2.2: Eit prioritert utval arkeologiske kulturminne skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 22. Årleg tap og skade på arkeologiske kulturminne i utvalte område og etter årsaksforhold + Få går tapt, men nye skadar oppstår stadig 1 Talet på arkeologiske kulturminne som blir fjerna gjennom dispensasjon, Få kulturminne fjerna gjennom dispensasjon 2 Talet på arkeologiske kulturminne der det er utført undersøkingar for å dokumentere og ivareta kjeldeverdi, Dokumentere og ivareta kjeldeverdi 3 Talet på arkeologiske kulturminne der det er utført utbetrande tiltak og/eller tilrettelegging, Mange tiltak er gjennomførde 4 Talet på arkeologiske kulturminne med eit tilfredsstillande bevarings og vedlikehaldsnivå Talet på arkeologiske kulturminne med eit tilfredsstillande bevarings og vedlikehaldsnivå som er tilrettelagt for publikum, Tilrettelegging for publikum 5 Miljømål 2.2: Eit prioritert utval arkeologiske kulturminne skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 22. Årleg tap og skade på arkeologiske kulturminne i utvalte område og etter årsaksforhold Få går tapt, men nye skadar oppstår stadig http://www.miljostatus.no/nasjonale-mal/kulturminne-og-kulturmiljo/mal-2.2/ Side 1 / 8
Tap og skade på arkeologiske kulturminne i 16 utvalde kommunar 25 2 15 1 5 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Arkeologiske kulturminne i Noreg (tap) Arkeologiske kulturminne i Noreg (skade) http://www.miljostatus.no/nasjonale-mal/kulturminne-og-kulturmiljo/mal-2.2/ Side 2 / 8
Årsak til skade på kulturminne i 15 utvalde kommunar 18 16 14 12 1 8 6 4 2 2 22 23 25 26 27 28 21 211 212 213 Jordbruk Jordbruk inkludert reindrift Hus, fritid Massetak Natur Samansett Skogbruk Tilrettelegging Bygg, anlegg, vei Hærverk Materialuttak + Publisert 25.1.28 av Riksantikvaren http://www.miljostatus.no/nasjonale-mal/kulturminne-og-kulturmiljo/mal-2.2/ Side 3 / 8
Arkeologiske kulturminne i 16 kommunar rundt om i landet har blitt undersøkt tre gonger i løpet av 15 år. Sist gong var i 214. Resultata viser at tapet av arkeologiske kulturminne har gått signifikant ned sidan 25. Dei siste åra har under,5 prosent gått tapt kvart år. Samtidig oppstår stadig nye skadar på kulturminnene. Dei ny registrerte skadane er ofte ytterlegare skade på arkeologiske kulturminne som allereie er skada. Kulturminne som er sterkt skada, får dårlegare opplevingsverdi og blir såleis ikkje tatt like mykje hensyn til. På sikt kan desse derfor gå tapt. Mest urovekkande er det at talet på arkeologiske kulturminne som har forsvunne eller gått tapt, stadig aukar med tida. Aktivitetar knytt til jordbruk, hus og fritid påfører arkeologiske kulturminne mest skade. Bygg og anleggsverksemd fører også til skadar. Gjengroing eit aukande problem Jordbruksverksemd er ein kjend trugsel mot kulturminne. Omleggingane i jordbruket dei seinare åra er samtidig ein medvirkande faktor til den stadig aukande gjengroinga. Det at tidlegare dyrka mark og beiteområder gror att, er nok ein av dei viktigaste grunnane til at arkeologiske kulturminne ikkje blir funne att og forsvinn. Aukande krattvekst i viddeområder og ei tregrense som stadig kryp høgare opp, er ein trugsel for at kulturminne kan forsvinne og at dei ikkje er synlege på markoverflata lenger. Dette er mellom anna tilfelle i Sortland kommune i Nordland. Skadar som kan knyttast til skogbruk og natur har òg auka dei siste åra. Skadar som er kategoriserte som naturskader kan knyttast til blant anna erosjon og rotvelt. Kunnskapen må aukast hos folk flest Skadar i samband med fritidsaktivitetar er knytta til at kulturminna blant anna blir brukt som underlag til bålbrenning eller brenning av hageavfall. Nokre kultuminne blir skada når hageanlegg blir utbetra eller når dei brukast som lagringsplass for søppel. Det behov for fleire og sterkare tiltak og verkemiddel for å auke kunnskapen hos folk flest om korleis arkeologiske kulturminne skal takast vare på. Lei meir om på nettsidene til Riksantikvaren Talet på arkeologiske kulturminne som blir fjerna gjennom dispensasjon http://www.miljostatus.no/nasjonale-mal/kulturminne-og-kulturmiljo/mal-2.2/ Side 4 / 8
Få kulturminne fjerna gjennom dispensasjon Kulturminne fjerna gjennom dispensasjon 8 6 4 2 28 29 21 211 212 213 214 Dispensasjon med vilkår Dispensasjon uten vilkår Avslag, Publisert 25.1.28 av Riksantikvaren Det kontrollerte tapet av automatisk freda kulturminne gjennom gitte dispensasjonar blir oppretthalde på om lag same nivå som tidlegare år. Denne utviklinga kan ha samanheng med at prøveprosjektet med delegert myndighet i visse saker (i henhold til kulturminneloven 8 første, andre og fjerde ledd) vart utvida frå 1 til 18 fylkeskommunar i 213. I nokre tilfelle kan dispensasjonar bli gjeve med spesielle vilkår, til dømes arkeologiske utgravingar. Eit nytt fem årig miljøovervakingsprogram med tilstandsovervaking vil vere positivt for å kunne følgje med på måloppnåinga. Talet på arkeologiske kulturminne der det er utført undersøkingar for å dokumentere og ivareta kjeldeverdi http://www.miljostatus.no/nasjonale-mal/kulturminne-og-kulturmiljo/mal-2.2/ Side 5 / 8
Dokumentere og ivareta kjeldeverdi, Publisert 25.1.28 av Riksantikvaren Dei siste åra har fylka registert tilstanden til arkeologiske kulturminne rundt om i landet. Dei kulturminna det dreier seg om, er dei som skal vedlikehaldast og bli tilrettelagt for publikum. Det er òg utarbeidd lister over prioriterte arkeologiske kulturminne som skal sikrast og gjerast tilgjengelege. I 214 har det pågått skjøtsel og tilrettelegging av automatisk freda kulturminne og miljø over heile landet i regi av Riksantikvarens bevaringsprogram (BARK). Dette omfattar 131 kulturminne/ miljø. 75 kulturminne er ferdigstilte, medan øvrige tiltak er vidareført. For 145 av desse kulturminna er det nå rapportert eit tilfredsstillande vedlikehaldsnivå på, der 64 prosent (93 lokalitetar) er tilrettelagt for publikum. Talet på arkeologiske kulturminne der det er utført utbetrande tiltak og/eller tilrettelegging Mange tiltak er gjennomførde http://www.miljostatus.no/nasjonale-mal/kulturminne-og-kulturmiljo/mal-2.2/ Side 6 / 8
Arkeologiske kulturminne tilrettelagde for publikum 2 15 1 5 212 213 214 Tilfredsstillande vedlikehaldsnivå Tilfredsstillande vedlikehaldsnivå som er tilrettelagt for publikum Bergkunst tilrettelagd for publikum 2 15 1 5 212 213 214 Tilfredsstillande vedlikehaldsnivå Tilfredsstillande vedlikehaldsnivå som er tilrettelagd for publikum, Publisert 25.1.28 av Riksantikvaren http://www.miljostatus.no/nasjonale-mal/kulturminne-og-kulturmiljo/mal-2.2/ Side 7 / 8
For bevaringsprogramma bergkunst og utvalde arkeologiske kulturminne (BERG og BARK) er det igangsett og utført skjøtsel, sikring og tilretteleggingstiltak. Dette har ført til at fleire arkeologiske kulturminne har fått eit tilfredsstillande bevarings /vedlikehaldsnivå, og dei er såleis sikra mot ytterlegare forvitring og forfall. Stor endring frå 213 For utvalde arkeologiske kulturminne og bergkunst som er tilrettelagde for publikum, har det vore stor auke i talet på kulturminne med eit tilfredsstillande bevarings /vedlikehaldsnivå. Dette skuldast at ein har fullført både ei rekke nye tiltak og fullført tiltak som har vore igangsett tidlegare. Eit forbetra system for innrapportering av tilstand og status har òg vore ein viktig faktor. For 145 kulturminne som omfattast av bevaringsprogrammet for arkeologiske kulturminne, er det no rapportert eit tilfredsstillande vedlikehaldsnivå, der 64 prosent (93 lokalitetar) er tilrettelagde for publikum. For 147 kulturminne som omfattast av bevaringsprogrammet for bergkunst, er det rapportert eit tilfredsstillande vedlikehaldsnivå, der 32 prosent (47 lokalitetar) er tilrettelagde for publikum på ein tilfredsstillande måte. Talet på arkeologiske kulturminne med eit tilfredsstillande bevarings og vedlikehaldsnivå Talet på arkeologiske kulturminne med eit tilfredsstillande bevarings og vedlikehaldsnivå som er tilrettelagt for publikum Tilrettelegging for publikum, Publisert 25.1.28 av Riksantikvaren Fleire bergkunst lokalitetar og utvalde arkeologiske kulturminne er no tilrettelagt for publikum samtidig som dei har fått eit tilfredsstillande bevarings /vedlikehaldsnivå. Stor endring frå 212 For utvalde arkeologiske kulturminne og bergkunst som er tilrettelagt for publikum har det vore stor auke i talet på kulturminne med eit tilfredsstillande bevarings /vedlikehaldsnivå. Dette skyldast at ein har fullført både ei rekke nye tiltak og fullført tiltak som har vore igangsett tidlegare. Eit forbetra system for innrapportering av tilstand og status har òg vore ein viktig faktor. For 93 kulturminne som omfattast av bevaringsprogrammet for arkeologiske kulturminne er det nå rapportert eit tilfredsstillande vedlikehaldsnivå, der 75 prosent (7 lokalitetar) er tilrettelagt for publikum. For 96 kulturminne som omfattes av bevaringsprogrammet for bergkunst er det rapportert eit tilfredsstillande vedlikehaldsnivå, der 22 prosent (22 lokalitetar) er tilrettelagt for publikum. http://www.miljostatus.no/nasjonale-mal/kulturminne-og-kulturmiljo/mal-2.2/ Side 8 / 8