Presentasjon av SERPENT prosjektet med resultater fra 2006 &2007 Forum for offshore miljøovervåking 2007
2 SERPENT: Scientific & Environmental Rov Partnership using Existing industrial Technology Samarbeidsprosjekt mellom National Oceanography Centre, Southampton, og StatoilHydro
3 Hensikt Kartelegge biologien på dypt vann Vurdere endring i det fysiske miljø og biologien som følge av utslipp fra borevirksomhet Validering av EIF verktøy (EIF boring) StatoilHydro Hva skjer med borekaks/avfall ved utslipp (spredning, endring i fysisk miljø, resuspensjon, strømningspåvirkning, m.m.) Mer kunnskap om økosystemet, samt effekten av boring på megafauna Nedslamming Oksygenstress Partikkelstørrelse forandring Giftighet Publisere data i offentlig og vitenskapelige tidsskrift, Aftenposten 30.1.2007, 09.02.2007 - MB News, Russia TV2 våren 2006, snurr film.
4 Arbeidsmetoder Utnytte leding ROV tid nært samarbeid med ROV operatører Forsker vil være om bord ca en uke fortrinnsvis mot slutten av boreoperasjonen En del ansvar faller på ROV operatører også før forsker ankommer riggen (ref ROV observasjoner og prøvetaking før borestart, samt utplassering av markeringsbøyer arbeidsbeskrivelse er utarbeidet) SERPENT Golden rules: No increase risk to safety No significant costs to the operator No interference to the operational work schedules offshore
5 Hvilke observasjoner/målinger er utført Sedimentovervåkning markeringsbøyer kjerneprøver Utbredelse av utslipp/fysiske endringer ROV transects (før og etter boring) Kjemiske analyser kjerneprøver (før og etter boring) Tungmetall, TOC, Partikkelstørrelse Biologiske prøver/observasjoner kjerneprøver (før og etter boring) ROV transect (før og etter boring)
6 Utstyr til prøvetakning av sediment Ekman grabb Push cores
7 Letebrønner undersøkt i 2006 Time Well Depth Locaton March Uranus 230m Barents April Morvin 370m Norwegian May/June Edvarda 1730m Norwegian July/Oct. Brugdan 480m Faroe Ch. August Tornerose 400m Barents
8 Sedimentasjonskart - Uranus Heading X N E S W N E S W Distance from BOP (m) Pre 10 10 10 10 90 75 80 90 TOC (%) 2.0 2.0 0.6 1.3 0.8 0.5 1.2 1.0 1.5 Ba mg/kg TS 53.33 2600 2500 240 64 130 61 56 Ti mg/kg TS 206.7 1500 960 180 270 210 180 240 Pb mg/kg TS 7.167 6.2 7.6 6.9 6.6 8.8 7.1 8.3 Cd mg/kg TS 0.253 0.03 0.05 0.03 0.11 0.04 0.05 0.04 Cr mg/kg TS 22 27 25 15 19 17 19 23 Cu mg/kg TS 11.73 18 18 5.5 6.3 6.2 7.3 11 Zn mg/kg TS 62.67 16 37 26 32 30 33 43
9 Sedimentasjonskart Tornerose, 400 m Heading X N E S W N E W Distance from BOP (m) Pre 10 10 10 10 100 100 100 TOC (%) 2.3 2.5 3.3 1.8 4.8 2.6 2.2 2.6 Ba mg/kg TS 93.5 5400.0 4000 3800.0 94.0 140.0 300 Ti mg/kg TS 750.0 1500.0 1600 840.0 720.0 690.0 600 Pb mg/kg TS 12.0 9.8 11 12.0 15.0 8.2 14 Cd mg/kg TS 0.1 0.1 0,05 0.4 0.1 0.1 0,06 Cr mg/kg TS 34.5 29.0 34 23.0 34.0 34.0 29 Cu mg/kg TS 15.0 41.0 26 26.0 14.0 14.0 9,8 Zn mg/kg TS 64.5 45.0 36 56.0 62.0 59.0 54
10 Sedimenteringshøyde Morvin og Tornerose 35 50 cm, 6-10 m fra BOP <5 cm, 20 100 m fra BOP Uranus 135 cm, 6 m fra BOP 30 cm, 20 m fra BOP <1 cm, 80 100 m fra BOP, med unntak av en retning hvor høyden var 5-10 cm 75 m fra BOP Edvarda 50 100 cm, ca 10 m fra BOP 3 5 cm, 30 50 m fra BOP 0,5 2 cm, 75 80 m fra BOP
11 Sediment oppbygging Generelt ser det ut for at det har bygd seg opp +/- 50 cm opptil ca 10 m fra BOP Fra 20 m og utover reduseres sedimentoppbyggingen raskt ned til < 5 cm med unntak av Uranus hvor målt sedimentoppbygging var nokså høy sammenlignet med de andre brønnene uvisst av hvilken grunn Interessante observasjoner Tornerose har mindre spredning av kaks/cuttings en de andre 3 brønnene. Dette henger mest sannsynlig sammen med at det fra denne brønnene har vært mindre utslippsmengder (17 ½ erstattet 26 ) Utslipp fra pilot hull Edvarda er ikke observert en måned etter utslipp På Morvin ser det og ut for at store deler av det finere materiale i utslippet har forsvunnet fra april til august, kun tyngre materiale (cutting piles) ligger tilbake
12 PSA (Partikkelstørrelsefordeling) Partikkelstørrelsesfordeling er målt før og etter utslipp, ca 10 og 100 m fra BOP Tornerose Morvin Partikkelstørrelsen etter utslipp er stort sett større en før utslipp. Partikkelstørrelsen etter utslipp er stort sett mindre enn den var før utslipp Uranus Noenlunde samme partikkelstørrelsesfordeling før og etter utslipp Liten eller ingen generell sammenheng mellom partikkelstørrelsen i prøvene og påvirkningsgrad (f.eks innhold av Ba).
13 Biologi Megafauna Tornerose og Morvin På Tornerose ble det observert for få individ til å analysere megafauna Data samlet inn før boring på Morvin var ikke av god nok kvalitet til å bli analysert. Her var det imidlertid 2 survey i etterkant av utslipp (hhv april og juli) Sessile organismer dominerer fauna i begge perioder I perioden april til juli økte antall sessile og mobile organismer med hhv 30 % og 36 % Indikerer samfunn på bedringens vei? Størrelsen på de sessile organismen tyder imidlertid også på at de har vært nedgravd en kort periode og ergo ikke har tatt skade av utslippet
14 Biologi Megafauna Uranus og Edvarda Tallrikhet (antall dyr) er større før borestart sammenlignet med etter utslipp Nedgang i antall taxa etter boring sammenlignet med før Det var reduksjon i antall organismer i de fleste taxa etter boring sammenlignet med før Unntak gastropoder (snegl) på Uranus Fauna før boring domineres stort sett av sessile (lite/ikke bevegelige eksv anemoner og svamper) organismer, etter boring er det en større andel mobile organismer.
15 Foreløpige resultater 2007 Tre letebrønner Midnattsol, 928m Norskehavet Ragnar rock, 114m Nordsjøen Orca, 543m Venezuela
Midnattsol 928 m -1 C on seabed Norwegian Basin Arctic water mass 16
17 Midnattsol odrill cuttingen følger ikke predominant strømretning odette kan skyldes rester etter Pilot well eller at strøm regimet I utslippsperioden avvek fra dominerende strømretning Chondrocladia gigantea
18 Sea bed fauna Gorgonocephalus sp.
19 Ragnar rock 112 m 8.2 C on seabed North Sea West Epsilon Jack-up rig
20 Ragnarokk Litt utenom et vanlig SERPENT tokt Sediment forstyrrelser fra beina til jack-up riggen Stort antall kråkeboller De kan benyttes til biomarkør studier, f.eks. hsp70
21 Orca Atlantiske kysten av Venezuela I Orinoco fan Høy sedimentasjonsrate Høy næringstilførsel 543 m dyp 3 C på sjøbunn
22 Post drilling, Orca Kartlagt med video Sediment klassifisering Farge Bioturbasjon Makrofauna Finkornet sediment
Seabed fauna 23
24 Seabed biology Bathypterois phenax
25 Eksempel på bruk av elektronmikroskopi Karbonholdig material: noen ide hva det kan være?
26 Electron microscope bilder, sediment fra Morvin Pre-drilling Post-drilling
27 Anbefalinger for 2008 Ferdigstille analyser som ligger hos SERPENT Maks 3 nye letebrønner hovedsakelig på dypt vann eller i eksotiske områder Studier over lenger tid, dvs. prøve å komme tilbake til lokasjoner etter en stund
28 Konklusjon SERPENT prosjektet har svart til forventningene. Vi har fått bedre dokumentasjon av prosessene nær borehull gjennom måling av sedimenthøyde før og etter. Det er et komplekst bilde mht partikkelstørrelse. Kjemien lyver sjeldent, Barium er som kjent en god markør på utslipp fra boreoperasjoner. Vi trenger mer data fra flere brønner for å styrke konklusjonene mht hvor stort område som blir påvirket av utslipp fra topphullsseksjonen. SERPENT har dessverre ikke funnet noen nye arter enda