1 1 2 30 3 Oppfinnelsen angår et pneumatisk kjøretøydekk med en slitebane som har profilelementer dannet av i det minste én omkretsrille som er omløpende i omkretsretningen, og av tverrgående riller, skråriller eller lignende, hvor hvert profilelement har et spissvinklet hjørneområde som er dannet mellom en sideflate som begrenser omkretsrillen, og en sideflate som begrenser en tverrgående rille. Pneumatiske kjøretøydekk med slitebaner utført på denne måten, er kjent i forskjellige utførelsesvarianter. Et dekk som har en slik slitebane som samtidig er utført for en bestemt dreieretning, er eksempelvis kjent fra US 6 823 911 B1 og EP 0 88 917 B1, hvor det i slitebanen er anordnet profilelementer med spissvinklede hjørneområder som er avskrånet for å avstive profilelementene og på den måten motvirke en ujevn slitasje. Fra EP 1 036 674 B1 er det likeledes kjent et pneumatisk kjøretøydekk med en slitebane med blokker med spissvinklede hjørneområder. Hjørneområdene er forsynt med en skråning som strekker seg radialt innover fra slitebanens ytterflate og er definert av en tredimensjonal, konveks flate. Her står det i forgrunnen å redusere en ujevn slitasje og å forbedre dekkets stabilitet på langs. For å stabilisere spissvinklede hjørner av profilblokker i slitebanen på pneumatiske kjøretøydekk er det fra US 06/0840 A1 kjent å avfase de spissvinklede hjørner, og fastbinding mot et brolignende element som forbinder direkte nærliggende profilblokker som er anordnet overlappende på siden med profilblokken som har det omtalte spissvinklede hjørnet. Fra JP 02 347412 A er det kjent en slitebane for et pneumatisk kjøretøydekk som har profilblokker med spissvinklede hjørner, som er forlenget avrundet på stigende måte for å avstive hjørneområdene. Spissvinklede hjørner på blokker eller blokklignende profilblokker i slitebanen er spesielt kinkig med hensyn til deres reduserte stivhet, og dermed med hensyn til faren for en ujevn slitasje. De er også på steder hvor det ved kjøring på fuktighet inntreffer virveldannelser av strømmende vann gjennom omkretsrillene og skrårillene henholdsvis de tverrgående riller. Her fører små hastighets- og retningsendringer av vannstrømmen til betydelige trykkforskjeller i de enkelte riller innenfor kontaktflaten mot veien. Denne "pulsering" av vannstrømmen fører til en samlet dårligere vannbortledning fra kontaktflaten mot veien, og dermed til dårligere vannplaningsegenskaper. Formålet med oppfinnelsen er å utføre de spissvinklede hjørneområder av blokker eller profilelementer ved et dekk av typen nevnt i innledningen på en slik måte at den nevnte pulsering av vannstrømmen blir mest mulig unngått ved endringer av vannhastigheten og/eller retningen av vannstrømmen. Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål ved at de spissvinklede hjørneområder i deres bunn, ved rillebunnen, er omgitt av et omtrent U-formet fremspring sett fra siden, som med dets to avsnitt forløper langs sideflatene. Fremspringene ved de spissvinklede hjørneområder bevirker en avbøyning av blandingen av vann og luft som strømmer gjennom i kontaktflaten mot veien henholdsvis
2 1 2 30 3 i rillene innenfor kontaktflaten mot veien på våt kjørebane, slik at svingninger i strømningshastigheten blir betydelig redusert, særlig som følge av påvirkningen henholdsvis endringen av strømningstverrsnittet som er bevirket av fremspringene. De ellers vanligvis inntreffende sterke trykkforskjeller blir ved slitebaner som er utført ifølge oppfinnelsen, betydelig mindre. For en særlig optimal virkning av fremspringene er det fordelaktig dersom disse har en bestemt minstehøyde målt fra den aktuelle rillebunn. Denne minstehøyden bør være mellom 30 % og 60 % av profildybden. Også bredden av fremspringene er av betydning for deres virkning. Den maksimale bredde av hvert avsnitt bør være mellom 1 mm og 1, mm. De to avsnittene av fremspringet har videre en utstrekning på profilelementets sideflater i størrelsesorden mellom 2 mm og mm. Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et utførelseseksempel og under henvisning til tegningene, der: figur 1 er et planriss av et avsnitt av en slitebane for et pneumatisk kjøretøydekk, og figur 2 er et snittriss etter linjen II-II på figur 1. Figur 1 viser som eksempel et utsnitt av en utførelsesvariant av en slitebane for et pneumatisk kjøretøydekk, særlig for et dekk for personbiler. Slitebanen har en bred omkretsrille 1 som løper i omkretsretningen langs dekkets ekvator A-A, hvor omkretsrillen skiller profilelementene 2 fra hverandre, som eksempelvis er profilblokker som hver har en blokkrekke omløpende i omkretsretning. Profilelementene 2 er atskilt fra hverandre i omkretsretning av tverrgående riller 3, 3', hvor de tverrgående riller 3, 3', som forløper på én side av omkretsrillen 1, er motsatt hellende mot dem som forløper på den andre siden av omkretsrillen 1. På den måten fremkommer det en slitebaneprofil som vanligvis betegnes som pilformet, og således er bundet til en bestemt dreieretning. De tverrgående rillene 3, 3' er anordnet avvekslende, slik at de tverrgående riller 3 har en i det minste i det vesentlige konstant bredde, og de tverrgående riller 3' i det viste utsnitt har et bredt avsnitt 3'a og et smalere avsnitt 3'b. Med de smalere avsnitt 3'b munner de tverrgående riller 3' inn i omkretsrillen 1. Profilelementene 2 på den ene siden av omkretsrillen 1 er forskjøvet med omtrent halvparten av deres omkretsutstrekninger i omkretsretningen i forhold til dem på den andre siden av omkretsrillen 1. De tverrgående riller 3, 3' forløper i en vinkel i forhold til omkretsretningen A- A, som er mellom 30 og 60, særlig i størrelsesorden 4. De tverrgående riller 3, 3' kan strekke seg frem til slitebanekantene på en ikke vist måte, hvor vinkelen som de slutter med omkretsretningen, blir større jo nærmere de befinner seg den aktuelle slitebanekant. De ikke viste avsnitt av slitebanen kan ha ytterligere profilelementer anordnet i rekker. Et pneumatisk kjøretøydekk med slitebane utført i samsvar med figur 1, blir montert på kjøretøyet på en slik måte at ved rulling av dekket kommer endene av de tverrgående riller 3, 3' som munner i omkretsrillen, først inn i kontaktflaten med undergrunnen.
3 1 2 30 3 Ved den sentrale omkretsrille 1 grenser hvert profilelement 2 med en sideflate 7, som via et stumpvinklet hjørneområde 2b og et spissvinklet hjørneområde 2a går over i sideflater 4, som begrenser enten en tverrgående rille 3 eller en tverrgående rille 3'. Sideflatene 4, og 7 forløper i det vesentlige i radial retning, særlig på en slik måte at rillene 1, 3 og 3' blir litt bredere i tverrsnitt fra rillebunnen til profiloverflaten. Denne helningsvinkel av sideflatene 4, og 7 i forhold til den radiale retning er i størrelsesorden mellom 2 og. Som figur 1 viser i forbindelse med figur 2, er de spissvinklede hjørneområder 2a av profilelementene 2 ved rillebunnen omgitt av et fremspring 6. Fremspringet 6 strekker seg fra rillebunnen av omkretsrillen 1 henholdsvis den aktuelle tverrgående rille 3, 3' i radial retning til en høyde h som er mellom % og 60 %, særlig omtrent 0 % av den bestemte profildybde PT. Fremspringet 6 løper rundt det spissvinklede hjørneområdet 2a ved dets bunn på en måte som en baugfender med en avrundet spiss og to avsnitt 6a og 6b, hvor deres bredde blir kontinuerlig mindre langs deres forløp ved sideflatene 4, og 7, går særlig mot null, og strekker seg 2 mm til mm langs sideflatene 4,, 7. På dets bredeste sted har fremspringet 6 en bredde b mellom 1 mm og 1, mm. Fremspringene 6 understøtter en optimal vannbortledning fra dekkets kontaktflate mot veien. Blandingen av vann og luft som strømmer inn i omkretsrillen 1 og de tverrgående riller 3, 3' på våt undergrunn, blir ledet målrettet mot fremspringene 6 på en slik måte at strømningshastighetene i omkretsrillen 1 og de tverrgående riller 3, 3' blir tilpasset hverandre. Oppfinnelsen er ikke begrenset til det viste utførelseseksempel. Virkningen av fremspringene 6 er riktignok størst i det sentrale området av slitebanen, men det er også fordelaktig å anordne fremspring ifølge oppfinnelsen på profilelementer som er anordnet på andre steder i slitebanen, særlig videre mot slitebanekantene. Videre er oppfinnelsen ikke begrenset til slitebaner som er utført for en bestemt dreieretning. Liste over henvisningstall 1 omkretsrille 2 profilelementer 2a hjørneområde, spissvinklet 2b hjørneområde, stumpvinklet 3 tverrgående rille 3' tverrgående rille 3'a avsnitt 3'b avsnitt 4 sideflate sideflate 6 fremspring
4 6a avsnitt 6b avsnitt 7 sideflate h høyde PT dybde b bredde
P a t e n t k r a v 1. Pneumatisk kjøretøydekk med en slitebane som har profilelementer (2) dannet av i det minste én omkretsrille (1) som er omløpende i omkretsretningen, og av tverrgående riller (3, 3'), skråriller eller lignende, og som har spissvinklede hjørneområder (2a) som er dannet mellom en sideflate (7) som begrenser omkretsrillen (1), og en sideflate (4, ) som begrenser en tverrgående rille (3, 3'), karakterisert ved at de spissvinklede hjørneområder (2a) i deres bunn, ved rillebunnen, er omgitt av et omtrent U-formet fremspring (6) sett fra siden, som med dets to avsnitt (6a, 6b) forløper langs sideflatene (4,, 7). 2. Pneumatisk kjøretøydekk ifølge krav 1, karakterisert ved at fremspringet (6), sett fra rillebunnen, strekker seg til en høyde (h) som er mellom 30 % og 60 % av profildybden (PT). 1 3. Pneumatisk kjøretøydekk ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hvert avsnitt (6a, 6b) av fremspringet (6) har en maksimal bredde (b) mellom 1 mm og 1, mm. 4. Pneumatisk kjøretøydekk ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at utstrekningen av de to avsnittene (6a, 6b) av fremspringet (6) på profilelementets (2) sideflater (4,, 7) er mellom 2 mm og mm.
1/1
V1289NO00 EP221988 Tittel: Pneumatisk kjøretøydekk.