Like dokumenter
Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund september 2012

Det er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for reguleringsplanområdet Solhovda Sør, dat

Dagens situasjon er at det pumpes direkte mot utslippet og at det dermed er pumpens kapasitet som bestemmer avløpsmengde i dypvannsutslippet.

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG

Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg

Driftsoptimalisering PS er

VA-dagane på Vestlandet 2014

Sumpvirvelen FluidSep virveloverløp og pumpestasjon i ett

VA-DAGENE FOR INNLANDET 2007

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge

Krogstad Miljøpark AS Reguleringsplan for Krogstad Miljøpark Delutredning VA. Dato:

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012


Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato:

RAPPORT. Husøy Hotel HUSØY HOTEL EIENDOM AS VAO RAMMEPLAN PROSJEKTNUMMER [STATUS] [COMPANY] TRO INFRASTRUKTUR [NAME]

PROSJEKT: KURS DIMENSJONERING OG DRIFT AV STORE SLAMAVSKILLERE Kommune: TRANGVIK Avløpsområde: SLAMAVSKILLER LILLEVIK Dato:

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FOSSAN AVLØPSRENSEANLEGG

Selbu kommune Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Prosjekt: Tømra avløpsrenseanlegg GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG

Avløpspumpestasjoner

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

NOTAT Fiskum næringspark - VA-anlegg

NOTAT. Vurdering av eksisterende avløpsanlegg i Tøndelvikan. 1. Beregning av kapasitet på ledningsnettet

MFT. Miljø- og Fluidteknikk

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

1 Orientering Dimensjoneringsgrunnlag Vannforsyningsanlegg Råvannsmengde Størrelse utjevningsbasseng...

Meråker Kommune FORPROSJEKT

Forprosjektering og Grunnlag for utslippssøknad. VA Naustervik

Vannledningene ligger i trykksone 4 hvilket gir et statisk trykk på kote 214.

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

1.1 Tilbudet omfatter

Hovedprosjekt Prosjektering av nytt VA-anlegg på Lisleby, Fredrikstad kommune.

Produktinformasjon WAD. FluidSep Partikkelavskillende overløp. Mengderegulering Nivåregulering Tilbakeslagssikring Partikkelavskilling

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad A Notat ANWT ULRD EHAL

Trykkavløp i urbane områder

Dette dokumentet beskriver løsninger for privat vannforsyning, spillvannshåndtering og overvannshåndtering.

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet

FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN

SANDNES ARENA AS RULLESKILØYPE MELSHEI REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 09. JUNI 2016

Revisjon A Drikkevannsbehov Ny hydrant Revisjon C Spillvannshåndtering Sikringssone

Trykkrørsystemer. Hydraulisk dimensjonering. Formeloversikt. Mai 2007 Teknisk håndbok, side 16. Pipelife Norge AS. q v = v 1 A 1 = v 2 A 2

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport

Norsk vannforening 24. januar 2011

NOTAT VEDLEGG 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER. Dimensjonerende vannmengder Dato: Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: INNHOLD

3 Spillvannsmengder til Solbergåsen PST 4. 4 Trasevalg for nytt avskjærende system 4. 5 Vurdering av kapasitet nedstrøms tilkopling 7

Tom A. Karlsen, COWI AS

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

Overordnet VA-plan. Ranheimsfjæra B2.

Planområdet har totalareal på 6853,44 daa, der landareal utgjør 2764,87 daa. Det vises for øvrig til planforslaget ang. disponering av arealer.

Hvordan kan avskjærende avløpsledninger med pumping bygges om for å redusere energiforbruket? Erfaringer fra Skien kommune

REGULERINGSPLAN FOR MJØLKERÅEN, GNR 182 BNR 2 mfl RAMMEPLAN VANN OG AVLØPSLEDNINGER, TEGNING C.

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet

FAGRAPPORT HYDROLOGI VIKERSUND

FJELLVAR SØKNAD OM UTSLIPP AV TUNNELDRIVEVANN FOR ARBEID MED ENTREPRISE F2 - FJELLANLEGG PROSJEKT HRA STORANIPA

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato:

Trykkavløpssystem i urbane strøk

MIDTRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS

VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM. Ingeniør Kjell Løkken AS

PN 5 - Vurderinger VA-anlegg og veg

REGULERINGSPLAN FOR TVERRLIA 4 I NES KOMMUNE. Vann- og avløpsplan. Tverrlia 4. Lauvvang VAR Consult Rev

Enebakk kommune Kirkebygda Sentralrenseanlegg Revidert forprosjekt - Transportsystem. Utgave: B Dato:

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

1 BAKGRUNN 2 VANNFORSYNING VA-PLAN NOTAT INNHOLD

REGULERINGSPLAN FOR HELGELANDSMOEN BOLIGOMRÅDE VURDERING AV VANN OG AVØPSANLEGG INNHOLD. 1 Innledning 3

Notat. Oppdragsgiver: Rambøll Prosjektnr: 1083 Laksevåg, gnr. 153, bnr. 30, m.fl Prosjektnavn: Kirkebukten boligområde Dato:

Emnenavn: Vann- og miljøteknikk. Eksamenstid: 3 timer. Faglærer: Torbjørn Friborg. Oppgaven er kontrollert: Geir Torgersen

OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2

Bergvik massetak Rapport fra overvåking av støvnedfall 12. juni 20. juli 2015

Slamavskiljar ved Hjeltnes modernisert slamavskiljar

ÅSERAL KOMMUNE LJOSLAND RENSEANLEGG - UTSLIPPSSØKNAD

Nes Kommune Avløpssituasjonen i Nes - Vurdering av tiltak og finansieringsmekanismer knyttet til utbyggingen i Nesfjellet. Utgave: 1 Dato:

HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER KONSEKVENSUTREDNING

Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FLORNES AVLØPSRENSEANLEGG

VAO-anlegg i laveste sone

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Kontroll Setermoen avløpsanlegg - oversendelse kontrollrapport

Overhalla kommune AVLØPSRENSEANLEGG GANSMO FORPROSJEKT. Foreløpig

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato:

FORPROSJEKT ALTERNATIVSUTREDNING TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET

SELBU KOMMUNE SØKNAD OM UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN FRA FOSSAN

UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE

Prosjekteringsmøte 2 Bertnes avløpsopprydding

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

SELBU KOMMUNE SØKNAD OM UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN FRA FUGLEM

Kommunal drift i Eidsvoll kommune

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

Ytre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag

Planområdet er totalt på 794,2 dekar (daa) hvorav 550 daa vurderes med tanke på næring. Av dette er det planlagt 320 daa nytt næringsareal.

FORPROSJEKT SPILLVANNSANLEGG GIMSE-KATTEM

Flomberegninger. Langmyrvegen 19 B

DAMBRUDDSBØLGE- BEREGNING DAM TROMSA

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett

Transkript:

MEMO TITTEL Skarbøvika pumpestreng DATO 20. februar 2013 TIL Ålesund kommune v/einar Løkken KOPI FRA OPPDRAGSNR. 139333 Ulf Erlend Røysted, Eyvind Hesselberg ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no SIDE 1/5 1 Orientering COWI har fått i oppdrag å utføre en hydraulisk beregning for felles pumpestreng fra pumpestasjon PA203 til renseanlegget RA2. Pumpestasjonene PA202 og P8 skal pumpe direkte inn på trykkledningen. Systemet er vist på vedlagte hydrauliske profil. 2 Eksisterende forhold PA203 pumper i dag til PA202, som pumper videre mot P8. Denne metoden gir unødvendig stor vannmengde for den nye pumpestasjonen P8. Ved pumping inn på felles pumpestreng blir vannmengder og løftehøyder redusert, og dermed blir energikostnadene lavere. Det føres avløp etter fellessystemet inn til disse pumpestasjonene. Men på sikt skal avløpsnettet for Skarbøvika separeres. Det forutsettes at det bygges virveloverløp der det ikke eksisterer i dag, og at videreført vannmengde til pumpestasjon reguleres ved hjelp av virvelkammer. På denne måten etableres partikkelavskillende overløp og mindre forurensning til resipienten. 3 Grunnlagsmateriale Vi har mottatt følgende grunnlagsmateriale fra kommunen: - Lengdeprofil for sjøledningen - Lengdeprofil for ledningen PA203-P8 - Plantegning C:\Users\ULRD\Documents\Tilbud\Ålesund\Skarbøvika notat.docx

SIDE 2/5 - Pe-beregninger - Antall beboere - Spillvannsmengder 4 Vannmengder Ved beregning av dimensjonerende vannmengder er det tatt utgangspunkt i kommunens oppgave over personekvivalenter. I den videre beregningen er følgende forutsetninger benyttet: - Spesifikt vannforbruk: 200 l/pe døgn - Maksimal døgnfaktor: 2,0 - Maksimal timefaktor: 2,0 for PA203, 3,5 for PA202 og 2,5 for P8. Timefaktorene er hentet fra Veiledning ved dimensjonering av avløpsledninger, TA-550, SFT 1979. Disse forutsetningene gir de dimensjonerende vannmengdene for pumpestasjonene: PA203: Q dim =12,5 l/s (1349 pe) PA202: Q dim =3,2 l/s (197 pe) P8: Q dim =16,4 l/s (548 pe + 10 l/s fra Tueneset) Vannmengdene er også beregnet ut fra fortynningen 1:3, som gir Q dim =4xQ midlere Denne fortynningen gir en videreført vannmengde som er mindre enn beregnet ovenfor og blir derfor ikke benyttet. I kommunens tidligere utslippstillatelse er det lagt til grunn en fortynning 1:3. Forholdene blir nå bedre med partikkelavskillende overløp og på sikt separering av avløpsnettet. Separeringen vil etter hvert redusere utslipp fra overløpene, og pumpestasjonene bør derfor dimensjoneres ut fra spillvannsmengdene som er beregnet. C:\Users\ULRD\Documents\Tilbud\Ålesund\Skarbøvika notat.docx

SIDE 3/5 5 Trykktap Pumpestasjonene skal kunne gå uavhengig av hverandre, bare styrt av nivået i pumpesumpa. Det betyr at alle må kunne arbeide alene og sammen med de andre. I de hydrauliske beregningene i bilaget er trykktapet for de enkelte strekningene beregnet. Det er forutsatt en ruhet i ledningene på k=0,4 mm. På strekningen P8-RA2 blir vannmengden 32,1 l/s når alle stasjonene går samtidig. På strekningen PA202-P8 blir den maksimale vannmengden 15,7 l/s. Trykklinjene for samtidig drift av alle stasjonene og for separat drift av PA203 og P8 er vist på den hydrauliske profilen i bilaget. Når PA202 arbeider alene, er vannmengden så liten at trykklinjen blir tilnærmet horisontal. 6 Krav til pumper Hver pumpe må kunne løfte den dimensjonerende vannmengden fra sumpa og opp til trykklinja for alle pumpestasjonene i drift. Når bare en pumpe arbeider, vil trykket reduseres vesentlig, og driftspunktet vil forskyves utover på pumpekurven. Det er viktig at driftspunktet ikke faller utenfor pumpekurven, noe som kan gi kavitasjon og driftsproblemer. Nedenfor er kravene til de enkelte pumpene listet opp: PA203: Q x H = 12,5 l/s x 22 m (alle stasjoner i drift) Løftehøyde når PA203 arbeider alene: H = 14 m PA202: Q x H = 3,2 l/s x 17,5 m (alle stasjoner i drift) Løftehøyde når PA202 arbeider alene: H = 7 m P8: Q x H = 16,4 l/s x 16 m (alle stasjoner i drift) Løftehøyde når P8 arbeider alene: H = 9 m Det er forutsatt to like pumper som alternerer i hver stasjon. Pumpene skal ha turtallsregulering for å redusere trykkvariasjoner ved start og stopp. C:\Users\ULRD\Documents\Tilbud\Ålesund\Skarbøvika notat.docx

SIDE 4/5 7 Selvrensing Pumpestrengen skal ha selvrensingshastighet minst en gang i døgnet. Selvrensingshastighet for tunge partikler som sand er ca. 0,8 m/s. På grunn av høybrekk både på landledningen og sjøledningen er det også nødvendig med selvrensing for luft og gass. Selvrensingshastigheten for landledningen er 0,72 m/s og for sjøledningen 0,85 m/s. De hydrauliske beregningene i bilaget viser at hastigheten i landledningen ved samtidig drift av tre stasjoner er 0,96 m/s. Hvis bare PA203 arbeider, vil hastigheten være minst 0,76 m/s fordi pumpa nå vil gi mer vann enn 12,5 l/s. Hastigheten i sjøledningen er 0,98 m/s ved alle stasjonene i drift. Hvis P8 arbeider alene, vil hastigheten være minst 0,50 m/s. 8 Sumpvolum P8 pumper direkte inn på sjøledningen, og sumpvolumet må være stort nok til at luft kan føres fra toppunktet og ned til nærmeste lavbrekk. Den lengste fallende strekningen er målt til 430 m på lengdeprofilen Sjøledning Drevika-RA2. Ledningsvolumet på denne strekningen er beregnet til 14,2 m³. Det betyr at sumpvolumet i P8 bør være ca. 15 m³. Når P8 arbeider alene, vil hastigheten i sjøledningen sannsynligvis være lavere enn 0,85 m/s, som gir selvrensing for luft. Det vil da bli nødvendig med tvangskjøring av begge pumpene en eller to ganger i døgnet. Alternativt kan en pumpe driftes med høyere turtall. 9 Videre arbeid Det videre arbeidet bør omfatte detaljprosjektering av pumpestasjon P8 med utarbeiding av anbudspapirer. De eksisterende pumpene i PA203 og PA202 har i dag kapasitetene 30 l/s og 40 l/s, mens det fremtidige behovet er 12,5 l/s og 3,2 l/s. Det bør vurderes om det er mulig å benytte pumpene i PA203. Pumpene i PA202 er for store. Når tilbud på pumper er innhentet, bør pumpekurvene kontrolleres med hensyn til de forskjellige driftssituasjonene. C:\Users\ULRD\Documents\Tilbud\Ålesund\Skarbøvika notat.docx

SIDE 5/5 Bilag: - Hydrauliske beregninger - Hydraulisk profil C:\Users\ULRD\Documents\Tilbud\Ålesund\Skarbøvika notat.docx