Oppdragsgiver. Bærum Kommune Eiendom. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato LEVRESTIEN 12 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Oppdragsgiver Bærum Kommune Eiendom Rapporttype Miljøsaneringsbeskrivelse Dato 2013-10-23 LEVRESTIEN 12 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

SAMMENDRAG Levrestien 12 er en del av Bo- og Arbeidskollektivene for psykisk utviklingshemmede til Bærum kommune. Den aktuelle bygningsmassen er antatt å være 435 m² fordelt på to etasjer. Første etasje består av 5 beboerrom med WC/bad, felles arealer som tv-stue/spisestue, kjøkken, vaskerom og boder, samt kontor og overnattingsrom for personale. Kjelleren inneholder garasje og lagerrom, og er kun tilgjengelig fra utsiden av bygget. Bygget er oppført i 1987-1988 etter tegninger fra LMR arkitektur AS. Bygget var bebodd på befaringstidspunktet. fikk derfor kun tilgang til 3 av beboerrommene inkl. WC/bad, men antar at disse er representative for de resterende. Bærum kommune skal rive og rehabilitere deler av bygget for å gjøre det om til 5 selvstendige boenheter. I forbindelse med dette skal første etasje totalrehabiliteres, samt bytte ut alle vinduer. I tillegg skal det bygges en trapp ned til underetasjen, og bygge om garasjeområdet til boder og lignende. Alle fasader skal bevares. Denne rapporten er utarbeidet etter s prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. Fase 1 er Grunnlagsgjennomgang og fase 2 er Visuell befaring og materialprøver. Vedlegget inneholder generelle opplysninger om helse- og miljøfarlige stoffer, analyseresultater, fotodokumentasjon, plan- og fasadetegning av bygget. Det gjøres oppmerksom på at beskrivelsen kun tar for seg miljøkartlegging av bygg og ikke grunnforhold. Ved Levrestien 12 ble det påvist forekomster av: Tungmetaller: Gulvdekke av betong Ftalater: Gulvbelegg og våtromstapet EE-avfall: Diverse elektriske og elektroniske komponenter Isolerglassruter Denne rapporten ansees som gyldig i to år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet forventede endringer i lovverk og kunnskapsendringer.

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 3 (40) LEVRESTIEN 12 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Oppdragsnr.: 1131625 Oppdragsnavn: Levrestien 12 Dokument nr.: 001 Filnavn: N-rap-001-Miljøsaneringsbeskrivelse Levrestien 12 Revisjon 000 Dato 2013-10-23 Utarbeidet av Monica Kviljo Kontrollert av Turid Bye Godkjent av Turid Bye Beskrivelse Miljøsaneringsbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

4 (40) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE INNHOLD SAMMENDRAG... 2 1. INNLEDNING... 5 1.1 Formål... 5 1.2 Befaring, tid og sted... 5 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter... 5 1.4 Underlagsdokumenter... 6 1.5 Registreringsomfang og nivå... 6 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak... 7 1.7 Vurderinger... 10 1.8 Prøvetaking... 10 1.9 Begrensninger... 10 1.10 Ansvar... 10 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER... 11 2.1 PCB... 11 2.2 TUNGMETALLER... 12 2.3 FTALATER... 14 2.4 EE-AVFALL - ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL... 17 2.5 IMPREGNERT TREVIRKE... 20 2.6 ISOLERGLASSRUTER... 20 3. KONKLUSJON... 22 4. SAMMENDRAG, TABELL... 23 5. SAMMENDRAG, ROMLOGG... 25 VEDLEGG VEDLEGG 1: TEGNINGER VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ved Levrestien 12, i forbindelse med forestående riving og rehabilitering. Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (ev. med anbefalte suppleringer) for prosjektering, kontrahering av entreprenør, søknad om igangsettingstillatelse hos kommunen og miljøsanering. Rapporteringen tilfredsstiller kravene til rapportering gitt i tidligere kapittel 15 i Avfallsforskriften, og som nå omfattes av Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) kapittel 9 (gjeldene fra 1.7.2010). Rapporten utarbeides etter og tilfredsstiller retningslinjer i RIFs veileder for miljøkartlegging av bygninger (2009). 1.2 Befaring, tid og sted Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring 19. september 2013. Befaringen ble utført av ved miljørådgiverne Kristoffer Hesstvedt og Monica Kviljo. 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter Oppdragsgiver er Bærum Kommune Eiendom. Firma Postadresse Telefon/ E-post Bærum Kommune Eiendom v/jon Tveiten Skuterud Bærum Kommune Eiendom, 1304 Sandvika Tlf: 992 46 458 E-Post: jon.tveiten.skuterud@baerum.kommune.no Rapporten er utført av v/monica Kviljo. Firma Postadresse Telefon/ E-post v/monica Kviljo Eurofins Norsk Miljøanalyse AS (leverandør av laboratorieanalyser) Hoffsveien 4 PB. 427 Skøyen 0213 Møllebakken 50 1538 Moss Tlf: 412 80 284 E-post: monica.kviljo@ramboll.no Tlf: 69 00 52 00 E-post: miljo@eurofins.no Ramboll

6 (40) 1.4 Underlagsdokumenter Plantegninger 1.5 Registreringsomfang og nivå Denne rapporten er utarbeidet etter s prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. I fase 1 Grunnlagsgjennomgang gjennomgås tegninger og opplysninger om bygget og sannsynlige prøvepunkter vurderes. I fase 2 Visuell befaring og materialprøver gjennomføres en befaring med visuell kontroll inkludert stikkprøver på utvalgte steder. Disse er tatt med små destruktive inngrep med kniv, hammer, skrujern etc. Dersom det ikke er mulig å ta materialprøver på denne måten (f.eks. hvis materialet er for hardt eller er utilgjengelig), anbefales videre kartlegging/prøvetaking. Kartleggingen setter fokus på: Asbest PCB f.eks. i isolerglass, lysarmaturer, betong, maling og fugemasser Ftalater i vinylbelegg Elektrisk og elektronisk avfall Klorparafiner Andre skadelige stoffer som olje, KFK-gasser, bromerte flammehemmere, bly, kvikksølv etc. Hvis analyseresultatene eller andre hendelser gjør videre kartlegging nødvendig, vil vi anbefale at det gjennomføres en fase 3: Miljøkartlegging; Utvidede materialprøver av spesielle forekomster. Videre utredning/kartlegging kan være anbefalt hvis: Materialet var utilgjengelig (f.eks. for høyt) Materialets tilstand ikke gjorde prøvetaking mulig (f.eks. for hardt) Analyseresultatene krever videre utredning Saneringsmetode krever videre utredning Ved eventuelle funn av helse- og miljøfarlige stoffer under rivingen, skal dette behandles etter retningslinjer i denne rapporten og evt. forskrifter. Utførende entreprenør er ansvarlig for korrekt sanering og håndtering av alle helse- og miljøfarlige stoffer.

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak Beliggenhet: Levrestien 12, 1346 Gjettum Gårds- og bruksnummer: 86/22 Byggeår: 1987-1988 Funksjon og areal Den aktuelle bygningsmassen er et bo- og arbeidskollektiv for psykisk utviklingshemmede. Bygget består av 5 beboerrom inkl. WC/bad, diverse boder, fellesrom samt garasje i underetasje. Etasje Oppgitt Areal Funksjon U.et. 85 m² Garasje og lagerrom 1.et. 325 m² 5 stk. beboerrom inkl. WC/bad, flere boder, kjøkken, stue, vaskerom, kontorer og øvrige fellesareal. Terrassebord 25 m 2 Utvendig platting Sum 435 m² Oversiktskart: Bilde 1: Oversiktskart over bygningsmassen Ramboll

8 (40) Oversiktsbilder Bilde 2: Flyfoto (Kilde: Google maps) Bilde 3: Fasade framside Bilde 4: Fasade framside Bilde 5: Fasade mot nordvest Bilde 6: Fasade mot sørøst

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bilde 7: Fasade mot øst (baksiden) Bilde 8: Fasade mot nordvest Historikk og bygningsmessig tiltak Levrestien 12 er en del av Bo- og Arbeidskollektivene for psykisk utviklingshemmede til Bærum kommune. Den aktuelle bygningsmassen er oppgitt til 435 m 2 fordelt på to etasjer. Første etasje inneholder 5 beboerrom med WC/bad, fellesarealer som tv-stue/spisestue, kjøkken, vaskerom og boder, samt kontor og overnattingsrom for personale. Underetasjen inneholder garasje og lagerrom og er kun tilgjengelig fra utsiden av bygget. Bygget er oppført i 1987-1988 etter tegninger fra LMR arkitektur AS. Bærum kommune skal rive og rehabilitere deler av bygget for å gjøre det om til 5 selvstendige boenheter. I forbindelse med dette skal alt innvendig i første etasje rives, i tillegg til at alle vinduer skal skiftes ut. Det skal også bygges en trapp ned til underetasjen og garasjeområdet skal bygges om til boder o.l. Alle fasader skal bevares. Beskrivelse av eksisterende bygningsmasse Grunn og fundamenter Deler av bygningen har ringmur av leca, og er antatt fundamentert til fast fjell. Resterende bygg har underetasje/garasje. Vegger av pusset leca, og gulv av betong. Det antas at det kan være isopor under betonggulvet. Bæresystem Bæresystem i gulv/etasjeskiller er antatt å være bjelkelag av tre med mineralull som isolasjon. Sponplater er lagt over og bjelkelag er antatt å være foret ned med trelekter. Yttervegger Yttervegger av bindingsverk av tre og antatt mineralull som isolasjon. Vindsperre antas å være av enten asfaltpapp eller asfaltplater. Yttervegg vil ha fuktsperre mot innvendige plater. Yttertak Takkonstruksjonen består av W-takstol av tre. Taktro av treplanker og antatt asfaltpapp/takpapp under sort takstein. Yttertaket består ikke av isolasjon ettersom det er kaldt loft. Vinduer Vinduene er isolerglassruter. De fleste fra byggeårene 1986-1987 av merkene EBJ og Emmaboda Isonova (svensk). Resterende vinduer er av typen Glaspol (2003) og Natre Gjøvik (2008). Innvendige vegger Innvendige vegger er stort sett av huntonit, med presset trevirke eller gipsplater under. WC/bad og vaskerom har primært veggplater med våtromstapet av vinyl e.l. bindingsverk av tre og antatt isolert med mineralull. Ramboll

10 (40) Gulvbelegg Hele bygget har enten et beige gulvbelegg eller parkettimitasjon, begge antatt å være av vinyl. WC/vaskerom har blått våtromsbelegg. Terrassebord av trykkimpregnert trevirke. Himlinger Alle himlinger er laget av plater av huntonit med unntak av skråtak av gips på deler av kontoret. Kjeller har himling av gips. 1.7 Vurderinger Asbest Det er ikke registrert funn av asbest på befaringen. Asbest ble forbudt i 1980 og hadde en periode med utfasing fram til 1985. Ettersom det aktuelle bygget har byggeår 1986-1987 var det heller ikke forventet å finne asbest. 1.8 Prøvetaking Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvetatte objektene. Analysene viser en usikkerhet i resultatene relatert til analysemetodene benyttet av laboratoriet. Usikkerheten varierer innenfor intervallet 20-40 % avhengig av analyseparameter, metode og prøvemengde. Tolkningen av analyseresultatene i denne beskrivelsen baserer seg på det faktiske resultatet som er presentert i analyserapporten. For ytterligere opplysninger vedrørende usikkerhet, se vedlagte analyserapporter. 1.9 Begrensninger Denne rapporten tar kun for seg miljøkartlegging av bygningsmassen. Alle de 5 beboerrommene var opptatt på befaringstidspunktet. fikk derfor kun tilgang til 3 av rommene. Da vi ikke har hatt tilgang til de øvrige, må vi anta at disse 3 rommene er representative for de øvrige delene av bygget. Alle fellesarealer som korridor, enkelte boder, kjøkken, vaskerom, stuer og fasader utvendig er befart. Videre ble et utvendig loft, samt underetasje med garasje og lagerrom kartlagt. Se angivelser på tegningene hvilke deler av bygget som er befart. 1.10 Ansvar har gjennom tilgjengelig kompetanse forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Det tas imidlertid forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er avdekket, f. eks fordi det er skjult i forbindelse med tidligere ombygging, skjult i konstruksjonene eller liknende. Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes asbest eller andre helse- og miljøfarlige stoffer i bygget. har utført miljøkartleggingen og utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelsen i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne beskrivelsen gir ingen garanti for at alle mulige forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over sannsynlige, påviste helse- og miljøfarlige stoffer og håndtering av denne. påtar seg ikke ansvar dersom det ved rivearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller andre helse- og miljøfarlige stoffer enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra.

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER I dette kapittelet omtales materialer og komponenter som er påvist eller prøvetatt. De registrerte forekomstene er i henhold til NS 9431 Klassifikasjon av avfall. Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av helse- og miljøfarlige stoffer, type, mengde og plassering. 2.1 PCB Maling, puss og betong Det ble tatt prøver av murpuss og betong i garasjen, ettersom det skal gjøres endringer i fasaden her. Ingen av materialene viste innhold av PCB. Det ble også analysert for tungmetaller i begge prøvene, se kap 2.2. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 4 Betonggulv Garasje/lagerrom U.et. Ikke påvist PCB over gjeldene grenseverdier. Prøve 5 Murpuss og maling på vegg Garasje/lagerrom U.et. (Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger) Ikke påvist PCB over gjeldene grenseverdier. Hvis innholdet av PCB-7 er 50 mg/kg eller mer, er det regnet som farlig avfall. Avfallet skal da deklareres og leveres som farlig avfall 1. Avfall med konsentrasjon av PCB-7 under 50 mg/kg og over 0,01 mg/kg betegnes forurenset og kan leveres på ordinært deponi, med mindre det dreier seg om treverk eller annet nedbrytbart avfall. Betong, maling og puss med konsentrasjon av PCB under 1,0 mg/kg kan leveres på deponi for inert avfall 2. Betong, maling og puss som inneholder konsentrasjoner av PCB under 0,01 mg/kg er regnet som rene masser 3. 1 Avfallsforskriftens kapittel11, Vedlegg 1 del B angir grensen for farlig avfall til 50 mg/kg PCB-7. 2 KLIF Klima- og forurensningsdirektoratet 3 Forurensningsforskriftens kapittel 2, vedlegg 1 Normverdier Ramboll

12 (40) Bilde 9: Prøve 4 viser ikke innhold av PCB i betonggulvet i garasje/lagerrom. Bilde 10: Prøve 5 viser ikke innhold av PCB i murpuss og maling på leca-blokker i garasje/lagerrom. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Maling og betong Prøve 4 og 5 inneholdt ikke PCB over gjeldende grenseverdier og betong, leca-blokker og maling kan leveres som rene masser. 2.2 TUNGMETALLER Maling, puss og betong På bakgrunn av mistanke om innhold av tungmetaller ble følgende prøver sendt inn for analyse. Alle prøvene under er også prøvetatt for PCB. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 4 Betonggulv Garasje/lagerrom U.et. Ikke påvist tungmetaller over gjeldene grenseverdier. Prøve 5 Murpuss og maling på vegger Garasje/lagerrom U.et. (Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger) Ikke påvist tungmetaller over gjeldene grenseverdier. Det skilles mellom farlig avfall 4 og avfall med tungmetallinnhold over normverdi for forurenset grunn 5. Stoffer som er regnet som farlig avfall skal leveres til godkjent mottak for den gjeldende farlig-avfallsfraksjonen. Dersom maling inneholder tungmetaller over normverdien skal ikke betongkonstruksjoner som inneholder denne type maling benyttes som fyllmasser med mindre det vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken. I tabellen under vises en sammenstilling av grenseverdier for tungmetaller. 4 http://www.klif.no/nyheter/dokumenter/grenseverdier_farlig_avfall.pdf 5 Forurensningsforskriftens kapittel 2, vedlegg 1 Normverdier

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Symbol Navn Grenseverdi Farlig avfall (mg/kg)! Normverdi (mg/kg) Anvendelse As Arsen 1000 8 Arsen ble mye benyttet i fargepigmenter. Pb Bly 2500 60 Brukes som fargestoff i keramikk og som pigment i maling. Cu Kobber 25000 100 Cd Kadmium 1000 1,5 Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke. Gir røde, oransje og gule pigmenter til innfarging av maling og lakk (f.eks. maling som må tåle varme). Videre brukes kadmium som stabilisator i PVC (f.eks. kunststoffvinduer). Cr Krom Krom (3): 25000 Krom (3): 50 (tot) Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke. Hg Kvikksølv 1000 1 Ni Nikkel 2500 60 Zn Sink 25000 200 Kan være benyttet i maling som insektdrepende middel. Brukes til overflatebehandling av andre metaller. I maling er sinkoksid brukt som hvitt pigment. Bilde 11: Prøve 4 viser ikke innhold av tungmetaller i betonggulvet i garasje/lagerrom. Bilde 12: Prøve 5 viser ikke innhold av tungmetaller i murpuss på leca-blokker i garasje/lagerrom. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Maling, puss og betong Ingen av prøvene inneholder tungmetaller over normverdien i forurensningsforskriften kapittel 2. Dette bør sees i sammenheng med konklusjon og anbefalinger i kap 2.1. Ramboll

14 (40) 2.3 FTALATER Gulvbelegg Det ble tatt prøver av ulike typer gulvbelegg i bygget. Ingen av prøvene viste innhold av ftalater over grensen for farlig avfall. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 1 Gulvbelegg (Beige) Rom 1 1. et. Ikke påvist ftalater over gjeldene grenseverdier. Prøve 3 Parkettimitasjon Gang 1. et. (Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger) Ikke påvist ftalater over gjeldene grenseverdier. Materialer regnes som farlig avfall dersom innholdet av Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) eller DBP er mer enn 0,5 prosent (5000 mg/kg) eller innholdet av BBP er mer enn 0,25 prosent (2500 mg/kg) 6. For ftalatene DIDP og DINP er det, på grunnlag av dagens dokumentasjon, ikke påvist effekter som tilsier at stoffene oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som helse- eller miljøfarlige. Ingen av prøvene viste innhold av ftalater over grensen for farlig avfall. Bilde 13: Prøve 1 viser at gulvbelegget ikke inneholder ftalater og klassifiseres derfor ikke som farlig avfall. Bilde 14: Prøve 3 viser at gulvbelegget ikke inneholder ftalater og klassifiseres derfor ikke som farlig avfall. 6 http://www.klif.no/artikkel 43608.aspx

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Veggplater på våtrom Det ble tatt prøver av veggplate på vaskerommet, som hadde tilsvarende veggplater på WC/bad tilknyttet de 3 beboerrommene og ett WC i fellesarealet. Det antas at de øvrige WC/bad har samme veggplater. Prøve 2 viste innhold av ftalater over grensen for farlig avfall. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 2 Veggplate med våtromstapet (Blå) Vaskerom 1. et. Dietylhekzylftalat (DEHP): 45.000 mg/kg! Butylbenzylftalat (BBP): 11.000 mg/kg! (Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger) Materialer regnes som farlig avfall dersom innholdet av Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) eller DBP er mer enn 0,5 prosent (5000 mg/kg) eller innholdet av BBP er mer enn 0,25 prosent (2500 mg/kg) 7. Når det gjelder ftalatene DIDP og DINP er det, på grunnlag av dagens dokumentasjon, ikke påvist effekter som tilsier at stoffene oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som helse- eller miljøfarlige. Prøve 2 viste innehold av ftalater over grensen for farlig avfall. Bilde 15: Prøve 2 viser at gulvbelegg inneholder ftalater og er farlig avfall. 7 http://www.klif.no/artikkel 43608.aspx Ramboll

16 (40) Gulvbelegg på våtrom på WC/bad og vaskerom Det ble registrert et blått gulvbelegg på WC/bad tilknyttet de 3 beboerrommene, ett WC i fellesarealet og på vaskerom. Det antas at de øvrige WC/bad og våtrom har samme gulvbelegg. Ettersom det er små arealmengder og inneholder av erfaring mye ftalater, er de derfor ikke prøvetatt. Bilde 16: Blått gulvbelegg i våtrom inneholder ftalater Vaskelister Alle vaskelister langs vegger inneholder erfaringsmessig også ftalater over grensen for farlig avfall. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alle gulvbelegg og veggplater med tapet på våtrom inneholder ftalater. Gulvbelegg og veggplater med tapet på våtrom må sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Dette gjelder også for vaskelister. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2.4 EE-AVFALL - ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL Det ble påvist en rekke forskjellige typer EE-avfall i bygget, bl.a.: - Lysarmaturer, lysrør - El-skap - Panelovner - Div. elektronisk avfall som f.eks. kabler, lyspunkter, brytere, kontakter, nødlys etc. - Varmtvannsbereder - Hvitevarer - Sentralstøvsuger Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av EE-avfall, type, mengde og plassering. (se Vedlegg 1: Tegninger) EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc., og skal behandles forskriftsmessig. Ramboll

18 (40) Bilde 17: Lysarmatur er EE-avfall. Bilde 18: Lysarmatur og kabler er EE-avfall. Bilde 19: Lysarmatur er EE-avfall. Bilde 20: Hvitevarer er EE-avfall. Bilde 21: Sentralstøvsuger er EE-avfall. Bilde 22: Røykvarsler er EE-avfall.

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bilde 23: Panelovn er EE-avfall. Bilde 24: El-skap er EE-avfall. Kabelkanaler Kabelkanaler defineres som EE-avfall. Alle kabelkanaler kan leveres som plastholdig avfall til godkjent mottak. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Det er usikkert om hvitevarer skal bevares eller ikke i forbindelse med rehabiliteringen. Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Lysarmaturene kan inneholde en PCBholdig kondensator. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturet. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv, og skal ikke knuses. Kabelkanaler kan leveres som plastholdig avfall til godkjent mottak. RENAS har definert 5 grupper for innlevering næringselektro og 4 grupper for innlevering av forbrukerelektro: Næringselektro: Gruppe 1: Lysrør - Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som ikke er rette. Gruppe 3: Kabler og ledninger - Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Gruppe 4: Små enheter - Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Gruppe 5: Store enheter - Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere, etc. Forbrukerelektro: Gruppe 6: Kuldemøbler - Kjøleskap, fryseskap, kjøledisker, frysedisker, frysere, salgsautomater med kjøling. Gruppe 7: Andre store hvitevarer - Komfyrer, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler. Gruppe 8: TV/Monitorer - Fjernsynsapparater, dataskjermer (LCD, CRT og plasma). Gruppe 9: Småelektronikk - Støvsugere, varmeovner (frittstående), strykejern, kaffetraktere, brødristere, PCer og skrivere, mobiltelefoner, barbermaskiner, MP3-spillere, Video-/DVD-spillere, kameraer etc. Ramboll

20 (40) 2.5 IMPREGNERT TREVIRKE Trykkimpregnert trevirke (CCA) Det ble registrert en utvendig tretrapp og terrassebord på eiendommen. Begge er utført i trykkimpregnert trevirke. Trykkimpregnert trevirke inneholder kobber, krom og arsen, og er farlig avfall. (Se vedlegg 1: Tegninger). Bilde 25: Trykkimpregnert terrassetrapp Bilde 26: Trykkimpregnert terrassebord/platting Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Trykkimpregnert trevirke (CCA) Kreosotimpregnert trevirke skal sorteres ut som egen fraksjon, merkes og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Bruk arbeidshansker ved håndtering av impregnert trevirke det er uheldig å få flis med impregneringsstoffer i seg! Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7098 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 2.6 ISOLERGLASSRUTER forholder seg til anbefalinger fra styret i Forum for miljøkartlegging og sanering. Anbefalingene tilsier at alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Dette gjelder ikke gamle, koblede vinduer. Kunnskapsnivået om bruk av farlige stoffer i isolerglassvinduer er ikke godt nok formidlet til bransjen. Men det vi vet i dag er: Vinduer med asbest og bly (Avfallsstoffnr 7250, EAL-kode: 17 06 05 Asbestholdige byggematerialer): Thermopane vinduer har ofte asbestholdig fugemasse mellom glasset og ramma, og spacer av bly. Vinduene er ofte stemplet med Glaverbel eller Vitrage isolant. Vinduer med PCB (Avfallsstoffnr 7211, EAL-kode: *17 09 02 avfall fra bygge- og rivningsarbeid som inneholder PCB ): Norskproduserte vinduer fram til 1975, utenlandsk produserte fram til 1980, og alle vinduer uten stempel i avstandslisten. For disse eksisterer det et retursystem (Ruteretur).

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Vinduer med klorparafiner (Avfallsstoffnr 7158, EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer): Alle vinduer produsert fra 1975 til ca. 1990, muligens også senere. Vinduer med ftalater (Avfallsstoffnr 7156, EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer): Vinduer produsert fra 1975 til i dag. Kan muligens også inneholde klorparafiner. Vinduer med polysiloksaner: Dagens vinduer. Vi vet imidlertid lite om innhold av de polysiloksanene som regnes som miljøfarlige. De aller fleste vindusrammer i tre er innsatt med tinnorganiske treimpregneringsmidler. Alle vinduer med treramme er malt eller beiset, men vi vet lite om innhold av evt. farlige stoffer i malingen. PVC vinduer kan inneholde kadmium eller blystabilisatorer, som gjør disse til farlig avfall. Imidlertid er det svært lite slike vinduer som kommer inn i avfallskretsløpet foreløpig. I EU er det godkjent at slik plast kan gjenvinnes til annen type plast, noe som er miljømessig lite akseptabelt. 39 isolerglassruter i bygget er kontrollert ved å kontrollere innpregingen i avstandsskinnen mellom glassene. Det er registrert produsenter, årstall, antall ruter og i hvilken etasje rutene befinner seg. I tabellen under oppsummeres funnene, og de som inneholder PCB-holdig fugelim iht. Rutereturs liste og info funnet på www.ruteretur.no. Det finnes også ukjente ruter som kan inneholde PCB og klorparafiner. Ukjente ruter er ruter som ikke har vært mulig å identifisere. Se vedlegg 1 for egne vindustegninger. Produsent og produksjons år 1.et. U1 Sum alle etasjer Antall (stk.) PCB Klorparafiner Ftalater Asbest/ Bly Emmaboda Isonova 1986 1 0 24 NEI JA JA NEI Emmaboda Isonova 1987 1 0 3 NEI JA JA NEI EBJ 1986 1 0 9 NEI JA JA NEI Natre Gjøvik 2008 1 0 1 NEI NEI JA NEI Glaspol 2003 1 0 1 NEI NEI JA NEI Ukjent 1 0 1 JA NEI NEI NEI Ramboll

22 (40) Bilde 27: Isolerglassrute Emmaboda Isonova 1987 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alle isolerglassrutene skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved prøvetaking kan avkreftes at isolerglassrutene ikke inneholder PCB, klorparafiner eller ftalater trenger disse ikke å behandles spesielt. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles som PCB-holdige iht. Ruteretur-systemet. 3. KONKLUSJON Ftalater Alle gulvbelegg og veggplater med tapet på våtrom inneholder ftalater. Gulvbelegg og veggplater med tapet på våtrom må sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Dette gjelder også for vaskelister. EE-avfall Byggene skal saneres for alle elektriske og elektroniske komponenter. Dette gjelder spesifikke installasjoner samt alt av kabler, kontakter, lyspunkter etc. iht. sammendrag i kapittel 4. Kabelkanaler kan leveres som plastholdig avfall til godkjent mottak. Impregnert trevirke Impregnert trevirke sorteres, håndteres atskilt fra annet avfall og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Isolerglassruter Alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Vinduene leveres hele, stående, til godkjent mottak. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles som PCB-holdige iht. Ruteretur-systemet. Ovenstående punkter skal være utført og sanert forsvarlig før øvrig riving tiltar.

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 23 (40) 4. SAMMENDRAG, TABELL Materiale Plassering/ Funnsted Antatt mengde Vekt pr enhet Totalt registrert mengde Helse- og miljøfarlig stoff/ analyseresultat Saneringsmetode Kommentar 7156 - FTALATER Gulvbelegg Gulvbelegg, våtrom (blå) 6 WC/bad og 1 vaskerom 1. et. 28 m 2 (befart) 9 m 2 (ikke befart) 4 kg/m² 112 kg (befart) 36 kg (ikke befart) Ikke prøvetatt, inneholder erfaringsmessig ftalater langt over grensen for farlig avfall. Gulvbelegg fjernes og leveres godkjent mottak for farlig avfall. Veggplater Veggplater med våtromstapet (hvit) 6 WC/bad og 1 vaskerom 1. et. 115 m 2 (befart) 40 m 2 (ikke befart) Antar 2,4 m fra gulv med listverk til takhøyde over karm. 4 kg/m² 460 kg (befart) 160 kg (ikke befart) Prøve 2 viser innhold av ftalater over grensen for farlig avfall. Veggplater fjernes og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Funnstedet er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. 1500 - EE-AVFALL Lysarmaturer Hele bygget Befart og ubefart areal. Ca. 27 stk. (befart) Ca. 6 stk. (ikke befart) 5 kg/stk. 135 kg (befart) 30 kg (ikke befart) Kondensatoren i lysarmaturene kan inneholde PCB. Sorteres og leveres EEavfallsmottak iht. grupper for innlevering av EE-avfall (se kapittel 2.4.1); gruppe 1 og 4. Lysrør og armaturer leveres i separate kasser. Lysrør/pærer må ikke knuses. Lysrør Hele bygget Befart og ubefart areal. Ca. 33 stk. Ca. 6 stk. (ikke befart) 0,2 kg/stk. 6,6 kg (befart) 1,2 kg (ikke befart) Lysrør inneholder kvikksølv. El-skap Gang 1. et. 1 stk. Ca. 25 kg/stk. 25 kg Diverse Sorteres og leveres til EEavfallsmottak, gruppe 5. Varmtvannsbereder Vaskerom 1. et. 1 stk. 200 liter: 40 kg/stk. 300 liter: 65 kg/stk. Diverse Sorteres og leveres til EEavfallsmottak, gruppe 5. Kabelkanaler Gang og vindfang 1. et. Ca. 11 løpemeter Diverse Kabelkanaler kan leveres som plastholdig avfall til godkjent mottak. Div. EE-avfall Hele bygget Befart og ubefart areal. Moderate mengder Diverse Lyspunkter, nødlys, brytere, kabler, kontakter, lydanlegg, sentralstøvsuger, div. mindre elenheter etc. Ramboll

24 (40) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 7154/7098 -IMPREGNERT TREVIRKE Trapp og terrassebord Utvendig på baksiden av bygningen Ca. 35 m 2 Vurderes. Inneholder CCA-impregnering. Sorteres ut som egen fraksjon og leveres til mottak for farlig avfall. Funnstedet er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. 7156, 7158, 7211, 7250 - ISOLERGLASSRUTER Isolerglassruter Hele bygget Emmaboda Isonova 1986: 24 stk. Emmaboda Isonova 1987: 3 stk. EBJ 1986: 9 stk. Natre Gjøvik 2008: 1 stk. Glaspol 2003: 1 stk. 30 kg/stk. 1,17 tonn Bly, PCB, Klorparafiner og ftalater. Alle isolerglassrutene skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved prøvetaking kan avkreftes at de øvrige isolerglassrutene ikke inneholder klorparafiner eller ftalater trenger disse ikke å behandles spesielt. Se egne angivelser på tegningene i Vedlegg 1 hvor de ulike rutene befinner seg. Ukjent: 1 stk.

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 25 (40) 5. SAMMENDRAG, ROMLOGG Plassering Overflater EE-avfall Tekniske installasjoner Bygg Et. Rom Areal Vegg Gulv Vaskelist Himling Armaturer lysstoffrør El- og styringsskap Annet EE-avfall Asbest Kabelkanal lm Cellegummi Soil Annet [m²] [lm] [stk.] [stk.] [lm] [lm] [stk.] 1 Rom 1 21,9 Huntonit/presset trefiberplater Prøve 1 - Beige gulvbelegg - Huntonit 2 2-1 x røykvarsler 2 x panelovn 1 WC/Bad 1 4,2 Prøve 2 Veggplater med våtromstapet Blått våtromsbelegg (ftalatholdig) - Huntonit 1 1 - - 1 Bod 1 8,5 Huntonit/presset trefiberplater Tilsvarende prøve 1 - Beige gulvbelegg - Huntonit - - - 1 x røykvarsler 1 Kontor 1 12,4 Gipsplater Tilsvarende prøve 1 - Beige gulvbelegg - Huntonit og skråtak av gips 1 2-2 x røykvarsler 1 x panelovn 1 Rom 2 22 Huntonit/presset trefiberplater Tilsvarende prøve 1 - Beige gulvbelegg - Huntonit - - - 1 x panelovn 1 x røykvarsler 1 WC/Bad 2 5,3 Tilsvarende prøve 2 Veggplater med våtromstapet Blått våtromsbelegg (ftalatholdig) - Huntonit 1 1 - - 1 Vaskerom 7,7 Tilsvarende prøve 2 Veggplater med våtromstapet Ftalatholdig gulvbelegg - Huntonit 1 2-1 x varmtvannsbereder 1 x røykvarsler 1 Vindfang 25 Trepanel og huntonit Prøve 3 - Parkettimitasjon med spon under - Huntonit 4 4-2 x panelovn Brannskap 1 x røykvarsler 3,6 1 Kjøkken 18,8 Huntonit og stripe med fliser Tilsvarende prøve 3 - Parkettimitasjon med spon under - Huntonit 4 6 - Hvitevarer 1 x røykvarsler 1 x panelovn Ramboll

26 (40) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1 Matbod 5,9 Huntonit (sponplater) Tilsvarende prøve 3 - Parkettimitasjon med spon under - Huntonit 1 2 - Hvitevarer 1 x røykvarsler 1 Tv-stue 37,9 Trepanel Tilsvarende prøve 3 - Parkettimitasjon med spon under - Huntonit - - - 1 x røykvarsler 2 x panelovn 1 Gang 36,8 Trepanel og gips Tilsvarende prøve 3 - Parkettimitasjon med spon under - Huntonit 6 6 El-skap 2 x panelovn 2 x røykvarsler 7,2 1 WC/Bad 3 6,7 Tilsvarende prøve 2 Veggplater med våtromstapet Ftalatholdig gulvbelegg - Huntonit 2 2-1 x panelovn 1 Bod 2 3,9 Huntonit Tilsvarende prøve 1 - Beige gulvbelegg - Huntonit - - - 1 x røykvarsler 1 Bod 3 3,9 Huntonit Tilsvarende prøve 1 - Beige gulvbelegg - Huntonit - - - 2 x røykvarsler 1 Bod 4 3,9 Huntonit Tilsvarende prøve 1 - Beige gulvbelegg - Huntonit - - - 3 x røykvarsler 1 Overnattingskontor 12,0 Trepanel Tilsvarende prøve 3 - Parkettimitasjon med spon under - Huntonit 1 2-1 x panelovn 1 Nattevakt soverom 6,5 Huntonit Tilsvarende prøve 1 - Beige gulvbelegg - Huntonit - - - 1 x røykvarsler 1 x panelovn 1 Rom 3 22,1 Huntonit/presset trefiberplater Tilsvarende prøve 1 - Beige gulvbelegg - Huntonit 2 2-1 x røykvarsler 2 x panelovn 1 WC /Bad 4 4,0 Tilsvarende prøve 2 Veggplater med våtromstapet Blått våtromsbelegg (ftalatholdig) - Huntonit 1 1 - - 1 Rom 4 21,9 Huntonit/presset trefiberplater Tilsvarende prøve 1 - Beige gulvbelegg - Huntonit 2 2-1 x røykvarsler 2 x panelovn Ikke tilgjengelig for befaring

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 27 (40) 1 WC/Bad 5 4,2 Tilsvarende prøve 2 Veggplater med våtromstapet Blått våtromsbelegg (ftalatholdig) - Huntonit 1 1 - - Ikke tilgjengelig for befaring 1 Rom 5 21,9 Huntonit/presset trefiberplater Tilsvarende prøve 1 - Beige gulvbelegg - Huntonit 2 2-1 x røykvarsler 2 x panelovn Ikke tilgjengelig for befaring 1 WC/Bad 6 4,2 Tilsvarende prøve 2 Veggplater med våtromstapet Blått våtromsbelegg (ftalatholdig) - Huntonit 1 1 - - Ikke tilgjengelig for befaring U Garasje 1 26,7 Tilsvarende prøve 5 - Hvitpusset leca-blokker Tilsvarende prøve 4 - Betongdekke - Gips - - - - Store mengder hensatt skrot Standard garasjeport med trevirke og mineraler U Garasje 2 57,8 Tilsvarende prøve 5 - Hvitpusset leca-blokker Tilsvarende prøve 4 - Betongdekke - Gips - - - 1 x sentralstøvsuger Store mengder hensatt skrot Standard garasjeport med trevirke og mineraler Ramboll

28 (40) VEDLEGG VEDLEGG 1: TEGNINGER VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 29 (40) VEDLEGG 1: TEGNINGER Miljøkartlegging Plantegning Vinduer 1.ET. TEGNFORKLARING Glassprodusent og år Fargekoder på tekst angir: PCB KLORPARAFINER FTALATER Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Levrestien 12 Oppdragsnr: 1131625A Dokumentansvarlig: MOKV Tegningsgrunnlag fra Bærum Kommune Utarbeidet av: MOKV Målestokk: IKKE I MÅLESTOKK Ramboll

30 (40) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Miljøkartlegging Plantegning 1.ET. TEGNFORKLARING X PRØVESTED ASBEST PCB FTALATER ANNET (EE-avfall, tungmetaller, olje, etc) C Cellegummi Ikke befart/utilgjengelig Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Levrestien 12 Oppdragsnr: 1131625A Dokumentansvarlig: MOKV Dokumentansvarlig: MOKV Tegningsgrunnlag fra Bærum Kommune Målestokk: IKKE I MÅLESTOKK

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 31 (40) Miljøkartlegging Plantegning U.ET. TEGNFORKLARING X PRØVESTED ASBEST PCB FTALATER ANNET (EE-avfall, tungmetaller, olje, etc) C Cellegummi Ikke befart/utilgjengelig Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Levrestien 12 Oppdragsnr: 1131625A Dokumentansvarlig: MOKV Dokumentansvarlig: MOKV Tegningsgrunnlag fra Bærum Kommune Målestokk: IKKE I MÅLESTOKK Ramboll

32 (40) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Her beskrives hvilke helse- og miljøfarlige stoffer man normalt vil finne i bygg ved riving og ombygging, og hvilke materialer og komponenter de finnes i. Listen er ikke uttømmende. Asbest Asbest er en fellesbetegnelse på flere fibrøse silikatmaterialer som har krystallisert på en slik måte at de danner lange tynne, bøyelige og fremfor alt sterke og bestandige fibrer. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden 1940-1980. Etter 1980 ble asbest forbudt i Norge ved Asbestforskriften. Asbest ble bl.a. brukt i materialer for å hindre brann. Asbest er kreftfremkallende og skal saneres av godkjent foretak. Disse sørger for godkjent saneringsmetode, pakking og innlevering. Bruksområder: Isolasjon i rørbend, -ender og papp innerst mot røret Eternittplater; tak- og vegg-plater og innkassinger (ventilasjonskanaler), utvendig og innvendig Innvendige tak- og veggplater, perforerte plater, innkassing av kanaler etc. Pakninger i teknisk utstyr, heisbånd, ovner, gjennomføringer i dekke Maling, evt. belegg under maling, på korrugerte stålplater Vinylfliser og lim/avretningsmasse under belegget Asbestpapp i skillevegger Avfallsstoffnummer: 7250 Grense for farlig avfall: Påvist asbest PCB PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe kjemiske forbindelser med egenskaper som lav brennbarhet og ledningsevne og høy kjemisk og termisk stabilitet. Dette førte til at PCB tidligere hadde et stort anvendelsesområde særlig i elektriske produkter og bygningsartikler. PCB ble forbudt ved lov i Norge i 1979, og brukes ikke lenger i nye produkter. I dag reguleres PCB av produktforskriften. Bruk av PCB var særlig utbredt i 1950-1979. PCB-holdige komponenter i elektrisk og elektronisk avfall skal ved riving bli sittende i produktet, og vil bli tatt hånd om av mottaket. PCB i en konsentrasjon over 50 mg/kg i puss, maling og fugemasse er klassifisert som farlig avfall. I jord, evt. ved gjenbruk av rivemasser skal ikke konsentrasjonen overstige 0,01mg/kg iht. normverdien fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2. Massene som har et innhold av PCB mellom 0,01-50mg/kg klassifiseres som forurensede, og skal vurderes spesielt ved hvert tilfelle. PCB kan smitte til omkringliggende materialer, f.eks. fra isolerglassruter. Da må både isolerglassruten, karmen og en del av for eksempel betongen rundt fjernes og behandles som PCB-holdig. Bruksområder: Isolerglassruter (norskprodusert 1950-75, utenlandske frem til 1980) Kondensatorer i lysrørarmaturer (1950-79): PCB-holdige kondensatorer er i dag forbudt å ha i bygg. Fugemasser (1960-79), særlig elastisk fugemasse brukt mellom betongelementer Puss, betong og reparasjonsmørtler (1960-1975) Maling (1950-1975) Brytere, strømgjennomføringer, kondensatorer i teknisk utstyr i trafo og høyspentutstyr Olje i bl.a. tykke el-kabler Avfallsstoffnummer: PCB-holdig avfall: 7210 PCB-holdige isolerglassruter: 7211 Grense for farlig avfall: 50 mg/kg PCB7 Ramboll

34 (40) PAH Gruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring. PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Bruksområder: Forkullet materiale f.eks. i pipe Kreosot og annen tjære Mineralolje og oljeprodukter Steinkulltjære Avfallsstoffnummer: 7051 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg PAH16 Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er en samlebetegnelse på en rekke forskjellige organiske stoffer. Felles for de omkring 75 ulike forbindelsene er at de inneholder brom som virker hemmende på utvikling av brann. Bromerte flammehemmere har vært brukt og brukes fortsatt i mange forskjellige materialer og produkter. Fem bromerte flammehemmere er oppført på miljømyndighetenes prioritetsliste. Bruksområder: Cellegummi-isolasjon Tekstiler (f.eks. enkelte typer gardiner) Tepper/belegg Fugemasser forskjellige typer elektrisk og elektroniske komponenter Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta- og okta- BDE. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Bromerte flammehemmere er farlig avfall og skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Avfall som inneholder følgende stoffer er definert som farlig avfall: pentabde oktabde dekabde HBCDD TBBPA Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke de bromerte flammehemmere PBB og PBDE i de fleste EE-produkter. Forbudet gjelder import, produksjon, eksport og omsetning. Avfallsstoffnummer: 7155 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg for hver av de prioriterte flammehemmerne

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE KFK/Ozonødeleggende stoffer KFK (klorfluorkarboner) er en gruppe stabile organiske forbindelser som har evne til å ødelegge ozonlaget. Stoffene er også kjent ved handelsnavn som Freon, Arcton og Frigen. KFK er nå forbudt i alle industrialiserte land, med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK er regulert gjennom produktforskriften kapittel 6. I følge forskriften er det forbudt å importere, eksportere, produsere, bruke og omsette KFK med unntak av bruk til kjemiske analyser. Det er tillatt å bruke eksisterende kuldeanlegg som inneholder KFK, men etterfylling med KFK er ikke tillatt. HKFK, eller hydroklorfluorkarboner, HKFK brukes som kuldemedium og til produksjon av isolasjonsskum. HKFK ble tatt i bruk som erstatningsstoffer for KFK fra begynnelsen av 1990-tallet, fordi HKFK har lavere ozonreduserende evne enn KFK. Bruksområder: Gamle kjøleskap Kjøleanlegg Isvannsanlegg Skumplastisolasjon (f.eks. industriporter, sandwichselementer polyuretanskum, til tekstilrensing og avfetting etc.) Spraybokser Avfallsstoffnummer: Skumplastisolasjon: 5157 KFK-gass: 7240 Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg KFK-gass Kvikksølv Kvikksølv er et grunnstoff som i naturen er sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale. Kvikksølv kan bli omdannet til giftig metylkvikksølv som er fettløselig og tas opp av planter og dyr. Kvikksølv akkumulerer i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden. Kvikksølv er regulert gjennom flere forskrifter. Blant annet er kvikksølvholdige termometre forbudt. Det er forbud mot kvikksølv i emballasje og batterier (unntatt knappcelle batterier). Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes. Tannleger er pålagt rensetiltak for å hindre utslipp av kvikksølvholdig amalgam til avløpet. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke kvikksølv i de fleste EE-produkter. Bruksområder: Måleinstrumenter som blodtrykksmålere, barometre og noen termometre Lysstoffrør og sparepærer. Avfallsstoffnummer: 7081 Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg Bly Bly er et giftig tungmetall og grunnstoff med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Bly er regulert gjennom flere forskrifter, blant annet gjennom produktforskriften. Bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke bly i de fleste EEprodukter. Bruksområder: Skjøter i soilrør Beslag rundt takgjennomføringer, piper Kappen på elektriske kabler Blybatterier og blyakkumulatorer EE-avfall Maling Avfallsstoffnummer: Blybatterier: 7092 Maling: 7051 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg Ramboll

36 (40) Ftalater Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Noen er reproduksjonsskadelige og miljøskadelige. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker til daglig. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet, som kan føre til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. Ftalater står på både myndighetenes OBS liste og prioritetsliste. Bruksområder: Gulv- og takbelegg Vaskelister/ membraner for våtrom Fugemasser Plasthaller Presenninger Takfolie Leker Småbarnsprodukter Kosmetikk PVC-isolerte kabler Avfallsstoffnummer: 7156 Grense for farlig avfall: 5000 mg/kg DEHP 2500 mg/kg BBP 5000 mg/kg DBP Klorparafiner Klorparafiner tas lett opp i organismer og har stort potensial for bioakkumulering. Dette gjelder særlig kortkjedete klorparafiner. Stoffene er klassifisert som miljøfarlige og meget giftige for vannlevende organismer. Klorparafiner er funnet i luft, vann, vannlevende organismer, matvarer og morsmelk. Klorparafiner har først og fremst vært brukt som myknere og brannhemmere. Kortkjedete klorparafiner er forbudt i Norge og er ikke registrert brukt siden 2004. Bruksområder: Fugemasser Importerte isolasjonsmaterialer som fugeskum Maling, lim og lakk Rør og glassfiberarmert polyester Gummilister på vinduer Vinduslim i isolerglassruter PVC Avfallsstoffnummer: Klorparafinholdige isolerglassruter: 7158 Klorparafinholdig avfall: 7159 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg SCCP 2500 mg/kg MCCP Pentaklorfenoler (PCP) PCP brytes langsomt ned og opphopes i organismer. Utvikler nye farlige stoffer ved forbrenning (f.eks. dioksiner), og må derfor behandles spesielt. PCP er i tillegg kreftfremkallende og meget giftig ved innånding. Inntak av fisk som er forgiftet med pentaklorfenol er også kreftfremkallende. PCP ble tidligere brukt som treimpregneringsmiddel og beskyttelsesmiddel mot insekter fra ca. 1965 til 1992. Etter norsk lov er det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette og bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer pentaklorfenol. Bruksområder: Overflater i imitert marmor, typisk i bad og kjøkken Avfallsstoffnummer: 7098 Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER Ramboll

38 (40)

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Ramboll

40 (40)