VEDLIKEHOLDS- HÅNDBOK Gjelder for... (Flyklubb)... (Gruppe) Ajour 15. november 2004 Utgave 6.0, revisjon 02
Blank
INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITEL 0.1 SIDE 1 av 4 Kapitel 0. GENERELT 0.1. Innholdsfortegnelse 0.2. Forord 0.3. Kontrolliste 0.4. Liste over rettelser 0.5. Definisjoner 0.6. Kvitteringsliste, personell 0.7. Flypark 0.8. Leieavtaler Kapitel 1. ORGANISASJON OG ANSVARSFORHOLD 1.1. Organisasjonsplan 1.2. Villighetserklæring for teknisk leder 1.3. Ansvarsforhold 1.4. Stillingsinstrukser 1.4.0 - Teknisk leder 1.4.1 - Flytekniker 1.4.2 - Seilflytekniker/byggeleder 1.4.3 - Fagsjef Seilfly 1.5 Bestemmelser for seilflytekniker- og byggelederbevis Kapitel 2. LOKALER OG UTSTYR 2.0 Publikasjoner 2.1. Krav til vedlikeholdslokalets utforming 2.2. Krav til utstyr som benyttes ved vedlikeholdsarbeider Kapitel 3. VEDLIKEHOLDSSYSTEM 3.0. Regler for utførelse av vedlikehold 3.1. Vedlikeholdsintervaller/gangtidsforhold 3.1.1. Daglig ettersyn / monteringskontroll 3.1.2. Periodisk ettersyn 3.1.3. Årlig ettersyn 3.1.4. 5 års kontroll 3.1.5. Heloverhaling (materiellkategori tre-rør-duk) 3.1.6. Hovedettersyn kategori metall 3.1.7. Hovedettersyn kategori fiberarmert plast 3.1.8. Spesielle ettersyn 3.2. Kvittering for utførte vedlikeholdsarbeider 3.3. Utdrag av BSL B 2-3 3.3.1 Vedlikehold og reparasjon av seilfly i fiberarmert plast 3.4. Kursplan seilflytekniker kurs 3.4.1. Kursplan kompassvinge kurs 3.4.2. Kursplan motor/prop. vedlikehold 3.4.3. Kursplan materiellkategori fiberarmert epoxy 3.4.4. Krav til fornyelse av seilflyteknikerbevis og byggelederbevis 3.4.5. Krav for utvidelse fra seilflytekniker til byggeleder kompetanse. Materiellkategori tre-rør-duk 3.4.6. Krav til utvidelse fra seilflytekniker til byggeleder kompetanse. Materiellkategori fiberarmert epoxy
INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITEL 0.1 SIDE 2 av 4 3.4.7. Krav til utvidelse fra seilflytekniker til byggeleder kompetanse. Materiellkategori metall. 3.4.8. Kursplan Elektroinstallasjoner Kapitel 4. VEDLIKEHOLDSINSTRUKSER 4.1.1. Daglig ettersyn/monteringskontroll 4.1.2. Periodisk ettersyn, alle materialkategorier 4.1.3. Årlig ettersyn: kategori tre-rør-duk kategori fiberarmert plast kategori metall 4.1.4. 5 års kontroll, kategori tre-rør-duk 4.1.5. Kontroliste for heloverhaling, kategori tre-rør-duk 4.1.6. Hovedettersyn, kategori metall 4.1.7. Hovedettersyn, kategori fiberarmert plast 4.1.8. Spesielle ettersyn 4.2. Vedlikeholdsunderlag for utført vedlikehold 4.3. Retningslinjer for vedlikehold av komponenter og utstyr 4.3.V Side 1 Slepeline 4.3.V Side 2 Bruddstykkesystem 4.3.V Side 4 Fallskjermer 4.3.V Side 5 Radioutstyr 4.3.V Side 6 Kompassving 4.3.V Side 9 Veiing/tyngdepunktsberegning 4.3.V Side 11 Instrumenter (funksjonsprøve) 4.3.V Side 17 Penetrerende væske Kapitel 5. SIKRINGSTILTAK 5.1. Fjerning av is og snø 5.2. Fortøyning av seilfly 5.3. Tilleggsutstyr under flyging Kapitel 6. DOKUMENTASJON TEKNISKE JOURNALER 6.1. Generelt 6.2. Journal for seil og motorseilfly 6.3. Teknisk dokumentperm 6.4. Oppbevaring/arkivering av journaler og dokumenter Kapitel 7. LOKALE VEDLEGG 7.1. Kopi av Seilflytekniker/Byggelederbevis for teknisk personell tilknyttet klubben 7.2. Vedlikeholdsregler spesifikke for klubben Kapitel 8. BRUK AV TEKNISKE SKJEMAER 8.1. Vedlikeholdsrapport (VR) 8.2. Søknad om utstedelse/fornyelse av luftdyktighetsbevis
INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITEL 0.1 SIDE 3 av 4 8.4. Rapport om driftforstyrrelse 8.5. Søknad om tillatelse for radio-utstyr i norskregistrert luftfartøy Kapitel 9. KONTROLLSYSTEM
INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITEL 0.1 SIDE 4 av 4 Blank
FORORD KAPITEL 0.2 SIDE 1 av 2 REV 00 Denne vedlikeholdshåndbok er utgitt sentralt av Seilflyseksjonen /Norges Luftsportsforbund/Norsk Aero Klubb (S/NLF/NAK) første utgave utkom 01.05.85. Bokens bestemmelser skal følges av alle klubber som enten, eier eget materiell, eller som driver virksomhet med innleiet materiell. Generelt skal alt vedlikehold av norske seilfly utføres på grunnlag av fabrikantens forskrifter. Man har imidlertid i enkelte tilfeller vurdert disse til ikke å være dekkende for moderne drift av seilflymateriell. Oversikt over de flytyper som er pålagt å følge denne håndboks generelle ettersynsinstrukser er tatt inn i boken. Oversikten vil bli løpende ajourholdet i forhold til hvilke flytyper som til enhver tid er på det Norske Luftfartøyregistret. Boken omfatter alle seil og motorseilfly eiet av klubber, enkeltpersoner eller andelslag tilsluttet S/NLF/NAK, og er tenkt tillempet de lokale klubber innenfor den vedlikeholdsramme som begrenser den enkelte klubbs virksomhet. Boken er lagt opp som et løsbladsystem, slik at sider lett kan byttes ut ved revisjoner og ved tilpasning til den enkelte klubb. Vedlikeholdshåndboken omfatter vedlikeholdsinstrukser og bestemmelser som er utgitt, eller pålagt av fabrikant og/eller av Luftfartstilsynet / S/NLF/NAK. Vedlikeholdshåndboken slik den er presentert her er hva kapittel 3 og 4 angår godkjent av Luftfartstilsynet *. Revisjoner til håndboken publiseres på seksjonens hjemmeside og i Seilflysport. Revisjon i papirformat sendes gratis til klubbene v/teknisk leder. Annet personale kan selv laste ned/skrive ut dokumentet eller bestille en kopi for egen kostnad fra S/NLF/NAK. Den enkelte klubb oversender til S/NLF/NAK opplysninger om klubbens tekniske leder samt Villighetserklæring fra denne. S/NLF/NAK sender deretter disse opplysninger samlet til Luftfartsverket. I en vedlikeholdsorganisasjon som S/NLF/NAK, er tilbakemelding og kommunikasjon helt essensiell for et kvalitets- og sikkerhetsmessig godt resultat. Alle brukere av håndboken oppfordres derfor til aktivt å komme med innspill som kan gjøre Vedlikeholdssystemet mer brukervennlig, og dekkende for vår virksomhet. Ansvar for tilbakemelding påhviler klubbens tekniske leder seilfly. Dette ansvar bortfaller ved mottak av revisjoner fra sentralt hold. Ansvar for godkjenning av lokale revisjoner påhviler teknisk leder seilfly. Med lokale revisjoner menes enhver forandring av de sider merket kopi til NAK, eks. skifte av Teknisk leder. Alt personell som utfører vedlikeholdsarbeid på klubbens flypark plikter å gjøre seg kjent med denne håndbok, og skal under arbeidet følge de bestemmelser og retningslinjer som er gitt i denne. Personell som utfører ettersyn og vedlikehold utover daglig ettersyn skal kvittere for å ha lest håndboken på blad nr. 0.6. Klubbens tekniske leder seilfly er ansvarlig for at all teknisk litteratur til enhver tid er ajour og at tillegg eller revisjoner blir satt inn etter at disse er godkjent av Luftfartstilsynet / S/NLF/NAK Oslo november 1999 / juli 2005 For styret, S/NLF/NAK Tommy Kristiansen / Steinar Øksenholt * Fra og med utgave 6, rev. 02 av VHB-S, utfører Luftfartstilsynet ikke lenger formell godkjennelse av vedlikeholdshåndbok for seilfly.
FORORD KAPITEL 0.2 SIDE 2 av 2 REV 00 Blank side
Endrede sider: KONTROLLISTE KAPITEL 0.3 SIDE 1 av 2 DATO: NOV. 2004 Utgave 6, rev.00 er utgitt som en ny utgave hvor revisjon av alle sider er utført. Endrede sider, Utgave 6, rev.01: KAPITEL SIDE DATO Sign. 0.3 1 18.02.2003 0.4 1 18.02.2003 1.5 1, 2, 3 18.02.2003 3.1.3 1 18.02.2003 3.4.2 1 18.02.2003 4.3 1, 2 18.02.2003
KONTROLLISTE KAPITEL 0.3 SIDE 2 av 2 DATO: NOV. 2004 Endrede sider, Utgave 6, rev.02: Kapitler markert med uthevet skrift skiftes ut i sin helhet. KAPITEL SIDE DATO Sign. 0.1 1, 2, 3, 4 15.11.2004 0.2 1 15.11.2004 0.3 1, 2, 3 15.11.2004 0.4 1 15.11.2004 0.5 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 15.11.2004 0.6 1 15.11.2004 0.7 1 15.11.2004 0.8 1 15.11.2004 1.1 1 15.11.2004 1.2 1 15.11.2004 1.4 1 15.11.2004 1.4.2 1 15.11.2004 1.5 1, 2, 3 15.11.2004 2.0 1 15.11.2004 3.0 1 15.11.2004 3.1 1 15.11.2004 3.1.2 1 15.11.2004 3.1.3 1 15.11.2004 3.1.4 1 15.11.2004 3.1.5 1 15.11.2004 3.1.6 1 15.11.2004 3.1.7 1 15.11.2004 3.1.8 1 15.11.2004 3.2 1 (Rettet kap.nr. i topptekst) 15.11.2004 3.3 1, 2, 3, 4 15.11.2004 3.4 2, 3, 4 15.11.2004 3.4.2 1 15.11.2004 3.4.3 1 15.11.2004 3.4.4 1 15.11.2004 3.4.5 1, 2 15.11.2004 3.4.6 1, 2 15.11.2004 3.4.7 1, 2 15.11.2004 3.4.8 1, 2 Nytt kapittel 15.11.2004 4.1.1 4, 5, 6 15.11.2004 4.1.2 2 15.11.2004 4.1.3 2, 4, 5 15.11.2004 4.1.4 1 15.11.2004 4.1.5 1, 2 15.11.2004 4.2 1, 6 15.11.2004 4.3 1, 2, 3, 4, 5 15.11.2004 4.3 Vedlegg 1 til og med 22 15.11.2004 5 2 15.11.2004 6 1, 2, 3 15.11.2004 7.2 1,2 Nytt kapittel 15.11.2004 8 1 15.11.2004 8.1 1, 2, 3 15.11.2004 8.2 1, 2 15.11.2004 8.3 Slettet 15.11.2004 8.4 1, 2 15.11.2004 8.5 1, 2 15.11.2004 9 1, 2 15.11.2004
FORORD KAPITEL 0.4 SIDE 1 av 2 Nr. Rettelsens Innført Innført Nr. Rettelsens Innført Innført dato dato av dato dato av Nr 1 01. mai Nr 2 1985 31.mars Nr 3 1987 01. juli Nr 4 1989 01. juni Nr 5 1994 10.desember Nr 6 1998 03.november Nr 6 1999 18. februar rev.01 Nr 6 2003 15. november rev.02 2004
FORORD KAPITEL 0.4 SIDE 2 av 2 Blank side
DEFINISJONER KAPITEL 0.5 SIDE 1 av 8 DATO OKT. 04 REV. 02 Nedenfor er gjengitt et utvalg av de viktigste definisjoner relatert til seilflyvedlikehold. Øvrige relevante definisjoner finnes i BSL B 1-1, vedlegg 1. Autorisert verksted Verksted med Luftfartstilsynets tillattelse til å utføre vedlikeholdsarbeider på flymateriell knyttet til ervervsmessig flyging og privatflyging. Avionikk Elektronisk utstyr i luftfartøy. Benkeprøve Funksjonsprøve i benk på verksted av komponenter, enheter og systemer fra luftfartøy for kontroll av at de opererer innenfor fastlagte toleranser. Besiktelse Luftfartstilsynets fysiske tilsyn med flymateriellets luftdyktighet. Byggeleder En person som av Luftfartstilsynet er godkjent til å utføre omfattende vedlikeholdsarbeider på seil- og motorseilfly etter nærmere angitte bestemmelser, jfr. håndbokens kapitel 1.4.2. Ettersyn Periodiske vedlikeholdsarbeider og tilstandsovervåkning i samsvar med foreskrevne instrukser. Fly Et kraftdrevet luftfartøy tyngre enn luft som under flyging hovedsakelig bæres oppe av aerodynamiske reaksjoner på bæreflater som er faste under gitte flygeforhold. Flygehåndbok Myndighetsgodkjent luftdyktighetsdokument som inneholder de data, fastslått ved typesertifiseringen, som er nødvendig for å gjennomføre en sikker flyging. Flymateriell Alt materiell som i er samsvar med godkjent typespesifikasjon eller materiellstandard og som består av: - komplett luftfartøy - konstruksjonsenheter i luftfartøy samt alternativt utstyr og spesialutstyr som tilhører luftfartøy. - luftfartøys utskiftbare enheter (motorer, propeller, rotorer, apparater, instrumenter, avionikkenheter). - luftfartøys sikkerhetsutstyr for besetningsmedlemmer og passasjerer. - reservedeler og standardmateriell for vedlikehold og modifikasjon av luftfartøy. Flyradiostasjon Et luftfartøys faste radioutstyr for navigasjon og kommunikasjon.
DEFINISJONER KAPITEL 0.5 SIDE 2 av 8 DATO OKT. 04 REV. 02 Flytekniker Person som innehar gyldig ICAO flyteknisk sertifikat utstedt av Luftfartstilsynet eller JAR 66 vedlikeholdssertifikat utstedt av Luftfartstilsynet eller annen fullverdig medlemsstat tilsluttet JAA. Andre flytekniske sertifikater etter Luftfartstilsynets nærmere bestemmelser. Flyverksted Godkjent verksted med Luftfartstilsynets tillatelse, jf. BSL JAR 145 eller akseptert verksted godkjent av JAA sentralt til å utføre vedlikeholdsarbeider på flymateriell knyttet til ervervsmessig lufttransport og ervervsmessig flyging samt privatflyging. Forskrift Se forvaltningsloven. Funksjonsprøve Prøve som utføres for å kontrollere at komponenter, enheter og systemer har normal funksjon, og funksjonerer innenfor spesifiserte grenser. Anm: Funksjonsprøve forutsetter at bestemte målinger utføres for sammenligninger med spesifiserte grenser eller toleranser. Eksempel: Prøve av rorkontroller hvor man samtidig blant annet måler rorutslagene. Havari Uhell/skade som medfører at luftfartøyet ikke lenger er luftdyktig. Inspeksjon Bedømmelse av samsvar ved observasjon og vurdering understøttet når det er aktuelt av måling, prøving eller tolking. Inspeksjon før avgang (Pre-flight inspection) Inspeksjon som utføres før flyging for å sikre at luftfartøyet er skikket for den tiltenkte flyging. Feilretting er ikke en del av inspeksjonen. Instruksjonsbok for luftfartøy Håndbok, utarbeidet av luftfartøyets fabrikant, som inneholder beskrivelser, operative begrensninger og betjeningsanvisninger for luftfartøyet, f.eks. Operating Manual, Owners Manual. ICAO (International Civil Aviation Organization) En sammenslutning av stater som er tilsluttet konvensjonen for internasjonal sivil luftfart, Chicagokonvensjonen. Organisasjonen er et spesialorgan under FN. JAA (Joint Aviation Authorities) Sammenslutning av europeiske luftfartsmyndigheter. JAR (Joint Aviation Requirements) Krav og retningslinjer fastsatt av JAA- medlemslandenes luftfartsmyndigheter. JAR 22 Forskrift gjeldende i alle medlemsland i Joint Aviation Authorities vedrørende konstruksjons- og produksjonskrav for seilflymateriell. (Europeisk samarbeidsorgan for luftfartsmyndigheter). Klubbflyging Flyging foretatt av personer som gjennom sitt medlemskap i en klubb/forening har rett til å bruke luftfartøy som disponeres av denne. Klubben/foreningen står som fartøyets eier/bruker.
DEFINISJONER KAPITEL 0.5 SIDE 3 av 8 DATO OKT. 04 REV. 02 Kompassving Kontroll og fastsettelse av forskjellen mellom luftfartøyets magnetiske kurs og kompasskurs (deviasjon). Kompetansebevis for sveising En særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet som gir innehaveren rett til å utføre sveisearbeider innen luftfarten på bestemte vilkår. Luftdyktig flymateriell Flymateriell som er konstruert, bygd, utstyrt og vedlikeholdt og har slike egenskaper at sikkerhetens krav tilfredsstilles. Disse krav fastlegges av Luftfartstilsynet i form av bestemmelser som er å betrakte som minimumskrav for å oppnå tilfredsstillende flysikkerhetsnivå. Luftdyktighetsattest (Airworthiness Release) Dokumentasjon utstedt av vedlikeholdsinstans i samsvar med foreskrevne regler for å opprettholde luftdyktig flymateriell. Luftdyktighetsbevis Dokument som etter søknad, utstedes av Luftfartstilsynet for luftfartøyer som tilfredstiller norske bestemmelser for sivil luftfart og klassifisert i klasse Normal eller Spesial. Luftdyktighetspåbud Påbud utstedt av fabrikasjonslandets myndighet (Airworthiness Directive) eller av Luftfartstilsynet (Luftdyktighetspåbud), som identifiserer flymateriell hvor en usikker tilstand eksisterer eller denne tilstanden kan oppstå eller utvikles i andre produkter av samme type design. Påbudene beskriver korrektive tiltak som må utføres eller begrensninger som må iverksettes slik at flymateriellet fortsatt kan opereres. Luftfartsfortagenders vedlikeholdsorganisasjon Luftfartsforetagenders organisasjon for vedlikehold av det flymateriell som brukes i egen luftfartsvirksomhet. Luftfartøy: Lettere enn luft Ethvert luftfartøy som under flyging bæres oppe av luftens statiske oppdrift. Tyngre enn luft Ethvert luftfartøy som under flyging holdes oppe av aerodynamiske krefter. Midlertidig luftdyktighetsbevis (Særskilt flygetillatelse/«permit to Fly») Midlertidig luftdyktighetsbevis utstedes i forbindelse med prøveflyging og overføringsflyging. Modifikasjoner: Større modifikasjon En endring av typesertifisert flymateriell som har en merkbar effekt på vekt og balanse, strukturell styrke, ytelse, operative egenskaper eller andre egenskaper som kan påvirke flymateriellets luftdyktighet eller miljødyktighet.
DEFINISJONER KAPITEL 0.5 SIDE 4 av 8 DATO OKT. 04 REV. 02 Mindre modifikasjon En endring av typesertifisert flymateriell som ikke har merkbar effekt på vekt og balanse, strukturell styrke, ytelse, operative egenskaper eller andre egenskaper som kan påvirke flymateriellets luftdyktighet eller miljødyktighet. Modifikasjonsgodkjennelse Luftfartstilsynets dokumentasjon på at modifikasjonen er gransket og godkjent. Modifikasjonsgransking Granskning av konstruksjonsunderlaget samt utførte bakke- og flygeprøver nødvendige for utstedelse av modifikasjonsgodkjennelse. Motorseilfly Se seilfly med hjelpemotor og turmotorglider. Nyttelast Med nyttelast i et seilfly skal det forstås alt utstyr utover utstyr som inngår i tomvekt, det vil si bagasje, drivstoff og person(er) ombord ved avgang. «On condition» (OC) En preventiv vedlikeholdsprosess hvor komponenter, enheter og systemer forblir installert i luftfartøy så lenge tilstanden eller funksjonen er normal innenfor fastlagte toleranser. Tilstand eller funksjon kontrolleres ved at det med bestemte tidsintervall utføres ettersyn, prøver eller målinger. Intervallet for og omfanget av slike kontroller skal være fastlagt i vedlikeholdsprogrammet, slik at det er høy sannsynlighet for at komponenter, enheter og systemer vil funksjonere tilfredsstillende til neste gang OC-tiltak utføres. Operativ kontroll Prøve som utføres for å få bekreftet at system eller komponenter funksjonerer på normal måte (full bevegelsesfrihet, ingen unormal støy m.m.). Anm: Det forlanges ikke oppfyllelse av bestemte toleranser. Eksempel: Prøve av rorkontrollene fra cockpit for å avgjøre at rorene kan beveges fritt og gjør utslag i riktig retning. Operativ leder seilfly En person som er ansvarlig for at den operative seilflyvirksomhet foregår etter gjeldende bestemmelse. Overhaling Istandsetting av flymateriell ved kontroll og utskifting i samsvar med en godkjent standard for å forlenge levetiden. Pitotsystem System som gir instrumenter og utstyr tilkoplet systemet, informasjon om luftens totaltrykk. Produksjon Tilvirkning av flymateriell. Prøveflyging Flyging for å verifisere at luftfartøyet fortsatt tilfredstiller gjeldende luftdyktighetskrav.
DEFINISJONER KAPITEL 0.5 SIDE 5 av 8 DATO OKT. 04 REV. 02 Reparasjon Eliminering av skade og/eller restaurering til luftdyktig tilstand etter at flymateriell første gang er satt i drift etter produksjon. Servicemeddelelser Informasjon utstedt av fabrikant som gjelder forhold rettet mot vedlikehold av luftfartøy som eksempelvis, Service Bulletins (SB), Service Instructions (SI), Service Information Letters m.m. Seilfly Et ikke-kraftdrevet luftfartøy tyngre enn luft som under flyging bæres oppe av aerodynamiske reaksjoner på bæreflater som er faste under gitte flygeforhold. Seilfly med hjelpemotor Et luftfartøy med seilflyegenskaper, utstyrt med hjelpemotor for start og stigning, eller for å holde høyde uten oppvind, som er tyngre enn luft, og som under flyging holdes oppe av aerodynamiske reaksjoner på bæreflater som er faste under flyging. Luftfartøyet må ikke kunne startes eller landes ved hjelp av ombordværendes muskelkraft. Luftfartøyet skal være registrert som seilfly med hjelpemotor. Seilflytekniker En person som av Luftfartstilsynet er godkjent til å utføre enklere former for vedlikehold på seil- og motorseilfly etter nærmere angitte bestemmelser. Sjekkliste Liste som i korte punkter angir rekkefølge for utførelse av viktige operasjoner eller kontrollfunksjoner. Standard atmosfære (ISA-atmosfære) Betyr en atmosfære med trykk lik 1013,25 Hpa og temperatur lik 15 C. Statisk system System som gir instrumenter og utstyr tilkoblet systemet informasjon om det statiske trykk utenfor luftfartøyet. Større reparasjon av seilfly Reparasjoner som kreves utført ved flyverksted, byggeleder eller flytekniker med sertifikat/bevis for angjeldende type reparasjon. Særskilt flygetillatelse (Permit to Fly) Dokument utstedt av Luftfartstilsynet for luftfartøy som ikke tilfredsstiller alle krav for å oppnå gyldig luftdyktighetsbevis, i forbindelse med prøveflyging eller overføringsflyging. Tommasse (Empty Weight) også kalt tomvekt Masse av komplett luftfartøy hvor følgende inngår: a) luftfartøyets utstyr i samsvar med utstyrsliste, b) ikke nyttbart brennstoff ifølge typespesifikasjon eller flygehåndbok, c) olje i motor og ikke drenerbar olje i motorsystem ifølge typespesifikasjon eller flygehåndbok. For luftfartøy som ikke har separat oljetank skal full oljemengde inkluderes, d) full væskemengde i hydrauliske system og andre væsker som er nødvendig for driften av luftfartøyet, e) fastmontert ballast. Turmotorglider (Touring motorglider, TMG) Et kraftdrevet luftfartøy med seilflylignende flyegenskaper, som er tyngre enn luft, og som holdes oppe av aerodynamiske reaksjoner på bæreflater som er faste under flyging. Luftfartøyets motor skal
DEFINISJONER KAPITEL 0.5 SIDE 6 av 8 DATO OKT. 04 REV. 02 være integrert i konstruksjonen og verken motor eller propell skal kunne trekkes inn i luftfartøyet. Luftfartøyet skal ikke kunne startes eller landes ved hjelp av ombordværendes muskelkraft og skal være registrert som turmotorglider. Tyngdepunktets beliggenhet Tyngdepunktets avstand i luftfartøyets lengderetning, for helikoptre også i tverretningen, fra et bestemt referanseplan. Typesertifikat Skriftlig bekreftelse fra en luftfartsmyndighet på at flymateriell tilfredsstiller gjeldende konstruksjonsbestemmelser. Typesertifisering Granskning av konstruksjonsunderlag og sertifiseringsgrunnlag samt utførte bakke- og flygeprøver nødvendige for utstedelse av typesertifikat eller godkjennelsesbevis. Uanmeldt besiktelse Ikke periodisk besiktelse av flymateriell. Utstyrsliste (Equipment List) Fortegnelse over fast og løst utstyr samt alternativt utstyr som inngår i luftfartøyets tommasse. Vedlikehold Utførelse av ettersyn, reparasjon og overhaling av flymateriell samt modifikasjoner som er nødvendige for å opprettholde luftdyktighet. Vedlikehold omfatter også utskifting av levetidsbegrensede deler eller komponenter. Vedlikeholdsattest (Maintenance Release) Dokumentasjon utstedt av et autorisert verksted, flytekniker eller person med spesialtillatelse for å klarere et komplett luftfartøy som luftdyktig i samsvar med foreskrevne regler. Vedlikeholdshåndbok En håndbok godkjent av Luftfartstilsynet som beskriver vedlikeholdsordning. Vedlikeholdsinstans Med vedlikeholdsinstans menes organisasjon eller person som har Luftfartstilsynets rettighet og tillatelse til å utføre og kvittere for vedlikehold av flymateriell f.eks..: - Flyverksted - Autorisert verksted - Flytekniker - Person med spesialtillatelse. Vedlikeholdsklasse I Større luftfartøy. Vedlikeholdsklasse II og III Mindre luftfartøy. Vedlikeholdsordning Luftfartsforetakets system godkjent av Luftfartstilsynet for vedlikehold av luftfartøy slik at kravene til kontinuerlig luftdyktighet ivaretas.
DEFINISJONER KAPITEL 0.5 SIDE 7 av 8 DATO OKT. 04 REV. 02 Vedlikeholdsorganisasjon Luftfartsforetakets tekniske organisasjon som er en del av vedlikeholdsordningen. Vedlikeholdsrapport (VR) Dokument (skjema) utstedt av godkjent vedlikeholdsinstans på at angjeldende luftfartøy er vedlikeholdt i samsvar med godkjent underlag og anses luftdyktig i henhold til Luftfartstilsynets bestemmelser. VR utstedes i forbindelse med søknad om utstedelse eller fornyelse av luftdyktighetsbevis og ved utførelse av årlig ettersyn for opprettholdelse av kontinuerlig gyldig luftdyktighetsbevis i gyldighetsperioden. VR skal utstedes i forbindelse med søknad om utstedelse av eksportluftdyktighetsbevis. Virksomhetstilsyn Luftfartstilsynets tilsyn med at et system eller deler av systemet fortsatt fungerer i samsvar med de bestemmelser som er fastsatt som vilkår i virksomheten. Årlig ettersyn Ettersyn i henhold til fabrikantens vedlikeholdsprogram eller vedlikehold som tilsvarer et 100-timers ettersyn for luftfartøy i vedlikeholdsklasse II og III, med bruksområde privat. Årlig ettersyn utføres av godkjent vedlikeholdsinstans for å opprettholde kontinuerlig gyldig luftdyktighetsbevis. I forbindelse med utførelse av årlig ettersyn skal vedlikeholdsrapport (VR) utstedes av vedlikeholdsinstansen.
DEFINISJONER KAPITEL 0.5 SIDE 8 av 8 DATO OKT. 04 REV. 02 Blank side
KVITTERINGSLISTE KAPITEL 0.6 SIDE 1 av 2 KVITTERES AV PERSONELL SOM UTFØRER VEDLIKEHOLD UTOVER DAGLIG ETTERSYN Her listes alt teknisk personell som utfører vedlikeholdsarbeider på klubbens flymateriell. Personalia som navn, sertifikat/bevis nr, hvilke type ettersyn som vedkommende tillates og gjøre taes med her. Den enkeltes underskrift bekrefter at han har lest, og forstått, fabrikantens forskrifter, Luftfartstilsynets bestemmelser og denne vedlikeholdshåndbok, og at han vil følge disse. Ut over det personell som er listet her kan vedlikehold kun utføres av verksteder godkjent av Luftfartstilsynet. Dersom seilflyteknikere/byggeledere med tilknytning til andre klubber skal utføre arbeider på klubbens materiell skal disse taes inn i vedlikeholdsorganisasjonen på lik linje med klubbens egne teknikere. KVITTERINGSLISTE FOR TEKNISK PERSONELL NAVN Bevis NR. TYPE ETTERSYN FLYTYPER SIGN.
KVITTERINGSLISTE KAPITEL 0.6 SIDE 2 av 2 Blank side
FLYPARK KAPITEL 0.7 SIDE 1 av 2 Oversikten nedenfor skal omfatte det totale antall seilfly klubben til enhver tid disponerer med angivelse av registrering og type. Eierforholdet skal også klart fremgå med referanse til leieavtale dersom det knytter seg private eller andre interesser i noe fly. Disse avtalene arkiveres under kapittel 0.8. REG. LN- FLYTYPE EIER ANMERKNING
FLYPARK KAPITEL 0.7 SIDE 2 av 2 Blank side
LEIEAVTALER KAPITEL 0.8 SIDE 1 av 2 DATO NOV. 99 REV 00 Alle fly og materiell tilhørende disse, som disponeres av klubben, men som klubben ikke står som eier av SKAL dekkes av en leieavtale. Ved inngåelse av leieavtale kan NAKs klubber med fordel benytte forslag til standard avtale slik som den er tatt inn i håndboken på neste side. Formularet fylles ut i to eksemplarer, ett beholdes av utleier/eier og ett oppbevares av leier. Klubbens eksemplar av formularet arkiveres under dette kapittel. Formularet bør inneholde disse opplysningene: 1. Flytype og registrering. 2. Utleier/eiers navn og adresse. 3. Leier (klubbens) navn og adresse. 4. Leietid fra/til. 5. Eventuelle begrensninger i leieforholdet: f.eks. ikke skoleflyging, ikke konkurranseflyging etc. 6. Teknisk ansvarlig i leieperioden. Ref. BSL B 2-3, vedlegg 2. 7. Det presiseres at innleiet flymateriell vedlikeholdes etter NAK s vedlikeholdshåndbok på lik linje med klubbens øvrige materiell. Opplysninger om hvem som er økonomisk ansvarlige for vedlikeholdet bør medtas i leiekontrakten. Ansvar for vedlikeholdet påhviler klubbens tekniske leder. 8. Hvilke forsikringer som skal dekkes, og av hvem. 9. Leiepris som skal betales til eieren, og hva denne inkluderer. 10. Ev. særavtaler, dvs.: reparasjoner/overhalinger etc. 11. Underskrift av utleier/eier så vel som representanter for klubben.
LEIEAVTALER KAPITEL 0.8 SIDE 2 av 2 DATO NOV. 99 REV 00 NORSK AERO KLUBB/SEKSJONEN Formular for leie / utleie av seilfly mellom NAK - klubber og NAK klubb og private. 1. Flytype:...Registrering:... 2. Utleier:... Adr:... 3. Leier :... Adr:... 4. Leietid fra:...til:... 5. Begrensninger i leieforholdet... 6. Teknisk ansvarlig i leieperioden... 7. Seilflyet skal i leieperioden vedlikeholdes etter retningslinjer gitt i NAK s Vedlikeholdshåndbok for seilfly. 8. Avtale vedr. forsikring:... 9. Selvassuranse og skadetillegg ved evt. skade dekkes av:... 10. Leiepris kr...denne inkluderer... 11. Eventuelle særavtaler:.........den /...... Signatur Signatur utleier leier... Signatur Leiers flyge- eller skolesjef Når en klubb er leier eller utleier skal den som etter vedtektene kan tegne klubbens navn undertegne.
ORGANISASJONSPLAN KAPITEL 1.1 SIDE 1 av 2 Seilflyklubben/gruppen ledes av et styre valgt på klubbens årsmøte. I henhold til valg på årsmøte den...består styret av: tlf.arb. tlf.priv. Leder :... Nestleder :... Kasserer :... Sekretær :... 1 styremedlem :... 2 styremedlem :... 3 styremedlem :... Den operative virksomhet er delt inn i avdelinger, og hver avdeling ledes av en fagansvarlig. Således at skoleavdelingen ledes av skolesjef/seilfly. Den øvrige seilflyvirksomheten ledes av operativ leder/seilfly og den tekniske tjenesten ledes av teknisk leder/seilfly. Følgende ansvarshavende er godkjent av Seilflyseksjonen/NLF/NAK. Teknisk leder :... Skolesjef :... Operativ leder :... Det holdes regelmessige styremøter hvor også avdelingenes ansvarshavende skal innkalles, og har møterett. Dette for å skape en bedre kontakt mellom den administrative og operative ledelse. Dette vil igjen skape en bedre forståelse for den enkelte avdelings problemer, og ved samarbeide og koordinering søke å høyne klubbens nivå.
ORGANISASJONSPLAN KAPITEL 1.1 SIDE 2 av 2 Blank side
TEKNISK LEDER KAPITEL 1.2 SIDE 1 av 2 Navn:...... Adresse:... Telefon privat :... Telefon arbeid :... Fylles ut av klubben etter at godkjennelse er mottatt: Godkjent av NAK Ref.:... VILLIGHETSERKLÆRING Undertegnede sier seg herved villig til å være teknisk leder/seilfly i... Undertegnede vil med dette følge de retningslinjer som er fastlagt i denne håndbok. Sted...dato... Signatur teknisk leder... Signatur klubbens formann/leder... KOPI TIL NORSK AERO KLUBB (NAK besørger videre informasjon til Luftfartstilsynet).
TEKNISK LEDER KAPITEL 1.2 SIDE 1 av 2 Blank side
ANSVARSFORHOLD KAPITEL 1.3. SIDE 1 av 2 DATO NOV. 99 REV 00 ANSVARSFORHOLD Ansvaret for drift av klubbens tekniske virksomhet påhviler klubbens tekniske leder. I klubber med grupper (motor-/seilfly) er det vanligvis to personer som innehar disse verv. Vi vil her kun ta for oss det ansvar som påhviler teknisk leder seilfly, og den vedlikeholdsorganisasjon som gjelder seilflyvedlikehold. Teknisk leders hovedoppgave er av koordinerende karakter, og målsettingen er sikkerhetsmessig forsvarlig vedlikehold av klubbens materiell. Dette slik at materiellet kan fungere forsvarlig i den operative virksomhet, og være tilgjengelig for klubbens medlemmer i størst mulig grad. Det direkte ansvar for ettersyn og reparasjoner påhviler den tekniker/byggelder som har kvittert for arbeidet. Dette fratar allikevel ikke teknisk leder for tilsynsansvar med all teknisk virksomhet.
ANSVARSFORHOLD KAPITEL 1.3. SIDE 1 av 2 DATO NOV. 99 REV 00 Blank side
STILLINGSINSTRUKS KAPITEL 1.4 SIDE 1 av 1 TEKNISK LEDER - SEIL - OG MOTOR. Teknisk leder seilfly skal stå i nær kontakt med klubbens operative ledelse og disse skal sammen søke å tilrettelegge flyvirksomheten på en slik måte at den tilfredsstiller flysikkerhetens krav. Han er den administrative leder i tekniske spørsmål, og plikter å gjøre vedlikeholdsinstans kjent med alle opplysninger av teknisk natur, og som er av viktighet i det arbeid denne utfører. Dette ansvar gjelder også oppfølging av KFL Teknisk, Luftdyktighetspåbud og andre påbud. Teknisk leder seilfly har ansvaret for koordinering og kontroll av vedlikeholdet på klubbens seilfly. Han skal påse at klubbens materiell blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, og at alle ettersyn blir utført til rett tid, av godkjent personell eller av godkjente verksteder. Han skal likeledes påse at vedlikeholdet skjer i samsvar med de retningslinjer nedlagt i denne vedlikeholdshåndbok. Han skal holde seg orientert om anmerkninger av teknisk art som som blir innført i seilflyets journal. Han har ansvar for at alle tekniske journaler og dokumenter blir holdt ajour. Han er ansvarlig for at alle påbud, som omhandler klubbens seilfly blir utført av godkjent personell og innenfor angitt tidsfrist. Han skal sørge for at det til enhver tid er et tilstrekkelig antall av respektive kvitteringsskjema, og ellers etter beste evne legge forholdene til rette for det øvrige tekniske personell. Han er ansvarlig for å føre tilsyn med klubbens reservedelslager, og etter erfaring, og økonomisk omdømme søke å dekke det umiddelbare behov, slik at forsinkelser unngås. Han er ansvarlig for at bestemmelser for lagret materiell blir fulgt. Han er ansvarlig for arkivering av alle kvitteringsskjema for utført vedlikeholdsarbeid, slik at disse til enhver tid er tilgjengelig for kontroll. Foreta verktøykontroll, og påse at dette er i god stand. Det påhviler teknisk leder å holde nødvendig kontakt med NAK/Luftfartstilsynet i saker av teknisk natur, og rapportere svakheter ved klubbens seilfly som gjør det nødvendig å ta forebyggende tiltak. Han skal rapportere til Luftfartstilsynet og NAK de skader og uhell som er oppstått på klubbens seilfly, iht. BSL A 1-3.(Forskrift om varslings- og rapporteringsplikt). Han skal sende inn revisjoner til Norsk Aero Klubb når endringer skjer i det teknisk vedlikeholdssystem. Han er ansvarlig for at luftdyktighetsbevis blir fornyet til rett tid. Se også gjeldende BSL B 1-2. Teknisk leder er ansvarlig for at vedlikehold på Seilfly er i henhold til gjeldende BSL-B 2-3. Han forplikter å holde seg informert om Service Bulletins, Service Letters etc. som gjelder klubbens materiell, og om nødvendig påse at disse blir utført til rett tid, jfr. gjeldende BSL B 2-3. Teknisk leder - seilfly må ikke nødvendigvis være godkjent seilflytekniker, eller byggeleder, men i klubber hvor slikt personell finnes bør disse ivareta funksjonen som teknisk leder - seilfly.
STILLINGINSTRUKS KAPITEL 1.4.1 SIDE 1 av 1 FLYTEKNIKER En flytekniker er en person godkjent av Luftfartstilsynet til å vurdere luftdyktigheten for de flytyper/klasser hans teknikersertifikat/tillatelse gjelder for. Flyteknikeren er administrativt underlagt teknisk leder, og skal være godkjent av denne til å arbeide på klubbens fly. Han plikter å sette seg inn i de instrukser og påbud som gjelder klubbens fly, og sørge for at disse blir etterkommet, fulgt på en samvittighetsfull måte. Han kan være leder for et lag eller arbeide med "hjelpemekanikere". Han plikter å vurdere og kontrollere deres arbeid, og står personlig ansvarlig for det utførte arbeid. En flyteknikers viktigste oppgave er å vurdere om et fly, eller tilhørende flymateriell er luftdyktig. Det er dette han underskriver for. Det arbeid som utføres setter en bestemt grense for hva han kan undersøke, men alminnelig aktsomhet må utvises utover denne rammen. Alle skader og mangler som oppdages skal føres inn i seilflyets journal og klareres etter gjeldende regler og rapporteres til teknisk leder seilfly. Det er nødvendig med et nært samarbeid mellom flytekniker (mekaniker), seilflytekniker/byggeleder og teknisk leder seilfly.
STILLINGSINSTRUKS KAPITEL 1.4.2 SIDE 1 av 1 TEKNIKER/BYGGELEDER En seilflytekniker/byggeleder er en person godkjent av Luftfartstilsynet til å vurdere luftdyktigheten for de seilflytyper/klasser hans bevis gjelder for. En seilflytekniker/byggeleder er administrativt underlagt teknisk leder seilfly, og skal være godkjent av denne til å arbeide på klubbens seilfly. Han plikter å sette seg inn i de instrukser og påbud som gjelder for de seilfly han skal utføre vedlikehold på og sørge for at disse blir fulgt på en samvittighetsfull måte. Byggeleder/seilflytekniker kan være leder for et lag eller arbeid med "hjelpemekanikere". Han plikter å vurdere og kontrollere deres arbeid, og står personlig ansvarlig for det utførte arbeid. En seilflytekniker/byggeleders viktigste oppgave er å vurdere om et seilfly, eller tilhørende flymateriell er luftdyktig. Det er dette han underskriver for. Det arbeid en slik person utfører setter en bestemt grense for hva han kan undersøke, men alminnelig aktsomhet må utvises utover denne rammen. Alle skader og mangler som oppdages skal føres inn i seilflyjournal, tekniske journaler og klareres etter gjeldende regler samt rapporteres til teknisk leder seilfly. Det er nødvendig med et nært samarbeid mellom flytekniker, seilflytekniker/byggeleder og teknisk leder seilfly. Om seilflytekniker/byggeleders ansvar se neste side (kapitel 1.5).
STILLINGSINSTRUKS KAPITEL 1.4.3 SIDE 1 av 1 FAGSJEF Instruks for Fagsjef Seilfly er gitt i Seilflyhåndboken (NHB-D) for Seilflyseksjonen/Norges Luftsportsforbund/Norsk Aero Klubb (S/NLF/NAK), kapittel 01.
BESTEMMELSER FOR TEKNIKKER/BYGGELEDER KAPITEL 1.5 SIDE 1 av 4 Luftfartstilsynet har vedtatt følgende krav og rettigheter til seilflytekniker/byggeleder. Ordningen gjelder fra 01.06.81. med oppdateringer per 01.06.94. Generelt: Vedlikeholdspersonell deles inn i to klasser: Seilflytekniker Byggeleder Seilflytekniker vil dersom kravene tilfredsstilles ( se kap. 3.4.), kunne utføre lettere vedlikeholdsarbeider dvs. ettersyn inkludert årlig ettersyn, mindre reparasjoner og mindre modifikasjoner på seilflymateriell i alle materiellkategorier (se pkt. 1 nedenfor). Byggeleder vil dersom kravene tilfredsstilles i tillegg til seilflyteknikers kompetanse også utføre tyngre vedlikehold dvs. overhaling, større reparasjoner og større modifikasjoner på materiell i kategori tre - rør - duk (se pkt. 1 nedenfor). 1. Innledning 1.1 Seil- og motorseilfly er inndelt i følgende tre materiellkategorier: Tre - rør duk Metall Fiberarmert plast 1.2 Teknikerbevis - seifly gjelder for materiell i de tre ovennevnte kategorier. 1.3 Byggelederbevis - seifly utstedes for materiell i kategori - tre - rør duk Anm.: Byggelder innehar som basis likeverdig kompetanse som seilflyteknikere i materiellkategoriene metall og fiberarmert plast. 1.4. Spesialkompetanser. I tillegg til ovennevnte generelle kompetanse kan følgende tilleggskompetanse innføres i beviset etter gjennomgått utdanning.( Se denne håndboks kapitel 3.4.). Tillatelse til kompassving. Tillatelse til pitot-static test. Tillatelse til motorvedlikehold, klassebestemt. Vedlikeholdsklasser er: o Innfellbare motorinstallasjoner o Ikke innfellbare motorinstallasjoner Dersom forutsetningene blir tilrettelagt, og personell gies godkjent teoretisk og praktisk utdanning vil Luftfartstilsynet utvide ordningen med byggledergodkjenning til også å omfatte flymateriell i kategori metall og fiberarmert plast.
BESTEMMELSER FOR TEKNIKKER/BYGGELEDER KAPITEL 1.5 SIDE 2 av 4 2.1 For å få teknikerbevis for seil- og motorseilfly må følgende krav oppfylles: 2.1.1 Minimumsalder 18 år. 2.1.2 Innehaver av elevbevis - seilfly. (Tidligere utstedt c-diplom godkjennes som likeverdig kompetanse). 2.1.3 Aspiranten må dokumentere deltagelse i ettersyn under ledelse av godkjent personell, samt opplæring i henhold til kapitel 3.4. i denne håndbok. 2.2 Rettigheter 2.2.1 Beviset gir i gyldighetstiden innehaveren rett til: Selv å utføre samt kontrollere og godkjenne ettersyn, mindre reparasjoner og mindre modifikasjoner og som bevis på dette underskrive erklæring om at arbeidet er forskriftsmessig utført, dvs. utstede vedlikeholdsattest. Anm.1: Innehaver med tillatelse til motorvedlikehold kan utføre 50 timers, 100 timers og årlig ettersyn på den klasse motorinstallasjon som tillatelsen er gyldig for. Anm.2: Innehaveren kan utstede vedlikeholdsrapport (VR) i forbindelse med utførelse av årlig ettersyn. 3. Byggeleder 3.1. For å få byggelederbevis for seil- og motorseilfly må følgende krav oppfylles: 3.1.1. Minimumsalder 18 år. 3.1.2 Innehaver av elevbevis for seilfly.( evt. tidligere utstedt c-diplom godkjennes som likeverdig kompetanse). 3.1.3 Aspiranten må dokumentere deltagelse i seilflyteknikerkurs på materiell i gjeldende kategori. Kurset skal være anbefalt av Norsk Aero Klubb og godkjent av Luftfartstilsynet. 3.1.4 Aspiranten må dokumentere deltagelse i større vedlikeholdsarbeider under ledelse av godkjent personell. (Krav til utvidelse fra seilflytekniker til byggeleder kompetanse er beskrevet i denne håndboks kapitel 3.4.6.)
BESTEMMELSER FOR TEKNIKKER/BYGGELEDER KAPITEL 1.5 SIDE 3 av 4 3.2 Rettigheter. 3.2.1 Beviset gir innehaveren rett til: Selv å utføre, samt kontrollere og godkjenne ettersyn, mindre reparasjoner og mindre modifikasjoner (for alle kategorier), samt overhaling, større reparasjoner og større modifikasjoner av skrog og utstyr i kategori tre - rør - duk, og som bevis på dette underskrive erklæring om at arbeidet er forskriftsmessig utført, dvs. utstede luftdyktighets- og vedlikeholdsattest (se definisjoner i BSL B 1-1). Anm.1: Innehaver med tillatelse til motorvedlikehold kan utføre 50 timers, 100 timers og årlig ettersyn på den klasse motorinstallasjon som tillatelsen er gyldig for. Anm.2: Overhaling av motor, propell og instrumenter skal utføres av godkjent verksted. Anm.3: Innehaveren kan utstede vedlikeholdsrapport (VR) i forbindelse med utførelse av årlig ettersyn. 4. Utstedelse/fornyelse 4.1 Seilflytekniker-/byggelederbevis utstedes av Luftfartstilsynet etter innstilling fra Norsk Aero Klubb til norske statsborgere som fyller de oppstilte krav. 4.2 Søknad bilagt nødvendig dokumentasjon sendes Norsk Aero Klubb som utarbeider innstilling for Luftfartstilsynet. Søknad skal inneholde fødselsdato og personnummer. 4.3 Beviset gjøres normalt gjeldende for fem år regnet fra bevisets utstedelsesdato. 4.4 For å få beviset fornyet må innehaveren dokumentere at han/hun har arbeidet på gjeldende flymateriell inneværende periode. Praksisdokumentasjon sendes via Norsk Aero Klubb til Luftfartstilsynet.( Krav til fornyelse er beskrevet i denne håndboks kapittel 3.4.6 ). 5. Suspendering og inndraging av bevis. 5.1 Foreligger det tvil om en innehaver av bevis fremdeles er i besittelse av nødvendig praktisk og/eller teoretisk kunnskap eller Luftfartstilsynet finner at arbeidet som utføres er av dårlig kvalitet, kan beviset suspenderes med øyeblikkelig virkning inntil forholdet er undersøkt. Viser det seg at det er be gått alvorlige feil eller brudd på luftfartslovgivningen, kan beviset inndras. 6. Lokaliteter/verktøy/utstyr. 6.1 Innehaver av gyldig seilflytekniker- og /eller byggelederbevis som ønsker å utføre vedlikehold og modifikasjoner av nevnte materiell, er ansvarlig for å ha tilgang til nødvendige lokaliteter, verktøy og utstyr for det arbeid som skal utføres. (Generelle krav til lokaler, verktøy og utstyr er beskrevet i denne håndboks kapitel 2). 7. Dispensasjon. 7.1 Luftfartstilsynet kan når særlige grunner tilsier det, dispensere fra ovennevnte krav.
BESTEMMELSER FOR TEKNIKKER/BYGGELEDER KAPITEL 1.5 SIDE 4 av 4 Blank side
LOKALER OG UTSTYR KAPITEL 2.0 SIDE 1 av 1 I tillegg til denne vedlikeholdshåndbok skal klubben ha tilgang til all litteratur utarbeidet av fabrikanten for vedlikehold av angjeldende flytype. Angi nedenfor hvilke publikasjoner klubben selv har og hvilke publikasjoner som må skaffes utenfra. Klubben plikter til enhver tid å ha BSL-B samt LDP i ajourført stand. TYPE Owners manual Flight manual Maintenance manual Repair manual Parts catalogue Service bulletins.............. Tillegg for motorseilfly: Service manual motor/propell Service bulletins motor/propell Parts catalogue motor/propell......
LOKALER OG UTSTYR KAPITEL 2.1 SIDE 1 av 1 DATO NOV. 99 REV 00 KRAV TIL VEDLIKEHOLDSLOKALETS UTFORMING I forbindelse med vedlikeholdsarbeider på seilfly er den enkelte seilflytekniker/byggeleder ansvarlig for at vedlikeholdet utføres under forhold som sikrer kvaliteten på det utførte arbeid. I klubber tilsluttet S/NLF/NAK er det teknisk leders plikt å påse at dette følges opp, og at vedlikeholdslokalet er i en slik stand at dette er mulig. Følgende konkrete krav stilles til lokalet: - Lokalet skal ha en stabil temperatur, normalt 18-20 grader celsius, for a sikre at kjemiske prosesser slik som f. eks. tørking/herding foregår på normal måte. Det må ikke forekomme store svingninger i temperaturen da dette kan medføre en sikkerhetsrisiko ved pågående herdeprosesser etc. Dersom temperaturer høyere enn normal arbeidstemperatur er påkrevet ved enkelte arbeidsoperasjoner skal lokalet eller deler av dette kunne varmes opp til angitt temperatur, og bibeholde denne så lenge dette er nødvendig. - Lokalet skal ha tilstrekkelig lys slik at arbeid et kan utføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. - Lokalet skal ha en normal og stabil luftfuktighet. Ved enkelte spesielle kjemiske prosesser stilles eksakte krav, og disse må da taes spesielt hensyn til. Lokalet må også være utformet slik at det taes normale hensyn til vedlikeholdspersonalets helse. Det bør legges spesiell vekt på avtrekk, og tilførsel av tilstrekkelige mengder frisk luft. ETTER AT FLYET ER TATT INN I VEDLIKEHOLDSLOKALET, OG FØR VEDLIKEHOLDSARBEIDER IVERKSETTES, ER DET MEGET VIKTIG AT FLYET HAR TILSTREKKELIG TID TIL Å AKKLIMATISERE SEG I FORHOLD TIL OMGIVELSENE FOR Å SIKRE ET TILFREDSSTILLENDE RESULTAT. DET ER OGSÅ MEGET VIKTIG AT FLYET ETTER AT DET TAES UT FRA VEDLIKEHOLDSLOKALET GIES TID TIL DETTE FØR MONTERING.
LOKALER/UTSTYR KAPITEL 2.2 SIDE 1 av 2 DATO NOV. 99 REV 00 KRAV TIL UTSTYR SOM BENYTTES UNDER VEDLIKEHOLDSARBEIDER. I forbindelse med vedlikeholdsarbeider på seilfly er den enkelte seilflytekniker/byggelder ansvarlig for at det verktøy og utstyr som benyttes sikrer et kvalitetsmessig forsvarlig resultat. I klubber tilsluttet S/NLF/NAK er det teknisk leders ansvar å påse at dette følges opp, og at utstyret vedlikeholdes innenfor gitte krav. Følgende konkrete krav stilles til verktøy og utstyr: - Den person som utfører vedlikeholde må påse at han/hun kjenner utstyrets anvendelse, og har skaffet seg nødvendig opplæring som sikrer forsvarlig bruk. - Utstyret skal være lagret på en forsvarlig måte. - Utstyr hvor det stilles krav til kalibrering skal kalibreres innenfor gitte tidsfrister, og dokumentasjon på dette skal være tilgjengelige for brukerne. Dersom man ved bruk oppdager mangler på utstyr eller har grunn til å mistenke dette skal man straks melde fra til teknisk leder, og utstyret må merkes slik at man sikrer seg mot feil ved bruk av utstyret. Teknisk leder er ansvarlig for at utstyret kontrolleres før det igjen taes i bruk.
LOKALER/UTSTYR KAPITEL 2.2 SIDE 2 av 2 DATO NOV. 99 REV 00 Blank
VEDLIKEHOLDSSYSTEM KAPITEL 3.0 SIDE 1 av 2 REGLER FOR UTFØRELSE AV VEDLIKEHOLD Vedlikeholdet av seilflymateriell og tilleggsutstyr i klubben skal som hovedregel utføres i samsvar med fabrikantens vedlikeholdsunderlag for den enkelte seil/motorseilflytype, og innenfor de gangtider fabrikanten eller Luftfartstilsynet bestemmer. Personell godkjent for ulike ettersyn fremgår av denne håndboks kapitel 3, samt BSL B 2-3. Ettersynsinstrukser for de ulike flytyper finnes i fabrikantens fly og driftshåndbok, samt under kapitel 4 i denne håndbok. Liste over de flytyper, som av LV/NAK er vurdert til ikke å ha tilfredsstillende vedlikeholdsunderlag fra fabrikken, og som følgelig skal nytte det generelle vedlikeholdssystem og instrukser tatt inn i denne håndboks kapitel 3 og 4 finnes på neste side. Ved innleie av utenlandsk registrert seil og motorseilfly som opereres i klubbvirksomhet skal man som utgangspunkt følge fabrikantens forskrifter for vedlikehold. Dersom flytypen finnes listet i kapitel 3.0. skal generelle regler i denne håndbok følges som et minimumskrav. I de tilfeller hvor reglene for vedlikehold i det land hvor flyet er registrert er mer omfattende enn norske bestemmelser, skal registerlandets rutiner følges. Dette for å sikre at flyet er fullt ut luftdyktig i henhold til registerlandets krav på det tidspunkt det returneres til eier. De flytyper som ikke finnes listet på neste side, skal følge de vedlikeholdsinstrukser som er publisert i fabrikantens originale fly- og driftshåndbok for typen. Generelt gjelder at alle seil- og motorseilfly skal følge de retningslinjer som er gitt i kapitel 6 vedr. teknisk dokumentasjon.
VEDLIKEHOLDSSYSTEM KAPITEL 3.0 SIDE 2 av 2 LISTE OVER DE FLYTYPER SOM MANGLER TILFREDSSTILLENDE VEDLIKEHOLDSUNDERLAG FRA FABRIKKEN, OG SOM FØLGELIG SKAL BENYTTE DE GENERELLE INSTRUKSER TATT INN I DENNE HÅNDBOK: OVERSIKTEN ER BASERT PÅ NORGES LUFTFARTØYREGISTER PR. 10.02.99. Eiriavion OY, PIK 3 b Eiriavion OY, PIK 16 c Vasama A.Schleicher, Rhønlerche II A.Schleicher, K 7 Rhønadler A.Schleicher, K 8 A.Schleicher, ASK 13 A.Schleicher, ASW 15 Scheibe Flz.bau, Specht Scheibe Flz.bau, L-Spatz 55 Scheibe Flz.bau, Bergfalke IV55 Scheibe Flz.bau, Bergfalke III Scheibe Flz.bau, Bergfalke IV Scheibe Flz.bau, SF 25 AIB/C Scheibe Flz.bau, SF 26 Scheibe Flz.bau, SF 28 A Scheibe Flz.bau, Zugvogel III B Slingsby sailplanes LTD, Prefekt MK II Slingsby sailplanes LTD, T 21 B Glasflugel, H 201 Std. Libelle Grunau Baby 2 B Grunau 9 Valentin Flz.bau Gmbh, Mistral C Waggon-und Maschinenbau AG Phoebus A Waggon-und Maschinenbau AG Phoebus B Waggon-und Maschinenbau AG Phoebus C
VEDLIKEHOLDSSYSTEM KAPITEL 3.1 SIDE 1 av 1 VEDLIKEHOLDSINTERVALLER / GANGTIDSFORHOLD Vedlikeholdet av klubbens seilfly bestir av følgende ettersyn: 1. DAGLIG ETTERSYN/MONTERINGSKONTROLL (alle materiellkategorier). 2. PERIODISK ETTERSYN (alle materiellkategorier). 3. ÅRLIG ETTERSYN (alle materiellkategorier). 4. 5 ÅRS KONTROLL (kategori tre-rør-duk). 5. HELOVERHALING (kategori tre-rør-duk). 6. HOVEDETTERSYN (kategori metall). 7. HOVEDETTERSYN (kategori fiberarmert plast). 8. SPESIELLE ETTERSYN (alle materiellkategorier).
VEDLIKEHOLDSSYSTEM KAPITEL 3.1.1 SIDE 1 av 1 DATO NOV. 99 REV 00 BESTEMMELSER FOR PERSONELL GODKJENT FOR DE ULIKE ETTERSYN SAMT GENERELL INFORMASJON OM DE ULIKE ETTERSYN: Daglig ettersyn Generelt: Daglig ettersyn utføres daglig før første flyging, og etter hver montering i henhold til kontrolliste utarbeidet av fabrikanten for de ulike flytyper, evt. kontrolliste under kapitel 4 i denne håndbok. Daglig ettersyn og monteringskontroll skal kvitteres for i seilflyjournalen før flyging. Eventuelle anmerkninger som avdekkes skal føres i journalen umiddelbart, og nødvendige tiltak iverksettes. Personell: Daglig ettersyn og monteringskontroll kan utføres av flygere med gyldig flygebevis for seilfly. Seilflytekniker, byggeleder, eller flytekniker. Flygebevisinnehaveren må ha utsjekk på, og god kjennskap til den aktuelle flytype.
VEDLIKEHOLDSSYSTEM KAPITEL 3.1.2 SIDE 1 av 1 PERIODISK ETTERSYN (Alle materiellkategorier) Generelt: Periodisk ettersyn er et noe mer omfattende ettersyn enn daglig ettersyn, og utføres etter fabrikantens anvisning. For enkelte flytyper etter de generelle retningslinjer tatt inn i denne handboks kapittel 3 og 4. (Liste over de fly som skal følge generell vedlikeholdsinstruks er tatt inn under kapitel 3.0.). Intervaller: Periodisk ettersyn skal utføres med følgende intervaller: Hver 100 flytime, hver 200 starter eller hver 4. mnd avhengig av hva som først måtte inntreffe. For fly som har vært i opplag mer enn 4 mnd skal periodisk ettersyn utføres før flyet igjen settes i drift. Av praktiske hensyn kan tidspunkt for periodisk ettersyn forskyves med inntil 10 % for å forenkle den daglige drift. NB! Denne forskyvning kan ikke akkumuleres. Personell: Personer som utfører periodisk ettersyn skal minimum inneha de samme kvalifikasjoner som for daglig ettersyn og være godkjent av teknisk leder, samt ha kvittert i denne håndbok under kapitel 0.6. (Se BSL B 2-3). Anm.: For motorseilfly gjelder at flyverksted eller flytekniker type II kl. a, eller seilflytekniker / byggeleder som er godkjent for å utføre ettersyn på angjeldende klasse motorinstallasjon, skal utføre 100 timers/årlig ettersyn samt luftdyktighetspåbud og servicemeddelelser etc. på motor og propell med tilhørende komponenter og utstyr.