nysgjerrigper 4-2004, 11. årgang marin forskning 13

Marin forskning nysgjerrigper 4-2004, 11. årgang marin forskning 13

Vår tids største skatteja Havet utenfor Norge er en stor skattekiste av stoffer som blant annet kan brukes i medisiner. Det tror forskere, som allerede har funnet spennende stoffer og nyttig informasjon i arvestoffet hos skjell, krabber, reker, sjøstjerner, kråkeboller, alger og i tang og tare. TEKST: TERJE STENSTAD Skattejakten foregår i arvestoffet til fisk, sjødyr og planter som lever i havet. Flere av artene lever på store dyp og i temperaturer fra minus én til pluss fire grader. Disse artene må ha spesielle egenskaper for å overleve under så ekstreme forhold. Mange av stoffene forskerne leter etter, er stoff vi kan bruke i medisiner. I dag har vi behov for nye medisiner som virker mot bakterier som gjør oss syke. Slik medisin kalles antibiotika. Forskere i Tromsø bruker mange millioner kroner på å studere immunforsvaret hos fisk og sjødyr. Immunforsvaret kan sammenliknes med en hær av «krigere» som passer på at vi ikke blir syke. Hæren går til angrep på bakterier og virus som angriper kroppen vår. Sannsynligvis finnes det mange arter i havet som skjuler oppskrifter i immunforsvaret sitt som vi kan dra nytte av. Her er noen eksempler på skatter som er funnet i havet utenfor Norge de siste årene: Reker: Når frosne reker tines, sprekker fordøyelseskjertelen. I væsken som renner ut, finnes et verdifullt stoff som blant annet kan brukes i etterforskningen av kriminalsaker. Stoffet renser og setter sammen bitene i en DNAanalyse. DNA er arvestoff som er unikt for hver enkelt, og det finnes i alt som lever. I kriminalsaker kan DNA-analysen brukes til å spore opp den som har lagt igjen et hårstrå, en blodflekk eller en mikroskopisk rest av hud. Stoffet fra reker er ekstremt kostbart, og blir solgt for 1 million kroner for ett gram. Men heldigvis holder ett gram til tusenvis av prøver. Havet er et skattkammer som skjuler mange rikdommer. Norsk fisk er populær mat over hele verden. I arvestoffet til dyr, planter og organismer finnes det dessuten dyrebare stoffer. Jakten på disse stoffene kalles bioprospektering. FOTO: TRYM IVAR BERGSMO/SAMFOTO I tinevannet til reker finnes et ekstremt verdifullt stoff. Her ser du en blomsterreke. FOTO: STEIN JOHNSEN/SAMFOTO 14 marin forskning nysgjerrigper 4-2004, 11. årgang

Denne søte pyntekrabben inneholder hemmeligheter som kan holde mennesker friske. FOTO: STEIN JOHNSEN/SAMFOTO kt Skalldyr: Krabber, hummer og reker lager stoffet kitin, som gjør skallet hardt og sterkt. Siden disse skalldyrene lever i havet, kan ikke stoffet løses opp i vann. Men hvis skallet blir kokt lenge i et sterkt såpestoff og deretter skylt godt i vann, sitter man igjen med stoffet kitosan. Kitosan kan brukes i hudkremer, medisiner og til å rense vann. Spesielt i medisin er stoffet interessant, fordi det fjerner rester etter andre medisiner fra kroppen. Kitosan stopper dessuten bakterier, og er derfor bra å bruke på sår. I USA selges det allerede bandasjer med kitosan på. Alger: Enkelte alger inneholder giftstoffer. Stoffer fra noen alger dreper enkelte typer kreftceller. Nå tester forskere ved Universitetet i Bergen stoffene fra algene på blant annet HIVvirus. HIV-virus kan forårsake den alvorlige sykdommen AIDS, som er den mest truende sykdommen i verden i dag. Krabber: Kongekrabben og den lille pyntekrabben er blant artene forskere i Tromsø har rukket å studere best. Pyntekrabben inneholder stoffer som kan svekke eller drepe enkelte bakterier. Disse stoffene tror forskerne de kan bruke for å lage nye typer antibiotika. Et hav av muligheter Norge grenser til noen av verdens rikeste hav. Havområdene vi kan høste fra, er tre ganger større enn landet vårt. Her finnes et rikt utvalg av fisk, sjødyr og sjøplanter. Norge er blitt en rik nasjon fordi vi har funnet masse olje. Men om noen tiår er det kanskje tomt for olje. Fisk, krabber, skjell og alt annet som lever i havet, kommer igjen og igjen. Det betyr ikke at vi kan fiske så mye vi vil, vi må være forsiktige så vi ikke ødelegger miljøet i havet. Tar vi godt vare på havet, kan vi leve godt og lenge av alt vi finner der. Noen forskere leter etter spennende stoffer i havet, andre arbeider med fisk og sjødyr i oppdrett, mens andre igjen forsker på hvor mye vi kan høste fra havet. I framtiden trenger vi mange flinke havforskere. Kanskje blir du en av dem som oppdager nye, viktige skatter fra havet? nysgjerrigper 4-2004, 11. årgang marin forskning 15

En populær Det er hunnen de vil ha, kveiteoppdretterne. Nå prøver forskere å finne temperaturen som påvirker kveita til å bli hunnkjønn. Lykkes de, kan det gi stor gevinst for oppdrettere. TEKST: TERJE STENSTAD Hunnkveita står høyest i kurs hos oppdretterne fordi den vokser seg stor mye raskere enn hannen. Veksten stopper tidlig hos hannen, uansett hvor mye fôr den får. Det er fordi den bruker all energien til å «bli mann». Hunnene, derimot, bruker energien til å vokse, og blir raskt store nok til å slaktes og selges. Ønskedrømmen til oppdretterne er derfor å ha flere hunner enn hanner i oppdrett. I et laboratorium ved forskningsinstituttet Akvaforsk prøver forskere å styre kveitene til å bli hunnkjønn. Intetkjønn Fram til kveita er to år, kan vi ikke se forskjell mellom en hann og en hunn. Forskerne har ikke funnet forskjellen mellom kjønnene i arvestoffet til kveita, og kan derfor ikke avgjøre kjønnet ved å ta prøver av arvestoffet. Men de vet at kveita er kjønnsløs når den blir klekket ut. På et eller annet tidspunkt mens den er yngel, blir kjønnet bestemt. Forskerne tror at vanntemperaturen kan avgjøre om den blir hann eller hunn. De ønsker derfor å finne ut akkurat når og under hvilken temperatur kjønnet til yngelen blir bestemt. Sannsynligheten Forsker Solveig van Nes ved Akvaforsk prøver å «lage» mest mulig hunnkveite. I hånden har hun en liten kveitelarve. FOTO: AKVAFORSK 16 marin forskning nysgjerrigper 4-2004, 11. årgang

Hunnkveita kan bli opptil 300 kg, mens hannkveita sjelden blir tyngre enn 50 kg. I gamle dager var det mange fiskere som kalte kveita for dronninga. Den har gjort seg fortjent til navnet, for den krever kongelig behandling når den befinner seg i oppdrett. FOTO: OCEAN PHOTO/ERLING SVENSEN dronning Steinbityngel. FOTO: EKSPORTUTVALGET FOR FISK er stor for at vanntemperaturen bestemmer kjønnet. Hos japansk flyndre, som er en nær slektning av kveita, skifter hannen kjønn og blir til en hunn ved bestemte vanntemperaturer. Studerer gener Forsøkene tar lang tid, over ett år for hvert nytt kull som testes. Forskerne studerer blant annet hvor aktive enkelte gener (arvestoff) er. Genet som heter aromatase, er de spesielt interessert i, fordi det skrus av og på under visse temperaturer og fordi det omdanner mannlige kjønnsstoffer til kvinnelige. Denne temperaturbryteren kan altså få små hannkveiter til å utvikle seg til hunner. Fortsatt en gåte Løsningen på gåten kan ligge mange år fram i tid, og det er heller ikke sikkert at forskerne klarer å finne svaret. Men forhåpentligvis er de heldige og finner temperaturen der alt avgjøres. Fiskeoppdrett i Norge Laks og ørret er de viktigste oppdrettsartene i Norge. Torsk og steinbit, skjell, krepsdyr og kråkeboller er andre arter. Men vi eksperimenterer med mange nye oppdrettsarter. Mens kveita er vanskelig å ha i oppdrett, tåler flekksteinbiten mye. Den blir sjelden syk fordi immunforsvaret er godt utviklet allerede en uke etter klekking. For at fisken skal trives i oppdrett, må den like fôret. I Norge forskes det mye på å lage fôr som er billig og næringsrikt for de forskjellige artene. Hver art har sitt behov, og det må derfor lages fôr som er tilpasset hvert fiskeslag. Mens torsken godtar en variert meny, er kamskjellarver kresne og spytter gjerne ut mat de ikke liker. Krevende fisk Kveita trives best på kaldt og dypt vann mellom 200 og 2000 meter. Den er en vanskelig fisk å studere, og forskerne har måttet eksperimentere med ulikt trykk, temperatur og lys i oppdrett for at den skal trives. Kveita bruker lang tid fra den klekkes ut og til den blir yngel. I oppdrett dør veldig mange i denne fasen. FOTO: YOAV BARR/AKVAFORSK Kveiteyngelen ønsker seg fôr som svømmer, og får servert et levende fôr som kalles Artemia. Artemia er et krepsdyr som forskerne fyller med næringsstoffene kveitelarven trenger. Kall den gjerne en svømmende vitamintablett. nysgjerrigper 4-2004, 11. årgang marin forskning 17

Å få napp kan være utrolig spennende. Men når du holder fisken i hånden og prøver å vri kroken ut av munnen på den, kommer det kanskje andre tanker: Er jeg slem mot den? Føler den smerte? TEKST: ODD LETNES Kan fisk føle smerte? Forskerne er uenige om fisken kan kjenne smerte. Siden vi ikke kan snakke med fisken, er vi nødt til å se hvordan den oppfører seg. Vi kan også sammenlikne med det vi ellers vet om hvordan hjernen og sansene fungerer. Vi ser da at fisk raskt svømmer unna farer. Fisken flykter fra større fisker eller silhuetten av en rovfugl ute på jakt. Hadde den ikke reagert slik, ville den lett blitt et bytte. Lærer ikke Samtidig vet vi at fisk kan gå på kroken mange ganger på rad, uten at den «lærer». Vi vet også at for eksempel torsken i millioner av år har vært vant til å svelge piggete mat. Men utviklingen forberedte den aldri på å se opp for fiskesluker. Stress Etter hvert som oppdrett av fisk har økt, stiller flere seg spørsmålet om fisken kan føle smerte. I oppdrettsanleggene stues fisken sammen i store merder i havet, der fisken skal vokse raskt, slaktes og bli til mat. Forskere har sett at livet i oppdrettsanlegg kan stresse fisken. Bedøves Det er bestemt at oppdrettsfisk skal «bedøves» med karbondioksid (CO2) før den slaktes, i tilfelle fisk kan føle smerte. Men når fisken svømmer inn i vann med CO2, forsøker den å komme seg unna. Vannet «koker» av fisk i panikk de fem-seks minuttene det tar før fisken mister bevisstheten. Nye metoder Det er viktig å behandle fisken ordentlig, enten den kjenner smerte eller ikke. Forskerne prøver å finne metoder som er mer skånsomme. Et kraftig slag i hodet som slår fisken bevisstløs, kan være en slik metode. Hvis det er slik at fisken føler smerte, ville den i så fall ikke merke noe under slaktingen. 18 marin forskning nysgjerrigper 4-2004, 11. årgang

TEKST: TERJE STENSTAD Torsk på rømmen Torsken er ikke som laks verken av utseende, smak eller oppførsel. Får torsken muligheten til det, rømmer den gjerne fra oppdrettsmerden i sjøen. Nå blir torsken filmet mens den har mulighet til å rømme, slik at man kan se hvordan den oppfører seg. Slik håper forskerne å få bedre kunnskap om «utbrytertorsk» for å kunne hindre at den rømmer. Enda mer fra fisken Hode, rygg, innmat og fiskeavskjær kalles også for fiskens biprodukter. I dag kan vi bruke dette til å lage fôr både for fisk i oppdrett og pelsdyr, fordi biproduktene er rike på næringsstoffer. Forskere eksperimenterer med andre måter å bruke biproduktene på blant annet i matvarer, helsekost og kosmetikk. Det lønner seg å ta tran! «Har du tatt for mye tran?» heter det i en reklame der en bestefar får superkrefter av tran. Og superkrefter det får du av tran! Men det er ikke musklene, men hjernen din som får superkreftene. I tran og feit fisk finnes nemlig omega-3-fettsyrer, også kalt fiskefett. De hjelper hjernecellene med å sende beskjeder. Hvert sekund må hjernecellene sende millioner av beskjeder for at hele kroppen skal fungere. Også cellene i øynene får god hjelp av fiskefettsyrene. Så spis fisk, drikk tran og få påfyll av superkrefter! Rur. FOTO: BJØRN RØRSLETT/NN/SAMFOTO Superlim i vannkanten Ruren er et krepsdyr som lever i vannkanten, festet til steiner og svaberg. Allerede for millioner av år siden utviklet ruren et superlim for å feste seg til underlaget. Ruren har også et middel for å løse opp dette limet. Forskere har funnet ut hvordan ruren lager begge deler, og sitter nå på oppskrifter som kan brukes i flere nyttige sammenhenger. Ørestein. FOTO: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Øre for hemmeligheter I øret til fisken sitter en liten stein. Ved å studere steinen kan vi finne ut hvor gammel fisken er, når den ble voksen og til og med hvor den har oppholdt seg i livet. Øresteinen har ringer som likner på årringene hos et tre. Når vi feller et tre, kan vi nemlig finne ut hvor gammelt treet er, ved å telle årringer. En ring betyr ett år, også hos fisken. Øresteinen er full av informasjon, og den vokser gjennom hele livet til fisken. I steinen sparer også fisken på «minner» i form av stoffer fra miljø der den har ferdes. FOTO: DAGFINN SKJELLE/NN/SAMFOTO Visste du at...? Korall. FOTO: OCEAN PHOTO/ERLING SVENSEN Torsken har enormt god luktesans. Den kan lukte agn på 700 meters avstand. Verdens største korallrev ligger utenfor Røst i Lofoten. Norge har tre genbanker fulle av arvestoff til laksestammer. Genene gjør det mulig å gjenskape laksen, dersom enkelte laksestammer skulle forsvinne fra naturen. Gelatin fra fisk kan blant annet benyttes i fotopapir og i TV-skjermer. nysgjerrigper 4-2004, 11. årgang marin forskning 19

«Monster» med frynsete rykte Den ødelegger fiskegarn, spiser det meste den kommer over, og likner på et monster. Men fortjener kongekrabben sitt dårlige rykte? TEKST: TERJE STENSTAD Forskerne følger kongekrabben med argusøyne. Kongekrabben hører nemlig ikke hjemme i norske hav, og derfor vil inntoget få konsekvenser for livet i havet der den ferdes. Hva konsekvensene blir, tør ikke forskerne å si ennå. Giganter De gigantiske krabbene, som kan måle én og en halv meter mellom klørne (like bredt som du er høy!), kom vandrende fra Russland for mer enn ti år siden. Krabbene ble satt ut av russere i Murmansk sist på 1960-tallet. Hensikten var å la dem formere seg slik at de kunne fiske dem og tjene penger. Kjøttet fra kongekrabben er blant verdens dyreste sjømat. BILAGSREDAKTØR: TERJE STENSTAD REDAKTØR FOR NYSGJERRIGPER: MARIANNE LØKEN FORSIDEFOTO: PER EIDE/SAMFOTO Millioner av krabber I dag anslår forskerne at det finnes over 4 millioner krabber i norske farvann. Flesteparten lever i Varangerfjorden i Finnmark. Men krabbene beveger seg stadig vestover. Nå er det fisket kongekrabber helt sør i Vesterålen, og så langt nord som ved Svalbard. Bestanden vokser raskt, antakelig fordi kongekrabben har få fiender og nok av mat. Den spiser det meste den kommer over, og nå har bekymrede forskere funnet lodderogn i magen til krabben. Lodde gyter på grunt vann i Finnmark, og er svært viktig for livet i Barentshavet. Den er nemlig den viktigste maten for torsk som lever i området. Spiser kongekrabben opp mye av maten til torsken, får det dramatiske konsekvenser. Kjøttet fra kongekrabben er blant verdens dyreste sjømat. Men krabben hører ikke hjemme i norske farvann. Forskere er derfor bekymret for hva som kan skje hvis det blir for mange av dem i havet. FOTO: STEIN JOHNSEN/SAMFOTO 20 marin forskning nysgjerrigper 4-2004, 11. årgang