Registrering av separate avløpsanlegg og borebrønnar i hytteområde på aust åsen og Volbu (JOVA feltet).

Like dokumenter
Øystre Slidre kommune Saksframlegg

Verkemiddel i PBL og ureiningsforskrifta, planar og lokale forskrifter

KOMMUNEDELPLAN FOR VASSMILJØ VASSFORSYNING AVLØP (VVA - PLAN) HANDLINGSPLANSPLAN SPREDT AVLØP

Gulen kommune. Kommunedelplan for vatn og avløp - Planprogram

KOMMUNEDELPLAN FOR VASSMILJØ VASSFORSYNING AVLØP (VVA - PLAN)

Erfaringarfråkommunanei Hordaland. Loen 14 oktober 2015

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune.

Gebyrregulativ etter PBL med meir Årstal Endringar i prosent 3,00 % 3,00 % 2,50 % 2,60 % 1,03 1,03 1,025 1,026

FRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE

Tysnes Kommune. Kommunedelplan for vatn, avløp og vassmiljø - planprogram

Kva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i

Avløpsanlegg i spreidd busetnad

Fylkesmannen i Hordaland fant 2 avvik under inspeksjonen innan følgjande tema:

Vann- og avløpsplan - hyttefelt Østrungen

KOMMUNEDELPLAN FOR VASSMILJØ VASSFORSYNING AVLØP (VVA - PLAN)

Hareid kommune Kommunedelplan for vatn og avløp Forslag til planprogram

Jøss, planregisteret fungerer! Knut Frode Framstad Arealplanleggar Øystre Slidre kommune

Driftsplan for Nesmoen masseuttak

1. Innhald. 3. Nøkkelopplysningar 4. Planområde 5. Vann forsyning 6. Avløp og utslepp 7. Utgreiing 7.1 Estetiske omsyn 7.2 Konsekvensar for naboar

Strukturering og opprydding på VA-sektoren

Strukturering og opprydding på VA-sektoren

INSPEKSJON VED Sævareid Fiskeanlegg A/S

Digitalt leidningskartverk i Sogn og Fjordane v/kåre Sigurd Os

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato:

Rådmannen med funksjon som kommunalsjef teknisk. Tenesteleiar Plan og utvikling 100% Oppmåling Tommy Aasebø 100%

Rapport frå synfaring av Botn

Fritak(redusert gebyrstorleik) på kommunale vassverk. Bergen 19 mars 2014

ROS-analyse. Reguleringsplan for veg til Grytebekkosen, del II PLANID Mai Øystre Slidre kommune

Teknisk etat Kvam herad Grovagjelet Norheimsund. Resipientundersøking Kvam, vassprøvar frå mars og august 2006

3.3 Oversikt over ulike hovudalternativ

Oppsummering av møte med næringslivet om arealplanen 8. januar 2019

Forord Samandrag Bakgrunn og formål med undersøkinga Området... 7

Brødrene Flatebø AS har søkt Fylkesmannen om løyve etter forureiningslova 11 for mottak, mellomlagring og gjenvinning av rivingsbetong.

Bestått Tilfredstillande måloppnåing i faget

Rapport etter forureiningstilsyn ved Trøim avløpsanlegg

B.TARBERG AS Graving Sprenging Transport Planlegging Byggsøk Rådgiving

ROS ANALYSE REGULERINGSENDRING DEL AV GNR: 34. BNR: 1 M/FL. HAUGSNESVÅGEN

Rekonstruksjon av husmannsplass i Kringlevikjo. Gnr. 232 bnr. 5.

Dato: kl. 9:00, møtet er forventa og vare ut dagen. Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/03153 Arkivkode: 033

LOKAL FORSKRIFT FOR BRUK AV MINDRE AVLØPSANLEGG I AUSTEVOLL KOMMUNE. 07/ /ES

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske /17

Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve

LOKAL FORSKRIFT FOR MELDING OM UTSLEPP AV SANITÆRT AVLØPSVATN FRÅ MINDRE AVLØPSANLEGG I OS KOMMUNE - TEKSTDEL

SAKSDOKUMENT. Lokal forskrift om forbodssone for oppskyting av privat fyrverkeri - Straume

FRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR BREIBAND

FRÅSEGN SØKNAD OM BYGGING AV SANDÅA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE

NGU Rapport Grunnvann i Meldal kommune

Avvika og merknadene er nærare omtala frå side 3 og utover i rapporten.

Risiko- og sårbarheitsanalyse

Driftsplan for Bostrak masseuttak

ROS ANALYSE, REGULERINGSENDRING GNR 27 M/FL. BAKKASUND

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling

Vurdering av verknader skal gjerast på grunnlag av løysingar vist i reguleringsplan for tiltaket.

Samanstilling av konsekvensar for utbetring av Rv 5 Evja Fugleskjærskaia Florø,

Indre Hordaland jordskifterett. Rettsbok. Sak: VETE Gnr. 10 i Voss kommune. Oppstarta:

Reguleringsplan for Storøynå hytteområde, Kvaløy

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

Spredt avløp i Tromsø. Avd.ing Rune Dreyer Olsen Tromsø kommune, vann og avløp

Møteprotokoll for Sakkunnig nemnd

Kommunedelplan Edland/Haukeli

Gnr. 41 bnr. 5 & gnr. 40 bnr. 2 Austevoll kommune Søknad om oppstart/planinitiativ.

Risiko- og sårbarheitsvurderingar

Inspeksjonsrapport Inspeksjon ved Rauland avløpsrenseanlegg Kontrollnummer: I.FMVT

Kommunen skal vidare legge vekt på kunnskap som er basert på lokalkunnskap og erfaringar gjennom bruk av naturen.

PUBLIKUMSINFO BYGGESAK

Kommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel

Kommunplan Vik Kommune Arealdelen

DP Suistog Trovatn Plan ID Framlegg til mindre reguleringsendring

Vassregion Sogn og Fjordane Fire vassområde

Rapport frå inspeksjon ved Sagvåg Settefisk AS 15. juni 2016 Rapportnummer: I.FMHO

Periodisk ajourhald Kva er periodisk og når skal den gjennomførast?

Høyring av forslag til endring i motorferdsellova med forskrift - opning for catskiing. Merknad frå villreinnemnda for Setesdalsområdet

Brennebakkin/Brennebakken (bakke) Brennebakkin Havreberg/Harveberg (bruk 48/2) Harveberg

Datafangst. - meir effektiv leveranse av digitale data til Nasjonal vegdatabank (NVDB) Statens vegvesen, Sara Aspen

Skil drin g VA-pl an

Generelt Anbefalt trase for den nye vannledningen fra Storestraumen til Gåssand er lagt på austsida av vatnet mellom Storestraumen og Sandholmen, og v

Byggeområde eller LNF-spreidd?

ROS-analyse. Reguleringsplan for frigiving av kulturminna på Raubrøtmoen industriområde PLANID Mars Øystre Slidre kommune.

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Arealdelen til kommuneplanen , grunnlagsdokument 4, vurdering av innspel om område for fiskebuer og naust

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Treng vi å betre vassmiljøet?

VINJE KOMMUNE Teknisk drift og vedlikehald

Kulturhistoriske registreringar

SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap Forelesingsnotat 08. Erling Berge Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU

Naturvernforbundet sin representant har sett på areala det er søkt om dyrking av, og elles dei dyrka areala som ligg mellom.

vassføring Atle Harby, SINTEF Tommi Linnansaari, UNB/SINTEF Ola Ugedal, NINA Foto: Hallgeri Aarbakk

Tilleggsuttale til 4 søknadar om småkraftutbygging i Fjaler, Sogn og Fjordane.

NGU Rapport Grunnvatn i Melhus kommune

Våreng i Tingvoll kommune

Dokumentasjon av reinsegrad og skildring av anlegg

NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN DISPENSASJON - UTLADALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE - ETABLERING AV NYTT VANNINNTAK OG HELIKOTERTRANSPORT

REGULERINGSPLAN FOR RUNDKØYRING VED ØYSTESE MEKANISKE VERKSTAD REGULERINGSFØRESEGNER

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM UTSLEPP AV AVLØPSVATN FRÅ BUSTAD, HYTTER OG LIGNENDE I TYSVÆR KOMMUNE.

Søknad om utslepp av sanitært og kommunalt avløpsvatn frå hus og hytter

Grense 1 tek til i sørvestre ende av Kolbeinsvatnet og går med retning 257,27 til: Punktnr Skildring Retning Avstand X-koordinat Y-koordinat

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

SAKSFRAMLEGG. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 101/19 Planutval Detaljregulering Øvre Geiskelid 1. gongs høyring (planid )

NOTAT Framtidig sentralitet

Transkript:

Registrering av separate avløpsanlegg og borebrønnar i hytteområde på aust åsen og Volbu (JOVA feltet). Innleiande registreringar i samband med vassmiljø og VA plan. Nyare jordhauganlegg i Javnlie Øystre Slidre kommune Nov 2014

Som innleiande registreringar i samband med vassmiljø- og VA plan er det i 2013 og 2014 gjennomført følgjande registreringar: Kartlegging av djupn og utarbeiding av hydrologiske data for følgjande vatn: Javnin, Sørre Vindin, Rennsenn, Yddin, Vangsjøen og Røyre, jfr. vedlagt kartoversikt. Blir ikkje nærare omtala her. Med utgangspunkt i VKR sin slambase registrert separate avløpsanlegg i hytteområda Javnlie, Luskeråsen-Rennsenn, Midthøgda-Hestekampen, Rabalen, Røyre-Øyangslie, Synhauglie samt JOVA-feltet i Volbu, jfr. vedlagt kartoversikt. Med utgangspunkt i NGU sin base over borebrønnar registrert borebrønnar i dei same områda. Visuell vurdering av infiltrasjonstilhøve i felt er samanlikna med infiltrasjonsklasse frå NGU sitt lausmassekart. Synfaring av bekkestrekningar i Javnlia der risiko for påverknad frå separate avløpsanlegg var størst ut frå avstand til vassdrag og dreneringsmønster. I nyleg vedtatt samfunnsdel av kommuneplan er utarbeiding av vassmiljø- og VA plan prioritert tiltak. Metode I feltregistreringane av separate avløpsanlegg og borebrønnar er det nytta kart GPS (Mobile Mapper 100 frå Ashtech) med DPOS som under normale tilhøve har nøyaktigheit på 0.3 0.5 m. Utdrag av VKR sitt register over separate avløpsanlegg pr. Aug 2014 vart vaska spesielt med omsyn til stadfesting og koda for anlegg med GPS koordinat og annan stadfesting. Utsleppsløyve for dei 4 siste åra vart gjennomgått og med nødvendig ajourføring av VKR base. I tillegg vart det i base på GPS lagt in registreringsfelt for: Oppdatering av koordinat, avtaletype, type anlegg, materiale i anlegg, vurdering av infiltrasjonsareal og registrering av observert avvik. I tillegg vart det etablert base for nyregistrering av anlegg. Alle adressepunkt/hytter vart oppsøkt under synfaring. Det er definert to klasser for infiltrasjonsevne: 1. God middels infiltrasjonsevne og 2. Liten ingen infiltrasjonsevne. Kartbase frå NGU sitt borebrønnregister (jan 2013) vart etablert på GPS med registreringsfelt for oppdatering av stadfesting/koordinat saman med base for nyregistrering av borebrønnar. Det vart vidare etablert basar for fotodokumentasjon og bekkesynfaring. All synfaring vart registrert med logging på GPS. Det vart etablert basiskart på GPS med følgjande tema frå FKB: Adressepunkt, vegsituasjon og omriss bygg. Resultat Registrerte anlegg totalt og anlegg i VKR base Det vart oppsøkt totalt 964 adressepunkt/hytter og fordeling av anlegg i VKR base og nyregistrerte anlegg for dei ulike områda (jfr. kartvedlegg 1) går fram av figur under. Det vart totalt registrert 341 avløpsanlegg, dvs 35 % av hyttene hadde avløpsanlegg. Av registrerte anlegg mangla 110 i VKR base, dvs. 32 %. Javnlie hadde høgast andel hytter med avløpsanlegg, dvs. 52 %. Lågast andel hytter med avløpsanlegg hadde Synhauglie med 2 %. 2

Synhauglie er det einaste av områda som ikkje har framført straum. For JOVA feltet mangla 5 anlegg (17 %) i register, 2 bustadar og 3 hytter. Type anlegg og infiltrasjonstilhøve Det vart registrert anlegg med infiltrasjon i grunn samt jordhauganlegg. Figur under syner fordeling i registrerte hytteområde og Volbu (JOVA feltet). Mens infiltrasjon i grunn er dominerande anleggstype i JOVA feltet er jordhauganlegg dominerande i hytteområda. I Javnlie er mesteparten av infiltrasjonsanlegga registrert som jordhauganlegg (vel 70 %). Vel 80 % av alle registrerte anlegg er infiltrasjonsanlegg. Som figur til høgre syner er det relativt godt samsvar mellom visuell vurdering av infiltrasjonstilhøve i felt og data frå NGU sitt lausmassekart. Stadfesting av slamavskiljar/anlegg For anlegg med registrert avvik > 1 m er koordinat oppdatert. Det var svært få anlegg klassifisert som GPS registrert som har avvik/nøyaktigheit betre enn 1m. Ved risikoanalyse for separate avløpsanlegg er avstand til vassdrag viktig parameter. Figurane under syner avviksinterval for anlegg klassifisert som GPS registrert og anlegg med annan stadfesting (oftast byggpunkt). 3

For anlegg klassifisert med GPS koordinat i VKR base har 80 % avvik mindre enn 10 m. For anlegg med annan koordinat har berre 20 % avvik mindre enn 10 m. Type slamanlegg, type materiale i slamavskiljar, anleggsår og avtaletype. Dette er parametrar knytt til slamavskiljar som er viktige i samband med risikovurdering. For alle utanom anleggsår vart status registrert i felt. Registrert avvik går fram av figuren under. Registrert avvik er spesielt høgt for type materiale og avtaletype. Av 1112 anlegg i VKR register mangla 284 (26 %) anleggsår. 4

Registrerte avvik for avløpsanlegg bekkesynfaring Evt. avvik for infiltrasjonsdel i form av utslag og eutrof vegetasjon vart registrert. Det vart ikkje registrert anlegg med utslag til terreng. Totalt 7 anlegg med oppslag av eutrof vegetasjon vart registrert. Bekkesynfaring vart gjennomført i Javnlie på strekningar med høgast risiko for påverknad, dvs. anlegg med drenering til vassdrag og avstand til vassdrag på under 100 m (20 anlegg), jfr. vedlagt kartoversikt. Ut frå visuell vurdering av substrat begroing vart det ikkje gjort registreringar som tyder på påverknad frå avløpsanlegg. Utsnitt av synfart strekning i Drøsabekken i Javnlie Bårebrønnar Omfattande etablering av separate avløpsanlegg og borebrønnar utan nokon form for overordna vurderring/planlegging kan representera fare for forureining av drikkevatn. Nesten alle brønnar i områda er borebrønnar i fjell, og i registrerte hytteområda er det berggrunn (sparagmitt) med gode føresetnadar for god kapasitet og kvalitet på borevatn. Som figuren under syner vart det totalt registrert 356 borebrønnar i hytteområda og 266 (75 %) av disse var ikkje registrert i NGU sitt borebrønnregister. Som for avløpsanlegg er det Javnlie som har høgast andel hytter (60 %) med borebrønn. 5

I og med at det no føreligg nøyaktig stadfesting for både avløpsanlegg og borebrønnar kan det gjennomførast avstandsanalyser som grunnlag for risikovurdering. Tabellen under syner fordeling av borebrønnar ut frå nærleik til avløpsanlegg: Avstand til avløpsanlegg < 50 m <20 m < 10 m Talet på borebrønnar 103 83 14 % av alle borebrønnar 29 23 4 Oppsummering Som innleiande registreringar i samband med vassmiljø og VA plan er det gjennomført registreringar av separate avløpsanlegg i hytteområde på aust åsen og i Volbu (JOVA- feltet), jfr. vedlagt kartoversikt. Formål var m.a. kvalitetssikring av VKR sin slambase (pr. aug 2014) som grunnlag for risikovurdering av anlegg, samt utprøving av feltmetodikk for denne type registreringar. For infiltrasjonsdelen er også type anlegg (infiltrasjon i grunn jordhaug), evt. avvik (utslag/eutrof vegetasjon) registrert, og infiltrasjonsklasse frå NGU sitt lausmassekart er samanhalde med vurdering i felt. Vidare er det med utgangspunkt i NGU sin base over børebrønnar (jan 2013) gjennomført oppdatering og nyregistrering av bårebrønnar i dei same områda. Det er synfare vel 950 hytter og bustadar og registrert 341 separate avløpsanlegg. I alt 110 av anlegga(32%) var ikkje registrert i VKR sin slambase. Det er også mangelfulle opplysningar i register for parametrar som er viktig for risikovurdering: avtaletype, type anlegg, materialtype og anleggsår. Slambase er meir oppdatert for anlegg i bygda 6

både m.o.t. stadfesting og opplysningar om slamavskiljar. Det må arbeidast vidare i høve til å avklare årsaker til registrerte avvik. Både kommunen, VKR og slamtømmar har med dagens organisering roller i høve til å etablera og vedlikehalde register over separate avløpsanlegg. Manglande opplysningar om slamavskiljar må primært hentas frå utsleppsløyve/evt. kommunale register. Stadfesting for GPS registrerte anlegg i VKR sin slambase er akseptabel i høve til risikovurdering m.o.t. avstand frå vassdrag. Anlegg med annan koordinat bør oppdaterast. Anlegg i bygda har relativt låg andel som ikkje er GPS registrert (19 %), og oppdatering kan truleg delvis gjennomførast ved bruk av ortofoto. For infiltrasjonsdelen vart det ikkje registrert utslag av avløpsvatn. Det vart registrert oppslag av eutrof vegetasjon ved 7 anlegg (2%). Ved synfaring av bekkestrekningar i Javnlie med høgast risiko for påverknad vart det ved vurdering av substrat begroing ikkje registrert sannsynleg påverknad frå avløpsanlegg. Med bakgrunn i at hovudtynga av anlegga er etablert dei siste 5-6 åra og at utforming av registrerte jordhauganlegg er variabel, er det fare for at denne situasjon kan endre seg over tid. Det var relativt godt samanfall mellom infiltrasjonsklasse frå NGU sitt lausmassekart (N 250) og visuell vurdering i felt (75 %). I mangel av betre data for infiltrasjonsdel bør data frå NGU kunne nyttast i samband med risikovurdering. NGU sitt register for borebrønnar var svært mangelfullt for dei registrerte områda. Berre 25 % av registrerte borebrønnar i felt var lagt inn i NGU sitt register. NGU sine data er dermed for mangelfulle til å kunne nyttast i samband med evt. risikoanalyse. I dei registrerte hytteområda har 23 % av borebrønnane avstand på 20 m eller mindre til avløpsanlegg. Berggrunn i disse områda har både vertikale og horisontale sprekksystem, og dette representerar særleg på sikt fare for kortslutning mellom avløpsanlegg og borebrønnar. Bruk av kart GPS med god kvalitet på GPS (DPOS) og god GIS funksjonalitet vurderas som svært hensiktsmessig verktøy for denne type registreringar. 7

Vedlegg 8