Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap 06.04.17 Hemnes varmesentral Aursmoen varmesentral Forberedelser økonomiplan 2010-2013
Bioenergi, grønt entreprenørskap som gir: Klima- og miljøvennlig energiproduksjon Bioenergi er fornybar og bærekraftig energi CO2 bindes i biomasse under vekst slik som trevirke, halm og grass Bruk av bioenergi erstatter andre ikke fornybare energikilder slik som olje og gass. Gir stor reduksjon av CO2 utslipp når en bytter til bioenergi Høyverdig energi slik som strøm bør bruket til andre formål enn oppvarming. Lokal verdiskapning og lokale arbeidsplasser Energien produseres lokalt Skaper sysselsetting i forbindelse med bygging av varmesentral og rørnett, samt videre i forbindelse med drift av anlegget. Gjennom å øke avvirkningen av tømmer og bruke deler av trevirket som varmekilde, skaper dette inntekter og omsetning for en hel kjede av lokale leverandører, som blant annet skogeiere, skogsmaskinentreprenører, entreprenører med utstyr for flishogging, transportører m.fl.
Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland er Akershus største skogkommune med ca. 670 000 dekar produktiv skog. Det er ca. 16 000 innbyggere i kommunen og med fem tettsteder hvor vi har skoler og andre offentlige bygg.
Store bioenergiressurser Aurskog-Høland er en landbrukskommune med store bioenergiressurser. Trevirke til flis, ved, pellets eller briketter Årlig tilvekst er beregnet til ca. 260 000 m3 Årlig avvirkes det ca. 150 000 m3 virke for salg 1 fm3 stammeved gir ca 2,5 lm3 flis. 1 lm3 flis gir et netto energiutbytte på ca 600-700 kwh. Halm Ca. 100 000 dekar dyrka mark. Ved kornproduksjon får man ca 350 kg halm per dekar. 4 kwh/kg halm Tettheten i rundballer er 80-125 kg/m3 Husdyrgjødsel til biogass Ca 1250 storfe i Aurskog-Høland, hvorav 350 melkekyr. I tillegg er det flere som har kyllinger, sau, gris, kalkun m.m. 1 melkeku produserer 13,6 tonn/gjødsel i året. Man får 14 m3 metan per tonn gjødsel. 1 m3 ren metan har en brennverdi på ca. 10 kwh 1 melkeku kan gi 1 900 kwh/år med biogass
Trevirke til bioenergi Trevirke til flis, ved, pellets eller briketter Ved som brennes i en fyrkjel er det enkleste anlegget. Varme lagres i varmtvannstank og distribueres med varmt vann til bygget/byggene Flisfyring krever et mer teknisk avansert anlegg med matesystem fra flissilo til fyrkjel. Pelletsanlegg teknisk avansert anlegg som krever minst drift og vedlikehold men bruker et mer bearbeidet og dermed mer kostbart brensel.
Halm til bioenergi Halmballer brennes i en stor fyrkjele omgitt av mye vann Enkel teknologi og kan fyres med alternative brensler med liten bearbeidingsgrad slik som ved eller 3 m. lengder av rundtømmer. Dette er brensel med lav brennverdi per m3 noe som krever store plass til lagring av halmballer. Halm er brensel med liten alternativ verdi. Halmanlegg på Løkeberg (Løken) Effekt på inntil 750 kw 38 000 liter vann i fyrkjelen Brennkammer 3,4 m dypt og 2,0 m høyt Gir varme til kalkunhus, hovedhus, gårdsverksted og korntørke. Ca 300 000 kwh per år.
Bioenergi fra biogass Biogass er en blanding av metan og karbondioksid som dannes når organisk materiale brytes ned i fravær av oksygen (anaerobt). Regjeringen har en ambisjon om at 30 % av husdyrgjødselen skal igjennom en biogassreaktor innen 2020. I Aurskog-Høland er det per i dag ingen biogassreaktorer. For landbruket er det særlig tre måter å utnytte biogassen på: Til varmeproduksjon Til varme og produksjon av elektrisitet i kombinasjon Til drivstoff for traktor og andre kjøretøyer
Politisk forankring Mål og tiltak vedtatt av kommunestyret i Kommuneplanen har mål om: Oppnå 30 % lavere utslipp av klimagasser i 2020, sammenliknet med1990-nivå. Energi og klimaplan, 2009-2020 Strategiplan for næring og miljø, 2009-2012 Landets beste klima- og energiplan, Dagsavisen 2010:
Miljømål vedtatt i 2009: 40% av varmebehovet skal dekkes med lokal fornybar energi innen 2012. Bioenergi skal vurderes brukt i alle offentlige nybygg. Satse aktivt i forhold til bruk av bioenergi og kommunen skal innen 2015 legge om til bioenergi tilsvarende 20 % av energiforbruket i kommunale bygg, målt i kwh/m 2 Aurskog-Høland kommune skal innen 2015 erstatte oljefyring i eksisterende bygg. Bioenergi skal benyttes som energikilde ved utfasing - konvertering av oljekjeler ved Bråte skole, Aursmoen skole ungdomstrinnet, Hemnes sykehjem og om mulig Setskog oppvekstsenter. Kommunen skal legge til rette for etablering av fjernvarmeanlegg i større utbyggingsområder(jfr. Kommuneplan 2007-2019: I alle plan- og byggesaker utover 5 boenheter samt industri, nærings- og forretningsområder ).
Bioenergi til Bjørkelangen ungdomsskole Pilotprosjekt, bioenergi til Bjørkelangen ungdomsskole. Aurskog-Høland Nærvarme som eies av 4 gårdbrukere etableres, og de bygger et 500 kw flisanlegg som åpnes i 2008. Flisanlegget ligger i låven på nabotomta til ungdomsskolen og forsyner ungdomsskolen med svømmebasseng, gården og korntørka med varme. Varmeleveransen fungerer utmerket og gir kommune og leverandør gode og nyttige erfaringer.
Hemnes energisentral Varmeleveranse til Bråte barne- og ungdomsskole og Hemnes sykehjem og bokollektiv ble neste store prosjekt. Høsten 2011 starter den første mulighetsstudien. Hvor skal anlegget ligge? Skal det være 1 eller 2 anlegg? Hvor skal rørtrase ligge? Skal andre f.eks. idrettslaget være med? Oplandske Bioenergi vinner anbudet. Hemnes energisentral åpner høsten 2014.
Hemnes energisentral Beregnet årlig forbruk på nesten 2 000 000 kwh/år
Aurskog energisentral Varmeleveranse til Aursmoen barne- og ungdomsskole samt til Aurskog- Finstadbru Sportsklubb sin kunstgressbane og idrettshall. Forsommeren 2013 starter den første mulighetsstudien. Våren 2014 legges «Kjøp av ferdig varme» ut på Doffin. Aurskog-Høland Nærvarme (AHN) vinner anbudet. Aurskog energisentral leverte varme fra skolestart 2015.
Aurskog energisentral Beregnet årlig forbruk på nesten 1 500 000 kwh/år Installert to fliskjeler på 500 kw + 350 kw samt bioolje på 1500 kw Krav om tilrettelegging for ytterligere utvidelse på Aursmoen
Bjørkelangen energisentral Varmeleveranse til Bjørkelangen 1 10 skole, Rådhuset, sykehjemmet, ny svømmehall, nytt helsehus og nye Myrvang omsorgsboliger og aktivitetssenter samt Bjørkelangen Sportsforening sitt hallpåbygg ble lagt ut på anbud. Totalt varmebehov på ca. 3.260.000 kwh Aurskog-Høland Nærvarme er eid og drives av 4 lokale gårdbrukere som vant anbudet. 2 bioenergisentraler vil levere varme på Bjørkelangen fra høsten 2017. Den ene sentralen er plassert ved skolen, mens den andre en plassert ved sentrum. Begge energisentralene er basert på varme fra fliskjeler med backup og spisslast fra biooljekjele Kommunen får fornybar, miljøvennlig og lokalprodusert energi til varme og varmt tappevann.
Lokal energiproduksjon til kommunale bygg Varmesentral Løskubikk flis (lm3) Varmeforbruk kwh/år Bjørkelangen 5 000 3 300 000 Aursmoen 2 300 1 500 000 Hemnes 3 000 2 000 000 Sum 10 300 6 800 000
Fordeler med bioenergi for kommunen Reduserer klimagassutslippene med over 90 % Forutsigbar energipris for hele avtaleperioden 20-25 år Minimalt med driftsoppgaver for kommunen Høy leveringssikkerhet med flere fyrkjeler og nødstrøm Relativt enkel konvertering i gamle bygg, fra olje til bioenergi, da bioenergi kan levere høye temperaturer. Lokal næringsutvikling og verdiskapning Omsetning av lokalt trevirke
Viktig at det offentlige går foran og prøver nye løsninger Kommunen satser også på solenergi og bruk av tre i bygg.