Notat Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Dato: 11.november 2010 Oversikt over innskrenkinger i laksefisket 2007-2010 i elvene i Aust- Agder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har gitt beskatningsråd for elvene. Rådene er delt inn i fire kategorier: Råd 1: Beskatningen for denne bestanden framstår som bærekraftig og det er ikke nødvendig med ytterligere tiltak for å redusere beskatningen. Kriterium: Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmålet siste fire år er lik eller høyere enn 75 % (dvs. at forvaltningsmålet er nådd). Råd 2: Det er fare for at beskatningen for denne bestanden er utenfor bærekraftige rammer og beskatningen bør reduseres moderat for å sikre oppnåelse av gytebestandsmål og forvaltningsmålet. Kriterier: Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmålet de siste fire år er mellom 40 og 74 %, og gjennomsnittlig prosentvis måloppnåelse de siste fire år er 75 % eller høyere. Råd 3: Beskatningen for denne bestanden er sannsynligvis utenfor bærekraftige rammer og beskatningen bør reduseres betydelig for å sikre oppnåelse av gytebestandsmål og forvaltningsmålet. Kriteria: Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmålet de siste fire år er mellom 20 og 39 %, og gjennomsnittlig prosentvis måloppnåelse de siste fire år 60 % eller høyere. Råd 4: Beskatningen for denne bestanden er langt utenfor bærekraftige rammer og beskatningen bør reduseres svært mye for å sikre oppnåelse av gytebestandsmål og forvaltningsmålet. Kriterium: Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmålet siste fire år er under 20 %. På møtet mellom DN og Fylkesmennene 11.-12. oktober 2010 drøftet vi hvor kraftige innstrammingene må være for å imøtekomme rådene. Vi kom fram til følgende: Innstramming i prosent Råd 1 0 Råd 2 10-20 Råd 3 20-50 Råd 4 > 50 I Aust-Agder har vi to lakseelver, som begge har fått beskatningsråd 4. I begge elvene ble fisketidene kortet inn og deler av vassdragene stengt for fiske fra 2010. Etter modell fra Fylkesmannen i Vest-Agder har vi regnet innstrammingene om til prosent ut fra følgende resonnement: Fisketid: Vi har sammenlignet fangst i prosent pr. uke i perioden 2007-2009 med antall uker sesongen er kortet inn. Reduksjon i fangst som følge av innkorting på slutten av sesongen kan leses direkte av kurvene. Fangstreduksjon som følge av innstramming i forkant eller som døgnfredning underveis i sesongen kan ikke leses
Lakseelver direkte ut av kurvene siden det er fare for at fisken blir fanget senere. I disse tilfellene har vi regnet at reell innkorting er 50 % av totalt antall dager eller uker med fredning. Nidelva (Arendalsvassdraget) I 2010 ble fisketida kortet inn fra 1.6-31.9 til 1.6-30.8, altså fire uker i slutten av sesongen. I øvre del, ovenfor Rygene, ble den ytterligere innkortet med to uker, til 15.8. Ovenfor Evenstad kraftverk, en strekning der det blir flyttet opp laks som fanges i en eksperimentell fisketrapp, er det ikke åpnet for fiske. Døgnkvote er ikke endret. Som figuren for årene 2007-2009 viser, er fangstene i elva normalt nærmest ubetydelige i starten av fangstsesongen, men øker kraftig fra midten av juli og er størst i september (lavere fangst i uke 40 skyldes at det var få fiskedager siste uka). 14 12 10 8 % 6 4 2 0 Prosentvis laksefangst pr uke Nidelva 2007-2009 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 Ukenummer I 2010 ble fisket avsluttet tidlig i uke 35 (i uke 32 oppstrøms Rygene). Fangstreduksjonen på grunn av denne innstrammingen anslår vi til ca 55 %. Figuren nedenfor viser de ukentlige fangstene for hvert av årene 2007-2010. Her går det fram at fangstene i 2010 var rekordhøye for ukene 31-34, og det hadde ligget an til rekordhøy fangst dersom sesongen ikke hadde vært avkortet. Antall laks fanget pr uke i Nidelva 2007 2010. Kilde: Scanatura (laksebørsen) Fangsten ved sportsfiske i 2010 var 177 laks, mens det i snitt ble fanget 275 laks de tre foregående år. Rent tallmessig er fangsreduksjonen mindre enn 55 %, men her må det tas i betraktning at Nidelva er i ferd med å nyetablere en laksebestand. I 2010 var andelen smålaks i fangstene hele 73 %. Det kan ha sammenheng med at den første generasjonen av
egenrekruttert laks kom tilbake til elva i år. Kalking av elva startet i 2005, med første utlegging av øyerogn vinteren 2006. Første gytesesong i kalket elv var høsten 2006, som var opphav til ensjøvinterlaks i 2009. Det er sannsynlig at årets oppgang av smålaks skyldes vellykket gytesesong i 2007, som også indikeres av en markert økt tetthet av årsyngel i 2008 (jf DNs tiltaksovervåking i Nidelva). Dersom vi hadde opprettholdt den lange fiskesesongen som gjaldt fram til 2009 kunne man forventet at fangsten i 2010 ville blitt ca 380 laks. All fisk som passerer Rygene dam telles. I 2010 er det registrert 882 oppvandrende laks (og 28 sjøørreter). Dette er antallet som klart ble observert i fiskeslusa. På grunn av periodevis svært dårlig sikt i slusa anslår observatørene at det reelle tallet er vesentlig høyere, og mer enn 1000 laks. I tillegg står et stort antall laks på strekningen mellom Rygene og Helle. Det er meldt om observasjoner av mye laks i elva nedstrøms Rygene etter at fiskeslusa ble stengt midt i oktober, anslagsvis et par tusen. Helt fram til slutten av oktober ble det observert nyoppvandret, blank laks i elva. Beskatningsprosent for laks i Nidelva estimerer vi til lavere enn 10 % for sesongen 2010. Vi er bekymret over en høy andel oppdrettsfisk. I fangstene var det 36 oppdrettslaks, som utgjør 25 %. I fiskeslusa i Rygene dam er 176 (20 %) karakterisert som oppdrettslaks. Et rettet fiske etter oppdrettslaks i to uker etter sesongslutt ga imidlertid bare 3 oppdrettsfisk, pluss én finneklippet kultiveringslaks. Det er planlagt å gjennomføre et ytterligere uttak av oppdrettsfisk i gytetida (Unimiljø). Nidelva ble gitt råd nr. 4 av VRL. I tillegg sier VRL at Dette er et vassdrag hvor gytebestanden i høy grad er avhengig av innsiget av smålaks (ensjøvinter) som har vært svært lavt de senere år. Dette er imidlertid en bestand i etablering etter at den opprinnelige bestanden trolig gikk tapt på grunn av forsuring. Redusert beskatning vil sikre raskere reetablering og full produksjon. Vi ser det slik at dette lemper noe på beskatningsrådet. I lys av den betydelig reduserte fangsten, sammen med betydelig økning av smålaks, mener vi at innskrenkningene som ble gjort i 2010 har ført til en svært stor reduksjon av beskatningstrykket. Vegårvassdraget (Storelva) Fangstene i Storelva har vært svært små, og har ikke økt, til tross for vellykket kalking i en årrekke. For å avklare mulige årsaker til dette har det i flere år pågått omfattende forskning for å undersøke om det er unormalt høy dødelighet av smolt på utvandring. Dette gjelder særlig laksesmolt, sjøaure har ikke vist samme tilbakegang. Ungfiskundersøkelser (tiltaksovervåkingen) viser at tettheten av lakseyngel i elva er rimelig god, mens tettheten av aureyngel er redusert etter at kalking startet. Det er sannsynlig at det største problemet for laksen er forbundet med smoltutgangen. I tillegg har det noen år vært mye gravearbeider i elva i forbindelse med bygging av Hammerdammen på Nes verk og Fosstveit kraftverk. Disse arbeidene er nå ferdige, og elva vil være tilnærmet i fred for denne typen inngrep i tida framover.
Antall Antall laks fanget i Storelva 2008 2010. Kilde: Scanatura (laksebørsen) De årlige fangstene varierer mye, og avspeiler delvis nedbørforholdene i det enkelte år. Som eksempel var sommeren 2009 rik på nedbør og det var godt med vann i elva. Elva har vanligvis lange perioder med lite vann og det som fanges tas gjerne når og hvis det kommer nedbørsperioder innenfor fangstsesongen. 60 50 40 30 20 10 0 Registrert oppgang i fisketrapp, Fosstveit, 2008 og 2009 Laks 2008. N=98 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 Uke nr Laks 2009. N=66 Uspesifisert 2009. N=74 Tellinger i fisketrappa på Fosstveit viser derimot at det kommer opp fisk i elva hele sesongen, med topper i forbindelse med flommer. Antallet registrert laks i har vært omkring 100 i årene 2006-2010, som er vesentlig flere enn i 2004-2005. I 2006 var oppvandringen betydelig større, med 800 registrerte fisk som ikke ble artsbestemt pga grumsete vann. I tillegg til disse oppvandringstallene er det gyting av laks nedstrøms Fosstveit. Det har vært mye mer sjøaure i elva, registreringene i trappa har årlig ligget på 300-400 individer. I 2009 var antallet unormalt lavt, sannsynligvis i overkant av 100. Fisketida er blitt innkortet to uker i begynnelsen av sesongen i brakkvannsjøene nederst i vassdraget. Fisket ble ikke åpnet øverst i elva. Døgnfredning på to døgn pr uke er opprettholdt. Vi anser beskatningstrykket som svært lavt. I 2010 ble det bare fisket 8 laks og 79 sjøaure. Også salg av fiskekort ble betydelig redusert i 2010, både antall dagskort og sesongkort. For Storelva ble det totalt solgt 37 fiskekort, derav 6 sesongkort. I årene 2006-2009 har tallene vært 100-150 og 41-77, henholdsvis. Vegårvassdraget ble gitt råd nr. 4 av VRL. I tillegg sier VRL at Dette er et vassdrag hvor gytebestanden i høy grad er avhengig av innsiget av smålaks (ensjøvinter) som har vært svært lavt de senere år.
Etter vår oppfatning er beskatningstrykket svært lavt i dag. Ytterligere innskrenking av fisketiden vil neppe føre til vesentlig redusert fangst, det eneste virkemiddel måtte være ikke å åpne for fiske i hele vassdraget. Det er vårt inntrykk at interessen for å fiske i vassdraget har avtatt de siste årene. Det har i seg selv redusert beskatningen. Vi mener det er viktig at grunneierne ikke mister interessen for å ta vare på elva, noe som kan bli resultatet dersom fisket avvikles. Det er svært god kontroll på både utvandring av smolt gjennom forskningsaktiviteten og videoregistreringen i fisketrappa, slik at det er mulig å følge utviklingen i elva fortløpende. Det vil bli gjennomført flere konkrete tiltak for å øke smoltoverlevelsen fra elv til sjø, blant annet ved å frakte smolt forbi det potensielt giftige brakkvannsområdet. Det er også aktuelt å starte dosering av silikat for å avgifte vannet. Vi mener at det ikke er ønskelig å innføre ytterligere innstramminger i vassdraget. Fiske i mindre sjøaureelver. Kaldvellelva (Grimeelv) i Lillesand Kaldvellelva har en kort anadrom strekning, som ble åpnet for oppvandring med ei laksetrapp tidlig på 1999-tallet, samtidig med restaurering av en historisk industridam nær utløpet av elva. Det har blitt etablert en liten sjøaurebestand i elva. Det er også påvist rekruttering av laks, men foreløpig karakteriseres den som sporadisk. Elva følges meget godt opp av lokalt fiskelag. Vi mener det er grunnlag for å opprettholde lang fisketid 1. juni 30. september. Langangsvassdraget i Arendal Dette vassdraget er et produktivt lite sjøaurevassdrag, med betydelige brakkvannsarealer. Grunneierne er organisert, men oppfølgingen med salg av fiskekort og registrering av fangst har vært svært mangelfull. Fisketida ble for 2010 kortet ned i begynnelsen av sesongen, og er 1. juni 31. august. Vi vil vurdere ikke å åpne for fiske som følge av mangelfull kontroll og rapportering av fangst. Sjøfisket. Innstrammingene i sjøfisket har ført til en sterk reduksjon av aktive kilenotfiskere i Aust- Agder. Antall fiskere er redusert fra 11 til 3 i perioden 2007-2010. Antall aktive kilenøter er tilsvarende redusert fra 19 til 6. Det er vår oppfatning at beskatningen i sjø er langt mer enn halvert i løpet av 2-3 år