Kva er viktig? Redde skogbruket? Støtte trelastindustrien?

Like dokumenter
Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Fra rådgivning til handling Fra kunnskap til bærekraftig produksjon 3 ÅR MED ENERGIRÅDGIVNING

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Energibærere brenselved og flis

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum

Sluttrapport for Gartneri A

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS.

Energibærere brenselved, flis og halm

Sluttrapport for Gartneri B

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Aksjonsdager Nordland april Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

NYTT OMSETNINGSSYSTEM. Prising av veden per kwt.

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar.

Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Modellar for organisering av vidaregåande opplæring Revisjon: 0

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag 18. august 2012 Tid:

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte

Forenkla energiplan. for. Narvikfjellet

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Energi i trelastindustrien

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS.

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Melding til Fylkesmannen om verksemd etter ureiningsforskrifta kapittel 27: Forurensninger fra forbrenning av rene brensler 1-50 MW

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Den norske gasskonferansen Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag 4. juni 2011 Tid:

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS

Energivegar inn i framtida. Einar Oterholm einar@oterholm.no

Fröling Turbomat.

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Harald Fimreite Arkiv: 614 D2 Arkivsaksnr.: 10/2278

Side 3 av 3/nyn. Bruk van der Waals likning p = Vedlegg: 1: Opplysningar 2: Mollier h-x-diagram for fuktig luft

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad

Side 1 av 4/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK mai 2018 Tid:

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper

VELKOMMEN TIL VED DAG MED KURS I NYTT OMSETNINGSSYSTEM

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Biovarme. Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Innhold. Flis som biobrensel. Brenselproduksjon og logistikk

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

MEPU BRENNERE ØKONOMISKE OG EFFEKTIVE VARMEKILDER

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved.

Nye ideer / gamle produkter

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

2) Finn entropiproduksjonsraten i blandeprosessen i oppgåve 1. (-rate= per tidseining)

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

NOBIO Akershus Energi Varme AS

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 8. august 2009 Tid:

Orientering om masseavhendinga

NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum

Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen

Implementering av nye krav om energiforsyning

Temamøte om utfasing av fossil olje til fyring Knut Olav Knudsen

Vestnes kommune MIDT I BLINKEN. Arbeidsgjevarpolitikk Arbeidsgjevarstrategi mot 2023

OLJEKJEL BLIR FORBUDT

DRIFTSKONFERANSEN SEPTEMBER 2010.

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag 17. august 2013 Tid:

FJERNVARME I HARSTAD. Status og leveranse av brensel

Eksamen BDR3102 Byggdriftarfaget/Byggdrifterfaget Lærlingar og praksiskandidatar / Lærlinger og praksiskandidater.

Biofuel- - blir det verdiskapning? Geir Skjevrak

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

Prosjektet «Auka bruk av gardsvarme» og erfaringer og status for biogass og solvarme. Ingvar Kvande

Skjema for melding til Fylkesmannen om virksomhet etter forurensningsforskriftens kapittel 27: Forurensninger fra forbrenning av rene brensler 1-50 MW

Grøne løysingar i kollektivtransporten? Utfordringar og moglegheiter.

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid:

INFORMASJON OM VALFAG VED ØRSTA UNGDOMSSKULE SKULEÅRET

Produksjon av delikatessepotet

GLADE ELDRE PÅ SYKKEL EIT PROSJEKT I REGI AV NASJONALFORENINGEN JØLSTER HELSELAG

Gamle dammar Nåvatn/ Skjerkevatn, som nå er historie.

Bioenergi i Noreg. Håvard Hamnaberg og Maria Sidelnikova (red.)

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Eksamen MAT 1011 matematikk 1P va ren 2015

ENERGIFORSYNING NØKKELEN TIL NULLUTSLIPPSBYGGET. Oslo, Magnhild Kallhovd, Asplan Viak AS

Energikartlegging i Flekkefjord kommune - Energieffektivisering og biovarme

- valg av brennerteknologi og kjeltyper

FJERNVARME I HØNEFOSS

Tekniske installasjoner i Passivhus.

LØYSINGSFORSLAG, eksamen 20. mai 2015 i fag TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 v. Ivar S. Ertesvåg, mai 2015/sist revidert 9.juni 2015.

Innovativ anskaffing av tryggleiksskapande teknologi og responssentertenester.

Høring Energi- og miljøkomiteen

Sluttrapport for Gartneri C

Hindrer fjernvarme passivhus?

Sluttrapport for Gartneri G

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

2P-Y eksamen våren 2016

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:

Rentemøte. Mars Side 1

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Transkript:

Geir Skjevrak

Kva er viktig? Redde skogbruket? Støtte trelastindustrien?

Dette er viktig! Tilfredstille sluttbrukarens behov på ein god måte Pris Komfort Stabilitet Gjennomføring (og så passe på sine eigne kostnadar) Kapitaltrong pr. kwh årsproduksjon Driftskostnadar Brenselskostnad Kvardagen; kjelen skal gå! Volumvekt til brenselet høgast mogeleg! Fuktighets% Mindre enn 30 %! Fraksjonsfordeling Definert fordeling! Jamnhet over tid Innregulering! Ureiningar i brenselet Grus brenn ikkje!

Fast biobrensel to samtidige brensel samt to plager!

Korleis få tak i nok varmeavgjevande organ?

Korleis få til noko innanfor gapet? Kapitalforbruk pr energimengde (kr/kwh) -Varmetettleik = nok varme innanfor eit geografisk område -Varmepumper er også eit alternativ! Økonomi + bedre kontroll og mogelegvis høgare truverde over innsatsfaktorane samt lite arealtrong og påvirkning av omgjevnadane Rett brenselstype til rett stad Menneska rundt systemet frå stubbe til varme

Impotente elskarar! Leverandørkompetanse varierar, særskilt avvegninga mot brenselskvalitet og storleik. Rådgjevande ingeniørkompetanse har ikkje teke til seg nye løysingar pga høgkonjunktur. Byggherren må sjølv ha ei oppfatning over kva som er bra og kor verdiar i anlegget skal leggast Ikkje vel kriterie som ekskluderar rimeligare og like gode løysingar

Moroa skal også driftast. Kvar dag Eigenkompetanse / interesse Motivasjon Organisasjonskultur Gjenbruk av ressurspersoner på flere anlegg Leverandørane av innsatsfaktorane sin kompetanse og vilje/evne til å etterleve gjevne krav.

Kven fyller tungolje på kona sin bil? Rett teknologi til rett stad Reguleringsprinsipp Slukeevne; er poenget verknadsgrad eller destruksjon? Design og prefabrikasjon Gravitasjonen er oppfunnen! Unngå bruk av kjøretøy til brenselshåndtering lokalt Minimere avstander (brenselsinnmatning + oske) Lagerstorleik dimensjonering etter kjøretøy

Rett kvalitet på rett plass! Leverandørene må ha volum og ei fornuftig logistikkjede slik at dei har sin effektivitet i orden Prisdanningsmekanismer; ein skal ha rett prisnivå slik at rett kvalitet kan kome fram til mål, ein er ikkje tent med at dei har ein veldig dårleg økonomi Leverandørane må ikkje lide av ressursmangel og vilje for å få fram rett kvalitet, til rett tid og til rett stad Nokre øre spart på opsjoner for å bruke dårleg brensel, straffar seg: unødvendig kapitalkostnad auka brenselsforbruk auka transportkostnader auka driftskostnader

Flis er ikkje berre flis! Graderinga av flis Volumvektsstabilitet er viktig for innmatninga Graderinga er viktig for flyt i flisen Stikker; er det nokon vits å ha innmatingsorgan til ein 10 MW kjele på småanlegga når ein enkelt kan fjerne det under flising? Støv; svekker forbrenninga ved at det legger seg i konveksjonsflatene uforbrent. Relativ andel 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 God flis! 63 45 16 8 3,15 2,8 2 1,4 1 0,5 0,25 botn Siktekurvefordeling

Når blei det logisk å brenne rå ved? Energiinnhold furu 2500 Effektiv brennverdi i kwh/fm3 2000 1500 1000 500 0 0 25 50 75 Fuktighet råvekt

Når blei det logisk å brenne rå ved? Fuktighet førar til: auka brenselsforbruk, auka transport og lagringsbehov fastfrysing i kuldeperioder senker temperatur i brennkammeret og aukar utsleppa reduserar reguleringsområdet til kjelen auka fuktighetstoleranse fører til auka kapital- og arealbehov Kvifor brukar dei fleste anlegg designa for fuktig brensel allikevel i perioder natur/normalturka flis 30-35%?

Konvertering flis til varme Reguleringsprinsipp Fuktighetstoleranse Definering av brensel

Teknologien kan virke Prestasjonar Bygland nærvarme (berre marginal stillstand!) 6000 5000 Nettbortfall 4000 kwh pr veke 3000 2000 1000 0 Veke 38 Veke 40 Veke 42 Veke 44 Veke 46 Veke 48 Veke 50 Veke 52 Veke 2 Veke 4 Veke 6 Veke 8 Veke 10 Veke 12 Veke 14 Veke 16