HOVEDMOMENTER Administrative forhold forhold er at eleven skal forberedes til gjennomføring av kurs



Like dokumenter
KURSPLAN. Grunnopplæring av mannskap i FIG/IG IGR 10

KURSPLAN. Opplæring av mannskap i FIG/FIGP FIG 10

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: E- post:

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet.

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen

Førstehjelp Laboratorium Einar Stikbakke

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet.

KURSPLAN. Opplæring av lagfører i FIG/FIGP FIG 20

KURSPLAN. Opplæring av mannskap i MRE MRE 10

Beredskapsplan Oppland sivilforsvarsdistrikt

KURSPLAN. Opplæring av leder i FIG/FIGP FIG 30

KVALIFISERT FØRSTEHJELP DELTAKERHEFTE. Velkommen til førstehjelpskurs på «kvalifisert nivå» i Norges Røde Kors Hjelpekorps!

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

Kommentarer og veiledning til Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret (Øvingsveiledningen)

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring Forkurs Ledelse trinn D. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring for innsatspersonell

Grunnkurs i førstehjelp

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

Sammen redder vi liv. - den profesjonelle akutthjelperen. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

KURSPLAN. Opplæring av lagfører og leder i MRE MRE 30

VEILEDER. Samleplass skadde

Forord Beredskapsplanen beskriver hvordan man ber om bistand fra Sivilforsvaret i Oppland.

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT

sjekklister for speidere på tur

Vær obs på at hodeskader kan være alvorlig, til tross for at personen ikke viser symptomer.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Brann. Tiltakskort Kategori 3 ULYKKE. HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår?

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

Sivilforsvaret i Vestfold

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Vannforsyning. * Brannslukking ifm skogbranner, industribranner, bygningsbranner m.v

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

Bestemmelser om opplæring av personell i Sivilforsvaret (opplæringsbestemmelsene)

Kurs 4. KURSPLAN TAUBASERT FALLREDNING Gjeldende fra dato: Revisjon nr: Kun endringer i referanser

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste og tiltakskort for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2

KURSPLAN. Videregående kurs for ledere/nestledere i Sivilforsvarets avdelinger FIG 31

Aktivitetskveldene er fast hver mandag og starter kl går over 2 til 2,5 timer. Alle aktiviteter starter i LRKH sine lokaler i sjøgarasjen.

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

Midt Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Kurskatalog 2011

Brukerveiledning Ziegler TS 8/8 Ultra Power 2 PFPN

Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Følgemaske ansiktsmaske som via trykkslange påkoples dykkernes pressluftapparat under redning av personer i røykfylte og/eller giftige omgivelser.

Dekontaminering. Dekontaminering. Dekontaminering. Når skal man rense? Når skal man rense? (II)

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

Akutthjelpere i Troms Noen erfaringer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret (Øvingsbestemmelsene)

Førstehjelp og brann.

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Sivilforsvaret status og utfordringer

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

Del Hjertesykdommer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

Aktivitetsplan Vinter B Svalbard 2014 / 2015

ÅRSPLAN, Trafikalt Grunnkurs ved Froland Ungdomsskole. Praktisk gjennomføring. Tim er 1 og 2. Tema Læreplanmål Hensikt / formål 1.

0.0 INTRODUKSJON. Referanser. Eksempel på læremiljø. Læremål. Innhold Krav til utførelse Eksempel på metode

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

NORD-TRØNDELAG SIVILFORSVARSDISTRIKT - RESSURSOVERSIKT

Aktivitetsplan Vinter B Svalbard 2014 / 2015

Mannskapskurs 2013 SIKKERHET TIL SJØS - FØRSTEHJELP, REDNING, BRANN, MOB

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund

Kvalifisert nivå førstehjelp

KURSPLAN. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger

Grunnkurs førstehjelp i fjellet

SIVILFORSVARET Distriktssjef Johan Audestad Buskerud SFD

MOTTA-! `(,M 7_0"16. Tana Kommune. Utviklingsavdelingen Tana Karl Gustav Myrli. Austertana veien Tana

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co.

Innhold. side 4 side 4 side 5 side 5 side 6 side 7 side 7 side 8 side 8 side 8 side 9 side 9 side 10 side 11 side 11 side 12 Våre kursholdere.

Kvalifisert nivå førstehjelp

SKADESTEDSHÅNDTERING. Nødetatenes rollefordeling på et skadested

GRUNNKURS SØK OG REDNING Utdanningsplan

KURSPLAN. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av båt

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Kapittel 4. Kroppen min

Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt. Årsoversikt 2013

Kvalifisert nivå førstehjelp

Ny opplæring. Tunge førerkortklasser

HVA ER MEST SANNSYNLIG?

Kvalifisert nivå førstehjelp

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

HAUGESUND TURISTFORENING

Førstehjelp hos hund. Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Distriktssjef Anne-Margrete Bollmann Hordaland sivilforsvarsdistrikt

Brann 110 Politi 112 Medisinsk nødhjelp 113 Arbeidstilsynet SFT Statens forurensningstilsyn

Å lære førstehjelp. Undervisningsopplegget:

Tiltakskort veileder Fjellsikkerhetskurs

Kurs 1. FAGPLAN GRUNNLEGGENDE FALLSIKRING Gjeldende fra dato: Revisjon nr:

Transkript:

Planlagt d1 = dagøvelse 1 Ihht årsplan fra 2012 d2 = dagøvelse 2 Gjennomført k1 = kveldsøvelse 1 FAG Administrasjon EMNE Emne 1.1 Innrykkstjeneste MÅL Målet med administrative HOVEDMOMENTER Administrative forhold forhold er at eleven skal forberedes til gjennomføring av kurs Fellesoperative fag Emne 1.2 Dimisjonstjeneste Emne 2.1 Sivilforsvarskunnskap Emne 2.2 Materielltjeneste, MBK opplæring Emne 2.3 og sikkerhetsbestemmelser Emne 2.4 Skadestedstaktikk og ordenstjeneste Emne 2.5 Kjøretøyopplæring (egen kursplan) Målet med administrative forhold er at eleven skal foreta kursevaluering og vurdere eget læringsutbytte. eleven skal få en orientering om Sivilforsvaret eleven skal kunne utføre materiellberedskapskontroll (MBK) etter gjeldende retningslinjer eleven skal kunne bruke gjeldende sikkerhetsbestemmelser forståelse for organisering av skadested eleven skal kunne føre lett lastebil med tilhenger. Eleven skal etter endt opplæring ha så god teknisk kjøreferdighet at oppmerksomheten kan flyttes fra eget kjøretøy til trafikkbildet og samhandlingen med andre trafikanter. Eleven skal kunne oppdage mangler ved kjøretøyet Presentasjon av deltagerne Deltagernes forventninger til kurset Rettigheter og rutiner ved skade, alvorlig ulykke, jf. PSF kapittel 8.13 Uniforms- og honnørreglementet, gradsinndeling Demonstrasjon brannslokking Administrative forhold Utdeling av personlig utstyr (PU)? Kursevaluering Eget læringsutbytte Totalforsvaret Krisehåndtering Hjemmelsgrunnlag Forsterkning, beskyttelse, samvirke Styrkestruktur Innsatsstatistikk MBK systemet Praktisk utførelse 1. linje vedlikehold av materiellet i OU Etatens fokus på Holdninger og atferd Egensikkerhet Sikkerhetsbestemmelser for Sivilforsvaret Rapporteringsrutiner Redningstjenesten i Norge Samvirkeprinsippet Fagansvar og oppgaver Mulige oppgaver for Sivilforsvaret, kapasiteter og begrensninger Kjøretøytyper i Sivilforsvaret Bruksbestemmelser Kjøretøyteknisk Emne 2.6 Aggregater, telt, heater, lysutstyr eleven skal kunne betjene aggregater, telt, heater og lysutstyr Kjøretøybehandling Aggregatets hoveddeler og funksjonsknapper Tekniske data Belysningssettets deler Tilkopling av lysutstyr til aggregatet

Emne 2.6 Aggregater, telt, heater, lysutstyr Planlagt d1 = dagøvelse 1 Ihht eleven årsplan skal kunne fra 2012 betjene d2 = dagøvelse 2 Gjennomført aggregater, telt, heater og k1 = kveldsøvelse 1 Ikke lysutstyr gjennomført k2 = kveldsøvelse 2 2012 Emne 2.7 UTM kartlære, kompass, GPS eleven skal kunne bruke kart, kompass og GPS Regler for bruk (plassering, start, drift, etter bruk og driftsjournal) Kontroll av aggregat og eventuell etterfylling av korrekt type olje og bensin Enkel feilsøking Vedlikehold Materiellberedskapskontroll (MBK) Heaterens hoveddeler og funksjonsknapper Heaterens tekniske data Heaterens tilkopling av strøm Heaterens regler for bruk (plassering, start, drift, etter bruk og driftsjournal) Heaterens kontroll av heater og rutine for etterfylling av drivstoff Heaterens enkel feilsøking Heaterens vedlikehold Heaterens sikkerhetsbestemmelser og Heaterens materiellberedskapskontroll (MBK) Ulike typer telt (ROFI og NOR LENSE) Telt bestanddeler Telt plassering Telt klargjøring, åpning av ventillokk og stenging av ventiler Telt bruk av elektrisk og manuell pumpe, samt kompressor Telt vedlikehold Telt i varme og kalde omgivelser Telt skifte luftpølser Telt nedrigging Telt materiellberedskapskontroll (MBK) Karttyper Kartlære ((karttegn, ekvidistanse, målestokk, avstander i luftlinje og høydeforskjeller) UTM systemet Rutetilvisning, 4 og 6 sifret kartreferanse Kompassets oppbygging Kompasskurs Orienter kartet Marsjretning GPS tekniske data

kompass, GPS eleven skal kunne bruke kart, kompass og GPS Planlagt d1 = dagøvelse 1 Ihht årsplan fra 2012 d2 = dagøvelse 2 Gjennomført k1 = kveldsøvelse 1 GPS som supplement til kart og kompass Emne 2.8 Samband Emne 2.9 Ettersøkning eleven skal kunne bruke sambandsutstyr eleven skal kunne utøve søk i barmark Muligheter og begrensninger ved bruk av kart og kompass Tilgjengelig sambandsutstyr i avdelingen Tekniske data En- og tofrekvent samband Betjening (av og på, innstilling av tildelt kanal, skifte kanal og låse innstilt kanal) Sende og motta meldinger i henhold til ekspedisjonsforskrifter for radiotelefoni Radiodisiplin Vedlikehold Tilgjengelige kanaler som kan være aktuelle i forhold til samarbeidspartnere i redningstjenesten Repeater Digitalt nødnett Orientering om situasjonen Organisering av søk Etablering av samband Kart, kompass og GPS Emne 2.10 Stress - og krisereaksjoner eleven skal få en grunnleggende forståelse for ulike stress- og krisereaksjoner samt kunne yte emosjonell førstehjelp Enkeltmanns og lagsutstyr Gjennomføring Søkemetoder Opptreden ved funn Psykisk belastning Andre typer søk (skred, sokning, strandsøk) Rolle- og ansvarsavklaring tjenestepliktig distrikt tilgjengelig hjelpeapparat videre Begrepene ulykke, storulykke, krise, katastrofe, traume, stress Ulike reaksjonsmønstre ved store fysiske eller psykiske belastninger Emosjonell førstehjelp NOK nærhet, omsorg, kontakt Emne 2.11 Masseødeleggelsesmidler CBRN forståelse for utfordringer knyttet til CBRN - hendelser samt kunne benytte vernemaske og vernedrakt Definisjoner av defusing, debriefing og støttesamtaler Individuelle behov for hjelp og oppfølging Dagens situasjon, trusselbildet Samfunnets beredskap Eksempler på CBRN hendelser

Planlagt d1 = dagøvelse 1 Emne 2.11 Ihht Målet årsplan med opplæringen fra 2012 er at d2 = dagøvelse 2 Masseødeleggelsesmidler Gjennomført k1 = kveldsøvelse 1 CBRN Ikke forståelse gjennomført for utfordringer k2 = kveldsøvelse 2 2012 knyttet til CBRN - hendelser FAG EMNE MÅL samt kunne benytte HOVEDMOMENTER vernemaske og vernedrakt Organisering av forurenset skadested Utfordringer ved håndtering av forurenset skadested Symptomer ved eksponering av masseødeleggelsesmidler og farlige stoffer Førstehjelpstiltak Relevante forsterkningsoppgaver på forurenset skadested Egensikkerhet Selvhjelp, tildekking av bar hud og rens Fullers jord Påvisningspapir Vernemaske Grov- og fintilpasning av vernemaske Tetthetskontroll Filterets kapasitet og begrensning På - og avkledning av Eurolite vernedrakt Brann Emne 2.12 Farlige stoffer Emne 3.1 Materiellkjennskap (OU), slangeutlegg Emne 3.2 Brann - og slokketeori Emne 3.3 Skogbrann Emne 3.4 Slokketeknikk, håndslokkemidler, klesbrann forståelse for utfordringer på et forurenset skadested eleven skal kunne beskrive hvilket materiell avdelingen disponerer, samt kjenne til plassering og bruk av dette forståelse for brann - og slokketeori forståelse for utfordringer ved bekjempelse av skogbrann eleven skal kunne betjene slokkemidler og utøve slokketeknikker Eurolitedraktens egenskaper og begrensninger Anvendelsesområde vernemaske og vernedrakt Oppslagsverk Emballasje og kjøretøymerking Organisering av forurenset skadested Utfordringer Gjeldende organisasjons og utrustningsplan (OU) Plassering av materiell Armatur Slangeutlegg Brann - og uhellsstatistikk Forebyggende tiltak Forutsetninger for brann Brannutvikling Farer på brannsted Slokketeori Slokkemidler Egenkontroll av slokkemidler Egensikkerhet Type branner Farer på brannsted Slokkemetoder Materiell Håndslokkemidler Pulver og pulverapparatets tekniske data

Planlagt d1 = dagøvelse 1 Emne 3.4 Slokketeknikk, Ihht Målet årsplan med opplæringen fra 2012 er at d2 = dagøvelse 2 håndslokkemidler, klesbrann Gjennomført eleven skal kunne betjene k1 = kveldsøvelse 1 Ikke slokkemidler gjennomført og utøve k2 = kveldsøvelse 2 2012 slokketeknikker Egenkontroll av håndslokkemidler Vann Emne 3.5 Vannkilder Emne 3.6 Motorbrannsprøyter Emne 3.7 Vannføring og trykktap eleven skal kunne benytte ulike vannkilder eleven skal kunne betjene motorbrannsprøyter eleven skal kunne beregne vannføring og trykktap Evt. demo av CO2 og skum Slokketeknikker Klesbrann Brannhydrant, brannkum, åpen vannkilde Materiell (stender, sugeslange, sugesil med bunnventil, sugekurv, ventilsnor) Evakuering Farer Tekniske data for Rosenbauer Fox og Ziegler Kapasiteter Plassering av motorbrannsprøyte ved vannkilde Klargjøring Start, drift og stopp Tørr sugeprøve hvorfor og hvordan Evakuering og få frem vann i aktuelle sugeslanger Utgangstrykk og trykkvariasjoner Kontroll av motorbrannsprøyte, og eventuell etterfylling av korrekt type olje og bensin Driftsforstyrrelser og enkel feilsøking Enkelt vedlikehold Driftsjournaler Materiell beredskapskontroll (MBK) Slangeutlegg Koblinger Overganger Pakninger Strålerør Måleenhet trykktap (mvs eller bar) Måleenhet for vannføring (l/min) Vannføring og trykktap i 4, 2 ½ og 1 ½ -slanger Faktorer som påvirker vannføring Fktorer som fører til trykktap Håndregler for vannføring og trykktap Relevante beregninger og bruk av håndregler

Førstehjelp Planlagt d1 = dagøvelse 1 Ihht årsplan fra 2012 d2 = dagøvelse 2 Gjennomført k1 = kveldsøvelse 1 Emne 3.8 Trykkforsterkning og seriekjøring eleven skal kunne planlegge samt utføre trykkforsterkning og seriekjøring Emne 3.9 Kommunale brannvesen Emne 4.1 Opptreden på skadested Emne 4.2 Pasientundersøkelsen Emne 4.3 Hjerte lunge redning HLR Emne 4.4 Pusteevne: smerter i brystet, mulig skade/ikke skade Emne 4.5 Sirkulasjon og blødning: smerter i buk, mulig skade/ikke skade Emne 4.6 Nedsatt hjernefunksjon nerveskader: skader i eller på hodet, redusert bevissthet, lammelser, hodesmerter ikke skade eleven skal få en orientering om kommunale brannvesen eleven skal utøve korrekt opptreden på skadested eleven skal kunne foreta den første systematiske undersøkelsen av pasienten eleven skal kunne utføre HLR på barn og voksne etter gjeldende retningslinjer pasient med pustebesvær og smerter i brystet grunnet skade og ikke skade pasient med sirkulasjonsproblemer og smerter i buk grunnet skade og ikke skade pasient med skader i eller på hodet, samt ved hodesmerter som ikke er forårsaket av skade Plassering av pumpe Faktorer som påvirker utlegget Inngangstrykk Pumpetrykk i utlegg Beregninger Korrekt kjøring av motorbrannsprøyter som kjøres i serie Vanlige driftsforstyrrelser ved seriekjøring Dimensjonering Organisering Utrustning Sikkerhet Ledelse Oversikt Varsling Den første livreddende hjelpen Fri luftvei Fremmedlegemer Pusteevne Blodsirkulasjon Bevisst eller bevisstløs Synlige skader/tilstander påvirket av miljøet rundt Kjeden som redder liv Pasientundersøkelsen Fri luftvei Varsling Hjerte lunge redning Demonstrasjon av hjertestarter Sideleie Psykisk belastning Ytre skader Indre skader Hjertekrampe Hjerteinfarkt Smerter i muskulaturen i brystet Hyper- og hypoventilering Lungebetennelse Sure oppstøt Ytre skader Indre skader Omgangssyke Blindtarmbetennelse Nyrestein Gallestein Andre årsaker (akutt hjerteinfarkt, sprukken pulsåre i magen, tarmslyng) Ytre skader Øye, nese, tannskader Hjerneslag Hjernedrypp Hjerneblødning Migrene Hjernehinnebetennelse Akutte forstyrrelser i hjerterytmen

Emne 4.6 Nedsatt hjernefunksjon nerveskader: skader i eller på hodet, redusert bevissthet, lammelser, hodesmerter ikke Planlagt pasient med skader i eller på d1 = dagøvelse 1 skade Ihht hodet, årsplan samt fra ved 2012 hodesmerter d2 = dagøvelse 2 Gjennomført som ikke er forårsaket av skade k1 = kveldsøvelse 1 Emne 4.7 Nedsatt hjernefunksjon nerveskader: kramper ved diabetes og epilepsi Emne 4.8 Nedsatt hjernefunksjon nerveskader: skader i nakke og rygg Emne 4.11 Synlige skader og ytre temperaturpåvirkninger: frostskader, generell nedkjøling Emne 4.12 Synlige skader og ytre temperaturpåvirkninger: sårskader, hygiene Emne 4.13 Synlige skader og ytre temperaturpåvirkninger: muskel og skjelettskader pasient med skader i nakke og rygg Emne 4.9 Nedsatt hjernefunksjon nerveskader: forgiftninger pasient med forgiftninger Emne 4.10 Synlige skader og ytre temperaturpåvirkninger: forbrenningsskader, overoppheting pasient med kramper forårsaket av diabetes og epilepsi pasient med forbrenningsskader og ved overoppheting pasient med frostskader og ved generell nedkjøling pasienten, ivareta hygiene og yte førstehjelp til pasient med sårskader pasient med muskel og skjelettskader Forstyrrelser i blodsukkeret Indre blødninger Rusmidler Lavt blodsukker Epilepsi Generelle kramper som symptom Høyenergiskader; fall fra høyder, bilkollisjon, tung gjenstand i hodet Smerter Lammelser Stabilisering Fjerning av MC hjelm Giftinformasjonen Svelget giftig stoff Sprut i øyet Søl på hud Pustet inn giftstoffer Farlige/ufarlige stoffer Narkotika Planter/sopp Huggorm, flått, insektstikk Grad av forbrenning Hår og klær brenner Mindre brannskader Større forbrenninger Eksplosjonsartede branner Solforbrenning Elektriske brannskader Forebygging av overoppheting Heteslag Heteutmattelse Solstikk Hetekramper Feberkrampe Forebygging av frostskader Overfladiske og dype frostskader Forebygging av nedkjøling Moderat nedkjøling Dyp nedkjøling Hygiene ved sårbehandling Skrubbsår Snittsår og flenger Stikksår Skuddsår Brannsår Brudd Ribbensbrudd Kragebeinsbrudd Brudd i overarm, underarm, håndledd og fingre Brudd i bekkenområdet Lårhalsbrudd

Emne 4.13 Synlige skader og ytre temperaturpåvirkninger: muskel og skjelettskader Planlagt d1 = dagøvelse 1 Ihht pasient årsplan med fra muskel 2012og d2 = dagøvelse 2 Gjennomført skjelettskader k1 = kveldsøvelse 1 Emne 4.14 Flerskader, skadeprioritering Emne 4.15 Transport av pasienten pasienten, skadeprioritere ved flere skadede og yte førstehjelp til pasient med flere skader behov for flytting av pasient og om nødvendig utføre hensiktsmessig transport Lårbeinsbrudd Brudd i legg, ankel og fot Muskelskader Forstuinger Knokler ut av ledd Betydning av skadeprioritering Systematisk pasientundersøkelse Behandling av pasient med flere skader Fri luftvei Pusteevne Blodsirkulasjon Skadeprioritering ved flere skadede Overvåking av pasient Behov for flytting Krabbedrag Slepeløft Tomannsløft Klesløft Emne 4.16 Samleplass eleven skal kunne bistå ved etablering og organisering av samleplass Emne 4.17 Forebygging av skader og ulykker eleven skal kunne bidra til forebygging av skader og ulykker gjennom bevisstgjøring av egen og andres atferd Plassering, innpakking og sikring på båre med stropper Båretransport Organisering av samleplass Tilgjengelig materiell Avsperring Merking Lys Varme Bårer Ulltepper Enkel pleie og omsorg Bevisstgjøring av egen og andres atferd Fallulykker Brann og brannskader Fritidsulykker Drukningsulykker Aktuelt førstehjelpsutstyr - spesielt pasientvarmer Sivilforsvarets lommepakning