Norges største huflidsfylke feirer 80 år og nå skal det feires! Da er det naturlig å først ta et tilbakeblikk før vi retter oppmerksomheten framover! Det er en godt voksen dame vi skal feire i dag. Historien forteller at Norges Husflidslag i 1936 forespurte Bærum Husflidsforening, som da allerede hadde eksistert i 15 år, om å opprette et fylkeshusflidslag. Det er derfor ekstra morsomt og flott at vi i dag feirer fylkeshusflidslagets 80-års dag nettopp her. Bakgrunnen for opprettelsen av fylkeshusflidslaget finner vi i et festskrift fra 30-årsjubileet til Bærum Husflidsforening: Det begynte å gå nedover med vår gamle husflid og folkekunst omkring 1830-årene. Den nye tiden med maskinteknikken, industri og handel knekte det gamle bondesamfunnet. Det ferdigkjøpte, maskingjorte og upersonlige fikk overtaket, og den sikre gode stilsansen gikk det nedover med. Folk mistet respekten for sitt eget, for det «heimgjorte». Flere så faren i dette, bl.a. sosiologen Eilert Sundt, som i tale og skrift arbeidet for å redde det som reddes kunne. Allerede i 1875 fikk vi Statens Kvinnelige Industriskole og i 1876 Kristiania Kunstindustrimuseum og allerede i 1880-årene kom flere husflidsforeninger til, som for hovedstadens del siden ble slått sammen til det som etter flere omorganiseringer og navneskifter til slutt ble til Norges Husflidslag. Her ble det senere lovbestemt at lokallagene skulle samles i fylkeslag, tilsluttet landslaget. Det var altså i 1936 at Bærum Husflidsforening, som da var den største og eldste foreningen i fylket fikk i oppdrag å danne et fylkeshusflidslag. Sammen med Akershus Bondekvinnelag nedsatte de en nemd som sendte ut innbydelse til alle husflidsforeninger, bondekvinnelag, husmorlag, bonde og småbrukarlag og ungdomslag i fylket om å melde seg inn i fylkeslaget samt sende representanter til det konstituerende møtet. Norges Bondelags sekretariat utførte alt kontorarbeid uten noen godtgjørelse for nemda, og hadde derfor sin store andel i æren for at fylkeslaget kom i stand. Fylkeshusflidslaget ble stiftet 3. mars 1937. 54 lag meldte seg inn; 3 husflidslag, 24 bondekvinnelag, 21 husmorlag, 6 ungdomslag og 1 bonde- og småbrukarlag. Alle hadde husflid på progammet. Navnet ble Akershus fylkes husflid- og husindustrilag, tilsluttet Norges husflids- og husindustrilag.
Det første styret besto av: Formann: Kristine Majorseter (bondekvinnelagene), nestformann Dorthea Kolsrud (Bærum Husflidsforening). Styremedlemmer: Astrid Berg Morskogen (husmorlagene), fylkeslærer Ole Mo (ungdomslagene) og Johanne Hoel (husflidsforeningene). I 1940 kom krigen til Norge og det hele stoppet opp. Med nazistene ved makten meldte lagene seg ut ett for ett og de fleste styremedlemmene forlot også styret. Formannen Kristine Majorseter, sammen med nyvalgte medlemmer, som alle var nazister, gikk sterkt inn for nyordningene som ble innført av nazistene. Det må likevel sies at denne første formannen i fylkeshusflidslaget, Kristine Majorseter, gjorde et solid og godt arbeid i de 4 årene før krigen hvor laget fikk arbeide normalt. Av protokollen ser vi at fylkeshusflidslaget drev med diverse kurs, mest spinnekurs. Det ble også strikket en del strømper for salg i tillegg til at de solgte en del garn for strikking. Etter krigen måtte det gamle styret ta på seg oppgaven med å få startet opp igjen virksomheten. Et helt billass ble hentet hjem fra den tidligere lederen. Her var fylkeslagets papirer, bøker, arkiv, kontantbeholdning, bankbøker og varebeholdning; bl.a. 40 kg råull som ble stilt til disposisjon for elever på spinnekurs, som ikke hadde ull selv. De fikk en ½ kg per elev. Videre var det ca. 30 kg cellullblandet ullgarn som skulle deles ut til arbeidsstuer for barn til en rimelig pris. Det var ikke lett å drive undervisning de første årene etter krigen. Fylkeshusflidslagets kurs var til stor nytte for ungdom fra Akershus selv om de ikke kunne erstatte husflidskolene. Men rasjonering knapphet på materialer til kursene gjorde det vanskelig. I Akershus var det på den tiden ingen husflidskoler. Tidligere var kursvirksomhet det primære i fylkeshusflidslaget og i mange år ble det ansatt lærere til de ulike kursene som det var etterspørsel etter. Etter hvert ble lærerne lønnet av det arrangerende laget, med støtte fra fylkeshusflidslaget. Husflidskomiteene i lagene ble bl.a. bedt om å samle inn gamle og nye mønstre og vevnader. Gamle dreielsmønstre fra Akershus var allerede samlet inn og Bærum husflidsforening hadde en samling av mønstre både i ull og lin. En del av dette ble brukt på vevkursene. Bærum Husflidsforening fikk etter hvert egen vevstue og fast ansatt lærerinne. De fikk dessuten kommunal støtte til sin virksomhet, noe de andre lagene i fylket ble bedt om å merke seg. I denne sammenheng vil vi gjerne trekke fram vevbøkene «La skyttelen gå» og «La skyttelen gå videre» som fortsatt kan skaffes fra Akershus Fylkeshusflidslag. I sin tid var det Gunhild Skovseth-Straume som tok på seg arbeidet med å samle de gamle dreielsmønstrene som i hovedsak kom fra Romerike. Hennes glimrende arbeid ble gjemt og glemt i mange år. Men
de ble heldigvis gjenfunnet, og i 1993 ble den første samlingen utgitt. Mønstrene ble vakkert bearbeidet av Karin Kristiansen før utgivelsen. Bøkene inneholder over 140 dreiels- og damaskmønstre fra 1700 og 1800 tallet. Mønstrene er av kulturhistorisk verdi og verdsettes høyt. Distriktskonsulentene Den første distrikskonsulenten, ansatt i Norges Husflidslag, med ansvar for bl.a. Akershus var Tove Østby. Hun virket i Akershus, Vestfold og Østfold og var virksom i 30 år, men fikk avlastning med en ½ stilling de to siste årene. Anne Guri Gunnerød tok over etter Tove Østby da hun ble ansatt som husflidskonsulent i 1/1 stilling i Norges Husflidslag i mai 1994, med ansvar for Akershus. I Tove Østbys tid var det var et stort behov for individuell hjelp og bistand. Siden hun ikke lenger kunne rekke over alt, ble en rekke formingslærere ansatt som hjelpekonsulenter. Etter hvert var det hele 30 velutdannede konsulenter med virksomhet rundt i Akershus. Konsulentene fikk timebetalt og reisepenger. Denne ordningen var i virksomhet fra ca. 1960 til 1995. Husflidshåndverkerne Det skal også nevnes at det i Akershus per i dag er registrert 15 husflidshåndverkere med husflid som næring, bosatt i Akershus. Hva har så Akershus Fylkeshusflidslag bedrevet ellers opp i gjennom årene? Arbeidsstuer for barn en viktig oppgave i de første årene, men ble etter hvert borte pga. dårlig økonomi. Heldigvis er nå Ung Husflid i stor og god vekst. Blakerkursene ble arrangert av Akershus Fylkeshusflidslag som sommerkurs fra 1967 på Statens Lærerhøyskole i Forming på Blaker. Her var det i hovedsak husflidskonsulenter og interesserte styremedlemmer i fylkeshusflidslagene som deltok. Men i 1988 ble formingslærerutdanningen flyttet fra Blaker, og gode lærerkrefter og kursemner ble overtatt av Holmen Gård, noe som førte til at sommerkursene på Blaker opphørte. Utstillinger - «Husflid bruksting i hverdagen» 1978 - Vognremissen i Oslo/Romerike Folkehøyskole/Ålesund sykehjem - «Varer som varer» 1978 Maihaugen på Lillehammer - «Utstilling på Høvikodden Kunstsenter» 1982 - «Strikkeutstilling» - 1985 vandreutstilling - «Landbruksveka 1987» - «Husflid for alle» - 1988 Hellerudsletta - «Husflid 88» - Akershus Kultursenter, Strømmen
- - - «Kunst og Håndverksmessen», 1995 Sjølyst - «Hjem og hobby» - 1998 Sjølyst - Utstillingsmonter i Galleriet Oslo AF disponerte flere montere hvor det var utstillinger flere ganger i året. - «Striskjorte og havrelefse» - 2000 Vist på Galleriet i Oslo, i Asker, på Ås og på Jessheim. - «Emne TRE» 2003 i samarbeid med NH. En vandreutstilling som kom til Akershus i 2005. Vist på Landbruksmuseet på Ås. - «Broderier gjennom 70 år» (i Akershus)- jubileumsutstilling i 2007. Sørumsand v.g. skole. Her hadde lokallagene ansvar for å finne broderier fra hvert sitt ti-år. - I 2010 var Akershus og Oslo var sammen vertskap for Landsmøtet da NH feiret 100 år. Da ble utstillingen "Bord dekk deg" stilt ut på Rådhusgalleriet. Hver av regionene hadde nedsatt en egen arbeidsgruppe og de planla og dekket hvert sitt bord med selvvalgt tema og med egenproduserte gjenstander. Det var husflidskonsulenten, Anne Guri Gunnerød som var ansvarlig for utstillingen. - I Studenterlunden var lokallag fra hele landet invitert til å lage aktiviteter. Fra Akershus deltok Enebakk med tredreiing og Grende med snorlaging. På Operataket var det hoppetaulaging (og hopping) med barn og her deltok Skedsmo husflidslag. Tilbake til organiseringen: Medlemslag, regioner Nye endringer og forordninger fra det offentlige medførte at det etter hvert bare var husflidslag som kunne være medlemmer av AF og husmorlag, bondekvinnelag og andre forsvant ut av organisasjonen. Akershus Fylkeshusflidslag besto etter dette, og fortsatt i dag, av 23 lokallag som igjen er inndelt i 6 regioner; Asker, Bærum, Follo, Nedre Romerike, vest, Nedre Romerike, øst og Øvre Romerike. Det avholdes 2 regionsmøter per år i hver region. Regionsmøtene skal være et bindeledd mellom lokallagene og fylkeslaget og et forum for samarbeid om program og kurs i tillegg til utveksling av ideer og erfaringer. Styrets i AF I mange av de første årene var styrene satt sammen av representanter og varamedlemmer for de tilsluttede medlemslagene. Dette ble et stort og dyrt styre. Etter hvert som det bare ble igjen husflidslag i Akershus Fylkeshusflidslag, er det det styrerepresentanter + vara fra hver av de 6 regionene som møter på styremøtene. Presentere styremedlemmene: Leder: Anne Marie Madssveen, Skedsmo Husflidslag Asker: Siri Hedemark Bakke, styremedlem og Jennifer Akselsen, vara Bærum: Inger Sjøberg, styremedlem og Ingri Ødegård, vara
Follo: Synnøve Røysland, styremedlem Trude Wicklund, vara N. Romerike Vest: Ann Langøy, styremedlem og Torgun Thorkildsen, vara N. Romerike Øst: Jorunn Apeland, nestleder og økonomiansvarlig Øvre Romerike: Katrine Grønneberg, sekretær og Kari Schei, vara Tidligere ledere (20 tidligere ledere i tiden 1937 2016) 1937-1945 Kristine Majorsæter 1945-1953 Astrid Berg 1953-1958 Ingeborg Lindemann 1958-1964 Erna Lunde 1964-1961 Gerd Skonnord 1967-1972 Randi Hamborg 1972-1974 Elisabeth Bache-Wiig 1974-1976 Randi Hamborg 1976-1980 Gunnel Bakken 1980-1982 Bjørg Julsrud 1982-1987 Eva Brandt Olsson 1987-1989 Nina Knarvik Thorstensen 1989-1991 Unni Røkkum 1991-1994 Kristin Sønderaal Tolfsen 1994-1998 Unni Røkkum 1998-2000 Evelyn Rygg 2000-2003 Ellen Bay hilsen og gratulasjon ble framlbrakt. 2003-2005 Eva Vinknes 2005-2012 Lillian Pedersen 2012-2015 Kari Mette Vollar 2015- Anne Marie Madssveen Aktivitet i dag Akershus Fylkeshusflidslag med sine 23 lokallag og 3 145 medlemmer har i dag en stor og mangfoldig aktivitet for alle aldersgrupper. Fra barsletreff til sommerskoler for barn, ukentlige samlinger for barn og ungdom og kurs og ringer for de mer voksne, med verkstedaktiviteter innen vev, strikk, tre, søm, skinn, plantefarging, metall og mye mer. Kursvirksomhet Kursvirksomheten foregår i dag i lokallagenes regi. Lokallagene driver en stor utadrettet virksomhet med utstillinger, messer og demonstrasjoner, noe som bidrar til å spre kunnskap, kompetanse og glede til mange mennesker.
Lokallagene er gjennom sin omfattende, åpne kursvirksomhet betydelige kunnskapsformidlere. Med 13 992 kurstimer, 547 kurs/ringer og 2 974 deltakere (innmeldte 2016 tall) sørger de for at mange får lære mye og ikke minst oppleve gleden ved håndverk. UNESCO og immateriell kulturarv I 2014 ble Norges Husflidslag en akkreditert NGO av UNESCO og samarbeider med flere om oppfølging av UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven. I Akershus tar vi konvensjonen på alvor og ivaretar dette lokalt. De fleste husflidslagene i Akershus har valgt seg rødlisteprosjekter hvor de beskriver teknikkene, holder workshop og kurs for å gjøre teknikkene kjent for flere. Rødlisteprosjekter Lokallagenes innsats i forhold til å ivareta kulturarven har dere fått beskue litt av i utstillingen her i dag. Etter hvert skal alle lokallagene dokumentere/beskrive det laget har valgt å arbeide med. Ull er satsingsområde for Norges Husflidslag i 2015 2018 og i Akershus er det stor interesse for dette. Det plantefarges, toves og spinnes over en lav sko. I Akershus finnes det også en god del bunadsproduksjon gjennom kursvirksomhet i husflidslagene. De mest kjente bunadene i Akershus kommer fra Romerike, Hurdal, Eidsvoll, Follo, Asker og Bærum. Hva gjør vi så i AF? Styrerepresentanter møter på regionsmøtene i sine regioner. Planlegger og gjennomfører medarbeider- og ledersamlinger samt årsmøter. o Her er relasjonsbygging, opplæring i organisasjonsarbeid, menings- og erfaringsutveksling, informasjon og praktisk arbeid hovedingrediensene. Tidligere administrerte AF hele det fylkeskommunale tilskuddet til beste for lokallagene, men deler av dette har foreløpig falt bort siden fylkeskommunen har valgt å gå utenom fylkesleddet og tildele en stor del av tilskuddet direkte til lokallagene. Fylkesleddet hadde bl.a. ønsket å kunne tilby mer opplæring i organisasjonsarbeid, praktisk arbeid og opplæring for kurslærere, dvs. flere samlinger, men med sterkt redusert tilskuddsbeløp som per i dag tildeles AF fra fylkeskommunen er dette ikke mulig uten at vi tapper av reservene eller må sette en høy egenandel. Fylkeskommunalt tilskudd hva skjer framover? Det er jo nå et faktum at Akershus, Østfold og Buskerud skal slås sammen i den nye storregionen Viken. Dette bekymrer oss, siden vi er kjent med at verken Østfold eller Buskerud har tilsvarende økonomiske tilskuddsordninger som i Akershus.
Ved beslutninger rundt de fylkeskommunale tilskuddene er det derfor viktig for oss i frivillige organisasjoner at søknadsprosedyrer og ordninger ikke blir for byråkratiske eller setter for store krav til bruk av administrative ressurser. Akershus Fylkeshusflidslag stiller gjerne til samtaler om framtidige tilskuddsordninger. Økonomi Fylkeshusflidslagets økonomi er avhengig av offentlige tilskudd fra forskjellige hold. Det er voksenopplæringsmidler fra kursvirksomheten i fylket, andel av medlemsavgift fra Norges Husflidslag og tilskudd fra Akershus Fylkeskommune, som tidligere nevnt. Regnskapene de siste årene viser at aktiviteten i fylkeshusflidslaget nå er tilpasset dagens inntektsnivå. Hva er viktig framover Tilgang på gode lokaler gratis eller til en akseptabel leiepris for frivillige organisasjoner. La oss gjøre det vi er gode på slik at vi ikke behøver å bruke mesteparten av tiden til å samle inn penger for å få betalt husleie. Øke medlemstallene i lokallagene Omdømmebygging, være nytenkende og inkluderende og åpne for nye ideer og innspill. Husflid i kulturskolen? Det skal lages en egen stortingsmelding om kulturskolen i tillegg til en ny kulturplan. Husflid i «Den kulturelle skolesekken». Lokallagene bør melde sin interesse for å delta til kommunene. God og forutsigbar økonomi Tilskuddsbeløp må bli kjent så tidlig som mulig slik at det er mulig å sette opp årsplaner. Vi vet enda ikke i dag hva vi får i tilskudd fra fylkeskommunen dette driftsåret. Presentasjon og takk til arrangementskomiteene jubileum og utstilling. Festkomiteen: Inger Sjøberg Ingri Ødegård Siri Hedemark Bakke Utstillingskomiteen: Anne Guri Gunnerød Bjørg Fuskeland Ann Langøy
Så tar vi en skål for arrangementskomiteene, for jubilanten og for alle som bidrar i organisasjonen og ønsker oss selv en god framtid hvor vår entusiasme og kompetanse kan bringes videre til nye generasjoner! Anne Marie Madssveen leder Akershus Fylkeshusflidslag