Verneplan for skog Høring av utvidelse av Presteseter naturreservat Hof og Sande kommuner

Vedlegg Verneplan for skog Høring av utvidelse av Presteseter naturreservat Hof og Sande kommuner Granskog med rik vegetasjon Foto: Linda Myhre Fylkesmannen i Vestfold Juni 2017 Fylkesmannen i Vestfold Telefon: 33 37 10 00 Postadresse: Besøksadresse: Telefaks: 33 37 11 35 Postboks 2076 Statens Park - Hus I E-post: fmvepost@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4 www.fylkesmannen.no/vestfold Orgnr. 974762501

Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Om verneplanarbeidet og frivillig vern... 3 3. Lovgrunnlag... 3 4. Saksgang - kommentarer til oppstartsmelding... 4 5. Videre saksbehandling... 6 6. Verneplanens omfang med beskrivelse og faktaark over tilbudt område... 6 7. Forslag til verneforskrift og vernekart... 6 Vedlegg 1. Faktaark... 7 Vedlegg 2. Forslag til forskrift... 9 Vedlegg 3. Forslag til vernekart... 11 2

1. Bakgrunn Fylkesmannen i Vestfold sender med dette forslag til utvidelse av Presteseter naturreservat til lokal og sentral høring. Utvidelsen ligger i Hof kommune, men verneforskriften som sendes på høring omfatter også det nåværende naturreservatet i Sande kommune. Bakgrunnen for verneforslaget er to tilbud om frivillig vern av skog på til sammen ca. 2659 dekar, som vi mottok den 20.5.2016 og den 2.11.2016 av fire private grunneiere (gbnr. 19/1, 23/1, 23/2, 23/5). Det er gjennomført naturfaglige registreringer i området i 2016, som dokumenterer verdier som kvalifiserer til vern etter naturmangfoldloven. Området er våren 2017 utvidet ca. 850 dekar sørover etter tilleggstilbud fra en av grunneierne. Fylkesmannen er av den oppfatning at det ikke er nødvendig med ny oppstartsmelding for det endrete arealet, da dette ikke omfatter nye grunneiere og prosessen er frivillig. Skogen er av samme type som øvrig skog, med flere nøkkelbiotoper, og det ble av den grunn ikke vurdert behov for ytterligere kartlegging av området. 2. Om verneplanarbeidet og frivillig vern Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet legger opp til en videreføring av det langsiktige arbeidet med skogvern, herunder økt frivillig skogvern. Under behandlingen av meldingen ba Stortinget regjeringen sette mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 prosent av skogarealene i landet. Naturfaglige vurderinger som ligger til grunn for prioriteringene i skogvernarbeidet er «Evaluering av skogvernet i Norge», NINA rapport 54/2002 og «Naturfaglig evaluering av norske verneområder», NINA rapport 535/2010. Ved frivillig vern gir grunneierne fylkesmennene tilbud om vern av aktuelle områder. Det blir foretatt naturfaglige registreringer og utarbeidet skogtakster for de områdene der det er behov for det. På grunnlag av tilbud og naturfaglige registreringer utarbeider Fylkesmannen forslag til avgrensning og verneforskrift for områdene. Miljødirektoratet oppnevner en skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne eller grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart. Det vanlige er at når staten og grunneier er enige om disse punktene, vil området gjennomgå vanlig saksbehandling i tråd med naturmangfoldlovens bestemmelser om opprettelse av naturreservater. Etter avtale med grunneier kan melding og høring av verneforslaget likevel gjennomføres før avtale er signert. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp skjer når vernevedtak er fattet. 3. Lovgrunnlag Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19. juni nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldlovens 33. Formålet med det enkelte verneområdet må beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den aktuelle vernekategori. Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldlovens 37, som lyder slik: «Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt naturtype, 3

c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfoldet, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel.» 4. Saksgang - kommentarer til oppstartsmelding Formell oppstart av verneplanarbeidet ble meldt den 6.2.2017 med uttalefrist 10.3.2017. Det kom inn følgende merknader: Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene (Språkrådet) har ingen merknader til skrivemåten Presteseter naturreservat, men mener Fylkesmannen bør vurdere om navnet fortsatt er dekkende for området, ettersom Presteseter ligger helt i utkanten i øst i det eksisterende naturreservatet, som nå blir utvidet vestover. Språkrådet minner Fylkesmannen om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister v/kartverket, jf. 12 i stedsnavnloven. Melding skal også sendes til stedsnavntjenesten, jf. 9 i forskriften til stedsnavnloven. Forsvarsbygg har ingen merknader til planavgrensningen i forslagene, men har en generell kommentar til revisjon av verneforskriften. Verneforskriften for Presteseter naturreservat inneholder et generelt ferdselsforbud for motorkjøretøy: Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Videre er det gitt en generell unntaksbestemmelse fra ferdselsforbudet: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse- politi brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Militær operativ virksomhet i luften omfatter også den treningsvirksomhet som er nødvendig for at Luftforsvarets enheter til enhver tid skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Luftoperativ virksomhet må være beordret av operativ myndighet/ Forsvarets operative hovedkvarter. Det alt vesentlige av Luftforsvarets flyvninger vil være av operativ karakter. For ikke å få motstrid mellom det generelle ferdselsforbudet og unntaket for militær operativ virksomhet anmoder Forsvarsbygg om at forholdet mellom det generelle ferdselsforbudet og unntaksbestemmelsene presiseres ved at det tas inn følgende bestemmelse i verneforskriften under de generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene 4

Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: -Landing og start med forsvarets luftfartøy. Statnett viser til at utvidelsen er meldt i et område som direkte berører Norges transmisjonsnett (sentralnett). Ledningen Flesaker Hof (300 kv) berøres direkte av forslaget. Statnett påpeker at vernet ikke må vanskeliggjøre adkomst, ombygging, drift og vedlikehold av ledningen, eller utbedringer av akutte hendelser på ledningsstrekket. Statnett viser til at når ledninger etter hvert må fornyes, er det vanlig å bygge ny ledning ved siden av eksisterende ledning, blant annet for å unngå utkoblingstid. Deretter saneres som regel gammel ledning. Ved en eventuell fremtidig reinvestering av ledningen mellom Flesaker og Hof, må ikke en slik utvidelse av naturreservatet vanskeliggjøre arbeidet. Statnett ønsker derfor med dette å komme med sine innspill til forslaget i en tidlig fase, og håper det vil gjenspeiles i forskriften/vernet. a) Statnett ønsker primært at et belte på 100 meter til hver side av senterpunkt på ledningen ikke inkluderes i nytt vern, slik at det gir oss nødvendig fleksibilitet med tanke på en eventuell fornyet ledning. b) Dersom dette ikke er mulig, ønsker Statnett at verneforskriften lages slik at endringer på ledningen og drift ikke vanskeliggjøres. Statnett har sett forskriften som gjelder for tilliggende verneområde, nåværende Presteseter naturreservat. Her står det eksplisitt at luftledninger og jordkabler ikke tillates, og det er ingen muligheter for drift og vedlikehold på slike. I følge Statnett må derfor forskriften ha annen ordlyd i nytt reservat dersom ledningen inkluderes: Statnett foreslår følgende formular i forskriftens 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene): " Bestemmelsene i [3] er ikke til hinder for: 1. Oppgradering / fornyelse av kraftledninger, inkludert heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt langs eller i eksisterende trasé. Forvaltningsmyndigheten skal involveres i planene i god tid før iverksettelse". 2. Nødvendig motorferdsel og tiltak i forbindelse med drift, ordinært og akutt vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. Fylkesmannen skal underrettes om motorferdsel og tiltak". Punkt 2 er viktig fordi Statnett har behov for å rydde kraftgater jevnlig, samt behov for inspeksjon og vedlikehold av ledningen. I akutte situasjoner vil det også være viktig at Statnett kan gjøre de nødvendige tiltak for å få transmisjonsnettet tilbake i drift. Det er derfor ønskelig med et generelt unntak for dette, slik at man slipper å søke om dispensasjon hver gang. Dersom det blir reinvestering av ledningen (dvs. et større prosjekt enn vanlig drift), stiller Statnett seg positiv til å utarbeide transportplan for delen som ligger i naturreservatet i dialog med forvaltningsmyndigheten, for å minske påvirkningen på reservatet. Det er da viktig at dispensasjonsbestemmelsene åpner for motorisert ferdsel og etablering av anlegg i forbindelse med fornyingsprosjekter i transmisjonsnettet. 5

Fylkesmannens kommentarer til de innkomne merknadene Språkrådet Vi har ikke fått noen forslag til annet navn enn Presteseter på området. Selv om området for navnets opphav ligger i den nordøstre delen av området, mener Fylkesmannen at navnet kan være dekkende for området, samtidig som det er en fordel å videreføre et kort og velkjent navn på reservatet. Statnett Det er satt bestemmelser i forskriften som skal sørge for at kraftledningene som går gjennom området kan driftes, vedlikeholdes, oppgraderes og fornyes, dels som generelt unntak ( 4 h), dels etter søknad ( 7 j) som innebærer at Fylkesmannen involveres i planene i god tid før iverksettelse. Uttalelsen til Forsvarsbygg er innarbeidet i forslaget til forskrift. 5. Videre saksbehandling Verneforslaget med beskrivelse av området, forslag til vernekart og verneforskrift er sendt ut på en felles sentral og lokal høring med frist for uttalelse innen 4. august 2017. Formålet med høringa er å få fram opplysninger om interesser som kan bli berørt høringsforslaget. Etter høringa vil Fylkesmannen gå gjennom alle innkomne uttalelser, kommentere og innarbeide disse etter behov, og utarbeide en tilråding om vern til Miljødirektoratet. Direktoratet vil etter dette lage en innstilling til Klima- og miljødepartementet. Vedtak om vern blir gjort av Kongen i statsråd (kgl.res). 6. Verneplanens omfang med beskrivelse og faktaark over tilbudt område Naturfaglig registering med grundig beskrivelse av det tilbudte området ligger i narin databasen med link: http://borchbio.no/narin/?nid=5941. Det er tidligere registrert nøkkelbiotoper og naturtyper innenfor det tilbudte området, disse er registrert i naturbase (www.naturbase.no). Faktaark for tilbudt område, se vedlegg 1. 7. Forslag til verneforskrift og vernekart Verneforskrift Verneforskriften for Presteseter naturreservat fra 2005 er oppdatert etter ny mal for utforming av forskrifter og supplert med enkelte nye bestemmelser. Etter forskriften for Presteseter fra 2005 er det tillatt med beiting, og det står at Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) av hensyn til fredningsformålet ved forskrift kan regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. I den nye forskriften er det åpnet opp for beiting og gjerding etter søknad til Fylkesmannen, jf. 7 c, slik at det er anledning til å sette enkelte vilkår til beitingen, som antall og type dyr. 6

Det er i forskriften åpnet for forsiktig bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved. Området har bl.a. flere utsiktspunkt som kan være aktuelle for dette. Omfanget av bålbrenning i området i dag antas liten, og så lenge det gjennomføres på en skånsom og forsvarlig måte i tråd med forskriften og annet lovverk, bør det kunne tillates. Ved bålbrenning er det viktig at det tas hensyn til at verken vegetasjon eller fjelloverflater skades. Generelt gjelder at ingen må foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet, jf. 3. Det betyr at hogst, grøfting og andre fysiske inngrep er forbudt, mens tradisjonelt friluftsliv og jakt er tillatt virksomhet. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra bestemmelsene innenfor de rammer som settes av verneforskriften og naturmangfoldloven. Det går noen stier, hesteveier, traktorveier og skogsbilveier gjennom området som kan vedlikeholdes, ryddes og holdes åpne for turgåing, sykling og hesteridning. Enkel rydding av kvist og fjerning av greiner og nedfall i stier og veier som hindrer ferdselen, kan gjøres uten søknad. Vindfall som måtte bli liggende over stiene og veiene kan kappes og legges til side, normalt vil dette bli gjort av grunneier eller Statens naturoppsyn. Ridning med kjerre samt utkjøring av storvilt, er kun tillatt på traktorvei og skogsbilvei. Bygninger og andre anlegg og innretninger innenfor området kan vedlikeholdes som på vernetidspunktet. I tillegg er det satt bestemmelser som skal sørge for at kraftledningene som går gjennom området kan driftes, vedlikeholdes, oppgraderes og fornyes. Vernekart Det eksisterende naturreservatet er tidligere innmålt i marka av Jordskifteretten. Det gamle vernekartet stemmer ikke helt overens med merking i marka, og noe areal har ved en feil i vernekartet havnet over på Buskerudsiden. Det riktige er at grensene følger fylkesgrensa, og dette vil bli rettet opp i tråd med Jordskiftekartet som ble utarbeidet etter grensegang og merking i 2008. Eksisterende stier og veier er kun delvis lagt inn i forslaget til vernekart. Vi vil gjøre et arbeid med supplering av stier og veier i vernekartet samt eventuelle andre anlegg og innretninger, i samråd med grunneierne, før saken går til videre behandling i Miljødirektoratet. Det vil også vurderes å legge inn traseer i vernekartet som er aktuelle for løypekjøring. Forslag til verneforskrift og vernekart, se vedlegg 2 og 3. Vedlegg 1. Faktaark Faktaark Presteseter utvidelse KOMMUNE: FYLKE: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: Hof Vestfold Naturreservat Ca. 3489 dekar 120-480 meter OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger vest for Presteseter naturreservat, i Hof kommune. 7

Området utgjør et topografisk variert området med bekkekløfter, rike sør- og sørvestvendte lisider med stedvis rik treslagsblanding og relativt fattige furukoller. I området er det forholdsvis store områder med eldre grandominert barskog med lite preg av inngrep i nyere tid. Vegetasjonen i området har stor variasjon fra relativt fattige furukoller til rike sør- og vestvendte lisider med flere relativt store partier med lågurtskog, i tillegg til forholdsvis rike bekkekløfter og små, skyggefulle dalganger. Spredt finnes også rike rasmarker og fuktige bergvegger. Berggrunnen i området er fattig til middels rik og består i hovedsak av alalisyenitt og alkalikvartssyenitt, latitt, og rombeporfyr. Området ligger i boreonemoral og sørboreal sone. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Området er dominert av middels til gammel skog med relativt lite preg av hogst i nyere tid. I en del søkk og lisider finnes områder med lang kontinuitet og til dels mye gadd og læger i alle stadier. På sørsiden av Torrudelva er det partier med relativt nylig hogstpåvirkning og ungskog. Av hensyn til arrondering og restaureringspotensial er mindre partier med ungskog tatt med i avgrensningen i verneforslaget. VERNEINTERESSER Utvidelsen av Presteseter naturreservat vil bidra til å oppfylle mangler i skogvernet. Av generelle mangler dekkes lavereliggende skog og rike skogtyper, i nokså stor grad. Flere av de prioriterte skogtypene i boreonemoral og sørboreal sone forekommer i varierende grad i området, deriblant lågurtskog, bekkekløfter og edelløvskog. Det er registrert et relativt beskjedent antall rødlistearter i området, men potensialet anses å være godt med hensyn til store arealer med rike naturtyper og stedvis relativt god kontinuitet av død ved, samt topografisk og berggrunnsmessig variasjon. Samlet sett vurderes området som regionalt verdifullt (**). Siden dette er en utvidelse av Presteseter naturreservat, så blir størrelsen på det totale området betydelig og utvidelsen vil bidra med varmekjære elementer som bla. edelløvskog og blandingsskog i sør- og vestvendte lisider. Området samlet vil huse stor variasjon både topografisk og med hensyn til vegetasjon. FORMÅL Formålet med utvidet Presteseter naturreservat er å bevare et av de større områdene med gammel granskog i Vestfold, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Området har en særskilt vitenskapelig verdi med granskog på høy bonitet, samt innslag av rik edelløvskog og blandingsskog i lavlandet, rik sumpskog og bekkekløfter. Området har også en rik lavflora med flere kontinuitets- og fuktighetskrevende arter, samt truede og sjeldne arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse. AVGRENSNING Verneforslaget omfatter utvidelse av Presteseter naturreservat mot vest, slik at store deler av den vestvendte lisiden kommer med. Inne i området ligger det et ungskogområde (hogstklasse 2) på ca. 300 dekar som ikke er med i verneforslaget. 8

ANDRE INTERESSER Området brukes til tradisjonell jakt og friluftsliv. TEKNISKE INNGREP Det er tre kjente hytter innenfor forslaget, samt skogsbilveier, trakorveier og stier. I tillegg går det en kraftlinje i nordsydgående retning gjennom foreslått område. PLANSTATUS LNF-område. Vedlegg 2. Forslag til forskrift Forslag til forskrift om vern av Presteseter naturreservat i Hof og Sande kommuner i Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et av de større områdene med gammel granskog i Vestfold, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Området har en særskilt vitenskapelig verdi med granskog på høy bonitet, samt innslag av rik edelløvskog og blandingsskog i lavlandet, rik sumpskog og bekkekløfter. Området har også en rik lavflora med flere kontinuitets- og fuktighetskrevende arter, samt truede og sjeldne arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 15/1,2, 17/1, 18/2,3, 19/1, 20/2,8, 23/1, 23/2, 23/5 i Hof kommune 33/7, 34/5, 72/10 i Sande kommune Naturreservatet dekker et areal på ca. 6654 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Klima- og miljødepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hof og Sande kommuner, hos Fylkesmannen i Vestfold, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. 9

3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Utsetting av saltsteiner til vilt og beitedyr. c) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. f) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt. g) Vedlikehold av eksisterende skogsbilveier, traktorveier og stier, samt andre anlegg og innretninger, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. h) Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. i) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende kraftlinje. h) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av tverrsnittet, når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b) Utenom eksisterende skogsbilveier, traktorveier og stier, er bruk av sykkel, hest og ridning forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, og med traktor og ATV på eksisterende skogsbil- og traktorveier inntegnet på vernekartet. 10

b) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. c) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av naturreservatet til aktiviteter nevnt i 3 d. b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. c) Beiting og oppsetting av gjerder for beiting. d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. e) Hogst av etablerte plantefelt. f) Opplag av båter. g) Bruk av løypemaskin for oppkjøring av skiløyper, merket i vernekartet. h) Merking av eksisterende stier og ferdselsveier. i) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. j) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under 4 h. k) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold, samt oppgradering og fornyelse av eksisterende kraftlinje. l) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i 4 g 7 c, d, e og g. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. 9 Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven 47. 10 Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av naturreservatet. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskriften FOR-2005-06-10-567. Vedlegg 3. Forslag til vernekart 11