Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø
De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert 2009 Økning 1989-2009 (%) Tromsø 994 481 Guovdageaidnu 1557 35 Alta 943 461 Kárásjohka 1276 27 Oslo 623 302 Deatnu 859 48 Hammerfest 295 334 Porsángu 727 285 Vadsø 288 343 Gáivuotna 347 41 Narvik 167 318 Unjárga 377 130 Trondheim 147 444 Sør-Varanger 374 368 Rana 114 322 Tysfjord 262 249 Bodø 113 335 Lyngen 186 417 Harstad 105 556 Skånland 175 147
v
Real Romssa Samisk foreldrenettverk Jurdabeassi Noereh Konferanser, seminarer og politiske møter Samefester Samisk Julebord Samisk Uke Samisk gudstjeneste Div. Kulturelle begivenheter Nye sivile arenaer:
Det er Tromsø som er byen. Altså det som jeg bestandig har likt med Tromsø er jo bl.a størrelsen. Den er akkurat stor nok, men den er fortsatt en veldig liten by. Den har et stort kulturtilbud, også er det jo selvfølgelig det at den er et sånt samisk knutepunkt. Man får veldig mye besøk av folk hjemmefra, for enten mellomlander de her, eller så har de møter her,, pluss at jeg har f.eks aldri kjent så masse f.eks Skånlandsamer, og ja i det hele tatt, du får på en måte utvida det samiske nettverket ditt også fordi det er såpass mange her. Og så er jo disse her markasamene veldig flinke til å sette preg på, veldig flinke til å synliggjøre sin samiske identitet, mange går mye i kofte og i det hele tatt engasjerer seg veldig mye samepolitisk og innenfor samisk kultur. Så det er jo klart at det har bestandig vært her det har vært enklest være same det har det på en måte vært i Oslo og, men det blir mye mer synlig her. Min samiske identitet er på en måte blitt sterkere her, for det er et eller annet med at Tromsø har et såpass synlig samisk miljø og veldig mange av de jeg kjenner er veldig engasjert, så det blir jo et engasjement som smitter. Jeg vil ikke si at det er karasjokidentiteten som er blitt sterkere, heller den samiske identiteten, for det blir sånn når man bor utenfor kjernområdet, så blir det viktig å ta vare på den, jeg er kanskje mer opptatt av å synliggjøre det at jeg er same her i Tromsø enn det jeg er i Karasjok, det samiske engasjement blir på en måte større i Tromsø» ( Jente 32 år, født og oppvokst i Karasjok, men også bodd bl.a. i Bergen og Oslo)
««Tromsø er et bra sted å bo. Det er et bra sted å være same Jeg føler absolutt at Tromsø er min by..tromsø har hele tida vært en veldig bra by og hvis man vil finne det samiske miljøet, så finner man det.» (Kvinne, 44, født i Skånland, oppvokst i indre Finnmark) «Jeg setter veldig mye pris på at folk i Tromsø er ganske inkluderende, sett bort fra det med forvaltningsområdet da. Men man kan jo forstå det på mange måter også. Men som regel, det jeg har opplevd med Tromsø, det er en ganske inkluderende by. Vi er en veldig åpen by og åpen for nye ting. Den er ganske stor, men ganske liten samtidig også, for det er ganske urbant. Noen byer så føler man seg bare mer hjemme enn andre, og det gjør jeg i Tromsø» (Jente 20 år, født og oppvokst i Tromsø) Tromsø som inkluderende by
«Jeg tror ikke den derre revitaliseringa som vi har gått i bresjen for etter Altaaksjonen har kunne vært gjort hadde det ikke vært for byen. Det handla om at vi har henta eller fått den kunnskapen og tryggheten i den historiefortellinga, fått verktøy og akademiske redskaper til å analysere oss sjøl og vår egen historie Det handla ikke om at man kom til byen og ble same, men at man lærte å se seg sjøl i et nytt lys og de erfaringene man tross alt hadde. Så byen har vært avgjørende viktig. Det er lett å være same i Tromsø i forhold til andre Tromsø`s betydning for sjøsamisk revitalisering:
«Tromsø er den eneste nord-norske byen som både er urban og hvor det er mulig å leve et samisk liv fullt ut. «Altså før æ flytta til Tromsø så anså eg det som en veldig privat sak, at det var noe som eg visste og mine foreldre visste og vi snakka om hjemme, men det var ikkje noe vi flagga så veldig utenfor hjemmet. I Hammerfest så er det få som definerer seg som samer. For folk i Hammerfest så er samer det er de som bor i Karasjok og Kautokeino, et veldig sånn postkortbilde på hva en same er, selv om de flest e i Hammerfest jo er av en eller annen form for samisk bakgrunn Når jeg var lita så fikk jeg komager på føttene og alle disse tingene. Men det var aldri noe man i Hammerfest gikk rundt og sa at man var same. Det beste ordet jeg kan beskrive det med er at det føles veldig privat, og det gjelder ikke bare meg. Flere av vennene mine fra Hammerfest som også definerer seg som samer har liksom akkurat samme Gir byen frihet til å definere historie som meg..men så følger jeg at etter at jeg flytta til sine Tromsø så til har å det definere endra seg veldig. en Jeg vet bysamisk ikke hvorfor, men jeg tror det er bare sånn veldig mange små ting som gjør at det på en måte føles greit. Det har jo noe med at i Tromsø så er jo samiske symboler tydelige, du ser dem jo, du ser jo folk som går i kofta, skilt på samisk, sånne ting. I Tromsø kan æ leve ut min samiske identitet, det kunne æ ikkje i Hammerfest. Der va det samiske en privatsak, ikkje noe vi flagga utenfor hjemmet her uttrykker æ det identitet?
I Tromsø så kan man være korsen same man vil, det kan man ikkje i Kara (Gutt, 29, født i Karasjok bodd flere steder, Oslo, Trondheim) «Ja, kanskje e æ en bysame, men æ mye mer enn det.. «Man opererer ikke med Tromsøsame som begrep blant de jeg kjenner, men at de som bor i Tromsø har noen felles behov og interesser. Det er jo mange forskjellig samiske subkulturer og så møtes man og så har man felles behov og ønsker og mål, og da for man et slags fellesskap, i det samiske Men det finnes kanskje noen b A f lt fi j Bysamer finns de?
«Jeg har ikke tenkt på meg som en bysame, jeg er nå den jeg er, så om jeg er bysame eller om jeg er en innlandssame, det spiller egentlig ingen rolle. Jeg er ikke så veldig opptatt av det, folk i fra Kautokeino er ikke så opptatt av det å være same, for det er så naturlig, vi trenger ikke fronte det på noen måte. Det er bare en del av oss, det å være samisk, det er en del av meg og det kan jeg ikke gjøre noe med, det kan man ikke pelle av seg». (Mann, 50 år, fra Kautokeino) «Tromsø er absolutt hjembyen min, men æ ser på Alta som min andre hjemby for der har jeg brukt mye av somrene mine opp gjennom årene og er der hver sommer fortsatt, så det vil jeg se på som min andre hjemby men min samiske ætt kommer fra Tana Jeg ser på meg sjøl som en sjøsame for vi har aldri hatt rein, sjøsame mer enn en bysame. Så ja, Tromsø er jo min by, og jeg kunne ikke ha bodd noen annen plass egentlig, men jeg trives bedre på landet, attmed sjøen» (Jente, 20 år, oppvokst i Tromsø) «Ja Tromsø er hjembyen min for det er her jeg bor, men røttene mine har jeg i Tana, der besteforeldrene mine bor. Der har jeg vært hver eneste sommer så lenge jeg kan huske. Men jeg kunne ikke tenke meg å bo der» (Jente, 28 år, fra Tromsø) Å være same i byen
«I noen sammenhenger velger man å være vanlig vanlig norsk. Hvis vi har dugnad på fotballbanen liksom, hva er vitsen med å være same der? Hva skal du være same der for? Så, man tar jo ikke i bruk den samiske identiteten nødvendigvis til alt» (Kvinne, 44, fra Skånland) «Det er vanskelig å praktisere samisk rett og slett, det er veldig vanskelig i og med at det er jo ingen i familien som kan det bortsett fra oldemor, men hun nekter jo»..»men jeg syns det er veldig viktig for meg at jeg kan gå i gata med kofta på meg hvis jeg har vært på julebord, at jeg kan gå gjennom gata uten å få tilrop eller noe sånt, og det kan man jo om dagen, det syns jeg er veldig godt» (Jente 20 år, oppvokst i Tromsø, foreldre regner seg som norske) «Vi oppfører oss jo som alle norske ungdommer ikke sant, og det er jo veldig vanskelig i en stor by hvor man har vokst opp som norsk å kunne te seg som samisk ungdom på den måten som andre kanskje ville gjort hvis de kom fra Tana, f.eks, det er jo egentlig ikke noen forskjell på norsk og samisk ungdom» (Jente 20 år) Når gjøres det samiske relevant I bykonteksten?
«Ja, jeg er same, men jeg er også mye annet. Jeg orker ikke å si at jeg er så veldig mye same, men jeg er veldig mangfoldig, og det samiske er en del av meg For hva er det å være same? Er det blod eller er det kulturell tilhørighet, er det sosial kompetanse? Jeg tror det er et sammensurium av alt det der.» (Kvinne, 40) «Jeg er jo litt av hvert, en salig blanding, halvt same, halvt norsk» (Jente 20 år) «Altså, man tenker ikke så veldig mye over det, du møter jo samer i byen hele tida når du går der, og veksler mellom å snakke norsk og samisk. Samisk har jo bestandig vært sentral i Tromsø, altså samisk kultur.. Du finner alle varianter av samisk her, og som gir et mangfold av språk også, det er en interessant mix» (Mann, 50 år) Hybridisering?
For det første, en egen eller ny form for samisk identitet, altså det vi kunne kalle en bysame, eller Tromsøsame For det andre, at en har tatt med seg den identiteten en har fra der en kommer fra, eller der foreldrene kommer fra, om en selv er vokst opp i byen og blir en same i byen, men med røttene et annet sted? For det tredje, en bysamisk identitet som i større grad er en mix, en blandingsform som tar opp i seg andre territorielle identiteter inn i en felles identitet? Oppsummering