REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN

Transkript

1 Oppdragsgiver Statens vegvesen Region øst Rapporttype Miljøsaneringsbeskrivelse Dato REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

2 SAMMENDRAG Follotunnelen er en to-løps motorveitunnel langs E6 i Vestby kommune i Akershus. Tunnelen er 903 meter lang, og ble åpnet i 1998 som en del av ny firefelts E6 gjennom Follo. Tunnelen ligger mellom Hølendalen og Sonsveien, like nord for avkjøringen til Son. Byggherre er Statens vegvesen Region øst, og omfatter rehabilitering av Follotunnelen, samt Nordby- og Smiehaug-tunnelen. Først ut er Follotunnelen, og en miljøkartlegging har blitt gjennomført før rehabiliteringstiltakene skal utføres. I henhold til tunnelsikkerhetsforskriften skal alle tunneler på TERN-veinettverket være sikkerhetsgodkjent innen Målet for tunnel-rehabiliteringsprosjektet i Follo er å få de tre tunnelene sikkerhetsgodkjent innen utgangen av Dette er høytrafikkerte tunneler, og man ønsker derfor generelt også å tilfredsstille kravene i dagens håndbøker. Tunnelene i Follo blir således noen av de første tunnelene som blir oppgradert i samsvar med gjeldende forskrifter. Samtidig er mange av de tekniske installasjonene, samt annet utstyr, modne for utskifting. Arbeidene vil blant annet omfatte prosjektering for utskifting av alt teknisk utstyr, sikring av bergnedfall bak hvelv, strategi for brann og rømning, samt tiltak mot skader i veioppbygningen. Denne rapporten er utarbeidet etter s prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. Fase 1 er Grunnlagsgjennomgang og fase 2 er Visuell befaring og materialprøver. Vedlegget inneholder generelle opplysninger om helse- og miljøfarlige stoffer, analyseresultater, fotodokumentasjon, plan- og fasadetegning av bygget. Det gjøres oppmerksom på at beskrivelsen kun tar for seg miljøkartlegging av bygg og ikke grunnforhold. Ved Follotunnelen ble det påvist forekomster av: Tungmetaller: Maling og betong EE-avfall: Diverse elektriske og elektroniske komponenter KFK/Ozonødeleggende stoffer: XPS og kjølemaskin Olje/Diesel: Asfalt Isolerglassruter

3 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 3 (46) REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Rehabilitering av Follotunnelen Dokument nr.: 001 Filnavn: N-rap-001-Miljøsaneringsbeskrivelse-Rehabilitering av Follotunnelen Revisjon 000 Dato Utarbeidet av MOKV Kontrollert av SBA Godkjent av TBY Beskrivelse Miljøsaneringsbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

4 4 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING Formål Befaring, tid og sted Oppdragsgiver og involverte parter Underlagsdokumenter Registreringsomfang og nivå Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak Vurderinger Prøvetaking Begrensninger Ansvar REGISTRERTE FOREKOMSTER ASBEST PCB TUNGMETALLER FTALATER BROMERTE FLAMMEHEMMERE EE-AVFALL - ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER OLJE/DIESEL PENTAKLORFENOL PAH KLORPARAFINER IMPREGNERT TREVIRKE ISOLERGLASSRUTER KONKLUSJON SAMMENDRAG, TABELL SAMMENDRAG, ROMLOGG VEDLEGG VEDLEGG 1: TEGNINGER VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER

5 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i Follotunnelen, beliggende langs E6 i Vestby kommune i Akershus, i forbindelse med forestående rehabilitering. Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (ev. med anbefalte suppleringer) for prosjektering, kontrahering av entreprenør, søknad om igangsettingstillatelse hos kommunen og miljøsanering. Rapporteringen tilfredsstiller kravene til rapportering gitt i tidligere kapitel 15 i Avfallsforskriften, og som nå omfattes av Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) kapitel 9 (gjeldene fra ). Rapporten utarbeides etter og tilfredsstiller retningslinjer i RIF s veileder for miljøkartlegging av bygninger (2009). 1.2 Befaring, tid og sted Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring natt til 14. mai Befaringen ble utført av ved miljørådgiverne Monica Kviljo og Sunniva Baarnes. 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter Oppdragsgiver er Statens vegvesen Region øst. Firma Postadresse Telefon/ E-post Statens vegvesen Region øst v/ Thomas Kalleberg Postboks Lillehammer Tlf: E-Post: thomas.kalleberg@vegvesen.no Rapporten er utført av v/monica Kviljo. Firma Postadresse Telefon/ E-post v/ Monica Kviljo Eurofins Norsk Miljøanalyse AS (leverandør av laboratorieanalyser) Hoffsveien 4 PB. 427 Skøyen, 0213 Oslo Møllebakken Moss Tlf: E-post: monica.kviljo@ramboll.no Tlf: E-post: miljo@eurofins.no Ramboll

6 6 (46) 1.4 Underlagsdokumenter Snittegninger, plantegninger og oversiktskart av tunnel fra Statens vegvesen 1.5 Registreringsomfang og nivå Denne rapporten er utarbeidet etter s prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. I fase 1 Grunnlagsgjennomgang gjennomgås tegninger og opplysninger om bygget og sannsynlige prøvepunkter vurderes. I fase 2 Visuell befaring og materialprøver gjennomføres en befaring med visuell kontroll inkludert stikkprøver på utvalgte steder. Disse er tatt med små destruktive inngrep med kniv, hammer, skrujern etc. Er det ikke mulig å ta materialprøver på denne måten (f.eks. er materialet for hardt eller er utilgjengelig) er videre kartlegging/prøvetaking anbefalt. Kartleggingen setter fokus på: Asbest PCB f.eks. i isolerglass, lysarmaturer, betong, maling og fugemasser Ftalater i vinylbelegg Elektrisk og elektronisk avfall Klorparafiner Andre skadelige stoffer som olje, KFK-gasser, bromerte flammehemmere, bly, kvikksølv etc. Hvis analyseresultatene eller andre hendelser gjør videre kartlegging nødvendig, vil vi anbefale at det gjennomføres en fase 3: Miljøkartlegging; Utvidede materialprøver av spesielle forekomster. Videre utredning/kartlegging kan være anbefalt hvis: Materialet var utilgjengelig (f.eks. for høyt) Materialets tilstand ikke gjorde prøvetaking mulig (f.eks. for hardt) Analyseresultatene krever videre utredning Saneringsmetode krever videre utredning Ved eventuelle funn av helse- og miljøfarlige stoffer under rivingen, skal dette behandles etter retningslinjer i denne rapporten og evt. forskrifter. Utførende entreprenør er ansvarlig for korrekt sanering og håndtering av alle helse- og miljøfarlige stoffer.

7 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak Beliggenhet: Langs E6 i Vestby kommune, Akershus mellom Hølendalen og Sonsveien, like nord for avkjøringen til Son. Byggeår: 1998 Rehabiliteringsår: Reparasjoner knyttet til en trafikkulykke i nordgående tunnelløp i mai 2009, ellers ingen rehabilitering. Funksjon og areal: To-løps motorveitunnel med to kjørefelt i begge tunnelløpene. Tunnelløp Oppgitt lengde/areal Oppgitt høyde Funksjon Nordgående 903 m 4,50 m Motorveistunnel Sørgående 903 m 4,50 m Motorveistunnel Teknisk rom, midtre tverrslag Teknisk rom og SOSstasjon, nordenden 6,2 m 2 2,6 m Teknisk rom 11 m 2 2,41 m Teknisk rom for elektrisk anlegg og styringssystem, samt SOS-stasjon. SOS-stasjon, sørenden 1,7 m 2 2,41 m SOS-stasjon Oversiktskart: FOLLOTUNNELEN Bilde 1: Oversiktsbilde over plassering av Follotunnelen (Kilde: Ramboll

8 8 (46) FOLLOTUNNELEN Bilde 2: Oversiktsbilde over plassering av Follotunnelen (Kilde: Oversiktsbilder: Bilde 3: Inngangen til tunnelløp sett fra sørenden. Nordgående tunnelløp til høyre. Bilde 4: Inngangen til tunnelløp sett fra nordenden. Sørgående tunnelløp til høyre.

9 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bilde 5: Tunnelløp sett fra innsiden Bilde 6: Tunnelløp sett fra innsiden Historikk og bygningsmessig tiltak Follotunnelen er en to-løps motorveitunnel langs E6 i Vestby kommune i Akershus. Tunnelen er 903 meter lang, og ble åpnet i 1998 som en del av ny firefelts E6 gjennom Follo. Tunnelen ligger mellom Hølendalen og Sonsveien, like nord for avkjøringen til Son. Prosjektet er for Statens vegvesen Region øst, og omfatter rehabilitering av Follotunnelen, samt Nordby- og Smiehaug-tunnelen. Først ut er Follotunnelen, og en miljøkartlegging har blitt gjennomført før rehabiliteringstiltakene skal utføres. I henhold til tunnelsikkerhetsforskriften skal alle tunneler på TERN-veinettverket være sikkerhetsgodkjent innen Målet for tunnel-rehabiliteringsprosjektet i Follo er å få de tre tunnelene sikkerhetsgodkjent innen utgangen av Dette er høytrafikkerte tunneler, og man ønsker derfor generelt også å tilfredsstille kravene i dagens håndbøker. Tunnelene i Follo blir således noen av de første tunnelene som blir oppgradert i samsvar med Forskriften. Samtidig er mange av de tekniske installasjonene samt annet utstyr modne for Ramboll

10 10 (46) utskifting. Arbeidene vil blant annet omfatte prosjektering for utskifting av alt teknisk utstyr, sikring av bergnedfall bak hvelv, strategi for brann og rømning, samt tiltak mot skader i veioppbygningen. Beskrivelse av eksisterende bygningsmasse Grunn og fundamenter Utsprengt tunnel som er direkte på grunn, og er derfor omringet av bergstein. Teknisk rom/sos-stasjon i dagsone: Betongfundament direkte på grunn. Bæresystem, vegger og himling Tunnelløpene består av 150 mm tykke prefabrikkerte betongelementer, 50 mm XPS og en membran, med en fugemasse mellom betongelementene. I midtre tverrslag er vegger og dekke av plasstøpt betong. Teknisk rom/sos-stasjon i dagsone: Leca-blokker med murpuss og malt trepanel. Himling av malte trefiberplater. Dekke Dekket i tunnelløpene er av asfalt over et lag med sementstabiliserende grus (Cg). Teknisk rom/sos-stasjon i dagsone: Rødmalt betongdekke. Vinduer Ett vindu i teknisk rom del 2/SOS-stasjon som er isolerglassrute, typen MEA Resterende vinduer og dører er av enkeltglass. SOS-stasjon i sørenden av sørgående tunnelløp består av stålkassetter med enkeltglass. 1.7 Vurderinger PCB Ettersom tunnelen er fra 1998 er det ikke mistanke om PCB i noen av byggematerialene. PCB har tidligere blitt funnet i fugemasser ( ), puss, betong og reparasjonsmørtler ( ) og maling ( ). KFK Det har blitt opplyst om at bak betongelementene i tunnelen er det et lag med 15 mm XPS og membran. 1.8 Prøvetaking Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvetatte objektene. Analysene viser en usikkerhet i resultatene relatert til analysemetodene benyttet av laboratoriet. Usikkerheten varierer innenfor intervallet % avhengig av analyseparameter, metode og prøvemengde. Tolkningen av analyseresultatene i denne beskrivelse baserer seg på det faktiske resultat som er presentert i analyserapporten. For ytterligere opplysninger vedrørende usikkerhet, se vedlagte analyserapporter. 1.9 Begrensninger Denne rapporten tar kun for seg miljøkartlegging av de berørte deler av bygningsmassen. Teknisk rom i dagsone på sørsiden av tunnelløpet ble ikke befart, men inneholder tilsvarende komponenter som teknisk rom i dagsone på nordsiden. Videre ble ikke nordgående tunnelløp befart. Konstruksjonen er tilsvarende sørgående tunnelløp, men det var ikke anledning til å prøveta betongelementene. De prøvetatt elementene i sørgående tunnelløp ligger til grunn for beskrivelsen av nordgående tunnelløp.

11 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1.10 Ansvar har gjennom tilgjengelig kompetanse forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Det tas imidlertid forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er avdekket, f. eks fordi det er skjult i forbindelse med tidligere ombygging, skjult i konstruksjonene eller liknende. Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes asbest eller andre helse- og miljøfarlige stoffer i bygget. har utført miljøkartleggingen og utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelsen i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne beskrivelsen gir ingen garanti for at alle mulige forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over sannsynlige, påviste helse- og miljøfarlige stoffer og håndtering av denne. påtar seg ikke ansvar dersom det ved rivearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller andre helse- og miljøfarlige stoffer enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra. Ramboll

12 12 (46) 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER I dette kapittelet omtales materialer og komponenter som er påvist eller prøvetatt. De registrerte forekomstene er i henhold til NS 9431 Klassifikasjon av avfall. Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av helse- og miljøfarlige stoffer, type, mengde og plassering. 2.1 ASBEST Ettersom tunnelen ble bygget i 1998 er det ikke mistanke om asbestholdige elementer i tunnelløpene. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden PCB Ettersom tunnelen er fra 1998 er det ikke mistanke om PCB i noen av byggematerialene. PCB har tidligere blitt funnet i fugemasser ( ), puss, betong og reparasjonsmørtler ( ) og maling ( ). 2.3 TUNGMETALLER På bakgrunn av mistanke om innhold av tungmetaller ble følgende prøver sendt inn for analyse: Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 1 Prøve 3 Prøve 5 Prøve 6 Prøve 7 Prøve 8 Prøve 10 Puss på leca Teknisk rom del 2, nordgående tunnelløp Nordsiden, dagsone Betongfundament Teknisk rom del 2, nordgående tunnelløp Nordsiden, dagsone Rød gulvmaling Teknisk rom del 2, nordgående tunnelløp Nordsiden, dagsone Betongvegg, plasstøpt Forrom til teknisk rom Tversslag midten Betonggulv Forrom til teknisk rom Tversslag midten Betongelement, søndre del Sørgående tunnelløp Betongelement, midtre del Sørgående tunnelløp Ingen tungmetaller over gjeldene grenseverdier Ingen tungmetaller over gjeldene grenseverdier Sink (Zn): 320 mg/kg Ingen tungmetaller over gjeldene grenseverdier Ingen tungmetaller over gjeldene grenseverdier Nikkel (Ni): 60 mg/kg Ingen tungmetaller over gjeldene grenseverdier Prøve 11 Betongelement, nordre del Sørgående tunnelløp (Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger) Ingen tungmetaller over gjeldene grenseverdier

13 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Det skilles på hhv. farlig avfall 1 og over normverdi for forurenset grunn 2. Stoffer som er regnet som farlig avfall skal leveres til godkjent mottak for denne type farlig stoff. Dersom maling inneholder tungmetaller over normverdien skal ikke betongkonstruksjoner som inneholder denne type maling benyttes som fyllmasser med mindre det vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken. I tabellen under vises en sammenstilling av grenseverdier for tungmetaller. Symbol Navn Grenseverdi Farlig avfall (mg/kg)! Normverdi (mg/kg) Anvendelse As Arsen Arsen ble mye benyttet i fargepigmenter. Pb Bly Brukes som fargestoff i keramikk og som pigment i maling. Cu Kobber Cd Kadmium ,5 Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke. Gir røde, orange og gule pigmenter til innfarging av maling og lakk (f.eks. maling som må tåle varme). Videre brukes kadmium som stabilisator i PVC (f.eks. kunststoffvinduer) Cr Krom Krom (3): Krom (3): 50 (tot) Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke. Hg Kvikksølv Ni Nikkel Kan være benyttet i maling som insektdrepende middel. Det brukes til overflatebehandling av andre metaller. Zn Sink I maling er sinkoksid brukt som hvitt pigment. Resultatene viser at prøve 5 og prøve 8 inneholder tungmetaller over normverdiene. 1 Avfallsforskriften kap 11 Farlig avfall vedlegg 2 del B spesifikk grenseverdier for utvalgte stoffer 2 Forurensningsforskriftens kap. 2, vedlegg 1 Normverdier Ramboll

14 14 (46) Bilde 7: Prøve 1 inneholder ikke tungmetaller over gjeldende grenseverdier. Bilde 8: Prøve 1 inneholder ikke tungmetaller over gjeldende grenseverdier. Bilde 9: Prøve 3 inneholder ikke tungmetaller over gjeldende grenseverdier. Bilde 10: Prøve 5 inneholder sink over normverdien og behandles som forurenset avfall. Bilde 11: Prøve 6 inneholder ikke tungmetaller over gjeldende grenseverdier. Bilde 13: Prøve 7 inneholder ikke tungmetaller over gjeldende grenseverdier.

15 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bilde 12: Prøve 8 inneholder nikkel over normverdien og behandles som forurenset avfall. Bilde 14: Prøve 10 inneholder ikke tungmetaller over gjeldende grenseverdier. Bilde 15: Prøve 11 inneholder ikke tungmetaller over gjeldende grenseverdier. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr.: EAL-kode: 1614 Forurenset betong og tegl som ikke er farlig avfall. * avfall som inneholder andre tungmetaller Malt betong Malingen i prøve 5 inneholder konsentrasjoner av sink under grensen for farlig avfall, men som klassifiser som forurenset masse over normverdien i forurensningsforskriften kapittel 2. Den angitte malingen fjernes fra underlaget og leveres til godkjent mottak som forurenset masse. Alternativt kan betongen og den angitte malingen leveres samlet som forurenset masse til godkjent mottak. Dette tilsvarer at dersom den malte betongen ønskes benyttet som fyllmasse må dette vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr.: EAL-kode: Betong 1614 Forurenset betong og tegl som ikke er farlig avfall. * avfall som inneholder andre tungmetaller Ramboll

16 16 (46) Betongmassen i prøve 8 inneholder nikkel under grensen for farlig avfall, men over normverdien i forurensningsforskriften kapittel 2. Det kun er påvist ett tungmetall, og dette har påvist mengder akkurat på grensen for normverdien. Ettersom det kun skal skjæres ut små mengder med betong i forbindelse med inspeksjonsluker, og det ikke er påvist tungmetaller i noe annen betong over grensen for normverdien, anbefales det at betongen betegnes som ren masse. Det er et ønske om å gjenbruke mest mulig betong som fyllmasse. På bakgrunn av prøveresultatene og tiltakets art er dette akseptabelt med tanke på risiko for utlekking og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken. 2.4 FTALATER Fugemasse Det ble tatt prøve av fugemasse mellom betongelementene i tunnelen, som man mistenker inneholder ftalater. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 2 Prøve 4 Prøve 9 Fugemasse rundt dør Teknisk rom del 1, nordgående tunnelløp Nordsiden, dagsone Fugemasse rundt dør Teknisk rom del 2, nordgående tunnelløp Nordsiden, dagsone Fugemasse mellom betongelementer, sør-ende Sørgående tunnelløp Ikke analysert, men behandles som ftalatholdig og dermed farlig avfall. Ikke analysert, men behandles som ftalatholdig og dermed farlig avfall. Ikke påvist (Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger) Materialer regnes som farlig avfall dersom innholdet av Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) eller DBP er mer enn 0,5 prosent (5000 mg/kg) eller innholdet av BBP er mer enn 0,25 prosent (2500 mg/kg) 3. Når det gjelder ftalatene DIDP og DINP er det, på grunnlag av dagens dokumentasjon, ikke påvist effekter som tilsier at stoffene oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som helse- eller miljøfarlige aspx

17 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bilde 16: Prøve 2, grå/hvit fugemasse, behandles som ftalatholdig avfall. Bilde 17: Prøve 4, sort fugemasse, behandles som ftalatholdig avfall. Bilde 18: Prøve 9, grå/hvit fugemasse, inneholder ikke ftalater. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alle spesifiserte fugemasser, som inneholder ftalater, må sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 2.5 BROMERTE FLAMMEHEMMERE Det ble ikke registrert noen bygningsmaterialer med mistanke om innhold av bromerte flammehemmere. Ramboll

18 18 (46) 2.6 EE-AVFALL - ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL Det ble påvist en rekke forskjellige typer EE-avfall i bygget, bl.a.: - Lysarmaturer, lysrør - El-skap/tavler og styringsskap - Kjølemaskiner - Div. elektronisk avfall som f.eks. kabler, lyspunkter, brytere, kontakter, brannvarslingsanlegg, nødlys, opplyste skilt etc. - Vifter Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av EE-avfall, type, mengde og plassering. (se Vedlegg 1: Tegninger) EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc., og skal behandles forskriftsmessig. Bilde 19: Lysarmatur er eksempel på EE-avfall Bilde 20: Panelovn er eksempel på EE-avfall Bilde 21: El-skap er eksempel på EE-avfall Bilde 22: Kabler og trekkerør er eksempler på EEavfall

19 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bilde 23: Ulike styringsskap er eksempler på EE-avfall Bilde 24: Ulike styringsskap er eksempler på EE-avfall Bilde 25: Opplyste skilt er eksempel på EE-avfall Bilde 26: Kabler og ventilatorer er eksempler på EEavfall Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Lysarmaturene kan inneholde en PCB-holdig kondensator. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturet. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv, og skal ikke knuses. RENAS har definert 5 grupper for innlevering næringselektro og 4 grupper for innlevering av forbrukerelektro: Næringselektro: Gruppe 1: Lysrør - Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som ikke er rette. Gruppe 3: Kabler og ledninger - Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Gruppe 4: Små enheter - Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Gruppe 5: Store enheter - Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere, etc. Ramboll

20 20 (46) Forbrukerelektro: Gruppe 6: Kuldemøbler - Kjøleskap, fryseskap, kjøledisker, frysedisker, frysere, salgsautomater med kjøling. Gruppe 7: Andre store hvitevarer - Komfyrer, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler. Gruppe 8: TV/Monitorer - Fjernsynsapparater, dataskjermer (LCD, CRT og plasma). Gruppe 9: Småelektronikk - Støvsugere, varmeovner (frittstående), strykejern, kaffetraktere, brødristere, PCer og skrivere, mobiltelefoner, barbermaskiner, MP3-spillere, Video-/DVD-spillere, kameraer etc. 2.7 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER Kjølemaskiner Det ble påvist en kjølemaskin i teknisk rom del 1 i dagsone. Slike maskiner kan ha kjølevæske/gass som inneholder KFK (klor- fluorkarboner). (Se Vedlegg 1: Tegninger) Bilde 27: Kjølemaskin i teknisk rom del 1 i dagsone i nordenden av nordgående tunnelløp Ekstrudert polystyren (XPS) Det ligger harde isolasjonsplater med tykkelse 50 mm mellom betongelementene og membranen i tunnelløpet. Det er kun et mindre areal av dette som vil berøres i forbindelse med etablering av 28 nye inspeksjonsluker. Plater av ekspandert polystyren ble først produsert i Norge fra 1955 under varemerket Isopor, og fikk raskt omfattende anvendelse som isolasjon blant annet i betongkonstruksjoner. Slike eldre skumplast materialer kan inneholde klorflourkarboner (KFK) fra oppskummingsprosessen, og kan også være tilsatt bromerte flammehemmere. (Se Vedlegg 1: Tegninger).

21 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bilde 28: Blåfarget ekstrudert polystyren (XPS) mellom membran og betongelementer Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Kjølemaskiner Kjølemaskiner skal tappes for eventuell kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist før øvrig riving påbegynnes. Kjølemaskiner kan leveres som EE-avfall når gassen er tappet ned. Ved deklarering av kjølegassen benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7240 EAL-kode: * gass i trykkbeholdere (herunder haloner) som inneholder farlige stoffer. Ekstrudert polystyren (XPS) Alle typer skumplast-materialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig avfall. Ved deklarering av skumplast benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7157 EAL-kode: * andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer. 2.8 OLJE/DIESEL Oljeutskiller Det ligger en oljeutskiller nedgravd i dagsone i sørenden av sørgående tunnelløp. Det er en plasstøpt betongkonstruksjon på ca. 2,5x10m, med tre nedganger bygget av prefabrikkerte kumringer. Konstruksjonen beholdes, mens det elektriske skal fjernes. Det ble ikke observert noen spor av olje ettersom det er behov for oppholdstid for å kunne skille ut oljen. Det antas at dette har rent ut i bekken. Dette kun til informasjon, se illustrasjon og bilde nedenunder. Ramboll

22 22 (46) Bilde 29: Illustrasjon av oljeutskiller, i sørenden av sørgående tunnelløp. TK3 er lengst nord. Bilde 30: Bilde av TK5 i oljeutskilleren.

23 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Asfalt Kjøreområdene er asfaltert, og det er totalt ca. 70 sprekker i asfalten som skal repareres. Dette skal gjøres ved å frese bort rundt 1 meter asfalt på hver side av sprekkene, og fylle på med ny asfalt. Asfalt er et oljeprodukt som inneholder høye konsentrasjoner av THC og PAH. (se Vedlegg 1: Tegninger). Bilde 31: Eksempel på sprekk i asfalt Bilde 32: Eksempel på sprekk i asfalt Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Oljeutskiller Ettersom konstruksjonen skal beholdes, vil det ikke være nødvendig med sanering av betongen. Det elektriske utstyret, slik som sensoren, vil derimot håndteres som EE-avfall, gruppe 4. Asfalt Asfalt skal leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. Liste over mellomlagre finnes her; Dersom asfalten ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Hvis man vurderer å bruke oppmalt asfalt som fyllmasse må konsentrasjoner dokumenteres og ev. risikoanalyser utføres. 2.9 PENTAKLORFENOL Det ble ikke registrert noen bygningsmaterialer med mistanke om innhold av pentaklorfenol PAH Det ble ikke registrert noen bygningsmaterialer med mistanke om innhold av PAH. Ettersom tunnelene blir vasket innvendig, er det ikke mistanke om at PAH-forurensning i betongelementene. Ramboll

24 24 (46) 2.11 KLORPARAFINER Det ble tatt prøve av fugemasse mellom betongelementene i tunnelen som man mistenker inneholder klorparafiner. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 9 Fugemasse mellom betongelementer, sørende Sørgående tunnelløp Ikke påvist (Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger) Kort- og mellomkjedede klorparafiner er regnet som farlig avfall når de overstiger konsentrasjoner på 0,25 % (2500 mg/kg (PPM)). Bilde 33: Prøve 9, fugemasse mellom betongelementer, inneholder ikke klorparafiner. Bilde 34: Prøve 9, fugemasse mellom betongelementer, befinner seg mellom alle betongelementene i tunnelen. Inneholder ikke klorparafiner. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Det ble ikke påvist klorparafiner i fugemassen, men dersom den likevel skal saneres, vises det til anbefalinger gitt i kapittel IMPREGNERT TREVIRKE Det ble ikke registrert impregnert trevirke i tunnelløpene eller i dagsone.

25 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2.13 ISOLERGLASSRUTER forholder seg til anbefalinger fra styret i Forum for miljøkartlegging og sanering. Anbefalingene tilsier at alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Dette gjelder ikke gamle, koblede vinduer. Kunnskapsnivået om bruk av farlige stoffer i isolerglassvinduer er ikke godt nok formidlet til bransjen. Men det vi vet i dag er: Vinduer med asbest og bly (Avfallsstoffnr 7250, EAL-kode: Asbestholdige byggematerialer): Thermopane vinduer har ofte asbestholdig fugemasse mellom glasset og ramma, og spacer av bly. Vinduene er ofte stemplet med Glaverbel eller Vitrage isolant. Vinduer med PCB (Avfallsstoffnr 7211, EAL-kode: * avfall fra bygge- og rivningsarbeid som inneholder PCB ): Norskproduserte vinduer fram til 1975, utenlandsk produserte fram til 1980, og alle vinduer uten stempel i avstandslisten. For disse eksisterer det et retursystem (Ruteretur). Vinduer med klorparafiner (Avfallsstoffnr 7158, EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer): Alle vinduer produsert fra 1975 til ca. 1990, muligens også senere. Vinduer med ftalater (Avfallsstoffnr 7156, EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer): Vinduer produsert fra 1975 til i dag. Kan muligens også inneholde klorparafiner. Vinduer med polysiloksaner: Dagens vinduer. Vi vet imidlertid lite om innhold av de polysiloksanene som regnes som miljøfarlige. De aller fleste vindusrammer i tre er innsatt med tinnorganiske treimpregneringsmidler. Alle vinduer med treramme er malt eller beiset, men vi vet lite om innhold av evt. farlige stoffer i malingen. PVC vinduer kan inneholde kadmium eller blystabilisatorer, som gjør disse til farlig avfall. Imidlertid er det svært lite slike vinduer som kommer inn i avfallskretsløpet foreløpig. I EU er det godkjent at slik plast kan gjenvinnes til annen type plast, noe som er miljømessig lite akseptabelt. Samtlige isolerglassruter i bygget er kontrollert ved å kontrollere innpregingen i avstandsskinnen mellom glassene. Det er registrert produsenter, årstall, antall ruter og i hvilken etasje rutene befinner seg. I tabellen under oppsummeres funnene, og de som inneholder PCB holdig fugelim iht. Rutereturs liste og info funnet på Det finnes også ukjente ruter som kan inneholde PCB og klorparafiner. Ukjente ruter er ruter som ikke har vært mulig å identifisere. Se vedlegg 1 for vindustegning. Ramboll

26 26 (46) Antall (stk) Produsent og produksjons år Teknisk rom del 2, nordenden av nordgående Sum PCB Klorparafiner Ftalater tunnelløp MEA glass NEI NEI JA NEI Asbest/ Bly Døren i teknisk rom del 2 og vinduene knyttet til SOS-stasjonen i sørenden av sørgående tunnelløp er alle enkeltglass. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Isolerglasset skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved prøvetaking kan avkreftes at isolerglassrutene ikke inneholder PCB, klorparafiner eller ftalater trenger disse ikke å behandles spesielt. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles som PCB-holdige iht. Ruteretur-systemet.

27 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 3. KONKLUSJON Tungmetaller Mesteparten av de malte tyngre konstruksjonene er klassifisert som lett forurenset pga. innhold av tungmetaller som følge av maling. Malingen skal separeres fra betongen og leveres til godkjent mottak for forurenset avfall. Alternativt kan de malte betongkonstruksjoner leveres samlet til godkjent deponi for forurensede masser. Dersom den malte betongen ønskes benyttet som fyllmasse må dette vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken. Betongelementene i tunnelen håndteres som rene masser. Ftalater Alle spesifiserte fugemasser, som antas inneholder ftalater, må sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. EE-avfall Arealene skal saneres for alle elektriske og elektroniske komponenter. Dette gjelder spesifikke installasjoner samt alt av radioteknisk utstyr, sendere, kabler, kontakter, lyspunkter etc. iht. sammendrag i kap. 4. KFK Kjølemaskiner skal tappes for kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist, og kan leveres som EEavfall når gassen er tappet ned. XPS mellom betongelementene og membran i tunnelløpene som fjernes i forbindelse med utbygging av inspeksjonsluker skal leveres som farlig avfall. Olje Asfalt skal leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. Dersom asfalten ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Hvis man vurderer å bruke oppmalt asfalt som fyllmasse må konsentrasjoner dokumenteres og ev. risikoanalyser utføres. Isolerglassruter Alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Vinduene leveres hele, stående, til godkjent mottak. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles som PCB-holdige iht. Ruteretur-systemet. Ovenstående punkter skal være utført og sanert forsvarlig før øvrig riving tiltar. Ramboll

28 28 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 4. SAMMENDRAG, TABELL Materiale Plassering/ Funnsted Antatt mengde Vekt pr enhet Totalt registrert mengde Helse- og miljøfarlig stoff/ analyseresultat Saneringsmetode Kommentar TUNGMETALLER Gulvmaling (rød) Teknisk rom del 1 og del 2 i dagsone, nordgående løp, samt SOS-stasjon i dagsone, sørgående løp. Prøvetatt: Teknisk rom del 2/SOSstasjon, dagsone i nordenden av nordgående tunnelløp. 13,3 m 2 Vurderes Vurderes Prøve 5: 320 mg/kg sink (Zn) Den angitte malingen fjernes fra underlaget og leveres til godkjent mottak som forurenset masse. Alternativt kan betongen og den angitte malingen leveres samlet som forurenset masse til godkjent mottak. Dersom den malte betongen ønskes benyttet som fyllmasse må dette vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken. Funnstedet er avmerket på tegningene i Vedlegg FTALATER Fugemasse Teknisk rom del 1 og del 2 i dagsone, nordgående løp, samt SOS-stasjon i dagsone, sørgående løp. 10 m Vurderes Vurderes Fugemasse fjernes og leveres godkjent mottak for farlig avfall. Funnstedet er avmerket på tegningene i Vedlegg EE-AVFALL Lysarmaturer Tekniske rom og SOSstasjon i dagsone, begge tunnelløp Lysarmaturer: 13 stk. 10 kg/m² 0,13 tonn Sorteres og leveres EEavfallsmottak iht. grupper for innlevering Lysrør og armaturer leveres i separate kasser. Lysrør/pærer må ikke knuses. Lysarmaturer Begge tunnelløp samt tre tverrslag Lysarmaturer: 658 stk. 10 kg/m² 6,58 tonn av EE-avfall (se kap ): gruppe 1 og 4 Lysrør Lysrør Tekniske rom og SOSstasjon i dagsone, begge tunnelløp Begge tunnelløp samt tre tverrslag Lysrør: 13 stk. 0,2 kg/stk. 0,65 kg Lysrør inneholder kvikksølv. Lysrør: 658 stk. 0,2 kg/stk. 0,132 tonn Lysrør inneholder kvikksølv.

29 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 29 (46) Elektriske kurser Begge tunnelløp samt tre tverrslag Kurser: 126 stk. Vurderes Vurderes Kabler (både knyttet til elektrisk anlegg og SRO) Begge tunnelløp ca m Vurderes Vurderes Kabelbroer av metall i himling. Ventilatorer El-skap og tavler, samt styringsskap I himlingen til begge tunnelløp Tekniske rom og SOSstasjon i dagsone 16 stk. Vurderes Vurderes Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5 ca. 8 stk. ca. 25 kg/stk. 0,2 tonn Diverse Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5 Kjølemaskiner Teknisk rom del 1, nordenden av nordgående tunnelløp 1 stk. Vurderes Vurderes Diverse Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5 Slike kjølemaskiner skal tappes for kjølemedium før riving begynner. Se kap. 2.7 om KFK Div. EE-avfall Hele bygningsmassen Moderate mengder Diverse Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 1-9 Lyspunkter, panelovner, nødlys, brytere, kabler, kontakter, lydanlegg, div. mindre elenheter etc. 7157/ KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER Kjølemaskiner Teknisk rom del 1, nordenden av nordgående tunnelløp 1 stk. Ukjent kjølegass Vurderes Vurderes Slike maskiner kan ha kjølevæske/gass som inneholder KFK (klor- fluorkarboner) som er en ozonødeleggende gass. Kjølemaskiner skal tappes for eventuell kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist før øvrig riving påbegynnes. Kjølemaskiner kan leveres som EE-avfall når gassen er tappet ned. Ekstrudert polystyren (XPS) Bak betongelementene i begge tunnelløp 50mm tykk Totalt ca. 2 m 3 30 kg/m 3 0,06 tonn Slike eldre skumplast materialer kan inneholde klorflourkarboner (KFK) fra oppskummingsprosessen og kan også være tilsatt bromerte flammehemmere. Alle typer skumplastmaterialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig avfall. 28 stk. luker skal skjæres ut i betongelementene med dimensjon 1mx1,4m og dermed vil laget med XPS berøres OLJE/DIESEL Ramboll

30 30 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Asfalt Dekke i begge tunnelløp Tykkelse: mm Totalt ca. 75 m kg/m tonn Asfalt er et oljeprodukt som inneholder høye konsentrasjoner av THC og PAH. Asfalt skal leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. List over mellomlagre finnes her: ning.no/oversikt_mellom lager_norge1-htm Kjøreområdene er asfaltert, og det er totalt 70 sprekker i asfalten som skal repareres. Dette skal gjøres ved å fjerne rundt 1 meter asfalt på hver side av sprekkene og fylle på med ny asfalt. Dersom 1 meter på hver side ikke er nok, skal ytterligere 1 meter fjernes. Dersom asfalten ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Hvis man vurderes å bruke oppmalt asfalt som fyllmasse må konsentrasjoner dokumenteres og ev. risikoanalyser utføres. 7156, 7158, 7211, ISOLERGLASSRUTER Isolerglassruter Dagsone, nordenden av nordgående tunnelløp 1 stk. MEA Glass kg/stk. 0,02 tonn Klorparafiner og ftalater Alle isolerglassrutene skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved prøvetaking kan avkreftes at de øvrige isolerglassrutene ikke inneholder klorparafiner eller ftalater trenger disse ikke å behandles spesielt. Se egne angivelser på tegningene i Vedlegg 1 hvor de ulike rutene befinner seg.

31 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 31 (46) 5. SAMMENDRAG, ROMLOGG Plassering Overflater EE-avfall Tekniske installasjoner Annet Retning Del Rom Areal Vegg Gulv Vaskelist Himling Armaturer lysstoffrør El- og styringsskap Annet EEavfall Asbest Kabelkanal lm Cellegummi Soil [m²] [lm] [stk] [stk] [lm] [lm] [stk] Nordgående Nordend en, dagsone Teknisk rom, del 1 9,16 m 2 (h = 2,41m) Leca-blokker Tilsv. prøve 3 - betongfundament Tilsv. prøve 5, rød gulvmaling - Hvitmalt trefiberplate x SSA (skiltstyreapparatskap) 1 x styringsskap for varmekabler 4 x styringsskap for bommer, lys o.l. 2 x panelovn 1 x røykvarsler 1 x radioskap 1 x serversskap Prøve 2 - fugemasse (utgår) 1 x brannslukker 1 x rustfri dør Nordgående Nordend en, dagsone Teknisk rom, del 2 - SOS-stasjon 1,7 m 2 (h = 2,41m) Leca-blokker (19cm tykk) Prøve 3 - betongfundament (ca. 15cm) Prøve 5, rød gulvmaling - Hvitmalt trefiberplate 1 1 Prøve 4 - fugemasse (utgår) 1 x dør av enkeltglass 2 x brannslukker Nordgående Nordend en, dagsone Fasade - Prøve 1 - puss på leca (grå) Øvre del av bygget har brunmalte trepanel. Keramisk takstein (oransje) Sørgående Sørenden, dagsone SOS-stasjon 2,47 m 2 (h = 2,4m) Stålkassetter og fasader av enkeltglass Tilsv. prøve 3 - betongfundament Tilsv. prøve 5, rød gulvmaling - Stålplater x SSA 1 x nødstyreskap 1 x SOS elskilt 4 x enkeltglass 1 x brannhydrant Mye kabler under kum som skal fjernes og erstattes med nye bak hvelvet - Tverrslag, midtre Forrom, teknisk rom 6,15 m 2 (h =3,1m) Prøve 6 - plasstøpt betong 1 x langside med berg/stein Prøve 7 - plasstøpt betong Grus/stein Berg/stein og membran/folie av plast 3 3 Kabler Muligens lage dobbeltdør ved trafostasjonen eller utvide med en sidedør --> minst mulig utbygging av stein (pigge) ifm. installasjon av ny trafo - Tverrslag, midtre Teknisk rom 53,6 m 2 (h = 2,6m) Tilsv. prøve 6 - plasstøpt betong Hvit maling Ftalatholdig gulvbelegg x elskap/styrringsskap (skal trolig ikke byttes ut) 1 x serverskap 1 x PC Kun delvis befart ettersom ingen endringer skal forekomme i dette rommet - Tverrslag, midtre Høyspent rom/trafost asjon Ukjent Ikke befart Ramboll

32 32 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Sørgående Tunnelløp - Betongelementer med et lag XPS og membran bak. Grå/sort fugemasse mellom betongelementene. Prøve 8: Betongelement, sør-ende Prøve 9: Fugemasse mellom betongelement Prøve 10: Betongelement, midtre del Prøve 11: Betongelement, nord-ende Asfalt over sementstabiliseren de grus (Cg) Betongelementer med et lag EPS og membran bak. Grå/sort fugemasse mellom betongelementene. Områdene ved tverrslagene/havarilomme ne har plasstøpt betong Betongelementer med et lag XPS og membran bak. Grå/sort fugemasse mellom betongelementene. Nordgående Tunnelløp - Tilsv. prøve 8: Betongelement, sør-ende Tilsv. prøve 9: Fugemasse mellom betongelement Tilsv. prøve 10: Betongelement, midtre del Tilsv. prøve 11: Betongelement, nord-ende Asfalt over pukk Betongelementer med et lag EPS og membran bak. Grå/sort fugemasse mellom betongelementene. Områdene ved tverrslagene/havarilomme ne har plasstøpt betong - Tverrslag, sør - 55,6 m 2 (h = 3,2m) Tilsv. prøve 6 - plasstøpt betong Berg/stein Befart, men ingen endringer skal forekomme 1 x brannhydrant - Tverrslag, nord - 55,6 m 2 (h = 3,2m) Tilsv. prøve 6 - plasstøpt betong Berg/stein Befart, men ingen endringer skal forekomme 1 x brannhydrant Nordgående Sørenden, dagsone Trafostasjon Ukjent Brunmalt trepanel med plastisolplater innvendig Betongfundament Ikke befart, men trafostasjonen er tilsvarende nordenden av nordgående tunnelløp, uten SOS-stasjon.

33 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG VEDLEGG 1: TEGNINGER VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER Ramboll

34 34 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 1: TEGNINGER Miljøkartlegging Plantegning Tekniske rom og SOSstasjon i dagsone Nordenden, nordgående løp TEGNFORKLARING X PRØVESTED - TUNGMETALLER - OLJE (THC) - KLORPARAFINER - FTALATER - KFK/HKFK-gasser - EE-AVFALL Ikke befart/utilgjengelig Region Øst Hoffsveien Oslo Tel: Fax: Prosjekt: Rehabilitering av Follotunnelen Oppdragsnr: Dokumentansvarlig: MOKV Utarbeidet av: MOKV Tegningsgrunnlag fra Statens vegvesen Målestokk: NA

35 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 35 (46) Miljøkartlegging Plantegning SOS-stasjon i dagsone Sørenden, sørgående løp TEGNFORKLARING X PRØVESTED - OLJE (THC) - KFK/HKFK-gasser - EE-AVFALL Ikke befart/utilgjengelig Region Øst Hoffsveien Oslo Tel: Fax: Prosjekt: Rehabilitering av Follotunnelen Oppdragsnr: Dokumentansvarlig: MOKV Utarbeidet av: MOKV Tegningsgrunnlag fra Statens vegvesen Målestokk: NA Ramboll

36 36 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Miljøkartlegging Plantegning Nordgående og sørgående tunnelløp TEGNFORKLARING X PRØVESTED - OLJE (THC) - KFK/HKFK-gasser - EE-AVFALL Ikke befart/utilgjengelig Region Øst Hoffsveien Oslo Tel: Fax: Prosjekt: Rehabilitering av Follotunnelen Oppdragsnr: Dokumentansvarlig: MOKV Utarbeidet av: MOKV Tegningsgrunnlag fra Statens vegvesen Målestokk: NA

37 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 37 (46) Miljøkartlegging Plantegning Midtre tverrslag inkl. teknisk rom TEGNFORKLARING X PRØVESTED - FTALATER - EE-AVFALL Ikke befart/utilgjengelig Region Øst Hoffsveien Oslo Tel: Fax: Prosjekt: Rehabilitering av Follotunnelen Oppdragsnr: Dokumentansvarlig: MOKV Utarbeidet av: MOKV Tegningsgrunnlag fra Statens vegvesen Målestokk: NA Ramboll

38 38 (46) VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Her beskrives hvilke helse- og miljøfarlige stoffer man normalt vil finne i bygg ved riving og ombygging, og hvilke materialer og komponenter de finnes i. Listen er ikke uttømmende. Asbest Asbest er en fellesbetegnelse på flere fibrøse silikatmaterialer som har krystallisert på en slik måte at de danner lange tynne, bøyelige og fremfor alt sterke og bestandige fibrer. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden Etter 1980 ble asbest forbudt i Norge ved Asbestforskriften. Asbest ble bl.a. brukt i materialer for å hindre brann. Asbest er kreftfremkallende og skal saneres av godkjent foretak. Disse sørger for godkjent saneringsmetode, pakking og innlevering. Bruksområder: Isolasjon i rørbend, -ender og papp innerst mot røret Eternittplater; tak- og vegg-plater og innkassinger(ventilasjonskanaler), utvendig og innvendig Innvendige tak- og veggplater, perforerte plater, innkassing av kanaler etc. Pakninger i teknisk utstyr, heisbånd, ovner, gjennomføringer i dekke Maling, evt. belegg under maling, på korrugerte stålplater Vinylfliser og lim/avretningsmasse under belegget Asbestpapp i skillevegger Avfallstoffnummer: 7250 Grense for farlig avfall: Påvist asbest PCB PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe kjemiske stoffer meroduktegenskaper som liten brennbarhet, stor kjemisk og termisk stabilitet og god elektrisk isolasjonsevne. Dette førte til at PCB tidligere hadde et stort anvendelsesområde særlig innen elektriske produkter og bygningsartikler. PCB ble forbudt ved lov i Norge i 1979, og brukes ikke lenger i nye produkter. I dag reguleres PCB av produktforskriften. Bruk av PCB var særlig utbredt i PCB-holdige komponenter i elektrisk og elektronisk avfall skal ved riving bli sittende i produktet, og vil bli tatt hånd om av mottaket. PCB i en konsentrasjon over 50 mg/kg i puss, maling og fugemasse er klassifisert som farlig avfall. I jord, evt. ved gjenbruk av rivemasser skal ikke konsentrasjonen overstige 0,01mg/kg iht normverdien fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2. Massene som har et innhold av PCB mellom 0,01-50mg/kg klassifiseres som forurensede, og skal vurderes spesielt ved hvert tilfelle. PCB kan smitte til omkringliggende materialer, f.eks fra isolerglassruter. Da må både isolegrglassruten, trekarm og en del av for eksempel betongen rundt fjernes og behandles som PCB-holdig. Bruksområder: Isolerglassruter (norskprodusert , utenlandske frem til 1980) Kondensatorer i lysrørarmaturer ( ): PCB-holdige kondensatorer er i dag forbudt å ha i bygg. Fugemasser ( ), særlig elastisk fugemasse brukt mellom betongelementer Puss, betong og reparasjonsmørtler ( ) Maling ( ) Brytere, strømgjennomføringer, kondensatorer i teknisk utstyr i trafo og høyspendtutstyr Olje i bl.a. tykke el-kabler Avfallstoffnummer: PCB-holdig avfall: 7210 PCB-holdige isolerglassruter: 7211 Grense for farlig avfall: 50 mg/kg PCB7

39 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring. PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Bruksområder: Forkullet materiale f.eks. i pipe Kreosot og annen tjære Mineralolje og oljeprodukter Steinkulltjære Avfallstoffnummer: 7051 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg PAH16 Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe organiske stoffer. Alle de omkring 75 ulike stoffene inneholder brom som virker hemmende på utvikling av brann. Bromerte flammehemmere består av mange forskjellige stoffer. De har vært brukt i mange forskjellige materialer og komponenter også det som produseres i dag. Bruksområder: Cellegummi-isolasjon Tekstiler (f.eks. enkelte typer gardiner) Tepper/belegg Fugemasser forskjellige typer elektrisk og elektroniske komponenter Bromerte flammehemmere er oppført på miljømyndighetenes prioritetsliste og Obs-liste. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta- og okta- BDE. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Bromerte flammehemmere er farlig avfall og skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Avfall som inneholder følgende stoffer er definert som farlig avfall: pentabde oktabde dekabde HBCDD TBBPA Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke de bromerte flammehemmere PBB og PBDE i de fleste EE-produkter. Forbudet gjelder import, produksjon, eksport og omsetning. Avfallstoffnummer: 7155 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg for en av de prioriterte flammehemmerne Ramboll

40 40 (46) KFK/Ozonødeleggende stoffer KFK (klorfluorkarboner) er en gruppe stabile organiske forbindelser som har evne til å ødelegge ozonlaget. Stoffene er også kjent ved handelsnavn som Freon, Arcton og Frigen. KFK er nå forbudt i alle industrialiserte land, med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK er regulert gjennom produktforskriften kapittel 6. I følge forskriften er det forbudt å importere, eksportere, produsere, bruke og omsette KFK med unntak av bruk til kjemiske analyser. Det er tillatt å bruke eksisterende kuldeanlegg som inneholder KFK, men etterfylling med KFK er ikke tillatt. HKFK, eller hydroklorfluorkarboner, HKFK brukes som kuldemedium og til produksjon av isolasjonsskum. HKFK ble tatt i bruk som erstatningsstoffer for KFK fra begynnelsen av 1990-tallet, fordi HKFK har lavere ozonreduserende evne enn KFK. Bruksområder: Gamle kjøleskap Kjøleanlegg Isvannsanlegg Skumplastisolasjon (f.eks. industriporter, sandwichselementer polyuretanskum, til tekstilrensing og avfetting etc.) Spraybokser Avfallstoffnummer: Skumplastisolasjon: 5157 KFK-gass: 7240 Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg KFK-gass Kvikksølv Kvikksølv er et grunnstoff som i naturen er sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale. Kvikksølv kan bli omdannet til giftig metylkvikksølv som er fettløselig og tas opp av planter og dyr. Kvikksølv akkumulerer i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden. Kvikksølv er regulert gjennom flere forskrifter. Blant annet er kvikksølvholdige termometre forbudt. Det er forbud mot kvikksølv i emballasje og batterier (unntatt knappcelle batterier). Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes. Tannleger er pålagt rensetiltak for å hindre utslipp av kvikksølvholdig amalgam til avløpet. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke kvikksølv i de fleste EE-produkter. Bruksområder: Måleinstrumenter som blodtrykksmålere, barometre og noen termometre Lysstoffrør og sparepærer. Avfallstoffnummer: 7081 Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg Bly Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Bly er regulert gjennom flere forskrifter, blant annet gjennom produktforskriften. Bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke bly i de fleste EEprodukter. Bruksområder: Skjøter i soilrør Beslag rundt takgjennomføringer, piper Kappen på elektriske kabler Blybatterier og blyakkumulatorer EE-avfall Maling Avfallstoffnummer: Blybatterier: 7092 Maling: 7051 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg