Oppdragsgiver. Brumunddal kommune. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato BRUGATA 10 HOVEDBYGG MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Oppdragsgiver Brumunddal kommune Rapporttype Miljøsaneringsbeskrivelse Dato 2011-11-23 BRUGATA 10 HOVEDBYGG MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

SAMMENDRAG Eiendommen Brugata 10 har 3 bygg som skal rives, hovedhus, vaskehall med lager og BP grillen, en gammel bensinstasjon. Denne rapporten omhandler kun hovedbygget, mens de to andre behandles i egne rapporter. Det er tatt utgangspunkt i at alt på eiendommen skal rives. Omfanget av rivingen er foreløpig uklart når denne rapporten ble skrevet, men hele bygningsmassen er kartlagt for komplett riving. Denne rapporten er utarbeidet etter Rambølls prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. Fase 1 er Grunnlagsgjennomgang og fase 2 er Visuell befaring og materialprøver. Vedlegget inneholder generelle opplysninger om helse- og miljøfarlige stoffer, analyseresultater, fotodokumentasjon, plan- og fasadetegning av bygget. Det gjøres oppmerksom på at beskrivelsen kun tar for seg miljøkartlegging av bygg og ikke grunnforhold. Ved Brugata 10 Hovedbygg ble det påvist forekomster av: Asbest: Hensatte eternittplater og vinylfliser på gulv i 2. etasje PCB: Isolerglass i butikk Tungmetaller: Hensatte kjemilaler og soilrør Bromerte flammehemmere: Cellegummi EE-avfall: Diverse elektriske og elektroniske komponenter KFK/Ozonødeleggende stoffer: Kjølemaskin PAH: Pipeløp og vindsperre av asfaltpapp

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 3 (35) BRUGATA 10 HOVEDBYGG MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Oppdragsnr.: 4110022 Oppdragsnavn: Brugata 10 Dokument nr.: 001 Filnavn: N-rap-001-Miljøsaneringsbeskrivelse Torget Hovedbygg Revisjon 000 Dato 2011-11-23 Utarbeidet av SRGOSL Kontrollert av KHEOSL Godkjent av SRGOSL Beskrivelse Miljøsaneringsbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

4 (35) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE INNHOLD SAMMENDRAG... 2 1. INNLEDNING... 5 1.1 Formål... 5 1.2 Befaring, tid og sted... 5 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter... 5 1.4 Underlagsdokumenter... 5 1.5 Registreringsomfang og nivå... 6 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak... 7 1.7 Vurderinger... 8 1.8 Ikke befarte deler... 8 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER... 9 2.1 ASBEST... 9 2.1.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 9 2.2 PCB... 9 2.2.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 10 2.3 FTALATER... 10 2.3.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 10 2.4 TUNGMETALLER... 11 2.4.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 12 2.5 BROMERTE FLAMMEHEMMERE... 12 2.5.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 12 2.6 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-avfall)... 12 2.6.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 12 2.7 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER... 13 2.7.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 13 2.8 OLJE OG KJEMIKALIER... 13 2.8.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 14 2.9 PAH... 14 2.9.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 14 3. KONKLUSJON... 15 4. SAMMENDRAG, TABELL... 16 Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ved Brugata 10 i forbindelse med forestående mulige riving. Det er 2 bygg til på tomta som er omhandlet i egne rapporter. Analyserapportene er felles for alle tre bygg og er gjengitt i sin helhet i alle rapportene. Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (ev. med anbefalte suppleringer) for prosjektering, kontrahering av entreprenør, søknad om igangsettingstillatelse hos kommunen og miljøsanering. Rapporteringen tilfredsstiller kravene til rapportering gitt i tidligere kapitel 15 i Avfallsforskriften, og som nå omfattes av Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) kapitel 9 (gjeldene fra 1.7.2010). Rapporten utarbeides etter og tilfredsstiller retningslinjer i RIF s veileder for miljøkartlegging av bygninger (2009). 1.2 Befaring, tid og sted Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring i 3. november 2011. Befaringen ble utført av Rambøll ved miljørådgiver Steffen Røgeberg. Tilgang til bygget ble gitt av Tom Sørum, og fra kommunen deltok Elin Rønningen Hekne og Stephen Birchfield. 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter Oppdragsgiver er Ringsaker kommune. Firma Postadresse Telefon/ E-post Ringsaker kommune ved Elin Rønningen Hekne Furnesveien 28 2381 Brumunddal Tlf: 62 33 51 02 E-post: ehk@rinsaker.kommune.no Rapporten er utført av Rambøll. Firma Postadresse Telefon/ E-post Rambøll v/steffen Røgeberg PB 427 Skøyen 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00/90754973 E-post: steffen.rogeberg@ramboll.no Eurofins Norsk Miljøanalyse AS (leverandør av laboratorieanalyser) Møllebakken 50 1538 Moss Tlf: 69 00 52 00 E-post: miljo@eurofins.no 1.4 Underlagsdokumenter Enkle eldre tegninger fra kommunens arkiv, er ikke oppdatert. Ramboll

6 (35) 1.5 Registreringsomfang og nivå Denne rapporten er utarbeidet etter Rambølls prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. I fase 1 Grunnlagsgjennomgang gjennomgås tegninger og opplysninger om bygget og sannsynlige prøvepunkter vurderes. I fase 2 Visuell befaring og materialprøver gjennomføres en befaring med visuell kontroll inkludert stikkprøver på utvalgte steder. Disse er tatt med små destruktive inngrep med kniv, hammer, skrujern etc. Er det ikke mulig å ta materialprøver på denne måten (f.eks. er materialet for hardt eller er utilgjengelig) er videre kartlegging/prøvetaking anbefalt. Kartleggingen setter fokus på: Asbest PCB f.eks. i isolerglass, lysarmaturer, betong, maling og fugemasser Ftalater i vinylbelegg Elektrisk og elektronisk avfall Andre skadelige stoffer som olje, KFK-gasser, bromerte flammehemmere, bly, kvikksølv etc. Hvis analyseresultatene eller andre hendelser gjør videre kartlegging nødvendig, vil vi anbefale at det gjennomføres en fase 3: Miljøkartlegging; Utvidede materialprøver av spesielle forekomster. Videre utredning/kartlegging kan være anbefalt hvis: Materialet var utilgjengelig (f.eks. for høyt) Materialets tilstand ikke gjorde prøvetaking mulig (f.eks. for hardt) Analyseresultatene krever videre utredning Saneringsmetode krever videre utredning Ved eventuelle funn av helse- og miljøfarlige stoffer under rivingen, skal dette behandles etter retningslinjer i denne rapporten og evt. forskrifter. Utførende entreprenør er ansvarlig for korrekt sanering og håndtering av alle helse- og miljøfarlige stoffer. Rambøll har gjennom tilgjengelig kompetanse forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Det tas imidlertid forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er avdekket, f. eks fordi det er skjult i forbindelse med tidligere ombygging, skjult i konstruksjonene eller liknende. Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes asbest eller andre helse- og miljøfarlige stoffer i bygget. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak Beliggenhet: Brugata 10 Brumunddal Gårds- og bruksnummer: 687/4 Byggeår: 1898 Rehabiliteringsår: Rehabilitert flere ganger, sannsynligvis omfattende rundt 1970. Funksjon og areal: Eiendommen har et hovedbygg, med gammel bensinstasjon og en vaskehall med en tilhørende lagerbygning i treverk. Bygg Areal Funksjon Hovedbygg Ca 450m² Butikk og bolig Areal er ca 164 m2 i 1.etg. Det er to fulle etasjer + en mindre råkjeller og en loftsleilighet. Historikk og bygningsmessig tiltak: Bygget fra 1898 er ombygd flere ganger, opprinnelig var dette et typisk tømmerhus. Men senere ombygging, sannsynligvis på 1970 tallet har endret bygget en del fra det opprinnelige med store vinduer til butikklokalene i 1. etasje og ny trappegang med entré. Det er også foretatt endringer i rominndeling. Beskrivelse av eksisterende bygningsmasse: Hovedbygning Bæresystem Bygningen har et hovedbæresystem i treverk. Yttervegger Ytterveggene består av utlektede korrugerte plater i 2. etasje, trepanel i 1.etasje. Fundamentert på gråsteinsmur som er kledd med Steniplater. Vinduer Mesteparten av vinduene i bygget er skiftet ut periodevis. Vinduene i bygget er hovedsakelig stemplet med fra 1984. Det er registrert 1 rute som er av ukjent opprinnelse, den ser ut til å være av eldre dato. Yttertak Taket er tekket med plater. Innvendige vegger og overflater Innvendige veger er hovedsaklig tapetsert og malt. Gulvbelegg Det er gulvbelegg i store deler av bygget. Himlinger Det er hovedsakelig malte Huntonitt plater i himling Ramboll

8 (35) 1.7 Vurderinger Asbest Det ble funnet et par løse eternittplater i kjellertrappa, disse sto sammen med eldre demonterte vedovner. Vi mener det er stor sannsynlighet for at disse platene inneholder asbest. Platene må saneres som asbestholdige. PCB Det er registrert ett stk vindu i bygget som ikke var merket med produksjonsdato eller produsent. Dette glasset må behandles som PCB holdig. Det ble ikke påvist fugemasse i bygningsmassen, som kan inneholde PCB. Klorparafiner Det er iht. Klima- og forurensningsdirektoratetmistanke om innhold av klorpararfiner i lim og tetningslister i isolerglass laget fra midten av 1970-tallet og fram til rundt 1990. Klorparafiner er en miljøgift og kasserte ruter med mer enn 0,25 prosent klorparafiner er farlig avfall som skal leveres godkjent mottak for miljømessig forsvarlig behandling. Dette er ikke mulig å avdekke på en miljøkartlegging og dette må analyseres av entreprenør når rivingen av bygget starter. 1.8 Ikke befarte deler Leilighet i 3 etasje var bebodd på befaringstidspunktet, og det var ikke adgang dit. Eier opplyste at det hovedsakelig var trebaserte materialer i overflater. Det minste butikklokale gikk heller ikke å fremskaffe nøkkel til, men materialer her forutsettes som i det store lokalet. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER I dette kapittelet omtales materialer og komponenter som er påvist eller prøvetatt. Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av helse- og miljøfarlige stoffer, type, mengde og plassering. 2.1 ASBEST Gulvfliser Det er vinylfliser i bygget, i entre/trappegang i første og annen etasje. Det ble tatt prøver i begge etasjer. En innholdt asbest. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 1 Gulv entré 1. etasje Inneholder ikke asbest Prøve 2 Gulv entré 2. etasje Inneholder asbest (Krysotil) (Se vedlegg 2: Analyseresultater, vedlegg 3: foto 1, og vedlegg 4: Tegninger) 2.1.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Asbest og asbestholdige materialer skal fjernes i henhold til asbestforskriften før annet rivingsarbeid påbegynnes. Dette gjelder ikke dersom det medfører mindre risiko for arbeidstakerne om slike materialer ikke fjernes før annet rivingsarbeid påbegynnes. Alle angitte asbestforekomster skal saneres av godkjent foretak, som sørger for forskriftsmessig håndtering av asbesten. Området for asbestsanering skal sikres for å unngå spredning av asbeststøv. Dette innebærer også personlig verneutstyr. Asbesten skal pakkes inn i plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. 2.2 PCB Maling, puss og betong Det ble tatt prøver av utvendige plater som kler grunnmur. Det ble også analysert for tungmetaller i prøvene, se kap 2.4. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 5 Utvendig grunnmur Sum 7 PCB: Ikke påvist (Se vedlegg 2: Analyseresultater og vedlegg 3: vedlegg 4: Tegninger) Ramboll

10 (35) Hvis innholdet av PCB-7 er 50 mg/kg eller mer, er det regnet som farlig avfall. Avfallet skal da deklareres og leveres som farlig avfall 1. Avfall med konsentrasjon av PCB-7 under 50 mg/kg og over 1 mg/kg betegnes lett forurenset kan leveres på ordinært deponi, med mindre det dreier seg om treverk eller annet nedbrytbart avfall. Betong, maling og puss med konsentrasjon av PCB under 1 mg/kilo kan leveres på deponi for inert avfall 2. Dersom innholdet av PCN er under 0,01 mg/kg er massene betegnet som rene. 2.2.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Prøvene viste intet innhold av PCB. 2.3 FTALATER Det ble registrert en del gulvbelegg i bygget, i 2. etg så belegg ut til å være av nyere dato og ble derfor prøvetatt for å undersøke om de var fri fra miljøskadelige ftalater. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 3 Gulv kjøkken 2. etasje BBP 900mg/kg DBP 400mg/kg DEHP 1700mg/kg (Se vedlegg 2: Analyseresultater, vedlegg 3: foto 2, og vedlegg 4: Tegninger) Materialer regnes som farlig avfall dersom innholdet av Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) eller DBP er mer enn 0,5 prosent (5000 mg/kg) eller innholdet av BBP er mer enn 0,25 prosent (2500 mg/kg) [2]. Når det gjelder ftalatene DIHP og DINP er det, på grunnlag av dagens dokumentasjon, ikke påvist effekter som tilsier at stoffene oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som helse- eller miljøfarlige. Belegget i 2 etasje inneholder ftalater rett under grense for farlig avfall, det er lett forurenset og skal derfor leveres til godkjent mottak. Erfaringsmessig inneholder eldre vinylbelegg ftalater over grenser for farlig avfall. Belegg i 1. etg er sannsynlig av eldre dato og skal derfor leveres til godkjent mottak. 2.3.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt gulvbelegg må sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak. 1 Avfallsforskriftens kap.11, vedlegg 3 del B angir grensen for farlig avfall til 50 mg/kg PCB-7. 2 KLIF Klima- og forurensningsdirektoratet [2] http://www.klif.no/artikkel 43608.aspx Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2.4 TUNGMETALLER På bakgrunn av mistanke om innhold av tungmetaller ble følgende prøver sendt inn for analyse: Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 5 Utvendig grunnmur Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium(Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) 0,68 mg/kg 1,0 mg/kg 0,19 mg/kg 3,8 mg/kg 1,6 mg/kg 0,007 mg/kg 1,6 mg/kg 21 mg/kg (Se vedlegg 2: Analyseresultater, vedlegg 3 og vedlegg 4: Tegninger) Det skilles på hhv farlig avfall 3 og over normverdi for mest følsom arealbruk 4. Stoffer som er regnet som farlig avfall skal leveres til godkjent mottak for denne type farlig stoff. Dersom maling inneholder tungmetaller over normverdien for mest følsom arealbruk skal ikke betongkonstruksjoner som inneholder denne type maling benyttes i områder med mest følsom arealbruk. I tabellen under vises en sammenstilling av grenseverdier for tungmetaller. Symbol Navn Grenseverdi Farlig avfall (mg/kg) Normverdi Normer for mest følsom arealbruk (mg/kg) Anvendelse As Arsen 1000 8 Arsen ble mye benyttet i fargepigmenter Pb Bly 2500 60 Cu Kobber 25000 100 Cr Krom Krom (3): 25000 Krom (6): 1000 Krom (3): 50 (tot) Krom (6): 2 Hg Kvikksølv 1000 1 Ni Nikkel 2500 60 Zn Sink 25000 200 Brukes som fargestoff i keramikk og som pigment i maling Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke er forbudt i Norge Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke er forbudt i Norge Kan være benyttet i maling som insektdrepende middel Det brukes til overflatebehandling av andre metaller. I maling er sinkoksid brukt som hvitt pigment. Soilrør med blyskjøter Det ble påvist eldre soilrør i bygget. Disse soilrørene inneholder bly i skjøtene. Det kan også være skjulte soilrørskjøter i bygget. 3 http://www.klif.no/nyheter/dokumenter/grenseverdier_farlig_avfall.pdf 4 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kap 2, vedlegg 1 Ramboll

12 (35) 2.4.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Plater på grunnmur(steniplater) Prøven viser ikke innhold av tungmetaller over gjeldende grenseverdier. Soilrør med blyskjøter Soilrørskjøtene skal separeres fra røret og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Resten av støpejernsrøret leveres godkjent mottak, ev. skraphandler. Det vil være sannsynlig å finne skjulte soilrørskjøter i bygget. Hele soilrør kan også leveres til godkjent skraphandel for ombruk eller materialgjenvinning, men det må da opplyses om at soilrørene inneholder blyskjøter. 2.5 BROMERTE FLAMMEHEMMERE Cellegummi Det ble registrert noe cellegummi i bygningen. Dette ligger primært rundt kjølerør mellom ute-/inneenheter for kjølemaskin i butikklokale. Denne typen isolasjon kan inneholde bromerte flammehemmere, og skal dermed behandles som farlig avfall. Det kan være sannsynlig å finne skjulte forekomster av cellegummi i bygget. 2.5.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Cellegummi All cellegummi rives på vanlig måte, sorteres ut som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Dette gjelder uansett om den inneholder bromerte flammehemmere eller ikke, da det er vanskelig å skille mellom hvilken type som ev. ikke inneholder dette stoffet. 2.6 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-avfall) Det ble påvist en rekke forskjellige typer EE-avfall i bygget, bl.a.: - Lysarmaturer, lysrør - El-skap/tavler - Kjølemaskiner - Ioniske røykvarslere - Div. elektronisk avfall som f.eks. kabler, lyspunkter, brytere, kontakter, brannvarslingsanlegg, nødlys etc. - Vifter - Hvitevarer Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av EE-avfall, type, mengde og plassering. EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc, og skal behandles forskriftsmessig. 2.6.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Lysarmaturene kan inneholde en PCB-holdig kondensator. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturet. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv, og skal ikke knuses. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE RENAS har definert 5 grupper for innlevering næringselektro og 4 grupper for innlevering av forbrukerelektro: Næringselektro: Gruppe 1: Lysrør - Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som ikke er rette. Gruppe 3: Kabler og ledninger - Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Gruppe 4: Små enheter - Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Gruppe 5: Store enheter - Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere, etc. Forbrukerelektro: Gruppe 6: Kuldemøbler - Kjøleskap, fryseskap, kjøledisker, frysedisker, frysere, salgsautomater med kjøling. Gruppe 7: Andre store hvitevarer - Komfyrer, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler. Gruppe 8: TV/Monitorer - Fjernsynsapparater, dataskjermer (LCD, CRT og plasma). Gruppe 9: Småelektronikk - Støvsugere, varmeovner (frittstående), strykejern, kaffetraktere, brødristere, PC'er og skrivere, mobiltelefoner, barbermaskiner, MP3-spillere, Video-/DVD-spillere, kameraer etc. 2.7 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER Kjølemaskiner Det er påvist kjølemaskin i bygget, i butikklokale i 1. etasje. Slike maskiner kan ha kjølevæske/gass som inneholder KFK (klor- fluorkarboner). Se vedlegg 3: foto 3 og 4, og vedlegg 4: Tegninger. 2.7.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Kjølemaskiner Kjølemaskiner skal tappes for eventuell kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist før øvrig riving påbegynnes. Kjølemaskiner kan leveres som EE-avfall når gassen er tappet ned. 2.8 OLJE OG KJEMIKALIER Nedgravde tanker for bensin, diesel, spillolje og fyringsolje Det var i følge eier ikke nedgravde tanker utvendig i tilknytning til dette huset. Hensatt olje/kjemikalier Det er hensatt en del gammel maling etc. i trappa ned til kjelleren. Asfalt Uteområdet rundt er delvis asfaltert. Asfalt er et oljeprodukt som inneholder høye konsentrasjoner av alifater og PAH. Ramboll

14 (35) 2.8.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Hensatt olje/kjemikalier Alle dunker med olje/kjemikalier som ikke beholdes skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Asfalt Asfalt skal leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. Liste over mellomlagre finnes her; http://www.asfaltgjenvinning.no/oversikt_mellomlager_norge1.htm Dersom asfalten ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Hvis man vurderer å bruke oppmalt asfalt som fyllmasse må konsentrasjoner dokumenteres og ev. risikoanalyser utføres. 2.9 PAH Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 4 Vindsperre, asfalt impregnert papp Sum PAH(16)EPA: 6,5 mg/kg Asfaltimpregnert papp Det ble også tatt prøve av vindsperre av asfaltimpregnert papp bak trepanelen. Prøven viser innhold av PAH under grense for farlig avfall, men den over normverdien for mest følsom arealbruk, derfor skal ikke asfalt impregnert papp brukes i områder med mest følsom arealbruk. Skorstein/Pipeløp Det ble påvist to pipeløp. Sotet i pipeløpet inneholder PAH og er farlig avfall. 2.9.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Skorstein/Pipeløp All pipestein/pipeløp med belegg skal sorteres ut som egen fraksjon og leveres som lett forurenset masse til godkjent mottak. Asfaltimpregnert papp Leveres godkjent mottak. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 3. KONKLUSJON Alle angitte asbestforekomster skal saneres av godkjent foretak, som sørger for forskriftsmessig håndtering av asbesten. Området for asbestsanering skal sikres for å unngå spredning av asbeststøv. Dette innebærer også personlig verneutstyr. Asbesten skal pakkes inn i plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. Soilrørskjøter med bly må sorteres som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Vindu som kan inneholde PCB må leveres hele til godkjent mottak. Øvrige vinduer må prøvetas for klorparafiner under riving. Byggene skal saneres for alle elektriske og elektroniske komponenter. Dette gjelder spesifikke installasjoner samt alt av radioteknisk utstyr, sendere, kabler, kontakter, lyspunkter etc. iht. sammendrag i kap. 4. Kjølemaskiner skal tappes for kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist, og kan leveres som EEavfall når gassen er tappet ned. Cellegummi rives på vanlig måte, sorteres ut som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Asfalt leveres til gjenvinning. Dersom den ikke skal gjenvinnes skal asfalten leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Ovenstående punkter skal være utført og sanert forsvarlig før øvrig riving tiltar. Ramboll

16 (35) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 4. SAMMENDRAG, TABELL Materiale Plassering/ Funnsted Antatt mengde Helse- og miljøfarlig stoff/ analyseresultat Saneringsmetode Kommentar ASBEST Eternittplater Gamle ovnsplater Hensatt i trappegang Vinylfliser i entre 2. etasje 2m² Ikke prøvetatt, Eternitt inneholder erfaringsmessig asbest. 15 m² Prøve 2: Kysotilasbest Alle angitte asbestforekomster skal saneres av godkjent foretak, som sørger for forskriftsmessig håndtering av asbesten. Området for asbestsanering skal sikres for å unngå spredning av asbeststøv. Dette innebærer også personlig verneutstyr. Asbesten skal pakkes inn i plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 17 (35) PCB Isolerglassruter Fasade 1 stk stort vindu i butikk Ukjent merking i avstandsskinnen. Umerkede ruter skal behandles som PCBholdige. Rutene, med karm, skal transporteres stående og må ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for PCB-holdige isolerglassruter. Øvrige vinduer må prøves for klorparafiner ved riving. TUNGMETALLER Soilrørskjøter Hele bygget Antar 10 skjøter Skjøtene inneholder bly. Bly er farlig avfall. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. FTALATER Gulvbelegg Helebygget Ca 200 m 2 Prøve 3 viser innhold av ftalater under grense for farlig avfall Leveres som egen fraksjon til godkjent mottak BROMERTE FLAMMEHEMMERE Cellegummi Butikk 10 lm Rives på vanlig måte sorteres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Mengde er noe usikker pga at dette er skjult i konstruksjonen. Ramboll

18 (35) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE EE-AVFALL Lysarmatur og lysrør Hele bygget Lysarmaturer: 14 stk. Lysrør: 28stk Kondensatoren i lysarmaturene kan inneholde PCB. Lysrør inneholder kvikksølv. Sorteres og leveres EEavfallsmottak iht. grupper for innlevering av EE-avfall (se kap. 2.4.1); gruppe 1 og 4 Lysrør og armaturer leveres i separate kasser. Lysrør/pærer må ikke knuses. El-skap Hele bygget 6 stk Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5 Kjølemaskiner 1 etasje med utvendig kondensator 1 stk Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5 Slike kjølemaskiner skal tappes for kjølemedium før riving begynner. Se kap 2.7 KFK VV bereder I kjeller 1 stk Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5 Div. EE-avfall Hele bygningsmassen Moderate mengder Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 1-9 Kjølemaskiner, lyspunkter, panelovner, nødlys, brytere, kabler, kontakter, div. mindre elenheter etc. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 19 (35) KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER Kjølemaskiner Henger i tak i 1 etasje med utvendig kondensator 1 stk. Slike maskiner kan ha kjølevæske/gass som inneholder KFK (klor- fluorkarboner) som er en ozonødeleggende gass Kjølemaskiner skal tappes for eventuell kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist før øvrig riving påbegynnes. Kjølemaskiner kan leveres som EE-avfall når gassen er tappet ned Kondensatorer (uteenheter) sitter på tak Ramboll

20 (35) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE OLJE/DIESEL Hensatt olje og kjemikalier I kjellertrapp Ca 30 bokser Olje og kjemikalier All hensatt olje og kjemikalier, som ikke skal beholdes, leveres til godkjent mottak for farlig avfall Asfalt Utvendig dekke på eiendommen Ukjent omfang Asfalt er et oljeprodukt som inneholder høye konsentrasjoner av alifater og PAH Asfalt skal leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. Dersom asfalten ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Hvis man vurderer å bruke oppmalt asfalt som fyllmasse må konsentrasjoner dokumenteres og ev. risikoanalyser utføres PAH Asfalt impregnert papp Utvendig vindsperre vegger Hele bygget Inneholder PAH under grense for farlig avfall men over norm for mest føsom arealbruk All asfalt impregnert papp leveres som lett forurenset Dersom det er benyttet asfalt impregnert papp på taket under platene skal denne også behandles som veggpappen Pipe Fra kjeller til tak 2 stk Sot i pipeløpet inneholder PAH og er farlig avfall All pipestein/pipeløp med belegg skal sorteres ut som egen fraksjon og leveres som lett forurenset masse til godkjent mottak Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG VEDLEGG 1: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER VEDLEGG 3: FOTOBILAG VEDLEGG 4: TEGNINGER Ramboll

22 (35) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 1: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Her beskrives hvilke helse- og miljøfarlige stoffer man normalt vil finne i bygg ved riving og ombygging, og hvilke materialer og komponenter de finnes i 5. Asbest Asbest er en fellesbetegnelse på flere fibrøse silikatmaterialer som har krystallisert på en slik måte at de danner lange tynne, bøyelige og fremfor alt sterke og bestandige fibrer. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden 1940-1980. Etter 1980 ble asbest forbudt i Norge ved Asbestforskriften. Asbest ble bl.a. brukt i materialer for å hindre brann. Asbest er kreftfremkallende og skal saneres av godkjent foretak. Disse sørger for godkjent saneringsmetode, pakking og innlevering. Asbest finnes normalt i følgende produkter: Isolasjon i rørbend, -ender og papp innerst mot røret Eternittplater; tak- og vegg-plater og innkassinger(ventilasjonskanaler), utvendig og innvendig Innvendige tak- og veggplater, perforerte plater, innkassing av kanaler etc. Pakninger i teknisk utstyr, heisbånd, ovner, gjennomføringer i dekke Maling, evt. belegg under maling, på korrugerte stålplater Vinylfliser og lim/avretningsmasse under belegget Asbestpapp i skillevegger PCB PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe kjemiske stoffer meroduktegenskaper som liten brennbarhet, stor kjemisk og termisk stabilitet og god elektrisk isolasjonsevne. Dette førte til at PCB tidligere hadde et stort anvendelsesområde særlig innen elektriske produkter og bygningsartikler. PCB ble forbudt ved lov i Norge i 1979, og brukes ikke lenger i nye produkter. I dag reguleres PCB av produktforskriften. Bruk av PCB var særlig utbredt i 1950-1979. PCB-holdige komponenter i elektrisk og elektronisk avfall skal ved riving bli sittende i produktet, og vil bli tatt hånd om av mottaket. PCB i en konsentrasjon over 50 mg/kg i puss, maling og fugemasse er klassifisert som farlig avfall. I jord, evt. ved gjenbruk av rivemasser skal ikke konsentrasjonen overstige 0,01mg/kg for mest følsom arealbruk. Massene som har et innhold av PCB mellom 0,01-50mg/kg klassifiseres som lett forurensede, og skal vurderes spesielt ved hvert tilfelle. PCB finnes normalt i følgende produkter: Isolerglassruter (norskprodusert 1950-75, utenlandske frem til 1980) Kondensatorer i lysrørarmaturer (1950-79): PCB-holdige kondensatorer er i dag forbudt å ha i bygg. Fugemasser (1960-79), særlig elastisk fugemasse brukt mellom betongelementer Puss, betong og reparasjonsmørtler (1960-1975) Maling (1950-1975) Brytere, strømgjennomføringer, kondensatorer i teknisk utstyr i trafo og høyspendtutstyr Olje i bl.a. tykke el-kabler PCB kan smitte til omkringliggende materialer, f.eks fra isolerglassruter. Da må både isolegrglassruten, trekarm og en del av for eksempel betongen rundt fjernes og behandles som PCB-holdig. PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring. PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. PAH finnes i: Forkullet materiale f.eks. i pipe Kreosot og annen tjære Mineralolje og oljeprodukter Steinkulltjære 5 Listene er ikke uttømmende. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe organiske stoffer. Alle de omkring 75 ulike stoffene inneholder brom som virker hemmende på utvikling av brann. Bromerte flammehemmere består av mange forskjellige stoffer. De har vært brukt i mange forskjellige materialer og komponenter også det som produseres i dag. Bromerte flammehemmere er oppført på miljømyndighetenes prioritetsliste og Obs-liste. Bromerte flammehemmere finnes i: Cellegummi-isolasjon Tekstiler (f.eks. enkelte typer gardiner) Tepper/belegg Fugemasser forskjellige typer elektrisk og elektroniske komponenter Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta- og okta-bde. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Bromerte flammehemmere er farlig avfall og skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Avfall som inneholder følgende stoffer er definert som farlig avfall: pentabde oktabde dekabde HBCDD TBBPA Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke de bromerte flammehemmere PBB og PBDE i de fleste EE-produkter. Forbudet gjelder import, produksjon, eksport og omsetning. KFK/Ozonødeleggende stoffer KFK (klorfluorkarboner) er en gruppe stabile organiske forbindelser som har evne til å ødelegge ozonlaget. Stoffene er også kjent ved handelsnavn som Freon, Arcton og Frigen. KFK er nå forbudt i alle industrialiserte land, med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK er regulert gjennom produktforskriften kapittel 6. I følge forskriften er det forbudt å importere, eksportere, produsere, bruke og omsette KFK med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK/ozonødeleggende gasser finnes i: Gamle kjøleskap og andre kuldeanlegg Skumplastisolasjon (f.eks. industriporter, sandwichselementer polyuretanskum, til tekstilrensing og avfetting etc.) Spraybokser Det er tillatt å bruke eksisterende kuldeanlegg som inneholder KFK, men etterfylling med KFK er ikke tillatt. HKFK, eller hydroklorfluorkarboner, HKFK brukes som kuldemedium og til produksjon av isolasjonsskum. HKFK ble tatt i bruk som erstatningsstoffer for KFK fra begynnelsen av 1990-tallet, fordi HKFK har lavere ozonreduserende evne enn KFK. Kvikksølv Kvikksølv er et grunnstoff som i naturen er sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale. Kvikksølv kan bli omdannet til giftig metylkvikksølv som er fettløselig og tas opp av planter og dyr. Kvikksølv akkumulerer i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden. Kvikksølv finnes i: Måleinstrumenter som blodtrykksmålere, barometre og noen termometre Lysstoffrør og sparepærer. Kvikksølv er regulert gjennom flere forskrifter. Blant annet er kvikksølvholdige termometre forbudt. Det er forbud mot kvikksølv i emballasje og batterier (unntatt knappcelle batterier). Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes. Tannleger er pålagt rensetiltak for å hindre utslipp av kvikksølvholdig amalgam til avløpet. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke kvikksølv i de fleste EE-produkter. Ramboll

24 (35) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bly Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helseog miljøeffekter. Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Bly er regulert gjennom flere forskrifter, blant annet gjennom produktforskriften. Bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Bly finnes i: Skjøter i soilrør Beslag rundt takgjennomføringer, piper Kappen på elektriske kabler Blybatterier og blyakkumulatorer EE-avfall Maling Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke bly i de fleste EEprodukter. Pentaklorfenoler (PCP) PCP brytes langsomt ned og opphopes i organismer. Utvikler nye farlige stoffer ved forbrenning (f.eks. dioksiner), og må derfor behandles spesielt. PCP er i tillegg kreftfremkallende og meget giftig ved innånding. Inntak av fisk som er forgiftet med pentaklorfenol er også kreftfremkallende. PCP finnes i: Marmor-imiterte overflater, typisk i bad og kjøkken PCP ble tidligere brukt som treimpregneringsmiddel og beskyttelsesmiddel mot insekter fra ca 1965 til 1992. Etter norsk lov er det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette og bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer pentaklorfenol. Klorparafiner Klorparafiner tas lett opp i organismer og har stort potensial for bioakkumulering. Dette gjelder særlig kortkjedete klorparafiner. Stoffene er klassifisert som miljøfarlige og meget giftige for vannlevende organismer. Klorparafiner er funnet i luft, vann, vannlevende organismer, matvarer og morsmelk. Klorparafiner har først og fremst vært brukt som myknere og brannhemmere. Kortkjedete klorparafiner er forbudt i Norge og er ikke registrert brukt siden 2004. Klorparafiner finnes i: Fugemasser Importerte isolasjonsmaterialer som fugeskum Maling, lim og lakk Rør og glassfiberarmert polyester Gummilister på vinduer Vinduslim i isolerglassruter PVC Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER Ramboll

26 (35) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Ramboll

28 (35) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Ramboll

30 (35) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 3: FOTOBILAG Foto 1: Prøve 2 av gulv i entre 2. etasje inneholder asbest Foto 2: Prøve 3 av gulvbelegg på kjøkkeninneholdt ftalater under grense for farlig avfall. Alt vinylbelegg ellers i bygget behandles som ftalatholdig. Foto 3: Kjølemaskin i butikk tappes for eventuell kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist før øvrig riving påbegynnes. Kjølemaskinen kan leveres som EE-avfall når gassen er tappet ned. Skumisolasjon rundt rør leveres som farlig avfall. Foto 4: Utvendige kondensatorer til kjølemaskiner skal tappes for eventuell kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist før øvrig riving påbegynnes. Kjølemaskinen kan leveres som EE-avfall når gassen er tappet ned. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Foto 5: EL-tavler er EE-avfall. Foto 6: Varmtvannsbereder er EE- avfall Foto 7: Lysarmaturer er EE-avfall. Foto 8:Soilrør skjøter inneholder bly. Foto 9: I kjellertrapp stå det hensatt eternittplater som sannsynligvis inneholder asbest. Foto 10: Hensatte kjemikalier og malingsbokser leveres som farlig avfall. Ramboll

32 (35) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Foto 11: Vindu til venstre i butikken behandles som PC-holdig. Bilde 12: Piper inneholder PAH, stein med belegg sorters Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 33 (35) VEDLEGG 4: TEGNINGER Miljøkartlegging Plantegning Kjeller TEGNFORKLARING ASBEST PCB FTALATER ANNET (EE-avfall, Bly, tungmetaller, etc) Rambøll Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Brumunddal torg Oppdragsnr: 4110022 Dokumentansvarlig: SRGOSL Utarbeidet av: SRGOSL Målestokk: NA Ramboll

34 (35) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Miljøkartlegging Plantegning 1. etg TEGNFORKLARING ASBEST PCB FTALATER ANNET (EE-avfall, Bly, tungmetaller, etc) Rambøll Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Brumunddal torg Oppdragsnr: 4110022 Dokumentansvarlig: SRGOSL Utarbeidet av: SRGOSL Målestokk: NA Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 35 (35) Miljøkartlegging Plantegning 2. etasje TEGNFORKLARING ASBEST PCB FTALATER ANNET (EE-avfall, Bly, tungmetaller, etc) Rambøll Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Brumunddal torg Oppdragsnr: 4110022 Dokumentansvarlig: SRGOSL Utarbeidet av: SRGOSL Målestokk: NA Ramboll

Oppdragsgiver Brumunddal kommune Rapporttype Miljøsaneringsbeskrivelse Dato 2011-11-23 BRUGATA 10 VASKEHALL MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

SAMMENDRAG Eiendomen Brugata 10 har 3 bygg som skal rives, hovedhus, vaskehall med lager og BP grillen, en gammel bensinstasjon. Denne rapporten omhandler kun vaskehallen med lager delen, mens de to andre behandles i egne rapporter. Det er tatt utgangspunkt i at alt på eiendommen skal rives. Omfanget av rivingen er foreløpig uklart når denne rapporten ble skrevet, men hele bygningsmassen er kartlagt for komplett riving. Denne rapporten er utarbeidet etter Rambølls prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. Fase 1 er Grunnlagsgjennomgang og fase 2 er Visuell befaring og materialprøver. Vedlegget inneholder generelle opplysninger om helse- og miljøfarlige stoffer, analyseresultater, fotodokumentasjon, plan- og fasadetegning av bygget. Det gjøres oppmerksom på at beskrivelsen kun tar for seg miljøkartlegging av bygg og ikke grunnforhold. Ved Brugata 10 Vaskehall ble det påvist forekomster av: Tungmetaller: Maling inne i vaskehallen EE-avfall: Diverse elektriske og elektroniske komponenter PAH: Pipeløp Olje: Oljefyr med oljetank

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 3 (32) BRUGATA 10 VASKEHALL MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Oppdragsnr.: 4110022 Oppdragsnavn: Brugata 10 Dokument nr.: 001 Filnavn: N-rap-002-Miljøsaneringsbeskrivelse Torget Vaskehall Revisjon 000 Dato 2011-11-23 Utarbeidet av SRGOSL Kontrollert av KHEOSL Godkjent av SRGOSL Beskrivelse Miljøsaneringsbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

4 (32) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE INNHOLD SAMMENDRAG... 2 1. INNLEDNING... 5 1.1 Formål... 5 1.2 Befaring, tid og sted... 5 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter... 5 1.4 Underlagsdokumenter... 5 1.5 Registreringsomfang og nivå... 6 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak... 7 1.7 Vurderinger... 7 1.8 Ikke befarte deler... 8 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER... 9 2.1 PCB... 9 2.1.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 9 2.2 TUNGMETALLER... 10 2.2.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 11 2.3 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-avfall)... 11 2.3.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 12 2.4 OLJE... 12 2.4.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 13 2.5 PAH... 13 2.5.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 13 3. KONKLUSJON... 14 4. SAMMENDRAG, TABELL... 15 Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ved Brugata 10 i forbindelse med forestående mulige riving. Det er 2 bygg til på tomta som er omhandlet i egne rapporter. Analyserapportene er felles for alle tre bygg og er gjengitt i sin helhet i alle rapportene. Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (ev. med anbefalte suppleringer) for prosjektering, kontrahering av entreprenør, søknad om igangsettingstillatelse hos kommunen og miljøsanering. Rapporteringen tilfredsstiller kravene til rapportering gitt i tidligere kapitel 15 i Avfallsforskriften, og som nå omfattes av Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) kapitel 9 (gjeldene fra 1.7.2010). Rapporten utarbeides etter og tilfredsstiller retningslinjer i RIF s veileder for miljøkartlegging av bygninger (2009). 1.2 Befaring, tid og sted Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring i 3. november 2011. Befaringen ble utført av Rambøll ved miljørådgiver Steffen Røgeberg. Tilgang til bygget ble gitt av Tom Sørum, og fra kommunen deltok Elin Rønningen Hekne og Stephen Birchfield. Det var uklart hvilket omfang rivingen skulle ha på befaringstidspunket. Det var mulig at trebygningen skulle bestå. 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter Oppdragsgiver er Ringsaker kommune. Firma Postadresse Telefon/ E-post Ringsaker kommune ved Elin Rønningen Hekne Furnesveien 28 2381 Brumunddal Tlf: 62 33 51 02 E-post: ehk@rinsaker.kommune.no Rapporten er utført av Rambøll. Firma Postadresse Telefon/ E-post Rambøll v/steffen Røgeberg PB 427 Skøyen 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00/90754973 E-post: steffen.rogeberg@ramboll.no Eurofins Norsk Miljøanalyse AS (leverandør av laboratorieanalyser) Møllebakken 50 1538 Moss Tlf: 69 00 52 00 E-post: miljo@eurofins.no 1.4 Underlagsdokumenter Enkle eldre tegninger fra kommunens arkiv Ramboll

6 (32) 1.5 Registreringsomfang og nivå Denne rapporten er utarbeidet etter Rambølls prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. I fase 1 Grunnlagsgjennomgang gjennomgås tegninger og opplysninger om bygget og sannsynlige prøvepunkter vurderes. I fase 2 Visuell befaring og materialprøver gjennomføres en befaring med visuell kontroll inkludert stikkprøver på utvalgte steder. Disse er tatt med små destruktive inngrep med kniv, hammer, skrujern etc. Er det ikke mulig å ta materialprøver på denne måten (f.eks. er materialet for hardt eller er utilgjengelig) er videre kartlegging/prøvetaking anbefalt. Kartleggingen setter fokus på: Asbest PCB f.eks. i isolerglass, lysarmaturer, betong, maling og fugemasser Ftalater i vinylbelegg Elektrisk og elektronisk avfall Andre skadelige stoffer som olje, KFK-gasser, bromerte flammehemmere, bly, kvikksølv etc. Hvis analyseresultatene eller andre hendelser gjør videre kartlegging nødvendig, vil vi anbefale at det gjennomføres en fase 3: Miljøkartlegging; Utvidede materialprøver av spesielle forekomster. Videre utredning/kartlegging kan være anbefalt hvis: Materialet var utilgjengelig (f.eks. for høyt) Materialets tilstand ikke gjorde prøvetaking mulig (f.eks. for hardt) Analyseresultatene krever videre utredning Saneringsmetode krever videre utredning Ved eventuelle funn av helse- og miljøfarlige stoffer under rivingen, skal dette behandles etter retningslinjer i denne rapporten og evt. forskrifter. Utførende entreprenør er ansvarlig for korrekt sanering og håndtering av alle helse- og miljøfarlige stoffer. Rambøll har gjennom tilgjengelig kompetanse forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Det tas imidlertid forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er avdekket, f. eks fordi det er skjult i forbindelse med tidligere ombygging, skjult i konstruksjonene eller liknende. Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes asbest eller andre helse- og miljøfarlige stoffer i bygget. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak Beliggenhet: Brugata 10 Brumunddal Gårds- og bruksnummer: 687/4 Byggeår: Antatt etter 1900 Rehabiliteringsår: Ukjent Funksjon og areal: Eiendommen har et hovedbygg, med gammel bensinstasjon og en vaskehall med en tilhørende lagerbygning i treverk. Bygg Areal Funksjon Vaskehall 96 m 2 Vaskehall og Lager Lager 91m 2 Historikk og bygningsmessig tiltak: Bygget har sannsynligvis vært oppført til bruken det har i dag, med lager og vaskehall. Beskrivelse av eksisterende bygningsmasse: Vaskehall Bæresystem Det er en del i treverk, med lagerrom, og en i teglstein, vaskehall og gammel garasje. Yttervegger Yttervegger er oppført i teglstein som er pusset og malt på utsiden. Lagerdelen har treverk i vegger. Vinduer Vinduene i bygget er eldre varevinduer. Yttertak Taket er tekket med plater. Innvendige vegger og overflater Innvendige veger er hovedsaklig pusset og malt, det er også noe malte stålplater på vegger. treverk i lagerdelen. Gulvbelegg Det er ikke gulvbelegg i bygget. Himlinger Det er hovedsakelig malte Huntonit plater i himling. 1.7 Vurderinger Asbest Det er en olje fyr i bakrommet ved vaskehallen. Eldre oljefyrer kan inneholde pakninger og lignede i asbest. Dette må undersøkes dersom den demonteres på stedet. PCB Det er ikke vinduer som mistenkes å inneholde PCB i bygget. Det ble ikke påvist fugemasse i bygningsmassen, som kan inneholde PCB. Ramboll

8 (32) 1.8 Ikke befarte deler Det ble kun tatt befaring i enkelte av de små bodene i lagerdelen av treverk. Det er lite sannsynlig å finne miljøskadelige stoffer i selve bygningsmassen, siden dette er et enkelt gammelt trebygg. Dersom løsøre skal kastes må det foretas en vurdering av dette. F.eks om det er hensatt maling, løsemidler, kjøleskap eller annet EE-avfall i bodene så må dette leveres som farlig avfall. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER I dette kapittelet omtales materialer og komponenter som er påvist eller prøvetatt. Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av helse- og miljøfarlige stoffer, type, mengde og plassering. 2.1 PCB Maling, puss og betong Det ble tatt prøver av diverse maling, puss og betong i bygget. Noen prøver viste innhold av PCB. Det ble også analysert for tungmetaller i alle prøvene, se kap 2.4. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 6 Utvendig puss vaskehall Sum 7 PCB: Ikke påvist Prøve 7 Maling vegg vaskehall Sum 7 PCB: 1,5 mg/kg (Se vedlegg 2: Analyseresultater, vedlegg 3, og vedlegg 4: Tegninger) Hvis innholdet av PCB-7 er 50 mg/kg eller mer, er det regnet som farlig avfall. Avfallet skal da deklareres og leveres som farlig avfall 1. Avfall med konsentrasjon av PCB-7 under 50 mg/kg og over 1 mg/kg betegnes lett forurenset kan leveres på ordinært deponi, med mindre det dreier seg om treverk eller annet nedbrytbart avfall. Betong, maling og puss med konsentrasjon av PCB under 1 mg/kilo kan leveres på deponi for inert avfall 2. 2.1.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Prøve 7 viste innhold av PCB under grense for farlig avfall men over norm for mest følsom areal bruk. Prøve 7 inneholder også tungmetaller over normverdier, se kap 2.2. Malingen skal da deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent deponi. Alternativt kan den malte betongen deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent deponi. Det kan også gjøres en risikovurdering dersom annen disponering (utfyllingsformål etc.) av massene er ønsket. Dette gjøres iht. KLIFs veileder 99:01a. 1 Avfallsforskriftens kap.11, vedlegg 3 del B angir grensen for farlig avfall til 50 mg/kg PCB-7. 2 KLIF Klima- og forurensningsdirektoratet Ramboll

10 (32) 2.2 TUNGMETALLER På bakgrunn av mistanke om innhold av tungmetaller ble følgende prøver sendt inn for analyse: Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 6 Utvendig puss vaskehall Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium(Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) 3,1 mg/kg 7,1 mg/kg 0,079 mg/kg 19 mg/kg 15 mg/kg 0,013 mg/kg 6,5 mg/kg 32 mg/kg Prøve 7 Maling vegg vaskehall Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium(Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) 0,67 mg/kg 950 mg/kg 1,2 mg/kg 13 mg/kg 19 mg/kg 49,2 mg/kg 11 mg/kg 2200 mg/kg (Se vedlegg 2: Analyseresultater, vedlegg 3 og vedlegg 4: Tegninger) Det skilles på hhv farlig avfall 3 og over normverdi for mest følsom arealbruk 4. Stoffer som er regnet som farlig avfall skal leveres til godkjent mottak for denne type farlig stoff. Dersom maling inneholder tungmetaller over normverdien for mest følsom arealbruk skal ikke betongkonstruksjoner som inneholder denne type maling benyttes i områder med mest følsom arealbruk. I tabellen under vises en sammenstilling av grenseverdier for tungmetaller. Symbol Navn Grenseverdi Farlig avfall (mg/kg) Normverdi Normer for mest følsom arealbruk (mg/kg) Anvendelse As Arsen 1000 8 Arsen ble mye benyttet i fargepigmenter Pb Bly 2500 60 Cu Kobber 25000 100 Cr Krom Krom (3): 25000 Krom (6): 1000 Krom (3): 50 (tot) Krom (6): 2 Hg Kvikksølv 1000 1 Ni Nikkel 2500 60 Zn Sink 25000 200 Brukes som fargestoff i keramikk og som pigment i maling Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke er forbudt i Norge Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke er forbudt i Norge Kan være benyttet i maling som insektdrepende middel Det brukes til overflatebehandling av andre metaller. I maling er sinkoksid brukt som hvitt pigment. 3 http://www.klif.no/nyheter/dokumenter/grenseverdier_farlig_avfall.pdf 4 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kap 2, vedlegg 1 Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Malt betong Malingen i prøve 7 inneholder konsentrasjoner av bly, kvikksølv og sink under grensen for farlig avfall, men over grensen for gjenbruk av massene ved mest følsom arealbruk 5. Denne malingen bør sees i sammenheng med konklusjon og anbefalinger i Kap 2.1. Soilrør med blyskjøter Det kan være skjulte soilrørskjøter i bygget. 2.2.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Maling Malingen i prøve 7 inneholder konsentrasjoner av bly, kvikksølv og sink. Malingen betegnes som lett forurenset, dvs. at innhold av tungmetaller ligger under grensen for farlig avfall, men over grensen for gjenbruk av massene ved mest følsom arealbruk. Iht. tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009 6 ) vil denne malte betongen havne i tilstandsklasse 4, Dårlig. Dette tilsvarer at dersom den malte betongen ønskes benyttes som fyllmasse må dette vurderes spesielt mht risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med fremtidig planlagt arealbruk av eiendommen. Malingen skal separeres fra betongen og malingen leveres til godkjent mottak. Alternativt kan den malte betongen leveres samlet til godkjent deponi for lett forurensede masser. Soilrør med blyskjøter Soilrørskjøtene skal separeres fra røret og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Resten av støpejernsrøret leveres godkjent mottak, ev. skraphandler. Det vil være sannsynlig å finne skjulte soilrørskjøter i bygget. Hele soilrør kan også leveres til godkjent skraphandel for ombruk eller materialgjenvinning, men det må da opplyses om at soilrørene inneholder blyskjøter. 2.3 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-avfall) Det ble påvist en rekke forskjellige typer EE-avfall i bygget, bl.a.: - Lysarmaturer, lysrør - Div. elektronisk avfall som f.eks. kabler, lyspunkter, brytere, kontakter,etc - Varmtvannsbereder - Oljefyr - Kompressor Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av EE-avfall, type, mengde og plassering. (se vedlegg 3: foto 16-21, og vedlegg 4: Tegninger) EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc, og skal behandles forskriftsmessig. 5 Forurensningsforskriftens kap. 2, vedlegg 1 Normer for mest følsom arealbruk 6 http://www.klif.no/publikasjoner/2553/ta2553.pdf Ramboll

12 (32) 2.3.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Lysarmaturene kan inneholde en PCB-holdig kondensator. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturet. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv, og skal ikke knuses. RENAS har definert 5 grupper for innlevering næringselektro og 4 grupper for innlevering av forbrukerelektro: Næringselektro: Gruppe 1: Lysrør - Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som ikke er rette. Gruppe 3: Kabler og ledninger - Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Gruppe 4: Små enheter - Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Gruppe 5: Store enheter - Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere, etc. Forbrukerelektro: Gruppe 6: Kuldemøbler - Kjøleskap, fryseskap, kjøledisker, frysedisker, frysere, salgsautomater med kjøling. Gruppe 7: Andre store hvitevarer - Komfyrer, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler. Gruppe 8: TV/Monitorer - Fjernsynsapparater, dataskjermer (LCD, CRT og plasma). Gruppe 9: Småelektronikk - Støvsugere, varmeovner (frittstående), strykejern, kaffetraktere, brødristere, PC'er og skrivere, mobiltelefoner, barbermaskiner, MP3-spillere, Video-/DVD-spillere, kameraer etc. 2.4 OLJE Oljefyr med nedgravd tank Det er en oljefyr på rommet bak vaskehallen. Den har en oljetank på utsiden. Asfalt Uteområdet rundt er delvis asfaltert. Asfalt er et oljeprodukt som inneholder høye konsentrasjoner av alifater og PAH. Oljeutskiller Det er oljeutskiller i vaskehallen. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2.4.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Oljekjel Oljekjel inkludert rør skal tømmes, avgasses og rengjøres for ev. rester av olje og leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Det påpekes at slike oljekjeler kan inneholde asbestholdige pakninger og at ved eventuell demontering må dette påregnes. Nedgravd tank for parafin/fyringsolje Iht. Forurensningsforskriftens kapittel 1 [1], skal tanker som tas ut av bruk skal tømmes, avgasses og fjernes fra grunnen og leveres til godkjent mottak. Alternativt kan tanken gjenbrukes dersom den ikke representerer noen fare for lekkasje. Det skal også vurderes om det kan ha vært lekkasje fra tanken til grunnen, og det skal eventuelt iverksettes tiltak for påvisning av forurenset masse. Når tanken er tatt ut av bruk skal dette meldes inn til brannvesenet. Asfalt Asfalt skal leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. Liste over mellomlagre finnes her; http://www.asfaltgjenvinning.no/oversikt_mellomlager_norge1.htm Dersom asfalten ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Hvis man vurderer å bruke oppmalt asfalt som fyllmasse må konsentrasjoner dokumenteres og ev. risikoanalyser utføres. Oljeutskiller Dersom det er olje i oljeutskiller i vaskehallen eller utenfor skal dette tømmes og leveres til godkjent mottak. 2.5 PAH Skorstein/Pipeløp Det ble påvist et pipeløp fra fyrrommet. Sotet i pipeløpet inneholder PAH og er farlig avfall. 2.5.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Skorstein/Pipeløp All pipestein/pipeløp med belegg skal sorteres ut som egen fraksjon og leveres som lett forurenset masse til godkjent mottak. [1] http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20040601-0931.html#map002 Ramboll

14 (32) 3. KONKLUSJON Mesteparten av de malte tyngre konstruksjonene er klassifisert som lett forurenset pga PCB og/eller tungmetaller pga maling. Malingen skal separeres fra betongen og leveres til godkjent mottak for lett forurenset avfall. Alternativt kan den malte betongen leveres samlet til godkjent deponi for lett forurensede masser. Dersom det finnes soilrørskjøter med bly må sorteres som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak for farlig avfal. Nedgravd oljetank skal tømmes, avgasses og fjernes fra grunnen og leveres til godkjent mottak. Dette skal gjøres av godkjent firma. Når arbeidet er utført skal dette meldes til brannvesenet. Oljekjel inkludert rør skal tømmes, avgasses og rengjøres for ev. rester av olje og leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Det påpekes at slike oljekjeler kan inneholde asbestholdige pakninger og at ved eventuell demontering må noe sanering påregnes. Byggene skal saneres for alle elektriske og elektroniske komponenter. Dette gjelder spesifikke installasjoner samt alt av radioteknisk utstyr, sendere, kabler, kontakter, lyspunkter etc. iht. sammendrag i kap. 4. Dersom det oppdages harde isolasjonsplater i grunnen eller i taket skal disse også leveres som farlig avfall. Asfalt leveres til gjenvinning. Dersom den ikke skal gjenvinnes skal asfalten leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Ovenstående punkter skal være utført og sanert forsvarlig før øvrig riving tiltar. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 15 (32) 4. SAMMENDRAG, TABELL Materiale Plassering/ Funnsted Antatt mengde Helse- og miljøfarlig stoff/ analyseresultat Saneringsmetode Kommentar PCB Hvitmaling på gulv og vegg I vaskehall og garasje 230 m 2 Prøve 7: Sum 7 PCB: 1,5 mg/kg Alle materialer som er klassifisert som lett forurenset pga PCB og/eller tungmetaller skal leveres til godkjent mottak for lett forurenset avfall. Alternativt kan malt betong leveres samlet til godkjent deponi for lett forurensede masser. Funnstedet er avmerket på tegningene i vedlegg 4 og på fotobilaget i vedlegg 3. Disse prøvene inneholder også tungmetaller. Se eget avsnitt. Ramboll

16 (32) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE TUNGMETALLER Hvitmaling på gulv og vegg, deler av himling I vaskehall og garasje 230 m 2 Prøve 7: Bly 950 mg/kg Sink 2200mg/kg All maling og betong som er klassifisert som lett forurenset tungmetaller skal separeres fra betongen og leveres til godkjent mottak for lett forurenset avfall. Alternativt kan den malte betongen leveres samlet til godkjent deponi for lett forurensede masser. Funnstedet er avmerket på tegningene i vedlegg 4 og på fotobilaget i vedlegg 3. En del av disse prøvene inneholder også PCB. Se eget avsnitt. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 17 (32) EE-AVFALL Lysarmatur og lysrør Hele bygget Lysarmaturer: 11 stk. Lysrør: 22 stk Kondensatoren i lysarmaturene kan inneholde PCB. Lysrør inneholder kvikksølv. Sorteres og leveres EEavfallsmottak iht. grupper for innlevering av EE-avfall (se kap. 2.4.1); gruppe 1 og 4 Lysrør og armaturer leveres i separate kasser. Lysrør/pærer må ikke knuses. Varmtvannsbereder Vaskehall 1 stk Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5 Oljefyr Bakrom 1 stk Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5 Div. EE-avfall Hele bygningsmassen Lite/moderate mengder Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 1-9 Kjølemaskiner, lyspunkter, panelovner, nødlys, brytere, kabler, kontakter, div. mindre elenheter etc. Ramboll

18 (32) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE OLJE/DIESEL Fyringsoljetank Utvendig 1 stk, ukjent m³ Fyringsolje Tømmes, avgasses og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Hensatt olje og kjemikalier Hele bygget Ukjent mengde pga at det er uklart hva som beholdes og hva som skal avhendes. Olje og kjemikalier All hensatt olje og kjemikalier, som ikke skal beholdes, leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Asfalt Utvendig dekke på eiendommen Ca 200 m² Asfalt er et oljeprodukt som inneholder høye konsentrasjoner av alifater og PAH. Asfalt skal leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. Dersom asfalten ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Hvis man vurderer å bruke oppmalt asfalt som fyllmasse må konsentrasjoner dokumenteres og ev. risikoanalyser utføres. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 19 (32) PAH Pipeløp Fra fyrrom og opp over tak 1 stk Dimensjoner ukjent Sot i pipeløpet inneholder PAH og er farlig avfall. All pipestein/pipeløp med belegg skal sorteres ut som egen fraksjon og leveres som lett forurenset masse til godkjent mottak. Ramboll

20 (32) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG VEDLEGG 1: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER VEDLEGG 3: FOTOBILAG VEDLEGG 4: TEGNINGER Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 1: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Her beskrives hvilke helse- og miljøfarlige stoffer man normalt vil finne i bygg ved riving og ombygging, og hvilke materialer og komponenter de finnes i 7. Asbest Asbest er en fellesbetegnelse på flere fibrøse silikatmaterialer som har krystallisert på en slik måte at de danner lange tynne, bøyelige og fremfor alt sterke og bestandige fibrer. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden 1940-1980. Etter 1980 ble asbest forbudt i Norge ved Asbestforskriften. Asbest ble bl.a. brukt i materialer for å hindre brann. Asbest er kreftfremkallende og skal saneres av godkjent foretak. Disse sørger for godkjent saneringsmetode, pakking og innlevering. Asbest finnes normalt i følgende produkter: Isolasjon i rørbend, -ender og papp innerst mot røret Eternittplater; tak- og vegg-plater og innkassinger(ventilasjonskanaler), utvendig og innvendig Innvendige tak- og veggplater, perforerte plater, innkassing av kanaler etc. Pakninger i teknisk utstyr, heisbånd, ovner, gjennomføringer i dekke Maling, evt. belegg under maling, på korrugerte stålplater Vinylfliser og lim/avretningsmasse under belegget Asbestpapp i skillevegger PCB PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe kjemiske stoffer meroduktegenskaper som liten brennbarhet, stor kjemisk og termisk stabilitet og god elektrisk isolasjonsevne. Dette førte til at PCB tidligere hadde et stort anvendelsesområde særlig innen elektriske produkter og bygningsartikler. PCB ble forbudt ved lov i Norge i 1979, og brukes ikke lenger i nye produkter. I dag reguleres PCB av produktforskriften. Bruk av PCB var særlig utbredt i 1950-1979. PCB-holdige komponenter i elektrisk og elektronisk avfall skal ved riving bli sittende i produktet, og vil bli tatt hånd om av mottaket. PCB i en konsentrasjon over 50 mg/kg i puss, maling og fugemasse er klassifisert som farlig avfall. I jord, evt. ved gjenbruk av rivemasser skal ikke konsentrasjonen overstige 0,01mg/kg for mest følsom arealbruk. Massene som har et innhold av PCB mellom 0,01-50mg/kg klassifiseres som lett forurensede, og skal vurderes spesielt ved hvert tilfelle. PCB finnes normalt i følgende produkter: Isolerglassruter (norskprodusert 1950-75, utenlandske frem til 1980) Kondensatorer i lysrørarmaturer (1950-79): PCB-holdige kondensatorer er i dag forbudt å ha i bygg. Fugemasser (1960-79), særlig elastisk fugemasse brukt mellom betongelementer Puss, betong og reparasjonsmørtler (1960-1975) Maling (1950-1975) Brytere, strømgjennomføringer, kondensatorer i teknisk utstyr i trafo og høyspendtutstyr Olje i bl.a. tykke el-kabler PCB kan smitte til omkringliggende materialer, f.eks fra isolerglassruter. Da må både isolegrglassruten, trekarm og en del av for eksempel betongen rundt fjernes og behandles som PCB-holdig. PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring. PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. PAH finnes i: Forkullet materiale f.eks. i pipe Kreosot og annen tjære Mineralolje og oljeprodukter Steinkulltjære 7 Listene er ikke uttømmende. Ramboll

22 (32) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe organiske stoffer. Alle de omkring 75 ulike stoffene inneholder brom som virker hemmende på utvikling av brann. Bromerte flammehemmere består av mange forskjellige stoffer. De har vært brukt i mange forskjellige materialer og komponenter også det som produseres i dag. Bromerte flammehemmere er oppført på miljømyndighetenes prioritetsliste og Obs-liste. Bromerte flammehemmere finnes i: Cellegummi-isolasjon Tekstiler (f.eks. enkelte typer gardiner) Tepper/belegg Fugemasser forskjellige typer elektrisk og elektroniske komponenter Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta- og okta-bde. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Bromerte flammehemmere er farlig avfall og skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Avfall som inneholder følgende stoffer er definert som farlig avfall: pentabde oktabde dekabde HBCDD TBBPA Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke de bromerte flammehemmere PBB og PBDE i de fleste EE-produkter. Forbudet gjelder import, produksjon, eksport og omsetning. KFK/Ozonødeleggende stoffer KFK (klorfluorkarboner) er en gruppe stabile organiske forbindelser som har evne til å ødelegge ozonlaget. Stoffene er også kjent ved handelsnavn som Freon, Arcton og Frigen. KFK er nå forbudt i alle industrialiserte land, med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK er regulert gjennom produktforskriften kapittel 6. I følge forskriften er det forbudt å importere, eksportere, produsere, bruke og omsette KFK med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK/ozonødeleggende gasser finnes i: Gamle kjøleskap og andre kuldeanlegg Skumplastisolasjon (f.eks. industriporter, sandwichselementer polyuretanskum, til tekstilrensing og avfetting etc.) Spraybokser Det er tillatt å bruke eksisterende kuldeanlegg som inneholder KFK, men etterfylling med KFK er ikke tillatt. HKFK, eller hydroklorfluorkarboner, HKFK brukes som kuldemedium og til produksjon av isolasjonsskum. HKFK ble tatt i bruk som erstatningsstoffer for KFK fra begynnelsen av 1990-tallet, fordi HKFK har lavere ozonreduserende evne enn KFK. Kvikksølv Kvikksølv er et grunnstoff som i naturen er sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale. Kvikksølv kan bli omdannet til giftig metylkvikksølv som er fettløselig og tas opp av planter og dyr. Kvikksølv akkumulerer i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden. Kvikksølv finnes i: Måleinstrumenter som blodtrykksmålere, barometre og noen termometre Lysstoffrør og sparepærer. Kvikksølv er regulert gjennom flere forskrifter. Blant annet er kvikksølvholdige termometre forbudt. Det er forbud mot kvikksølv i emballasje og batterier (unntatt knappcelle batterier). Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes. Tannleger er pålagt rensetiltak for å hindre utslipp av kvikksølvholdig amalgam til avløpet. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke kvikksølv i de fleste EE-produkter. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bly Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helseog miljøeffekter. Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Bly er regulert gjennom flere forskrifter, blant annet gjennom produktforskriften. Bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Bly finnes i: Skjøter i soilrør Beslag rundt takgjennomføringer, piper Kappen på elektriske kabler Blybatterier og blyakkumulatorer EE-avfall Maling Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke bly i de fleste EEprodukter. Pentaklorfenoler (PCP) PCP brytes langsomt ned og opphopes i organismer. Utvikler nye farlige stoffer ved forbrenning (f.eks. dioksiner), og må derfor behandles spesielt. PCP er i tillegg kreftfremkallende og meget giftig ved innånding. Inntak av fisk som er forgiftet med pentaklorfenol er også kreftfremkallende. PCP finnes i: Marmor-imiterte overflater, typisk i bad og kjøkken PCP ble tidligere brukt som treimpregneringsmiddel og beskyttelsesmiddel mot insekter fra ca 1965 til 1992. Etter norsk lov er det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette og bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer pentaklorfenol. Klorparafiner Klorparafiner tas lett opp i organismer og har stort potensial for bioakkumulering. Dette gjelder særlig kortkjedete klorparafiner. Stoffene er klassifisert som miljøfarlige og meget giftige for vannlevende organismer. Klorparafiner er funnet i luft, vann, vannlevende organismer, matvarer og morsmelk. Klorparafiner har først og fremst vært brukt som myknere og brannhemmere. Kortkjedete klorparafiner er forbudt i Norge og er ikke registrert brukt siden 2004. Klorparafiner finnes i: Fugemasser Importerte isolasjonsmaterialer som fugeskum Maling, lim og lakk Rør og glassfiberarmert polyester Gummilister på vinduer Vinduslim i isolerglassruter PVC Ramboll

24 (32) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2: ANALYSERESULTATER Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Ramboll

26 (32) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Ramboll

28 (32) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Ramboll

30 (32) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 3: FOTOBILAG Foto 1: Prøve 6 av utvendig puss og maling viser ikke innhold av PCB eller tungmetaller over grenser Foto 2: Prøve 7 av maling på vegg i vaskehallen viser innhold av tungmetaller Foto 3: Varmtvannsbereder leveres som ee-avfall Foto 4: Ojefyr og kompressor leveres som ee-avfall, dersom fyren den demonteres på stedet må den undersøkes for mulige asbestpakninger Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Foto 5: Skur på baksiden innholder oljefyr Foto 6: Pipe er forurenset av PAH holdig sot fra oljefyr. Foto 7: Det mye hensatt løsøre i lager delen av bygget. Dette må sorteres ved rydding. Ramboll

VEDLEGG 4: TEGNINGER Miljøkartlegging Plantegning Vaskehall og lager TEGNFORKLARING PCB og tungmetaller Vegger vaskehall og garasje, gulv vaskehall og tak i garasje ANNET (EE-avfall,, etc) Rambøll Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Brumunddal torg Oppdragsnr: 4110022 Dokumentansvarlig: SRGOSL Utarbeidet av: SRGOSL Målestokk: NA Rambøll

Oppdragsgiver Brumunddal kommune Rapporttype Miljøsaneringsbeskrivelse Dato 2011-11-25 BRUGATA 10 BP GRILLEN MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

SAMMENDRAG Eiendomen Brugata 10 har 3 bygg som skal rives, hovedhus, vaskehall med lager og BP grillen, en gammel bensinstasjon. Denne rapporten omhandler kun BP Grillen, mens de to andre behandles i egne rapporter. Det er tatt utgangspunkt i at alt på eiendommen skal rives. Omfanget av rivingen er foreløpig uklart når denne rapporten ble skrevet, men hele bygningsmassen er kartlagt for komplett riving. Denne rapporten er utarbeidet etter Rambølls prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. Fase 1 er Grunnlagsgjennomgang og fase 2 er Visuell befaring og materialprøver. Vedlegget inneholder generelle opplysninger om helse- og miljøfarlige stoffer, analyseresultater, fotodokumentasjon, plan- og fasadetegning av bygget. Det gjøres oppmerksom på at beskrivelsen kun tar for seg miljøkartlegging av bygg og ikke grunnforhold. Ved Brugata 10 BP Grillen ble det påvist forekomster av: Tungmetaller: Utvendig maling EE-avfall: Diverse elektriske og elektroniske komponenter

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 3 (28) BP GRILLEN MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Oppdragsnr.: 4110022 Oppdragsnavn: Brugata 10 Dokument nr.: 001 Filnavn: N-rap-003-Miljøsaneringsbeskrivelse Torget BP-grillen Revisjon 000 Dato 2011-11-25 Utarbeidet av SRGOSL Kontrollert av KHEOSL Godkjent av SRGOSL Beskrivelse Miljøsaneringsbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

4 (28) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE INNHOLD SAMMENDRAG... 2 1. INNLEDNING... 5 1.1 Formål... 5 1.2 Befaring, tid og sted... 5 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter... 5 1.4 Underlagsdokumenter... 5 1.5 Registreringsomfang og nivå... 6 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak... 7 1.7 Vurderinger... 7 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER... 8 2.1 PCB... 8 2.1.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 8 2.2 TUNGMETALLER... 9 2.2.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 10 2.3 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-avfall)... 10 2.3.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 10 2.4 OLJE... 11 2.4.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 11 3. KONKLUSJON... 12 4. SAMMENDRAG, TABELL... 13 VEDLEGG VEDLEGG 1: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER VEDLEGG 3: FOTOBILAG Ramboll

6 (28) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 4: TEGNINGER Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ved Brugata 10 i forbindelse med forestående mulige riving. Det er 2 bygg til på tomta som er omhandlet i egne rapporter. Analyseresultater er felles for alle 3 bygg og er gjengitt i sin helhet i alle rapportene. Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (ev. med anbefalte suppleringer) for prosjektering, kontrahering av entreprenør, søknad om igangsettingstillatelse hos kommunen og miljøsanering. Rapporteringen tilfredsstiller kravene til rapportering gitt i tidligere kapitel 15 i Avfallsforskriften, og som nå omfattes av Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) kapitel 9 (gjeldene fra 1.7.2010). Rapporten utarbeides etter og tilfredsstiller retningslinjer i RIF s veileder for miljøkartlegging av bygninger (2009). 1.2 Befaring, tid og sted Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring 3. november 2011. Befaringen ble utført av Rambøll ved miljørådgiver Steffen Røgeberg. Tilgang til bygget ble gitt av Tom Sørum, og fra kommunen deltok Elin Rønningen Hekne og Stephen Birchfield. 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter Oppdragsgiver er Ringsaker kommune. Firma Postadresse Telefon/ E-post Ringsaker kommune ved Elin Rønningen Hekne Furnesveien 28 2381 Brumunddal Tlf: 62 33 51 02 E-post: ehk@rinsaker.kommune.no Rapporten er utført av Rambøll. Firma Postadresse Telefon/ E-post Rambøll v/steffen Røgeberg PB 427 Skøyen 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00/90754973 E-post: steffen.rogeberg@ramboll.no Eurofins Norsk Miljøanalyse AS (leverandør av laboratorieanalyser) Møllebakken 50 1538 Moss Tlf: 69 00 52 00 E-post: miljo@eurofins.no 1.4 Underlagsdokumenter Enkle eldre tegninger fra kommunens arkiv Ramboll

8 (28) 1.5 Registreringsomfang og nivå Denne rapporten er utarbeidet etter Rambølls prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. I fase 1 Grunnlagsgjennomgang gjennomgås tegninger og opplysninger om bygget og sannsynlige prøvepunkter vurderes. I fase 2 Visuell befaring og materialprøver gjennomføres en befaring med visuell kontroll inkludert stikkprøver på utvalgte steder. Disse er tatt med små destruktive inngrep med kniv, hammer, skrujern etc. Er det ikke mulig å ta materialprøver på denne måten (f.eks. er materialet for hardt eller er utilgjengelig) er videre kartlegging/prøvetaking anbefalt. Kartleggingen setter fokus på: Asbest PCB f.eks. i isolerglass, lysarmaturer, betong, maling og fugemasser Ftalater i vinylbelegg Elektrisk og elektronisk avfall Andre skadelige stoffer som olje, KFK-gasser, bromerte flammehemmere, bly, kvikksølv etc. Hvis analyseresultatene eller andre hendelser gjør videre kartlegging nødvendig, vil vi anbefale at det gjennomføres en fase 3: Miljøkartlegging; Utvidede materialprøver av spesielle forekomster. Videre utredning/kartlegging kan være anbefalt hvis: Materialet var utilgjengelig (f.eks. for høyt) Materialets tilstand ikke gjorde prøvetaking mulig (f.eks. for hardt) Analyseresultatene krever videre utredning Saneringsmetode krever videre utredning Ved eventuelle funn av helse- og miljøfarlige stoffer under rivingen, skal dette behandles etter retningslinjer i denne rapporten og evt. forskrifter. Utførende entreprenør er ansvarlig for korrekt sanering og håndtering av alle helse- og miljøfarlige stoffer. Rambøll har gjennom tilgjengelig kompetanse forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Det tas imidlertid forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er avdekket, f. eks fordi det er skjult i forbindelse med tidligere ombygging, skjult i konstruksjonene eller liknende. Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes asbest eller andre helse- og miljøfarlige stoffer i bygget. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak Beliggenhet: Brugata 10 Brumunddal Gårds- og bruksnummer: 687/4 Byggeår: Antatt etter 1900 Rehabiliteringsår: Ukjent Funksjon og areal: Eiendommen har et hovedbygg, med gammel bensinstasjon og en vaskehall med en tilhørende lagerbygning i treverk. Bygg Areal Funksjon BP grillen 24 m 2 Opprinnelig bensinstasjon kiosk, sist brukt til gatekjøkken Historikk og bygningsmessig tiltak: Bygget bører preg av normalt vedlikehold. Det har nå stått tomt i en god stund. Beskrivelse av eksisterende bygningsmasse: BP-grillen Bæresystem Oppført i plasstøpt betong Yttervegger Yttervegger er oppført i betong, pusset og malt Vinduer Vinduene i bygget er isolerglass av nyere dato Yttertak Taket er tekket med plater. Innvendige vegger og overflater Innvendige veger er hovedsaklig kledd med gips og huntonitt Gulvbelegg Det er ikke gulvbelegg i bygget. 1.7 Vurderinger Asbest Det er ikke funnet indikasjoner på asbestholdige materialer i bygget. PCB Det er ikke vinduer som mistenkes å inneholde PCB i bygget. Det ble ikke påvist fugemasse i bygningsmassen, som kan inneholde PCB. Ramboll

10 (28) 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER I dette kapittelet omtales materialer og komponenter som er påvist eller prøvetatt. Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av helse- og miljøfarlige stoffer, type, mengde og plassering. 2.1 PCB Maling, puss og betong Det ble tatt prøver av diverse maling, puss og betong i bygget. Noen prøver viste innhold av PCB. Det ble også analysert for tungmetaller i alle prøvene, se kap 2.4. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 8 Utvendig maling BP Sum 7 PCB: 0,092 mg/kg (Se vedlegg 2: Analyseresultater, vedlegg 3: foto 1, og vedlegg 4: Tegninger) Hvis innholdet av PCB-7 er 50 mg/kg eller mer, er det regnet som farlig avfall. Avfallet skal da deklareres og leveres som farlig avfall 1. Avfall med konsentrasjon av PCB-7 under 50 mg/kg og over 1 mg/kg betegnes lett forurenset kan leveres på ordinært deponi, med mindre det dreier seg om treverk eller annet nedbrytbart avfall. Betong, maling og puss med konsentrasjon av PCB under 1 mg/kilo og over 0,01mg/kg kan leveres på deponi for inert avfall 2. 2.1.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Prøvene viste innhold av PCB over normverdien for lett forurensede masser. Prøve 8 inneholder også tungmetaller slik at denne er over grensen for farlig avfall, se punkt 2.2. Malingen skal da deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent deponi. Alternativt kan den malte betongen deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent deponi. Det kan også gjøres en risikovurdering dersom annen disponering (utfyllingsformål etc.) av massene er ønsket. Dette gjøres iht. KLIFs veileder 99:01a. 1 Avfallsforskriftens kap.11, vedlegg 3 del B angir grensen for farlig avfall til 50 mg/kg PCB-7. 2 KLIF Klima- og forurensningsdirektoratet Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2.2 TUNGMETALLER På bakgrunn av mistanke om innhold av tungmetaller ble følgende prøver sendt inn for analyse: Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 6 Utvendig maling BP Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium(Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) 1,2 mg/kg 540 mg/kg 10 mg/kg 12 mg/kg 35 mg/kg 14,1 mg/kg 21 mg/kg 71000 mg/kg (Se vedlegg 2: Analyseresultater, vedlegg 3: foto 1, og vedlegg 4: Tegninger) Det skilles på hhv farlig avfall 3 og over normverdi for mest følsom arealbruk 4. Stoffer som er regnet som farlig avfall skal leveres til godkjent mottak for denne type farlig stoff. Dersom maling inneholder tungmetaller over normverdien for mest følsom arealbruk skal ikke betongkonstruksjoner som inneholder denne type maling benyttes i områder med mest følsom arealbruk. I tabellen under vises en sammenstilling av grenseverdier for tungmetaller. Symbol Navn Grenseverdi Farlig avfall (mg/kg) Normverdi Normer for mest følsom arealbruk (mg/kg) Anvendelse As Arsen 1000 8 Arsen ble mye benyttet i fargepigmenter Pb Bly 2500 60 Cu Kobber 25000 100 Cr Krom Krom (3): 25000 Krom (6): 1000 Krom (3): 50 (tot) Krom (6): 2 Hg Kvikksølv 1000 1 Ni Nikkel 2500 60 Zn Sink 25000 200 Brukes som fargestoff i keramikk og som pigment i maling Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke er forbudt i Norge Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke er forbudt i Norge Kan være benyttet i maling som insektdrepende middel Det brukes til overflatebehandling av andre metaller. I maling er sinkoksid brukt som hvitt pigment. Malt betong Malingen i prøve 8 inneholder konsentrasjoner av sink over grensen for farlig avfall. Hvitmaling på fasader er over grensen for farlig avfall. 3 http://www.klif.no/nyheter/dokumenter/grenseverdier_farlig_avfall.pdf 4 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kap 2, vedlegg 1 Ramboll

12 (28) Soilrør med blyskjøter Det kan være skjulte soilrørskjøter i bygget. 2.2.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Maling Malingen i prøve 8 inneholder konsentrasjoner av bly, og sink. Malingen skal da deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent deponi. Alternativt kan den malte betongen deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent deponi. Det kan også gjøres en risikovurdering dersom annen disponering (utfyllingsformål etc.) av massene er ønsket. Dette gjøres iht. KLIFs veileder 99:01a. Soilrør med blyskjøter Soilrørskjøtene skal separeres fra røret og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Resten av støpejernsrøret leveres godkjent mottak, ev. skraphandler. Det vil være sannsynlig å finne skjulte soilrørskjøter i bygget. Hele soilrør kan også leveres til godkjent skraphandel for ombruk eller materialgjenvinning, men det må da opplyses om at soilrørene inneholder blyskjøter. 2.3 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-avfall) Det ble påvist en rekke forskjellige typer EE-avfall i bygget, bl.a.: - Lysarmaturer, lysrør - Div. elektronisk avfall som f.eks. kabler, lyspunkter, brytere, kontakter,etc - Kjølemøbler til gatekjøkken drift - Diverse utstyr til gatekjøkkendrift Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av EE-avfall, type, mengde og plassering. (se vedlegg 3: foto 2-4 og vedlegg 4: Tegninger) EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc, og skal behandles forskriftsmessig. 2.3.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Lysarmaturene kan inneholde en PCB-holdig kondensator. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturet. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv, og skal ikke knuses. RENAS har definert 5 grupper for innlevering næringselektro og 4 grupper for innlevering av forbrukerelektro: Næringselektro: Gruppe 1: Lysrør - Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som ikke er rette. Gruppe 3: Kabler og ledninger - Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Gruppe 4: Små enheter - Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Gruppe 5: Store enheter - Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere, etc. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Forbrukerelektro: Gruppe 6: Kuldemøbler - Kjøleskap, fryseskap, kjøledisker, frysedisker, frysere, salgsautomater med kjøling. Gruppe 7: Andre store hvitevarer - Komfyrer, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler. Gruppe 8: TV/Monitorer - Fjernsynsapparater, dataskjermer (LCD, CRT og plasma). Gruppe 9: Småelektronikk - Støvsugere, varmeovner (frittstående), strykejern, kaffetraktere, brødristere, PC'er og skrivere, mobiltelefoner, barbermaskiner, MP3-spillere, Video-/DVD-spillere, kameraer etc. 2.4 OLJE Nedgravde tanker I forbindelse med tidligere bensinstasjonsdrift har det vært nedgravde oljetanker på eiendommen, disse er ifølge eier sanert for lang tid siden. Det er fortsatt synlige lufterør på baksiden av bygget. Synlige lufterør kan indikere at tankene ikke er fjernet, og dermed ikke korrekt sanert. Dette bør undersøkes nærmere. Asfalt Uteområdet rundt er delvis asfaltert. Asfalt er et oljeprodukt som inneholder høye konsentrasjoner av alifater og PAH. 2.4.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Nedgravde tanker Synlige rør kan indikere at tankene fortsatt ligger nedgravd på eiendommen. Dette bør undersøkes nærmere. Asfalt Asfalt skal leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. Liste over mellomlagre finnes her; http://www.asfaltgjenvinning.no/oversikt_mellomlager_norge1.htm Dersom asfalten ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Hvis man vurderer å bruke oppmalt asfalt som fyllmasse må konsentrasjoner dokumenteres og ev. risikoanalyser utføres. Ramboll

14 (28) 3. KONKLUSJON Mesteparten av de malte tyngre konstruksjonene er klassifisert som forurenset pga tungmetaller i hvitmalingen. Malingen skal separeres fra betongen og leveres til godkjent mottak for forurenset avfall. Alternativt kan den malte betongen leveres samlet til godkjent deponi for forurensede masser. Dersom det finnes soilrørskjøter med bly må sorteres som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Byggene skal saneres for alle elektriske og elektroniske komponenter. Dette gjelder spesifikke installasjoner samt alt av radioteknisk utstyr, sendere, kabler, kontakter, lyspunkter etc. iht. sammendrag i kap. 4. Hensatt utstyr til gatekjøkkendrift leveres som EE-avfall dersom det ikke skal gjenbrukes. Dersom det oppdages harde isolasjonsplater i grunnen eller i taket skal disse også leveres som farlig avfall. Asfalt leveres til gjenvinning. Dersom den ikke skal gjenvinnes skal asfalten leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Selv om det ble gitt opplysninger om at nedgravde tanker til bensinstasjonen var sanert for lenge siden indikerer synlige lufterør at de fortsatt kan ligge nedgravd, dette bør undersøkes. Ovenstående punkter skal være utført og sanert forsvarlig før øvrig riving tiltar. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 15 (28) 4. SAMMENDRAG, TABELL Materiale Plassering/ Funnsted Antatt mengde Helse- og miljøfarlig stoff/ analyseresultat Saneringsmetode Kommentar PCB Hvitmaling på utvendig fasade Hele fasaden 60 m 2 Prøve 8: Sum 7 PCB:0,092 mg/kg Se avsnitt om tungmetaller Funnstedet er avmerket på tegningene i vedlegg 4 og på fotobilaget i vedlegg 3. Disse prøvene inneholder også tungmetaller. Se eget avsnitt. Ramboll

16 (28) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE TUNGMETALLER Hvitmaling på utvendig fasade Hele fasaden 60 m 2 Prøve 8: Sink: 71000 mg/kg All maling og betong som er klassifisert som farlig avfall pga tungmetaller skal separeres fra betongen og leveres til godkjent mottak forfarlig avfall. Alternativt kan den malte betongen leveres samlet til godkjent deponi for lett forurensede masser. Funnstedet er avmerket på tegningene i vedlegg 4 og på fotobilaget i vedlegg 3. Disse prøvene inneholder også PCB. Se eget avsnitt. EE-AVFALL Lysarmatur og lysrør Hele bygget Lysarmaturer: 2 stk. Lysrør: 4 stk Kondensatoren i lysarmaturene kan inneholde PCB. Lysrør inneholder kvikksølv. Sorteres og leveres EEavfallsmottak iht. grupper for innlevering av EE-avfall (se kap. 2.4.1); gruppe 1 og 4 Lysrør og armaturer leveres i separate kasser. Lysrør/pærer må ikke knuses. Diverse gatekjøkken utstyr. Hele bygget Avtrekksvifte Reklameskilt Div kjøle og frysemøbler. Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5 7 Div. EE-avfall Hele bygget Lite/moderate mengder Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 1-9 Kjølemaskiner, lyspunkter, panelovner, nødlys, brytere, kabler, kontakter, div. mindre elenheter etc. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 17 (28) OLJE/DIESEL Asfalt Utvendig dekke på eiendommen Ukjent omfang Asfalt er et oljeprodukt som inneholder høye konsentrasjoner av alifater og PAH. Asfalt skal leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. Dersom asfalten ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Hvis man vurderer å bruke oppmalt asfalt som fyllmasse må konsentrasjoner dokumenteres og ev. risikoanalyser utføres. Ramboll

18 (28) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG VEDLEGG 1: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER VEDLEGG 3: FOTOBILAG VEDLEGG 4: TEGNINGER Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 1: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Her beskrives hvilke helse- og miljøfarlige stoffer man normalt vil finne i bygg ved riving og ombygging, og hvilke materialer og komponenter de finnes i 5. Asbest Asbest er en fellesbetegnelse på flere fibrøse silikatmaterialer som har krystallisert på en slik måte at de danner lange tynne, bøyelige og fremfor alt sterke og bestandige fibrer. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden 1940-1980. Etter 1980 ble asbest forbudt i Norge ved Asbestforskriften. Asbest ble bl.a. brukt i materialer for å hindre brann. Asbest er kreftfremkallende og skal saneres av godkjent foretak. Disse sørger for godkjent saneringsmetode, pakking og innlevering. Asbest finnes normalt i følgende produkter: Isolasjon i rørbend, -ender og papp innerst mot røret Eternittplater; tak- og vegg-plater og innkassinger(ventilasjonskanaler), utvendig og innvendig Innvendige tak- og veggplater, perforerte plater, innkassing av kanaler etc. Pakninger i teknisk utstyr, heisbånd, ovner, gjennomføringer i dekke Maling, evt. belegg under maling, på korrugerte stålplater Vinylfliser og lim/avretningsmasse under belegget Asbestpapp i skillevegger PCB PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe kjemiske stoffer meroduktegenskaper som liten brennbarhet, stor kjemisk og termisk stabilitet og god elektrisk isolasjonsevne. Dette førte til at PCB tidligere hadde et stort anvendelsesområde særlig innen elektriske produkter og bygningsartikler. PCB ble forbudt ved lov i Norge i 1979, og brukes ikke lenger i nye produkter. I dag reguleres PCB av produktforskriften. Bruk av PCB var særlig utbredt i 1950-1979. PCB-holdige komponenter i elektrisk og elektronisk avfall skal ved riving bli sittende i produktet, og vil bli tatt hånd om av mottaket. PCB i en konsentrasjon over 50 mg/kg i puss, maling og fugemasse er klassifisert som farlig avfall. I jord, evt. ved gjenbruk av rivemasser skal ikke konsentrasjonen overstige 0,01mg/kg for mest følsom arealbruk. Massene som har et innhold av PCB mellom 0,01-50mg/kg klassifiseres som lett forurensede, og skal vurderes spesielt ved hvert tilfelle. PCB finnes normalt i følgende produkter: Isolerglassruter (norskprodusert 1950-75, utenlandske frem til 1980) Kondensatorer i lysrørarmaturer (1950-79): PCB-holdige kondensatorer er i dag forbudt å ha i bygg. Fugemasser (1960-79), særlig elastisk fugemasse brukt mellom betongelementer Puss, betong og reparasjonsmørtler (1960-1975) Maling (1950-1975) Brytere, strømgjennomføringer, kondensatorer i teknisk utstyr i trafo og høyspendtutstyr Olje i bl.a. tykke el-kabler PCB kan smitte til omkringliggende materialer, f.eks fra isolerglassruter. Da må både isolegrglassruten, trekarm og en del av for eksempel betongen rundt fjernes og behandles som PCB-holdig. PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring. PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. PAH finnes i: Forkullet materiale f.eks. i pipe Kreosot og annen tjære Mineralolje og oljeprodukter Steinkulltjære 5 Listene er ikke uttømmende. Ramboll

20 (28) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe organiske stoffer. Alle de omkring 75 ulike stoffene inneholder brom som virker hemmende på utvikling av brann. Bromerte flammehemmere består av mange forskjellige stoffer. De har vært brukt i mange forskjellige materialer og komponenter også det som produseres i dag. Bromerte flammehemmere er oppført på miljømyndighetenes prioritetsliste og Obs-liste. Bromerte flammehemmere finnes i: Cellegummi-isolasjon Tekstiler (f.eks. enkelte typer gardiner) Tepper/belegg Fugemasser forskjellige typer elektrisk og elektroniske komponenter Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta- og okta-bde. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Bromerte flammehemmere er farlig avfall og skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Avfall som inneholder følgende stoffer er definert som farlig avfall: pentabde oktabde dekabde HBCDD TBBPA Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke de bromerte flammehemmere PBB og PBDE i de fleste EE-produkter. Forbudet gjelder import, produksjon, eksport og omsetning. KFK/Ozonødeleggende stoffer KFK (klorfluorkarboner) er en gruppe stabile organiske forbindelser som har evne til å ødelegge ozonlaget. Stoffene er også kjent ved handelsnavn som Freon, Arcton og Frigen. KFK er nå forbudt i alle industrialiserte land, med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK er regulert gjennom produktforskriften kapittel 6. I følge forskriften er det forbudt å importere, eksportere, produsere, bruke og omsette KFK med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK/ozonødeleggende gasser finnes i: Gamle kjøleskap og andre kuldeanlegg Skumplastisolasjon (f.eks. industriporter, sandwichselementer polyuretanskum, til tekstilrensing og avfetting etc.) Spraybokser Det er tillatt å bruke eksisterende kuldeanlegg som inneholder KFK, men etterfylling med KFK er ikke tillatt. HKFK, eller hydroklorfluorkarboner, HKFK brukes som kuldemedium og til produksjon av isolasjonsskum. HKFK ble tatt i bruk som erstatningsstoffer for KFK fra begynnelsen av 1990-tallet, fordi HKFK har lavere ozonreduserende evne enn KFK. Kvikksølv Kvikksølv er et grunnstoff som i naturen er sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale. Kvikksølv kan bli omdannet til giftig metylkvikksølv som er fettløselig og tas opp av planter og dyr. Kvikksølv akkumulerer i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden. Kvikksølv finnes i: Måleinstrumenter som blodtrykksmålere, barometre og noen termometre Lysstoffrør og sparepærer. Kvikksølv er regulert gjennom flere forskrifter. Blant annet er kvikksølvholdige termometre forbudt. Det er forbud mot kvikksølv i emballasje og batterier (unntatt knappcelle batterier). Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes. Tannleger er pålagt rensetiltak for å hindre utslipp av kvikksølvholdig amalgam til avløpet. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke kvikksølv i de fleste EE-produkter. Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bly Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helseog miljøeffekter. Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Bly er regulert gjennom flere forskrifter, blant annet gjennom produktforskriften. Bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Bly finnes i: Skjøter i soilrør Beslag rundt takgjennomføringer, piper Kappen på elektriske kabler Blybatterier og blyakkumulatorer EE-avfall Maling Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke bly i de fleste EEprodukter. Pentaklorfenoler (PCP) PCP brytes langsomt ned og opphopes i organismer. Utvikler nye farlige stoffer ved forbrenning (f.eks. dioksiner), og må derfor behandles spesielt. PCP er i tillegg kreftfremkallende og meget giftig ved innånding. Inntak av fisk som er forgiftet med pentaklorfenol er også kreftfremkallende. PCP finnes i: Marmor-imiterte overflater, typisk i bad og kjøkken PCP ble tidligere brukt som treimpregneringsmiddel og beskyttelsesmiddel mot insekter fra ca 1965 til 1992. Etter norsk lov er det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette og bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer pentaklorfenol. Klorparafiner Klorparafiner tas lett opp i organismer og har stort potensial for bioakkumulering. Dette gjelder særlig kortkjedete klorparafiner. Stoffene er klassifisert som miljøfarlige og meget giftige for vannlevende organismer. Klorparafiner er funnet i luft, vann, vannlevende organismer, matvarer og morsmelk. Klorparafiner har først og fremst vært brukt som myknere og brannhemmere. Kortkjedete klorparafiner er forbudt i Norge og er ikke registrert brukt siden 2004. Klorparafiner finnes i: Fugemasser Importerte isolasjonsmaterialer som fugeskum Maling, lim og lakk Rør og glassfiberarmert polyester Gummilister på vinduer Vinduslim i isolerglassruter PVC Ramboll

22 (28) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Ramboll

24 (28) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Ramboll

26 (28) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rambøll

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 3: FOTOBILAG Foto 1: Prøve 8 av utvendig maling viser tungmetaller over grenser for farlig avfall. Foto 2: Hensatt gatekjøkken utstyr er EE-avfall dersom det ikke gjenbrukes Foto 3: Avtrekksvifte leveres som ee-avfall Foto 4: El skap leveres som EE-avfall, Ramboll

VEDLEGG 4: TEGNINGER Miljøkartlegging Plantegning BP- Grillen TEGNFORKLARING PCB og tungmetaller Utvendige fasader ANNET (EE-avfall,, Hensatt gatekjøkken utstyr) Rambøll Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Brumunddal torg Oppdragsnr: 4110022 Dokumentansvarlig: SRGOSL Utarbeidet av: SRGOSL Målestokk: NA Rambøll

Løten kommune Hamar kommune Ringsaker kommune Stange kommune Elverum kommune Hias IKS SHA-PLAN FOR RIVINGSARBEIDER I BRUGATA 10 Ringsaker Kommune

Revisjonsoversikt Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Oppdragsgiver Ringsaker Kommune Sak Riving i Brugata 10 2011-12-22 Dato Utarbeidet av TKO Fagkontrollert av PFI Godkjent av PFI Oppdragsnummer Dokumentnummer Revisjon 4110022 001 sidenr. 1

Distribusjonsliste for eksemplarer av planen Eks. nr. Innehaver Firma 1. 2. 3. 4. 5. 6. Eksemplarer av planen distribueres kun elektronisk pr. e-post. sidenr. 2

INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE Distribusjonsliste for eksemplarer av planen... 2 1 MÅLSETTING... 5 BEGREPER OG DEFINISJONER... 6 2 ORGANISERING AV SHA-ARBEIDET... 7 2.1 Generelt... 7 2.2 Organisasjonskart... 8 2.3 Ansvar og myndighetsforhold... 9 2.3.1 Byggherre... 9 2.3.2 Byggherrens representant... 9 2.3.3 Den prosjekterende... 9 2.3.4 Koordinator... 9 2.3.5 Hovedbedrift... 9 2.3.6 Entreprenørene (arbeidsgivere og enmannsbedrifter)... 10 3 RISIKOFORHOLD... 11 3.1 Risikovurdering...11 3.2 Oppfølging...11 3.3 Sikkerjobb analyse (SJA)...11 4 TIDS- OG FREMDRIFTSPLANER... 13 5 SHA-KRAV SOM SKAL INN I HMS-SYSTEMET... 14 5.1 Generelt om helse, miljø og sikkerhet (HMS)...14 5.2 Opplæring, kompetanse og språkkrav...14 5.3 Personlig verneutstyr...14 5.4 Forhåndsmelding til Arbeidstilsynet...15 5.5 Vernerunder...15 6 BEREDSKAPSPLAN... 16 6.1 Beredskapsplanens innhold...16 6.2 Varslingsplan ved ulykke...16 7 AVVIKSBEHANDLING OG UØNSKEDE HENDELSER... 18 sidenr. 3

VEDLEGG Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Organisasjonskart Arbeidstilsynets skjema 504 om samordning av verne- og miljøarbeid på arbeidsplass med flere arbeidsgivere Månedsrapport HMS (mal) Avviksskjema (mal) sidenr. 4

1 MÅLSETTING Dette er byggherrens SHA-plan. Den skal ivareta arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved planlegging, prosjektering og utførelse av bygge- eller anleggsplasser. Risikoforholdene skal avdekkes under planlegging og prosjektering, og tiltakene skal beskrives i SHA-planen. Hovedmål er at intensjonene og reglene i Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser, byggherreforskriften følges for å unngå ulykker som fører til personskader eller andre helseplager sidenr. 5

BEGREPER OG DEFINISJONER SHA-plan HMS-plan Bygge- og anleggsarbeider Entreprenørene Miljøskade Risiko Risikoanalyse Risikovurdering SJA (Sikker Jobb Analyse) Tiltak Avvik Ulykke Ivaretakelse av arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Summen av ivaretakelse av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø samt ivaretakelse av ytre miljø All virksomhet som direkte er knyttet til oppføring, ombygging, reparasjon, vedlikehold og riving av bygninger og bygging og reparasjon av anlegg. Samlebegrep for arbeidsgivere og enmannsbedrifter. Uønsket hendelse som har medført utslipp av kjemikalier til jord, luft og vann hvor det fremgår av stoffets produktdatablad at dette kan medføre skade på omgivelsene Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser og årsaker for disse. Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering Identifisering av farer forbundet med enkelte trinn i en jobbsekvens samt forslag til tiltak for å eliminere eller kontrollere risikomomentene. Tiltak som settes i verk for å redusere eller unngå risiko eller avvik. Mangel på oppfyllelse av krav. Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, materielle verdier og miljø. Grensen for å definere materiell skade som en ulykke er satt til kr. 10 000,- sidenr. 6

2 ORGANISERING AV SHA-ARBEIDET 2.1 Generelt Basert på byggherreforskriftens krav skal byggherren sørge for at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser blir ivaretatt. Denne SHA-planen er et verktøy i den forbindelse. SHA-planen skal utarbeides i prosjekteringsfasen, tilpasses det enkelte bygge- eller anleggsarbeid og inneholde følgende: Beskrivelse av bygge- og anleggsplassens organisering, rolle og ansvarsfordeling Framdriftsplan for anlegget, og når de ulike arbeidsoperasjoner skal finne sted Risikovurdering av forhold ved arbeidet som kan medføre fare for liv og helse Rutiner for avviksbehandling Planen skal være lett tilgjengelig, og gjøres kjent for alle som arbeider på arbeidsplassen. Byggherren skal ettersom arbeidet med prosjektet skrider fram påse at planen revideres og ajourføres dersom det oppstår endringer som har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Alle som er tilknyttet prosjektet plikter å sette seg inn i og etterleve kravene i denne planen. Planen skal oppbevares i seks måneder etter at bygge- og anleggsarbeidene er avsluttet. sidenr. 7

2.2 Organisasjonskart Organisasjonskartet angir rollefordeling og entrepriseform. Se vedlegg 1. sidenr. 8

2.3 Ansvar og myndighetsforhold Det vises til Byggherreforskriften og Arbeidsmiljøloven (hovedbedrift) for nærmere beskrivelse av rollene i kapitlene nedenfor. 2.3.1 Byggherre Byggherren har det overordnede ansvaret for utarbeidelse av SHA-planen, og for at risikoforholdene som kommer fram under planlegging- og prosjekteringsfasen blir innarbeidet i planen. Det vises til byggherreforksriften (BHF) og arbeidstilsynets kommentarer til denne forskriften: http://www.lovdata.no/for/sf/ad/xd-20090803-1028.html (BHF) http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.thml?tid=209637 (kommentarer til BHF) Der det er utpekt byggherrens representant skal: - den ivareta byggherrens plikter iht. skriftlig avtale. - all tekst i SHA-planen om byggherren forstås byggherrens representant. 2.3.2 Byggherrens representant Byggherren kan skriftlig avtale at en juridisk eller fysisk person på byggherrens vegne skal gjennomføre nærmere angitte plikter etter byggherreforskriften. Byggherren skal vurdere om byggherrens representant har andre plikter som kan komme i konflikt med de oppgaver vedkommende skal gjennomføre på vegne av byggherren (dobbeltrolle). 2.3.3 Den prosjekterende Den prosjekterende skal risikovurdere forhold knyttet til SHA når det gjelder valg av arbeidermetoder. 2.3.4 Koordinator Byggherren kan velge å utpeke koordinator og overføre plikter gjennom skriftlig avtale. (Forslag til avtaler NS 8440 A og B). Koordineringen jf. BHF 14 skal ha fokus på samordning av arbeidsoppgaver og overordnet fokus på risiko og oppfølging. 2.3.5 Hovedbedrift Hovedbedrift skal utpekes der det er flere entreprenører i prosjektet. Hovedbedriften skal ha ansvar for samordning av HMS-arbeidet iht. 2-2 i Arbeidsmiljøloven: sidenr. 9

Sørge for at samordningen gjøres kjent for vernetjenesten og tillitsvalgte, og for at utfylt kopi av skjemaet 504 om samordning i vedlegg 2 henges opp på arbeidsplassen. Følge opp kravene i kap. 6 og 7. Gjennomføring av vernerunder. 2.3.6 Entreprenørene (arbeidsgivere og enmannsbedrifter) Samtlige entreprenører skal: Følge byggherrens SHA-plan og anvisninger fra byggherren eller koordinator for utførelsen. Orientere byggherren om risikoforhold som ikke er beskrevet i SHA-planen Sørge for at de forebyggende tiltakene i BHF 9 gjennomføres. Innarbeide relevante deler fra byggherrens SHA-plan inn i egen HMS-plan slik at bestemmelsene kan identifiseres. Informere byggherren om avvik fra SHA-planen som kan ha betydning for arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Informere verneombudet og alle arbeidstakerne om SHA-planen før oppstart av rivearbeidet. Informere arbeidstakerne og verneombudet om tiltak i forbindelse med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen. Gjennomføre Sikkerjobb Analyse eller tilsvarende i forkant av særlig risikofylte aktiviteter. Rapportere avvik, ulykker og nestenulykker jf. kap. 7.2 og kap. 8. sidenr. 10

3 RISIKOFORHOLD 3.1 Risikovurdering Rambøll Norge AS har foretatt risikovurdering for rivingsarbeider i Brugata 10. Skjema på neste side viser hendelser som krever risikoreduserende tiltak (rødt) og hendelser der tiltak må vurderes (gult). Hendelser markert med grønt er vurdert til å ha så lav risiko at tiltak vanligvis ikke er nødvendig. Rambølls risikovurderinger med tiltak er ikke uttømmende. Entreprenøren(e) skal også gjøre selvstendige risikovurderinger med tiltak knyttet til dette oppdraget. Entreprenøren(e)s risikovurderinger med tiltak skal vedlegges denne planen. 3.2 Oppfølging Dokumentasjon på entreprenørenes gjennomgang av risikoreduserende tiltak i form av sikkerjobb analyse (SJA) eller evt. andre tiltak skal overleveres byggherren før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene/aktivitetene og løpende i kontraktstiden. Alle parter tilknyttet dette oppdraget skal gi løpende tilbakemelding til byggherren eller koordinator for utførelsen om eventuelle nye risikofylte hendelser utover det som er angitt i skjemaet på neste side, samt entreprenøren(e)s risikovurderinger. 3.3 Sikkerjobb analyse (SJA) Entreprenøren(e) skal som minimum utføre sikkerjobb analyse for de hendelser der risikoen er merket med rød eller gul farge i skjema om risikoforhold på neste side. Entreprenøren(e) er samtidig ansvarlig for løpende å vurdere hvilke andre arbeidsoperasjoner som krever utarbeidelse av SJA. Når det er krav til SJA skal denne utarbeides skriftlig før arbeidet igangsettes av de som skal utføre jobben inkludert relevant personell fra ledelsen. Tiltak identifisert i SJA`en skal gjennomføres og følges opp av entreprenøren(e). sidenr. 11

Entreprenøren Entreprenøren Entreprenøren Hendelser Prosjekt: 4110022 Brumunddal Torg Formål: Riving i forbindelse med bygging av nytt torg. Sted: Brugata 10, 2380 Brumunddal Dato: 2011-11-25 Utarbeidet av: PFI/TKO Prioritetsliste Årsak/Forutsetninger R=KxS Risikoreduserende tiltak Ansvar Frist OK/dato Arbeid nær strømførende ledninger Manglende/feil registrering 6 Entreprenør utarbeider en prosedyre for arbeid med strømførende ledninger. Kabler må gjøres strømløse. Registrering av øvrige strømførende ledninger. Innen oppstart Anleggstrafikk Manglende sikring av transport og last 6 Ved kjøring utenfor anleggsområdet skal det benyttes skilting og nødvendig varsomhet. Innen oppstart Arbeid med farlig redskap Ikke tilstrekkelig opplæring, uaktsomhet 3 Bruksanvisninger skal følges og nødvendig sikringsutstyr skal benyttes. Ved arbeid med større maskiner bør det benyttes vakthold. Innen oppstart R = risiko, K = konsekvens, S = sannsynlighet. Byggherren eller koordinator for utførelsen kvitterer ut at risikoreduserende tiltak er utført. sidenr. 12

4 TIDS- OG FREMDRIFTSPLANER Byggherrens overordnede fremdriftsplan for prosjektet med oppstarts- og ferdigstillelsesdato og eventuelle delfrister for prosjektet fremgår av konkurransegrunnlaget. Entreprenøren(e)s fremdriftsplan(er) skal synliggjøre de ulike hovedarbeidsoppgavene og rekkefølgen for disse for å tydeliggjøre behovet for koordinering av aktivitetene på byggeeller anleggsplassen. Koordinator for utførelsen skal gjennomgå entreprenøren(e)s framdriftsplan(er) mhp SHA og avklare eventuelle risikoforhold mellom entreprenørene. Byggherren skal godkjenne framdriftsplanen(e). Vedkommende som har ansvaret for å sette opp framdriftsplanen skal oppdatere planen fortløpende med revisjonsdato. sidenr. 13

5 SHA-KRAV SOM SKAL INN I HMS-SYSTEMET 5.1 Generelt om helse, miljø og sikkerhet (HMS) HMS er summen av ivaretakelse av arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø. Entreprenørene skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid jf. forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Byggherren skal til enhver tid ha anledning til å gjennomføre innsyn/kontroll av entreprenørens HMS-system for prosjektet. Planlagte revisjoner skal varsles til entreprenørene innen rimelig tid. Entreprenørene skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som har betydning for gjennomføring av bygge- eller anleggsarbeidet. Entreprenøren må oppfylle de forebyggende tiltakene i byggherreforskriftens 9 og levere månedsrapport jf. vedlegg 3. 5.2 Opplæring, kompetanse og språkkrav Entreprenøren(e) skal sørge for at arbeidstakerne, også nytilsatte, får opplæring og har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid for gjennomføring av bygge- og anleggsarbeidet. Kvalifikasjoner og opplæring skal kunne dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift. Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsplassen. 5.3 Personlig verneutstyr For alt arbeid skal det benyttes vernetøy som er CE-merket. For arbeid på/ved veg kreves verneklær som til sammen utgjør minimum verneklasse 3 (for eksempel jakke i verneklasse 2 + bukse i verneklasse 1). For øvrige arbeider kreves verneklær som til sammen utgjør minimum verneklasse 2. Dersom entreprenøren stiller strengere krav anses de som gjeldende for alt arbeid. Alle arbeidere skal benytte hjelm og vernefottøy. Briller skal benyttes ved sveising, bruk av vinkelsliper og ved andre aktiviteter der materiale kan sprute opp. sidenr. 14

Besøkende skal benytte verneutstyr i samsvar med stedlige bestemmelser. Entreprenør må ha verneutstyr til utlån. Øvrig personlig verneutstyr benyttes i tråd med krav i HMS-plan. Der det er behov for slikt utstyr er den enkelte entreprenør også ansvarlig for å påse at andre i nærheten benytter slik beskyttelse, eller at området avsperres i tilstrekkelig omfang. 5.4 Forhåndsmelding til Arbeidstilsynet Aktuelt dersom arbeidet vil vare utover 30 virkedager eller den forventede arbeidsmengden overstiger 500 dagsverk Senest en uke før arbeidet igangsettes sørger byggherren for at det blir sendt inn forhåndsmelding på fastsatt skjema (vedlegg 6) til Arbeidstilsynet om arbeidet. Hovedbedriften er ansvarlig for at forhåndsmeldingen henges opp synlig på bygge- og anleggsplassen og at den oppdateres. 5.5 Vernerunder Hovedbedriften skal gjennomføre vernerunder en gang hver uke. Koordinator for utførelsen skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. Verneombud fra de enkelte arbeidsgivere og enmannsbedrifter innkalles etter behov. Hovedbedriften fører referat fra vernerundene og distribuerer disse til koordinator for utførelsen og med kopi til byggherren og samtlige firmaer på bygge- eller anleggsplassen. Det er å foretrekke at vernerundene avvikles i forkant av byggemøte, slik at evt. vesentlige mangler påpekt i vernerunde, kan tas opp som sak i etterfølgende byggemøte. sidenr. 15

6 BEREDSKAPSPLAN 6.1 Beredskapsplanens innhold Hovedbedrift skal utarbeide en beredskapsplan for bygge- og anleggsplassen som skal være klar i god tid før anleggsstart, og som minst skal inneholde: Handlingsplan for ulykke, brann og forurensning. Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp Varslingsplan ved ulykke Beredskapsplanen skal være tilgjengelig på arbeidsplassen, og skal være godt kjent blant alle som arbeider på bygge- og anleggsplassen. Planen skal gi en oversikt over nødvendige ressurser, dvs. førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukkingsapparat, oppsugingsmiddel osv). Varslingsplanen for ulykke skal være en felles plan for hovedbedrift og byggherren i henhold til denne SHA-planen og det skal fremgå navn og telefonnummer til de som skal varsles. Etter en alvorlig ulykke og alvorlige nestenulykker skal byggherren varsles umiddelbar og det skal gjennomføres debrifing for berørt personell. Beredskapsplan skal derfor inneholde en oversikt over hvem som skal delta og lede denne gjennomgangen. Handlingsplanene i beredskapsplanen skal gjennomgås grundig i forbindelse med oppstartmøte eller første byggemøte. 6.2 Varslingsplan ved ulykke I beredskapsplanen skal det være en egen varslingsplan for ulykke som hovedbedrift har ansvar for å utarbeide. Planen sendes alle entreprenørene i god tid før oppstart av bygge- og anleggsarbeidene. Den enkelte entreprenør har ansvar for å informere og gi opplæring til sine ansatte på byggeog anleggsplassen om denne planen. Planen skal slås opp i brakkene synlig for alle (for eksempel spisebrakker og kontorbrakker). Den første på ulykkesstedet skal gi eventuell førstehjelp og sørge for å varsle hovedbedrift. sidenr. 16

Hovedbedriften er ansvarlig for varsling og all rapportering av ulykke etter følgende retningslinjer: Hendelse: Alvorlige ulykker (K4 og K3) Øvrige ulykker (K2 og K1) Nestenulykker Varsling når: Når det skjer Når varsling er utført av hovedbedrift Senest innen 48 timer Senest inne 14 dager Varsling av Varsling til hvem: hvem: Hovedbedrift Politi Arbeidstilsynet Byggherren DSB ved brann- og sprengningsulykker Brannvesenet ved brann- og forurensningsulykker Koordinator for utførelsen Verneombud Pårørende (politi ved dødsulykke) Byggherren Intern varsling i Ringsaker kommune Eventuell varsling til media Hovedbedrift Byggherren DSB og Arbeidstilsynet ved sprengnings- og elektrisitetsulykker Verneombud Hovedbedrift Byggherren Verneombud Rapportering til byggherren: Skriftlig, jf. kap. 8 Skriftlig jf. kap. 8 Skriftlig jf. kap. 8 Følgende skadeklasser er definert: Skadeklasse Personskade Materiell skade Miljøskade K4 Død > NOK 5 mill Katastrofal miljøskade med restaureringstid over 10 år K3 Alvorlig personskade med mulig varig mèn > NOK 1 mill Kritisk miljøskade med restaureringstid 5-10 år K2 Personskade med > NOK 50 000 Moderat til alvorlig miljøskade K1 fravær Personskade uten fravær med restaureringstid 1 5 år > NOK 10 000 Minimal miljøskade med restaureringstid under 1 år sidenr. 17

7 AVVIKSBEHANDLING OG UØNSKEDE HENDELSER Avvik skal gjennomgås i byggemøter for klarlegge årsaksforholdet og hindre gjentatte avvik og ulykker. Alle entreprenører og deres ansatte skal sørge for å registrere og rapportere avvik som oppstår ved hans arbeider. Avvik i forbindelse med ulykker rapporteres skriftlig til byggherren jf. kap. 7.2, og andre avvik rapporteres skriftlig til byggherren, hovedbedrift og/eller koordinator for utførelsen. Følgende hendelser skal rapporteres som avvik i avviksskjema: Alle typer ulykker i henhold til kap. 7.2 Brudd eller mangelfull oppfølging av krav i SHA-planen, rutiner eller forskrifter Brudd på entreprenørenes HMS-bestemmelser Avvik i forhold til fremdrift Den enkelte entreprenør kan benytte sitt eget avviksskjema eller vedlagte avviksskjema, vedlegg 4. Korrigerende tiltak skal fremgå av avviksskjemaet. Entreprenørene skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen blir gitt til alle som jobber på det aktuelle prosjektet. Entreprenørene er ansvarlig for å lukke avvik nevnt ovenfor. Byggherren har også plikt til å melde avvik til hovedbedriften og/eller koordinator for utførelsen om hendelser som vil ha betydning for entreprenørenes arbeider. Slike avvik meldes på vedlagte avviksskjema og lukkes av byggherren. Når en hendelse inntreffer kan det i enkelte tilfeller være vanskelig å avgjøre om hendelsen skal rapporteres som et avvik. I slike tilfeller, og når hendelsen ikke er alvorlig der og da, skal hendelsen rapporteres i førstkommende byggemøte. Koordinator for utførelsen i samarbeid med byggherren vil avgjøre om hendelsen skal rapporteres som avvik på avviksskjema eller rapporteres som en uønsket hendelse i referatet fra byggemøtet. sidenr. 18

D2-3 Bilde/tegningsgrunnlag BILDE/TEGNINGSGRUNNLAG FOR RIVEARBEIDENE RIVEOBJEKT 1 HOVEDBYGG RIVEOBJEKT 2 VASKEHALL 1

D2-3 Bilde/tegningsgrunnlag RIVEOBJEKT 3 BP GRILLEN RIVEOBJEKT 4 GJERDE MELLOM HOVEDHUS OG BP GRILLEN 2

D2-3 Bilde/tegningsgrunnlag RIVEOBJEKT 5 GJERDE FLETTVERKSGJERDE PÅ MUR RIVEOBJEKT 6 GJERDE FRA STALLEN TIL HOVEDHUSET 3

D2-3 Bilde/tegningsgrunnlag RIVEOBJEKT 7 SKUR 4