Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Læringsverkstedet Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: tms@laringsverkstedet.no Innsendt av: Trude M. Sydtangen Innsenders e-post: tms@laringsverkstedet.no Innsendt dato: 8/19/2015 Hva heter barnehagen?: Læringsverkstedet Barnehage (Privat) Stilling: Daglig leder drift barnehage
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Nasjonal sats med lokal justering Læringsverkstedet ønsker en ny finansieringsmodell for private barnehager i Norge. Pr i dag utgjør private barnehager ca 50% av landets barnehageplasser. I Kommunelovens 1 defineres kommunens oppgave til å være en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap. Loven skal også legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. Kommunens oppgave om å ivareta alle innbyggernes interesser, er i mange tilfeller ikke forenelig med praktisering av dagens finansieringsmodell for private barnehager. Det kan oppleves som om det oppstår et skille; Hvor kommunen anser seg selv som en driftsaktør for barnehager og at de på bakgrunn av dette forsøker å redusere utbetalingen av tilskudd til den private sektoren i samme bransje. Kommunen sjonglerer mellom å ha en forvalterrolle for alle innbyggerne uavhengig av om de benytter et offentlig eller privat barnehagetilbud, til å verne om sin egen økonomi. Barn som går i private barnehager kan derfor oppleve å få mindre økonomisk tilskudd enn barn som velger et offentlig tilbud i samme kommune. Læringsverkstedet har 100 barnehager fordelt på 43 kommuner og 14 fylker. Vi erfarer dessverre at stikk i strid med Kommunelovens 1 om en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale fellesinteresser, bruker alle involverte parter (inklusiv klagebehandlerinstansene) store ressurser på tildelingen av økonomisk tilskudd til private barnehager. Dette er saker som gjerne pågår i flere år før avgjørelser blir tatt. I mange kommuner er det tilnærmet umulig å få tilstrekkelig innsyn i grunnlaget for tilskudds fordelingen. Dette er direkte i strid med formålet om at kommunene skal ha en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. Læringsverkstedet deler Stortinget og Kunnskapsdepartementet sitt ønske og ambisjon om å videreutvikle kvaliteten i barnehagesektoren. Dagens finansieringsmodell for å fordele Stortingets bevilgning til privat barnehagesektor er unødig ressurskrevende. Dagens modell gir ikke den nødvendige tryggheten for at Stortingets årlige budsjettvedtak blir oppfylt ved at pengene kommer barna til gode i de private barnehagene, men at de inngår i kommunenes øvrige administrasjon og tjenestetilbud til innbyggerne. Ved å gi reell økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehager kan man videreutvikle et felles kvalitetskrav for hele barnehagesektoren som måles og publiseres til offentligheten. Dagens finansieringsmodell gir ikke et likt økonomisk utgangspunkt, og da kan man heller ikke gjøre en slik publisering og sammenligning av ulike kvalitetskriterier. Et fritt marked hvor kundene selv kan velge hvor de vil kjøpe tjenester gir et incitament til leverandørene om å heve sin kvalitet. De aktørene som av ulike årsaker ikke leverer den kvaliteten på et barnehagetilbud som foreldrene ønsker, vil oppleve å miste søkere, slik at det ikke lenger er grunnlag for drift. Dagens finansieringssystem hvor kommunen fatter vedtak om drifts- og kapitaltilskudd på bakgrunn av å balansere tilbud og etterspørsel, blir en hindring for en slik kvalitetsutvikling i bransjen. Læringsverkstedet har i flere kommuner opplevd å ha større leke- og oppholdsareal tilgjengelig enn antall plasser vi får tildelt gjennom tilskudd. Vi har flere ganger blitt tvunget til å si nei til foreldre som ønsker plass for sitt barn hos oss (selv om vi har arealer) fordi vi
ikke får tilskudd. Kommunenes motargument for å ikke gi tilskudd er at dersom foreldre tar ut barnet fra en barnehage de ikke ønsker å være, så vil barnehagen erstatte tomme plasser med yngre barn enn de som aldersmessig har lovpålagt rett til plass. Det betyr ekstra kostnader for kommunen, som de ikke får dekt fra Staten. Læringsverkstedet mener at dette er et hinder for en sunn konkurranse og kvalitetsutvikling mellom aktørene og i bransjen for øvrig. Videre betyr det i disse konkrete tilfellene at det i realiteten ikke er fritt foreldrevalg av barnehageplass. Her må nasjonale myndigheter gjøre en vurdering på hvem som skal prioroteres: Foreldrenes frie valg av barnehageplass, eller kommunenes ønske om å kontrollere hvem som gis tilskudd? For de øvrige spørsmålene deler Læringsverkstedet syn med PBL og henviser til deres svar for videre utdypning. Med vennlig hilsen Trude Sydtangen Leder for barnehagedrift Læringsverkstedet Mob. 41 53 80 18 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Systemene for dekning av pensjons- og kapitalkostnader må sees under ett. Vi ønsker sikre systemer som bidrar til at private barnehager i størst mulig grad får dekket sine reelle pensjons og kapitalkostnader. 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Lokal beregning av kapitalkostnader er for krevende for mange av kommunene. Systemene for dekning av pensjons- og kapitalkostnader må sees under ett. Vi ønsker sikre systemer som bidrar til at private barnehager i størst mulig grad får dekket sine reelle pensjons og kapitalkostnader.
3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Vi mener at en trappetrinnsmodell bestående av gjennomsnittlige kapitalkostnader for de enkelte år (og ikke treårige gjennomsnitt) vil være det beste. 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår En kombinasjon av godkjenningsår og byggeår vil være nødvendig for å kunne oppnå et kapitaltilskudd som er tilstrekkelig treffsikkert. Systemene for dekning av pensjons- og kapitalkostnader må sees under ett. Vi ønsker sikre systemer som bidrar til at private barnehager i størst mulig grad får dekket sine reelle pensjons og kapitalkostnader. 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats?
4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett?
4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Vi mener at regelverket må være slik at rapporteringen påser at aldersklassifisering og antall årskull små og store barn i kommunale barnehager er i samsvar med det de private barnehagene kompenseres for i tilskuddene. Like rapporteringstidspunkt vil gi rettferdighet og forutsigbarhet. 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Vi støtter direktoratets forslag når det gjelder beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager. Vi støtter videre direktoratets forslag om at disse prinsippene for aldersklassifisering også skal ligge til grunn i de tilfeller er gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager skal bygge på egne tellinger. 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Vi mener at vi må arbeid for en gjennomsnittsberegning som på best mulig måte fanger opp den faktiske og mest representative gjennomsnittsaktiviteten i den enkelte kommune. Ikke at en gjennomsnittsberegning bare skal basere seg på 2 årsmeldinger. 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Ref. Spm. 20: Vi mener at regelverket må være slik at rapporteringen påser at aldersklassifisering og antall årskull små og store barn i kommunale barnehager er i samsvar med det de private barnehagene kompenseres for i tilskuddene. Like rapporteringstidspunkt vil gi rettferdighet og forutsigbarhet.
4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Ref. svar fra PBL 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering?
5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? 5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? 5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar Høringssvar begrunnelse for barnehagens svar på spørsmål 1 i høringen. Læringsverkstedet ønsker finansieringsmodellen nasjonal sats med lokal justering. Vi mener dette er den modellen som sektoren samlet sett er klart best tjent med for fremtiden. På bakgrunn av de omfattende problemene med dagens system for finansiering siden 2011, finner vi det merkelig og svært uheldig om utfallet av denne høringen blir en videreføring av dagens kompliserte og svært ressurskrevende system. I veldig mange kommuner har det vært mye støy og konflikt knyttet til tilskuddsberegningene, etter innføringene av dagens kompliserte system i 2011. Denne
høringen er en stor mulighet til å få på plass en bærekraftig og fremtidsrettet modell for finansiering av private barnehager. Dagens ressurskrevende system må bort! Men det krever at hele sektoren griper denne muligheten med begge hendene. For hvordan skal vi få slutt på de konfliktdrivende og svært ressurskrevende prosessene med beregning, kontroll og etterprøving av kommunale tilskudd, i et system som fortsatt vil kreve analyse av kommunale utgifter på barnehage- og bilagsnivå? Det er etter vårt syn ikke mulig å fjerne de grunnleggende problemene med dagens finansiering ved å videreføre en justere versjon av dagens system. Valget faller derfor på forslaget til ny modell med nasjonal sats med lokal justering, som det er mange gode argumenter for. Her er noen av de viktigste, etter vårt syn: En ny modell for finansiering legger til rette for fremtidens satsing på kvalitet og innhold i barnehager, som en nasjonal norm for bemanning og pedagogtetthet. Den vil være mer rettferdig for barn og foreldre. I dag betaler foreldre det samme for en barnehageplass over hele landet. Men forutsetningene for å tilby barnehager med høy kvalitet varierer svært mye fordi tilskuddene er så forskjellige fra kommune til kommune. Den vil bidra til å bevare det unike mangfoldet i barnehagesektoren fordi rammebetingelsene blir mer forutsigbare og det blir enklere for den enkelte barnehage å kontrollere tilskuddsberegningene. Forslaget til ny modell vil innebære en enorm forenkling for kommuner og barnehager som i dag bruker svært mye ressurser på å håndtere et unødvendig komplisert regelverk. Dette vil frigjøre ressurser som kan brukes på innhold og kvalitetsutvikling. Sikrer sammenheng mellom den kvaliteten politikerne i kommunen avgjør at barnehagene skal ha (bemanning og eventuelt andre faktorer) og tilskuddene. Det går nesten 300.000 barna i norske barnehager. Om lag halvparten av disse går i en av de 3.300 private barnehagene. Fra 2016 bør både de og kommunene få ro og forutsigbarhet rundt tilskuddsberegningene. Med vennlig hilsen Trude Sydtangen Leder for barnehagedrift Læringsverkstedet Mob. 41 53 80 18