Søknad om utslippstillatelse

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Søknad om utslippstillatelse Søknadsskjema for industribedrifter, forurensningsloven 11 Se veiledningen for utfylling av de enkelte rubrikkene. I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å benytte vedlegg til skjemaet. Det framgår av skjema/veiledning når dere skal gi opplysninger i vedlegg. Dersom det er plassmangel eller utformingen på tabellene ikke er hensiktsmessig, kan dere også gi opplysningene i vedlegg. Vedlegg skal nummereres i samsvar med punktene i skjemaet/veiledningen. Søknad med vedlegg kan sendes fortrinnsvis elektronisk til fmoppost@fylkesmannen.no eller i postgang til: Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2626 Lillehammer. 1. Opplysninger om søkerbedrift 1.1 Navn, adresse m.v.: Bedriftens navn... TINE Meieriet Tretten Gateadresse... Kolhusvn. 1 03080 Postadresse... Kolhusvn. 1 Postnr., -sted... 2635 Tretten Kontaktperson... Elise Solberg Løvlund 47891676 Telefon (sentralbord) Telefon (kontaktperson) 1.2 Kommunenr.... 0521 Kommune.. Øyer 1.3 Bransjenr.... 10.510 1.4 Foretaksnr... 874 096 342 Bedriftsnr... 1.5 Søknaden gjelder: Nyetablering x Endrete utslippsforhold Annet, spesifiser:... x Endret produksjon Avfallsdisponering... 1.6 Dato(er) for start av ny virksomhet, produksjonsendring osv. Det har vært flere produksjonsendringer siden forrige utslippstillatelse 1.7 Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r)... 1977 1.8 Ansatte: Antall personer 1.9 Driftstid: Timer pr. døgn Døgn pr. år I dag... 89 I dag... 7,5-15 timer 235 Søkes om... 100 Søkes om... 24 365

2 2. Lokalisering 2.1 Gårdsnr.... 130 Bruksnr.... 13 2.3 Kartvedlegg Målestokk Ja 1:4338 2.2 UTM-angivelse: Sonebelte... 32V Nord-sør Øst-vest UTM-koordinater... 6797973,96 0569495,13 2.4 Er terrengbeskrivelse vedlagt? Ja x Nei 2.5 Avstand til nærmeste bebyggelse... 50 m Type bebyggelse... Boligfelt Avstand til nærmeste bolig... 50 Type bolig... Eneboliger 2.6 Er det fastsatt sikringssone? Ja Nei x Fastsatt av 2.7 Er området regulert til industri? Ja x Nei Annet 2.8 Transportmiddel/-midler for råstoffer/produkter.. Lastebiler Er redegjørelse angående transport vedlagt? Ja x Nei 2.9 Er lokaliseringsalternativer vurdert utfra miljøhensyn? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 3. Produksjonsforhold 3.1 Produkter som framstilles: Produkt Produsert mengde (volum) pr. år (døgn) I dag Søkes om Smelteost 1140 tonn pr. år 1500 tonn pr. år Grøter og desserter 8500 tonn pr.år 14000 tonn pr. år Sauser 220 tonn pr.år 200 tonn pr. år Honning, syltetøy, rører 94 tonn pr. år 180 tonn pr. år 3.2 Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjemaer: skal gis i vedlegg. 3.3 Oversikt over innsatsstoffer: skal gis i vedlegg.

3 3.4 Energikilder/-forbruk: Energikilde I dag Energiforbruk (MJ/år) Søkes om Fastkraft 19116000MJ/år 30000000 MJ/år Bioenergi 28800000 MJ/år 40000000 MJ/år Olje 7920000 MJ/år 9000000 MJ/år 3.5 Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller Ja, beskrivelse vedlagt x Nei avfall vurdert? 3.6 Miljømessige vurderinger av produksjonen: skal gis i vedlegg. 4. Utslipp til vann 4.1 Prosessavløpsvann: Utslippskilde... Forrenseanlegg Utslippsted... Tretten renseanlegg I dag Søkes om I dag Søkes om Avløpsstrøm (m 3 /d)... 175 400 ph... 6-9 6-9 Avløpsstrøm (m 3 /t) 15 30 Er renseanlegg for dette avløpsvannet forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt x Nei Mengde (kg) pr. døgn Konsentrasjon (mg/l) Utslippskomponenter I dag Søkes om I dag Søkes om Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt KOF 120 200 350 685 1140 2000 Total fosfor 1,9 4,0 6,0 11 23 35 Suspendert stoff 145,8 200 400 833 1140 2285 Fett 18,4 40 80 105 230 460 Utslippskomponenter Årlige utslipp/mengder (hhv. kg og m 3 ) I dag Søkes om KOF 43800 kg/år 127750 kg/år Total fosfor 693,5 kg/år 2190 kg/år Suspendert stoff 53217 kg/år 146000 kg/år Fett 6716 kg/år 29200 kg/år Vannmengde (prosessavløp) 60 000 m3/år 100 000 m3/år Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)... 1 år (5 dager pr. mnd) 1 år (5 dager pr. mnd)

4 4.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 4.3 Er økotoksisitetstesting gjennomført? Ja, dokumentasjon vedlagt Nei x Er kjemisk karakterisering utført? Ja, dokumentasjon vedlagt Nei x 4.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og Ja, beskrivelse vedlagt Nei x virkning vurdert? 4.5 Kjølevann: Utslippssted... Gudbrandsdalslågen Utslippsdyp... I dag Søkes om I dag Søkes om 1 m under lav vannstand 1 m under lav vannstand Temperaturøkning ( C)... 4 C 4 C Vannstrøm (m 3 /h)... 600 m3/d 600 m3/d Tilsetningskjemikalier... Nei Nei Det andre kjøleanlegget er et lukka kjølevannsystem som etterfylles fra egen brønn. Evt. utslipp går til elva. Temperaturen ved utslipp anslås til å være 5-10 grader. Nærmere beskrivelse av eventuelle tilsetningskjemikalier: skal gis i vedlegg. 4.6 Vil sigevann fra deponier forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 4.7 Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 4.8 Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann): Kommunalt nett Direkte til vassdrag Direkte til sjø Lokalt vassdrag... Hovedvassdrag Vannføring: min. normal maks. Lokalt fjordområde Hovedfjord... Eventuelt terskeldyp... Største dyp... Nærmere beskrivelse av resipientforhold vedlagt? Ja Nei Effekt av bedriftens utslipp i resipienten? Ja Nei Beskrivelse vedlagt Følgende skal dere besvare i vedlegg (effekt av bedriftens utslipp i resipienten): Hvilken vannforekomst er resipient og hvilket vannområde tilhører vannforekomsten? Hva er økologisk tilstand og kjemisk tilstand i vannforekomsten? Hvilke kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V kan bli påvirket av bedriftens utslipp?

5 Kan bedriftens utslipp føre til forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten? Evt. hvordan? Hvordan kan bedriftens utslipp påvirke mulighetene for å oppnå mål om minst god økologisk og minst god kjemisk tilstand innen 2015/2021? 4.9 Resipient for sanitæravløpsvann: Kommunalt nett x Direkte til resipient Resipient... Mjøsa Rensemetode... Biologisk og kjemisk rensing Mulighet for tilknytning til kommunalt nett.. Er tilknyttet 5. Utslipp til luft 5.1 Prosessavgasser: Utslippskilde... Utslippssted... I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken.. Avgasstrøm (Nm 3 /h)... Utslippshøyde over tak... Avgasstemperatur ( C).. Er renseanlegg for prosessavgasser forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt Nei Mengde (kg) pr. time Konsentrasjon (mg/nm 3 ) Utslippskomponenter I dag Søkes om I dag Søkes om Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)... 5.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 5.3 Er kjemisk karakterisering utført? Ja, resultater vedlagt Nei 5.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og Ja, beskrivelse vedlagt Nei virkning vurdert? 5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon: Brenselforbruk/ kapasitet Brensel/fyringsolje (type) Utslippskomponenter Mengde (kg) pr. døgn Konsentrasjon (mg/nm 3 )

6 I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken.. Utslippshøyde over tak... I dag Søkes om Sammensetning av eventuelle andre brenseltyper enn fyringsolje: skal oppgis i vedlegg. Er nærmere redegjørelse for forbrenningstekniske data vedlagt? Ja Nei 5.6 Rensing av avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 5.7 Diffuse utslipp: Kilde/årsak Utslippskomponenter Utslippsmengde (kg) pr. time I dag Søkes om 5.8 Er det gjennomført/planlagt tiltak mot diffuse utslipp? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 5.9 Er spredningsforhold m.v. beskrevet? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 5.10 Er spredningsberegninger utført? Ja, vedlagt Nei x 6. Avfall 6.1 Avfallstyper og -mengder: Avfallstype Mengde pr. år Disponeringsmåte Evt. nærmere spesifisering av avfallet I dag Søkes om Papp 60 tonn 80 tonn GLØR Restavfall 30 tonn 40 tonn GLØR Plast 25 tonn 30 tonn GLØR Våtorganisk 140 tonn 250 tonn Miljøfor Annet 50 tonn 70 tonn GLØR Matavfall 80 tonn 100 tonn Miljøfor Farlig avfall av maling og lakk. 150kg 200kg GLØR

7 Laboratorieavf 2,3 kg 5kg GLØR all spillolje 75kg 100 kg GLØR batterier 125kg 130kg GLØR Lysstoffrør 11kg 15kg GLØR Annet farlig avfall 670kg 700 kg GLØR 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene: skal beskrives i vedlegg. 6.3 Benyttes avfall/biprodukter fra andre i bedriftens produksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei X 6.4 Omfatter virksomheten egen behandling/mellomlagring/depo- Ja, beskrivelse vedlagt Nei x nering av avfall? Medfører avfallshåndteringen/-disponeringen fare for Ja, beskrivelse vedlagt Nei x forurensning/ulemper i omgivelsene? Er det gjennomført/planlagt tiltak for å begrense Ja, beskrivelse vedlagt Nei x forurensningene/ulempene? 7. Støy 7.1 Støykilder: Støykilder som Varighet av støy Støykildens karakter forårsaker ekstern støy Pr. døgn Pr. uke Trafikkstøy-lastebiler 6-7 biler pr.døgn 35 biler i uka Bilene skrur av motoren mens de laster. Hovedtyngden av trafikk er på dagtid, men det forekommer også at biler kommer utenom vanlig arbeidstid. 7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse: Lokalitet nr. Type bebyggelse Støyemisjon, db(a) Målt/ (kartref.) I dag Søkes om beregnet 7.3 Forekommer naboklager? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x

8 7.4 Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader: skal beskrives i vedlegg. 8. Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp 8.1 Vurdering av risiko: Viser til vedlegg 6- Ellers viser vi til vedlegg 12, der beredkap i forbindelse med miljørisko under pkt. «omdømme,miljø, etikk». Her beskrives hvordan vi går fram i tilfelle en beredskapssak på miljø. 8.2 Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak: Ja Nei Tiltak Lagringstanker x Oppsamlingstanker og oppsamlingsreservoarer Overfylling/overløp x Oppsamlingstanker og oppsamlingsreservoarer Lekkasjer til kjølevannsnett x Lekkasjer til grunnen fra x avløpsnett Gasslekkasjer x Utfall av forrenseanlegg x Alt sendes til kommunalt renseanlegg Bruk av uhellskum x Ved tetting av anlegg, skal operatøerer koble over, slik at mest mulig forsvinner til uhellskum i forrenseanlegget. Herfra vil vrakprodukt bli gradvis overført til forrensing. Overløp til elva x 8.3 Er det utarbeidet beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp? Ja x Nei Beredskapsplanen er: Vedlagt x Oversendt SFT tidligere 9. Internkontrollsystem og utslippskontroll 9.1 Internkontroll: Er internkontrollsystem tatt i bruk? Ja x Nei, nærmere redegjørelse vedlagt 9.2 Utslippskontroll, overvåking: Foretas regelmessige målinger av utslippene? Ja x Nei Vil bli foretatt Utkast til måleprogram: skal vedlegges. 10. Underskrift

9 Sted: Tretten Dato: 30.6.15 Underskrift: Elise Solberg Løvlund 11. Vedleggsoversikt Nr. Innhold Antall sider 1 Terrengbeskrivelse (kart + beskrivelse)- pkt. 2.4 2 2 Detaljert skisse over TINE-meieriet- pkt. 2.3 1 3 Produksjonsbeskrivelse inkl. flytskjema- pkt. 3.2 1 4 Kopi av påslippsavtale med kommunen 9 5 Møtereferat Norsk Energi- pkt. 3.5 (se markering med gult). Møtereferat Energiledelse av 29.4.15 6 Miljørisikoanalyse- pkt. 3.6 22 7 Funksjonsbeskrivelse renseanlegg TINE Meieriet Tretten- pkt. 4.1 16 8 Tiltak for å begrense avfallsmengder- pkt. 6.2 1 9 Printpolicy i TINE- pkt. 6.2 1 10 Disponering av avfall- pkt. 6.2 1 11 Måleprogram TINE Meieriet Tretten pkt. 9.2 4 12 Program for beredskap i TINE- pkt. 8.3 6 6

Vedlegg til pkt. 2.4 Terrengbeskrivelse TINE Meieriet Tretten ligger på vestsiden av Lågen, helt ned til vannet. Fabrikken ligger innenfor Trettenstryka dyrefredningsområde. Strykene forbi fabrikken er et viktig overvintringsområde for vassfugl; bl.a. er strykene Nordens største overvintringsplass for fossekall. Rundt anlegget er det opparbeidet areal, med bebyggelse og vei på vest og nordside og jernbane på vestside og sørside. Vaskestasjon (på nedsiden av hovedbygg) og forrenseanlegg ligger vendt (svakt hellende) ned mot elva. Et evt. større utslipp av enten vaskemiddel (fra 10 000l tanker) eller råstoff vil kunne medføre forurensing av elva (viser til miljørisikoanalyse). Elva renner i relativt stor fart forbi fabrikken, så forurensingen vil fort blir fortynnet ut i den urolige elva. I verste fall vil det maksimalt være 40 000 l melk som (to silotanker a 20 000l) renner i elva, eller max 20 000 l vaskemiddel (10 000 l syre og 10 000 l lut). Sannsynligheten for at to silotanker fulle med melk skal velte eller gå hull på, er særdeles lav. Det samme gjelder utslipp av vaskemiddel, da tankene står i egne oppsamlingskar som kan romme inneholdet i hele tanken. I grunnen er det en oljetank som rommer 20 000l. Det er et oppsamlingsbasseng rundt, slik at en evt. lekkasje ikke vil gå til grunnen. Små utslipp til elva (som har forekommet) anser vi av mindre betydning for fuglefredningsområdet. Dette er snakk om hovedsakelig organisk materiale, som raskt blir fortynnet.

Funksjonsbeskrivelse renseanlegget Tine Meieriet Tretten Pr. 27 Mars 2015. Forfatter: HBB, redigert av GS Pumpekum T171. Alt avløp fra Tine Tretten samles i pumpekum T171. Vann pumpes ut via 2 senkepumper fra ITT Flygt. Pumpene styres av nivå i kummen. Etter pumpene er det montert inn en mengdemåler. Videre er det installert en temp.-føler, en ph-føler og en farge -føler. Når enten ph, temp eller farge -føler overstiger en grenseverdi skal det gis signal til ventil om å koble over til uhellstanken T177. Gjøres manuelt via bryter på produksjonsavdeling øst. Inntaksrist. Fra pumpekummen kommer avløpet inn på inntaksrista. Her tas det inntaksprøver. I vanlig drift står ventilen åpen mot fortank T173. Ved signal fra pumpekum T171 vil avløpet styres til uhellstank T177. Uhellstanken har overløp til fortank T173. Fortank T173. Nivåindikator. Temperaturføler. Røreverk. Frekvenstyrt pumpe (pos 3.1) som pumper til T174 styres på nivå i tanken. Røreverk (pos3.3) styres etter nivå, ved lavt nivå stoppes røreverk.

Uhellstank T177. Nivåindikator. Ventil åpner på nivå og doserer tilbake til fortank T173 når det er kapasitet, dvs. nivå under maxnivå. Ventil stenger på lavnivå. Pumpe fungerer også som røreverk, og går kontinuerlig. Beluftningstank 1 T174. Temperaturføler. O2 føler. Nivåindikator. Luftblåser reguleres av mengde O2 i vannet. Pumpe (pos. 4.2) som pumper videre til T175, styres av nivå i tanken. Beluftningstank 2 T175. Temperaturføler O2 føler. Nivåindikator. Luftblåser reguleres av mengde O2 i vannet. Pumpe som pumper videre til T176, styres av nivå i tanken. Ph føler. Utløpsbasseng T176. Temperaturføler. Nivåindikator.

Frekvensstyrt pumpe og mengdemåler. Pumpen styres av nivå i T176 samt av maks. utslippsgrenser, m3/h og m3/døgn. Returslampumpe pumpes (pos 6.3) tilbake til T173 via styrt ventil. Denne pumpa er styrt av pumpe i T174 (pos 4.2). Returslampumpe og utløpspumpe til kommunen starter samtidig. Diverse: Daglig tilsyn omfatter kun tømming av inntaksrist, sjekk av tilført mengde og ph siste døgn, utpumpet til kommunen siste døgn. Ved volum over 200m3 og ph utenfor området 6-10, undersøkes det om det har vært spesielle hendelser i produksjon siste døgn. Prøveuttak 1 x mnd (5 døgnprøver). Analyseres eksternt. Det er ikke rutiner for kalibrering av måleutstyr som ph-måler og O2-måler. Volumer: T173 ~93 m3 T174 ~180 m3 T175 ~93 m3 T176 ~80m3 (anslag)

Vedlegg 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengder Følgende rutiner gjelder for avfall ved TINE Tretten: Avfall skal sorteres i ulike fraksjoner (papp/papir, plast, glass, metall og restavfall) i separate containere, matavfall tømmes daglig. Spesialavfall samles opp på miljøtorget i kjelleren og sendes til spesialmottak. Bedriften har avtale med Miljøfor og GLØR om mottak av hhv. fast og flytende matavfall. Viser til instruks for disponering av avfall. Grønt regnskap er TINE sitt verktøy for å samle inn en del av miljødata for det enkelte meieri og samlet for TINE. Data fra Grønt regnskap blir brukt i TINE sin miljørapport til myndigheter, eiere, kunder og samfunnet for øvrig. Grønt regnskap viser en nedgang i avfall fra 2013 til 2014 for Tretten. Vi jobber ikke målrettet mot reduksjon av avfall, men vi følger de retningslinjer som er gitt av TINE. Ellers viser vi til TINEs virksomhetsbeskrivelse, der miljømål ligger inne.

Hensikt og anvendelse: Måleprogram TINE Meieriet Tretten Målet med programmet er å bestemme konsentrasjon og mengder av forurensende stoffer i avløpsvannet fra meieriet, og å kontrollere at grenser for konsentrasjon og mengde av utslipp blir overholdt. Programmet beskriver hvordan prøveuttak av prosessavløpsvann skal utføres, hvilke stoffer det skal analyseres for og hvilke krav som er forventet satt til utslippskonsentrasjoner. Ansvar og myndighet: Teknisk sjef er ansvarlig for at den/de som har ansvar for uttak av avløpsprøver har nødvendig kompetanse til å foreta prøvetaking, og at prøvetakingen blir gjennomført som fastsatt. Definisjoner: Mengdeproporsjonal blandeprøve- prøver som er tatt med hyppighet og volum som er proporsjonal med volumet som går til kommunalt avløpsnett. Utslippsbegrensinger: Gjeldende begrensinger på utslipp til kommunalt avløpsnett er gitt i påslippsavtale med kommunen, trådt i kraft 15.4.2008.

Prøvetakingsfrekvens: Prøvetakingsfrekvensen er definert i påslippsavtalen med kommunen. Vi plikter å gjennomføre 12 kontrollprøver a 5 sammenhengende produksjonsdager i året. Kontrollprøvene tas i utjevningsbassenget. Prøvene fryses umiddelbart etter uttak. Prøvetakingsmetode: Måling av avløpsvolum skjer ved utløp av utjevningsbasseng.

Det er en automatisk prøvetaker som programmert til å ta mengdeproporsjonale blandeprøver over ett døgn. Prøvetaker tar ut en delprøve på 150 ml hver annen kubikk. Frekvens for uttak av delprøve skal være slik at man oppnår et døgnprøvevolum på ca. 20 liter. Uttak av døgnprøve starter kl. 07.00 og pågår til kl. 07.00 neste dag. Dunk for oppsamling av døgnprøve skal stå i kjøleskap ved 0-4 C. Døgnprøvene Ristes opp og det overføres 200 ml til prøveflasker tilsendt fra analyselaboratoriet. Dette skjer manuelt (se EPL 669 for uttak). Prøvene hentes av representant fra Øyer kommune, og sendes inn sammen med prøvene fra kommunens renseanlegg (Tretten renseanlegg). Parametere til analyse: I påslippsavtalen er det gitt grenser for KOF, totalt fosfor, suspendert stoff, fett og ph. I tillegg er det krav til maks-temperatur i avløpsvannet. Det er kontinuerlig logging av ph og temperatur. Meieriet bruker ingen miljøfarlige produkter i sin produksjon, og en vurderer det slik at måling av parametere nevnt ovenfor gir et representativt bilde av TM Tretten sin miljøbelastning. Analysemetode: Meieriet benytter akkreditert analyselaboratorium; ALcontrol Hamar. De er akkreditert for alle analyser bortsett fra ph. Laboratoriet er valgt, da det er dette laboratoriet Øyer kommune bruker. Vi har en avtale om felles innsending. Usikkerhet ved meieriet sitt utstyr: Det er usikkerhet i mengdemåleutstyret hos oss. Derfor bruker vi kommunens mengdemåler når det skal regnes hvor mye som går over til Tretten renseanlegg. Vi bruker vår mengdemåler når vi skriver følgebrev til analyselaboratoriet, men det er mengdemåler over til kommunen som er førende. Denne blir jevnlig kalibrert. Rutiner for kalibrering, vedlikehold og renhold av prøvetaker og mengdemåler: Det er ikke rutiner for kalibrering av måleutstyr som ph-meter og oksygenmåler. Prøvetaker og mengdemåler rengjøres umiddelbart etter at prøveuttaksuken er over.

Alt vedlikehold som utføres på prøveutstyret registreres i Plania. Beregning av utslippsgrenser: Middelverdien pr.døgn, uke etc. beregnes ved å multiplisere verdien av konsentrasjonen av utslippskomponentene (mg/l) med total mengde utslipp (m3) i tilsvarende periode. I praksis får meieriet beregnet alle relevante resultat i TINE innsikt etter at analysedata er lagt inn i labprogrammet wilab. Det kommer da automatisk fram av rapport i TINE innsikt, om grenser er overskredet. Overutslipp: Alle overskridelser med tiltak registreres i forbedringsdatabasen. Vesentlige overutslipp/uhell skal varsles kommune og fylkesmann. Rapportering og journalføring: Analyselaboratoriet sender rapport etter hver månedlige innsending. Alle prøveresultat, herunder også mengde avløp, skal registreres i wilab så fort som mulig. Utslipp er et fokusområde i TINE, og resultatene fra de månedlige prøvene, er ett av måltallene til TINE Meieriet Tretten. Hele organisasjonen har anledning til å ta ut rapporter som gjelder alle anlegg, og det blir også gjort lenger opp i systemet.