende kuldebroverdi. Deretter legges alle varmetapene fra kuldebroene sammen, og deles på oppvarmet bruksareal (BRA). Dette tallet kalles normalisert kuldebroverdi, og betegnes med ψ. Den nye forskriften setter som et krav at den normaliserte kuldebroverdi ikke skal overskride 0,05 W/m2K for småhus og 0,07 W/m2K for øvrige bygg. Kuldebroer på grunn av inhomogene bygningsdeler, f.eks. stendere i vegger, skal inngå i bygningsdelens U-verdi. 5 Gulv [W/m²K] Kuldebroverdi [W/m²K] Luftlekkasje [luftveksling pr. time] Vinduer og dører [W/m²K] 0,18 Ingen krav 1,5 1,20 0,10 0,05 0,6 0,80 0,10 Ingen krav 4,0 0,80 Ingen krav Ingen krav Ingen krav Ingen krav 0,18 Ingen krav 1,5 1,20 0,10 0,05 0,6 0,80 0,18 Ingen krav 4,5 1,20 0,10 Ingen krav 4,0 0,80 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no
Tak Skråtak Den tradisjonelle måten å bygge takkonstruksjoner på, var med separat luftesjikt og med det vi kan kalle utstikkende sperrer. I de siste årene har såkalt forenklede undertak kommet for fullt. Dette er en kombinert undertak og vindsperre. Produktet er dampåpent og kan derfor legges rett ovenpå isolasjonsjiktet. Så kommer lekter, sløyfer og takstein. 6 På grunn av det økte tetthetskravet, vil det være en fordel å unngå utstikkende sperrer, i og med at tettingen rundt disse er vanskelig og tidkrevende. Derfor kan skråtak med løst takutstikk være et godt alternativ. fig. 1. Skråtak U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Sperrehøyde 36 mm sperre 48 mm sperre 150 148 0,231 0,242 0,258 0,264 0,240 0,251 0,267 0,272 200 198 0,177 0,185 0,198 0,202 0,184 0,192 0,204 0,208 250 248 0,143 0,150 0,160 0,164 0,149 0,156 0,166 0,169 300 296 0,122 0,127 0,136 0,139 0,126 0,1 0,141 0,144 350 6 0,105 0,110 0,117 0,120 0,109 0,114 0,122 0,124 400 396 00,92 0,097 0,103 0,105 0,096 0,100 0,107 0,109 450 446 0,082 0,086 0,092 0,094 0,085 0,090 0,096 0,097 500 496 0,074 0,078 0,083 0,085 0,077 0,081 0,087 0,088
Her avsluttes sperrene med utsiden av veggen, og det forenklede undertaket blir ført ned med klemming mot vindsperren på veggen. Så monteres det løse takutstikket utenpå en tett vindtetting. Alternativt kles hele utstikket/gesimsen inn med en kontinuerlig vindsperre eller kombinert vindsperre og undertak som går fra takflaten og med overlapp til vindsperren i veggen. Dette vil bli på lignende måte som det som er vist i fig. 3. I takkonstruksjoner med hanebjelke og knevegg, kan det med fordel legges mer isolasjon akkurat her, fordi en økning av isolasjonstykkelsen ikke stjeler noe plass eller krever noe ekstra trevirke. U-verdien regnes ut som et gjennomsnitt(arealvektet) for de ulike delene. fig. 2. Skråtak med I-bjelker 7 Isolasjonstykkelse I-bjelke høyde U-verdi [W/m 2 K] 200 200 0,173 0,182 0,195 0,199 250 250 0,139 0,1471 0,157 0,161 300 300 0,117 0,123 0,1 0,135 350 350 0,101 0,106 0,114 0,116 400 400 0,088 0,093 0,100 0,102 450 450 0,079 0,083 0,089 0,091 500 500 0,071 0,075 0,080 0,082 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no
Kaldt loftsrom Det tradisjonelle kalde loftsrommet har hatt lufting via raft og møne. Dette er en løsning som er vanskelig å få tett. Uluftede loftsrom gir bedre lufttetting, og reduserer også faren for brannsmitte til loftsrommet (spesielt viktig i forhold til rekkehus med kalde loft). Elføringer og bokser som holder seg innenfor dampsperresjiktet kan lettere aksepteres. Utfordringen i forhold til takkonstruksjonen er å få overgangen mellom tak og vegg (kalt raftet og gesimsen) mest mulig lufttett. Dampsperren kan med fordel flyttes noe inn i isolasjonssjiktet. Husk bare på at det må være 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren i forhold til innsiden. OBS! Gjelder ikke bad. 8 Uluftet loftsløsninger er forholdsvis nytt, men har vist seg som en god løsning. All lufting av taket skjer i taket. Selve loftsrommet er uluftet og uten åpninger til det fri. Løsningen forutsetter at det brukes kombinert undertak og vindsperre. Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på de aller fleste typer boliger, men loftet kan ikke brukes til lagring. fig. 3. Tak med kaldt uluftet loft Isolasjonstykkelse U-verdi [W/m 2 K] 48 x 98 mm undergurt 48 x 148 mm undergurt 200 0,163 0,172 0,186 0,190 0,171 0,180 0,193 0,197 250 0,131 0,1 0,149 0,152 0,135 0,142 0,153 0,157 275 0,119 0,125 0,136 0,139 0,122 0,129 0,139 0,142 300 0,109 0,115 0,124 0,127 0,112 0,118 0,127 0,130 350 0,093 0,099 0,107 0,109 0,096 0,101 0,109 0,112 400 0,082 0,086 0,094 0,096 0,084 0,088 0,095 0,198 450 0,037 0,077 0,083 0,085 0,074 0,078 0,085 0,087 500 0,065 0,069 0,075 0,077 0,067 0,071 0,076 0,078
Yttervegg Beregningsforutsetninger for U-verdier Mengden trevirke har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Frem til 2012 har U-verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/c 60 cm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U-verditabeller, samt at det er dette som er beskrevet i SINTEF Byggforsk bygganvisninger. Den reelle treandelen pr. kvm vegg blir nå lagt til grunn for beregningene. Verdiene er beregnet etter NS-EN ISO 10211, som er en tredimensjonal beregning. 9 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no
Yttervegg med gjennomgående stendere Til yttervegg benyttes stenderdimensjoner som gir plass til nødvendig isolasjonstykkelse. Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate el. Den skal hindre at vind blåser inn i veggen og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må det benyttes separat avstivning i form av innfelte bord, stag e.l., i stenderverket. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. 10 Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Isolasjonsplatene bør fylle hulrommet fullstendig for å unngå konveksjon. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. fig. 4. Yttervegg med gjennomgående stendere
Enebolig, romhøyde 2,4 med VEMPRO vindsperre Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender 48 mm stender 150 148 0,255 0,267 0,282 0,287 0,273 0,290 0,299 0,304 200 198 0,197 0,206 0,217 0,221 0,211 0,220 0,231 0,235 225 223 0,177 0,185 0,195 0,198 0,190 0,198 0,208 0,211 250 246 0,161 0,169 0,178 0,181 0,173 0,181 0,190 0,193 300 296 0,136 0,142 0,150 0,153 0,146 0,152 0,160 0,162 11 350 6 0,117 0,122 0,129 0,1 0,126 0,1 0,1 0,140 400 396 0,103 0,108 0,114 0,116 0,111 0,116 0,122 0,124 Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører med VEMPRO vindsperre Viser en U-verdi med kun stendere c/c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill. Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender 48 mm stender 150 148 0,239 0,251 0,266 0,271 0,251 0,263 0,278 0,283 200 198 0,184 0,192 0,204 0,208 0,193 0,203 0,214 0,218 225 223 0,165 0,172 0,183 0,187 0,147 0,182 0,192 0,195 250 246 0,150 0,157 0,167 0,171 0,159 0,166 0,175 0,179 300 296 0,126 0,1 0,141 0,144 0,1 0,140 0,148 0,150 350 6 0,109 0,114 0,121 0,124 0,115 0,120 0,127 0,130 400 396 0,096 0,100 0,107 0,109 0,101 0,106 0,112 0,114 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no
Yttervegg med innvendig påforing 12 Når nødvendig isolasjonstykkelse er større enn nødvendig bæremessig stendertykkelse, vil krysslagte påforinger redusere varmegjennomgangen, men også muliggjøre inntrukket dampsperre. Inntrukket dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig påforing. Husk å ha minst 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer kunne legges uten å gjennomhulle dampsperren. Dette er en stor fordel i forhold til å tilfredsstille det skjerpede kravet til bygningers tetthet. Denne løsningen er ikke egnet for bad. Når man bruker store veggtykkelser kan en velge om vinduene skal plasseres langt ute, helt inne eller et sted midt i mellom. Plassering langt ute gir enklere fuktsikring, mens plassering lenger inne gir en bedre varmeteknisk løsning. fig. 5. Yttervegg med innvendig påforing
Enebolig, romhøyde 2,4 med VEMPRO vindsperre Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender U-verdi [W/m 2 K] 48 mm stender 150 98 + 48 0,256 0,276 0,286 0,291 0,267 0,284 0,299 0,304 200 148 + 48 0,197 0,211 0,219 0,223 0,208 0,219 0,230 0,2 250 198 + 48 0,160 0,171 0,178 0,181 0,170 0,178 0,187 0,190 275 223 + 48 0,147 0,156 0,162 0,165 0,155 0,163 0,171 0,174 13 300 246 + 48 0,136 0,145 0,150 0,153 0,145 0,151 0,159 0,162 350 298 + 48 0,118 0,123 0,130 0,1 0,125 0,131 0,137 0,140 Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører med VEMPRO vindsperre Viser en U-verdi med kun stendere c/c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill. Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender U-verdi [W/m 2 K] 48 mm stender 150 98 + 48 0,237 0,250 0,266 0,271 0,243 0,258 0,274 0,279 200 148 + 48 0,182 0,191 0,204 0,208 0,189 0,199 0,211 0,215 250 198 + 48 0,148 0,155 0,165 0,169 0,154 0,162 0,171 0,175 275 223 + 48 0,135 0,142 0,151 0,154 0,141 0,148 0,157 0,160 300 246 + 48 0,126 0,131 0,140 0,143 0,131 0,137 0,146 0,148 350 296 + 48 0,108 0,113 0,121 0,123 0,113 0,118 0,126 0,128 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no
Yttervegg med dobbelt bindingsverk 14 Veggen utføres med dobbelt stenderverk med hulrom. Bruk stenderdimensjon og hulromstykkelse som gir plass til nødvendig isolasjonsmengde. Bæringen kan legges på ytre- eller indre stenderverk. Fordelen med denne løsningen er blant annet at du får et homogent isolasjonssjikt, og lavere treandel, som er positivt for U-verdien. Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate e.l. Den skal hindre at vind blåser inn i veggen og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig for å unngå konveksjon. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må det benyttes separat avstivning i form av innfelte bord, stag e.l., i stenderverket. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte dampsperresjiktetinn i veggen, men det må være tre ganger så mye isolasjon på utsiden i forhold til innsiden. Dette for å redusere faren for at blant annet elektriker skal ødelegge/perforere dampsperren. OBS! Gjelder ikke bad. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. fig. 6. Yttervegg med dobbelt bindingsverk
Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) med VEMPRO vindsperre Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stenderhulrom tykkelse 36 mm stender 37 ØKONOMI 48 mm stender 37 ØKONOMI 250 98 + 48 + 98 0,148 0,157 0,168 0,171 0,155 0,165 0,176 0,179 300 98 + 98 + 98 0,120 0,127 0,136 0,139 0,124 0,1 0,141 0,144 300 148 + 48 + 98 0,126 0,1 0,142 0,145 0,1 0,141 0,149 0,152 350 148 + 98 + 98 0,105 0,111 0,118 0,121 0,109 0,115 0,123 0,126 350 198 + 48 + 98 0,110 0,116 0,124 0,126 0,116 0,123 0,130 0,133 15 400 198 + 98 + 98 0,093 0,098 0,105 0,107 0,097 0,103 0,110 0,112 Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) med VEMPRO vindsperre Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Viser en U-verdi med kun stendere c/c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill. U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stenderhulrom tykkelse 36 mm stender 37 ØKONOMI 48 mm stender 37 ØKONOMI 250 98 + 48 + 98 0,141 0,150 0,161 0,164 0,146 0,156 0,166 0,170 300 98 + 98 + 98 0,115 0,122 0,131 0,1 0,118 0,126 0,135 0,1 300 148 + 48 + 98 0,120 0,127 0,136 0,139 0,124 0,1 0,141 0,144 350 148 + 98 + 98 0,101 0,106 0,114 0,117 0,103 0,110 0,117 0,120 350 198 + 48 + 98 0,104 0,110 0,118 0,120 0,108 0,115 0,122 0,125 400 198 + 98 + 98 0,089 0,094 0,101 0,103 0,092 0,097 0,104 0,106 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no
Kjelleryttervegg For vegger mot terreng anbefaler vi at minimum halvparten av isolasjonen legges utvendig, for å holde betong/lettklinkerveggen varmere og dermed redusere faren for fuktproblemer. Dersom minimum halvparten av den totale isolasjonsmengden ligger på utsiden, er det ikke nødvendig å montere dampsperre i normale, tørre rom. 16 Utvendig kan det benyttes Perimate DI-A-N eller Styrofoam 250 SL-A-N med drenerende masser. Det kan også benyttes GLAVA EPS S80 eller S150. Der det tilbakefylles med drenerende masser, benyttes en fiberduk som skiller de drenerende og de stedlige massene. fig.7. Kjelleryttervegg med betong U-verdier, flere konstruksjoner og løsninger finnes på glava.no
Gulv og ringmur Gulvet, her vist med støpt betongplate i flukt med overkant ringmur, er en god og praktisk utførelse. En lett gulvkonstruksjon av plater kan være et alternativ. GLAVA ringmurselement er en prefabrikert fullisolert ringmur, med en pålimt sementbasert plate som utgjør den ferdige overflaten. Elementet fungerer dermed som ferdig forskaling for støping av betong. Mellom ringmur og bunnsvill brukes svillemembran for å utlikne ujevnheter og sikre tetthet. Legg kontinuerlig dampsperre i gulv som aller helst skjøtes med dampsperren i veggen. Nødvendig tykkelse på gulvisolasjonen vil være avhengig av størrelse og form på bygget, grunnforhold og eventuell tilbakefyllingshøyde, og ikke minst varmeledningsevnen på gulvisolasjonen. Erfaringsmessig vil tykkelsen på isolasjonen variere mellom 30 til 35 cm. For uoppvarmede arealer, som senere kan gjøres om til en oppvarmet del av bygningen (uoppvarmet kjeller, uinnredet loft o.l.), bør konstruksjonene isoleres iht. minstekravene (beskrevet på side 4) fig. 8. Tidligere ble kuldebroen i forbindelse med ringmursløsningen sett i sammenheng med gulvisolasjonen, slik at tykkelsen på gulvisolasjonen ble økt for å kompensere for kuldebroen i ringmuren. Etter regelverket skal kuldebroen i forbindelse med ringmuren inngå i den normaliserte kuldebroverdien (maks 0,05 W/m2K for småhus og 0,07 W/m2K for andre bygg), og ikke lenger justeres inn i tykkelsen på gulvisolasjonen. fig. 9. Plate på mark For flere konstruksjoner og løsninger finnes se glava.no U-verdier, på glava.no 17
Gir mer isolasjon økt fare for fuktskader? Dette temaet har vært diskutert og under gjengir vi hva SINTEF Byggforsk beskriver i sin Byggforskserie. Økt isolasjonstykkelse i vegger og tak vil kunne medføre en viss økning i fuktnivå i ytre del av konstruksjonene. Dette skyldes hovedsakelig at: Tykkere vegger/tak gir mer treverk og mer byggfukt som skal tørke ut. Kravet til lufttetthet for småhus vil kunne redusere risikoen for luftlekkasjer fra inne- til uteluft. Krav til varmegjenvinning fra ventilasjonsluften vil gi sikrere ventilasjon. Begge disse faktorene vil kunne redusere risikoen for fuktskader og muggvekst, og motvirke eventuelle negative effekter på grunn av økt isolasjonstykkelse. 18 Ytre del av vegg/tak blir kaldere og relativ fuktighet (RF) øker dermed noe. For luftede bindingsverksvegger/tak har dette liten betydning. Det kan imidlertid generelt sies at den økte risikoen for muggvekst er relativt liten, og at den kan håndteres med enkle tiltak i prosjekterings- og byggefasen.
Energiforsyning I forskriften står det beskrevet: «Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.» Dette omfatter alle varmeinstallasjoner til oppvarming og tappevann. Merk at fornybart biobrensel som f.eks. ved, trepellets, bioolje og biogass ikke er fossilt brensel. Boenheter i småhus skal oppføres med skorstein, med mindre boenheten oppføres med vannbåren varme, eller årlig netto energibehov til oppvarming ikke overstiger kravet til passivhus, beregnet etter NS 3700:2013. Ellers skal det også «tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger», slik som spillvarme, solvarme og omgivelsesvarme (fra luft, sjøvann, berg, jord etc.). Uansett hvilken energiforsyning som velges, er det utrolig viktig å ha en godt isolert bygningskropp. Vi har ikke noe mot tekniske installasjoner, men husk at mange av disse krever vedlikehold og har begrenset levetid. Sats på isolasjon av mineralull som ikke krever vedlikehold og fungerer i hele byggets levetid. Bygninger med over 1000 m2 oppvarmet BRA skal ha «energifleksible varmesystemer». Et energifleksibelt varmesystem vil gjøre det mulig å dekke varmebehovet ved ulike varmekilder. De mest aktuelle varmebærerne vil være vann og luft. Foto: Jadarhus For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no 19
Ekspert på norske forhold siden 1935 GLAVA AS Nybråtveien 2 Postboks 2006 1801 Askim Tlf.: 69 81 84 00 Faks: 69 81 84 78 glava.no