Inntektssystemet i ny kommunestruktur

Like dokumenter
Inntektssystemet for kommunene 2017

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing

Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Strategikonferanse Buskerud. Rune Bye, 26. januar 2016

Kommuneproposisjonen 2017

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

MODELL FOR ILLUSTRASJON AV UTSLAG I FRIE INNTEKTER VED KOMMUNESAMMENSLÅING

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt forslag til nytt inntektssystem for kommunene.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Inntektssystemet virkninger av nye og færre kommuner. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Kommunesammenslåing. Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd

HØRINGSUTTALELSE - NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE

Nytt inntektssystem for fylkeskommunene 2020

Samlet saksframstilling

Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse. Strategikonferanse Buskerud

Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Prognosemodellens ABC (Kom øk seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse. Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

SAKSUTSKRIFT. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag. Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Kristiansand, 4. februar 2016

Nytt inntektssystem HORDALAND

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Kommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og. Martin

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Saksprotokoll i Formannskapet

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 08:00

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2

Transkript:

Inntektssystemet i ny kommunestruktur Hva bør endres og hva kan beholdes av det gamle? Fagseminar om inntektssystemet for kommunene Gardermoen 11.6.2015 Trond Erik Lunder

Hva endrer seg, hva endrer seg ikke? Det er lagt opp til en omfattende reform 350 kommuner har færre enn 15000 Store avstander Vi vil bo og arbeide på samme sted og ha behov for de samme tjenestene Ved sammenslåing blir kommunene likere Dagens system er utformet for å dekke både Utsira og Oslo Enhetskostnader vs. behov 2

Problemstillinger: Hva endrer seg, hva endrer seg ikke? 1. Utgiftsutjevningen er ikke sammenslåingsnøytral - Basis, Sone, Nabo, Urbanitet, Opphopning 2. Halvparten av dagens kommuner har færre enn 5000. Hvordan preger det dagens kostnadsnøkler? 3. Hvordan kan nye kriterier beregnes? 4. Har strukturreformen betydning for inntektsutjevningen? 5. Har strukturreformen betydning for regionalpolitiske tilskudd? 6. Hvordan kan oppgavedifferensiering håndteres?

Kriterier som ikke er sammenslåingsnøytrale Analyse: Dagens kommuner er slått sammen til 105 regionkommuner (Nivi, 2013) og ressursene er fordelt etter dagens kostnadsnøkkel. Sone og Nabo er ikke analysert Kommune (105) Basis Opphopning Urbanitet Sum Indre Namdal Taper på basiskriteriet -2846-32 79-2799 Sør-Varanger Vinner på basiskriteriet 3896 4-86 3813 Mosseregionen Taper på opphopningsindeksen 267-44 9 233 Indre og Midtre Vinner på Finnmark opphopningsindeksen -893 34 41-819 Oslo Taper på urbanitet 62 17-197 -118 Follo Vinner på urbanitet -278-3 167-114 4

Basiskriteriet 50000 10000 10000 10000 10000 3000 5

Basiskriteriet 50000 40000 3000 6

Basiskriteriet 50000 40000 3000 7

Kroner per innbygger Basiskriteriet Kostnader og tilskudd administrasjon 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 Antall Kostnader Tilskudd 105 kommuner Tilskudd 428 kommuner 8

Neste spørsmål: Må vi beregne nye kostnadsnøkler? 9

Kroner per innbygger Må vi beregne nye kostnadsnøkler? Kostnader og tilskudd administrasjon 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 Antall Kostnader Tilskudd 105 kommuner Tilskudd 428 kommuner 10

Ulik kostnadseffekt for små og store kommuner? 11

Analyse grunnskole Kommuneproposisjone n 2011 Rekonstruksjon Store kommuner Små kommuner F-test små/store Tettbygd Spredtbygd F-test tett/spredt 1 2 3 4 5 7 6 8 Konstantledd -0,86 (-0,86) 0,08 (0,07) 1,66 (0.60) -0,08 (-0,06) 2,01 (1,23) -2,20 (-1,27) Frie inntekter 0,00011 (5,19) 0,00015 (6,21) 0,00009 (1,27) 0,00016 (5,99) 0,00009 (2,46) 0,00021 (5,88) Basis 1662 (3,46) 763 (1,39) 5276 (0,81) 478 (0,82) 0,53 1689 (2,02) -158 (-0,21) Innbyggere 6-15 52 49 47 50 0,06 45 56 år (10,41) (8,19) (4,29) (6,84) (5,71) (6,14) Sone 0,092 0,041 0,137 0,035 1,11 0,116 0,015 (5,94) (3,15) (1,43) (2,55) (3,47) (0,95) 1. gen. innv. 71 89-32 96 1,61 89 98 6-15 år (2,83) (3,45) (-0,33) (3,55) (2,05) (3,03) 2. gen. innv. -56-82 5-122 2,42-53 -84 6-15 år (-2,24) (-2,89) (0,10) (-1,83) (-1,61) (-0,71) R 2 justert 0,65 0,62 0,52 0,53 0,63 0,49 Observasjoner 334 313 99 214 188 124 2,70 0,75 7,61*** 0,03 0,07 12

Hvordan lage nye kostnadsnøkler? Ukjent kommunestruktur Ukjent kostnadsstruktur vil kostnadene endre seg? Færre observasjoner Periode med omorganisering statistisk støy Danmark har hatt strukturreform Ny kostnadsnøkkel analyser på datagrunnlag før reform Nye oppgaver fordelt etter enkle kriterier (innbyggertall, alderskriterier) Sverige? Flere elementer i utgiftsutjevningen, delvis sektorovergripende Ulike metodiske tilnærminger 13

Inntektsutjevning Skatteinntekt før og etter 428 kommuner 105 regionkommuner 70000 65000 60000 55000 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 70000 65000 60000 55000 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Skatteinntekt før utjevning Skatteinntekt etter utjevning Skatteinntekt før utjevning Skatteinntekt etter utjevning 14

Inntektsutjevning Frie inntekter før og etter 428 kommuner 105 regionkommuner 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Frie inntekter inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraft før utjevning Frie inntekter inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraft etter utjevning 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Frie inntekter inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraf før utjevning Frie inntekter inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraf etter utjevning 15

Regionalpolitiske tilskudd Tilskuddets formål må være avgjørende Tildelingskriterier må eventuelt justeres Tilskudd Fordelingskriterier Antall Totalt beløp 1000 kr kommuner Nord-Norge (og Namdalen) tilskudd Sats per innbygger, geografisk differensiert sats 101 1 560 813 Distriktstilskudd Sør- Norge Småkommunetilskudd Vekstkommunetilskudd Sats per innbygger og sats per kommune Sats per kommune, geografisk differensiert sats Sats per nye innbygger utover vekstgrense 74 396 917 155 963 501 66 393 386 Storbytilskudd Sats per innbygger 4 440 132 16

Oppgavedifferensiering Videregående opplæring og kollektivtransport til de største kommunene? (Meld. St. 14 (2014-2015)) Nivåinndeling inspirert av England 17

Ingen dramatikk Omfordeling etter dagens kriterier vil i liten grad bli dårligere enn i dag av at kommuner slår seg sammen. Det kan ligge et forbedringspotensial i at kommuner blir mer homogene. Behovet for tjenester vil i utgangspunktet ikke endre seg. Det kan være stordriftsfordeler å hente. Inndelingstilskuddet gir tid til å tilpasse systemet etter hvert. Datagrunnlaget vil trolig være preget av en del «statistisk støy» i en periode med sammenslåing og omorganisering. 18

Referanser Meld. St. 14 (2014-2015): Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, Kommunal- og moderniseringsdepartementet NIVI (2013): Skisse til kommunalreform basert på sterkere primærkommuner regionkommune-alternativet. NIVI-notat 2013:2. 19