STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2006 NR. 5 92. ÅRGANG 7. MARS - 20. MARS. Filmoppvåkning nå! side 40

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2006 NR. 5 92. ÅRGANG 7. MARS - 20. MARS Filmoppvåkning nå! side 40

LEDER 7. mars - 20. mars 2006 Kvinnedag på villspor Siden 1915 har man markert kvinnedagen i Norge. Den gang hadde norske kvinner nylig vunnet kampen om stemmerett. Siden har vi fått fri abort, mamma- og pappapermisjon, og selv om noe gjenstår har man oppnådd en viss grad av likestilling her i landet. Likevel ser man verdien av å fortsatt markere dagen. Siden 1995 har NTNU, SiT, og de senere årene også HiST, hatt en felles markering av dagen, som har utviklet seg til å bli det de kaller en 8. marsfestival. I tre dager skal kvinnetema stå i fokus på et program som i stor grad er satt sammen på bakgrunn av forskningsaktivitet og studentaktivitet ved institusjonene. Styrken til festivalen ligger i at markeringen har akademisk tilsnitt, i stedet for å fronte venstre fløy av partipolitikken. Slik kan den appellere bredere enn de sedvanlige 8. marsarrangementene gjør, og de har et spennende program å vise fram. Der arrangørene likevel bommer, er når de ikke klarer å begrense hva de legger inn under en slik festival. Seminar om gutter som elsker gutter i japansk manga-tegneserie, skeiv fotokunst og forelesning om nytten av alternativt kosthold ved adferdsavvik er ikke noe vi forbinder med kvinnedagen. Etter min mening er det heller ikke noe som passer inn på kvinnedagen. Resten av det brede programmet viser at det stadig er nye kvinnekamper å kjempe. Trafficking, vold mot kvinner, likestilling av jenter i politi- og journalistyrket; det er det er nok av tema å ta tak i, selv i et forholdsvis likestilt demokrati som Norge. Men det viktigste, som både 8.marskomiteer og media ser ut til å ha glemt, er at det er den internasjonale kvinnedagen. Det er fortsatt millioner av kvinner verden over som ikke har stemmerett, som ikke bestemmer over egen kropp, og som blir mishandlet og undertrykt. Magasinet tok opp feminisme og kvinnesak over elleve sider sist lørdag; med rosa bilder og sex-overskrifter. Slik selger kvinnedagen i Norge. På Studentersamfundets kvinnedagsmøte skal Eva Mohn snakke om jenter som debuterer seksuelt med oralsex. Slik skal man få studenter til å gå på 8. marsarrangement. Slik er den nye feminismen. Samtidig som vi sitter og diskuterer vår kåthet, blir 6000 afrikanske jenter kjønnslemlestet hver eneste dag. Det er grunn nok til at den nye feminismen heller skulle vært internasjonal. STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON 73 53 18 13 TELEFAX 73 89 96 71 E-POST ud@underdusken.no annonse@underdusken.no NETTADRESSE www.underdusken.no 4 Sliper kniven Professor vil fjerne billige studiepoeng 7 Studentene vil ikke ha sunn mat 8 Nytt skritt mot samling? 11 Maseng vil bli studentsjef 13 Karakterbingo på psykologi 16 Likestillingsveien til velstand 18 Møte med ambassadøren 20 Midtnorsk film på plakaten - Et filmfrø er sådd 24 Moden dame i harmoni 28 Ei helg utenom det vanlige 30 Til disposisjon for vitenskapen 33 Et hybelmareritt 40 Luft til besvær Uverdige forhold for byens musikkstudenter. 39 Kosmoramaprogrammet er klart 43 Er film best på kino? 45 Mew om lort og Lynch 47 Hvem er best av Klaus og Are? 52 Anmeldelser KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Ellen Synnøve Viseth Tlf.: 41 04 18 56 DAGLIG LEDER Nils Chr. Roscher-Nielsen Tlf.: 91 60 15 38 NYHETSREDAKTØR Bjørn Romestrand Tlf.: 90 98 88 57 REPORTASJEREDAKTØR Eline Buvarp Aardal Tlf.: 99 29 84 88 KULTURREDAKTØR Pål Vikesland Tlf.: 99 27 09 51 FOTOREDAKTØR Magnus B. Willumsen Tlf.: 98 62 63 31 ANNONSEANSVARLIG Erik Hersleth Tlf.: 99 00 37 11 GRAFISK ANSVARLIG Maren Fredbo DEBATTANSVARLIG Andreas Runesson INTERNASJONALT ANSVARLIG Gøril Furu ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Erlend Hamnaberg JOURNALISTER Aleksander Johansen Anders S. Rydningen Andreas Runesson Ane Teksum Isbrekken Anna Brander Arve Rosland Eva-Therese Grøttum Gøril Furu Hans Henrik Moe Helle Wensberg Holte Ingrid Kristine Aspli Kristine V. Størkersen Magnus B. Drabløs Merete Jentoft Sirnes Merete Skogrand Morten Dahlback Morten S. Smedsrud Ole Omejer Ole Petter B. Stokke Pål Aastad Sivert Frøseth Rossing Torbjørn Endal Victoria Uwonkunda FOTOGRAFER Audun Reinaas Birger Jensen Erlend Dahlhaug Paxal Magnus B. Willumsen Marte Lohne Stina Å. Grolid Therese M. Tande Mari Vold Mona Ranum Østbråthen ILLUSTRATØRER Ane G. Uleberg Ole Chr. Gulbrandsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Cathrine Virik Olsen (n) Are Håvard Høien (r) Anna-Inga Haugtrø (k) Kristian Kalvå Ida Mille Hukkelås ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ingve Løkken Jane Rogstad Slette Nina Bull Eide Trygve L. Haugen DATA Anders Båtstrand Asbjørn L. Johansen Jan Ove Øyen Safurudin Mahic KORREKTUR Alf-Tore Bergsli Camilla Kilnes Daniel Flathagen Ingrid Krüger OMSLAGSFOTO Mona Ranum Østbråthen TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Kjetil er best!!!

www.underdusken.no KOMMENTAR UD FOR 75 ÅR SIDEN Under Duskens Reklamesider «Onde tunger påstår at Trondhjem er meget langt fra å være et kulturcentrum. Det er utrolig hvordan onde tunger kan ramme sannheten like i blinken. Det er utvilsomt at trøndersk kultur i mange retninger ligger et århundre eller to tilbake i tiden. Man kunde ta en rekke eksempler, vi skal nøie oss med ett, da det allikevel var det emne som skulde behandles. Det gjelder reklamen. Trøndersk reklame er et sørgelig kapitel. Den er fantasiløs, som trønderne selv. Den er uelegant, som... Den er virkningsløs, og gudsjammerlig kjedelig.» Nei til femininisering, ja til likestilling Kristine Vedal Størkersen Kulturjournalist KOMMENTAR Før var alle områder utenfor hjemmet styrt av menn. Så hadde vi likestillingskampen. Den endret ikke kjønnsbalansen på alle felter, men i utdanningssystemet skjedde det i alle fall noe. Der har det rett og slett blitt kvinnedominans. I flere år har nordiske jenter fått vesentlig flere poeng enn gutta i den internasjonale elevtesten for grunnskolen, PISA. Jentene får både høyest skår på sosial kompetanse og best karakterer i alle fag unntatt kroppsøving. Tendensen i grunnskolen tydeliggjøres av at guttene mottar 70 prosent av spesialundervisningen. Også på videregående sliter de, to tredjedeler av utdropperne er gutter. Nå forteller tall fra Database for statistikk om høgre utdanning at til og med de gamle mannsbastionene, institusjonene for høyere utdanning, er overtatt av kvinnene. 65 prosent av norske universitetsstudenter er jenter. De mannlige studentene som finnes, oppnår dårligere resultat og stryker mer enn de kvinnelige. Aetat opplyser at også flere unge menn enn unge kvinner er arbeidsledige. Utdanningssystemet har blitt en negativ spiral for guttene. Sosial ulikhet kan ofte forklares med bosted eller foreldrenes ressurser, men guttene som gjør det dårligere enn jentene på skolen har ingen annen fellesnevner enn at de er gutter, sier forskeren Mats Björnsson. Hva er da grunnen til at jentene er suverene på skolen? Det er ingen tvil om at likestillingsprosessene i velferdsstatene har endret kvinners muligheter og valg. Jentene utfolder seg på nye arenaer og pløyer seg fram på tidligere mannsdominerte ʻʻ Det er sjeldent kult for en gutt å være flittig med skolearbeid områder, mens guttene oftere følger tradisjonelle veier. Tross lovfestet pappapermisjon og forventninger til likestilling på enkelte felt, er mannsidealet på mange måter det samme i dag som for førti år siden. Menn skal framstå som harde, stolte og uavhengige. Selv om jenter har lov til å være både tøffe og flinke på én gang, er det sjelden kult for en gutt å være flittig med skolearbeid. Et sånt mannsideal passet godt under industrialismen. Det var ikke nødvendig å like skolen når barskingene fikk hardt (og mandig) arbeid på fabrikkene. Nå er Illustrasjon: Ane G. Uleberg det høyt utdannede kunnskapsarbeidere som etterspørres. Macho-egenskapene er ikke i høysetet lenger. Fagdisiplinene har vært polarisert i forslagene til hvordan skolesystemet kan ta best vare på begge kjønn. Mange har ment at marginaliseringen av menn vil fortsette om ikke guttenes rollemodeller blir fornyet. Andre kjemper for at gutter bør få være gutter og at læremetodene på skolen må tilpasses de litt ukonsentrerte og røffe typene. Nyere forskning på barnehagebarn viser imidlertid at kjønnsskillene har begynt å viskes ut. I større grad uttrykker jenter både mykhet og hardhet, og gutter både styrke og svakhet. Dette kan være en trend eller et blaff. I alle tilfeller trenger skoleverket, først og fremst grunnskolen, større ressurser for å hjelpe utviklingen mot ordentlig likestilling. Kunnskapsdepartementet har likestilling i skolen som sitt satsningsområde og NHO har startet et prosjekt for å hindre at gutter avbryter skolegangen for tidlig. La oss håpe disse tiltakene fører flere med seg, for vi kan ikke risikere at gutters negative spiral fortsetter. Bare jenter på universitetet, bare jenter i ledende stillinger, bare jenter i politikken det kan kanskje høres fristende ut, men absolutt femininisering er neppe en smart løsning på lang sikt. Det tjener ingen at mennene feiler. La oss arbeide for likestilling på alle områder, i ordets rette forstand. 25 ÅR SIDEN Studentene følger arbeidernes eksempel «Sentraldirigering preger i stor grad universitetene i Polen. Pensum blir bestemt på departementsnivå og studentene har ingen innflytelse over pensum. Studentene har krevd studentdeltakelse i utforminga av pensum. Det vil si avgjørelsesmyndighet ned på instituttnivå. Studentene føler også at de blir leid gjennom universitetsstudiet. Det er obligatorisk oppmøte klokka 7.30 om morgonen, og bindende valg av studieretning fra første studieår. Dette vil ikke studentene finne seg i lengre. Studentene krever òg at russisk som obligatorisk språkfag må falle bort. Andre krav er offensiv utlysning av hovedfagkurs og vitenskaplige stillinger, avklaring av sikkerhetstjenestens aktivitet ved lærestedene, garanti mot sensur av studentavisa og lengre studietid.» 10 ÅR SIDEN Gulrot med bitter ettersmak «Samskipnaden tar nå konsekvensen av at Steinan studentby er lite attraktiv på boligmarkedet. Derfor investerer de en knapp million for å knytte beboerne til NTNUs datanett. Leietakerne må betale regninga.»

NYHETER 7. mars - 20. mars 2006 Vil fjerne «onkel tegner og for Professor Arne Halaas er ansvarlig for faget med NTNUs høyeste strykprosent. Nå vil han fjerne lette fag og late studenter fra universitetet. KARAKTERSTATISTIKK TEKST: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE opstokke@underdusken.no FOTO: STINA ÅSHILDSDATTER GROLID Resultatene fra høsteksamen i fjor har kommet. De er ikke overraskende. Mattefagene har høy strykprosent. Et eksempel: Faget «Algoritmer og matematiske modeller» (alg.mat.) har i sitt ene kull (IT1105) hele 71,9 prosent stryk. Det er et obligatorisk fag for alle sivilingeniører. Det er også faget «Teknologiledelse 1» (tek.led.), men det har bare 0,7 prosent stryk. Begge fagene teller 7,5 poeng, men alg.mat. har altså over 10 000 prosent flere studenter som ikke står på eksamen. Det provoserer Arne Halaas, som er fagansvarlig for alg.mat. Vil fjerne fag Tek.led. er vel et «onkel forteller og tegner»-fag, mener Halaas. Fag man bare kan åpne boka i, er overflødige. De hører ikke hjemme på et universitet. Det er ingen vits å forelese når foreleseren bare er i veien. Det er mange rare fag nå som er tynt begrunnet. I videregående også, man har jo så og si ballspill muntlig. Man blir forstyrret av det, raser han. Man har massevis av lærere og massevis av fag, så sitter man og koser seg fordi universitetet skal være butikk. Man får betalt for hver student man eksaminerer ut. Dermed skapes det press ovenfra for å gi bedre karakterer. Når det gjelder hans eget fag, alg.mat., er han ikke i tvil om grunnen til den høye strykprosenten. Bør du studere? Universitetets dører står vidåpne. Folk vet ikke hva som forventes. 75 prosent av studentene med dårlige mattekarakterer fra videregående stryker, forteller professoren. Derfor mener han at matematikkundervisningen på videregående må styrkes, samt at det bør innføres minstekrav om matematisk forkunnskap for å komme inn på NTNU. For problemet ligger ikke hos universitetet, skal vi tro Halaas. Professoren, som tidligere har blitt kritisert for å stryke for mange, tar ingen selvkritikk. Men han gir deg et tips. Du må velge et studie som passer for deg. Om du sliter med matte, må du studere noe annet enn for eksempel ingeniør. Kanskje du også bør vurdere om det er riktig å studere i det hele tatt. Ikke bare mener han du slik gjør deg selv en tjeneste, men også hele det norske samfunnet. Det som skjer i et land der man har råd til at alle skal studere, er at utlendinger med høy kompetanse som nordmenn ikke har, kommer og tar alle de viktige jobbene. Det resulterer i at all IT-utvikling gjøres i India, Kina, Russland og så videre, der matematikk står sterkt. Det er i full fart, advarer han. Forsvarer sin plass At tek.led. er et unødvendig «onkel tegner og forteller»-fag, er ikke Tim Torvatn enig i. Han er koordinator for faget. Halaas må mene det han vil. Jeg kan bare konstatere at universitetsstyret som har opprettet faget, er uenig. Vi mener selvfølgelig det forsvarer sin plass, forteller han. Han innrømmer at faget ikke går dypt i materien, men påpeker at faget er viktig for framtidige sivilingeniører. Og han mener faget ikke på noen måte er for enkelt. Men er det rettferdig at et fag som tek.led. og alg.mat. teller like mange poeng? Emnene har jo forskjellig læringsmål, sier Torvatn, og fortsetter: Jeg ser ikke hva det har med rettferdighet å gjøre.ud Professor Arne Halaas (Arkivfoto) STORE FORSKJELLER: Nils Magnus Larsgård (25) og Audun Småge (25) studerer begge til å bli sivil- Professor Arne Halaas vil fjerne de enkle, og styrke de vanskelige fagene. Må hoste opp boka Noen fag kan man pløye seg gjennom. Andre krever at man bruker hodet. Det er ikke overraskende at det er et stort gap mellom tek.led. og alg.mat. Tek. led. er et rett fram lesefag. Man trenger nesten ikke lese heller, ettersom det er flervalgeksamen. Men alg.mat. må man tenke en hel del for å stå i. Man må kunne sakene, forteller Nils Magnus Larsgård. Han sitter på Gløshaugen og drikker kaffe sammen med Audun Småge. Men pensumet er like stort, skyter Audun inn. Nils og Audun klarte seg dog fint i begge fag. Jeg fikk faktisk dårligere i tek. led. enn i alg.mat.. Jeg synes det var meningsløst. Det er bare bort i natta detaljspørsmål på eksamen. Man må hoste opp boka, smiler Nils. Hvordan var forelesningene i alg. mat.? Jeg sleit i et par av timene. Man måtte følge godt med, forteller Audun. Jeg kan ikke huske at jeg var på så

www.underdusken.no teller»-fag NYHETER Fag man bare kan åpne boka i er overflødige. De hører ʻʻikke hjemme på et universitet. Professor Arne Halaas Middelmådig HiST HiST ligger midt på treet, og trives med det. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og Høgskolen i Nord-Trøndelag ligger på delt 11. plass når det gjelder strykprosent blant landets 24 høgskoler. Det høres ikke veldig overraskende ut, forteller direktør ved HiST Ole A. Brønmo. Vi har en veldig god inntaktskvalitet, og strykprosenten tyder på at vi ikke er spesielt slepphendte med å gi ut ståkarakterer. Han mener også at det utelukker at HiST gjør som mange andre har blitt beskyldt for å gjøre: Gi ståkarakterer for å få mer penger fra staten. Vi gir karakterer i henhold til faglige mål, fastslår Brønmo. Men burde ikke en såpass stor høyskole i Norges studieby nummer én ha en bedre statistikk? Det vil jeg ikke uttale meg om, sier høgskoledirektøren. UD FAKTA STRYKPROSENT PÅ NTNUS TI STØRSTE FAG FAG STRYKPROSENT KOGNITIV PSYKOLOGI (PSY1002) 25,4% MATEMATIKK 1 (TMA4100) 22,6% MATEMATIKK 4N (TMA4130) 22,1% PSYKOLOGIENS HISTORIE (PSY1000) 21,1% INNFØRING I MEDISIN FOR IKKE-MEDISINERE (MFEL1010) 15,5% INFORMASJONSTEKNOLOGI, GRUNNKURS (TDT4105) 12,9% INFORMASJONSTEKNOLOGI, GRUNNKURS (TDT4110) 12,1% PSYKOLOGIENS METODOLOGI (PSY1001) 10,1% FILOSOFI OG VITENSKAPSTEORI (EXPH0001) 9,5% TEKNOLOGILEDELSE 1 (TIØ4256) 0,7% ingeniør i datateknikk. De kjenner godt til de store forskjellene i hva som kreves i forskjellige fag. mange forelesninger da, ler Nils. De er godt kjent med store forskjeller i vanskeligheten på fag. Det blir det samme som for eksempel exphil i forhold til matte 1. Det er noen fag man kan lese noen dager før eksamen og klare fint, sier Nils. At slike fag gjerne teller like mye med tanke på poeng, har ikke Audun tenkt så mye på. Men Nils har et forslag. Man kunne kanskje redusert vekttallene på de enkle fagene. Men da må man jo ta flere fag, så det er kanskje ikke så populært å si. UD NOTIS Får ikke ekskludere Man kunne kanskje redusert vekttallene på de enkle fagene. Men da må man mattesvake jo ta flere fag, så det er kanskje ikke så populært å si. UD NTNU ville gjerne holde studenter med mattekarakterer lavere enn fire utenfor sivilingeniørstudiet. Det får de ikke lov til. Kunnskapsdepartementet mener forslaget må på en høringsrunde først. Mens vi venter, vil vi se på andre muligheter enn opptakskrav for å sikre realfagskompetansen, forteller prorektor ved NTNU, Julie Feilberg. STRYKPROSENT PÅ NORGES UNIVERSITETER FAG STRYKPROSENT UNIVERSITETET I STAVANGER 25,4% NTNU 22,6% UNIVERSITETET I TROMSØ 22,1% UNIVERSITETET I OSLO 21,1% UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 15,5% UNIVERSITETET I BERGEN 12,9% STRYKPROSENT BLANDT UTVALGTE HØYSKOLER FAG STRYKPROSENT HØYSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 11,3% HØYSKOLEN I NORD-TRØNDELAG 11,3% HØYSKOLEN I BERGEN 11,1% HØYSKOLEN I OSLO 8,5% HØYSKOLEN I AGDER 7,7% HØYSKOLEN I VOLDA 7,5% 5

www.underdusken.no NYHETER Studenter velger ikke sunn mat VELGER PIZZA: Marius Fernander (t.v), Audun Dahl (t.h) og Sverre D. Kvalheim (bak) spiser så sjeldent på skolen at de er mer opptatt av prisen på maten enn om den er sunn. SiT Kafe tilbyr alternativer til dem som ønsker et bedre kosthold, og vil fortsette med dette selv om tilbudene blir lite benyttet. KOSTHOLD TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING sivertfr@underdusken.no FOTO: STINA ÅSHILDSDATTER GROLID SiT Kafe fokuserer mye på å tilby studentene sunne matprodukter på sine utsalgssteder, og har dette som ett av sine styringsmål. Salatbarer, større tilbud av frukt og grove brødprodukter er tiltak som har blitt innført for å gi studentene mulighet til et sunnere kosthold. Studentene fortsetter imidlertid å velge usunn mat. Studentene kjøper som oftest mat som er god, uavhengig av om den er definert som sunn eller ikke, sier driftssjef i SiT Kafe AS, Snorre Simonsen. Sunne varer blir ofte innført på grunn av innspill fra kunder, men vi har måttet begrense utvalget igjen, fordi det ikke selger godt nok, fortsetter han. Kjell Erik Ronæss er administrerende direktør i SiT Kafe AS. Han bekrefter at det kommer innspill om sunn mat. Velferdstinget har bedt oss om å legge vekt på sunnhet og livsstil i våre tilbud, sier han. Utfordring Snorre Simonsen sier at de kommer til å ha smakfulle og sunne produkter som et av satsingsområdene i årene som kommer. For å få kundene til å kjøpe sunt må vi nok lage produkter som smaker bedre og ser mer delikate ut. Vi kommer til å jobbe med lage ny og spennende mat, sier han. Det er derimot ikke aktuelt å kutte ut alternativet med sunn mat. Vi har en livsstilsstrategi som sier at sunn mat skal være et alternativ, sier driftssjefen. Pizzamiddag Audun Dahl, Sverre D. Kvalheim og Marius Fernander studerer psykologi ved NTNU Dragvoll. Av og til spiser de middag på skolen, og denne gangen falt valget på pizza. Studentene forteller at de bryr seg mer om maten på skolen er billig og smaker godt, enn om den er sunn. Jeg spiser så sjeldent på skolen. Derfor gjør det ikke så mye om middagene blir litt usunne, sier Audun. Guttene bruker å dra hjem for å spise fordi de mener maten på skolen er for dyr i forhold til mengden man får. Vi drikker vann fordi det er gratis. Vi har også med oss matpakke, sier studentene. Samtidig innrømmer de at det hender de benytter seg av sjokoladetilbudene på storkiosken. Usunne ting som sjokolade kjøpes på impuls, og det er vel derfor kiosken alltid har tilbud på slike ting, mener psykologistudentene. Verst i eksamensperioden Audun, Sverre og Marius forteller at kostholdet blir dårlig når det nærmer seg eksamen. Da går det mye i fast-food, forteller guttene. Kafe SiTs motpart i Oslo, Studentkafeene AS, har innført tiltak for å bedre nettopp dette. Vi har et samarbeid med ernæringsstudentene. Før jul hadde vi for eksempel en egen eksamensmeny som skulle gi studentene den næringen de trenger, sier Knut Marius Karlsen, som er administrerende direktør i Studentkafeene AS. Audun, Sverre og Marius mener et slikt tiltak kunne ha bedret eksamensprestasjonene. Et bedre kosthold hadde gjort oss mer opplagte. Vi hadde helt sikkert vært interessert i å følge en utarbeidet eksamensmeny, sier de.ud 7

NYHETER 7. mars - 20. mars 2006 Grønt lys for NTNU-samling Ei samlokalisering av NTNU og HiST i Gløshaugen-området er mogleg. Det kjem fram i ein ny rapport. No må universitetet finne ut om det vil. SAMLOKALISERING TEKST: Bjørn Romestrand romestra@underdusken.no FOTO: Magnus B. Willumsen NTNU har i dag to hovudcampus eitt på Gløshaugen og eitt på Dragvoll. Sidan 1. april 2002 har styret ved universitetet sagt at det ønskjer å flytte dagens Dragvollmljø til Gløshaugen. To spørsmål har heile tida hengt over prosjektet: areal og pengar. Eigaren til NTNU, staten, ønskjer ikkje å spytte inn midlar til dei nybygga som trengst for å finansiere prosjektet. Dermed må NTNU ved ei eventuell samlokalisering finansiere nybygg på Gløshaugen ved å selje områda som universitetet eig på Dragvoll. Om dette lét seg gjere, har vore usikkert. I tillegg har kritikarar spurt om det er mogleg å presse 30 000 studentar og 10 000 tilsette inn på Gløshaugen. Men no slår ein ny rapport fast at det finst både plass og pengar. 150 000 kvadratmeter Ein eventuell ny storcampus på Gløshaugen vil huse både NTNU og HiST. For å få til dette, trengst 150 000 kvadratmeter med nybygg. Dette omfattar eit læringssenter på Hesthagen, samt ein elvecampus som ligg ved Nidelva. Der vil dagens Dragvoll-miljø liggje, saman STOR AVGJERD: Styreleiar Marit Arnstad og rektor Torbjørn Digernes ved NTNU skal innab mai finne ut om det er lurt å flytte halve universitetet. med delar av HiST. NTNU vil finansiere dette ved å selje eigedommane sine på Dragvoll. Midt gjennom ein slik campus vil Elgesetergata, som i dag er ei av Nord- Europas mest ureina gater, gå. For å handtere dette vil ein leggje gata i ei 180 meter lang kulvert med lok. Tanken er at både NTNU, HiST, Trondheim kommune og staten skal vere med på å finansiere dette prosjektet. Eit alternativ til eincampusløysinga, er å behalde dagens tocampusløysing. Dette scenariet vil innebere ei kraftig opprusting av campusen på Dragvoll, som etter universitetsleiinga sitt syn ikkje held høg nok kvalitet i dag. Sei di meining Rapporten, som er utarbeidd av prosjektgruppa NTNU 2020/HiST 2020 eventuell samlokalisering, skal danne grunnlaget for den vidare debatten ved NTNU. Den skal vare fram mot styremøtet 10. mai då NTNU-styret skal seie endeleg «ja» eller «nei» til samlokalisering. Heile universitetet skal ytre si meining om planane. Fakultet, institutt, fagforeiningar og studentorgan skal ytre seg gjennom høyringssvar. I tillegg vil kvar tilsett og student ved NTNU bli tilsendt eit elektronisk spørsmålsskjema der dei får seie si meining om samlokaliseringsprosjektet. Denne spørjeundersøkinga vil skje i veka mellom mondag 3. og fredag 7. april. Styreleiar Marit Arnstad ved NTNU understreker at sjølv om styret ønskjer så mange innspel som mogleg fram mot mai-møtet, så er det styrets heile og fulle ansvar å ta eit sjølvstendig vedtak i saka.ud Tre av fire vil til sentrum Både HiST, SiT og Trondheim kommune meiner det er ein god idé å samle høgare utdanning i Trondheim i Gløshaugen-området. Prosjektet NTNU 2020/HiST 2020 eventuell samlokalisering har fire eigarar: NTNU, HiST, SiT og Trondheim kommune. Tre av eigarane har allereie flagga si meining: Å samlokalisere HiST og NTNU på Gløshaugen er betre enn at NTNU opprettheld dagens tocampusløysing, med ein campus på Gløshaugen og ein på Dragvoll. HiST kan ikkje leve med at vi er spreidd over heile byen, seier prorektor Margaret Lian Knutsen. Høgskolen vedtok alt i desember 2003 at den ønskja å samle verksemda si. I dag er HiST fordelt på sju campus på ulike stadar i Trondheim. Best for studentane Dersom NTNU vel ei eincampusløysing, vil vi kunne gje studentane eit mykje betre servicetilbod, seier konserndirektør Knut Solberg i SiT. Ei samlokalisering inneber meir effektiv drift av verksemda til SiT, noko som kan gi lågare prisar og betre tilbod. Men vi skal bidra til at studentane i Trondheim får så gode velferdstilbod som mogleg, anten det blir samlokaliering eller ikkje, seier han. Samskipnaden ønskjer også å opprette studentbustadar i tilknytning til campus. Trondheim kommune legg heller ikkje skjul på at den ønskjer at NTNU samlokaliserer. Vi har ein visjon om at Trondheim skal bli ein kunnskapsby, om å bringe universitetet ut til byen og byen til universitetet, seier kommunaldirektør Snorre Glørstad. Slik kan vi skape ein lærande by og byregion. Føler ikkje press NTNU synest ikkje det er eit problem at dei tre andre prosjekteigarane har sagt klart frå kor dei står i samlokaliseringsspørsmålet. Det er ein føremon at dei andre partnarane i prosjektet har avklart si haldning, seier NTNU-rektor Torbjørn Digernes, som avviser at universitetsstyret dermed vil føle seg pressa. Vi tek sjølvsagt med oss synspunkta til dei andre, men for NTNU er det dei fagleg-strategiske synspunkta som veg tyngst, seier han.ud

www.underdusken.no NYHETER Forvirring rundt prestisjefag Medan instituttet har vedteke å leggje ned «Ledelse i praksis», lover studiedirektøren at faget blir vidareført. FRIVILLIG STUDENTARBEID TEKST: Bjørn Romestrand romestra@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN «Ledelse i praksis» er eit tilbod for studentar som har leiarverv i organisasjonar tilknytta Studentersamfundet. Faget vart oppretta i 2003 etter eit initiativ frå leiarane av UKA, ISFiT og Samfundet. NTNU har sidan brukt faget som eit symbol på at universitetet legg til rette for det frivillige engasjementet i byen. No melder imidlertid instituttet som faget soknar til, Institutt for industriell økonomi og teknologileiing (IØT), at faget truleg vert lagt ned. IØT har tidlegare fått ei spesifikk tildeling frå NTNU for å dekkje ekstraordinære kostnader ved «Ledelse i praksis». Instituttet har ikkje fått stadfesting på at denne ordninga vert vidareført og vel mest sannsynleg å avvikle tilbodet, seier instituttleiar Øystein Moen. SKUFFA: Stian Samset Hoem er oppgitt over at NTNU moglegens legg ned faget «Ledelse i praksis». Blir ikkje lagt ned Studiedirektør Hilde Skeie hevdar derimot av faget ikkje blir lagt ned. Vi arbeider, i samarbeid med Fakultet for samfunnsvitskap og teknologileiing [som er fakultetet IØT soknar til, journ. anm.], med å få til ei permanent finansiering for «Ledelse i praksis», seier ho. Faget skal så klart ikkje leggjast ned. Det er eit prestisjeprosjekt for NTNU. Høyrt det før Stian Samset Hoem er studentassistent i «Ledelse i praksis» og ein av dei som har vore med på å utarbeide det faglege opplegget til emnet. Han er oppgitt over usikkerheita rundt den vidare eksistensen til faget. Beskjeden vi som er tilknytta faget har fått, er at faget er lagt ned, at det ikkje blir noko fagleg opplegg for dei som er påmeldt faget neste semester, og at ingen fleire kan melde seg på. Det er for dårleg, seier han. Eg registrerer at studiedirektøren seier at det ordnar seg for faget. Det er kjempebra, men dette er noko vi har høyrt mange gangar før, seier Samset Hoem, og legg til: Eg håper det ligg vilje og midlar bak lovnadane denne gangen.ud Globalt perspektiv Ingen vil bli samfundetleiar Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) skal arrangerast på ny i 2007. Temaet for neste års festival er globalisering. ISFiT-president Martin Svarva stilte til val på dette temaet då han vart valt våren 2005. Det er no klart at tittelen til festivalen blir «Global boundaries» og at den vert arrangert mellom 16. og 25. februar. Vi seier at dagens studentar er morgondagens leiarar. ISFiT 2007 meiner at globalisering er et særs viktig tema å diskutere blant studentar, fordi globalisering vil styre utviklinga av verdssamfunnet i framtida, seier Martin Svarva i ei pressemelding. Det er dagens studentar som skal sørgje for at denne utviklinga vert driven i rett retning. Samstundes er ISFiT ein heilt unik arena for å diskutere nettopp dette temaet, fordi studentar og innleiarar frå heile verda deltek på festivalen. ISFiT er verdas største tematiske studentfestival og det er venta at deltakerar frå godt over 100 land til Trondheim, representert ved minst 450 studenter. ISFiT deler også ut studentanes fredspris på vegner av studentane i Trondheim.UD Torsdag 9. mars skal Storsalen i Studentersamfundet velje ein ny leiar av det raude runde. Då Under Dusken gjekk i trykken, hadde ingen meldt sitt kandidatur. I fjor meldte to kandidatar seg før valet. Det var første gang på fire år. No er ein tilbake til «business as usual». Sjølv om ingen har meldt sitt offisielle kandidatur, finst det folk som vurderer å stille, opplyser sitjande leiar, Mari Raunsgard. Ho er usikker på kvifor ingen kandidatar har meldt seg enno. Leiar av Studentersamfundet er eit kjempespennande verv. Ein definerer i stor grad arbeidsoppgåvene sine sjølv. Ein får møte mange ulike menneske, så sjølv om det er ei stor og ansvarsfull stilling, er det absolutt verdt det, seier ho. Sjølv om vervet er tidkrevjande, er det absolutt mogleg å kombinere det med heilhjerta studier, meiner Raunsgard. Leiarvervet på Samfundet kan så klart gå ut over studiene, men også dette er litt opp til ein sjølv. Kva skjer dersom ingen vil stille? Då arrangerer vi val etter val, heilt til vi får ein ny leiar.ud

www.underdusken.no NYHETER Vil lede Norges studenter Jens Maseng er studentrepresentant i NTNU-styret. Nå håper han å bli valgt til leder i Norsk studentunion (NSU). Trondheimsstudentene har ikke peiling på hva NSU er, tror han. STUDENTPOLITIKK TEKST: VICTORIA UWONKUNDA uwonkund@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Jens Masengs visjon er at universiteter og høyskoler i Norge skal samarbeide og jobbe mye mer sammen enn de gjør nå. Alle universiteter i Norge er forskjel- FAKTA NORSK STUDENTUNION NSU (Norsk Studentunion) har medlemslag ved Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Ås og Tromsø, dessuten ved Handelshøgskolen i Bergen og 6 vitenskapelige høyskoler i Oslo, og har omlag 70 000 medlemmer. Leder er valgt inn på NSUs Landstinget møte. I år går møte av stabelen i Bergen, 24.-26.mars. Styret i NTNU har 11 medlemmer, hvorav 2 studenter som sitter på heltid. Kilde: NSU Søkjer ny leiar Studenttinget NTNU (STi) søkjer ny leiar etter at Trond Håkon Andreassen trekte seg frå vervet. STUDENTPOLITIKK TEKST: BJØRN ROMESTRAND romestra@underdusken.no Andreassen trekte seg som STi-leiar 24. februar av personlege grunnar. Utdanningsansvarleg nestleiar Una M. Halvorsen vil fungere i vervet hans fram til ein ny leiar blir valt. Det skjer på eit lige og jeg ser ingenting galt i det, men jeg kan tenke meg at vi arbeider mot et felles mål, sier han. Fokusområder i NSU Utdanning, velferd og organisasjon er tre områder jeg vil fokusere på i NSU, og disse må ses i sammenheng, som en helhet. Av disse tre områdene synes Maseng at utdanning er viktigst. Høyere utdanning er et gode som må ses i en større sammenheng. Vi trenger å nyansere hva vi vil med høyere utdanning i Norge. Maseng mener også at det trengs flere og bedre tilbud til studenter, særlig de som flytter hjemmefra til nye steder. Han ønsker også at studenter med minoritetsbakgrunn skal søke på høyere utdanning. Han ser mye potensial her som ikke er utnyttet til det fulle. Studentenes organisasjon NSU er en interesseorganisasjon som jobber for studentenes faglige, sosiale og økonomiske rettigheter. Jeg har ikke noen klare råd å komme med til noen av kandidatene, men ønsker dem lykke til, sier Jørn A. Henriksen, leder av NSU. Ledervervet i NSU byr på så mye. Som leder jobber man innenfor mange forskjellige felt samtidig, fortsetter Henriksen. NSU og lokallagene NSU bør engasjere medlemslagene ekstraordinært STi-møte den 10. mars. Vanvittig spennande 26 år gamle Harris Utne, som studerer teknisk fysikk ved NTNU Gløshaugen, har meldt sitt kandidatur til vervet. Somme av sakene som Studenttinget NTNU skal arbeide med i år er vanvittig spennande, meiner Utne. Han tenkjer først og fremst på samlokaliseringssaka, der universitetsstyret i mai skal avgjere om miljøet på Dragvoll skal flyttast til området på og ved Gløshaugen. Fysikkstudenten er i utgangspunktet positiv til ideen. SIKTER HØYT: NTNU-student Jens Maseng ønsker ikke bare å lese i NSU-permen. Han har lyst til å skrive i den også. mer og jobbe rett opp mot nasjonale myndigheter. De skal være mer saksrettet, sier Maseng. NSU har et godt nettverk med den politiske ledelsen, og kontakten de har med ungdomspartiene har vært fantastisk. I tillegg er de flinke på velferdspolitikk. Hvilket forhold har studenter i Trondheim til NSU? Men eg vil kike nøye på rapporten (sjå side 8) før eg kjem med ei bastant meining, seier kandidaten. Håper på fleire kandidatar Då Under Dusken gjekk i trykken, var Utne den einaste offisielle kandidaten til STi-leiarvervet. Eg håper det kjem fleire kandidatar. Sjølv om eg så klart har lyst til å bli valt, er det ikkje noko nederlag å tape for ein god kandidat, smiler fysikkstudenten, som ikkje har røynsle frå studentpolitikken frå før. Han har derimot brei erfaring frå det frivillige studentlivet i Trondheim, mellom De har ikke peiling på hva NSU er, og dette kan jeg tenke meg å jobbe mye med. Studenttinget NTNU vedtok under forrige møte å støtte en sammenslåing av NSU og Studentenes Landsforbund (StL). En sammenslåing av NSU og StL er en sak som hvert medlemslag skal bestemme selv, konstaterer han.ud anna som nestleiar for ISFiT-03. Fungerande leiar for STi, Una Halvorsen, håper også på fleire kandidatar. Vi ser ikkje etter eit overmenneske. Dersom du har gode leiareigenskapar, er flink til å kommunisere og er engasjert, kan du bli studenttingsleiar. Røynsle frå studentpolitikk er ikkje naudsynt. Det går fint an å lære seg korleis studentdemokratiet fungerer, seier ho. Studenttingsleiaren er NTNU-studentanes viktigaste tillitsrepresentant og frontar politikken til STi utad, blant anna opp mot universitetsleiinga og overfor media.ud 11

NYHETER 7. mars - 20. mars 2006 PsychAid større enn nokon gong Psykologistudentanes hjelpeaksjon vart unnfanga i 2003. På eit nachspiel i hovudstaden. Sidan har aksjonen spreidd seg over heile landet. Trondheim er med. STUDENTENGASJEMENT TEKST: INGRID KRISTINE ASPLI ingridas@underdusken.no FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL PsychAid vert arrangert i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, seier Lena Myran, leiar for PsychAid Trondheim. Ho står og steiker vaflar i gata på Dragvoll. Du får ei gratis plate om du melder deg som bøsseberar. Myran har trua på sine medstudentar. I fjor var Trondheim best i landet. Samlar inn til flyktningarbeid I år går pengane til oppretting av opne FAKTA PSYCHAID PsychAid er ein hjelpeaksjon med mål om å samle inn pengar til eit viktig føremål som omfattar psykisk helse. sentre for flyktningar og innvandrarar. Oslo har eit slikt senter allereie, og no skal dette opprettast i dei andre aksjonsbyane òg. Her skal ein få informasjon på sitt eige språk, om kva slags tilbod ein har. Eit slikt senter skal òg tilby psykologhjelp. Det skal vere ein møteplass for gjensidig stønad, ein stad ein kan gå om ein er einsam og treng nokon å prate med, forklarer den engasjerte leiaren. Éin av tre innvandrarar har psykiske problem, seier Lena. Éin av 1000 har kontakt med psykisk helsevern. PsychAid ønskjer at fleire som treng det skal få hjelp. Imponert over komiteen Årets aksjon har klare visjonar. - Vi skal overgå innsamlingssummen frå i fjor. Da hadde vi 400 bøsseberarar. I år satsar vi på 800. Det er mogleg dette er utopisk, men ein må setje seg nokre mål, smiler leiaren. Ho fortel at 25 engasjerte og særs dyktige studentar utgjer aksjonskomiteen i Trondheim. Dei jobbar rompa av seg. Mange starta på bar bakke, utan erfaring, og har no blitt superflinke på sine oppgåver. Nestleiaren, Ann Mari Ledang Follestad er ein kjemperessurs, fordi ho var Treng bøsseberarar: Bli bøsseberar og få gratis vaffel, oppfordrar Lena Myran, leiar for PsychAid leiar i fjor. Få med det, understrekar Lena. Mykje skal skje I tillegg til bøsseaksjonen, skal dei ha fleire arrangement for å skrape saman pengar til det gode føremålet. Til dømes kan du få kursing i afrikansk dans under internasjonal dag på torget og nyte toner frå Leisure Suit Lovers som eit av tre band under trippelkonsert i Klubben. Aksjonen skal setje fokus på, og bidra til å fjerne, tabu rundt psykisk helse. Tema for PsychAid 2006 er «flyktningar og innvandrarar med psykiske problem». I 2006 går pengane til organisasjonen Mental Helse sitt prosjekt for å opprette fleirkulturelle lag som skal drive opne sentre for flyktningar og innvandrarar. PsychAid Trondheim startar sin aksjon med kick-off fest 23.mars. Det vert heldt internasjonal dag, temadag om psykisk helse og trippelkonsert, før dei avsluttar med ein to-dagars bøsseaksjon 31.mars-1.april. Kilde: www.psychaid.no. Eg frys på ryggen av glede Rein Thorvald Oftedal ved kvalifiseringssenteret for innvandrarar gler seg over at psykologistudentane ønskjer å hjelpe flyktningar. Mange flyktningar har vore i krigsliknande situasjonar. Dei har sett folk dei var glade i bli tekne av dage på grusomt vis, og mange har blitt utsett for hard vald sjølve. Dette set merke i sinn og sjel, seier Oftedal ettertenksamt. Han er rådgjevar ved kvalifiseringssenteret, ei vidareføring av det tidlegare mottakskontoret for flyktningar og innvandrarar. Oftedal vegrar seg for å bruke omgrepet psykisk sjukdom om plagene flyktningane har. Deira symptom er normale reaksjonar på unormale opplevingar. Vonde nattetimar Lista over reaksjonar er lang. Oftedal slår fast at søvnproblem er standard. Om kvelden vert det stille, og ein får tid til å tenke. Som sengekamerat har ein vonde tankar og vonde minner. Dette verkar inn på korleis ein fungerer dagen etter. Ein vaknar til ein norsk røyndom. Ein røyndom som er oppteken av å vere presis, vaken, opplagt og interessert. Dette er ei enorm utfordring. Det veit alle som har sove dårleg ei natt eller to. Da kan ein tenke seg korleis det er om ein har sove dårleg i veker og månader. Oftedal håper at eit senter i regi av Mental Helse kan innehalde spesialkompetanse på bearbeiding av traume. Det er her hovudtyngda ligg, meiner han. Hjelpearbeidaren er også kritisk til haldningar blant nordmenn. Nordmenn badar i eiga tryggleik og tilfredsheit. Vår utfordring blir å vise medmenneskelegheit og forståing. Vi må lære oss og forstå andre sine oppfattingar. Berre slik kan vi kommunisere utan barrierar bygd på mistydingar. Stor utfordring Trondheim kommune mottek 200-12

www.underdusken.no NYHETER Da B ble til E Trondheim. Vi ligg rimeleg godt an. À jour føler ein jo aldri at ein er, men det ser lovande ut. Den største jobben er å få skaffa alle bøsseberarane vi treng. Alle kan gå med bøsse, ein må ikkje vere psykologistudent, reklamerer ho.ud At klaging på karakterer er risikosport fikk Helene Tjelde oppleve til fulle, da hennes B med et pennestrøk ble til en E. SENSURSKANDALE TEKST: ANDREAS RUNESSON runesson@underdusken.no Denne gangen heter faget «Psykologiens historie» og instituttet Psykologisk institutt. Den ferske studinen Helene Tjelde tok faget i høst, og bestemte seg for å klage etter å ha bedt om begrunnelse for B-en hun fikk. Sjokket ble imidlertid stort da hun fikk den nye vurderingen, hvor essay-delen av eksamen hadde blitt satt ned fra karakter B til E, og den samlede karakteren endte på D. At flervalgs-delen først var vurdert til en B er helt greit. Der er jo svaret enten rett eller galt. Det var essay-delen jeg kanskje trodde kunne få en bedre karakter. Når to ulike sensorer vurderer en besvarelse så ulikt har de i alle fall skremt meg fra å tørre å klage igjen. Essayoppgave er jo egentlig bare noe tull når vurderingene spriker så mye, sier en oppgitt Tjelde. Håpet om profesjonstudiet lever Det er først og fremst spriket mellom B- en og E-en som opprører henne, men også begrunnelsene forundrer. Den første begrunnelsen var informativ og av normal lengde. Den andre, derimot, var bare på to korte setninger. Det virker litt rart. Jeg hadde «vist mye kunnskap, men også mye feil». Blant annet nevnte sensor nummer to en lov jeg hadde misforstått - en lov som ikke den første sensoren tok opp. Det virker rett og slett som om de har lagt vekt på helt forskjellige ting, sier hun. Hadde du et håp om å komme inn på profesjonstudiet? Ja, og det var derfor jeg klaget. Selv med en B ville det nemlig blitt vanskelig å komme inn. Nå må jeg vente og så ta opp igjen faget, sier hun. Så håpet lever videre? Ja. Leit, men lite kan gjøres Instituttleder Hroar Klempe var ikke tilgjengelig for kommentar da Under Dusken tok kontakt, men konsulent Unni Christin Skrede ved instituttet kjenner til saken. Det er jo leit for henne og andre som blir satt ned, men det er viktig å være klar over at en klage på eksamenskarakter kan bli vurdert til både gunst eller ugunst for studenten, sier hun. Hun presiserer at hun ikke vil komme med en mening om saken, og bare kan uttale seg om prosessen. Men synes du ikke B til E er et vel Får ny sensur likevel stort sprang? Jeg kan vel ikke si meg uenig der. Men sensorene kjenner naturlig nok ikke til den opprinnelige karakteren og gjør sine vurderinger på subjektivt grunnlag. Studenter som klager har i utgangspunktet ingen ytterligere klagemuligheter, noe Skrede bekrefter. Klagen er endelig. Vi har gjort alt i henhold til regelverket. Det eneste hadde vært hvis det forelå en formell saksbehandlingsfeil. Som for eksempel hvis instituttet ikke overholdt treukersregelen? Ja, for eksempel, repliserer hun.ud Helene Tjelde (Foto: Privat) 250 innvandrarar per år. Halvparten av desse er merka på ein eller annan måte av krig og flukt. Ei undersøking av eit utval flyktningar busette i Trondheim viser at omtrent 50 prosent av dei spurte hadde teikn på angst og depresjon. Vidare hadde ein fjerdedel plagar grunna traumatisering. Hjelpeapparatet har litt av ei utfordring, hevdar Oftedal, og legg til at han ikkje er sikker på om vi forstår kor stor denne utfordringa er. Nokre med makt og myndigheit må vakne opp og ta tak, appellerer han. Mange som kjem er flotte folk med masse ressursar vi kan gjere nytte av. Men dei treng hjelp til å utløyse desse ressursane. Vi må gi dei den hjelpa. UD Institutt for kunst- og medievitenskap innrømmer at studentene har rett på ny vurdering etter at sensor tabbet seg ut. EKSAMENSSENSUR TEKST: Eva-Therese Grøttum evatheg@underdusken.no I forrige nummer av Under Dusken kunne du lese at en sensor i faget film og fortelling (FILM1001) ikke hadde sett den ene filmen eksamen dreide seg om. Den aktuelle sensoren mistet jobben, men likevel fikk ikke studentene klage på karakterene sine. Nå har imidlertid Institutt for kunst- og medievitenskap (IKM) gjort en helomvending og gitt studentene klagerett. Utvidet klagefrist Emneansvarlig for FILM 1001, Stig Kulset, kan fortelle at innrømmelsen ble gitt til studentene 22. februar. De studentene som fikk oppgaven sin rettet av den aktuelle sensoren får nå mulighet til å klage på karakteren, sier han. Han opplyser samtidig at ny sensur vil innebære ordinær klagebehandling med to eksterne sensorer. Studentene får også tre ukers klagefrist fra den dagen de fikk informasjon om ny klagerett, forteller Kulset. Bedre kommunikasjon Den nye klagefristen er student Magnar Skjervøy godt fornøyd med. Han var blant studentene som fikk beskjed om at han ikke fikk muligheten til å klage da informasjonen om sensoren kom frem. IKM har vært mye flinkere på å kommunisere med oss studentene nå. Det var på sin plass at vi fikk en slags oppreisning, sier han til Under Dusken. Likevel er det synd at media måtte ta tak i saken før det skjedde noe, mener studenten. UD Faksimile fra Under Dusken nr. 4, 2006 13

NYHETER 7. mars - 20. mars 2006 14 Siden sist Jobb påvirker ikke studiene Det er liten sammenheng mellom hvor mye man tjener ved siden av studiene og studieforløp. Det viser en ny undersøkelse utført av NIFU STEP, en organisasjon som forsker på ulike spørsmål innenfor forskning og høyere utdanning. De som tjener mer enn inntektsgrensen har tilnærmet samme studieprogresjon som de som tjener mindre, sier forsker Vibeke Opheim til studentavisa Universitas i Oslo. Undersøkelsen er foretatt på grunnlag av inntekt og tar ikke hensyn til hvor mye tid studentene bruker på jobben. Leder for utdanningskomiteen på Stortinget, Ine Marie Eriksen (H), mener at inntektsgrensen som sier hvor mye man kan tjene mens man mottar studielån og stipend bør heves. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Åge Rosnes (SV), sier at regjeringen ikke har noen planer om å heve inntektsgrensen. Balas ny SiTsjef NTNU-student Sindre Balas vart fredag 3. mars valt til ny styreleiar i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). I alt sit det åtte representantar i SiT-styret. Fire av desse er studentar. Balas meiner han overtek eit ryddig hus. Samskipnaden er dyktig til å utvikle og endre seg, samtidig som den opprettheld ein ryddig økonomi, seier han. På konsernstyremøtet vart også medisinstudent Maria Serafia Fjellstad valt til nestleiar. Dei andre studentrepresentane i det nye styret som formelt tiltrer den 1. april er HiSTstudent Øystein Fjørtoft og Guri Melby, som studerer nordisk ved NTNU Dragvoll. Dei to rektorane ved HiST og NTNU sit også i SiT-styret, i tillegg til to representantar for dei tilsette i samskipnaden. Engelsktest i Frankrike Utvekslingsstudenter som må ta engelsktesten TOEFL for å få studere i utlandet, må nå reise til Paris. Det skriver Universitas, studentavisa i Oslo. De siste testene i Norge blir arrangert i Bodø og Tromsø 10. mars. Situasjonen er veldig alvorlig, særlig med tanke på rekruttering av studenter til nordamerikanske universiteter, sier Rasmus Myklebust. Han er president i ANSA, interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet. TOEFL-testen er den vanligste engelsktesten for utvekslingsstudenter som må dokumentere engelskferdighetene overfor utenlandske universiteter. Vil redusere opptak Studenttinget NTNU (STi) ønsker at universitetet skal redusere opptakstallene for kommende studieår ved å opprette et opptakstak. STi er kritisk til regjeringen og mener at den tvinger NTNU til å redusere opptaket ved å kutte i bevilgningene. Et vedtak om begrensning i opptaket må fattes på et prinsipielt grunnlag, mente Daniel Haugstvedt, en av studenttingsrepresentantene og fikk støtte fra resten av STi. Ikke lenger datatvang Studenter på Ingeniørvitenskap og IKT har de siste fire årene måttet kjøpe sine egne bærbare datamaskiner for å kunne studere. Under Dusken omtalte saken i fjor, og departementet mente en slik praksis var lovstridig. NTNU har nå Snart klar for nye andunger Fadderuka Quak vil lage et tilbud for alle nye studenter ved høgskolene i Trondheim. Først trenger de 700 faddere. FADDERUKA TEKST: Eva-Therese Grøttum evatheg@underdusken.no FOTO: Mari Vold Fadderuka på HiST har vokst seg stadig større. I fjor involverte arrangementet Dronning Mauds Minne Høyskole (DMMH), Norges Kreative Høyskole og Norges Merkantile Høyskole (tidligere MI) og jusstudentene på Folkeuniversitetet i tillegg til HiSTs egne avdelinger. Et tilbud til alle Når fadderopptaket begynner besluttet å avskaffe datatvangen. Vi sier i den nye studiehåndboka at studiet «legger til rette for bruk av egen PC», ikke at studentene må ha en slik, forteller studieveileder Heine Larsen Nersund ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Jakter på unge hoder Konsulentselskapet Bearing Point fanger opp de beste studentene fra Norges Handelshøyskole, BI og NTNU allerede som andreklassinger, skriver Aftenposten. Konsulentskolen er et nytt prosjekt selskapet har startet for å tiltrekke seg de beste av de beste på disse lærestedene. I år har til sammen 12 studenter fått muligheten til å bli med på dette prosjektet. Neste år er planen å samle mellom 15 og 18 karrierehungrige CV-broilere. - Dette er veldig ressurskrevende, men det er til gjengjeld noe av det viktigste vi gjør. På denne måten får vi en dialog med studentene. Samtidig får i uke 10, vil vi fokusere på at det tradisjonelle konseptet med fyll og fest må vike for et langt bredere mottaksapparat, forteller Quakleder Silje Anita Holand. Arrangementet fikk navnet Quak i fjor, og benyttet seg flittig av analogien med bortkomne andunger beskyttet av faddernes lune vinger. Om en av andungene skulle være en femtiåring med MCdilla, skal det like fullt finnes et tilbud til ham. HiST er mangfoldig, derfor må vi også være det. Opptaket skal fokusere på å få tak i voksne faddere og på alternative arrangementer. de et nærmere innblikk i hva vi kan by på, sier daglig leder Ole Kahrs i Bearing Point. Deltakerne er likevel ikke garantert jobb når de omsider er ferdige med studiene. - Alle som er med på konsulentskolen er garantert jobbintervju hos oss, men vi garanterer ikke jobb, sier Kahrs. Jukser mer Norske studenter jukser mer enn noensinne, og universiteter og høyskoler står maktesløse mot juksemakerne. Det viser en undersøkelse blant 1 434 studenter, utført på oppdrag for Sesam Søk. Hver fjerde norske student kjenner noen som har kjøpt eller kopiert andres besvarelse. Hver femte mannlige student mener oppgavejuks er akseptert i studentmiljøet. Dessverre er det fremdeles vanskelig å ta dem som ikke bruker ærlige metoder. Fuskerne er svært kreative, sier Hilde Skeie, studiedirektør ved NTNU, til Dagens Næringsliv. Norges beste i 2007 Mange forstår ikke at en fadderuke kan være så stor, men målet vårt er å bli Norges beste fadderuke i 2007. Det vil si at vi har årets arrangement å gjøre det på, forklarer Holand entusiastisk. Den relativt nybakte lederen er opptatt av hvordan Quak får positive ringvirkninger for HiST-studentene senere. En positiv opplevelse av mottaksapparatet vil tiltrekke seg flere studenter, og gjøre våre avdelinger til de beste på sitt felt, mener Holand.UD Bredt tilbud: Quak-leder Silje Anita Holand tror et individuelt tilpasset tilbud er nøkkelen til en vellykket fadderuke.

TRANSIT 7. mars - 20. mars 2006 Likestilling under utvi FNs Kvinnekommisjon anser seg for å være forut for sin tid. I seksti år har de sett at utdanning av kvinner har vært avgjørende i utviklingsspørsmål. Er dette nytenkning, eller har resten av verden havnet i bakleksa? Internasjonal utdanning TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM evatheg@underdusken.no støtte eksisterende kvinnefraksjoner der de finnes, fremfor å prøve å gjøre ting slik man er vant til i Norge. Det er de lokale kvinnene som kjenner den aktuelle problematikken. Mange har småbarn, og kan ikke delta i daglig undervisning. Utrygg skolevei og fare for overgrep kan også være et hinder. Poenget er at slike faktorer vil variere. Viktig med helhetlig perspektiv Det nytter heller ikke å stille blinde krav til høyere utdanning blant kvinner i utviklingsland. Nordvik mener likevel det er typisk for mange bistandsytere å ikke tenke helhetlig. Hvordan skal du klare å møte et mål om 70 prosent høyt utdannende kvinner i et land hvor nesten alle er analfabete? Det er avgjørende å ha et helhetlig perspektiv, det nytter ikke å bare støtte enkelte områder som grunnskole eller forskning. tror hun. Nordvik viser også til at norske og andre vestlige hjelpeorganisasjoner umulig kan sette seg inn i traumene forårsaket av krig og konflikt. I Nicaragua har det pågått en langvarig borgerkrig som selvfølgelig har hatt ringvirkninger for kvinnene her. For oss er det vanskelig å sette seg inn i hvordan dette har preget lokalsamfunnet, det må kvinnene her finne ut av selv, forklarer prosjektlederen, og legger til: Men vi kan få i gang en samtale om det som har skjedd. Det er viktig. I skyggen av sikkerhetspolitikk Kanskje er det nettopp de tette forbindelsene mellom konflikt og fattigdom som er noe av kjernen i problemet. Professor i statsvitenskap ved NTNU, An-Magritt Jensen, er enig med Nordvik i at det er langt mellom forhandlingsbord og praksis. Hun tror tregheten gjelder på kolossalt mange områder innen utviklingshjelp, ikke bare kvinners status. Det internasjonale samfunnet forstår endelig at å styrke kvinners posisjon er det mest effektive verktøy for et lands utvikling. Dette var assisterende generalsekretær Louise Fréchettes budskap til sine kolleger i FNs Kvinnekommisjon under åpningen av deres femtiende konferanse 27. februar i år. Dessverre er veien lang mellom politikk og praksis. Kvinnekommisjonen har eksistert i 60 år. Og selv om utdanning er en grunnleggende mennskerett, er det fremdeles slik at to tredeler av analfabetene og 60 prosent av de som ikke får skolegang er jenter og kvinner. Mangler kunnskap Alle vet at man for å få bistand og støtte er nødt til å nevne likestilling i politiske og diplomatiske sammenhenger. Men det betyr lite i praksis når det bare blir snakk, mener Ragnhild Nordvik. Hun sitter i Kvinneutvalget i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), og er også prosjektleder for SAIHs arbeid ved Uraccan-universitetet i Nicaragua. I sitt arbeid for utdanningstilbud til kvinner i utviklingsland, opplever Nordvik at de største utfordringene ligger i mangelen på kunnskap. For det første er det mangel på informasjon om kvinners situasjon i mange av disse landene. Den informasjonen som finnes er enten upålitelig eller ikke brutt ned på kjønnsnivå. Dette gjør at avgjørende problemstillinger for kvinner faller bort i politikken, forklarer Nordvik. Hun mener det er viktig å ta tak i og Tosidig bilde: Kvinner studerer Koranen ved Kadija islamsk institusjon for disiplin og utdanning i Nairobi, Kenya. For kort tid siden har ti barn blitt lenket og misbrukt over en lengre periode. (Foto: Scanpix/REUTERS/Antony Njuguna) 16

www.underdusken.no TRANSIT kling I likhet med FNs tusenårsmål er dette politiske satningsområder som kommer i skyggen av andre prioriteringer, for eksempel terrorbekjempelse, mener hun. Og nettopp prioritering av sikkerhetspolitikk har fått avgjørende betydning for størrelsen på bistand fra rikere land. For hver enkelt dollar som gis i bistand, brukes det tidobbelte på militære utgifter, ifølge tall fra Human Development Report fra 2005. Denne økningen i militærkostnader alene ville være nok til å å møte FNs langsiktige mål om å bruke 0,7 prosent av BNP på ʻʻ bistand. Samtidig er nettopp kvinners status fremmet som en avgjørende faktor i fredsbygging og demokrati. I Beijingplattformen for handling heter det følgende: Utdanning er en menneskerett og et essensielt verktøy for å oppnå mål innefor likestilling, utvikling og fred. Gratis å skylde på holdninger Jensen har forsket på sammenhengen mellom kvinners status og befolkningsutvikling gjennom feltarbeid i Kenya. Kanskje ikke overraskende fant hun at utdanning av jenter er avgjørende innenfor en rekke områder. Det er klart at alt henger sammen. Høy utdanning blant kvinner fører på den ene siden med seg færre barn og lavere dødelighet, som igjen kan gjøre at nivået på fattigdom synker. Denne sirkelen ville hatt størst effekt i de fattigste områdene, men det er også i disse områdene at tilgangen på utdanning for kvinner er dårligst. I sitt feltarbeid jobbet Jensen både med muslimske og kristne grupper, og fant at kulturelle forskjeller i stor grad påvirket hvorvidt kvinnene fikk utdanningsmuligheter eller ikke. Kenya er en gammel britisk koloni Det er alltid gratis for mennesker i rike land å si at de fattige skal endre sine holdninger Professor An-Magritt Jensen der det fra kolonitiden har vært lagt vekt på utdanning. Befolkningen jeg møtte i det kristne området var derfor svært opptatt av utdanning. I det muslimske området var holdningen en annen, forklarer professoren. Hun kan fortelle at prioritering av skolegang til gutter i de muslimske områdene også skyldes økonomiske hensyn. Mens jentene skal giftes bort, skal guttene forsørge familien og er slik mer avhengig av utdanning enn jentene. Mange var også kritiske til den vestlige formen for utdanning, sier professoren, men er samtidig klar i sin tale på dette punktet: Når det er sagt er selvfølgelig holdninger som undertrykker jentenes utdanningsmuligheter også viktig. Men det er alltid gratis for mennesker i rike land å si at de fattige skal endre sine holdninger. Derfor sies det også ofte.ud NOTIS Streikevår i England Det ligger an til streik på engelske universiteter i vår. Første streik er satt til 7. mars, melder Radio Nova. Bak aksjonene står Association of University Teachers (AUT) og National Association of Teachers in Further and Higher Education (NATFHE). De streikende vil nekte å karaktersette studentoppgaver og vil heller ikke avholde eksamener så lenge konflikten pågår. Fagforeningene beklager at studentene blir uskyldig rammet. Det er ikke noe mål å skade studentene. Å gå til aksjoner er et valg vi har gjort svært motvillig, sier president Steve Wharton i AUT. Vi er så sinte fordi arbeidsgiverne nekter å snakke med oss, fortsetter Wharton, som mener det vil være svært beklagelig om mange studenter ikke får graden sin til sommeren på grunn av aksjonene. Men skylden for dagens situasjon ligger hos ledelsen ved universitetene, og ikke universitetslærerne. Arbeidsgiverorganisasjonen Universities and Colleges Employers Association (UCEA) er skuffet over at AUT og NATFHE går til streik og tilbakeviser at de nekter å snakke med fagforeningene. UCEA hevder at det er usaklig av fagforeningene å gå til streik ti måneder før lønnsforhandlingene startar, i august 2006. FAKTA HØYERE UTDANNING FOR KVINNER Den femtiende konferansen i FNs kvinnekommisjon status holdes mellom 27. februar og 10.mars 2006. Kommisjonen har i 60 år jobbet blant annet med utdanning av kvinner som et viktig ledd i utvikling innefor økonomi, fredsbygging og helse, og har i den forbindelse utarbeidet Beijingplattformen for handling. Beijing-plattformen ble iverksatt 15. september 1995, og er det mest gjennomarbeidede dokumentet som noen ganger er produsert i en FN-konferanse om kvinnerettigheter. Plattformen inneholder politiske retningslinjer for fremming av kvinners status i det internasjonale samfunnet. I FNs tusenårsmål heter det at forskjellene mellom andelen gutter og jenter i grunnskole og videregående skole skal fjernes, fortrinnsvis innen 2005 og på alle skoletrinn innen 2015. Kilder: FN, Utenriksdepartementet Harvardpresident slutter Lawrence H. Summers har annonsert at han vil slutte i jobben som president ved Harvard University i USA. Grunnen til oppsigelsen er at Summers mente han hadde blitt for kontroversiell til å styre universitetet videre. Presidenten vakte blant annet stor oppsikt da han antydet at dårligere begavelse kunne være grunnen til at færre kvinner utmerker seg i matematikk og naturvitenskapelige fag. Harvard University er regnet for å være et av de beste universitetene i verden og topper flere internasjonale rangeringslister. blitt reddet fra den samme skolen etter å ha 17

BETENKNINGSTID 7. mars - 20. mars 2006 MIN STUDIETID UNNI STEINSMO 51 ÅR Konsernsjef i SINTEF Utdanning: Sivilingeniør i kjemi, doktorgrad i produksjonsteknikk (tidligere maskin), post doc fra Brookhaven National Lab i USA. BENSON K. WHITNEY 49 ÅR Nyutnevnt amerikansk ambassadør, snakker med UD om diplomati og norskamerikanske relasjoner Presidentens Hvorfor valgte du de studiene? Jeg valgte å ta kjemi fordi jeg var opptatt av bioteknologi på den tiden. Det var spennende å studere kjemiske prosesser i kroppen og i det levende liv. Men jeg forfulgte det ikke videre, og fant det mer spennende å jobbe med materialteknologi. Å forstå hvordan materialet er bygd opp og se muligheter og begrensninger i det. Og jeg valgte å studere i Trondheim fordi det virket som en mer attraktiv studentby enn Oslo. Hvordan var studietiden? Den var interessant. Jeg var aktiv politisk og hadde verv for både avdelingsstyret i både kjemi og maskin. Jeg var også aktiv i kvinnebevegelsen, og ble leder i Kvinnefronten. Jeg har blant annet ledet 8. mars-tog. Jeg hadde også tid til ting utenom studier, og var med i UKA-73. Da var jeg i ordensvernet som hadde ansvar dersom det ble krangel eller noen hadde drukket for mye. Vi var rett og slett konfliktløsere. Var du en flittig student? Jeg vil karakterisere meg selv som en student som periodevis var flittig. Jeg hadde en jevn studieprogresjon. Verste minne? Jeg har ikke noe verste minne som jeg kommer på. Studietiden var fin. Beste minne? Det var artig å starte opp Kvinnefronten, og vi fikk raskt veldig stor oppslutning. Jeg synes også det var en opplevelse å bli kjent med mange hyggelige folk men jeg studerte. Dessuten giftet jeg meg under studietiden, og det var et godt minne. Har du noen råd til dagens studenter? Ta studiene på alvor, men ikke bruk tiden bare på pensumbøker. Jeg tror det er viktig at man prioriterer det man er interessert i, fordi har man en solid, faglig plattform, kan man gå inn på mange områder i arbeidslivet. Alt jeg har lært, har jeg hatt nytte av. 18 Rykende fersk i jobben, men på ingen måte uten ambisjoner og målsetninger. Amerikanernes nye ambassadør heter Benson K. Whitney, og han var nylig på trondheimsbesøk. TEKST: ANDREAS RUNESSON runesson@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Å kalle Norge for en av USAs «beste venner og nærmeste allierte» er noe du og mange andre har gjort. Som republikaner, men først og fremst som ambassadør, hvor mye spenning tror du båndet mellom våre to nasjoner tåler når våre regjeringer til tider er svært uenige i sentrale temaer? For å være helt ærlig føler jeg ikke den spenningen du snakker om. Jeg tror vi har kommet over den uenigheten vi hadde om Irak-krigen. Vi ser videre nå. For eksempel spiller Norge en konstruktiv rolle i treningen av politistyrker i Stavanger. Jeg skal faktisk til oljebyen om bare et par uker for å besøke disse. Et annet eksempel er Statoil og flere av de andre oljeselskapene, som trener oljeindustrien i fattigere deler av verden og hjelper dem å gjøre driften mer produktiv. Jeg vet også at Norge er en viktig bidragsyter i Irak, med den humanitære bistanden dere gir. Så vi finner en måte å jobbe sammen på, og det synes jeg er flott. Vi jobber tett sammen i Afghanistan, hvor Norge spiller en viktig rolle som lederen av PRT («Provincial Reconstruction Team», journ.anm.), og også i prosessen fram til NATO tar over som leder av operasjonen. Også dette er svært positivt. Ja, vi har vært uenige iblant, men jeg tror sakene vi er enige om og situasjonene hvor vi samarbeider så til de grader veier opp for dette. Du vet, vi må velge å holde forholdet vårt sterkt. Vi må velge dette. Det vil ikke skje av seg selv, og bør være noe vi målbevisst går inn for å jobbe mot. Tror du at rollen til diplomater og ambassader har endret seg de senere år? Hvis ja, på hvilke måter? Det er et veldig bra spørsmål. Jeg tror at... Jeg vet at du ikke er «karrierediplomat», men... Nei, nei, men faktisk tror jeg det gjør meg ærligere enn alle disse «karrierediplomatene» som har gått gjennom utenriksdepartementet. Et aspekt av dette som jeg finner særdeles fascinerende er fart. Du vet, teknologien har endret på mange ting. Den har også endret hvordan utenrikstjenesten fungerer. Tidligere pleide regjeringer kontakten seg imellom, ikke sant. Altså kunne vi fra ambassaden ta turen bort til regjeringskvartalet, for å møte utenriksdepartementet, eller de kunne plukke opp telefonen og ringe oss. Vel, nå har man gjerne direkte kontakt med folket, og de er en del av ens publikum. Nettopp derfor bruker vi ofte betegnelsen «public diplomacy». Sagt med andre ord: Min jobb er ikke bare å pleie kontakt med ministre og regjering. Den er vel så mye å strekke ut en hånd til folket, fordi de tar til seg informasjon hurtig og er svært innflytelsesrike på politikken som føres. Dette har vært en signifikant endring. Det andre aspektet ved farten er... du vet... du er selv i mediebransjen. Med en 24 timers nyhetssyklus kan du ikke vente to uker med å svare hvis noen kommer med en anklagelse. Da vil det være for sent. Dette understreker nødvendigheten av å jobbe svært, svært hurtig. Dette er to eksempler på hvordan den moderne æra har påvunget endringer i hvordan ambassadene arbeider. Din forgjenger, herr Doyle Ong, var kjent som en noe kontroversiell skikkelse. Hvordan vil du beskrive din egen «stil» som embedsmann? Min hovedinteresse ligger i folk. Det betyr at jeg liker å lytte, lære, dele og kommunisere. Det er min stil. Jeg liker å være innovativ, og derfor ønsker jeg at vi skal våge å prøve nye ting og eksperimentere litt på måter vi ikke har gjort tidligere. Jeg kjente ikke Doyle Ong personlig, så det blir vanskelig for meg å kommentere hvordan jeg eventuelt skiller meg fra ham, men jeg kan si

www.underdusken.no BETENKNINGSTID mann i Norge at min stil vil være litt mer... jeg ønsker å være ute blant folk, ute i samfunnet, for å snakke med folk og lytte til hva de har å si. Dette vil være mer min stil, tror jeg. Hvordan reagerte du da du hørte om ødeleggelsen av norske og danske ambassader i Midtøsten? Først av alt, karikaturene som genererte dette var sårende og krenkende for folk, og det har jeg forståelse for. Det er ikke ment som et «men», men samtidig; ingen har rett til å bruke vold som en måte å svare på en ikke-voldelig krenkelse. Dette kan aldri være en akseptert reaksjon. Var det det, ville vi hatt et svært voldelig samfunn. Verken fornuft eller overtalelse vil endre tankesettet til de menneskene som satte ambassadene i flammer. Jeg tror det må ha vært en omstilling for nordmenn å bli mål for slikt irrasjonelt raseri når Norge ikke gjorde noe galt. Grunnen til at jeg spør er jo naturligvis fordi dere har opplevd deres ambassader bli bombet og lignende. Akkurat. Det er leit at flere land må oppleve det samme som vi har gjort. Jeg mener, det er jo bare tragisk. Er det noen fordeler ved å ikke være en «karriere-diplomat», og hva ser du som den største utfordringen i ditt virke som ambassadør her i Norge? En ambassadør nyter en viss grad av frihet, i den betydning at det ikke er mange mennesker som kan fortelle deg hva du skal eller ikke skal gjøre. Det betyr selvfølgelig ikke at man kan gjøre hva man vil. Jeg kan ikke utforme utenrikspolitikk på egen hånd. Jeg tror at det jeg kan gjøre er å bygge broer og relasjoner. Utenrikspolitikk kommer jo på mange måter til uttrykk gjennom hvordan mennesker omgås. Så du vet, hvis jeg har en høne å plukke med deg, eller sågar utenriksministeren, så kan vi snakke om det. Vi kan oppnå framskritt. Jeg tror at jeg som en «ikke-karriere»-diplomat har evnen til å bringe andre erfaringer inn i hvordan jeg skjøter arbeidet og hvordan ambassaden som helhet opererer. Dette tror jeg er en potensielt veldig positiv ting. I alle fall håper jeg det. Det vil vi finne ut.ud 19

REPORTASJE [Midtnorsk Film] 2006: En trøndersk filmodyssé Etterlengtet action: Endelig ser det ut til at kameraene begynner å rulle for trøndersk film. Dårlig kjemi har premiære til sommeren. 20 TEKST: ALEKSANDER JOHANSEN OG PÅL AASTAD FOTO: MONA RANUM ØSTBRÅTHEN

[Midtnorsk film] REPORTASJE «Eksplosiv vekst i trøndersk film», «fordobling av antall søkere», «mange filmprosjekter i startgropa» Pressemeldingen fra Midtnorsk filmsenter er utelukkende optimistisk. Men filmens oppadgående framtid i Trondheim har blitt spådd til himmels mer enn én gang de siste årene. Er pressemeldingen bare oppspinn, eller er trøndersk films etterlengtede gjennombrudd rett rundt hjørnet? DRØMMEREN. På sikt skal Trondheim få et «Filmens hus». Et senter der filmfestivalen Kosmorama, Midtnorsk filmsenter og en filmkommisjon skal ha sine kontorer. Sammen med kinosal, Cinemateket og Trondheim Filmklubb vil det bli helt perfekt! Visjonen kommer fra Ola Lund Renolen, lederen for Trondheim kommunes kulturenhet. Han fantaserer om et hus med produksjonskontorer, hvor tilreisende produsenter og filmskapere kan planlegge sine innspillinger, samt et lydstudio, der man kan mikse sammen musikkopptak. Telefonrøret nærmest gløder når Renolens forventninger til Trondheim som filmby strømmer gjennom høyttaleren. Alt er tiltak han mener er rett rundt hjørnet. Film er på mange måter den mest kulturpolitiske uttrykksformen innen kunst. Dersom man får markedsført byen på riktig måte, tror jeg film har et utrolig stort næringspotensial for byen, legger han til, og dagdrømmene fortsetter: Kosmorama, Midtnorsk filmsenter og en framtidig filmkommisjon vil alle tre ha nøyaktig samme mål: Bringe spennende internasjonale filmfolk til Midt- Norge og videre ut i den store verden. Så det å for eksempel få lagt innspillingen av en spillefilm hit, vil få en svært positiv effekt. Gjennom å få vist den på festivaler rundt om i Europa og USA får man utvidet markedet, og dermed også øke interessen for byen. Her kan vi virkelig begynne å snakke om synergieffekter, håper frontpersonen i kulturenheten. SKAPERNE. Kommunens store planer kan nå være i ferd med å få fotfeste. I en gammel og skitten militærbygning på Midtsand, tjue minutter fra Trondheim sentrum, vrimler det av mennesker. Fra taket henger dyner, puter, pledd, kabler og spotlights. Tempoet er høyt blant de rundt 50 ildsjelene som er involvert i det som er Trondheims største filmproduksjon siden Sofies verden i 1999. En autoritær røst høres over høyttalerne. «OK, da gjør vi klar for repetisjon. Jeg gjentar. Klar for prøve. Stillhet!» Stemningen på settet går fra oppøst til å kunne høre den berømte knappenåla falle. Det er klart for opptak. En 120 kvadratmeter stor leilighet er egenhendig satt opp av filmstudenter fra Den norske filmskolen på Lillehammer, og brukes nå som setting for innspillingen av eksamensfilmen Bokaj. Den skal forhåpentligvis sikre de unge filmskaperne heder og ære på europeiske filmfestivaler. Midt i det tilsynelatende kontrollerte kaoset av sminkører, lydteknikere, kamerafolk, rekvisitapersonell og skuespillere, finner vi ranheimsgutten Gaute Hesthagen. Han er en av seks elever på regilinja ved filmskolen. Lenge har han sett for seg Trøndelag og Trondheim som sted for skytingen av filmen. Helt siden planleggingen av filmen i fjor høst, har vi sett for oss en midtnorsk setting. Det ble egentlig ganske naturlig for oss, siden vi er såpass mange trøndere i dette avgangskullet. Han tror den mest åpenbare grunnen til at Trondheim ikke blir brukt så mye i filminnspillingssammenheng, er den enorme mangelen på studio i regionen. Da NRK flyttet produksjonen av Tore på sporet til Oslo, la de ned lokalene på Tyholt. Dermed finnes det ikke lenger noen steder designet for flerkameraproduksjon i Trondheim. Likevel kunne lillehammerstudentene knapt vært mer heldig med valg av innspillingssted. En by som FAKTA MIDTNORSK FILM Midtnorsk filmsenter AS ble etablert våren 2005, og delte ut sine første midler i oktober i fjor. Selskapet er et resultat av et regionalt kultursamarbeid mellom Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. Solvor Amdal ble ansatt som daglig leder 1. desember 2005. I januar kom Erlend Loe og Edvard Rønning med på laget som filmkonsulenter. Midtnorsk filmsenter går nå inn i sitt første år med ordinær drift. Filmsenteret skal forvalte midler til utvikling og produksjon av film i Midt-Norge, og bidra til faglig og kunstnisk utvikling av den trønderske filmproduksjonen. I 2006 disponerer Midtnorsk filmsenter 1,5 millioner kroner som skal fordeles på to søknadsfrister. Da den første søknadsfristen gikk ut i februar viste søknadstallene en rekordøkning sammenlignet med søknadsfristen før jul. Den mest markante økningen er antall aktører i bransjen. I fjor høst mottok filmsenteret søknader fra totalt 19 forsjellige aktører. Ved denne søknadsrunden har tallet økt til hele 34 ulike søkere. Hvilke av prosjektene som til slutt får de 750 000 kronene filmsenteret skal dele ut i første omgang, vil bli offentliggjort i mars. 21

Skyter eksamensfilm: Filmskolen på Lillehammer bruker trønderske omgivelser i eksamensfilmen Bokaj. satser på utvikling av et filmmiljø har mange ivrige støttespillere. Vi er i den heldige situasjonen at vi har fått økonomisk støtte, både fra Midtnorsk filmsenter og Sparebank 1 Midt-Norge. I tillegg har vi fått masse hjelp fra frivillige medieproduksjonsstudenter fra NTNU. De har gjort en kjempejobb for oss på alle mulige måter, skryter Hesthagen, før han må løpe videre for å dirigere sine skuespillere på plass. REALISEREREN. Klokken kryper mot halv elleve en torsdag formiddag. I Dronningens gate 1b blir Under Duskens utsendte henvist til venteværelse: En rød sofa i imitert skinn er plassert i det ene hjørne av rommet. Inn døra kommer ei dame ikledd en hoftelang jakke, jeans og skjerf. Dama heter Solvor Amdal, og står i bresjen for å fremme filmproduksjonen i trønderregionen. Amdal er leder for Midtnorsk filmsenter. 22 Et håndtrykk senere sitter vi inne på kontoret hennes. Et skrivebord med en pc, en dokumentholder, et par hansker og en slags reol-ordning inne i et avlukke, er hele basen til senteret som nå skal gi midtnorsk film det store løftet. Film er i stor grad en kunst som er basert på samarbeid, og det er her vi kommer inn i bildet, utbryter Amdal med stjerner i øynene. Vi ønsker å være en slags ramme for det som skjer i filmmiljøet i Midt-Norge. Derfra og ut blir det opp til kunstnerne selv å male bildet. Amdal har tro på at midtnorsk film er i ferd med å ta seg opp. Positivismen skyldes blant annet den markante økningen i antall søknader som har strømmet inn til senteret den siste tiden. Først og fremst er det søknader om midler til å utvikle filmprosjekt. Det er ikke mer enn noen få år siden Trøndelag ble sett på som et sort hull i det norske filmmiljøet. Både Nordnorsk- og Vestnorsk filmsenter har eksistert i lengre tid. Det er derfor godt å se at næringslivet i byen støtter opp om det vi holder på med her, til tross for at det er såpass nytt på lokalt plan, fortsetter hun. Jeg har tro på at interessekurven vil fortsette å stige. Når folk ser hvor pengene vi disponerer havner, altså i form av film på lerretet, er jeg sikker på at flere vil involvere seg i det som skjer. POLITIKEREN. I hovedstaden sitter en trøndersk kulturminister som er minst like entusiastisk i forbindelse med filmmiljøets oppblomstring i bartebyen. Trøndelag har vært i en bakevje når det gjelder filmproduksjon i mange år. Spesielt har det vært et problem at alle talentene er forsvunnet til Oslo. Giske tror nå at trenden er i ferd med å snu, og som den veltrente politikeren han er, klarer han å skyte inn noen innøvde fraser: Da AP tok over styret i kommunen, gikk de blant annet inn for å innføre en filmfestival i Trondheim. Resultatet ble Kosmorama, som kanskje vil bli et av de viktigste foretakene som skal sette Trondheim på filmkartet. Når nå også Midtnorsk filmsenter er opprettet, tror jeg vi er på god vei. Filmsenteret har til hensikt å skape et godt miljø i byen, spesielt med tanke på å utvikle og skape muligheter for filmproduksjon. Hva vil være det viktigste satsningsområdet i framtida? Jeg tror det viktigste må være å bygge opp et godt og produktivt filmmiljø i byen. NRK er der, og de har alltid skapt gode produksjoner. I tillegg er de i besittelse av mye flott utstyr. At NRKs flerkameraproduksjoner er flyttet til Oslo, betyr ikke nødvendigvis at Trondheim aldri kan hevde seg som filmby. Oslo vil nok alltid være filmhovedstaden. Der ligger studioene, og der finnes kompetansen. Men vi må huske at de har klart å lage gode filmer i Stavanger og Bergen, og det er ingen grunn til at Trondheim skal stå tilbake for dem, sier Giske. TALENTSPEIDEREN. Det er viktig at Midtnorsk filmsenter og Kosmorama drar i samme retning. Ordene kommer fra Nina Steen, direktøren av filmfestivalen som skal sette Trondheim og Trøndelag på kartet i internasjonal filmsammenheng. Enhver med interesse for film og dets miljø i byen Det mangler folk med ʻʻkompetanse i Trondheim. trekker fram Kosmorama som den viktigste begivenheten til midtnorske filmens frammarsj. Et viktig delmål for oss er å skape en interesse også blant de unge. I forbindelse med festivalen arrangerer vi to konkurranser, der vi i den ene stiller med det nødvendige utstyret. Det å aktivisere barn og ungdom i tidlig alder er gull verdt, det er de som er framtida. Det finnes mange folk med ideer, visjoner og en liten filmkunstner i magen i byen vår. Den store oppgaven blir å få disse fram i lyset, sier festivaldirektøren. FRAMTIDSAKTØRENE. Februarsola skinner inn gjennom vinduet i et klasserom på Ila barneskole. Det er et tilsynelatende perfekt vinterferievær for de privilegerte som kan nyte disse fine dagene. For mastergradstudentene på medieproduksjon ved NTNU, Dragvoll er uka langt fra avsatt til ferie og rekreasjon. De er i full gang med en kortfilminnspilling i regi av Prosjektor, et

[Midtnorsk film] REPORTASJE Tidsoptimist: Jacob Jarek bruker vinterferien til filming av masteroppgave på Ila barneskole. produksjonsselskap for kortfilm i Trondheim, underlagt Mediastud AS. Jacob Jarek og Sven Østgaard er henholdsvis produsent og regissør av filmen, som har fått tittelen Dårlig Kjemi. De har valgt Ila barneskole som innspillingssted. Filmen er en svart komedie med barn i hovedrollene. Budsjettet er på 200 000 kroner. Pengene er samlet inn gjennom en rekke fond, samt ved hjelp fra lokale og regionale støttespillere. Mange har bidratt med sitt, på samme måte som for lillehammerstudentene. Frifond film, Folkekulturforbundet, Solofondet og Trondheim kommune står på lista over dem som har lagt penger i potten. Studentene vil ikke uten videre slutte seg til et kor som ensidig hyller Trondheim som mulighetenes filmby. Det mangler folk med kompetanse i Trondheim, forteller Jarek. Det har en klar sammenheng med at det ikke går an å livnære seg av disse yrkene her i byen. Først og fremst fordi det lages så få filmer i regionen, legger han til. Jareks kompanjong Østgaard sier seg enig, og kan fortelle om de vanskelige forholdene for regissører, og spesielt kortfilmregissører i distriktet. Man må akseptere at man må jobbe med flere ting for å overleve. Mange med utdanning innen film og medieproduksjon havner i NRK-systemet. Å være regiassistent på settet til Schrödingers katt er kanskje ikke like moro og interessant som å lage en film, men det gir i alle fall penger inn på kontoen. Hva er statusen for filmmiljøet i Trondheim, og hvilke utsikter har framtida? Saken har to utpregede argumenter, der begge er betydelig overdrevet, mener Østgaard. Jeg tror optimismen rundt Trondheim som stor filmby er svært overdrevet. Men også de mer pessimistiske spådommene som sier at det står så utrolig dårlig til med trøndersk film, tar feil. Man befinner seg sannsynligvis et sted midt imellom. Mange vil gjerne sammenligne Trondheim med Oslo som filmby. I likhet med kulturminister Giske mener regissør Østgaard at dette er helt urealistisk. Oslo har et allerede veletablert filmmiljø, og mange spillefilmer har kommet ut fra dette miljøet. Tilgangen på teknisk ekspertise skiller hovedstaden fra landets øvrige byer. Men å sammenligne seg med Bergen og Stavanger er absolutt mulig. Jarek skyter inn: I Stavanger har det kommet tre spillefilmer på relativt kort tid. Det er verdt å legge merke til at det kun er to regissører som har laget disse filmene. Det er ganske overdrevet å si at Stavanger er en filmby bare på grunn av det. Jeg mener Trondheim stiller på lik linje her. Rekrutteringen er absolutt til stede, men det er likevel veldig vanskelig å få jobb i byen når man er ferdig med utdannelsen. REALISTEN. På Dragvoll sitter amanuensis Johan Magnus Elvemo ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Han er enig med sine studenter, og vil ikke overvurdere betydningen av at det er mye som skjer nå. ʻʻVi ønsker å være en slags ramme for det som skjer i filmmiljøet i Midt-Norge. Derfra og ut blir det opp til kunstnerne selv å male bildet. Interessen for film har gått i bølger opp gjennom årene, og nå er vi vel på vei oppover. Vi må heller ikke glemme at ting har skjedd før. Trondheim hadde et godt og produktiv kortfilmmiljø på åtti-tallet, og i 1996 ble spillefilmen Onkel Oskar spilt inn på Fosen, minner Elvemo om. Nå er det selvfølgelig også positivt med opprettelsen av Midtnorsk filmsenter. Det skal imidlertid legges til at senteret kun har eksistert noen få måneder, og derfor er det veldig tidlig å si noe om betydningen det vil få for miljøet. Elvemo poengterer at man ikke bør få illusjoner om at senterets arbeid skal få umiddelbare resultater. Man må ikke være utålmodig. Jeg tror det var sunt å starte med et filmsenter. Det er med å skape litt volum i filmmiljøet. Spesielt vil det være positivt om det også induserer kursing og utdanning. Han peker på én viktig grunn til at Trondheim lenge har ligget etter på filmfronten. Siden det ikke har vært noe stort filmmiljø i byen, har problemet med at talentene flytter fra byen vært stort. Masterutdanningen i medieproduksjon er i denne sammenheng perfekt, talentene vil i alle fall bli i byen to år til, hevder han. OPTIMISTEN. Tilbake på settet i Ila har ikke Christian Stranger-Johannessen like pessimistisk syn på framtida som de andre. Han mener filmmiljøet i Trondheim nå går litt lysere tider i møte. Jeg tror flere har blitt interessert i film. Utdanningen i film og medieproduksjon i Trondheim opplever svært høye søknadstall. Samtidig har det også blitt lettere å få støtte til produksjoner. Jeg tror Midtnorsk filmsenter kommer til å få sitt å si, men det vil ikke merkes før om et par år. Når kommer den første trønderske spillefilmen? Det tar nok noen år, men Trondheim står ikke tilbake for noen andre byer når det gjelder hvor egnet den er som innspillingssted. Geografisk ligger byen fint til, og det er en flott by. Her finnes det også gode utleiemuligheter for utstyr. Sven Østgaard tror heller ikke det blir noen stor forandring i et kort tidsperspektiv, men lukker ikke øynene for mulighetene: Når de kan lage gode spillefilmer i Mali, kan man vel fastslå at muligheten for å lage spillefilm i Trondheim er til stede. Men man må vel akseptere at Trondheim er en liten by i et lite land, selv om det ikke er ensbetydende med at det ikke skal gå an å lage god film her. Østgaard mener det er unødvendig å være sutrete og forvente at noen skal komme og legge penger i hånda på dem som vil lage film. Det å lage film er ikke en menneskerett, det er et privilegium, sier han, før han får siste ord: Målet må ikke være sysselsetting, men å lage gode filmer. Midtnorsk filmsenter vil sannsynligvis bidra til at antall produksjoner øker. Flere filmer gir bedre filmer. Men Midtnorsk filmsenter er ikke tilstrekkelig i seg selv. Ansvaret ligger selvfølgelig hos de som lager, og de som vil lage film, mener den framtidige skaperen.ud 23

24 Toner fra en tonean

TEKST: Helle Wensberg Holte FOTO: THERESE MARIE TANDE PORTRETTET givende Søtti år, men ikke utlært. Slik snakker moren til én minister og hundrevis av sangere. Vi skal møte en kvinne som har levd et liv allerede tre ganger så langt som hvert av våres. En kvinne som, på tross av sin modne alder, fyller helger såvel som uker med alt annet enn fritid. En kvinne, som på grunn av sine tilbakelagte søtti år, har rukket å forme liv, også andre enn sitt eget. Til dags dato kan hun smykkes med tittelen «Trondheims første kvinnelige førsteamanuensis», så vel som Kongens fortjenestemedalje i gull. Hun er ildsjelen bak, og dirigent for, Embla; kvinnekoret i Trondheim som siden oppstart i 1994 har mottatt to prestisjetunge musikkpriser gjennomsnittlig per år. Musiker Mari og kulturminister Trond er så heldige å kunne kalle henne mamma. De er imidlertid ikke alene om dette. Av alle godord velger også «gulljentene» i koret morstittelen for å betegne sin hardtarbeidende dirigent. Kvinnen oser av storhet, enten hun vil erkjenne det eller ikke. Vi skal møte Norunn Illevold Giske. AKKOMPAGNERT AV SØTE toner, sunget ut fra et rom litt lenger ned i en av musikkonservatoriets ganger, banker vi på kontordøren. Damen som åpner er liten, straks kjennetegnet av smilet hun stadig henter fram. Brillene hennes er plassert ytterst på nesen. Men ikke lenge. Plutselig holder hun dem i sin venstre hånd, mens hun hilser innbydende med den høyre. Norunn skynder seg å plassere en stol i passe avstand fra sin egen. Ja, det er bare å sette seg, sier hun, idet hun selv er i ferd med å gjøre det samme. Hun rydder smått på pulten sin, mens hun titter noe unnskyldende, likevel forventningsfullt bort på oss. Hun er straks klar. Med ett tripper hun lett med de små føttene sine. Det er noe herlig barnlig over hennes framtreden. Norunn avslører at det er musikken som bevarer henne slik. Den har vært en del av meg helt siden jeg var liten. Jeg begynte å spille piano da jeg var fire. Min mor var læreren min den gang. Til å begynne med spilte jeg barnesanger, men etterhvert begynte jeg på Mozart og Bach. BARNDOMMEN VAR IMIDLERTID preget av mer enn vakre toner. Mor og far hadde ikke så mye penger. Jeg måtte jobbe ved siden av skolen. Jeg flyttet fra Rendalen til Oslo som 15-åring, hvor jeg etter hvert fikk jobbe litt i balletten. Jeg tjente litt penger her og litt penger der, og sånn gikk det på en måte sakte men sikkert framover. Norunn tegner en kurve i lufta, oppadgående sådan. Hun er inne på noe essensielt nå, noe som er betegnende for hennes livsfilosfi. Da som nå forstod hun at hun aldri ville slutte å lære at hun stadig måtte jobbe hardt for å forbedre seg. Selv om jeg har holdt på i førti år, føler jeg ikke at jeg er utlært, uttaler hun ettertrykkelig. Ordene trykker seg nærmest selv på papiret. NORUNNS ØYNE GLIMTER til. Hun vil fortelle en historie som fant sted på et tidlig stadie av hennes evigvarende læringsprosess. Oppmerksomheten rettes ut mot kontinentet. Mot Tyskland. Norunn skal på haiketur, i en bil på vill kurs, med en tysk, mannlig sjåfør. Gud, jeg vet ikke om du kan skrive dette! Jo, det blir morsomt. har vært en del ʻʻMusikken av meg helt siden jeg var liten. Jeg begynte å spille piano da jeg var fire. Blir det det? Ja, man trenger vel kanskje litt krydder. Hun skulle på operaforestilling. I mangel på økonomiske midler hoppet hun inn i et forbipasserende kjøretøy. Fram til da virket ideen ganske så god. Praten i bilen gikk fint, og inntrykket Norunn fikk av sjåføren sin stemte med det hun hadde av andre tyskere: disse menneskene var hyggelige. Men bilen stoppet ikke. Verken der den skulle, eller i det hele tatt. «Da hopper jeg ut av bilen!», ropte jeg. Da stoppet han. Og hvordan gikk det med operaforestillingen? Jeg gikk tilbake og fikk med meg andre akt. Og det sparte jeg jo litt penger på skal jeg si deg, for billettene koster ikke så mye når man kommer så sent. Jeg fikk sitte høyt oppe på galleriet. Norunn strekker seg lang og viser hvor høyt. Så smiler hun lurt. Jeg har ikke haiket alene etter det. Om dette kan betegnes som et av Norunns store øyeblikk er kanskje tvilsomt. Det er likevel på kontinentet at Norunn har opplevd flere av de nevneverdige. Hun kan trekke fram flere korkonkurranser som faller under beskrivelsen. Spesielt var det da Embla var i Wien, der de ikke bare vant prisen for beste kor i damekorklassen, men også ble tildelt den prestisjetunge Schubert-prisen. Det var en avansert konkurranse. Og tenk, så vant vi. Det er ikke vanskelig å forstå at dirigenten er oppspilt over denne prestasjonen. Øynene hennes utstråler noe drømmende der hun sitter og mimrer. De små rynkene FAKTA NORUNN ILLEVOLD GISKE Norunn Illevold Giske har i en årrekke vært en av de mest sentrale personlighetene i Trondheims musikk- og kulturliv. Hun studerte sang, klaver og orgel ved Muikkonservatoriet i Oslo, sang og operafag ved Konservatoriet i Wiebaden i Tyskland, og kordirigering ved Musikkhøgskolen i Stockholm. Hun jobber ved Institutt for musikk ved NTNU, hvor hennes fagområder er sang, piano og kordirigering. På fritida dirigerer hun kvinnekoret Embla, Trondheim Kammerkor og prosjektkoret Det norske mannskor. Gjennom førti års sammenhengende undervisningsvirksomhet har hun skapt en skole som kjennetegnes av et rendyrket og særegent klangbilde, der hun bevisst lokker fram overtonen i stemmen. Norunn vekker oppsikt utenfor landets grenser grunnet nettopp denne kangen hun skaper i korene sine. 25

PORTRETTET i øyekroken stråler om kapp med smilet. Ja, da var jeg stolt! Ordene er bestemte. Norunn er virkelig glad i jentene sine. Og hun er klar over at det er gjensidig. De kaller meg kjære mor, eller kjære mamma. Det eksisterer en letthet i stemmen hennes nå. Ja, en tilfredshet som virker avslappende. Hun trives, etter alt å dømme, i morsrollen. ROLLEN SOM MOR har likevel ikke alltid vært like lett å kombinere med karrieren. Det var tider da det å være mor på hjemmebane krevde sitt mer enn den tiden Norunn hadde til rådighet. Jeg prøvde å være en del hjemme, og jeg fikk det jo til innimellom. Men da barna var små var jeg også aktiv solist i domkirken. Det var vanlig at Mari, datteren min, utbrøt «Åh, der er kirka til mamma» de gangene vi passerte den. Plutselig virker den engasjerte damen litt brydd. Eller rettere sagt distrahert. Hun vet ikke helt hvordan hun skal forholde seg til fotografens kamera. Å nei, du må ikke ta bildet hvor jeg har trutmunn, utbryter hun. Distraksjon til tross; smilet lar ikke vente på seg. Heller ikke latteren. Den er hjertelig. Pågangsmotet Norunn utvilsomt har, er imponerende. Det er vanskelig å forstå hvordan hun rekker alt. Det var en periode på fem-seks år da jeg brukte hele dagen og halve natta, forklarer Norunn, nesten humoristisk. Hun fortsetter i samme lune. Men nå har jeg redusert undervisning her på konservatoriet. Når man er pensjonist, vet du, så kan man gjøre som man vil. Norunn bryter ut i latter. Dama har tydelig sans for humor, og en kan ikke gjøre annet enn å le med. Og nå har jeg blitt mormor. Mormor trår alltid til. Så jeg har ikke fritidsproblemer, nei. Mormoren er tydelig stolt over å være nettopp mormor. Samtidig kan hun ikke la sine egne barn gå ubemerket hen. Både datter og sønn har arvet mammas musikalske gener. Mari spiller bartz. Hun var veldig ivrig i Trønderkvartetten. Hjerteligheten hentes fram med jevne mellomrom. Og Trond spiller piano. Ja, altså, ved siden av alt annet. Han var utrolig aktiv på alle områder som ung. MEN IKKE ALLE INTERESSER kan spores tilbake til moderlige gener: Trond var tidlig interessert i politikk. Den interessen kom fra faren, for jeg har aldri vært politisk interessert. Hun forteller med et snev av overraskelse i stemmen. Men hun fortsetter resolutt om nettopp faren, hennes ektemann. Han kommer fra Giske i ålesundsområdet. Så det var ikke mannen din som opprinnelig lokket deg til Trondheim? Nei, det var det ikke. Hun blir igjen pinlig berørt av kameraet. Men som sist henter hun seg smilende inn igjen, noe beskjedent. Jeg hadde egentlig fått et tilbud om gratis utdanning i Frankfurt. Jeg skulle synge opera der. Men det er vanskelig, enormt vanskelig å satse på opera. Albuene ʻʻNå har jeg redusert undervisning her på konservatoriet. Når man er pensjonist, så kan man gjøre som man vil er spisse innenfor den bransjen. Så jeg takket nei og ble i Bergen der jeg på det tidspunktet underviste på Lærerskolen. Fra Rendalen til Oslo til Bergen. Men hvordan kom hun seg egentlig til Trondheim? Jeg ville ta pedagogikk ved siden av, og det kunne jeg ikke gjøre i Bergen. Så da dro jeg til Trondheim. Jeg møtte mannen min i et selskap hos en venninne. Vi var vel midt i tjue-årene. Norunn kom aldri tilbake til Bergen, som var den opprinnelige planen. Jeg angrer ikke på det nå, men gjorde det litt til å begynne med. Jeg hadde så mange gode venner i Bergen. KULTUR-TRONDHEIM KAN VÆRE glad for valget Norunn tok den gangen. Trønderhovedstaden hadde nok ikke vært den samme uten henne. Ikke alle blir omtalt som en institusjon i seg selv. At hun i april i fjor mottok Kongens fortjenestemedalje i gull for «sin utrettelige innsats for kor-norge» sier sitt. Men dette liker ikke Norunn å prate om. Hun nøler med ordene nå som hun først er inne på temaet. Likevel må hun innrømme at det var litt moro å hilse på Kongen. Det var jo litt spesielt. Igjen smiler hun på sitt beskjedne vis. Men hun ser litt usikker ut nå; vet ikke helt om det var nødvendig å inkludere Hans Majestet her i vårt selskap. Men vi vil gjerne at hun skal inkludere. INKLUDERE STORE ØYEBLIKK så vel som små. Og hun fortsetter slik vi vil. Hun forteller om den gang hun ble tatt opp i NRKs kammerkor, landets første betalte kor. Om reisene i bil med familien nedover i Europa som hun faktisk hadde tid til å gjennomføre. Og hun synger for oss, med den fulle og hele hensikt å få oss til å forstå fagspråket hun benytter seg så hyppig av. Ornamenter. Madregaler. Krusseduller. Krusseduller? Ja, jeg kan godt kalle det krusseduller også. Kjært barn har mange navn. Og tonene er kjære for Norunn. Mens hun synger, lar hun armen drive etter musikken. Symptomene er klare: Norunn er den fødte dirigent. Tonene fyller det lille, men betydelige og innholdsrike kontoret. Hun er på hjemmebane nå. En kan ikke gjøre annet enn å lytte; ønsker ikke annet enn å lytte. Til historiene fra et langt og innholdsrikt musikkliv. UD 26

REPORTASJE [Verdens drøyeste helg] TEKST: Kristine Vedal Størkersen FOTO: MONA RANUM ØSTBRÅTHEN Opptakten til en trilogi Sa du at skihopping er best i Holmenkollen? Da har du ikke vært på Helga-festivalen, en av Singsaker studenthjems mange merkverdigheter. Bli med de 110 beboere på forberedelsene. I Dusjen: De tøffeste lader opp til Helga med alternativt forspill på onsdag. F. v.: Kristoffer Gram Larsen, Erik Strand, Morten Hoff Eek 28 Slik UKA-festivalen begynte som kun revy, var Helga-festivalen først bare et hopprenn. Kongen inviteres til hoppkonkurransen hvert år, men han har bestandig gitt høflig avslag. Noen hadde en anelse om at det muligens var fordi rennet alltid brukte å gå på holmenkollsøndagen. At festivalen måtte flyttes fra kollenhelga på grunn av kvalitetsreformen trenger ikke være negativt: Kanskje kommer Kongen nå! Helga på Singsaker studenterhjem varer fra torsdag til søndag og kalles verdens lengste helg. Den er i realiteten en liten kopi på den store UKA. Programmet inneholder det samme som kulturfestivalen: Åpningsseremoni, revy, konserter, film, galla, temafest og medaljeutdeling. MED DET SAMME vi ser studenterhjemmet fra veien, ser vi at også Helga har sin egen lysreklame. Et prangende skilt, rett over hovedinngangen på Sing. Det passer ikke helt med resten av det erværdige bygget, som troner på toppen av bakken sin. Beboerne Siri, Sidsel og Benedicte møter oss på trappa. Skiltet fungerer som nabovarsel. De som ønsker stillhet får vite når byen bør forlates, spøker jentene. Det regner tungt, bare få dager før den legendariske hoppkonkurransen. Bakken som skal være landingsplass er kun gjørme og is. For å bøte på de elendige forholdene har noen bestilt et lass ekstra snø, men transporten lar vente på seg. Dersom den hvite massen ikke kommer må man avlyse hoppkonkurransen, får vi vite. Desperasjonen henger i lufta. Høyeste hold: Generaltrioen har alt under kontroll og gleder seg til åpningsseremonien dagen etter. F. v.: Tore S. Bjøndal, Mats Knudsen, Stian Øistensen Jørgensen De første skrittene inn i foajeen er som å gå inn i ei anna tid. Sjelen til den gamle stads overklassestudenter sitter formelig i veggene. Den slitne, men stilfulle resepsjonen og det antikke fotballspillet har nok opplevd litt av hvert. Vi uinnvidde ser oss storøyd rundt og lurer på om dette er en vanlig formiddag på Sing. Mennesker går hurtig frem og tilbake, ned i kjelleren eller opp mot rommene. De bærer på matvarer, papirer eller materiale. Man merker på folk at Helga nærmer seg. De er ikke stressa, men mer hemmelighetsfulle, avslører de erfarne «sing-erne». Rom ombygges, det tegnes t-skjorter, handles inn mat og drikke, revyen forberedes og rebusløp planlegges. Utenfor reiser hoppsgjengen et stillas fra parkeringsplassen til en av balkongene i andre etasje. Det er unnarennet til hoppkonkurransen. Sidsel påpeker: Festivalen krever mye, men det viktigste er at folk skal ha det moro. Det aller viktigste er at vi får snø, repliserer Benedicte tørt. I SPISSEN FOR ÅRETS FEST står et sjarmerende tress. Tore, Stian og Mats er Helga-generaler og har bestemt at tema for Helga 2006 er trilogier. Kvelden før åpningsdagen er de utålmodige etter å vise oss hva som skjer på huset. Det hersker en ivrig og spent stemning. Vi går fra foajeen opp en særpreget trapp, der dekorasjonsgjengen er i ferd med å montere TRILOGI HELGA 2006. I salongen har husfolket konstruert scene og en imponerende DJ-boks. Generalene tester mer enn gjerne høyttalerne. Lyden er solid. Vi beveger oss ned i kjelleren der vi finner layoutavdelinga. De sitter på gulvet og maler på ei champagneflaske av pappmasjé. Helga bruker å ha tredimensjonale plakater, og dette er den offisielle Helga-plakaten. Den

[Verdens drøyeste helg] REPORTASJE Fri utfoldelse: Lørdagen kom med sol, snø, blide ansikter, merkelige kostymer og fantastiske hopp. I svevet: Ole Christen Enger. skal avdukes under åpningsseremonien. Det gjør at trekløveret kommer på at vi kan få se noe annet som «sing-erne» ikke får: Musikkvideoen til Helga-låta. Stian, Mats og Tore er kjempekry og ivrer etter å vise den til oss, men hun som har videoen er ikke hjemme. Søren. Men vi tror den ble skikkelig bra, altså, forsikrer de oss. Skuffelsen er glemt når vi er tilbake i foajeen og hilser på en gjeng som ser fotballkamp på TV. De tipser oss om å sjekke ut dusjen. Det synes generalene er en glimrende idé. Trioen følger oss til en helt annen verden. Her hører man ikke at det jubles når favorittlaget skårer, kun vitser og latter runger mellom de flislagte veggene. Vi er på alternativt forspill. Festivalen forberedes med fest. Ølflasker ligger til kjøling i vasken. I dusjen sitter åtte-ni mannfolk med mer eller mindre klær på og i forskjellig promillemodus. Alternativt forspill er tradisjon for de tøffeste, og regelen er at man må styrte hundre snapsglass med øl. LØPET ER BARE HALVKJØRT og vi er de eneste som ikke har spydd, gliser to av gutta. Generalene tar oss diskret derfra til et ganske annet miljø, det ekstravagante carambolerommet. Sing er ikke hvilket som helst studenthus, må vite. Det ble bygget til tyske offiserer under andre verdenskrig og inneholder selvsagt et eget rom for det biljardlignende spillet. Det rødkledte filtbordet, rommets mørke trevegger og den stramme sigarlukten gir en heftig følelse av svunnen dekadanse. Forspillgutta som ennå ikke har spydd, valser smilende innom. De bærer på et brett med øl-shots. Vi er oppe i 87, hoier de fornøyd og klinger glassene sammen til en ny bånnski. Resten av Sing begynner å falle til ro. De fleste oppgavene er tatt hånd om. Idet vi tar farvel kikker generalene ut på plassen og konstaterer at bilen med snø ennå ikke har vært innom. FIRE, TRE, TO, EN! Helga 2006 er i gang. Åpningsseremonien inkluderer filmvisning, konsert med husbandet og dans ut i de små timer. De som går glipp av vanlig morgenmat lider ingen nød. Under festivalen serveres det alternativ frokost med fastfood serveres hver formiddag. I løpet av Helga arrangeres også rebusbilløp, gallamiddag, loddsalg, auksjon, temafest, revy, medaljeutdeling og brannrutemesterskap. Brannrutemesterskapet er ei hinderløype som gjør den sedvanlige brannvaktrunden litt artigere. Torsdag og fredag går sin gang med regnvær og uten lastebil med ekstrasnø. Kvelden før lørdagens tradisjonelle skihopping må generalene innse at den bestilte massen ikke vil komme. Da er det bra at hoppgjengen kan ta spaden i egen hånd. Den harde gamle snøhaugen på parkeringsplassen må vel kunne lages et hopp av, sier de optimistisk og begynner å grave. Lørdag morgen kan alle singhjerter glede seg. Bekymringene var ubegrunna. Ute skinner sola og himmelen er blå. Og snøbilen må ha vært her i nattens mulm og mørke. I tillegg har naturen ordnet med et mykt, hvitt teppe over Singsaker studenterhjem. Generalene puster lettet ut og nyter dagen, sola og stemninga fra balkongplass. På verandaen ved siden av står Sidsel. Stemmene hennes runger ut over høyttaleranlegget. REGLENE ER ENKLE: Alt som kan skli ned stillaset og komme seg over hoppet får være med. Stilkarakterer gis etter smidighet og promille. Friske nabofamilier og noget reduserte sing-ere heier på sidelinja. Dommerne er også på plass. Kollenstemninga blir enda mer påtagelig idet DDE strømmer ut over plassen. Så er vi i gang. Forskjellige kreaturer med forskjellige skityper og på forskjellige brett setter utfor i rask rekkefølge: En fyr i sjokkfarget kondomdress imponerer med salto og noe som kan minne om telemarksnedslag. Musa fra UKErevyen-03, hun med den røde partytoppen, gjør en treseksti med hodet idet det faller av på hoppkanten. En vis mann strever med hyrdestaven. Ei skikkelig høne med hengepupper jubles frem. CC Cowboys, Jokke, bompibjørnene og dancehits setter standarden. Barna danser og foreldrene smiler. Forbipasserende stopper opp før de går forbløffet videre. «Sing-erne» ser ut til å ha nok med å holde på ølflaska si. Gjør dette dere mer livlige? roper plutselig den ene generalen fra toppen av stillaset. Han starter et heftig strippeshow til tonene av «I m so sexy». Det påfølgende hoppet i bare boxern gjør i alle fall tilskuerne åndeløse. Vi puster lettet ut når han ikke faller naken i den harde snøen. Nesten like imponerende er det at nestemann klarer å stå på beina. Det er en av dem som starta hardt med dusjforspillet. Han har tydeligvis klart å holde koken. Heia Drammen, erklærer han før han setter utfor. Speakeren prøver stadig å lokke et eller flere lemen i bakken, men suksessen fra UKErevyen-05 blir ikke gjentatt under Helga 2006. Likevel er ingen av deltakerne i tvil om at Helga 2006 er den største publikumsyndlingen og at hopprennet i høyeste grad er vellykket. Søndags ettermiddag samles alle til revy. «Singerne» hyler av latter og dermed er også årets teater en knallsuksess. Daljene hives ut over folket som har gjort verdens lengste helg mulig. Generalene er slitne. Og glade. Kongen kom ikke, men jammen ble det Helg likevel. UD 29

tekst: MAGNUS BRATTSET DRABLØS Foto: AUDUN REINAAS Et offer for mennes En del unge mennesker velger å selge kroppen sin til laboratorier som driver med produkttesting. Jeg valgte å bli en av dem. Klokka er null seks trettisju, og jeg kjenner at bakhodet mitt er vått av svette. Kanskje ingen overraskelse at puta mi også bærer preg av dette. «Ta det med ro! Det er fortsatt to timer og tjuetre minutter til du skal hoppe i det!» forsikrer jeg meg selv og legger meg til å sove igjen. Klokka null åtte trettitre setter jeg meg inn i bilen til fotografen. Er du klar nå? gliser han bak rattet. Eh, joda, klar som et egg, mumler jeg fram. Bråkjekt har jeg meldt meg frivillig til å teste ut en overlevelsesdrakt for sjømenn. Tanken er at jeg skal ligge seks timer i to grader vann, og erfare hvilke effekter det eventuelt vil ha på min kropp. Det kan være en fordel å ikke drikke noe særlig før testen, sier dama i den andre enden av telefonlinja. Så slipper du å pisse i drakta. Vi er to uker tilbake i tid, og jeg har nettopp sagt ja til å selge kroppen min til vitenskapen. Jeg blir opplyst om at jeg skal teste en flytedrakt for sjømenn. «Kakestykke», «en tur i parken» og et utall andre beskrivende uttrykk slenges ut i sammenheng med oppgaven i de neste to ukene. Altså helt fram til natten før testen. SlUPPEn Er VaKKEr som alltid, eventuelt aldri før. Likevel vokser det en litt uggen følelse fram i kroppen når vi nærmer oss bygningen med påskriften «Thelma». Vel ute av bilen og to trapper senere, entrer vi en lang gang som ender i en smilende, brillekledd mann. Han slenger ut et navn som ikke er mitt, og jeg føler jeg må rette på dette. Nei, jeg er Magnus. Fra Under Dusken, sier jeg i den tro at jeg skal ut i krigen, og at palmeblader vil bli lagt ned for mine føtter. Men det viser seg at alt er skuffende normalt denne dagen. Det er rett inn i en rutine. To minutter etter min entré, har jeg allerede undertegnet et dokument hvor «jeg tar alt ansvar for eget legeme under forsøket og er fullstendig klar over det ubehaget som måtte følge». Apropos ubehag: Det skal vise seg at mine forventinger til dette er feilplassert, eller kanskje heller undervurdert. Vi har kommet til den delen hvor jeg blir forklart prinsippet med temperaturmålingene, og hvor på kroppen disse målingene vil bli foretatt. Dette innebærer både hud- og kjernetemperatur. Smak litt på det siste: kjernetemperatur. En stor floke av ledninger blir sortert. Og midt blant dem befinner det seg en røver av en måler. Letteste måten å få den inn på er å sette seg ned på huk som dette, forteller mannen med brillene og visualiserer. Prøv for all del ikke å få den inn stående, det kan bli svært ubehagelig, legger han til. Jeg skal ikke nekte for at jeg tror på det utsagnet, så jeg velger det første alternativet. Ikke det at det var påfallende behagelig heller. En kule på størrelse med et kirsebær inn en kroppsåpning som for min del er svært enveiskjørt, vil neppe bli gjentatt i overskuelig framtid. jeg FÅr UtDElt en dongeribukse med malerflekker på, en rutete flanellskjorte, t-skjorte, billigboxer og ullsokker. Å ikle seg dette antrekket er ikke helt enkelt med tjue meter ledninger teipet fast over hele kroppen, men etter litt innsats ser jeg ut som om stereotypen av en fisker, trønder eller plattformarbeider. Eventuelt summen av de tre. Neste punkt på dagsorden er å legge seg flatt ned på gulvet, for så å bare ligge der i tjue minutter for å ta inn over meg idiotien jeg har begitt meg ut på. Rommet rundt meg bærer preg av å være nettopp det det er: et laboratorium hvor de tester overlevelsesdrakter. Mange høye reoler fulle av ledninger og tekniske apparaturer og skjermer og den slags. På en benk ligger to dukker som ser ut som om de skal fore- Prøv for all del ikke å få den inn stående, det kan bli ʻʻsvært ubehagelig. stille enten barn i femårsalderen, eller dårlige replikaer av Sinntaggen i Vigelandsparken. På veggene henger det store, posete, oransje drakter. Og midt i rommet står det forresten et tre ganger fem meter stort basseng med en digital temperaturmåler som leser to komma null 30

[Prøvekaninen] REPORTASJE keheten BETRYGGENDE: Et virrvarr av ledninger og følere sørger for at prøvekaninene blir reddet opp av det iskalde vannet før kjernetemperatur blir faretruende lav. grader. Tanker som «Gleder meg!», «Wuhu! Bade!» og «Seks timer er jo ikke så lenge!» er for lengst forkastet og byttet ut med variantene «Djiiises! Hele seks timer?», «Dette blir jo helt jævlig!» og «Får vi pizza etterpå?». MINE TJUE MINUTTER er ute, og jeg får beskjed om å ta på meg selve drakten. Selvsagt har visse aspekter ved forsøket blitt utelatt fra informasjonen jeg tidligere mottok. Det skal vise seg at jeg har «hoppet over bord», og i prosessen har nærmere en halvliter vann sneket seg inn i drakten (å gjøre drakten hoppsikker vil naturligvis være mitt første forslag til forbedringer). Med kyndig assistanse trekkes dressen på og jeg legger meg ned på gulvet og fem desiliter vann helles over brystregionen min. For øvrig skulle det nok ikke ha vært mer enn tre desiliter, men det kom plutselig et «Oj!» fra damen med vannglasset, og da var veien tilbake lang og vanskelig. Så lukkes dressen med glidelås og jeg gjør meg klar til mitt møte med skjebnen. Den gamle mannen og havet. Den pur unge journalisten og bassenget. Jeg geleides bort til min utdelte plass i bassenget, lener meg tilbake og kjenner jeg flyter. Slik skal jeg ligge de neste seks timene. Ikke rom for å legge seg på siden her, nei. Jeg kobles via ledning opp til en datamaskin som til enhver tid gir oversikt over kroppstemperaturen. De første tjue sekundene går med til å vurdere om dette er kaldt eller ikke. Jeg konkluderer med at det i alle fall ikke er varmt. Etter hvert har de tre andre testdeltagerne kommet seg opp i bassenget, og det viser, ikke overraskende, at jeg har fått klart mest vann inn i drakten. Typisk! På veggen foran oss er det slått opp ett lerret, og film snurrer i vei. Første film ut er Star Wars Episode III, og det viser seg (lukk øynene om du ikke har sett filmen ennå og ikke vil vite hvordan den slutter) at Anakin blir kuttet i to og faller i varm lava. På dette tidspunktet er fortsatt moralen relativ høy og jeg tenker at Anakin kanskje burde hatt dressen min, og hadde den vært svart og ikke oransje, ville den sikkert fungert for Darth Vader også. Om jeg har gåsehud som et resultat av de fantastiske skuespillerprestasjonene, eller det faktum at jeg har ligget to og en halv time i vann to grader over frysepunktet, er vanskelig å avgjøre. Realiteten er uansett at det forventede ubehaget nå velger å ta tak i mitt skjøre legeme, og jeg nå må konsentrere meg om å puste rolig og slappe av for å unngå skjelvinger. Mens jeg ligger 31

REPORTASJE [Kjedelig forsmedelig] der i dyp konsentrasjon, tar jeg meg selv i å tenke at det sikkert hadde gjort seg med en slik puste-coach alle gravide damer har på film. VI HAR PASSERT film nummer to, og jeg kjenner jeg er litt utålmodig. Rett-på-teip-filmen The Punisher var dessverre ingen höydare, og nå er jeg relativt nummen i korsryggen, baksidene av lårene og hælen. Det er nesten en og en halv time igjen av testen, og jeg begynner å få seriøse tendenser til selvmedlidenhet. Så slår det meg hvor edel og nobel min handling i utgangspunktet er. Ligger jeg kanskje ikke her og dupper i vannkanten og ofrer meg for sjømenn verden over? Og hvor mange kan si de frivillig har utsatt seg for slikt ubehag, bare for å behage sin reportasjeredaktør? Det finnes uante mengder komfort i slike tanker, bare prøv selv. Her har jeg prostituert min kropp for vitenskapen, og det føles godt. Eller, jeg ser for meg at det vil føles godt senere. OG SÅ SKJER DET. Midtveis i Den Fabelaktige Amelie fra Montmartre finner en av de tre andre det for godt å stige ut av bassenget for å late vannet. Hadde han vitterlig ikke blitt fortalt at han ikke skulle drikke før testen? Det er for øvrig en ærlig sak å måtte late vannet, men i denne situasjonen kunne han godt ha latt være å fortelle om problemet og latt det gå i dressen. Vi har nemlig blitt fortalt at rent temperaturmessig går det ut på det samme om du lar det gå i dressen eller i toalettet, kroppstempen stiger uansett. Resultatet er en plagsom bevissthet rundt problemet, og den siste timen blir en kamp mellom meg og min blære. OMTRENT SAMTIDIG som den fabelaktige Amelie skal til å oppsøke sin store avstandsforelskelse, gjør jeg det samme; jeg stiger opp av vannet og inn i verden med en benstyrke omvendt proporsjonal av gleden over at det hele nå er ferdig, og at jeg holder en kroppstemperatur på trettiseks komma en. Det bærer rett ut på toalettet så fort dressen er av, og jeg sliter med vurderingen om jeg skal få av alt av ledninger eller gå på do først. Det ender med en kombinasjon av de to hvor jeg, så forsiktig som mulig, river av teipbit etter teipbit mens jeg sitter på do. Spesielt ille er de nederst på fotbladet. Det er ikke måte på hvor mye hår som skal henge fast i teipen. Skal dette ubehaget aldri ta slutt? MEN ENDELIG BEGYNNER komfort-kurven å peke i himmelretningen. Jeg har fått revet av hver minste lille teipbit, og jeg har fått gjort mitt nødvendige på toalettet. Jeg takker ja til et glass brus, og velger glatt opsjonen til å nyte det i badstuen. En badstue er en badstue, men Her har jeg prostituert min kropp for vitenskapen, og det ʻʻføles godt. ikke alle er utstyrt med pizza. Det er rett før jeg våger meg frampå og spør etter en kald halvliter. Likevel undrer jeg på hvor mye som egentlig måtte til for å øke komforten etter seks timer i to grader vann? Rett før jeg skal til å gå, får jeg presentert dagens lykkepille: «Du skal være glad du var med i dag. Neste uke skal de teste en enda tynnere dress, og da fryser de etter en time!» Det gjelder å ta glede av andres ulykke også. UD KALD FORNØYELSE: Til tross for behagelig liggestilling er seks timer i to grader "varmt" vann drøyt. 32

TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING ILLUSTRASJON: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN TANKESPINN Hybelhelvete Felles middag, filmkvelder og delt strømregning? Ikke faen! Å bo sammen med andre studenter er alt annet enn koselig. ALT SER FOR jævlig ut! Det lille stuebordet er fylt med ølflasker. Chilinøtter har funnet veien til gulvet, og har blitt trampa langt ned i teppet. Folk har spytta snus i vasken. Det siste jeg gjorde før jeg dro hjemmefra var å rydde, men hybelgutta har selvfølgelig hatt kjempefest siden sist jeg var her. Jeg hater dem. Gang på gang må jeg avlyse avtalen med potetgullposen fordi folk skal komme hit for å drikke seg til mot, for å sjekke opp damer de aldri får. Da jeg dimma etter elleve lange måneder i forsvaret var jeg sikker i min sak: tvangssosialisering på overfylte fellesarealer, klamme soverom og hat rettet mot personer man ser alt for ofte tilhørte fortida. Jeg tok skammelig feil. VI KRANGLER ALLTID om de samme idiotiske tingene. Hvem skal holde fjernkontrollen? Hvor er flaska med tøymykner? Hvorfor er kjøleskapet fylt med melk som har gått ut på dato? Og hver gang resten av hybelbefolkningen og jeg bestemmer oss for å se en film må vi planlegge en halv- time ekstra. Minst. Vi blir aldri enige om hva vi skal se. Noen vil nyte meningsløs Hollywood på sitt beste, mens andre later som om de er opptatt av kunsten i filmene, og insisterer på et japansk kjærlighetskrigsdrama uten oversettelse. Resultatet av dette er ofte at vi gir opp hele prosjektet, fordi det blir for seint å starte filmen. HØYE BOLIGPRISER og lave stipendsatser fører til at jeg har valget mellom å dele hybel med folk jeg hater, eller å flytte til utkant- Norge, hvor utlånshaiene er sjeldnere. Jeg kommer fra bygda. Å vende tilbake dit er uaktuelt. Derfor blir jeg her, men føler at det hadde vært mer rettferdig å få 3000 kroner i måneden. Det verste er alle stamgjestene. De stikker jevnlig innom, gir faen i å ringe på, og bruker stua mer enn det jeg gjør. Noen skal låne stekeovnen, andre skal se Idol, og til tider ligger det faktisk et kadaver og sover middag på sofaen vår. Jeg tåler ikke trynet på noen av dem! Lageret med halvfulle glass med daff cola og tom grandiosapapp som de setter igjen blir større og større. NÅR SEMESTERET NÆRMER seg slutten, skaper eksamensangst ekstra gnisninger i bokoalisjonen. Alle har det plutselig veldig travelt. Lange dusjer eller avanserte middager er sjeldent sosialt akseptert i disse tider. De få sekundene vi møtes hver dag er fylt av snerrete bemerkninger og kjappe beordringer om fordeling av husarbeidet, som ingen av oss egentlig har tid til. Når kroppen så beveger seg ut av eksamensmodus, og sommerferien endelig er over oss, begynner planleggingen av neste års hjemmebane. Motivasjonen er stor når ny startoppstilling er klar, og man håper i det lengste på å finne noen som er fullstendig uten uvaner. Det skjer aldri! HVOR OFTE HAR jeg ikke tatt meg selv i å fantasere om lottomillioner? Budsjettet er allerede klart. Det skulle blitt leilighet. Alene. Så kunne jeg ha gjort som jeg ville. Min andel av kjøkkenutstyret skulle jeg ha kasta. Det har uansett ikke blitt skikkelig vaska siden vi flytta inn. Så kunne en fersk student som aldri har satt sin fot utenfor kjellerstueparadiset han har vokst opp med fått tatt over. Jeg gir vedkommende to filmkvelder før han får fullstendig anfall og raserer hele sokkelleiligheten. 33

MENINGER Meninger 7. mars - 20. mars 2006 ANDREAS RUNESSON Kronikk og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: meninger@underdusken.no Frist: Torsdag 16. mars Uff! En prøve! ARBEIDSINNSATS Foreleser Den prøven jeg ønsker meg skal være bestått eller ikke bestått, uten noen karakter. Da slipper man å gi E som «trøstekarakter» for å få flest mulig gjennom. Kurven kan ikke brukes for at resultatene skal se penere ut. Man slipper å møysommelig måtte forklare noen som fikk B at «nei, du må ha så mange prosent riktige svar på prøven for å få A», og «nei, du kan ikke redefinere hva som menes med Bayes teorem». Pussig nok tror jeg svært mange vil finne den prøven jeg foreslår helt banal. Ett spørsmål kan for eksempel se ut omtrent slik: Du oppdager at på et nytt fremmed språk slutter alle ord som begynner med «ang-» med «-em». Flertallet av ordene som begynner med «an-» slutter på «- ar» De andre ordene som begynner med «an-» slutter enten p å «-em» eller «- el». Hva mer kan du si om et ord som slutter på «-el»? (A): Vi har ikke nok informasjon til å si noe mer, (B): Ordet forekommer sjeldent, (C): Tredje bokstav er ikke g, (D): Ordet begynner med a. Dette er et eksempel tatt fra løse lufta. En skikkelig test ville bestå av et batteri av slike spørsmål, og det å lage en god test vil kreve grundig psykometrisk arbeid. Det er antageligvis ikke noen god eksempeloppgave, men den illustrerer praktisk bruk av enkel logikk. Husker man litt av matematikken fra ungdomsskolen, og har man evnen til å følge et formelt akademisk resonnement, vil den prøven jeg foreslår være triviell for mange, men den vil være vanskelig for de som ikke har de ferdighetene. Nei, det er ikke en intelligenstest. Intelligenstester er designet for å teste hvor intelligent du er uten at du trenger å ha evner til å resonnere formelt slik som det kreves i den akademiske verden. Merk at filosofene er relevante her. Når et slikt fag undervises, kan og bør Aristoteles og stoikerne trekkes frem som noen av dem som undersøkte hvordan logikk fungerer. Et «reformert innføringsemne» betyr ikke at filosofien gjøres irrelevant. Snarere tvert imot. Testen er «elementær filosofi i praksis». Nå ville jeg tatt med en del andre ting enn bare filosofi også da, bl.a. kan jeg se for meg noen øvinger i form av «gjettimeringsoppgaver» slik som de du kan risikere å få på et jobbintervju med noen konsulentselskaper. Ikke bare øver det opp evnen til å resonnere, du kan risikere at du går gjennom noe som er direkte matnyttig når du en gang skal søke jobb. Jeg tror ikke at dagens studenter er dumme. De er slett ikke late. Jeg tror vi har en større andel som sliter med en spesiell ferdighet å følge, og å gjennomføre, formelle akademiske resonnementer. Jeg tror faren er at vi kan ende opp med et puggeorientert tulleuniversitet dersom det hele får skli ut. En A betyr kun at du er flink til å pugge og det er ingen tjent med. Jeg kan ta grundig feil her, men la oss få testet det framfor at vi stadig får dette hylekoret av sure, gamle akademikere («Alt var bare så mye bedre før!»), studenter («Vi vil ha A alltid, uansett, på alt, til alle!») og en universitetsledelse som helst vil bli kvitt studentene («Forelesere, tenk på gjennomstrømningen og budsjettet deres!»). Med en test vil vi, forelesere, lettere kunne følge opp de studentene som trenger ekstra oppfølging, og testen kan inngå som en naturlig del av dagens krav til en grad. Kjør debatt! Jeg underviser gjerne studenter som ikke er de helt skarpeste til å følge formelle akademiske resonnementer. Mitt inntrykk er at de jobber på harde livet. De leser som bare det. Til en viss grad veier arbeidsinnsatsen opp for at de ikke følger de formelle akademiske resonnementene i alle sine irrganger. Mange vil mene at jeg har sparket løs Illustrasjonsfoto: Magnus B. Willumsen på andre forelesere, på universitetsledelsen og på studentene. Alle vil mene at jeg skylder «på dem». Det gjør jeg ikke. Det er et komplekst samspill her. Det er ingen enkeltgruppes «skyld». Vi har fått flere studenter, og da må vi nødvendigvis også ha fått noen flere av de som ikke er så flinke til å følge formelle akademiske resonnementer. Dumme er de ikke. Vi forelesere vil ha minst mulig bråk og klager. Universitetsledelsen vil ha studentene raskt gjennom. Etter konfliktene rundt innføringsemnets innhold og funksjon vil man ikke ha noen debatt om det. Studentene vil ha gode karakterer. Alt helt naturlig. Jeg er foreleser, og vil ha minst mulig bråk. Jeg foretrekker å gjennomføre mine små pedagogiske stunt i det stille uten for mye støy det er noe jeg trives med og jeg håper studentene trives med, og lærer av, mine stunt også! Utopiske brek fra en fåreleser! 34

KVALITETSREFORMEN Daniel Engen HF-student The recent developments happening within HF have got me thinking about «kvalitetsreformen». We all know that HF s funding is being cleaved to the marrow and not much can be done about it. This situation notably affects the English division and various arts and media institutes the most. Even though the English division s first year students generate the funds to keep the Institute for Modern Foreign Languages afloat, it keeps getting shortchanged by the upper echelon puppeteers. Research and development is also a major cash-cow for NTNU, yet how is the money, generated by publications, distributed within the university system? Solidarity aside, I would want my research, or rather the funding it generates, to benefit my institute by at least half. How much do the students really www.underdusken.no Beware of pie-charts know about how this whole pyramid-scheme works? Spreading knowledge to the world is all well and good, but if something like FRIDA is supposed to determine budgets and funding, then why should faculty contribute if there is an Ebenezer directing the cashflow elsewhere? According to FRIDA, the Dragvoll faculties produced slightly more published research documents than Gløshaugen in 2004. What does this mean for funding? Is there a fifty/ fifty split down the middle, or is it slightly more jaded than that? I for one would like the university to put up a big piechart stating the facts as they are. Then we can start talking «kvalitetsreform» I think. Every student has had the last minute experience of signing feedback forms concerning the various classes they have taken. The higher-ups emphasize the importance of this system and even want to make it available in digital form, so the compiling of statistical data can be done faster, and save the rain forest a tree or two and whatnot. Students have a chance to speak, but are they really heard? If all students in a class are generally displeased with the course, what happens from there? Is there a system in place that will actually spring into action once it becomes evident that all is not as it should be? What about more general questions concerning the amount and diversity of courses offered? Where is the feedback form for that? I have yet to see one with the questions like that. I call upon a reaction from the students but also the university. When the time comes for a new evaluation form, lo and behold there is a little blank space where it says «other suggestions». By the gods and all that is holy, use it! But then again, that kind of data can not be read by a computer now can it? If nothing else, we should be able to determine to what extent our opinions affect the quality of NTNU. KONSERT Ole M. Rypestøl Fredag 17. februar var det duket for en spennende konsert med Serena Maneesh på Samfundet. Dessverre ble opplevelsen spolert. Og atter en gang var det ikke artistens skyld. Det er helt uforståelig at de lydansvarlige så til de grader klarer å ødelegge et, tydeligvis etter en rekke positive medieomtaler, godt utgangspunkt. Like uforståelig forekommer det at Under Duskens anmelder konkluderer med et «fantastisk band og konsert». Slike kategoriseringer antyder et noe svakt sammenligningsgrunnlag eller total mangel på objektivitet både overfor bandet og Samfundets rolle som teknisk arrangør. Selv med min ytterst beskjedne erfaring innen studioog livemiksing, som innebar kommunalt lavbudsjettutstyr, oppleves samtlige konsertarrangement i Samfundets regi som en kompetansesvikt i måten MENINGER Et slags lydeventyr? utstyret forvaltes på. Allerede på første spor, som til alt overmål stort sett var playback, gikk det galt. Et skyhøyt forvrengt nivå over hele mikseren førte til at en rekke elementer ble skadelidende, spesielt vokalen. Med en så gal grunnmiks, i tillegg til at det ikke ble arbeidet med lydnivåene innbyrdes, ble sluttresultatet skrekkelig. Andre har karakterisert bandet som «VM i å spille E-moll i 20 minutter». I kombinasjon med «VM i rævvamiksing» ble det dessverre klin umulig å plukke opp noen av bandets eventuelle kvaliteter. Igjen er UDs anmelder i utakt. Serena Maanesh oppnådde aldri å «eie rommet»; mennesker som holder for ørene og lyttergjennomtrekk indikerer vel heller det motsatte? Syv spor stod på livesettet, ifølge listene til lys- og lydmann, men tatt i betraktning den avmålte responsen bandet fikk, er det vel heller arrogant av anmelderen å tro at bandet skulle gjennomføre ekstranummeret sitt. Bandet gjorde det eneste fornuftige. NTNU Eliteuniversitet? UNIVERSITETSDEBATT Per Carlsen Professor i kjemi Ja - hvorfor ikke? Det vil være bra for Norge. Enhver kunnskapsnasjon bør finne plass til minst ét eliteuniversitet. Viten skaper vekst. Vekst krever viten. Det hjelper imidlertid lite om Norge utdanner et stort antall middelmådige kandidater. Det viktigste for en nasjon er å ha en viss mengde topptrente, talentfulle og særdeles velutdannede akademikere med evne og vilje til ekstrem innsats. Vi kreerer ikke en ny Silicon Valley ved å gi 50 prosent av befolkningen en billig universitetsutdannelse av lav kvalitet. Eliteuniversiteter er - og har alltid vært selektive ved inntak av studenter. Derfor kan studiene nødvendigvis ikke være åpne. Allmenngodet - at Norge tilbyr alle privilegiet å ta en universitetsutdannelse, betyr jo ikke at absolutt alle skal studere ved for eksempel NTNU. Den enkeltes spesielle interesser og evner kan tilfredsstilles ved andre utdanningsinstitusjoner. I Norge finnes i dag tross alt 6 universiteter og 17-18 høyskoler. Så i praksis og nasjonal sett er studiene åpne. Av hensyn til Norge som kunnskapsnasjon kan man håpe at det vil lykkes å gjøre NTNU til et eliteuniversitet. Sleeping with the fishes I do not know of great pleasure, great secrets or simple revelations. All I suspect is that other people have them, and some people do not. I once sailed a great ocean of thought and amidst a calm sea I heard the wind whisper: «Nothing above all is below». Being crewed by the souls of giants and indifference in their hearts, this was a doomed voyage. My compass driven by fear and a doubt, but also a never ceasing urge to explore my soul. A grand doomed expedition. I was the culmination of every possibility. I was wasted; my keel snapped in two, in vast immortal undercurrents. And now, we sleep with the fishes. Din mening til 30 000 studenter? Under Dusken er alltid interessert i å høre fra folket. Folket er DEG! Leserinnlegg, replikker, dikt eller hva det måtte være - alt mottas med takk. 35

KRONIKK 7. mars - 20. mars 2006 ACEU etter fredsprisen Under ISFiT 2005 var Ana Paola Romero og Claudia Florez i Trondheim for å motta Studentenes fredspris på vegne av ACEU. Ett år etter utdelingen er situasjonen fortsatt vanskelig for studentorganisasjonen, sier kronikkforfatterne. ERIK MYRIND ØYVIND EIKREM KRONIKK VEGAR JORDANGER COLOMBIA: Ett år etter Studentenes fredspris fortsetter arbeidet for Claudia Florez og Diego Martinez fra ACEU. (Foto: Privat) Colombia er et land det sjelden snakkes om i norsk offentlighet. Medias fokus rettes ikke mot Colombia til tross for det blotte omfanget av landets problemer, med tvangsforflytning av millioner av mennesker som følge av væpnet konflikt, og den høyst problematiske menneskerettighetssituasjonen. Derfor omtales gjerne den femti år lange striden i landet, i all dens mangfold, som den «glemte konflikten». Men til tross for den tilsynelatende vanskelige tilstanden i Colombia, skjer det mye av stor betydning akkurat nå. Folk flest er lei av vold, krig og terror, og ønsker så inderlig en løsning selv om akkurat hva den kan bestå i er uklart. Den sittende presidenten Alvaro Uribe, som antagelig blir gjenvalgt for fire nye år i høst, har valgt å satse på en militær løsning med geriljaen. Regjeringen selv omtaler strategien som en hard hånd, eller fast hånd: «Mano firme». Selv om sikkerhetssituasjonen i de større byene har blitt bedre, retter Uribes valg av strategi i liten grad blikket mot de komplekse medårsaker som ligger til grunn for konflikten: Store kulturelle, sosiale og økonomiske forskjeller og en tradisjon for bruk av vold som middel i desperate forsøk på å løse politiske og sosiale uenigheter. I etterkant av fredprisutdelingen i 2005 har Building Peaces og ACEU (Asociación Colombiana de Estudiantes Universitarios) valgt å starte prosjekter sammen i Colombia. Prosjektene dreier seg i hovedsak om menneskerettighetsutdanning, og i januar var Building Peaces og Studentenes fredspris i Colombia for å fortsette samarbeidet med ACEU. En stor del av ACEUs arbeid består nettopp av å opplyse om studenters rettigheter og menneskerettighetsarbeid generelt i Colombia. Organisasjonen brukte blant annet brorparten av pengene fra Studentenes fredspris, 50 000 kroner, til å informere og avdekke menneskerettighetsbrudd mot studenter. I tillegg til pengene har støtten fra studenter i Norge ført til at det offentlige tar ACEU mer på alvor. Oppmerksomhet gir trygghet. Derfor valgte Building Peaces, Studentenes fredspris og ACEU å dele ut prisen igjen i januar i Bogota, et år etter utdelingen i Trondheim. Med den norske ambassaden i Bogota, Flyktninghjelpen og sentrale colombianske NGO-er til stede. Arrangementet markerte også fortsettelsen på samarbeidet Building Peaces, ACEU og Studentenes fredspris. Men det er fortsatt et utsatt arbeid studentaktivistene driver. Claudia Florez har selv to livvakter, og trusler mot studentlederne kan komme fra forskjellige hold. Blant annet hevder ACEU at det var terrorpolitiet som drepte den videregående eleven Nicholas Neira og den handikappede studenten Johnny Silva i fjor. Tolv studenter ble arrestert i fjor, og for tiden er seks studenter i Cartagena anholdt, en student er drept og en annen er rett og slett forsvunnet, ifølge ACEUs dokumentasjon. For ACEU er det viktig å presentere fredelige løsninger på problemene i Colombia. De mener at universitetene og studentene må ta avstand fra en militær løsning som skaper problemer for sivilister. Universitetet er en del av samfunnet og må oppfordre til en bred sosial, ikke-voldelig løsning på problemene i Colombia, og for ACEU handler det om å demilitarisere det sivile liv. Dette handler blant annet om å avskaffe militær tilstedeværelse på det offentlige universitetet, slik det er i dag. Det handler også om vanlige studenters rett til fri utdanning. Det nasjonale universitetet i Bogota er for tiden i streik. Den har vart siden begynnelsen av 2005 og er den andre streiken i løpet av samme år. Streikene støttes av både studenter og en del vitenskapelige ansatte ved universitetet. Denne siste streiken har pågått siden desember. Dette er en reaksjon på ytterligere kommersialisering av universitetene. I Bogota finnes det tre offentlige universiteter, men over 40 private universiteter. Sånn sett er høyere utdanning stort sett forbeholdt den rikeste overklassen. Professor Pedro Hernandez, leder for professorfagforeningen ASPU, sier at regjeringens nåværende universitetspolitikk har skapt protester i akademia. Men at myndighetene gjør det til et militært problem ved å sende politi på campus for å løse opp i demonstrasjonene. Professorene hevder at universitetene står bak de sterkeste kritiske ytringene mot regjeringens politikk, og det gjør universitetene til en viktig arena. Sånn sett har universitetenes kamp for fri utdanning stor sammenheng med resten av situasjonen i landet. I første omgang skal ACEU og Building Peaces samarbeide i et prosjekt om menneskerettighetsundervisning, også sammen med urbefolkningen i Colombia. Building Peaces mener urbefolkningene kan spille en viktig rolle i forsoningsprosesser i Colombia. I tillegg ønsker ACEU å jobbe med Building Peaces sine kolleger fra Russland og Tsjetsjenia for å lære av hverandre og utveksle erfaringer. På lang sikt er det også planlagt å etablere et hus eller senter hvor fordrevne studenter kan få mat og husly i Bogota. Mange studenter på flukt kommer til Bogota, og et senter med internasjonal støtte kan bli et trygt oppholdssted for disse. For ACEU er det uansett viktig med internasjonal tilstedeværelse, og oppmerksomhet gir som sagt en viss trygghet. Et samarbeid med Building Peaces er sånn sett viktig på flere områder. Utdelingen av Studentenes fredspris, og Building Peaces sitt initiativ vil dermed utgjøre en konkret forskjell i Colombia. Send inn kronikkforslag til meninger@underdusken.no 36

KULTUR Kultur LITT PÅ SIDEN Tran, arsenikk og plumbo Doktor Jekyll i Akersgata PÅL VIKESLAND KULTURREDAKTØR KOMMENTAR Dagbladet informerer om skjellsettende hendelser fredag 3. mars: «Jente (19) vekket av naken fotballstjerne i MMS-melding», «Borettslaget tilbake» og «Nå kommer kulda» står det å lese på forsida. Leserene lar seg imidlertid ikke lokke. Da Mediebedriftenes landsforening i februar offentliggjorde opplags- og lesertallene for landets aviser i 2005, endte Dagbladet opp som den store taperen med 11,5 prosent tilbakegang. Tendensene fra 2004 bekreftes. Nisjeavisene vokser. Klassekampen opplever hele 16,6 prosent økning fra året før. Dagens Næringsliv plusser på med 5,3 prosent. Også Aftenpostens morgenutgave, Morgenbladet og Dagsavisen opplever vekst i opplaget. Tungvekterne i Akersgata opplever fortsatt nedgangstider. Flere aktører, blant andre Klassekampens Unni Winge, forklarer miseren i Akersgata med tabloidenes overfokusering på underholdingsjournalistikk. Det er et sentralt poeng, men forklarer ikke hele bildet. Hadde det vært så lett, ville landets ledende tabloider for lengst lagt om kursen. For Dagbladet synes hovedproblemet å være at de vil være flinke på alt. Helsides sexannonser etterfølges av en tosiders anmeldelse av Esben Søbyes artikkelsamling Ord for Ord, før man runder av med å trille terning for årets Idol-deltagere. I et mangslungent medielandskap hvor folks vaner endres før trykksverten får tid til å feste seg på fingrene, og hvor nettavisene er den viktigste informasjonskilden, er en diffus kjerneprofil det første spadetaket i utformingen av ens egen grav. Lesere søker seg mot aviser med en klart definert identitet, fordi det er umulig å ha et aktivt forhold til Illustrasjon: Ane G. Uleberg alle informasjonskanaler. Nisjeavisene vinner terreng fordi de tør å skyve fra seg noen lesegrupper. Et variert innhold er viktig, men når identiteten spaltes er man ille ute. Dagbladets schizofreni kommer best til uttrykk i en artikkel i Dagsavisen 28. februar: Avtroppende nyhetsredaktør i avisa, Eivind Ljøstad, er sikker på at Dagbladet må fortsette å ha en kommersiell profil. Ljøstad må føle seg som doktor Jekyll i ferd med å miste kontrollen over mister Hyde når han ser sjefsredaktør Thor Gjermund Eriksens kommentar i samme artikkel. Eriksen ønsker nemlig på sin side å opprettholde avisas posisjon som landets ledende kultur- og kommentaravis, og å styrke nyhetsjournalistikken. Samtidig som Dagbladet er uenig med seg selv, tvinger nisjeavisenes framgang tabloidene til å tenke nytt. Kvaliteten på produktet som leveres må heves. Den som vinner på det, er leserne. OL er ferdig. Det ble en gedigen skuffelse for oss medaljekåte nordmenn. I media debatteres det heftig om den begredelige innsatsen. Det kreves hoder på fat. Marit Bjørgen, jernkvinna fra Rognes, levde overhodet ikke opp til forventningene. «Ho Marit har vorti sjuk,» fortalte landslagstrener Samdal de skandalesugne journalistene, før de begynte å danse krigsdans rundt ham. Plutselig ble flere i troppen syke. Hadde noen forgiftet utøverne? Var de blitt utsatt for et komplott? Jeg har vokst opp i den tro at langrennsløpere spiser sunt. De starter dagen med havregrøt før de spenner på seg skia og løper ut i skogen. Middagen er like sunn; fisk og poteter. Det hele toppes med ei stooor skje tran. Det har jeg lært er det sunneste som fins. Tran holder deg frisk! Jeg har aldri likt tran. Det smaker ikke godt. Men på grunn av den gode oppdragelsen jeg fikk, avslutter jeg alltid dagen med ei skje. Men om du kommer og forteller meg at det ikke er sunt, slutter jeg på dagen! En fryktelig mistanke brer seg i min sunne kropp. Jeg ser Bjørgen styrte ei tranflaske i reklamen for Möllers tran. Ikke sånn pysetran med sitronsmak, men ordentlig tran med fiskesmak. Som de sier på Rognes: «Ækt tran smake itj freskt, det smake fesk!», og som man lærer, lever man... Sitter jeg nå med løsninga på sykdomsgåten? Kanskje? Men nærmere undersøkelser må til. Jeg tar ei tranflaske ut fra kjøleskapet. På etiketten står det: «Möllers tran produseres av torskelever av beste kvalitet, og er naturens egen kilde til omega-3 fettsyrer og vitaminene A og D.» Det høres jo vel og bra ut, men nederst står det: «Oppbevares utilgjengelig for barn»! Akkurat den samme advarselen finner jeg på Zalo-flaska, Jif skurekrem, arsenikkog plumboboksen, altså på ting jeg ikke ville vurdert å putte i munnen i utgangspunktet. Nå kan jeg endelig kaste den jævla tranflaska. Bjørgen og langrennsløperne har rett og slett drukket for mye Möllers tran! P. Möller 38

KULTUR KLEMMER TIL: Festivaldirektør Nina Steen byr på film fra hele verden under årets Kosmorama. Klappet og klart for Kosmorama Kosmorama blir i år enda mer internasjonal enn i fjor. Festivaldirektøren er klar for å sette byen på hodet fra 24. til 30. mars. FILMFESTIVAL TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABSØL mdrablos@underdusken.no FOTO: AUDUN REINAAS Årets Kosmorama, Trondheims internasjonale filmfestival, nærmer seg med stormskritt, og festivaldirektør Nina Steen er snart klar for å slippe et meget bredt program. Vi er stolte over å kunne presentere et virkelig internasjonalt program på årets festival, forteller Steen. På programmet står film fra hele verden. Det blir film som geografisk strekker seg fra Johannesburg i sør til Reykjavik i nord, og fra Rio i vest til Seoul i øst, avslører hun. Kosmorama har også i år fire forskjellige temaserier under festivalen. Her vil det presenteres filmer med utgangspunkt i temaene empati, relasjoner, debutant og schizoid. Av filmtitler nevner Steen spesielt den amerikanske westernfilmen Bandidas hvor superstjernene Penelope Cruz og Selma Hayek innehar hovedrollene. Filmen er regissert av nordmennene Joachim Rønning og Espen Sandberg. Etter visningen blir det Bandidasparty på Olavs pub, lokker hun. Vintersport blir også tematisert på lerretet under årets arrangement. First Descent viser fem av verdens beste snowboardkjørere, blant andre Terje Håkonsen, i fri utfoldelse, mens finske Matti skildrer livet til den omstridte finske skihopperen Matti Nykänen. Minimalen integrert Filmfestivalen vil gjøre mer enn å bare arrangere filmvisninger. I tillegg til de fire kuratorseriene, kan Kosmorama by på en rekke spennende sideprogram, festforestillinger, barnefilm, seminarer, og en helt egen kortfilmfestival i festivalen, forteller Steen. Kortfilmfestivalen hun sikter til er den tradisjonsrike Minimalen, som i år arrangerer for attende gang. Minimalen tar for seg kortfilmer både fra nye norske filmskapere og utenlandske regissører. Det er verdt å merke seg Oscarkandidaten The Last Farm fra Island, mener festivaldirektør Steen. Det blir også her arrangert konkurranse hvor unge filmskapere får muligheten til vise hva de kan. Livet i Trondheim Kosmorama har inngått et samarbeid med medieproduksjon og Student TV om å produsere Livet i Trondheim. Det går ut på at vi setter opp et studio midt i Trondheim Torg hvor de som vil kan komme og uttale seg om festivalen, forteller Runar Åsbø, kosmoramaansvarlig i Student- TV. Ved siden av vanlige folk som deg og meg, ønsker han også at det skal komme litt mer profilerte gjester til studioet. Det kommer en del B-kjendiser som kan lage litt liv. Ved siden av Livet i Trondheim skal Student- TV produsere innslag fra de forskjellige arrangementene som skjer rundt om i byen. Vi skal blant annet gjøre en flerkameraproduksjon under kanonprisen som vil bli vist live på 16 skjermer både innefor, og på Britannia Hotels vegger. Det vil også bli streamet på Kosmoramas hjemmeside, forteller Åsbø med en klar oppfordring om at folket må besøke siden. Organisert galskap Under konseptet Cirkus ønsker Kosmorama å få store og små i byen til å drømme seg bort. Om normalprogrammet er internasjonalt og dypt, er Cirkus ment som pur underholdning. Under denne fanen presenterer Kosmorama blant annet verdenspremiere på Istid 2. En av fjorårets store publikumssuksesser med film i Pirbadet blir også gjentatt. For de som ikke lider av vannskrekk - ennå - blir det visning av Steven Spielbergs klassiker Haisommer. For de minste blir det Oppdrag Nemo samme sted, forhåpentligvis uten samme resultater, forteller festivaldirektør Nina Steen. Et annet påfunn litt utenom det vanlige, vil finne sted på City Syd. Det blir drive-in kino på City Syd. Finn frem brylkremen, skinnjakkene og gjør deg klar for den ultimate bilklinefilmen Grease, sier Steen, som samtidig oppfordrer alle jenter til å finne fram torpedo-bh-en.ud 39

KULTUR KOMMENTAR ANDERS SUND RYDNINGEN NYHETSJOURNALIST Den tause blindpassasjer Sure toner Av og til virker det som fagene som HFog SVT-fakultene tilbyr er en torn i øyet for de som sitter på universitetets pengesekk. Signalene som sendes ut tyder på at det er flott med et bredt universitetsmiljø. De økonomiske prioriteringene signaliserer noe helt annet. Påstanden illustreres med universitetsdirektør Per Ivar Maudals uttalelse i dette nummeret om at «det kan ikke skyves under en stol at det som er definert som NTNUs teknisk-vitenskapelige hovedprofil neppe kan sies å omfatte Cinemateket og universitetets filmmiljø». Noe bør gjøres med denne holdningen hos NTNUs maktelite. I lokalene til musikkonservatoriet er det så ille at det er rapportert at kontrabassene sprekker på grunn av «mangelfull fukting og ustabilt inneklima». Ville kjemikerne på Gløshaugen levd med rom som ikke har tilfredsstilt de inneklimakrav som foreligger? Hadde for eksempel universitetsledelsen levd med at reagensrørene til gløshaugenstudentene ble ødelagt av for mye fuktighet? Neppe! De undervisningslokaler som blir benyttet av musikkonservatoriet er lokaler som universitetet leier, og en lettvint løsning er å si at utleier bør ta i et tak. Men er det riktig at NTNU kan bruke et leieforhold som unnskyldning? Nei! Enda tristere blir saken siden dette tilfellet, som viser at forholdene ikke er tilrettelagt for ikke-tekniske fag, ikke er enestående. Et annet eksempel utkrystalliserer seg innenfor filmfaget. De har skrevet et brev hvor det, med rette, understrekes at «Når et fag som filmvitenskap ikke får holde sin undervisning i rom hvor det er mulig å vise film blir ikke læringsmiljøet godt». Dette står å lese i et skriv til Læringsmiljøutvalget fra instituttet. Slike signaler, sammen med Per Ivar Maudals uttalelser, burde få alarmklokkene til å ringe. Vi kan ikke stikke under en stol at NTNU er det universitetet som har den mest tekniske profilen i Norge. Likevel er det feil å bruke navnet som unnskyldning for at man ikke klarer å tilby et egnet inneklima. Musikkonservatoriet i Trondheim er blant Norges beste innenfor sitt fagfelt. Da er det uakseptabelt at de må spille på sprukne strenger. Pipa må få en annen lyd! DÅRLIGE ØVINGSKÅR: - Det er prekært å få ordnet temperatur- og fuktighetsproblemene, sier cellist Ragnhild Folkestad. 40

KULTUR fra uholdbare rom Sprukne kontrabasser, ufunksjonelle orgler og slitasje på stemmen er resultatet av langvarige luftfuktighets- og temperaturproblemer i lokalene til musikkonservatoriet. INNEKLIMA TEKST: MERETE JENTOFT SIRNES merete@underdusken.no FOTO: AUDUN REINAAS Ustabil luftfuktighet har vært et problem for oss i mange år. Vi har klaget flere ganger tidligere, og nå er det skikkelig ille. Kontorsjef ved institutt for musikk ved NTNU, Erik Hagtun, er oppgitt over forholdene ved instituttets lokaler. Fuktproblemet gjelder flere av lokalene NTNU leier av Koteng AS, deriblant lokalene i Olavshallen, der en del av utøvende musikk holder hus. I februar fikk vi teknisk avdeling ved NTNU til å foreta målinger. Da lå luftfuktigheten på langt under normalen. Som om dette ikke er ille nok, byr også dårlig ventilasjonssystem på problemer. Den samme målingen viste at luftsirkulasjonen ved øvingsrom- mene i Olavshallen lå mellom to og null prosent. Øvingsrommene er svært små, mange uten vindu. Stillstand i luftsirkulasjonen gir en åpenbar uholdbar situasjon. Nå er i alle fall målingene overlevert tekniske avdeling, så får jeg håpe ballen begynner å rulle. Konsentrasjonsrøvere Problemene med luftfuktighet og ventilasjonssystemet påvirker ikke bare treverk og stemmepryd. Studentene blir også utmattet og slitne av de uverdige forholdene. Det er så varmt her! Ragnhild Folkestad går andre året på utøvende musikk, med cello som hovedinstrument. Vi bruker minimum tre timer til egenøving hver dag. Ofte er vi i øvingslokalet nærmere sju timer. Egenøvingene foregår inne på små, lukkede og varme rom. Folkestad forteller at det ustabile inneklimaet og dårlige luftemuligheter raskt fører til store konsentrasjonsproblemer. Det blir fort innestengt luft på øvingsrommene. Man får ikke inn nok frisk luft, og da mister man raskt konsentrasjonen. Særlig også fordi de færreste øvingsrommene ikke har vindu som lar seg åpne, slik at man eventuelt kan lufte selv. Cellisten skulle gjerne sett at det ble foretatt utbedringer snarest mulig. Og prioriteringen er ikke overraskende Det er prekært å få ordnet temperatur og fuktighet, sier Ragnhild Folkestad. Akutt krisetiltak Administrasjonen ved instituttet har nå forsøkt å utbedre situasjonen selv. Som et krisetiltak har vi gått til anskaffelse av seks små luftfuktere, for å forsøke å unngå stor skade og slitasje på de mest utsatte instrumentene, sier Eirk Haugtun. Han utdyper videre: Treverket i instrumentene tåler ikke fuktsvingninger. Materialet utvider seg og påvirker dermed instrumentets klang. Når dette skjer hyppig blir de utsatt for slitasje. Instrumentene får skader og studentenes utvikling hemmes. Luftfukterne klarer å holde de mest utsatte instumentene i sjakk, men det er langt fra godt nok. Spesielt går problemet utover orglene. Dersom luftfuktigheten blir for lav, henger tangentene seg opp og forskyver innstillingene, sier Hagtun. Utleier lover bedring Ingeniør ved teknisk avdeling, Per Gjengår, bekrefter de lave prosentene målingene har påvisst. Vår oppgave har i første omgang vært å kartlegge tilstanden. Målingene bekrefter at både luftfuktigheten og ventilasjon ligger på et nivå langt under det akseptable for dagens krav. Kravene er utarbeidet på grunnlag av blant annet antall personer som befinner seg i lokalet, samt type aktiviteter som bedrives der. Institutt for musikk venter nå på et nyinnkjøpt og spesialbygd orgel. Prislappen sier fire millioner kroner. Erik Hagtun vil nødig at det kommende instrumentet skal bli utsatt for fukt-, luft- og temperatursvingninger, og håper situasjonen er utbedret til da. Akkurat nå er teknisk avdeling i dialog med utleier Koteng AS. Mye tyder på at det er opp til dem å fatte tiltak som kan føre til eventuelle utbedringer, sier Gjengår. Eier av Koteng AS, Ivar Johannes Koteng, sier et lignende problem har vært kjent for utleierselskapet tidligere. Vi mottok klager fra institutt for musikk to år tilbake i tid, og situasjonen ble utbedret. Jeg kjenner ikke til at fuktproblemet nå er tilbakevendt. Kommer Kvoting AS til å foreta seg noe i denne saken? Dersom situasjonen er så ille at dere kommer til å skrive om den, kan jeg love at vi snarest mulig vil ta kontakt med institutt for musikk for å utbedre situasjonen, forsikrer Ivar Johannes Koteng. UD TRE PÅ KONSERVATORIET 1. Hvordan er forholdene i øvingslokalene? 2. Ønskelige tiltak for forbedring? FAKTA LUFTFUKTIGHET Luftfuktigheten i et lokale skal optimalt ligge på rundt 40-50 prosent. En måling utført av teknisk avdeling ved NTNU i februar, viser at enkelte av lokalene institutt for musikk disponerer hadde en fuktighetsprosent nede i 30 prosent. Vegard Austli Kjøsnes, munnspill 1) Ekstremt dårlig luft. Du skal ikke sitte lenge inne på øvingsrommene før konsentrasjonen blir dårlig. For blåserne er den dårlige luftsirkulasjonen et ekstra stort problem. Lydisolasjonen er heller ikke den beste. 2) Bedre inneklima, generelt. Men i alle fall få ordnet ventilasjonssystemet og stabilisert luftfuktigheten. Jonatan Schøyen Sjølin, bratsj 1) Instrumentene blir tydelig påvirket av den lave fuktigheten, og blir dermed ustabile. 2) Først og fremst bedre luft. Og det ville vært deilig med flere øvingsrom, gjerne med vindu - så man kanskje kan lufte litt selv, i alle fall. Jon Kristan Bye, klaver 1) Forferdelig luft, det blir ofte altfor varmt til at jeg kan øve så lenge som jeg egentlig ønsker. 2) Få utbedret luftituasjonen og opparbeidet en mer stabil temperatur og fuktighet. Flere øvingsrom er også ønskelig. Den samme målingen påviser tilfeller av luftgjennomstrømning ved øvingslokalene nede i null til to prosent. Olavskvartalet ble bygd på slutten av åttitallet. Øvingslokalene er nå samlokalisert med Trondheim kommunale musikkskole og institutt for musikk ved NTNU. Koting AS overtok lokalene i Kjøpmannsgata 42 i 1999, og er ansvarlig utleier av lokalene. 41

Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk.