Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra renseanlegg
Gjennomføres av fylkesmannens miljøvernavdeling i uke 40 og 41 Alle kommuner med store anlegg skal ha besøk i 2008 eller i 2010 på minst ett av sine avløpsanlegg Akkreditering, miljøgifter og utslippsmålinger utelates i år da dette ivaretas andre steder eller blir klar seinere Avløpsledninger og klimatilpasning utføres ved en brevkontroll i forkant av aksjonsukene
Lukking av avvik avdekket i 2008-aksjonen Hvor disse ikke er lukket bør det foretas oppfølgende kontroll i år kombinert med årets program Tvangsmulkt og anmeldelse er diskutert som midler ved gjentagende avvik og grove overtredelser
Prioriteringer: Beregning av tettbebyggelse Vesentlige endringer på anlegg Styring og drift på renseanlegg Ledningsnett Overløp Rensekrav Kvalitetssikring av data til KOSTRA Risikovurdering og avviksbehandling
Kommunene er informert om at de kan ta med driftsassistanser om de ønsker Hensikten med aksjonen er å kontrollere om utslipp av kommunalt avløpsvann renses i henhold til avløpsregelverket 12 anlegg i Hordaland er plukket ut (flest i landet) Resultatene skal sammenstilles 15.12.2010
Systemet ble etablert i 2006 og skulle vært gjennomført i løpet av 2008 Av ulike årsaker er det gitt utsettelser mange steder, men mange er akkreditert eller i løypa Norsk vann har reagert på elementer og vil nå diskutere hele ordningen
DIHVA presenterte status for sitt område på fagtreff i Norsk vann i august God og omfattende planlegging, tar alle med Godt og realistisk opplegg, starte med to anlegg Godt informasjonsopplegg og utprøving av utstyr Mange har problemer med innføringen Skyldes dårlig planlegging, undervurdering av oppgaven Skyldes undervurdering av hvor langt fra målet en er, det koster ressurser å få god orden på prøvetaking og vannføring
Det er behov for en bedre avklaring av krav til nøyaktighet 10% usikkerhet i vannføring Krav til dokumentasjon av returstrømmer Septikpåslipp, på nett og på renseanlegg Fettavskillere og BOF-belastning Prøvetaking foran rist Overløp, vannmengde og stofftransport Det er behov for bedre dialog mellom Klif og Norsk akkreditering, og miljøvernavdelingene Denne typen problemstillinger vil jevnlig dukke opp
SFT-veileder om kommunen som myndighet (TA 2236-2007). Formelle forhold Ny veileder skal komme i løpet av året og fokusere på praktisering av myndighet Rolleforståelse og motivasjon Utslipp fra spredt bebyggelse er en stor kilde Mange har konflikter med naboens drikkevann og direkte utslipp Det er tungt å komme i gang med små ressurser Hva er tilsyn? Kontroll + oppfølging(rolleforståelse og myndighet)
Oppfølging under de enkelte kapittel 12, spredt bebyggelse 13, mindre tettsteder 15 olje 15A Påslipp fra prosessindustri Hva trengs av grunnlag Hvilke regler gjaldt da utslippet ble etablert Lokale forskrifter, egne gebyr for tilsyn Hva er dagens tilstand og hva kreves for å komme i gang med selve tilsynet
Organisering av mindre kommunale renseanlegg Roller (myndighet, kontroll, tilsyn og drift) Når bør tillatelser fra Fylkesmannen revideres Hva skal omfattes av tilsyn, renseanlegg, ledningsnett, overløp, behov for tiltak for å hindre forfall, etc. Internkontroll og tilsyn Rapportering Sjekklister for tilsyn av de ulike objekt Kurs i veileder kommer i februar
Kobling til hovedplan avløp og miljø Kobling til lokale forskrifter og sanitærreglement Utarbeiding av tilsynsprogram Sikre at en har grunnlag for å komme i gang med arbeidet på en planmessig måte
Fjerning av 50% SS og 20% BOF5 Rapport fra 2005 ga anbefalinger; Slamavskiller/sedimentering med integrert slamlager for anlegg < 5 000 p.e. Finsil for anlegg mellom 5 000 og 25 000 p.e. Lamellsedimentering for større anlegg Viktig å kartlegge vannets kvalitet først
Valg av beste rensemetode vil avhenge av hvor stor andel av KOF som er på partikkelform, hvor mye av partiklene som er > 100 Cm, hvor mye BOF en har i utgangspunktet Med dårlig utgangspunkt anbefales bruk av hjelpekoagulant eller å vurdere mer avansert renseing
Silslam har ca 25% TS og anbefales utnyttet sammen med annet slam eller våtorganisk avfall Det er reist en debatt om bruk av slam til landbruk på grunn av avrenning og lite tilgjengelig fosfor Silslam vil ha lite fosfor, men kunne isolert eller sammen med annet organisk materiale bli et godt jordforbedringsmiddel Dette er forhold det vil være viktig å vurdere ved valg av renseløsning og slamhåndtering
Det samles inn en rekke data fra renseanlegg Vannføring til renseanlegg og fra pumpestasjoner Konsentrasjoner av stoffer inn til anlegg og ut Stofftransport til anlegg, belastning inkludert returstrømmer og påslipp, utslipp Kvalitet på slam Mye av disse data er verdiløse, men rapportes Mye data kan fortelle mye, men brukes ikke Kvaliteten på data kan leses ut fra sammenhenger mellom vannføring og konsentrasjoner Ledningsnettets oppførsel kan leses
Det sendes rapporter i henhold til krav Rapportene mottas, men evalueres i liten grad En bedre utnyttelse av data vil gi mer motiverte driftsoperatører, bedre forståelse av avløpsnettets oppførsel, lekkasjer, tap, innlekking, etc ut over det åpenbare En bedre utnyttelse av data vil kvalitetssikre hva som samles inn, en kan i større grad lese av hvordan renseanlegg fungerer over kortere tider og gi godt grunnlag for en bedre diskusjon mellom operatører, DIHVA og fylkesmannen