1
2
1 INNLEIING Representantskapet vedtok 26. oktober 2016 budsjett og 2017 2020 for ÅRIM. I same møte vedtok representantskapet å leggje forslag til strategi for ÅRIM for perioden 2017 2025 ut til offentleg ettersyn med høyringsfrist 20. februar 2017. Høyringsperioden er no fullført, og styret i ÅRIM foreslår at representantskapet på årsmøtet 2017 vedtar oppdatert forslag til strategi. Dette dokumentet er utarbeidd med utgangspunkt i rekneskapen for 2016, vedteke budsjett og 2017 2020 og styret sitt oppdaterte forslag til strategi for ÅRIM for perioden 2017 2020. Dei ulike tiltaka som er foreslått i strategien er innarbeidd med sine forventa økonomiske konsekvensar. I tillegg er det gjort ein gjennomgang av talgrunnlaget basert på utviklinga i 2016. Denne kvalitetssikringa har ført til justering av enkelte postar. Forslaget til revidert budsjett og inneheld difor både justeringar som er ein konsekvens av nye opplysningar samt justeringar som følgjer av gjennomføring av strategi for ÅRIM. Dette dokumentet erstattar tidlegare vedteke budsjett og for perioden, og representerer ei konkretisering av Strategi for ÅRIM 2017 2025. 3
4
2 MÅL FOR ÅRIM VISJON FOR ÅRIM: La oss gjenvinne meir! Selskapet arbeider i tråd med selskapsavtalen og forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen. I arbeidet med å finne det rette ambisjonsnivået for ÅRIM er det tre viktige omsyn selskapet må vekte mot kvarandre: Hovudmål for perioden 2017-2025: 1. Avfallet frå innbyggjarane i Ålesundregionen skal gjenvinnast i tråd med EU sine krav for 2020, 2025 og 2030. 2. Talet på hushald som samarbeider om kjeldesorteringsløysingar skal auke. 3. ÅRIM skal vere eigarkommunane sin føretrekte leverandør for alle oppgåver innan avfall og slam. 4. ÅRIM skal ha ein kostnadseffektivitet i renovasjonstenesta på minst 85 % 5. ÅRIM skal ha ein kundetilfredsheit på minst 80 % Det blir rapportert etter følgjande indikatorar for måloppnåing: Hovudmål Måleindikator 1 Årleg rapportering til Statistisk Sentralbyrå (Kostra) 2 Registrerte hushald i ÅRIM delt på talet på oppsamlingseiningar for restavfall 3 Oppgåver som er overførte til ÅRIM frå eigarkommunane 4 Indikator for kostnadseffektivitet i Renovasjonsbenchmarkinga til Avfall Norge 5 Indikator for kundetilfredsheit i Renovasjonsbenchmarkinga til Avfall Norge 5
6
3 HOVUDSATSINGAR, 2017 2020 Hovudsatsingane til ÅRIM er basert på Strategi for ÅRIM 2017 2025, vedteke av representantskapet 25. april 2017. 3.1 Meir avfall til materialgjenvinning og gjenbruk ny kjeldesorteringsløysing I 2016 mottok ÅRIM til saman nesten 45 000 tonn avfall, eller om lag 392 kg per innbyggjar: Disponering av hushaldsavfall i ÅRIM i 2016 Til deponi 3 % Miljøfarleg avfall 3 % Til gjenbruk 1 % Til materialgjenvinning 27 % Til energigjenvinning 66 % Vist som kg per innbyggjar: Disponering av avfall per innbyggjar - ÅRIM 2016 300 250 256 200 150 100 105 50 0 12 5 13 Miljøfarleg avfall Til gjenbruk Til materialgjenvinning Til energigjenvinning Til deponi 7
Ei viktig målsetting med strategien til ÅRIM er å redusere mengde avfall som går til energigjenvinning og deponi frå 69 % (269 kg per innbyggjar) til 50 % (196 kg per innbyggjar) i 2020. For å få til dette, er det nødvendig å gjennomføre fleire tiltak. 3.1.1 Innføring av ny kjeldesorteringsløysing for ÅRIM Det viktigaste tiltaket for å auke mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk, samt mengdene utsortert miljøfarleg avfall, er å innføre ny kjeldesorteringsløysing for ÅRIM: Med den nye kjeldesorteringsløysinga får kvar abonnent utdelt to nye dunkar; ein for matavfall og ein for glas- og metallemballasje. Styret vil utarbeide ein plan for utrulling av det nye tilbodet. 3.1.2 Hytte- og fritidsrenovasjon Ålesund kommune har vedteke innføring av hytte- og fritidsrenovasjon med verknad frå 1. januar 2017. ÅRIM har etablert eit tilbod for aktuelle kundar i løpet av første halvår 2017. ÅRIM organiserer hytte- og fritidsrenovasjon for totalt om lag 4 600 abonnentar. Tilbodet til hytte- og fritidsabonnentar vil bli kontinuerleg vidareutvikla i perioden, både for å sikre best mogleg tilgjenge til renovasjonsordningane for kundane og for å sikre eit betre kjeldesorteringstilbod. 8
3.1.3 Returpunkt ÅRIM har høge ryddekostnader på returpunkt. I takt med at hushaldsabonnentane får tilbod om ei henteordning for glas- og metallemballasje, vil dei fleste returpunkta for glas- og metallemballasje bli avvikla. Det blir lagt opp til utstrakt gjenbruk av utstyret som i dag blir nytta på returpunkta. Døme på rot på returpunkt i Ålesund 3.1.4 Grende- og bydelsinnsamling av miljøfarleg avfall mobil miljøstasjon ÅRIM gjennomfører kvar vår ein grende- og bydelsinnsamling av miljøfarleg avfall, her blir det samla inn om lag 25 tonn miljøfarleg avfall. Desse aksjonane vil bli vidareførte. I løpet av perioden vil det bli vurdert om det er ønskjeleg å innføre ei ekstra grende- og bydelsinnsamling på hausten. Saman med to nye dunkar får alle ÅRIM-kundar utlevert ein raud boks med barnesikring til oppsamling av miljøfarleg avfall. Denne boksen kan kundane ta med og levere innhaldet på gjenvinningsstasjon eller på grende- og bydelsinnsamlinga. 3.1.5 Gjenvinningsstasjonane Gjenvinningsstasjonane er eit tilbod der innbyggjarar og i nokon grad lokalt næringsliv har høve til å levere grovavfall (store gjenstandar), miljøfarleg avfall og hageavfall. ÅRIM har ni bemanna gjenvinningsstasjonar etter at Vinjesanden miljøstasjon i Stordal blei lagt ned frå 1. januar 2017. I tillegg har ÅRIM ei henteordning for bygdene Stordal, Eidsdal, Norddal og Geiranger. På Hellesylt, Lepsøya, Haramsøya og Fjørtofta blir det gjennomført årlege innsamlingsaksjonar for grovavfall. I Skodje er det etablert eit eige hageavfallsmottak, hageavfallsmottaket i Sula la kommunen ned frå 1. januar 2017. Alle abonnentar i ÅRIM kan nytte alle bemanna gjenvinningsstasjonar; det blir registrert aukande trafikk «på tvers», altså innbyggjarar som brukar fleire stasjonar i løpet av eit år. Totalt registrerte ÅRIM 127 024 besøk på gjenvinningsstasjonane (besøkstal på dei reine hageavfallsmottaka manglar) til ÅRIM i 2016, fordelt slik: 9
Bemanna gjenvinningsstasjon Besøkande Mobile tilbod Besøkande Bingsa 88 384 Mobil miljøstasjon 255 Gjøsundneset 11 692 Storboss Haramsøy 233 Jarnes 6 375 Storboss Hellesylt 129 Nøsa 5 728 Storboss Lepsøy 94 Kjølen 3 994 Storboss Fjørtoft 45 Øveråslia 3 910 Sjøholtstrand 2 495 Djupøyna 1 579 Breivika 1 561 Vinjesanden (lagt ned i 2017) 550 Totalt blei det levert inn om lag 17 000 tonn avfall på gjenvinningsstasjonane i 2016, tilsvarande om lag 141 kg per innbyggjar. Fordelinga av avfallet var slik: Papp 2 % Avfall levert gjenvinningsstasjonar - 2016 Produkt til ombruk 0 % Plast 1 % Trykkimpregnert 4 % Ubehandla trevirke 0 % Brennbart avfall 21 % Overflatebehandla trevirke 27 % EE-avfall 5 % Farleg avfall 4 % Dekk 0 % Gips 2 % Metall 9 % Ikkje brennbart avfall 7 % Hageavfall 18 % Ein hushaldsabonnent i ÅRIM har gjennom renovasjonsgebyret fri levering av nærare definerte avfallsmengder på gjenvinningsstasjon. 10
Avfallstype Kvote 2016 - standardabonnent Gjennomsnittslevering per person 2016 Avfall til sortering 600 kg / 6 m 3 273 kg Farleg avfall 1000 kg (lovpålagd) 34 kg PCB-haldige vindu 500 kg (lovpålagd) 1 kg EE-avfall Fri levering (lovpålagd) 20 kg Hageavfall Fri levering 71 kg Total levert 399 kg Når kvota for avfall til sortering er brukt opp, må abonnenten betale for levering av overskytande avfall. ÅRIM registrerte i 2016 at om lag 10 % av abonnentane brukte opp kvotene for avfall til sortering. Sorteringstilbodet på gjenvinningsstasjonane Sidan overtakinga i 2015 har ÅRIM kontinuerleg forbetra sorteringstilbodet på dei ni bemanna gjenvinningsstasjonane i ÅRIM. Dette arbeidet vil halde fram. Det er fem avfallstyper på gjenvinningsstasjonane ÅRIM vil arbeide særskilt for å auke utsortering og gjenvinning av. Dette gjeld produkt til gjenbruk, farleg avfall, EE-avfall, plast og gips. Opprusting av gjenvinningsstasjonar I 2016 er det gjennomført større oppgraderingar av Øveråslia og Bingsa gjenvinningsstasjonar, for dei øvrige gjenvinningsstasjonane er det i hovudsak skilting og lagerkapasitet som er opprusta. Ordførar Geir Inge Lien opnar nye Øveråslia miljøstasjon i Vestnes Det er utfordringar knytt til tryggleik, både for kundar og tilsette, ved Nøsa miljøstasjon i Haram. Anlegget manglar fast dekke, har vanskelege trafikktilhøve, problematiske vindforhold (kastevind skapar farlege situasjonar) og usentral plassering. I samråd med Haram kommune har ÅRIM starta arbeidet med å etablere ein ny gjenvinningsstasjon. For å sikre ei betre tilpassing til kundemassen og framtidige samferdselsløysingar i regionen, legg ÅRIM opp til å etablere ein slik stasjon nærare Brattvåg sentrum. Arbeidet med å få på plass 11
ny gjenvinningsstasjon vil bli gjennomført i perioden. Gjøsundneset miljøstasjon i Giske ligg i eit område som er definert som eit strategisk utviklingsområde for marin verdiskaping. Som ein del av arbeidet med Nasjonal Transportplan har kommunen ønskja å oppgradere hamneforholda på staden. Det er difor igangsett ein prosess for å relokalisere stasjonen. Det vil i perioden difor vere aktuelt å sette i gang arbeid med erverv, regulering, prosjektering og eventuelt bygging av ein ny gjenvinningsstasjon. Arbeidet vil skje i samarbeid med Giske kommune. 3.1.6 Avfallsbehandling ÅRIM kjøper behandlingstenester i marknaden for alle avfallstyper. Matavfall ÅRIM må i løpet av 2017 få på plass ei mellombels ordning for omlasting og gjenvinning av matavfall for perioden 2017 2019. Dette vil bli løyst med å kjøpe tenester i marknaden. Glas- og metallemballasje ÅRIM sel innsamla glas- og metallemballasje til Syklus Glass AS som sorterer og materialgjenvinner dette. Dette er ein nasjonal avtale mellom kommunane og Syklus Glass AS. Restavfall ÅRIM har avtale med Tafjord Kraftvarme AS om levering av innsamla restavfall, avtaleomfanget blir noko utvida på grunn av overføring av avtalar frå eigarkommunar. Avtalen kan forlengjast til sommaren 2019. Frå 2017 er det etablert utsortering av metall frå innsamla restavfall, noko som vil auke materialgjenvinningsgraden for ÅRIM noko. Papir ÅRIM har avtale med Rekom om sortering og sal av papir. Avtalen kan forlengjast til sommaren 2019. Plast Innsamla plastemballasje blir seld til Grønt Punkt Norge AS for vidaresortering og materialgjenvinning. Dette er ein nasjonal avtale mellom kommunane og Grønt Punkt Norge AS, avtalen blir reforhandla i 2017. Gips ÅRIM leverer i dag gips til deponi, men gipsmengdane aukar, samstundes som det er etablert gjenvinningsordningar for materialet. I løpet av perioden vil ÅRIM arbeide for å få på plass materialgjenvinning av gips. Produkt til gjenbruk I 2016 og 2017 har ÅRIM fått på plass løysingar som sikrar at kundar på gjenvinningsstasjonane til ÅRIM kan gi vekk produkt som kan gjenbrukast. Tilbodet er i hovudsak etablert i samarbeid med eksisterande lokale gjenbruksaktørar. 12
EE-avfall Saman med avfallsselskapa i Midt-Noreg har ÅRIM ein avtale om sal av EE-avfall til Stena Recycling AS. Avtalen må fornyast i 2017. Farleg avfall Saman med Ålesund kommune har ÅRIM ein avtale med Franzefoss Gjenvinning AS. Avtalen må fornyast i 2017. I samband med dette må selskapet gå gjennom aktuelle løysingar for farleg avfallstypar som ikkje er omfatta av avtalen med Franzefoss Gjenvinning AS. Trevirke ÅRIM har i dag fleire avtalar om gjenvinning av trevirke. I løpet av 2017 og 2018 vil det vere aktuelt å gå gjennom desse på nytt. Metall Saman med Ålesund kommune har ÅRIM ein avtale med Jan Henriksen AS. Avtalen må fornyast i 2017. 3.1.7 Regionalt behandlingsanlegg for matavfall Etablering av anlegg for behandling av matavfall lokalt er ikkje ein føresetnad for at ÅRIM kan sortere ut matavfallet, men det blir sett på som grunnleggjande positivt om vi kan få til ei utnytting av ÅRIM sitt matavfall til biogass her i regionen. I dag ligg dei to næraste anlegga for slik utnytting i Verdal og på Lillehammer. På sikt ligg det ganske sikkert ein miljømessig og økonomisk vinst i å få til anlegg som ligg nærare. Volda Ørsta Reinhaldsverk IKS (VØR) har i 2016 gjennomført eit forprosjekt for å vurdere om det er mogleg å etablere eit biogassanlegg i Ørsta. ÅRIM har vore invitert med i desse vurderingane. Ein privat aktør, Biogass Møre AS, har også ønskja eit samarbeid med ÅRIM. Slik ÅRIM ser det, er det fleire spørsmål som må avklarast før det kan vere aktuelt for ein aktør å etablere eit biogassanlegg i regionen. Det kan også vere aktuelt å sjå på «hybridløysingar», t.d. lokal forbehandling av matavfall før vidaretransport til biogassanlegg utanfor regionen. Styret vil arbeide vidare med desse spørsmåla. 3.1.8 Regionalt ettersorteringsanlegg for restavfall Kravet om 50 % til materialgjenvinning og gjenbruk gjeld for 2020. Det er varsla meir ambisiøse norske og europeiske mål for 2025 og 2030. Dette vil krevje ytterlegare tiltak. I si vurdering frå januar 2017 foreslår Miljødirektoratet følgjande tiltak: «Øke sentralsortering av restavfall fra husholdninger og virksomheter som genererer husholdningsliknende avfall til å omfatte alt restavfall som genereres innen 2030.» Sentralsorteringsanlegg for restavfall krev store investeringar og må dermed behandle større avfallsmengder enn ÅRIM åleine kan levere; det er nødvendig å sjå heile regionen under eitt. ÅRIM har i samarbeid med dei andre renovasjonsselskapa i Møre og Romsdal difor sett nærare på potensialet for å etablere eit felles sentralsorteringsanlegg, dette arbeidet vil bli 13
vidareført i form av ein forstudie i 2017. Dei andre renovasjonsselskapa i fylket har signalisert interesse for å delta i den planlagde forstudien. 3.2 Meir effektiv innsamling og betre lokalmiljø 3.2.1 Planlegging av avfallsløysingar Medan veg, vassforsyning og avløp er grunnleggjande faktorar ved planlegging av nye bustader, har avfallsløysingane vore eit tema som blir løyst etter at bustaden er teke i bruk. Dette fører til meir trafikkfarlege situasjonar, dyrare innsamlingsløysingar og mindre fleksibilitet ved innføring av nye kjeldesorteringstilbod. ÅRIM har sidan oppstarten i 2011 lagt vekt på å vere ein aktiv deltakar i planprosessar i eigarkommunane. ÅRIM gir også råd til arkitektar og planleggarar. Avfallsbrønnar på Utstillingsplassen ÅRIM vil framover vere meir aktiv for å få betre løysingar. Selskapet vil i samarbeid med eigarkommunane utforme eit felles forslag til renovasjonsteknisk norm som kan nyttast som planleggings- og prosjekteringsgrunnlag i framtidige plan- og byggjesaker. Dette vil sikre at både utbyggjarar og kommunane i større grad kan ta omsyn til avfallsløysingar i planlegginga av nye bustader. 3.2.2 Tilskotsordning for avfallsbrønnar Dei siste åra har det vore aukande interesse for å bruke avfallsbrønnar som avfallsløysing i nybygg. Avfallsbrønnar har mange fordelar både for utbyggarar og bebuarar; dei gir betre arealutnytting, mindre brannrisiko og betre arbeidsmiljø for renovatørane. Også eksisterande burettslag og sameige har i samband med ombygging og rehabilitering vald å installere denne løysinga. Samanlikna med å bruke plastdunkar, gir installasjon av avfallsbrønnar nokre ekstrakostnader for huseigar. I nybygg blir desse kostnadene ofte forsvart av betre arealutnytting, men for eksisterande burettslag og sameige og andre fleirhushald er dette ei reell utfordring. For å få fleire til å etablere avfallsbrønnar ser ÅRIM det som hensiktsmessig å etablere ei tilskotsordning, slik mange andre kommunar og renovasjonsselskap har gjort. Dei konkrete retningslinjene for tilskotsordninga med vilkår for ordninga og støtteordning per brønn blir utforma av styret. Dei årlege økonomiske rammene blir fastsett av representantskapet i samband med årlege budsjettvedtak. Ordninga blir etablert i løpet av 2017 og får i inneverande år ei ramme på 400 000 kr. 14
3.2.3 Renovasjonsløysingar i dei mest tettbygde områda I dei aller mest tettbygde områda i Ålesundregionen, er det store utfordringar knytt til avfallsinnsamling. Det er smale gater, mange bustader og folketalet aukar. Innsamling av avfall skaper her problem for ulike grupper av gåande og farlege trafikksituasjonar. Innføring av ytterlegare kjeldesortering vil ikkje redusere ulempene. Det er krevjande å ta seg fram i tette bygater på Aspøya For å redusere problema er det nødvendig å sjå fleire område og eigedommar i samanheng. Dette krev overordna planlegging. ÅRIM vil i samarbeid med Ålesund kommune i 2017 vurdere prosjektering og utbygging av meir framtidsretta avfallsinfrastruktur i eksisterande bustadområde på Aspøya og vestre del av Nørvøya. Styret vil, når vurderingane er gjort, kome attende til representantskapet med tilrådingar om vidare tiltak og område som bør vurderast. 3.2.4 Innsamling av hushaldsavfall i Ålesundregionen etter oktober 2019 I 2016 og 2017 har ÅRIM lagt ned mykje arbeid for å få klarlagd kva sorteringstilbod innbyggjarane skal ha frå 2020. Dette blir avgjort på årsmøtet 2017. Gjeldande renovasjonskontrakt mellom ÅRIM og RenoNorden AS går ut i oktober 2019. Etter årsmøtet 2017 startar ÅRIM grunnlagsarbeidet med ny renovasjonskontrakt for perioden 2019-2026. Det er eit mål å ha på plass denne kontrakten i løpet av første halvår 2018. Representantskapet bør difor ta ei overordna avgjerd på sitt møte i oktober 2017. Det er fleire spørsmål som då må vurderast; t.d. omfang av konkurranseutsetting, krav til lønsog arbeidsvilkår, miljøkrav og krav til leveringstryggleik. I samband med høyring av forslag til strategi for ÅRIM er det ingen av eigarkommunane som har teke til orde for å «rekommunalisere» renovasjonen. 15
Hushaldsrenovasjon er ein samfunnskritisk teneste, utfordringar med konkurranseutsetting og endring av leverandør for hushaldsrenovasjon har blitt synleggjort fleire stader i Noreg dei siste åra; først og fremst i Oslo, men også i Vestfold og Hedmark. I nordisk samanheng er innsamling av hushaldsavfall i Ålesundregionen ein stor renovasjonskontrakt, med ei årleg kostnadsramme på om lag 30 MNOK og samla kontraktsverdi på om lag 200 MNOK. Styret vil difor ha dette som ei høgt prioritert sak. 3.3 Mindre avfall meir til gjenbruk 3.3.1 Støtte tiltak og aktivitetar som gir mindre avfall Gjennom å organisere byttedagar for klede eller sportsutstyr, og gjennom å arrangere loppemarknader, gjer lag og organisasjonar at produkt får lengre liv og kan nyttast av andre som har bruk for produktet. Utfordringa med slike aktivitetar er at arrangørane ofte får store kostnader til å handtere dei produkta som ikkje blir omsett. ÅRIM tilbyr i dag arrangørar å inngå ein avtale med selskapet om vederlagsfritt mottak av produkt frå slike arrangement. Det blir også gitt støtte til bruk av tøybleier og redusert renovasjonsavgift ved heimekompostering. ÅRIM vil vurdere ordningar for å støtte opp om enkeltpersonar, lag og organisasjonar som ønskjer å gjennomføre avfallsreduserande tiltak. ÅRIM har i første kvartal 2017 etablert mottak for produkt til gjenbruk på Bingsa miljøstasjon. Det vil bli arbeidd med å vidareutvikle tilbodet i perioden. 3.3.2 Forebygging av forsøpling og opprydding av marin forsøpling Stadig fleire aktørar deltar i arbeidet med å rydde avfall i nærmiljø og på strender i Ålesundregionen. ÅRIM la i ein periode våren 2016 til rette for at avfall som blei rydda kunne hentast på renovasjonsruta eller leverast til gjenvinningsstasjonane. Dette blei dels finansiert av den nasjonale refusjonsordninga for marin forsøpling, dels av eigarkommunane og dels av skjøtselsmidlar frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Tiltaket vil bli vidareført i perioden. I 2017 ÅRIM samarbeider med Volda Ørsta Reinhaldsverk (VØR), Søre Sunnmøre Reinhaldsverk (SSR) og Runde miljøsenter om ei felles vandreutstilling på biblioteka på Sunnmøre. Selskapa har tilsvarande informasjonsbehov om tema, dette samarbeidet er difor hensiktsmessig å vidareføre og vidareutvikle med fleire typar felles informasjonstiltak retta mot ulike målgrupper i åra framover. 16
Kommunane har gjennom forurensningsloven ei plikt til å sette opp, tømme og rydde rundt avfallsbehaldarar på utfartsstader og andre godt besøkte offentlege stader. I mange område i regionen tømmer ÅRIM på oppdrag frå kommunane eller andre aktørar avfallsbehaldarar på rasteplassar, busstopp, badeplassar og langs vegar. I samarbeid med Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv har ÅRIM i 2016 og 2017 sett på korleis eit slikt tilbod kan vidareutviklast med sikte på å sikre meir kjeldesortering, dette arbeidet har vore finansiert av Stiftinga. 3.4 Betre kommunikasjon ÅRIM monterer nye behaldarar for gaterenovasjon i Brattvåg 3.4.1 Informasjon om ny avfallsordning. Det å få innbyggjarane til å sortere meir av avfallet sitt krev både motivasjon, kunnskap og tilrettelegging. Gode løysingar må kommuniserast godt og gjerast lett tilgjengelege. Å innføre ny kjeldesorteringsløysing i heile Ålesundregionen er den største kommunikasjonsoppgåva selskapet har hatt; 103 000 menneske skal endre vanar og organisere avfallsløysinga si på ein ny måte. Selskapet har ein ambisjon om å vere mest mogleg digitale i informasjonen, men må samtidig ta omsyn til folk sine preferansar for korleis dei ønskjer å ta imot informasjon. ÅRIM har i 2016 gjennomført målgruppeanalyser med sikte på å finne ut kva informasjonskanalar som når ulike aldersgrupper. Der går eit tydeleg skilje mellom yngre og eldre og kvar dei forventar å finne informasjon frå ÅRIM. Dette betyr at ÅRIM må informere både i postkasse, avis, på web og i sosiale medier for å nå alle. Folk sine digitale vanar er i rask endring, ÅRIM følgjer med på utviklinga. Ein føresetnad for å få gode resultat ved innføring av den nye kjeldesorteringsløysinga er at ÅRIM får fleire til å samarbeide om renovasjonsutstyr, noko som gir færre dunkar å tømme, færre stopp for renovasjonsbil, og dermed mindre forureining. I dag er det om lag 2 500, av totalt 37 000 abonnentar, som samarbeider om felles oppsamlingsutstyr. Potensialet er vesentleg større. Det å motivere fleire abonnentar til å samarbeide, vil vere eit viktig tiltak i perioden. 3.4.2 Haldningsskapande arbeid Haldningsskapande arbeid retta mot barn og unge I læreplanane for skular og barnehagar er det lagt inn mål om at elevane skal ha kjennskap avfall og gjenvinning. ÅRIM legg i perioden opp til å utvikle eit opplegg som skular og barnehagar i regionen kan bruke og dra nytte av. Opplegget inkluderer blant anna 17
tilbod om å besøke ein tilrettelagd gjenvinningsstasjon, og formidling av kunnskap om avfall og avfallsbehandling på ein engasjerande måte tilpassa ulike aldersgrupper. Det er utarbeidd nasjonale læremiddel for ulike aldersgrupper, som ÅRIM kan bruke som del av eit slikt tilbod. Når det gjeld elevar i vidaregåande skule har ÅRIM i fleire tilfelle vore mentorbedrift for grunderbedrifter. Dette arbeidet vil vidareførast i perioden. Redusere matsvinn ÅRIM samla inn om lag 20 000 tonn restavfall frå hushald i 2016. Avfallsanalysar viser at om lag halvparten av dette er matavfall. Kanskje så mykje som halvparten av dette igjen er spisbart matavfall. Det vil seie at det er mat som på kunne vore spist i staden for at det blei kasta. Svinn av spisbar mat representerer både eit økonomisk tap og store negative miljøkonsekvensar. Avfallsstrategien til Regjeringa har difor eit særskilt fokus på matsvinn. Nasjonale tal viser at ein familie på fire kastar i gjennomsnitt mat til ein verdi av 10 000 kroner per år. Å redusere matsvinn er eit av dei største globale miljø- og klimatiltaka som kan gjennomførast. ÅRIM sine verkemiddel når det gjeld matsvinn er først og fremst knytt til informasjon. Selskapet bør i stor grad kommunisere direkte med innbyggjarane og fokusere på miljøeffektar og reduserte kostnader gjennom å auke kunnskap og motivere. Samarbeid og samhandling med daglegvarebransjen og andre verksemder lokalt er aktuelt. ÅRIM vil vurdere fleire typar kampanjar og tiltak som oppfordrar til å redusere matsvinn. Skular, barnehagar og ulike aktørar innan mat er også arena for aktivitetar. ÅRIM ser det som viktig å bidra til at å forebyggje matsvinn blir tema i opplæringa innan mat og helse i skulane i regionen. Tilsette i institusjonar er ei anna viktig målgruppe. Avfallsreduksjon Det er eit mål at veksten i mengda avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten. Ein måte å oppnå dette på, er å redusere forbruksmengder som i neste omgang blir til avfall. ÅRIM ønskjer å vere ein tydeleg pådrivar som oppfordrar til å kjøpe mindre, kjøpe smartare, og som viser idear til korleis tinga som blir kjøpt skal skape minst mulig miljøbelastning. 3.4.3 Kundekontakt ÅRIM bruker ein del tradisjonelle kommunikasjonskanalar til abonnentane, dvs. brev og trykksaker i posten. Det sparar både miljø og arbeid å erstatte fleire trykksaker med digital kommunikasjon. Dette skal også avlaste delar av kundekontakten ÅRIM har på telefon og e- post. ÅRIM kan vidareutvikle informasjonen selskapet har i dag, gjennom å hente og kople saman informasjon frå dei ulike systema vi har, og gjere dei tilgjengeleg via kunden sin mobil 18
og pc. I dette arbeidet skal selskapet også vurdere om identifikasjon gjennom mobiltelefon på sikt kan supplere eller erstatte miljøstasjonskortet. 3.4.4 Regionalt samarbeid om kommunikasjon Det er etablert eit samarbeid mellom dei kommunalt eigde renovasjonsselskapa på Sunnmøre, med sikte på å gjennomføre felles kommunikasjonsaktivitetar. I 2016 har samarbeidet fokusert på avfallsreduksjon, særleg knytt til å synleggjere korleis innbyggjarane kan kaste mindre mat. I 2017 samarbeider selskapa om marin forsøpling. Selskapa vil i perioden samarbeide om oppgåver og prosjekt der selskapa har felles kommunikasjonsbehov, og selskapa har nytteverdi av å gå saman. Matavfall, avfallsreduksjon, marin forsøpling og kjeldesortering generelt, er aktuelle område. 3.5 Evaluering og vidareutvikling av ÅRIM som organisasjon ÅRIM har sidan 2011 samordna og vidareutvikla avfalls- og slamtilbodet til innbyggjarane i Ålesundregionen. Parallelt med dette har selskapet arbeidd for å effektivisere eiga verksemd. 3.5.1 Samle avfallsoppgåvene ÅRIM har arbeidd for å samordne tenestetilbodet til innbyggjarane i Ålesundregionen. Eit harmonisert tilbod om mest mogleg like tenester til innbyggjarane er ein føresetnad for at det skal vere mogleg å hente ut stordriftsfordelar og effektiviseringsvinst av samarbeidet. I 2016 deltok ÅRIM i den nasjonale Renovasjonsbenchmarkinga i regi av Avfall Norge. Resultata til ÅRIM blei her samanlikna med tilsvarande renovasjonsselskap andre stader i landet. Renovasjonsbenchmarkinga viser at kostnadene i Ålesundregionen, kostnadsmessig, ligg over andre selskap når det gjeld kundar, service og støtte. oppsamlingssystem innsamling gjenvinningsstasjoner sentralsortering behandling kunder&service støtte 0 100 200 300 400 500 600 700 800 Renovasjonsbenchmarking 2016: Dei ulike renovasjonsaktivitetane sin verknad på gebyrnivået 19
Forklaring av figuren: Grå = laveste kostnad i gruppen Blå = gjennomsnittet av deltakerne i RBM 2016 Rød = ÅRIM sitt resultat I Strategi for ÅRIM er det identifisert nokre område der det er potensial for effektivisering: Kundekontakt ÅRIM har all kundekontakt, men i nokre høve kjem faktura frå ÅRIM, i nokre høve frå den enkelte kommunen. Dette fører til at det blir uklårt kven kunden skal kontakte ved spørsmål. Sandøy og Skodje har overført oppgåva med fakturering av hushaldsrenovasjon og slam til ÅRIM. ÅRIM tilbyr kommunane å ta over denne oppgåva. Det er opp til den enkelte kommune å ta avgjerd om slik overføring. Avtalar om behandling av avfall Både ÅRIM og fleire av eigarkommunane forvaltar avtalar om energigjenvinning av innsamla restavfall. I samband med opprettinga av ÅRIM oppmoda representantskapet eigarkommunane til å overføre desse oppgåvene til selskapet. Nokre endringar er varsla: frå juli 2017 tek ÅRIM over ansvaret for energigjenvinning av restavfall frå Sula kommune frå 2019 tek ÅRIM over ansvaret for energigjenvinning av restavfall frå Stranda kommune frå 2021 tek ÅRIM over ansvaret for energigjenvinning av restavfall frå Skodje og Haram kommunar frå 2022 tek ÅRIM over ansvaret for energigjenvinning av restavfall frå Stordal kommune. Når det gjeld Norddal, Ørskog og Ålesund kommune har desse framleis eigne avtalar om energigjenvinning og vil sjølve ha ansvaret for å kontrollere innkomne fakturaer opp mot leverte tenester. Gate- og friluftsrenovasjon og marin forsøpling Det er ei lang rekke ulike ordningar for renovasjon langs gater, i friområda og opprydding av marin forsøpling i dei tolv eigarkommunane, mange kommunale etatar og verksemder er involverte. ÅRIM tilbyr tømming av avfall frå avfallsstativ langs gater og i friområde i samband med ordinær tømming. Frå årsskiftet 2016-2017 tok ÅRIM over meir ansvar for drift av gate- og friluftsrenovasjon i Haram kommune. Det er dialog med fleire kommunar om vidareutvikling av ordningar for slikt avfall. Nedlagde avfallsdeponi og ulovlege avfallsplassar Det finst nedlagde avfallsdeponi og ulovlege avfallsplassar i alle eigarkommunane. ÅRIM driv Breivika miljøstasjon samt slambehandling på eit nedlagt avfallsdeponi i Sandøy kommune, og har i samråd med kommunen utarbeidd plan for etterdrift for dette anlegget. Denne planen blei godkjend vinteren 2017. Skodje kommune har bede om bistand i ein 20
forsøplingssak, arbeid med denne pågår. ÅRIM har også utarbeidd oversikter over situasjonen når det gjeld hamneavfall (eige krav i forurensningsforskriften) i dei kommunane der ÅRIM handterer næringsavfall. 3.5.2 Endra faktureringsprinsipp for slamtømming Til og med 2017 fakturerer ÅRIM dei av eigarkommunane som krevjer inn slamgebyr sjølve basert på faktisk tømmeaktivitet i kalenderåret. Dette har gitt store endringar i fakturaen frå ÅRIM frå år til år for alle kommunane. I 2018 legg ÅRIM opp til å gå over til å fakturere desse basert på abonnement. Forutsigbarheita for eigarkommunane aukar, medan ÅRIM tek over likviditetsrisikoen ved at tømmeaktiviteten varierer noko frå år til år. Styret vurderer at kvaliteten på grunnlagsdata no er så høg at denne risikoen er akseptabel for selskapet. ÅRIM har hatt ein generell gjennomgang av prisinga av dei ulike tenestene selskapet leverer til ulike kommunar. Som følgje av dette blir det foreslått ein prisreduksjon på 50 kr per tømming for slamanlegg der kommunen sjølv følgjer opp og melder frå til abonnenten der det i samband med tømminga blir påvist feil på slamanlegget. ÅRIM mottar dokumentasjon på feil og manglar i samband med tømming. I snitt blir det påvist feil på anlegget i om lag 15 % av tømmingane. Denne endringa i pris til eigarkommunane er innarbeidd med verknad frå og med andre halvår 2015, som var det tidspunktet då ÅRIM starta systematisk oppfølging av slike feil. 3.5.3 Handtering av næringsavfall Når det gjeld næringsverksemd, seier føremålet i Selskapsavtalen til ÅRIM følgjande: Å gje eit tilbod om innsamling, gjenvinning og behandling av næringsavfall der selskapet finn dette miljømessig ønskjeleg og økonomisk forsvarleg. Det er fire hovudomsyn selskapet legg stor vekt på i næringsaktiviteten: 1) ÅRIM tilbyr verksemder eit tilbod innan avfalls- og slamhandtering der selskapet kan utnytte eksisterande renovasjonsordning, kapasitet og kompetanse til dette. 2) ÅRIM skal i minst mogleg grad påføre eigarane risiko for økonomiske tap ved eiga næringsverksemd. Både eksponering mot næringsverksemd og organisering av selskapet må sikre dette. 3) ÅRIM skal konkurrere på like vilkår i marknaden. 4) ÅRIM har eit særskilt ansvar for å sikre eit tilbod til kommunale verksemder. Etter at det i 2014 kom nye krav om skatteplikt for næringsverksemd innan avfall, har dei fleste eigarkommunane overført slik verksemd til ÅRIM. Dei kommunane som har igjen eiga næringsverksemd innan avfall er Ørskog, Stranda, Sykkylven (gjennom Sykkylven Energi AS) og Ålesund. ÅRIM har det praktiske ansvaret for innsamling av avfall frå kommunale verksemder i alle kommunane unntatt Ålesund. 21
Ålesund kommune har, parallelt med utvikling av ÅRIM, gjennomført omfattande investeringar i eiga verksemd i Bingsa. ÅRIM har gjennom si organisering lagt opp til eit tett samarbeid med Bingsa Næring. ÅRIM vurderer likevel ei samanslåing av fagmiljøa i Bingsa Næring og ÅRIM som den beste modellen for eit vidare samarbeid. Slik ÅRIM ser det, vil dette gi eit samla kommunalt eigd avfallsmiljø som er meir robust og som kan utvikle spisskompetanse på fleire felt. Dette vil også sikre samla kontroll med ein større del av verdikjeden for avfall og slam, noko som gir betre høve til heilskaplege løysingar over tid. Det ligg også ein effektiviseringsvinst i å slå saman to administrasjonar. 3.5.4 Personal Ved årsskiftet 2016 2017 hadde ÅRIM 23 faste tilsette i til saman 21,2 årsverk samt ein mellombels tilsett i 100 % stilling, turnover i selskapet i 2016 har vore null. Det vil vere aktuelt å knyte til seg nokre ekstraressursar for utdeling av avfallsdunkar. Gjennom ÅRIM har eigarkommunane lagt opp til å samle avfallskompetansen i eit selskap. ÅRIM skal ha høge krav til kompetanseutvikling. I 2016 starta ei satsing for å sikre at flest mogleg av dei som arbeider i og for ÅRIM har fagbrev i gjenvinningsfaget. Alle deltakarane besto teoretisk eksamen i desember 2016, dei første tilsette vil avlegge fagbrevprøve våren 2017. ÅRIM skal ta samfunnsansvar. Som ein del av dette skal selskapet forsøke å leggje til rette for at personar som treng det skal få høve til å kome i kontakt med arbeidslivet gjennom arbeidstrening, hospitering eller andre tilknyttingsformer. Selskapet skal også forsøke å få lærlingar; ÅRIM er godkjend lærebedrift i kontorfaget og gjenvinningsfaget. ÅRIM blei sertifisert som Miljøfyrtårn i mars 2016. Selskapet arbeider kontinuerleg med forbetringar innan helse, miljø og tryggleik. I 2017 vil selskapet prioritere arbeid med risikovurderingar og beredskap. 22
Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinneleg budsjett 2017 Rekneskap 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen kr) 4 TALGRUNNLAG 4.1 Budsjett og 2017-2020 Økonomiplanen legg opp til å jamne ut akkumulerte overskot i samsvar med regelverket for sjølvkost. Økonomiplan for det enkelte området (renovasjon, slam og næring) ligg som vedlegg. Tala i en er reviderte i høve vedtak i representantskapet i oktober 2016. I vedlegg er det gitt ei oversikt over endringane for kvart enkelt år. Salsinntekter 20 019 14 501 29 904 18 123 20 646 21 445 21 392 22 076 Andre inntekter 85 836 97 727 85 958 86 251 87 318 95 052 92 276 99 785 Sum driftsinntekter 105 855 112 228 115 862 104 373 107 964 116 497 113 668 121 862 Varekost 71 416 75 002 72 733 71 735 70 882 79 291 74 468 79 892 Brutto inntekter 34 440 37 226 43 128 32 638 37 082 37 278 39 200 41 970 Løn og andre personalkostnader 13 647 16 097 15 910 17 632 18 154 18 801 18 801 18 801 Avskriving varige driftsmidlar 1 445 2 216 1 654 1 699 2 265 4 011 5 231 5 175 Kostnader lokale 4 042 4 224 6 021 6 197 6 197 6 141 6 141 6 141 Leige maskiner, inventar 425 391 400 515 435 435 435 435 Verktøy, inventar 1 018 1 206 904 1 083 1 021 1 021 1 021 1 021 Reparasjon og vedlikehald 801 500-251 500 360 360 360 360 Framande tenester 3 114 5 061 4 395 4 561 4 191 4 191 4 191 4 191 Kontorkostnader 1 739 2 118 1 051 1 842 1 360 1 360 1 360 1 360 Telefon, porto 776 924 567 948 789 789 789 789 Kostnader transport 335 311 462 427 520 520 520 520 Reise, diett 226 324 404 360 420 420 420 420 Sal, reklame, representasjon 1 717 2 169 2 261 1 719 1 959 2 229 2 229 2 229 Kontingentar og gåver 564 464 193 514 414 414 414 414 Forsikringar og garantiar 63 126 148 126 156 156 156 156 Andre kostnader 44 116 89 116 582 986 986 986 Sum driftskostnader 29 957 36 246 34 207 38 237 38 821 41 832 43 052 42 996 23
Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinneleg budsjett 2017 Rekneskap 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen kr) Driftsresultat 4 483 980 8 921-5 599-1 739-4 553-3 853-1 027 Finansinntekter 1 241 400 1 192 400 400 300 250 200 Finanskostnader 139 234 194 234 385 590 583 513 Netto finansposter 1 102 166 998 166 15-290 - 333-313 Resultat før skatt 5 585 1 146 9 919-5 433-1 724-4 843-4 185-1 340 Skatt 926 236 781 155 496 272 277 318 Resultat etter skatt 4 659 910 9 138-5 589-2 220-5 115-4 462-1 658 24
Økonomi-plan 2020 Økonomi-plan 2019 Økonomi-plan 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinneleg budsjett 2017 Rekneskap 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 BALANSE (tal i tusen kr) Eigenkapital: EK innskoten 500 500 500 500 500 500 500 500 EK annan eigenkapital EK utjamningsfond - renovasjon EK utjamningsfond slam EK sjølvkostfond renovasjon Sandøy EK sjølvkostfond - slam Sandøy EK sjølvkostfond renovasjon Skodje EK Sjølvkostfond slam Skodje 9 871 11 037 12 784 13 487 14 209 14 943 15 752 16 734 11 629 11 159 16 032 5 779 14 202 8 212 3107 175 2 360 3 627 3 706 2 027 3 931 4 071 3 905 4 197 224-265 * * * * * 128 259 * * * * * 544 1 536 * * * * * 157 510 * * * * * Sum eigenkapital 25 413 26 323 35 062 21 794 32 842 27 727 23 264 21 607 Endringar i eigenkapital: Endring annan eigenkapital Endring utjamningsfond / sjølvkostfond renovasjon Endring utjamningsfond / sjølvkostfond slam 1 165 2 913 933 1 425 734 809 982-1 238 4 906-5 942-3 101-5 990-5 106-2 932 982 1 830-580 - 544 140-166 292 Sum endring 910 9 649-5 589-2 220-5 115-4 462-1 658 Gjeld: Samla lån (langsiktig) 12 360 15 186 10 986 9 612 18 016 28 902 28 539 25 072 Avdrag 730 730 1 374 1 374 1 374 2 667 4 653 5 160 Rentekostnader 125 222 188 234 360 578 571 501 25
* Fordeling mellom justeringsfond og sjølvkostfond blir gjort i samband med årleg rekneskapsavslutning. I perioden er desse summane slått saman. 4.2 Føresetnader Det er brukt 2017-kroner i heile planperioden utan løns- og prisvekst (deflator). Inntektene på renovasjon og næring er basert på kundegrunnlaget 1. januar 2017, slam følgjer tømeplan (4-årssyklus). Løpetida på lån er tilpassa avskrivingssatsar og forventa levetid på investeringane. 4.3 Vesentlege endringar frå opprinneleg vedteke budsjett og 4.3.1 Inntekter Prisane til kundar og kommunar for 2017 er tilsvarande som i opprinneleg vedteke budsjett; endringane i inntekter i revidert budsjett skuldast bruk av oppdatert kundegrunnlag. Inntektene for perioden 2018 2020 er justert for å tilpasse desse til kostnader og sjølvkost. Nokre av eigarkommunane har sagt opp sine avtalar med Tafjord Kraftvarme, ÅRIM vil då overta ein større del av dei totale renovasjonskostnadene for desse kommunane, dette får ingen nettoeffekt på ÅRIM sitt budsjett. 4.3.2 Varekost Varekost er tilpassa den nye henteordninga og oppdaterte kostnader for miljøstasjonsdrifta. 4.3.3 Avskrivingar Endringane i avskrivingar er eit resultat av dei investeringane som blir foreslått. 4.3.4 Personalkostnader Selskapet har fått ei kraftig auke i pensjonskostnadene frå 2016. ÅRIM oppfyller ikkje vilkåra i gjeldande tariffavtale for å endre tenestepensjonsordning. 4.3.5 Andre driftskostnader Driftskostnadene er tilpassa dagens kostnadsbilde. Tilskotsordning for avfallsbrønnar er innarbeidd frå 2017, auka satsing på haldningsskapande arbeid i skular og barnehagar er innarbeidd frå 2018. 4.3.6 Finanskostnader Endringane er i hovudsak knytt til utviklinga i lånekostnader i perioden. 4.4 Konsekvensar i perioden Ei rein framskriving av inntekts-, utgifts- og investeringsnivået for 2017 i resten av perioden ville gi eit større overskot på sjølvkostområdet slamtømming ved utgangen av perioden. For å kunne leggje fram ein i balanse, er framtidige inntekter på slamområdet redusert i form av reduserte prisar. 26
Tilsvarande budsjetterer ÅRIM med eit underskot på sjølvkostområdet hushaldsrenovasjon i heile perioden. Dette er nødvendig for å jamne ut opparbeidde justerings- og sjølvkostfond. Samstundes blir det foreslått ein årleg auke på 50 kr for 2018, 2019 og 2020, tilsvarande 2,1 % auke i renovasjonsgebyret for å gi ein jamnare avslutning av opparbeidde fond. Selskapet arbeider aktivt for å identifisere ytterlegare innsparingstiltak, utan at dette er kvantifisert i en. Dette arbeidet har gitt som utslag at renovasjonsprisane har vore relativt stabile dei siste åra. 4.5 Likviditet Økonomiplanen er basert på at selskapet ikkje vil bli tilført ytterlegare kapital. Hovudinntekta til ÅRIM er også i 2017 à konto-innbetalingar frå eigarkommunane, men selskapet har fått auka ansvar for å skaffe inntekter sjølv. Dersom rekningane frå leverandørane blir høgare enn forventa, kan selskapet måtte ta opp likviditetslån for å dekke desse. Likviditeten blir imidlertid vurdert som tilfredsstillande i 2017. For dei kommunane som ikkje har overført oppgåva med fakturering og innfordring av renovasjons- og slamgebyret til ÅRIM, skjer oppgjeret mellom ÅRIM og kommunen på følgjande måte: ÅRIM á kontofakturerer kommunane kvart kvartal, basert på einingspris vedteke av representantskapet og abonnentgrunnlag som går fram av ÅRIM sitt budsjett. I samband med årsavslutninga avreknar ÅRIM oppgjeret for kvar enkelt kommune mot faktisk dunkgrunnlag i kvart kvartal. Dersom den einingsprisen som er sett i budsjettet ikkje samsvarar med reell kostnad for året for sjølvkosttenestene hushaldsrenovasjon og slamtømming, blir over- eller underskot ført som justeringsfond i ÅRIM sin rekneskap. Det er eit mål at justeringsfondet skal gå i balanse innan ein periode på tre fem år. 27
28
5 INVESTERINGAR I ØKONOMIPLANPERIODEN Selskapet investerte for totalt 1 974 985 kroner i 2016. Dette er i hovudsak innsamlingsutstyr og utstyr til bruk på miljøstasjonane. Det blei ikkje tatt opp lån i 2016 for å finansiere dette, dette blei dekka av tidlegare låneopptak. Selskapsavtalen gir selskapet høve til å ta opp lån innanfor ei ramme på samla låneopptak på 100 MNOK. Ved utgangen av 2016 var samla lån i selskapet om lag 11 MNOK. For perioden 2017-2020 blir det lagt opp til å investere totalt 28,05 mill. kr til utstyr og eigedom for innsamling og gjenvinning av avfall. Investeringane vil bli finansierte med låneopptak. Fordelinga er slik: 2017 2018 2019 2020 SUM I ØKONOMIPLAN -PERIODEN Inventar/IKT-utstyr 350 000 350 000 350 000 350 000 1 400 000 Innsamlingsutstyr, herunder dunkar og utsetting av desse Prosjektering, utstyr og HMS-tiltak miljøstasjon 8 550 000 13 050 000 3 050 000 1 050 000 25 700 000 150 000 500 000 150 000 150 000 950 000 SUM 9 050 000 13 900 000 3 550 000 1 550 000 28 050 000 29
30
6 VESENTLEGE USIKKERHEITSMOMENT Styret vurderer kontrollen med eksisterande verksemd som god. Omfang og kostnader knytt til innsamling av avfall og slam er relativt forutsigbare kostnader, medan kostnadene knytt til drift av bemanna miljøstasjonar i større grad vil variere ut frå den faktiske bruken av desse stasjonane, avfallsmengder, samansetninga av det avfallet som blir levert inn og prisane selskapet oppnår for dei ulike avfallstypane. ÅRIM har dei siste åra arbeidd med å få leverandørar til å oppdatere rutinane for rapportering til selskapet. Som del av dette blir det arbeidd med å avklare tilhøve som blir oppfatta som uklåre. I samsvar med reglane i IKS-lova vil representantskapet få melding om vesentleg svikt i inntektene eller vesentleg auke i utgiftene i forhold til budsjett straks slikt eventuelt oppstår. 31
32
VEDLEGG A) KRAV TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Lov om interkommunale selskaper 18. Årsbudsjettet Representantskapet skal vedta selskapets budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultat av driften. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsbudsjettet for interkommunale selskaper, herunder om dekking av tidligere års underskudd, og om delegasjon av representantskapets myndighet i budsjettsaker. 19. Budsjettavvik Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal selskapets styre straks gi melding om forholdet til representantskapets medlemmer. Representantskapets leder skal sørge for at det avholdes møte i representantskapet til behandling av saken. På møtet skal styret redegjøre for grunnen til budsjettavviket og legge frem forslag til revidert budsjett. 20. Økonomiplan Representantskapet skal en gang i året vedta selskapets. Den skal legges til grunn ved selskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. I en skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og utgifter til renter og avdrag i planperioden. Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper 2. Årsbudsjett Representantskapet skal innen årets utgang fastsette bindende økonomiske rammer for selskapets drift og investering for kommende kalenderår. Representantskapet fastsetter selv godtgjøringen til styremedlemmene i selskapet. Styret for selskapet fastsetter den nærmere fordeling av de økonomiske rammene. Det fullstendige årsbudsjettet skal bestå av: a) en resultatoversikt utarbeidet på grunnlag av tilsvarende prinsipper og med samme oppstillingsplan som resultatregnskapet b) en oversikt over selskapets investeringer i budsjettåret og hvordan disse skal finansieres utarbeidet på grunnlag av tilsvarende prinsipper og med samme oppstillingsplan som oversikten som skal gis i note til årsregnskapet i henhold til 3 annet ledd. 33
Forskrift om lån og lånevilkår mv. for interkommunale selskaper 2. Avdragsmåte Lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld skal avdras ved like store eller synkende årlige avdrag i lånets løpetid. 3. Avdragstid Løpetiden på lån til kapitalformål kan ikke være lenger enn det som er forsvarlig ut fra låneobjektets levetid. Første avdrag på lån til kapitalformål skal senest belastes året etter at låneobjektet er anskaffet eller tatt i bruk av virksomheten. Lån til likviditetsformål kan ikke ha lenger løpetid enn ett år, likevel slik at lånet er innløst når årsregnskapet avsluttes. Lån ved regnskapsmessig underskudd kan nedbetales over samme tidsrom som underskuddet skal dekkes inn. Selskapsavtalen for ÅRIM 3 Føremål. 3.1 Å utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. 3.2 Selskapet skal legge vekt på miljøvenleg drift i alle ledd i avfallsbehandlinga. 3.3 Selskapet avgjer i kva grad drifta skal skje ved bruk av eigne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved avtalar med medlemskommunane, andre selskap, eller private næringsdrivande. 3.4 Å gje eit tilbod om innsamling, gjenvinning og behandling av næringsavfall der selskapet finn dette miljømessig ønskjeleg og økonomisk forsvarleg. 3.5 Selskapet skal vere eit rådgjevande organ og kompetansesenter for medlemskommunane. Selskapet skal i nært samarbeid med kommunane drive eit aktivt informasjonsarbeid for å auke innbyggarane sin kunnskap om avfallsreduksjon og miljøvenleg avfallsbehandling. 3.6 Selskapet kan søkje samarbeid med andre kommunar, regionar og selskap der dette er naturleg, og selskapet kan vere eigar eller medeigar i andre selskap. 3.7 Å utføre eventuelle andre oppgåver som kommunane er samde om at selskapet skal utføre. 8 Møte i representantskapet 8.1 [ ] Elles skal representantskapet handsame: Budsjett og, inklusive satsane for kommunane si innbetaling til selskapet. Strategi for selskapet, og eventuell felles avfallsplan for kommunane. 34
Eventuelle framlegg om endring av selskapsavtalen. Fullmakter til styret. Eventuelle andre saker som styret vil ha handsama i representantskapet. 8.5 Vedtak i representantskapet må godkjennast av kommunane dersom dette er eit krav i Kommunelova eller andre lover. Budsjett og rekneskap skal sendast medlemskommunane som melding. 13 Innskotsplikt, budsjett og låneopptak. Eigenkapitalen er kr. 500 000,- Innskot av eigenkapital skal skje i høve til kommunane sin eigardel, slik denne er fastlagd i 5. Selskapet skal drivast slik at det ikkje er avhengig av tilskot frå kommunane utover eigenkapitalen. Etter at årsrekneskapen er fastsett, kan representantskapet, etter forslag frå styret, vedta utdeling av utbytte frå selskapet etter reglane i 29 i IKS-loven. Selskapet har høve til å ta opp lån til kapitalføremål og konvertering av eldre gjeld innanfor ei ramme for samla låneopptak på kr. 100 mill. Vedtak om låneopptak krev godkjenning av departementet. 14 Avrekning mellom selskapet og kommunane For dei tenestene der kostnaden skal delast likt på innbyggjarane i selskapsområdet, betalar kommunane a- kontosummar kvart kvartal etter rekning frå selskapet. Summen for kvar kommune vert fastlagd på grunnlag av vedteke budsjett og talet på innbyggjarar 1. januar. Medlemskommunane skal krevje inn renovasjonsgebyret og gebyr for slamtøming frå dei abonnentane som går inn i den vanlege innsamlingsordninga for desse avfallstypane. Innkrevjinga kan overførast til selskapet dersom kommunane ønskjer det, og selskapet seier seg viljug til å overta innkrevjinga. Desse gebyra vert fastlagde av kommunane i samsvar med lovverket for slike gebyr. 35
Revidert 2020 Opprinneleg 2020 Revidert 2019 Opprinneleg 2019 Revidert 2018 Opprinneleg 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinneleg budsjett 2017 Rekneskap 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) B) ØKONOMIPLANEN FOR 2017 2020 FORDELT PÅ OMRÅDE ØKONOMIPLAN 2017 2020 HUSHALDSRENOVASJON Salsinntekter 7 447 7 275 13 364 11 264 12 326 11 828 12 819 11 828 13 132 11 490 13 445 Andre inntekter 72 508 75 111 70 449 74 239 71 607 74 239 74 680 74 239 76 501 72 118 78 323 Sum driftsinntekter 79 955 82 387 83 814 81 969 83 933 86 067 87 499 86 067 89 633 83 608 91 767 Varekost 56 347 56 926 53 943 59 007 57 897 59 007 61 105 59 007 61 105 59 007 61 105 Brutto inntekter 23 608 25 461 29 871 22 962 26 036 27 060 26 394 27 060 28 528 24 601 30 663 Løn og andre personalkostnader 9 082 10 624 10 504 11 814 12 262 11 814 12 781 11 814 12 781 11 814 12 781 Avskriving varige driftsmidlar 1 256 1 945 1 447 1 507 2 036 1 421 3 727 1 440 4 884 1 281 4 824 Kostnader lokale 3 499 3 560 5 044 5 384 5 384 5 384 5 349 5 384 5 349 5 384 5 349 Leige maskiner, inventar 365 292 301 412 344 412 344 412 344 412 344 Verktøy, inventar 880 878 619 796 744 796 744 796 744 796 744 Reparasjon og vedlikehald 649 392 302 421 295 421 295 421 295 421 295 Framande tenester 2 279 3 400 3 051 3 383 3 135 3 383 3 135 3 383 3 135 3 383 3 135 Kontorkostnader 1 478 1 662 802 1 449 968 1 449 968 1 449 968 1 449 968 Telefon, porto 676 693 427 715 589 715 589 715 589 715 589 36