IN1020. Sekvensiell Logikk

Like dokumenter
INF1400. Sekvensiell logikk del 1

INF1400. Sekvensiell logikk del 1

Forelesning 6. Sekvensiell logikk

INF2270. Sekvensiell Logikk

Låsekretser (latch er) SR latch bygget med NOR S R latch bygget med NAND D latch. Master-slave D flip-flop JK flip-flop T flip-flop

Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270

Forelesning 7. Tilstandsmaskin

INF1400. Tilstandsmaskin

Kapittel 5 Tilstandsmaskin

INF1400. Tilstandsmaskin

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

Repetisjon. Sentrale temaer i kurset som er relevante for eksamen (Eksamen kan inneholde stoff som ikke er nevnt her)

Løsningsforslag INF1400 H04

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:

UNIVERSITETET I OSLO

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre

Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF2270

LØSNINGSFORSLAG 2006

UNIVERSITETET I OSLO

Øving 7: Løsningsforslag (frivillig)

Oppgave 1 (Flanke- og nivåstyrte vipper)

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form

TFE4101 Krets- og Digitalteknikk Høst 2016

INF3340/4340. Synkrone design Tilstandsmaskiner

INF3340/4431. Tilstandsmaskiner

INF3340. Tilstandsmaskiner

INF1400. Kombinatorisk Logikk

Notater: INF2270. Veronika Heimsbakk 10. juni 2014

Forelesning 4. Binær adder m.m.

UNIVERSITETET I OSLO

INF1400. Kombinatorisk Logikk

Del 10: Sekvensielle kretser YNGVAR BERG

IN1020. Logiske porter om forenkling til ALU

Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler

UNIVERSITETET I OSLO

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Synkron logikk. Sekvensiell logikk; to typer:

Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006)

INF1400. Digital teknologi. Joakim Myrvoll 2014

Forelesning 9. Registre, tellere og minne

7. Hvilket alternativ (A, B eller C) representerer hexadesimaltallet B737 (16) på oktal form?

5 E, B (16) , 1011 (2) Danner grupper a' fire bit , (2) Danner grupper a' tre bit 1 3 6, 5 4 (8)

INF1400. Karnaughdiagram

Digitalstyring sammendrag

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

INF 3430/4430. Viktige momenter i syntese og for valg av teknologi

VHDL En kjapp introduksjon VHDL. Oversikt. VHDL versus C(++)/Java

GRUNNLEGGENDE problematikk ved sekvensiering blir

INF2270. Boolsk Algebra og kombinatorisk logikk

TELE2010A Digital Systemkonstruksjon

ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur

INF3400/4400 Digital Mikroelektronikk Løsningsforslag DEL 10

INF3400 Digital Mikroelektronikk Løsningsforslag DEL 10

Hva gikk vi gjennom forrige uke? Omid Mirmotahari 3

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

INF3400 Digital Mikroelektronikk Løsningsforslag DEL 11 Latcher og vipper

MIK 200 Anvendt signalbehandling, Lab. 5, brytere, lysdioder og logikk.

MAX MIN RESET. 7 Data Inn Data Ut. Load

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK

UNIVERSITETET I OSLO.

4 kombinatorisk logikk, løsning

Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer

KONVENSJONELLE latcher og vipper i CMOS blir gjennomgått.

Ferdighetsmål: Kunne forenkle boolske uttrykk Kunne implementere flerinputs-porter med bare 2-inputs porter

- - I Aile trykte og skrevne. samt kalkulator

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Tilstandsmaskiner (FSM) Kapittel 5

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Kort repetisjon fra forrige gang. Kombinatorisk logikk

1 Vekt 15% 1-a. 1-b. 1-c. 1-d

UNIVERSITETET I OSLO.

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Dato: Eksamenstid: kl til kl. 1200

Løsningsforslag til regneøving 6. a) Bruk boolsk algebra til å forkorte følgende uttrykk [1] Fjerner 0 uttrykk, og får: [4]

Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU Kontrollenheten Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur

Fys 3270/4270 høsten Laboppgave 2: Grunnleggende VHDL programmering. Styring av testkortets IO enheter.

INF2270. Datamaskin Arkitektur

EKSAMEN (Del 1, høsten 2015)

EKSAMEN. Informasjon om eksamen. Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk. Dato og tid: timer. Fagansvarlig: Robert Roppestad

GRUNNLEGGENDE problematikk ved sekvensiering blir

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK, LF DIGITALTEKNIKKDELEN AV EKSAMEN (VERSJON 1)

PENSUM INF1400 H11. Joakim Myrvoll Johansen. Digital Design, M. Morris Mano, 4th edition

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004

EKSAMEN Emnekode: ITD13012

SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.)

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Transkript:

IN12 Sekvensiell Logikk

Hovedpunkter Definisjoner Portforsinkelse Praktiske Eksempler Latch SR D Flip-Flop D JK T Tilstandsmaskiner Tilstandsdiagrammer og tilstandstabeller Omid Mirmotahari 2

Definisjoner Kombinatorisk logikk Utgangsverdiene er entydig gitt av nåværende kombinasjon av inngangsverdier. Sekvensiell logikk Inneholder hukommelse (låsekretser). Utgangsverdiene er gitt av nåværende kombination av inngangsverdier, samt sekvensen (tidligere inngangs-/utgangsverdier) Omid Mirmotahari 3

Sekvensiell Logikk Omid Mirmotahari 4

I synkrone sekvensielle kretser skjer endringen(e) i output samtidig med endringen i et klokkesignal. I asynkrone sekvensielle kretser skjer endringen(e) i output uten noe klokkesignal. Nesten alle kretser er synkrone. Et klokkesignal er et digitalt signal som veksler mellom og 1 med fast takt. 1 Klokkeperiode Stigende flanke Fallende flanke Omid Mirmotahari 5

Synkron logikk I større digitale system har man behov for å synkronisere dataflyten. Til dette bruker vi et globalt klokkesignal Uten global synkroniskering ville det vært total kaos Omid Mirmotahari 6

Den omvendte av klokkeperioden kalles (klokke)frekvensen, altså frekvens = 1 klokkeperioden Ønsker så høy klokkefrekvens som mulig, fordi hver enkelt operasjon da bruker så kort tid som mulig. Maksimal klokkefrekvens bestemmes av flere faktorer, blant annet: Lengde på signalveiene Last Forsinkelse gjennom porter (delay) Teknologi. NB: Hastighet er ikke direkte proporsjonal med klokkefrekvens. Omid Mirmotahari 7

Portforsinkelse / tidsforsinkelse a b F 1 a 1 1 b F Omid Mirmotahari 8

Logisk dybde Logisk dybde: Antall porter et signal passerer fra inngang til utgang. Ved å redusere logisk dybde reduseres forsinkelsen gjennom kretsen. Eksempel: a b E c F Omid Mirmotahari 9

Praktiske eksempler Logikk som behandler signaler fra fysiske sensorer: IR-lys Varmefølende persondetektor IR sensor /1 Reset S R Låse krets /1 24V relé Alarm sirene Når IR-lyset varierer mottat logikken et ras av kortvarige 1 er pulser (msek). Logikken skal sette sirenen permanent på første mottatte puls. Omid Mirmotahari 1

Praktiske eksempler Logikk som behandler signaler fra fysiske sensorer: Laserbasert tyveridetektor Laser Lysbrudd Lys sensor /1 Reset S R Låse krets /1 24V relé Alarm sirene Når laserlyset blir brutt mottar logikken en eller flere 1 er pulser. Logikken skal sette sirenen permanent på første mottatte puls. Omid Mirmotahari 11

SR-latch funksjonell beskrivelse 1) Kretsen skal sette til 1 hvis den får 1 på inngang S. Når inngang S går tilbake til skal forbli på 1 S R 2) Kretsen skal resette til når den får 1 på inngang R. Når inngang R går tilbake til skal forbli på 1) Tilstanden 1 på både S og R brukes normalt ikke SR S R 1 1 1 1 låst 1 Omid Mirmotahari 12

SR-latch funksjonell beskrivelse S (set) R (reset) Spenning S R SR S R 1 1 1 1 låst 1 Tid Omid Mirmotahari 13

SR-latch Portimplementasjon NOR S Øvre NOR S Nedre NOR R R 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 *Signalet er ikke invertert av for tilstand S=1, R=1 Omid Mirmotahari 14

SR-latch Analyse Tilstand S=, R=: En NOR port med fast inn på en av inngangene er ekvivalent med NOT S= R= = SR S R 1 1 1 1 Øvre NOR S 1 1 1 1 1 Nedre NOR R 1 1 1 1 1 Ser bort i fra tilstand S=1 og R=1 Omid Mirmotahari 15

SR-latch Analyse Tilstand S=1, R=: En NOR port med fast 1 inn på en av inngangene gir alltid ut S=1 R= = SR S R 1 1 1 1 Øvre NOR S 1 1 1 1 1 Nedre NOR R 1 1 1 1 1 =1 Omid Mirmotahari 16

D-Latch Dataflyten gjennom en D-latch kontrolleres av et klokkesignal 1) Slipper gjennom et digital signal så lenge klokkeinngangen er 1 (transparent) 2) I det øyeblikket klokkeinngangen går fra 1 til låser utgangen seg på sin nåværende verdi. Forandringer på inngangen vil ikke påvirke utgangsverdien så lenge klokkesignalet er D Clk Omid Mirmotahari 17

D-Latch Clk = 1 : kretsen slipper gjennom signalet Clk = : kretsen holder (låser) utgangssignalet D Clk D Clk Logisk verdi på D i det øyeblikk Clk går i fra 1 til bestemmer verdien som holdes på Omid Mirmotahari 18

Flip-flop Flip-Flop er kommer i to varianter: Positiv flanketrigget Negativ flanketrigget På en positiv flanketrigget Flip-Flop kan utgangen kun skifte verdi i det øyeblikk klokkesignalet går fra til 1. Hakk, indikerer flanketrigget D Clk På en negativ flanketrigget Flip-Flop kan utgangen kun skifte verdi i det øyeblikk klokkesignalet går fra 1 til. D Clk Omid Mirmotahari 19

D-Flip-Flop En D latch er transparent for Clk=1 D Clk D Clk En positiv flanketrigget D flip-flop sampler verdien på D i det øyeblikk Clk går fra til 1 (positiv flanke). Denne verdien holdes fast på utgangen helt til neste positive flanke D Clk D Clk Omid Mirmotahari 2

Karakteristisk tabell/ligning For flip-flop er kan man generelt beskrive neste utgangsverdi (t+1) som funksjon av nåværende inngangsverdi(er), og nåværende utgangsverdi (t) Karakteristisk tabell for D flip-flop D Clk D Clk D 1 (t+1) 1 Karakteristisk ligning for D flip-flop (t+1) = D Omid Mirmotahari 21

D-Flip-Flop En positiv flanketrigget D flip-flop kan lages av to D-latcher (Master-Slave) Master Slave D D1 Clk1 1 D2 Clk2 2 = D Clk D Clk Clk Under Clk= er første D latch (master) transparent Under Clk=1 er siste D latch (slave) transparent Omid Mirmotahari 22

D-Flip-Flop kompakt versjon Omid Mirmotahari 23

D-Flip-Flop, eksempel En rippeladder vil i et kort tidsrom gi gal sum ut. Styring av signalflyt med D flip-flops kamuflerer dette Clk A Clk B Clk 3 A Clk 3 2 B Clk A Clk 2 1 B Clk 1 A Clk B D FF D FF D FF D FF D FF D FF D FF D FF Clk D FF C 4 Fulladder C 3 C 2 Fulladder Fulladder Halvadde r Clk Clk Clk Clk D FF D FF D FF D FF C 1 C 4 S 3 S 2 S 1 S På positiv Clk flanke kommer nye data inn til adderen. I samme øyeblikk leses forrige (stabiliserte) sum ut. Omid Mirmotahari 24

JK Flip-Flop Kretsoppbygging Grafisk symbol Omid Mirmotahari 25

JK Flip-Flop En JK flip-flop har følgende egenskaper J=, K=: Utgang låst J=, K=1: Resetter utgang til J=1, K=: Setter utgang til 1 J=1, K=1: Inverterer utgang " Utgangen kan kun forandre verdi på stigende klokkeflanke En JK flip-flop er den mest generelle flip-floppen vi har J K 1 1 1 1 (t+1) (t) 1 (t) Omid Mirmotahari 26 (t+1) = J (t) + K (t)

T Flip-Flop Kretsoppbygging Grafisk symbol Omid Mirmotahari 27

T Flip-Flop En T flip-flop har følgende egenskaper T=, T=1, Utgang låst Inverterer utgang " Utgangen kan kun forandre verdi på stigende klokkeflanke Det er lett å lage tellere av T flip-flop er T (t+1) (t) 1 (t) (t+1) = TÅ(t) Omid Mirmotahari 28

Tilstandsmaskin En tilstandsmaskin er et sekvensielt system som gjennomløper et sett med tilstander styrt av verdiene på inngangssignalene Tilstanden systemet befinner seg i, pluss evt. inngangsverdier bestemmer utgangsverdiene Tilstandsmaskins-konseptet gir en enkel og oversiktlig måte å designe avanserte system på Omid Mirmotahari 29

Tilstandsmaskin Generell tilstandsmaskin basert på D flip-flops N-stk flip-flops gir 2 N forskjellige tilstander Utgangssignalene er en funksjon av nåværende tilstand pluss evt. inngangsverdier Omid Mirmotahari 3

Tilstandsdiagram Tilstandsdiagram = grafisk illustrasjon av egenskapene til en tilstandsmaskin Eksempel: Inngangsverdi x som medfører ny tilstand, samt utgangsverdi y for opprinnelig tilstand med inngangsverdi x x / y Tilstand A B / 1/ /1 1 1/ /1 /1 1/ 1 1/ 11 Omid Mirmotahari 31

Tilstandstabell Tilstandstabell = sannhetstabell for tilstandsmaskin Eksempel: En inngang, en utgang og 2 stk. D flip-flops Nåværende tilstand Inngang Neste tilstand A B x y A B 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Utgang for nåværende tilstand Omid Mirmotahari 32

x D A A Tilstandsmaskin der utgang y er en funksjon av tilstanden gitt av verdiene til A og B, samt inngangen x clk D B A B B y Omid Mirmotahari 33