På nett med barna? Et hefte om barn og unges internettbruk Sunniva Aas-Hansen ISBN 978-82-7481-159-3 Rapport: 01/2007
«Foreldrene mine vet ikke så mye om Internett. De er så trege, henger liksom ti år etter. Også er de så skeptiske. Kaja, 10.klasse Internett og mobiltelefon er en del av hverdagen for barn og unge. Internett er et positivt verktøy som byr på informasjon og kommunikasjonskanaler for alle. Men er omgangsformen annerledes på nettet enn ansikt til ansikt? Hva slags farer utsetter barn seg for når de eksponerer seg på nettet og treffer venner og kjente online? Rapporten er skrevet av: Sunniva Aas-Hansen Fotograf: Christina Krüger Bildene er illustrasjonsfoto. Personene som er avbildet er ikke identiske med personer som omtales i rapporten. Mobiltelefon og Internett er en helt naturlig del av barn og unges hverdag på skolen og hjemme. Nettet er en viktig arena for vennskap, lek, læring og deltakelse. Men bruken av nettet gjør at barn og unge kan utsette seg for fare. Dette informasjonsheftet gir oss et bedre innblikk i hvordan barn og unge legger ut personlig informasjon om seg selv på nettet, og hva som gjør at mange raskt kan få et tillitsforhold til personer de blir kjent med på nettet. Heftet er skrevet av Sunniva Aas-Hansen og inngår i Redd Barnas arbeid for å beskytte barn mot overgrep i tilknytning til Internett og mobiltelefon. For Redd Barna er det et sentralt prinsipp at barn og unge selv blir hørt. Heftet er derfor basert på samtaler med barn og unge om deres egne erfaringer online. Dette heftet er ment til foreldre, lærere og andre voksne. Etter å ha lest heftet håper vi at du blir inspirert til å snakke med barn og unge du omgås om alt det morsomme ved å være online, men også om hvilke forholdsregler de bør ta. Spør dem gjerne om de kjenner seg igjen i uttalelsene fra ungdommene Redd Barna har snakket med. Husk du trenger ikke å være dataekspert for å gi barn og unge veiledning og råd om hvordan de kan bruke Internett på en tryggere måte! Redd Barna retter en stor takk til alle ungdommene som har deltatt og gitt oss nyttig og verdifull informasjon. Vi takker også ungdommene som har stilt opp til illustrasjonsbildene. Medietilsynet som har finansiert rapporten. Gro Brækken Generalsekretær i Redd Barna
Forord Innhold Hvordan bruker barn og unge Internett? Hvordan blir man kjent på nett? Er chattekanaler en viktig arena for vennskap? Tenker barn og unge over at det kan være farer forbundet med å chatte? Opplever barn og unge ubehageligheter i forbindelse med internettbruk og mobiltelefoni? Hva vet foreldre om barnas nettbruk? For å få svar på disse spørsmålene intervjuet Redd Barna 75 ungdomsskoleelever i Oslo, Lillesand og Birkenes våren 2006. Målet var å kartlegge ungdommers bruk av Internett og mobiltelefon. Vi var spesielt interessert i hvordan ungdommene kommer i kontakt med andre på nett, og hva som er de positive og negative erfaringene deres med nettmediene. Intervjuene danner grunnlaget for dette heftet sammen med SAFT undersøkelsen fra 2006. SAFT står for Safety, Awareness, Facts and Tools og prosjektet er en del av EUs arbeid for tryggere internettbruk. Med dette heftet håper vi å gi foreldre og andre voksne et innblikk i ungdommenes Internett- og mobilhverdag, slik at dere kan veilede og gi råd i forhold til trygg bruk. Jeg vil rette en stor takk til de 75 ungdommene på Lillesand Ungdomsskole, Valstrand Skole, Jordal Skole, Uranienborg Skole og jentegruppa på Stovner for at de fortalte om hvordan de bruker Internett og mobiltelefon. Gjennom deres bidrag kan Redd Barna bevisstgjøre voksne slik at dere lettere kan bidra til at barn og unge bruker Internett og mobiltelefon på en tryggere måte. Forord 4 Innhold 5 1 Innledning 7 Barnas integrerte medieverden 7 Verdensmestere uten grenser 8 2 Sentrale begreper 9 Mobiltelefon 9 E-post 9 Chat 10 Interaktive nettsteder 10 Spill 11 Interaktive TV-program 11 Hjemmesider 11 3 Mellom kjente og ukjente 12 Vennskap på nett 12 Personlig informasjon tilgjengelig for alle 15 Eksponering for åpen scene 16 Fremmede på nett 16 Ubehagelige opplevelser 19 Mobbing på nett 19 Seksuelle tilnærmelser 21 Bytte og salg 21 Nettmøter 22 4 Mangfold på nett 24 Surfing 24 Feilinformasjon og kildekritikk 24 Villedende domenenavn 24 Aggressiv markedsføring 25 Nedlasting 25 Fildeling 25 5 Trygghet på nett 26 Fraværende voksne 26 Kontroll og overvåking av Internett 27 6 Råd til deg som er voksen 28 7 Nettvettregler 29 8 Ordliste 30 9 Kilder og nyttig litteratur 32 Sunniva Aas-Hansen Oslo, juni 2007
Innledning I Innledning Barnas integrerte medieverden Internett er et fantastisk kommunikasjonsmiddel og en god kilde til informasjon. For dagens barn og unge er Internett og mobiltelefon en naturlig og integrert del av hverdagen. Tall fra SAFT (Safety, Awareness, Facts and Tools) -undersøkelsen i 2006 1 viser at så mange som 92 prosent av norske barn mellom 9 og 16 år har tilgang til Internett hjemme, og litt under halvparten er på nett flere ganger om dagen. Barn og unge bruker ulike medier parallelt. De bruker Internett som oppslagsverk, til spill og andre underholdningstilbud, og de kommuniserer, sender bilder og videosnutter via ulike tjenester på Internett og mobiltelefoner alt om hverandre. Her er en liste med noen av de negative sidene barn og unge kan utsettes for på nett: Feilinformasjon Pågående markedsføring Eksponering for uønsket og/eller materiale Eksponering av personlig informasjon Utsettes for, eller selv utøver mobbing, krenkelser og/eller lovbrudd Møte overgripere gjennom nettet Redd Barna er spesielt opptatt av farer knyttet til mobbing, krenkelser og overgrep. Internett og mobiltelefoner er i dag betydningsfulle arenaer i barn og unges lek, læring, utvikling og deltakelse. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at måten de ofte bruker mediene på kan gjøre dem sårbare for potensielle farer. Barn og unge utforsker og bruker nettet uten veiledning og tilsyn fra voksne, og det gjør dem ekstra sårbare. 1 www.saftonline.no 6 7
Verdensmestere uten grenser Barn i dag behersker Internett og mobiltelefoner godt. De fleste ungdommene sier at de kan merke om noen lyver, og at de skiller løgn fra sannhet. Svært mange mener også at de er trygge så lenge de selv setter grenser. Barn og unge sier at de er oppmerksomme på å ikke legge ut personlig informasjon om seg selv på nettet. Samtidig lager mange hjemmesider med bilder og personlig informasjon, og oppgir personlig informasjon i forbindelse med konkurranser. De sier selv at de lyver og tuller med fremmede på nett, men tror ikke andre gjør det mot dem. Det er viktig at barn og unge lærer seg å ha en bevisst holdning til hvordan de bruker Internett og mobiltelefon. På den måten kan de ta i bruk mulighetene på Internett, og samtidig unngå å sette seg selv i fare. De må lære seg enkle forholdsregler slik at de gjenkjenner og reagerer på situasjoner som kan innebære fare. Det er viktig at voksne tar en større del av ansvaret for å lære barn og unge disse forholdsreglene! Oppsummering Internett og mobiltelefon er i dag en naturlig del av barn og unges hverdag. Internett og mobiltelefoner er stort sett en viktig og positiv arena for barn og unges læring, utvikling og deltakelse. Barn og unge må lære å bruke mediene på en trygg måte. 2 Sentrale begreper Barn og unge bruker mange forskjellige kommunikasjonsarenaer. Her er en beskrivelse av de viktigste: Mobiltelefon Mobiltelefonen får stadig flere funksjoner. Man kan for eks. koble seg til Internett med de fleste telefoner. Det innebærer at man kan chatte, sende e-post, spille spill og publisere bilder på nett. Det finnes også nettsteder der en kan lage hjemmeside som er tilpasset mobiltelefonen såkalte moblogger eller mobildagbøker. Her kan man legge ut bilder, informasjon og beskjeder rett fra mobiltelefonen til Internett. De fleste ungdommene kjenner ikke til slike tilbud og begrenser mobilbruken på grunn av kostnadene. Det koster penger å sende sms, så da er det bedre å chatte på Internett. Det er jo gratis, i hvert fall for oss. Erik Magnus, 8. klasse I følge SAFT-undersøkelsen har foreldre mindre oversikt over mobilbruken enn nettet, fordi mobilen er mer privat. E-post Elektronisk post, som oftest bare kalt e-post eller e-mail, er en tjeneste der man kan sende personlige meldinger fra en person til en annen via Internett. Med en gang man trykker send, vil meldingen havne hos mottaker. Med e-post kan en sende tekst, bilder, lydog videosnutter. Det eneste en trenger å gjøre for å få en adresse er å opprette en brukerkonto. Det kan en gjøre enkelt og gratis på mange ulike nettsteder. Ifølge SAFT har mange barn to eller tre e-postkontoer som ikke foreldrene vet om. Det er også gratis å sende e-post. Ungdommene Redd Barna snakket med sa at de ikke bruker e-post så mye lenger, men alle hadde minst én e-postkonto. For å registrere seg på profilsider, delta i konkurranser o.l. må en som regel oppgi en e-postadresse. Barn og unge bruker e-post hvis de skal sende bilder eller videosnutter til noen. Ellers foretrekker de å chatte via MSN for å holde kontakt med venner og familie, ettersom det går mye fortere. Alle har jo e-post, men vi bruker den ikke så mye. Det er mye bedre å chatte for det går fortere. Molly, 10. klasse. Chat 8 9
Sentrale begreper Sentrale begreper Å chatte vil si å ha en samtale med noen ved å skrive beskjeder, også kalt lynmeldinger. Det kan foregå på nett, på mobiltelefon eller via TV. Samtalen foregår i sanntid (her og nå) og kan best sammenlignes med en telefonsamtale. På mange chattesteder kan man også ha lyd- og videosamtaler ved å bruke mikrofon og webkamera. Det finnes mange forskjellige chattearenaer; IMS, åpne chatter, interaktive nettsteder og onlinespill. Yahoo Messenger, Skype, AOL Instant Messenger og Google Talk. MSN MSN (Microsoft Network) Messenger, som oftest bare kalt MSN, er den mest brukte chattetjenesten i Norge, med over en million brukere. MSN er et chatteprogram som man laster ned på datamaskinen sin. Man har en personlig kontaktliste, tilsvarende en adressebok eller telefonliste, over andre som også har lastet ned MSN. Når man er pålogget kan man føre samtaler med en eller flere samtidig, via lynmeldinger, lydmeldinger eller videosamtaler. Det er gratis å bruke MSN. Barn og unge utveksler raskt privat MSN-adresse når de treffer nye folk. Det er vanlig å ha mange kontakter på MSN. Jeg kjenner kanskje 20 prosent av de jeg har. Jonas, 8. klasse. Lukkede chatterom har ikke moderatorer. Her er det kun de som deltar som ser hva som blir skrevet. Slike chatterom anses som private, på lik linje med en telefonsamtale, og er derfor ikke en del av det offentlige rom. Deiligst Det finnes mange ulike interaktive nettsteder der en legger ut bilder av seg selv, med den hensikt å få tilbakemeldinger eller poeng fra andre på hvor deilig, pen o.l. man er. Bildene er delt inn i ulike kategorier, for eksempel guttekropp og jentekropp. Man gir poeng til de bildene man liker, og de som får flest poeng kommer på en topp-liste. På slike nettsteder er det også vanlig å ha en profil på seg selv. Man kan også bli kjent med andre og kommunisere med dem via for eksempel chat, videochat, forum, gjestebøker og lignende Spill Man kan dele spill inn i to hovedsjangere. I den tradisjonelle sjangeren spilles det lokalt på en spillkonsoll, dvs. på en PC, Playstation, X-box, Gamecube eller lignende. Her bruker spillerne Internett blant annet til å laste ned koder for å komme videre til neste nivå. Den nyeste sjangeren er onlinespill, på norsk kalt nettspill. Her kobles spillekonsollene sammen via Internett, og man kan spille direkte mot andre på nettet. Det kan være mange tusen som spiller sammen i ett spill. Disse spillene er ofte konsentrert rundt samarbeid og strategier. Det er derfor blitt vanlig at man også kan chatte i forbindelse med ulike onlinespill. Da kan for eksempel en i Norge og en i Japan være på samme lag. Ungdommene sier at de snakker mest om spillet på slike chatter, men legger til at de også snakker om andre ting. Piczo De siste årene er det blitt vanlig blant barn og unge å lage sine egne hjemmesider. Mange barn begynner med dette i svært ung alder. Ulike nettsteder legger alt det tekniske til rette, slik at man enkelt kan opprette sin egen side. Piczo.com er ett slikt sted. Det er veldig populært blant barn og unge. Ved å registrere seg der, kan man enkelt gå i gang med å utforme en personlig hjemmeside. Åpne chatter Det finnes utallige nettsteder som tilbyr chattetjenester av ulik karakter. Noen er laget spesielt for barn, andre for voksne, og noen er for alle. Man har også chatter som tar for seg ulike temaer som f. eks. Idol-chat, Erotisk chat, Mammachat og lignende. Til tross for oppgitte aldersgrenser og spesielle temachatter, kan hvem som helst delta på de ulike chattene. De blir derfor gjerne kalt for åpne chatter. For å delta på en chattetjeneste, må man logge seg på med et kallenavn; et såkalt nickname eller nick. Man kan kalle seg hva som helst og/eller være helt anonym. I åpne rom kan alle som er pålogget se hva som blir skrevet til enhver tid, selv om de ikke selv deltar. Åpne chatterom blir ofte overvåket av moderatorer. Moderatorene fungerer som politi på siden og gir korreks, eller stenger folk ute, når de bryter nettstedets vilkår for bruk. IMS Instant Message Services (IMS) er en tjeneste der en kan chatte/samtale på nett. Ved å være pålogget samtidig med andre, kan en skrive lynmeldinger, ha lydsamtaler eller videosamtaler. Alt foregår i sanntid. Det finnes mange forskjellige typer IMS tjenester. Noen av de mest vanlige er MSN Messenger, ICQ, Interaktive nettsteder Websider der en kan registrere seg med en personlig profil, komme i kontakt med andre og kommunisere med dem via chat, e-post, forum, gjestebøker og lignende blir ofte kalt interaktive nettsteder eller nettsamfunn. De senere årene er det opprettet mange slike nettsteder som blir brukt flittig av barn, unge og voksne. Blink Blink er et av de mest populære interaktive nettstedene blant barn og unge i Norge. Ved å registrere seg på Blink, får man en egen side, min side, der man kan skrive om seg selv og legge ut bilder. Man har også mulighet til å laste ned filer, opprette gjestebok, dagbok og B-post (e-post). Man kan surfe på nettstedet og bli kjent med andre Blinkere ved å se på andres profiler og bilder, legge igjen hilsener og sende privat B-post. Blink tilbyr også andre tjenester, som for eksempel skrive nyhetsinnlegg, blogge, høre på Blinkradio og lignende. Det er gratis å bruke Blink. Det er utrolig mye flørting på Blink. Kim, 8. klasse Det er mange gratis spill på nettet. Noen spill koster det penger å spille og disse har 18 års grense. Det jeg synes er gøy med Internett er at en kan spille spill sammen med folk fra hele verden. Kristian, 10. klasse Interaktive TV-program Det finnes TV-programmer med konkurranser der man kan sende bilder og SMS som vises på TV-skjermen. På interaktive TV-program kan man kommunisere med andre TV-seere og programlederne via mobil og e-post. Som regel foregår chatten anonymt, men også på slike arenaer kan chattere utveksle kontaktinformasjon i lukkede rom. Ungdommene fortalte at de sjelden bruker dette tilbudet, fordi det koster mye penger. Det finnes både på NRK, TV2 og TvNorge. Hjemmesider Websider på Internett der bedrifter, institusjoner o.l. presenterer seg selv blir ofte kalt hjemmesider. Privatpersoner kan også ha hjemmesider. Hjemmesider har en nettadresse og kan være oppbygd av alt fra en enkel tekstside til titalls sider med tekst, bilder, lyd og video. Oppsummering Barn og unge bruker mange forskjellige kommunikasjonsarenaer. Ulike chatter, spill og hjemmesider er spesielt populært. Kommunikasjonsarenaene blir brukt om hverandre. Barn og unge skiller gjerne ikke så mye mellom offentlige og private kommunikasjonskanaler. 10 11
M E L L O M K J E N T E O G U K J E N T E 3 Mellom kjente og ukjente mottar en ny melding fra noen, blir man varslet med et lydsignal. Ofte kan ungdommene holde på med andre ting samtidig som de sjekker MSN-en når de hører at de har fått en melding. Slik kan de alltid være med på det som skjer på MSN og være sikker på at de ikke går glipp av noe. Ungdommene vi snakket med fortalte at de måtte være på MSN for å henge med på det som skjer i vennegjengen. Det første jeg gjør er å logge meg inn på MSN. Jeg er helt avhengig. Maria, 10.klasse De fleste ungdommene er ikke anonyme på MSN. De har et profilbilde/personlig bilde, et kallenavn, såkalt nick, og en tekstlinje der de skriver en personlig melding. Mange av ungdommene har bilde av seg selv. Det er også svært vanlig å ha bilde av venner, tullebilder, figurer, kjendiser eller lignende. Noen av ungdommene mener at man er selvdigger hvis man har bilde av seg selv på MSN-profilen. Det varierer veldig om en synes nicket eller tekstlinjen har stor betydning. Noen bytter begge deler hele tiden, mens andre ikke bryr seg om det. En del av ungdommene mener nicket og tekstlinjen på MSN sier en del om personligheten til vedkommende. De skriver gjerne noe om seg selv, hvilke interesser de har, hva de føler, hvilken dagsform de er i og lignende. Noen ganger blir tekstlinjen også brukt til flørting, f. eks. ved at man har like mange hjerter og stjerner som bokstaver i navnet til den man liker; <3<3***<3<3. Da kan andre prøve å gjette hvem det er. Ungdommene snakker om alt mulig på MSN, men det går som oftest i hverdagslige ting som hva skjer?, hva man har gjort og om interesser. Med fremmede har en først en bli kjent-samtale. Det er også mye flørting, tulling og bruk av ironi på MSN. Da sier en gjerne ting som kan virke frekt og litt på kanten, men ved å bruke emoticons (følelsesikoner) og winks (animerte ikoner), skjønner alle at det ikke er alvorlig ment. Voksne skjønner seg gjerne ikke på dette språket, presiserer mange av ungdommene. På Internett kan en treffe mennesker fra hele verden døgnet rundt. Ungdommene som Redd Barna snakket med, forteller at det å kommunisere med andre på nettet er viktig for dem, og noe de bruker mye tid på. Internett er en sosial møteplass hvor de holder kontakt med venner og blir kjent med andre via ulike chattekanaler, interaktive nettsteder, spill og hjemmesider. 92 % av norske barn mellom 9 og 16 år har tilgang til Internett hjemme, og 44 % bruker Internett flere ganger om dagen. SAFT 2006. Vennskap på nett Tiden går veldig fort når jeg er på nett og jeg blir aldri lei av å chatte. Man blir jo ikke lei av å snakke med folk. Jeg sitter foran PC-en fra jeg kommer hjem til jeg skal legge meg. Ida, 8. klasse Barn og ungdom bruker Internett først og fremst for å være tilgjengelig overfor andre. Ungdommene Redd Barna snakket med fortalte at det viktigste er å snakke med venner. De snakker mest med venner via såkalte "Instant Message Services", men bruker også interaktive nettsteder og mobiltelefoner flittig til å holde kontakt med venner. Internett er blitt en sosial møteplass for mange barn og unge og en naturlig del av deres hverdag. De aller fleste ungdommene Redd Barna snakket med har en MSN-konto. De fleste bruker MSN daglig og er alltid pålogget når de bruker PC-en. Mange er også pålogget selv om de ikke sitter foran PC-en. Når man Det er mest vanlig å snakke med venner og familie på MSN. De fleste ungdommene har svært mange kontakter, gjerne fra rundt 100 og opptil 300 personer. De sier at de kjenner de fleste av kontaktene, men det viser seg at de også har en del fremmede i listen sin. Det er ofte jeg ikke husker hvem folk er av MSN kontaktene mine. Hedda, 8.klasse Det er ikke farlig å chatte på MSN, for en velger selv hvem en vil snakke med. Man kan blokke de en ikke vil snakke med. Lars Emil, 8.klasse De kontaktene på MSN som er rare og jeg ikke kjenner pleier jeg å slette. Maia, 8.klasse De kontaktene de ikke kjenner, eller bare kjenner litt, er gjerne folk de har møtt ute, venners venner og folk de har møtt på andre nettsteder. Når en møter noen nye, er det vanlig å utveksle MSNadresse etter at en har snakket litt. Ungdommene fortalte at de gir MSN-adresse før telefonnummer. Før var det omvendt. Først blir man kjent på MSN, så utveksler man telefonnummer. Henrik, 10.klasse Ungdommene pleier ikke lyve når de snakker med venner. Derfor er det lite lyving på MSN. De bruker et veldig direkte språk på MSN. Det er vanlig å si ting rett ut, for eksempel hvis en liker noen, vil slå opp, komme med trusler eller være frekk. Ansikt til ansikt er man mindre modig, var det mange som kommenterte. Mange av ungdommene vi snakket med har webkamera, og de fortalte at det er blitt vanlig å bruke det blant barn og unge. Det blir mest brukt når man snakker med venner og familie, men også litt med fremmede. De kommenterte at samtalene blir mer levende, og at det er spesielt fint å kunne se venner og familie som bor langt borte. Det er bra og dårlig med webkamera. Det som er bra er at man kan se familie og venner. Det som er dårlig er klespoker og sånt. Karim, 9.klasse Svært mange av ungdommene Redd Barna snakket med har også registrert seg med en profil på et såkalt interaktivt nettsted. På slike interaktive nettsteder har man som oftest et personlig bilde og et nick. Nicket er som regel navnet på min side. De fleste ungdommene har portrettbilde av seg selv, men noen har 12 13
MELLOM KJENTE OG UKJENTE Personlig informasjon tilgjengelig for alle Man tenker på en måte at hjemmesidene er personlige, at det er for meg og vennene mine, selv om en vet at de er offentlige. Det er sikkert derfor en legger ut hva som helst av bilder. Anne, 10.klasse også bilder av figurer og lignende. De som ikke har profilbilde pleier man ikke snakke med, med mindre man kjenner dem fra før. De fleste ungdommene sier de er delvis anonyme på slike steder: overfor venner er de åpne om hvem de er, mens de er mer forsiktige med å utgi personlig informasjon til fremmede. Ungdommene bruker sitt interaktive nettsted jevnlig. Mange er innom stedet daglig for å besøke andres sider og sjekke om de har fått e-post eller hilsener i gjesteboka. Ungdommene mener nicket har stor betydning, ettersom det er navnet på siden deres. Da er det viktig å ha et litt spennende nick, slik at folk skal besøke siden. Det er ikke vanlig å bytte nick, for da kan det være vanskelig å finne tilbake til sidene til folk. En blir mer besøkt om en har et kult nick. Anders, 10.klasse Blant ungdommene Redd Barna snakket med er jentene mest ivrige på interaktive nettsteder, men det er også mange gutter som bruker det regelmessig. Ungdommene fortalte at de snakker mest med venner de kjenner fra før på slike steder, men det viser seg at det også er vanlig å snakke en del med venners venner og fremmede. De yngre ungdommene snakker mer med fremmede enn de eldre. De synes det er gøy å bli kjent med nye og sier at de flørter veldig mye på interaktive nettsteder. Særlig i gjestebøkene er det mye flørting. Hvis det er noen de liker, går de fort over på MSN og snakker mer der, for da går det fortere å snakke sammen. Hvis noen skriver noe positivt i gjesteboka, skriver man tilbake og blir kjent. Margrethe, 8. klasse Jenter snakker med gutter, og gutter snakker med jenter på interaktive nettsteder. For alt går på flørting, sånn egentlig. Ingrid, 8. klasse Ifølge ungdommene oppstår det lett konflikter på interaktive nettsteder, på grunn av sjalusi. Da blir gjerne mange involvert, både kjente og ukjente. Det kan ofte føre til langvarige krangler. Ungdommene sier også at det er mange konflikter og mye drittslenging på grunn av bilder de legger ut av hverandre på nettet. Ungdommene blir fort kjent med nye personer på nett og får raskt nye venner. Det er gjerne derfor de i utgangspunktet sier de ikke snakker med fremmede for veien mellom ukjente og kjente kan være svært kort, nesten ikke-eksisterende for mange. MSN og interaktive nettsteder blir et spenningsfelt mellom det kjente og ukjente. Ungdommene vet at de må være forsiktige i forhold til fremmede, at de må være anonyme, men samtidig gir de lett fra seg privat informasjon når de er blitt kjent. Hvis en ser en gutt eller jente som en liker utseende til eller som ser interessant ut, så sier en hei, spør åssen det går eller hva skjer. Hvis en føler at en får god kontakt og har mye å snakke om, kan en bli venner på ti minutter. Solveig, 8. klasse Det går ikke an å bli ordentlig kjent på nett. Vanessa, 10.klasse Jeg har sett flere tilfeller der hele e-postadressen ligger ute på Blink. Da er man litt desperat etter nye venner, kan du si. Dan, 10. klasse Oppsummering Ungdommene er mye på nett for å være med på det som skjer blant vennegjengen. Det er en annen sosial omgangsform på nett enn ansikt til ansikt, på godt og vondt. Ungdommene blir lett kjent med andre på nett og gir dem fort tilgang til sine private og lukkede nettverk, som MSN. På Internett kan man finne informasjon om alt mulig. Man kan også selv legge ut informasjon om det man måtte ønske. Mange av ungdommene Redd Barna snakket med fortalte at det er vanlig å legge ut mye informasjon om seg selv på nettet. Da blir privat informasjon offentlig tilgjengelig som regel uten at en tenker over det. De fleste ungdommene Redd Barna snakket med fortalte at de har hjemmeside. Det har de først og fremst for at venner skal se dem. Noen har det også for å bli kjent med nye personer. På hjemmesiden skriver de om seg selv og venner, om bildene de har der, fritidsinteresser o.l. Ungdommene som Redd Barna snakket med vet at hvem som helst kan se sidene deres, at de er offentlige, men de tenker ikke så mye over det, fordi de lager dem for venner. De opplever det som en privat side og legger derfor ut mye informasjon om seg selv. Det er ikke uvanlig å ha både navn, adresse, skole, e-mailadresse og bilder på hjemmesiden sin. Noen legger også ut telefonnummer. Til tross for at ungdommene vet at de burde være anonyme på nettet, glemmer de det i visse sammenhenger, som for eksempel i forbindelse med hjemmesider. Noen har passord på siden sin og føler da at det er trygt å legge ut personlig informasjon. Samtidig gir de passordet til veldig mange og har gjerne linker på andre nettsteder som fører til hjemmesiden deres. Passord kan derfor være en falsk trygghet. Både jenter og gutter lager hjemmesider, men jentene er ifølge ungdommene mest aktive. Noen av guttene Redd Barna snakket med synes det kan bli litt mye jobb med hjemmesider. Andre igjen har hjemmesider hvor de skriver om interesser, for eksempel motorsykler. Da legger de blant annet ut resultatlister og bilder fra konkurranser. Mange lager også hjemmesider sammen med venner, spesielt jenter. Det er derfor ikke uvanlig å ha flere hjemmesider. De kuleste har hjemmeside. Petter, 8.klasse Avstemminger, eller votes, er svært populært blant ungdommene. Det samme gjelder gjestebøker. Ungdommene har avstemninger om det meste; ukas gutt, ukas jente, fineste rumpe, ukas nerd o.l. I gjestebøkene skrives det som regel hilsener og kommentarer til sidene og bildene. Det er mye flørting og tulling i forhold til avstemningene og gjestebøkene. Som regel er det bare morsomt, men noen ganger kan det gå litt langt og ender med mobbing og konflikter. I gjestebøkene forekommer det også en del drittslenging ifølge ungdommene. Det kan lett føre til langvarige krangler med mange involverte. Bildene er, ifølge ungdommene, helt klart det morsomste med hjemmesidene. De har bilder av seg selv og venner; fra turer, fester, tullebilder, bildehistorier og lignende. Mange har også bilder av familiemedlemmer. Bildene er det beste med hjemmesider. Jeg har bilder av alt mulig. Jeg har til og med bilde av faren min i boxeren, han vet ikke om det. Mads, 8. klasse Ungdommene som vi snakket med mener en burde spørre om lov før en legger ut bilder av andre på nett. Til tross for dette pleier de ikke spørre selv det er blitt så normalt, var det mange som sa. De mener at det er greit så lenge det er fine bilder. Hvis noen ønsker å få bilder av seg selv fjernet, er det vanlig å gjøre det, men det oppstår gjerne en konflikt i den forbindelse. Ungdommene forteller at mange også blir sure om en ikke har bilder av dem. Alle som publiserer bilder eller andre personopplysninger på nettet må forholde seg til personopplysningsloven. Hovedregelen er at en alltid skal ha samtykke fra de avbildede før portrettbilder legges ut på nett. Derimot kan situasjonsbilder, som for eksempel fra et 17. mai-tog, offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede, så lenge bildene ikke på noen måter er krenkende for de avbildede 3. Datatilsynet, www.datatilsynet.no, har klare normer for bruk av bilder på Internett. 3 Kilde: www.datatilsynet.no 14 15
MELLOM KJENTE OG UKJENTE M E L L O M K J E N T E O G U K J E N T E Ønsker du å fjerne informasjon om deg selv på nettet, ta kontakt med datatilsynet. (www.datatilsynet.no) Eksponering for åpen scene Flere av ungdommene Redd Barna snakket med fortalte at det er populært å legge ut bilder på interaktive nettsteder, der man får tilbakemelding og poeng på utseendet sitt. Ungdommene har delte meninger om hva de synes om slike nettsteder. Flertallet sier at de ikke legger ut bilder på slike steder, men de aller fleste kjenner noen som har gjort det. Noen legger ut bilder for gøy, mens andre synes det er kult. I enkelte vennegjenger er det status å ha bilder på slike steder. Hvis man får mange stemmer, og kommer på topplista, blir man populær. Andre derimot synes de som har bilder på slike steder er billige og selvopptatte. Det synes de fordi mange, både gutter og jenter, legger ut poserende og seksualiserte bilder av seg selv. Utenforstående kan lett få tilgang til barnas private sfære. Det oppstår lett konflikter blant ungdommene på grunn av hjemmesider. Det er ofte mye personlig informasjon tilgjengelig sammen med bilder på hjemmesider. Ungdommene er lite kritiske til hvilke bilder de legger på hjemmesidene og tenker ikke over konsekvensene det kan ha. Husk at opplysninger på Internett er søkbare for alle! Det har lett for å bli krangler på grunn av hjemmesider. - Hvorfor har du ikke bilde av meg, jeg er vennen din, har du glemt meg, hvorfor får ikke jeg være med og jeg ville ikke at det skulle stå der og lignende. Det er ofte venner som krangler, det er egentlig blitt mye krangler på grunn av hjemmesider. Siv, 8.klasse De fleste ungdommene sier at foreldrene ikke har peiling på hva de driver med på hjemmesidene. De ville aldri vist sidene til foreldrene sine, og mange av foreldre vet ikke engang at barna deres har hjemmesider. Flere av bildene ville de aldri lagt ut hvis de visste at foreldrene så dem. Det er gjerne fordi de har bilder fra fester og lettkledde bilder på hjemmesidene sine. I utgangspunktet kan hvem som helst se hjemmesidene, siden de er offentlige. Man ser jo det på bildene folk legger ut. Hvis foreldrene hadde visst om sidene, så hadde de ikke lagt dem ut. Kelly, 10. klasse De fleste ungdommene er klar over at bildene kan lastes ned, manipuleres og settes i andre sammenhenger. Til tross for dette er de ikke opptatt av farene. De tenker heller ikke på at bildene kan bli liggende på nettet for bestandig og være ødeleggende senere i livet. Mange har kopisperrer på bildene og føler det da er trygt å legge ut bilder på nett, selv om de vet at slike sperrer er lett å bryte. De tenker det skjer ikke meg noe. Folk kan kopiere bildene, det kom jeg på nå. Cathrine, 8. klasse Det er ikke noen farer ved å ha hjemmesider, i hvert fall ikke når man har passord og kopisperre. Sune, 9.klasse Mange tar også lettklede bilder av seg selv og sender det til andre. Jeg tror mange gjør det for å få oppmerksomhet. Det er ganske teit og billig. De er litt selvopptatte de som gjør det eller så har de nok dårlig selvtillitt. Kristin, 10.klasse Legger man ut seksualiserte bilder, kan man forvente å få grove og direkte tilbakemeldinger, noe som kan være ubehagelig. Mange av ungdommene har ikke tenkt over konsekvensene av å ha for eksempel lettkledde bilder på nett. Ofte legger de ut slike bilder for tull og tenker at det bare er vennene som ser dem. At bildene i prinsippet blir tilgjengelig for alle internettbrukere til evig tid, tenker de ikke over. Jeg la ut et bilde av meg selv på deiligst for lenge siden. Etterpå så angret jeg og prøvde å få det bort, men det fikk jeg ikke til. Det var utrolig kjipt. Trude, 8. klasse På slike interaktive nettsteder er det også vanlig å skrive litt om seg selv i en profil. Da blir den personlige informasjonen tilgjengelig sammen med bildet. Oppsummering Mange barn har egne hjemmesider. Foreldrene har gjerne ikke kjennskap til sidene. Noen ganger har barn en utleverende omgangsform fordi de gjemmer seg bak et anonymt kallenavn på åpne møteplasser. Andre ganger forteller barn og unge om private ting, legger ut bilder og skriver dagbøker fordi de selv bestemmer hvem som skal ha tilgang til lukkede sider. Fordi barn og unge bruker åpne og lukkede chattearenaer om hverandre, blir grensene mellom private og åpne møteplasser utvannet. Ønsker du å fjerne informasjon om deg selv på nettet, ta kontakt med datatilsynet. (www.datatilsynet.no) Vær varsom med å legge ut for mye informasjon Redd Barna advarer barn og unge mot å legge ut bilder med navn og annen privat informasjon om seg selv på nettet. Med en gang bilder og filmer er lagt ut på Internett, har man mistet kontrollen over dem. Bilder kan lastes ned til andre datamaskiner, de kan redigeres og brukes i sammenhenger de ikke er ment for, for eksempel hjemmesider man ikke liker. Dette kan skje etter at bildet er fjernet fra det nettstedet det ble lagt ut på. Med fullt navn, bilder og annen personlig informasjon om barnet, kan hvem som helst oppsøke barnet på nett, der det bor eller andre steder. Når barn og unge legger ut informasjon, bilder og filmer om seg selv, øker faren for at fremmede bruker denne informasjonen til å skape tillitt overfor barnet. Barn som uttrykker private tanker og drømmer gjør seg sårbare for voksne som ønsker å utnytte dem. Sjargongen blant barn og unge på nettet er ofte flørtende og seksuelt ladet. Dette er noe voksne kan misbruke for å lure og manipulere dem til seksuelle handlinger. Det kan dreie seg om alt fra samtaler om sex og stripping foran webkamera, til avtalte møter med fare for overgrep. Når barn og unge legger ut poserende og seksualiserte bilder og filmer av seg selv, øker faren for at barnet kan bli ledet ut i farlige situasjoner. Barn er ikke alltid bevisst på hvilke signaler de sender ut gjennom bildene, og det gjør dem sårbare. Fremmede på nett Trenger du kontantkort, kan du bare finne en pervers gutt på Sol. 4 Astri, 8.klasse Det er bare sånne kåte jævler der jeg kødder ikke! Øyvind, 9. klasse På Internett er det utallige nettsteder å velge mellom. Til en hver tid er mange mennesker fra hele verden inne på forskjellige nettsteder. På åpne chatter kan man snakke med andre mens en er helt anonym. Da er det vanskelig å vite om den man snakker med virkelig er den personen som vedkommende gir seg ut for å være. Ungdommene Redd Barna snakket med fortalte at det er en viss frihet i å være helt anonym på nettet når man snakker med totalt fremmede. Ungdommene fortalte at de ikke er så mye på åpne chatter på nett. Det var mer vanlig da de var yngre. Nå snakker de for det meste med venner og kjente på private og lukkede nettsteder som MSN og IN, men innimellom er de på åpne chatter. Da gjør de det som regel sammen med andre venner. I forbindelse med ulike onlinespill er det gjerne åpne chatter. Flere av ungdommene forteller at de chatter på slike steder. Da dreier samtalene seg først og fremst om spillet, men de kan også snakke om andre ting og bli kjent med nye folk fra hele verden. Det er flest gutter som chatter via spill. På åpne chatter er man som regel helt anonym. Ungdommene mener derfor at nicket spiller en stor rolle her. Man må ha et litt spennende navn for at folk vil snakke med en, var det flere som kommenterte. Mange har sex-relaterte nick, som for eksempel hotbabe og hornyhunk. På chatter der det er filter mot grovt språk, skriver en gjerne ting en vil oppnå i nicket 4 Et nettsted hvor en blant annet kan chatte. 16 17
M E L L O M K J E N T E O G U K J E N T E En merker forskjell om noen er 15 eller 50. Hege, 8.klasse Det er ikke så lett å merke om en person lyver. En ser de jo ikke, så de kan egentlig skrive hva de vil. Espen, 10. klasse De yngre, 10-åringer, kan jo lett bli lurt av eldre. Tomas, 10. klasse vært hyggelige møter, men noen kjenner også til møter som har endt svært ubehagelig. Ungdommene tror det er mer vanlig blant de yngre å møte noen fra nett. 69 000 norske barn mellom 9 og 16 år har møtt noen i virkeligheten som de først møtte på Internett. Det er en økning på 38 prosent siden 2003. SAFT 2006 Redd Barnas chatteregler: 1. Vær anonym gi aldri fra deg navn, adresse eller telefonnummer! 2. Gå ut hvis du ikke liker chatten det er du som bestemmer! sitt ved å bruke stjerner og lignende, for eksempel k*tjentewebcam. Ungdommene vi snakket med tror de fleste bruker slike nick for tull, men legger til at noen sikkert mener det også. Hvis man bruker slike nick, kan man få pågående tilbakemeldinger som kan være ubehagelige og støtende. Det er derfor viktig å tenke over hva slags nick en bruker, hva det signaliserer, og hva slags tilbakemeldinger en kan forvente. Ungdommene fortalte at det er vanlig med mye lyving og tulling på åpne chatter. Man er helt anonym og kan i utgangspunktet være hvem man vil. Man lyver/tuller om det meste, som navn, alder, utseende, hva man har gjort/ikke gjort og lignende. Mange kommenterte at det morsomste med åpne chatter var at de kunne lure folk. Olav, 14 år, chattet noen ganger på mammachat. Da lot han som om han var mamma selv og snakket med andre mammaer om bleieskift og lignende. Han syntes det var gøy å tulle med folk på den måten. Til tross for at ungdommene lyver/tuller mye med andre folk, tror de fleste at andre ikke gjør det med dem selv. Hvis det skulle skje, mener mange at de som oftest kan avsløre det. Særlig de yngste ungdommene påstår at de kan merke om de snakker med noen som er yngre eller eldre enn dem selv. Dette fordi de yngre ofte har skrivefeil, skriver barnslig, bruker følelsesikoner, har rosa skrift og lignende. De eldre, derimot, mener de ofte skriver langsomt, bruker vanskelige ord, skriver ordrett, har liten kjennskap til skole og har god kjennskap til alkohol(!). Ungdommene Redd Barna snakket med fortalte at det er et mye frekkere språk, mer flørting og mer sex-snakk på åpne chatter enn på for eksempel MSN, interaktive nettsteder og hjemmesider. Dette til tross for at mange åpne chatter har filter og regler mot grovt språk. Som med nick kommer man unna filteret ved for eksempel å skrive punktum mellom bokstavene i et ord, for ekssempel i.d.i.o.t. Aldersgrenser bryr de fleste ungdommene seg ikke om. De skriver som regel at de er gamle nok og kan dermed gå inn på nettstedet. Aldersgrenser på nett blir ikke tatt seriøst. Det jo ingen som sjekker om du faktisk er gammel nok. Mary, 9. klasse Flere av ungdommene fortalte om henvendelser som går på å utføre seksuelle tjenester, strippe foran webkamera og lignende. Da blir de gjerne tilbudt gaver, som for eksempel kontantkort og klær, mot å gjøre det. I forbindelse med ulike onlinespill blir en gjerne tilbudt poeng i spillet. Eva og Cathrine forteller om henvendelser der de blir tilbudt poeng hvis de stripper foran webkamera. De ville ikke gjøre det selv, men trodde kanskje at andre gjorde det. En jeg kjenner fikk ei jente til å ta av seg bh-en på webkamera. Det er sikkert mye av det. Det er litt in, tror jeg. Nora, 10. klasse Ungdommene sier at det egentlig ikke er så vanlig å bruke webkamera når en er på åpne chatter, siden en snakker med fremmede og lyver mye. Men av og til bruker de det. Da er det gjerne for å sjekke at den de snakker med er den personen han/hun gir seg ut for å være. Når ungdommene snakker med noen som de synes er hyggelige, utveksler de private adresser, for eksempel MSN eller mobilnummer. Ungdommene Redd Barna snakket med fortalte at terskelen for å møte noen fra nett ansikt til ansikt har blitt lavere. Det er blitt mer vanlig, nesten litt in, var det flere som kommenterte. Ungdommene sa de ikke har møtt noen fra nett selv, men flere vet om andre som har gjort det. I de fleste tilfellene har det De fleste møter er mellom jevnaldrende og foregår uten problemer. SAFT 2006 Barn og unge møter hverandre på nett, og det er naturlig at de har lyst til å treffes ansikt til ansikt når de har blitt kjent med noen, enten som venner eller kjærester. Å treffe nye folk er en naturlig og viktig del av ungdomstiden. Det er viktig å understreke at de fleste møter er mellom jevnaldrende og foregår uten problemer. Voksne må forholde seg til at møter blant dagens barn og unge skjer på nye arenaer. Samtidig må voksne lære barn og unge å være kritiske og ta forholdsregler i forhold til å møte fremmede. Oppsummering Åpne chatter på nett er tilgjengelige for alle. Her er man som regel helt anonym. Ungdommene lyver mye på åpne chatter, men de fleste ungdommene tror ikke andre lyver til dem. Det er som regel vanskelig å avsløre om andre snakker sant på nettet. Ungdommene bryr seg ikke om aldersgrenser på nett. Å møte noen fra nett ansikt til ansikt er sosialt akseptert. 3. Møt aldri noen fra chatten alene ha alltid med en voksen (eller venn) første gang! 4. Hvis du skal møte noen fra chatten velg et offentlig sted med mange mennesker! Ubehagelige opplevelser Jentene kan krangle med folk i hele landet. Guttene krangler mer lokalt. Jentene har mer ordkrig, mens guttene har vanlig krig. Mirim, 8. klasse Mange av ungdommene Redd Barna snakket med forteller at de har opplevd ubehagelige episoder på nett. Nesten ingen av ungdommene snakket med foreldre eller andre voksne om disse episoder. Mobbing på nett Internett er en sosial møteplass for barn og unge. Her holder man kontakt med venner og kjente, og man blir kjent med nye. De ulike nettjenestene og mobiltelefonen blir brukt om hverandre, og den sosiale omgangsformen er annerledes enn ansikt til ansikt. Flere av ungdommene Redd Barna snakket med kommenterte at språket på Internett er et helt annet enn språket ansikt til ansikt. På nett er det andre normer og regler som gjelder. Barn og unge tillater seg selv å si ting mye mer direkte og lyver/tuller mer enn hva de gjør ansikt til ansikt på godt og vondt. Dette fører ofte til konflikter, mobbing, trusler, baksnakking og sjalusi. Seksuelle tilnærmelser av ulik karakter forekommer ofte. Det er et eneste kaos egentlig. Unni, 10. klasse om krangling på nett. Ungdommene fortalte at det som oftest er venner og kjente som krangler med hverandre, men noen ganger krangler de også med fremmede. 18 19
M E L L O M K J E N T E O G U K J E N T E M E L L O M K J E N T E O G U K J E N T E Noen tar bilder av andre og lager profiler med dem på for eksempel Blink. Det er skikkelig dårlig gjort. Personen det gjelder vet jo gjerne ikke noe om det. Sourin, 9. klasse Ungdommene fortalte at jentene krangler mest, og da blir det ofte langvarige krangler med mange involverte. Guttene derimot er mer direkte og ordner fortere opp i krangler. De kommer også med mer direkte trusler om bank og lignende. Av og til kan kommunikasjonen på nett bli svært ekstrem og truende. Ifølge ungdommene henger dette blant annet sammen med at det er en voksenfri sone. Jeg kjenner til noen som har fått trusler som jeg skal banke deg og du skal dø. Kai, 10. klasse Krangler og konflikter kan ifølge ungdommene starte med at: Man sprer falske rykter om andre via nett. Man truer andre med juling og lignende. Man legger ut bilder av andre på nett uten å spørre først. Man legger ikke ut bilder av noen på for eksempel hjemmesider, noe som tolkes som utestenging. Man tar andres passord til for eksempel MSN og starter krangler i andres navn. Man oppretter profiler i andres navn. Man filmer mobbeepisoder og legger dem ut på nett. 75 000 barn har mottatt en e-post som har plaget eller skremt dem. Av disse har 19 prosent fortalt det til en voksen, mens 10 prosent har kontaktet politiet. SAFT 2006. Ungdommene synes det er feigt gjort å si stygge ting, komme med trusler, ta andres passord og lignende, spesielt hvis man gjør det anonymt. Til tross for dette gjør de det selv. De sier at det er mer vanlig å gjøre slikt på nett, og at det gjerne ikke er så alvorlig ment. Det er veldig lett å skrive dritt om ting i gjestebøker siden en kan være anonym. Det er feigt gjort, men folk gjør det. Trude, 8. klasse I tillegg til å få krenkende kommentarer på ulike nettsteder, kan også mobbeepisoder bli filmet og lagt ut på nett. Det at mobbeepisoder og krenkende meldinger er offentlig tilgjengelig er en stor tilleggsbelastning for den som blir utsatt for det. 67 000 (14 prosent) av norske barn mellom 9-16 år som bruker Internett har sent hatefulle kommentarer på Internett. SAFT 2006. De fleste ungdommene sier at de prøver å ikke bry seg om konflikter som foregår på nett. Man er som oftest ikke like modig ansikt til ansikt, så trusler om for eksempel juling blir sjelden gjennomført. Likevel viser det seg at de fleste ungdommene synes konflikter på nett er sårende. De kan til og med oppleves som mer sårende enn om det skjedde ansikt til ansikt, fordi man ikke alltid vet hvem som sier tingene, og det er vanskelig å forsvare seg og ta igjen. Noen ganger kan kranglene oppstå som følge av misforståelser og feiltolkninger. En tar det ikke alvorlig før det står en foran deg med neven. Olav, 10. klasse om trusler på nett. Voksne bør lære barn og unge gode holdninger, normer og regler for hvordan de skal oppføre seg mot andre på nett. Det er viktig å vite hvor grensene går i forhold til hva en kan lyve og tulle om. Seksuelle tilnærmelser Mange av jentene Redd Barna snakket med fortalte om seksuelle henvendelser av ulik karakter. Som regel kommer disse henvendelsene på chatter, både åpne og private, men også litt i gjestebøker, interaktive nettsteder og på mobil. Det er som oftest fremmede, eller noen de bare kjenner litt, som kommer med slike henvendelser. I følge ungdommene går disse gjerne ut på: Mye ubehagelig sex-snakk uten at en selv ønsker det. Grove seksuelle kommentarer. Pågående henvendelser om å strippe på webkamera, kose og lignende. Pågående henvendelser om bytte av seksuelle tjenester mot gaver. De fleste ungdommene synes det er litt irriterende og ekkelt med sex-tilbud og grovt språk på nettet, men de sier samtidig at de ikke bryr seg så mye om det. Mange synes likevel det kan være ubehagelig når det kommer fra fremmede eller noen de bare kjenner litt, særlig fordi de ofte er ekstremt pågående. Til tross for dette, sier de at de ikke blir redde. De føler seg ikke truet og tenker ikke så mye over at det kan være farer ved å chatte. Mange mener det er trygt så lenge en selv setter grenser og ikke gir ut personlig informasjon som navn og telefonnummer. Ungdommene tenker ikke så mye på at det kan være farer ved å være på nett. Sune, 10. klasse Flere av ungdommene sier at hvis de får seksuelle kommentarer/grove meldinger av venner, er det som regel bare tull, og de oppfatter ikke det som ubehagelig. Noen jenter i 8. klasse fortalte om en ukjent kontakt på MSN som alltid pleide å onanere på webkameraet. De visste ikke noe om ham og hadde ikke sett ansiktet hans. De syntes det var litt ekkelt og morsomt, ikke skummelt eller ubehagelig. Han bor sikkert i Trondheim eller noe sånt, sa de. Siden de trodde han bodde i en annen landsdel enn dem selv, følte de seg ikke truet. Kontakten hadde spurt om å få møte jentene, men det ville de ikke. Til den ene jenta hadde han sagt hva han ville gjøre med henne hvis de møttes; blant annet ta henne bakfra. Bytte og salg Internett kan redusere terskelen for å bytte og selge seksuelle handlinger/tjenester. Bytteforholdet kan etableres og foregå på en enklere måte enn ansikt til ansikt fordi: 5 Man kommer i kontakt med personer man ellers ikke ville ha møtt. Seksuelt snakk er allerede utbredt på nett. Relasjoner utvikles gradvis slik at motforestillinger uteblir. Bytte av seksuelle handlinger assosieres ikke med begrep som prostitusjon og er dermed ikke stigmatiserende. Internett er barn og unges egen arena og de opplever at de har kontroll. Ungdommene Redd Barna snakket med fortalte om hyppige tilbud om å strippe foran webkamera, gjerne i bytte mot gaver som for eksempel kontantkort. Forespørslene kommer gjerne fra svært pågående folk, 5 Ungdom som selger eller bytter sex. En Faglig veileder for hjelpeapparatet NOVA 2006 20 21
MELLOM KJENTE OG UKJENTE 85 prosent av barna som har hatt personlige møter med folk de har blitt kjent med på nettet ville aldri fortalt det til foreldrene sine eller læreren sin om noe ubehagelig skulle skje. Dette er en negativ utvikling fra 76 prosent i 2003. SAFT 2006. noe de synes er irriterende, men ikke skremmende. Til tross for at ungdommene Redd Barna snakket med sa de ikke ville gå med på slike ting, kunne de skjønne at noen finner det forlokkende. Da kan man få ting som man ellers ikke har råd til. Og enkelte synes sikkert det er litt spennende å prøve hvordan det føles, var det noen som kommenterte. kjente, og kommer inn i barn og unges private sfære på nettet, kan det være kort vei til et møte ansikt til ansikt. De fleste nettmøter er mellom jevnaldrende og er positive. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at hvis barn og unge får seksuelle forespørsler kan det være vanskelig å sette egne grenser og avvise folk, særlig hvis de kjenner vedkommende litt fra før. Oppsummering Konflikter, baksnakking og trusler er en del av omfangsformen mellom barn og unge på Internett. Med internett har det kommet nye måter å mobbe på. Ungdommene får ofte pågående seksuelle henvendelser av ulik karakter på nettet. 85 prosent av ungdommer ville ikke fortalt voksne om ubehagelige opplevelser på nett. 6 Ungdom som selger eller bytter sex. En Faglig veileder for hjelpeapparatet NOVA 2006 Det var ei jente som skrev til ei venninne av meg at hvis hun strippa på webcam for henne, for hun var sikkert bifil, så skulle hun sende kode til kontantkort til henne. Det er ganske sykt at det er sånn, men jeg tror det er mange som blir frista av slike tilbud. Kaja, 8.klasse Barn og unge tenker ofte ikke på konsekvensen av slike handlinger. De kan være utprøvende og eksperimenterende i forhold til sine egne grenser. Foran sin egen PC føler de at de er trygge og har kontroll. Hvis de etterpå opplever episoden som ubehagelig, kan det være vanskelig å fortelle det til voksne. Blant annet fordi man har gjort noe som man vet at man ikke burde gjøre og har skyldfølelse. Det er svært viktig å være oppmerksom når barn og unge blir involvert i relasjoner som ikke bærer preg av gjensidighet, og hvor maktfordelingen er skjev. Det er grunn til bekymring når en ung person bruker sin seksualitet som middel for å oppnå ikke-seksuelle motytelser som penger, gaver, mat, husly, voksenkontakt eller omsorg. 6 Nettmøter Når barn og unge snakker med fremmede, er det lett å bli revet med i starten. Barn og unge får fort tillit til fremmede. Da er det lett å glemme å være anonym. Mange gir fort fra seg blant annet MSNadressen. Når fremmede går fra å være ukjente til Overgripere som har til hensikt å utnytte barn, bruker forskjellige kommunikasjonskanaler for å komme i kontakt med og etablere tillitsforhold til barn og unge. Denne type forberedelser blir gjerne kalt grooming. Chatterom gir overgripere mulighet til å møte barn raskt. Barn og unge som har profiler og hjemmesider med privat informasjon om seg selv, gjør seg sårbare for utenforstående som har til hensikt å utnytte barn. Barn og unge greier ikke nødvendigvis å gjennomskue at andre bruker all tilgjengelig informasjon for å oppnå rask kontakt. Det er vedtatt en bestemmelse om grooming i straffeloven. Formålet med bestemmelsen er å gjøre det straffbart å bearbeide og manipulere barn med tanke på å begå overgrep mot barnet. I følge SAFT har 6000 barn i Norge hatt ubehagelige opplevelser som følge av møter på nett. Dette tallet inkluderer ulike typer ubehagelige opplevelser og er ikke nødvendigvis knyttet til overgrep. Det kan like gjerne beskrive en skuffelse, stygt språk eller andre krenkelser som ikke er voldtekt eller andre typer overgrep. Det som gjør barn og unge ekstra sårbare i forhold til utnyttelse eller krenkelser, er at de bruker nettet uten veiledning og tilsyn fra voksne. 22 23
Mangfold på nett Et annet eksempel er Britney Spears hjemmeside. En liten feilstaving, og man havner på en pornoside i stedet. 4 Mangfold på nett Internett byr på et mangfold av informasjon, aktiviteter og tilbud. I tillegg til å kommunisere, bruker barn og unge nettet flittig til å finne informasjon om ulike ting. Surfing Å surfe på nettet vil si at man klikker seg inn på ulike nettsider. Ved hjelp av en nettleser får man tilgang til Internett og kan lese og se det som er på ulike nettsteder. Ungdommene Redd Barna snakket med fortalte at de som oftest bruker Internett til å finne informasjon av ulik art, enten det er til skoleoppgaver, interesser eller andre ting. Da bruker de søkemotorer, går direkte inn på sider via adresser, og får tips fra venner og familie om bra sider. Flere kommenterte at det kan være vanskelig å finne riktig informasjon. Internett inneholder utrolig mye informasjon. Et søk på ordet chat på søkemotoren Google ga 745 000 000 treff. Det vil si at det finnes så mange sider som inneholder ordet chat. Hvis en ikke har lært seg gode søkemetoder, kan det lett bli tidkrevende og vanskelig å finne frem til riktig informasjon. Når ungdommene surfer på nettet, er de som regel ute etter å finne noe spesielt. Flere gutter enn jenter surfer bare for å ha det gøy. Gutter spiller i større grad spill, surfer for moro og laster ned software enn det jenter gjør. SAFT 2006. Feilinformasjon og kildekritikk Det finnes mye feilinformasjon på Internett. Noe er lagt ut bevisst, annen informasjon er lagt ut i god tro, men er likevel feil. Det finnes også mye gammel informasjon, som var riktig da det ble lagt ut, men som er feil og utdatert i dag. Undersøkelser fra SAFT viser at barn og unge er blitt litt mer kritiske til informasjonen de finner på Internett. I 2006 mener 37 prosent at en kan stole på alt/det meste i motsetning til 49 prosent i 2003. Det er også en økning i å sikre at informasjonen er riktig, fra 25 prosent i 2003 til 38 prosent i 2006. Villedende domenenavn Noen nettsteder/sider spekulerer i kjente nettadresser. De lager en nettadresse som er nesten lik en annen kjent nettside. Det klassiske eksempelet er Det hvite hus i USA. Ved å skrive.com i stedet for.org kommer man til en pornoside, i stedet for presidentboligen. Aggressiv markedsføring Mange barn og unge blir utsatt for markedsføring gjennom Internett, TV og mobiltelefon. De mottar tilbud om å kjøpe tjenester av ulik art og om å delta på konkurranser. Barn og unge shopper via Internett og mobiltelefonen. De kjøper f. eks. ringetoner og poeng til onlinespill. Mange har ikke god nok informasjon om hva det innebærer, og noen bruker derfor mye penger fordi de ikke skjønner hva de takket ja til. Ofte kan det være vanskelig å stoppe en slik tjeneste når en først har bekreftet den. Når en surfer på nettet, dukker det stadig opp ulike konkurranser som en kan delta på. Som regel kan en vinne flotte premier ved å svare på enkle spørsmål, eller kun ved å registrere seg. Mange barn blir fristet av slike tilbud og registrerer seg med personlig informasjon. De skjønner gjerne ikke at dette dreier seg om reklame. Flere barn har fortalt at de har deltatt på slike konkurranser, og det har endt med at de har fått virus på PC-en. Mange barn og unge synes det er slitsomt med all markedsføringen de blir utsatt for. Det er lett å bruke mye penger på nett. En blir jo hele tiden fristet til å kjøpe ting. Anton, 8. klasse Nedlasting Det blir stadig vanligere å legge ut filer på Internett som andre brukere kan laste ned. All lagret informasjon kan digitaliseres og legges i datafiler som kan lastes ned på datamaskiner. Slike filer kan inneholde tekst, bilder, lyd og programmer, og mange av disse filene kan man laste ned gratis og lagre på PC-en sin. Det finnes også en mengde datafiler på Internett som det er ulovlig å laste ned, som for eksempel piratutgaver av kommersielle programvarer. Hvis en laster ned slike filer, og i tillegg sprer dem videre, kan det være straffbart. Det er derfor viktig å forsikre seg om man bare laster ned lovlige filer. Alle laster ned musikk. Peder, 8. klasse De fleste ungdommer bryr seg nok ikke om at det kan være ulovlig å laste ned ulike ting. Aminda, 10. klasse Ungdommene Redd Barna snakket med fortalte at de pleier å laste ned ulike ting fra nettet, spesielt musikk, filmer og TV-serier. Både jenter og gutter gjør det, men guttene er mest aktive. De laster også ned programvare og lignende. De fleste ungdommene kjenner til at en del filer er ulovlig å laste ned, men de bryr seg lite om forbudet/regelverket og laster ned det de vil. Fildeling Fildeling vil si å dele datafiler på nettet. Man legger filene man vil dele med andre på et område på harddisken og åpner for at andre brukere kan hente data derfra. Slik kan man se og utveksle data med hverandre. Fildeling og fildelingsprogrammer kan også lett misbrukes. Man kan for eksempel enkelt massedistribuere opphavsrettbeskyttet materiale, som musikk, og ulovlig materiale, som overgrepsbilder av barn. Oppsummering Ungdommene bruker Internett til å finne informasjon om alt mulig. De synes ofte det kan være vanskelig å finne det de leter etter. På Internett kan en bli utsatt for aggressiv markedsføring. Mange av ungdommene bryr seg ikke om å følge regelverket som gjelder på nett. SnakkesL8ter? 24 25
M a n g f o l d på n e t t T ry g g h e t på n e t t 5 Trygghet på nett Redd Barna jobber for at barn og unge skal kunne ferdes trygt på Internett. For å oppnå dette, er det viktig at voksne engasjerer seg i barnas nettbruk og gir dem veiledning og støtte. Tekniske hjelpemidler kan også bidra til tryggere nettbruk. Fraværende voksne Foreldre og andre voksne vet lite om hvordan barn og unge bruker Internett. Derfor er det vanskelig for de voksne å sette grenser for barnas bruk av nettet. I tillegg er det som foregår på nett og mobiltelefon en del av privatsfæren, og barnas terskel for å snakke om temaet med voksne er høy. Barn og unges kommunikasjon i disse mediene er ofte usynlig for voksne. Mange av ungdommene Redd Barna snakket med fortalte at foreldrene deres kan lite om Internett, og at de har liten kjennskap til hva ungdommene gjør når de er på nett. Flere kunne ønske at foreldrene hadde bedre kunnskaper, og at de satt seg inn i deres bruk av ulike nettsteder. Ungdommene kommenterte at økt kunnskap fra de voksnes side ville gjøre det lettere å snakke med foreldre om opplevelser på nett. "Jeg tror det ville være lettere å snakke med foreldre om problemer på nett hvis de har litt kjennskap til hva det dreier seg om." Jonas, 10.klasse Et gjennomgangstema blant ungdommene er at foreldrene har en tendens til å bry seg på feil måte. Hvis ungdommene for eksempel prøver å prate med foreldre om forskjellige problemer på nett, misforstår gjerne foreldrene og gjør saken verre. Ungdommene mener dette ofte henger sammen med at voksne ikke kjenner til ulike nettsteder og sjargongen ungdommene bruker der. De synes derfor det er lettere å snakke med venner som skjønner hva problemene dreier seg om. Ungdommene kommenterte også at foreldre har en tendens til å bli hysteriske og sinte, noe som fører til at det er enda mer vanskelig å snakke med dem. "Foreldre bryr seg gjerne på feil måte da blir det bare verre." Pia, 8. klasse Redd Barna oppfordrer voksne til å engasjere seg og ta del i barnas Internetthverdag og mediebruk. Voksne må gi barna veiledning og støtte, slik man gjør før barna for eksempel skal gå ut i trafikken alene. Slik det er i dag, starter mange barn tidlig med å bruke nettet uten å få veiledning av voksne først. Holdningene, reglene og normene som gjelder på Internett er det samme som gjelder ellers i samfunnet. Dette er det voksne som vet mest om. Man trenger ikke være ekspert for å snakke med barn om Internett, men det er helt klart en fordel å ha litt kjennskap til hvordan barn og unge bruker nettet. Da kan det være fint å lære av barna selv, snakke med dem om positive og negative ting, og i fellesskap lage regler for bruk av Internett og mobiltelefon. Det er viktig at barn og unge vet at de kan henvende seg til voksne og stole på dem, dersom de opplever noe ubehagelig på nett! "Foreldre bør kunne litt om PC-er før de lar barna bruke dem. De trenger ikke kunne så mye, men må vite litt hvordan ting fungerer." Amalie, 9. klasse Det er bekymringsfullt at så mange som 85 prosent av barn og unge ikke ville fortalt det til en voksen dersom noe ubehagelig hadde skjedd på nett. En grunn kan være at de selv tar på seg ansvaret for ubehagelige opplevelser. Det kan også skyldes at de er redde for at voksne skal bli strenge og stenge tilgangen til nettet eller andre kommunikasjonskanaler der barn og unge deltar og utvikler seg. For å bidra til å endre denne utviklingen er det viktig at voksne er klar over at dialog og opplysning er viktigere enn formaninger. Barna mener at far vet mer om Internett enn mor, men de snakker noe mer med mor om hva de gjør på Internett enn de snakker med far. SAFT 2006. " Jeg sier alt til mamma. Men jeg tror ikke det er vanlig, de fleste tør nok ikke det. Jeg sier det ikke til mamma. Ikke jeg heller. Da sier hun kanskje at det er min feil." Stine, Samina og Alice, 8. klasse Kontroll og overvåking av Internett Det finnes også ulike tekniske løsninger, som for eksempel loggføring, overvåkingsprogrammer og filter, som kan bidra til å begrense faren for at barn utsettes for skadelig eller ulovlig materiale på nettet. Ved å sjekke loggen på PC-en kan man se hvilke nettsteder barna har besøkt og dermed holde en viss oversikt over hva barna gjør på nett. Men mange barn har gode tekniske ferdigheter og vet ofte hvordan de kan slette slike logger. Loggen kan i så fall være misvisende. En annen måte å styre nettbruken til barn er gjennom overvåkingsprogrammer og nettfiltre. Overvåkingsprogrammer kan dokumentere hvilke nettsider som er besøkt, hvor mye tid som er brukt og hvem man har sendt e-post til. Dette kan krenke barns rett til privatliv. Mange voksne ønsker ikke å ha en slik kontrollerende rolle. Nettfiltre er et program som installeres i PC-en. Brukeren får et passord til maskinen, som bestemmer hvilke nettsider man kan få tilgang til. Sorteringen kan skje etter ord og ordsammensetninger. Fordelen med filter er at det beskytter barn mot ubehagelige nettsteder, og det er lett å bruke. Likevel vil det ikke blokkere alle uønskede sider. Filter kan også hindre tilgangen til gode nettsteder på grunn av overfiltrering. Ta kontakt med internettleverandøren din dersom du ønsker mer informasjon om tekniske hjelpemidler. "Jeg får alltid beskjed av mamma og pappa om at jeg ikke må si hva jeg heter, hvor jeg bor, og lignende når jeg er på nett." Klara, 10.klasse Filter er ett av mange virkemidler for å beskytte barn, spesielt små barn. Det bør være filter på skoler, biblioteker og andre offentlige arenaer. Men det som best beskytter barnet ditt er at du gir ham eller henne veiledning og råd for hvordan de kan bruke nettet på en mest mulig trygg måte. Gjennom samtaler med voksne kan barn og unge få kunnskap om hvordan de skal møte folk på nettet, og de kan lære seg å reflektere over at de ikke skal stole på folk de ikke kjenner. Når barna er selvstendige og sterke mediebrukere, står de rustet til å forholde seg aktivt til forskjellige farer på nettet. Rundt 85 prosent av de som bruker Internett hjemme har en eller flere regler for bruken. Resultatene viser at regler som går på å ikke møte/snakke med fremmede samt å ikke oppføre seg stygt/si stygge ting til andre har økt siden 2003. SAFT 2006. Oppsummering Internett og mobiltelefoner er en del av barn og unges hverdag, og de bruker teknologien annerledes enn voksne. Voksne har ofte dårlig innsyn og lite kunnskap om hvordan barn og unge bruker Internett og mobiltelefon. Tekniske hjelpemidler kan begrense faren for å bli utsatt for risikoer på Internett, men husk at tekniske løsninger ikke er en erstatning for å snakke med og bevisstgjøre barna. Lag regler i fellesskap med barna. Husk: Du trenger ikke å være ekspert for å lære barn og unge å ta forholdsregler på Internett. 26 27
6 Råd til deg som voksen 7 Nettvettregler Lær om hvordan barn bruker internett Følg med på hva barna gjør, og engasjer deg i Internett- og mobilbruken deres. Internett er en viktig arena der barn ferdes og omgås vær bevisst her som på andre arenaer der barn ferdes. Snakk med barna om konsekvensene av å legge ut for mye informasjon om seg selv. Det kan handle om bilder, navn, hvor man bor, hvilken skole man går på eller hvilket idrettslag man er medlem av. Det meste av det som er lagt ut på Internett er tilgjengelig for alle, og det blir aldri borte. Lær barna å sette egne grenser og avslutte samtaler med personer de har blitt kjent med på nettet, hvis de synes kontakten er ubehagelig, eller de blir redde. Lær barna om farer forbundet med kontakt med personer de har blitt kjent med på nettet. Lytt til barn som har opplevd noe ubehagelig på nett eller via mobilen. Vær klar over at utenfor- stående kan presse eller manipulere barn til å legge ut bilder av seg selv eller til å møtes ansikt til ansikt. Gi dem støtte og råd, som du ellers ville ha gjort. Dialog og kunnskap er bedre enn sensur og overvåking. Hvis barna forstår hvorfor de skal være forsiktige, unngår de å utsette seg selv for fare. Lag et felles regelverk som gjelder både på skolen og hjemme slik at barna møter de samme regler og holdninger overalt. Ta kontakt med Internett- og mobilleverandøren din, hvis du lurer på hvilke tekniske løsninger som kan hjelpe deg til å beskytte barna. Tekniske løsninger er ikke en erstatning for å snakke med barna. Vær oppmerksom på farer knyttet til webkamera. Med webkamera er ikke barnet anonym, og alle filmer som blir lagt ut på nettet er tilgjengelig og kan misbrukes av utenforstående. 1. Vær anonym. Ikke oppgi hva du heter, hvor du bor eller hvilken skole du går på. 2. Bruk kallenavn både i e-postadressen din og hvis du spiller spill, chatter og blogger. 3. Ikke tro på alt som andre sier eller skriver om seg selv på nettet, det er lett å lyve. 4. Vær forsiktig med å legge ut bilder av deg selv og pass på hvem du sender bilder til. 5. Spør om lov før du legger ut bilder av andre og oppgir andres MSN adresse. 6. Pass på at hjemmesiden din er passordbeskyttet. Bruk passord som er vanskelige for andre å gjette seg til. 7. Aldri gi bort mobilnummeret og/eller MSN adressen din til noen på nettet som du ikke kjenner godt fra før. 8. Avslutt samtalen, hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig på nettet. Blokker kontakter fra MSN adressen hvis det er noen du ikke liker. Bytt adresse og kallenavn. 9. Hvis du opplever noe skummelt eller ubehagelig, meld fra til en voksen du stoler på. Du kan også ta kontakt med politiet på www.tips.kripos.no 10. Hvis du skal møte en person du har blitt kjent med på Internett, ta med en voksen du stoler på. 28 29
Ordliste 8 Ordliste @ På Internett er @ det tegnet i en e-postadresse som skiller navnet på brukeren fra brukerens Internettadresse, for eksempel kaja@reddbarna.no. På norsk kalles tegnet krøllalfa eller man bruker den engelske betegnelsen "at", uttales [æt]. Adresse En adresse på en nettside er den som begynner med "www", for eksempel www.npt.no. I e-postsammenheng er en adresse det stedet som e-posten sendes til. En mailadresse har et @ symbol i midten av adressen. Blogg Forkortelse for weblogg. Blogging omtales gjerne som dagbøker og fungerer som et nettsted hvor man er reflekterende og kommenterende. En kan ha lenker og henvisninger til andre steder på nettet. Hvem som helst kan opprette sin egen blogg. Chat Kommunikasjon på Internett i sanntid. Tekst, bilder og lyd blir umiddelbart tilgjengelig for andre i samme chatteprogram. Ofte kan brukerne av chatteprogrammet til en hver tid se hvem som er pålogget i samme chatteprogram. Domenenavn Adresse på Internett til et spesielt nettsted, for eksempel www.reddbarna.no. e-post Elektronisk post, engelsk e-mail. Skrevne beskjeder, filer og bilder kan sendes over Internett til enhver annen person med internettforbindelse hvor som helst i verden. Fildeling Dele filer over Internett gjør man via et fildelingsprogram, for eksempel Kazaa og Direct Connect. Et fildelingsprogram gjør at to eller flere parter som er knyttet til Internett kan hente filer fra hverandres datamaskiner. Teknikken kalles peer to peer (P2P). Google En av de mest populære søkermotorene på Internett. Grooming Å bearbeide og bygge opp et tillitsforhold med et barn, typisk via chattekanaler på Internett, med tanke på senere å begå overgrep mot barnet. Hjemmeside Åpningssiden på et websted er dets hjemmeside. Hjemmeside kan også være en privatpersons webside. Internett Et verdensomspennende nettverk av nettverk der alle datamaskiner har en unik Internett adresse (IP-adresse). Fordi alle disse nettverkene er koblet sammen kan du som bruker i Norge surfe hvilken som helst nettside i verden. Internettforum Et nettsted der personer kan utveksle og ytre meninger om forskjellige temaer. Laste opp Å overføre en fil fra din datamaskin til en annen datamaskin; det motsatte av nedlasting. Lenke Kalles også for link, hyperkobling, hyperlink eller URL brukes som betegnelse for en Internettadresse (et domenenavn) som for eksempel www.nettvett.no MMS Forkortelse for Multimedia Messaging Service er betegnelsen for en teknologi for meldingsformidling for mobiltelefoner der du kan sende tekst, bilde, video og lyd i en og samme melding. Moblog Kommer av mobil og weblog. Er en slags mobildagbok/hjemmeside på nett. En kan legge ut informasjon, bilder og beskjeder på nett - direkte fra mobilen. Andre kan kommentere det en legger ut. MSN En forkortelse for Microsoft Network som dekker over en samling Internett-tjenester fra Microsoft. I daglig tale brukes forkortelsen ofte for Instant Messenger-tjeneste (MSN Messenger). Den norske betegnelsen for Instant messaging er "lynmeldinger". Nedlasting Å flytte en fil fra en datamaskin lokalisert et annet sted til din datamaskin over en kommunikasjonslinje. Brukes ofte for å beskrive prosessen med å kopiere en fil fra Internett til en datamaskin. Nedlasting kan også referere til å kopiere en fil fra en nettverksserver til en datamaskin på nettverket. Nettsted Er en eller flere internettsider som er samlet på ett sted og som tilgjengelig på Internett via en vanlig nettleser. Nick Kallenavn Online-spill Betyr at man spiller spill på Internett. Pop up-vindu Separate vinduer som dukker opp på skjermen når du surfer på Internett. Pop up-vinduer er som regel reklame eller en oppfordring til å laste ned filer. Profil Informasjon om seg selv. På mange interaktive nettsteder har man en profil. SMS Forkortelse for Short Message Service. Tjeneste for korte tekstmeldinger som sendes til GSM-terminaler. Altså tekstmeldinger som sendes via mobiltelefon. Surfe Bruk av Internett med en nettleser slik at man kan se og lese på internettsider. Søkemotor Et dataprogram som kan søke gjennom de enorme mengdene med informasjon som for eksempel ligger på Internett. Spam Uønsket og masseutsendt e-post. Kalles også søppelpost. Brukes primært i markedsføringsøyemed, og inneholder ofte tilbud som er ren svindel. Sendes ofte ut gjennom såkalte zombie-datamaskiner, dvs. datamaskiner som er "kapret" og inneholder virus som sender ut millioner av e-post uten at eieren av datamaskinen er klar over det. TV-chat Interaktive TV-program der en kan kommunisere med programlederne og andre via SMS, MMS og e-post. Villedende websider Websider som ligner originalen med det formål å lure besøkende til å tro at han er kommet til riktig webside. Villedende websider brukes ofte til å lure besøkende til å legge igjen kredittkortnummer, passord og koder. Virus Har flere betydninger: 1) et samlebegrep for all skadelig kode (dvs uønskede instruksjoner på datamaskinen) som har til formål å gjør noe uventet eller uønsket med datamaskinen. 2) en spesiell form for skadelig kode som kopierer seg selv fra fil til fil på en datamaskin. Dermed blir mer og mer av maskinen infisert. Web World Wide Web eller www. er et enormt datanettverk med bilder, tekst, lyd, video, programvare osv. En måte å bruke Internett på er ved hjelp av en nettleser. Webkamera Også kalt nettkamera og webcam. Er et kamera som kaprer levende bilder. Bildene blir som oftest sendt til en annen person i sanntid over Internett. Ved bruk av webkamera og mikrofon kan en dermed føre videosamtaler over nett. 30 31
Medietilsynet Alle juger på nettet - og alle vet det. Ungdom og Internett, Ane Børrud: Redd Barna-rapport februar 2003. Chattevenner er ikke som andre venner, Christine Hassel Bergerud: Redd Barna-rapport november 2004 Forebygging av internettrelaterte overgrep mot barn. Arbeidsgrupperapport: Justis og politidepartementet. 2007 Ot.prp. nr.18 (2006-2007) Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (Straffeforbund om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv) Tenk før du taster ungdom og mobiltelefon, Pia Kristine Lang: Redd Barna rapport november 2005 www.barnevakten.no www.dagbladet.no/blink www.datatilsynet.no www.microsoft.no www.nettvett.no www.reddbarna.no/nettvett www.saftonline.no www.telenor.no www.ung.no www.wikipedia.org Ungdom som selger eller bytter sex en faglig veileder til hjelpeapparatet. NOVA. 2006. Redd Barnas visjon er en verden: som respekterer og verdsetter alle barn som lytter til barn og gir barn innflytelse hvor alle barn har muligheter og håp om framtid i frihet og trygghet Redd Barna Hammersborg torg 3 0179 Oslo Bildene er illustrasjonsfoto. Personene som er avbildet er ikke identiske med personer som omtales i rapporten. Rapporten er finansiert av Medietilsynet. Redd Barnas arbeid mot overgrep mot barn på Internett støttes av Telenor. Postadresse Postboks 6902 St. Olavs plass 0130 Oslo Tel: +47 22 99 09 00 Faks: +47 22 99 08 50 www.reddbarna.no