Notat 01 Golvsengane Bustadsfelt Forslag veier, stabilitet skråninger, fundamentering Til: Roger Holgersen, Nordplan AS Fra: Stein H. Stokkebø, Stokkebø Competanse AS Kopi: Dato: 12-03-2009 Rev.: 0 Innledning og generelt Stokkebø Competanse AS har laget dette notat på bakgrunn av mottatte dokumenter i form av geotekniske rapporter og reguleringsplaner. Vi har på dette grunnlag laget et første notat som beskriver mulige løsningsforslag på veier i boligfeltet samt tar opp problemstillinger en må ta hensyn til i det videre planarbeid. Notat 01 beskriver derfor følgende situasjoner eller problemstillinger for boligfeltet: 1. Interne veier i boligfeltet 2. Stabiliteten til veier i ravinene 3. Fundamentering av bygg / eneboliger 4. Terrengformasjoner; støttemurer og bratte skråninger Det aktuelle arealet er geoteknisk undersøkt i 2 omganger av firmaet GeoVest - Haugland AS. Resultatene og vurderingene i disse undersøkelsene danner grunnlaget for våre anbefalinger og løsningsforslag. Firmaet konkluderer med at grunnforholdene på arealet generelt består av et lag av jordholdig humusholdig masse over fast tørrskorpeleire før et lag av middels fast kvikk leire. Dybden til laget av middels fast kvikk leire er også betydelig, minimum 3-5 på terrassene og betydelig mer enn dette i nordøst. Dybden til fjell varierer fra 10-30 m på arealet. Rapportene fra GeoVest Haugland AS konkluderer derfor med at det mtp stabilitet ikke er problematisk å bygge ut terrassene på arealet, mens det er noe mer usikkert å bygge ut eller foreta inngrep i ravinene. Det skal derfor ikke være spesielt problematisk å foreta utbygging på det nordre området på det aktuelle arealet, slik mottatt reguleringsplan viser. Arealene i ravinene er imidlertid mer usikre mtp dybden til og helningen på laget av kvikkleire, og alle tiltak i disse sonene må derfor vurderes spesielt fra tiltak til tiltak. Dette gjelder bl.a. etablering av veier, og alle utfyllinger og utgravinger. Ser av reguleringsplanen at områder i sør på arealet er regulert til friområder. 1
1 Interne boligveier Det skal bygges veier inn i boligfeltet, som både skal tåle anleggstrafikk i byggefasen og fremtidig trafikk. Videre antar vi at veiene etableres oppå blandingsmassen oppå den faste tørrskorpe leiren, altså at kun det øverste laget av jordholdig masse fjernes. Stedvis vil en derfor sannsynligvis komme ned i tørrskorpe leiren, uten at dette har negativ innvirkning på dimensjoneringen. Vi har derfor benyttet følgende forutsetninger i våre løsningsforslag nedenfor: Benytter krav i Håndbok 018 utgave 2005. Dimensjonerer veien som en adkomstvei etter Trafikkgruppe A. Trafikkmengde (åpningsåret) = ÅDT < 1500. Undergrunn: Bæreevnegruppe 6.2 T4 masse, 37,5 < Su < 50 kpa. Må vurdere massene i traubunnen og forsikre at disse ikke er svakere / bløtere enn her forutsatt. Veiene skal ha fast dekke, asfalt. Anleggstrafikken foregår oppå utlagt og komprimert bærelag. Valgte massetyper og fraksjoner er et mulig valg. Alternative massefraksjoner er absolutt mulig, og avhenger av stedlige krav og priser. Bruk av for eksempel 80 mm Gja + 120 mm F k i bærelaget kan være et godt alternativ. A. Anbefalt uarmert løsning: 35 (40) Dekke, asfalt, Agb (Ma) 200 Bærelag, knust fjell, F k 2 32 mm / evt. 0-60 mm 550 Forsterkningslag, knust fjell, F k 0-120 mm Fiberduk kl.3 Breddeutvidelse, bæreevnegruppe 6.2 (T4) B. Anbefalt geonett armert løsning 1 lag bærelag: 35 (40) Dekke, asfalt, Agb (Ma) 150 Bærelag, knust fjell, F k 2 32 mm / evt. 0-60 mm 350 Forsterkningslag, knust fjell, F k 0-120 mm Fiberduk kl.3 Geonett 20-20 kn/m, E Grid 2020L Breddeutvidelse, bæreevnegruppe 6.2 (T4) 2
C. Anbefalt geonett armert løsning 2 lag bærelag: 35 (40) Dekke, asfalt Agb (Ma) 60 Øvre bærelag, gjenbruksasfalt Gja 100 Nedre bærelag, knust fjell F k 2 32 mm (0-60 mm) 350 Forsterkningslag, knust fjell F k 0-120 mm Fiberduk kl.3 Geonett 20-20 kn/m, E Grid 2020L Breddeutvidelse, bæreevnegruppe 6.2 (T4) Vi har altså forutsatt at all anleggstrafikk fom etter at forsterkningslaget er lagt ut og komprimert foregår oppå ferdig utlagt og komprimert bærelag. Forsterkningslaget tåler således all anleggstrafikk i fbm innkjøring av masse til alle veier i det planlagte boligfeltet. All anleggstrafikk i fbm bygging av boligene må derfor foregå oppå bærelaget. Dersom en ønsker å vente med utleggingen av bærelaget til etter at mesteparten av anleggsarbeidet og utbyggingen er ferdig, må tykkelsen på forsterkningslaget øke tilsvarende tykkelsen til bærelaget. Alternativ C med 2 lag bærelag vil gi anleggstrafikken, spesielt i byggefasen av boligene, et bedre underlag å trafikkere på. Men aktualiteten til denne løsningen avhenger av tilgangen, kvaliteten og prisen på gjenbruksasfalt lokalt. Tykkelsen på dekket er et minimum, og i hht Hb 018. Mykasfalt, Ma, er mer fleksibelt enn annen asfalt, som Agb, og egner seg godt i en slik minimert løsning. Andre løsninger på bærelaget og dekket er selvsagt også aktuelle, og kan avhenge av generelle krav og retningslinjer i kommunen lokalt. Det er viktig at en før utlegging av endelig bærelag og/eller dekke (avhengig av hva en benytter som anleggsdekke) fjerner eller rensker den øverste delen av det som er benyttet som anleggsvei. Den ekstra tykkelse på forsterkningslaget vil en som følge av dette måtte fjerne senere før utlegging av nytt bærelag og dekke. En slik rensking og fjerning av øvre del av bærelaget vil derfor også være nødvendig dersom en velger å legge ut bærelaget før anleggsperioden er ferdig. Ved bruk av geonett skal det benyttes et stivt geonett med fast og stiv rutestruktur. Det må benyttes type geonett som beskrevet eller geonett med tilsvarende funksjonsegenskaper. Korttids styrke er definert til min. 20 kn/m og ruteåpning skal være innenfor 60-70 mm. min. Dersom det er behov av eller krav om ytterligere beskrivelse av kravstruktur for geonettet så kan det gjøres. Om det benyttes finere fraksjoner oppå geonettet må ruteåpningen til dette vurderes på nytt. 3
2 Stabilitet av veier i ravinene Geoteknisk rapport fra GeoVest Haugland AS, rapport 2005040-1, viser at tykkelsen på de fastere lagene oppå middels fast kvikk leire er betydelig tynnere nede i ravinene enn oppe på terrassene. Samtidig er det tatt få boringer nede i ravinene som viser lagdelingen eksakt. Rapporten sier derfor at den lokale stabiliteten i ravinene og av ravineskråningene kan være mer marginal. Det frarådes derfor bygging i disse, og det oppfordres til ytterligere kontroll av den lokale stabiliteten for hvert enkelt inngrep i og i nærheten av ravinene, noe vi også anbefaler. Da må dybden til den kvikke leiren bestemmes og kontroll av den lokale stabiliteten til hvert enkelt tiltak beregnes. Vi ser av reguleringsplanen at det planlegges et par lokale veier og/eller GS-veier opp et par av ravinene. Den ene i vest på området ser ut til å bli liggende oppe i skråningen på ravinen. Vi vil derfor anbefale følgende prosedyre og tiltak i forbindelse med disse og andre tiltak i eller nær inntil ravinene: 1. Tiltaket defineres og tegnes inn på kart og i profiler. 2. Forslag til løsning og detaljer utarbeides, bruk av ulike typer geonett og fiberduk beskrives. 3. Grunnforholdene på stedet kontrolleres ut fra foretatte registreringer og stabiliteten lokalt til tiltaket kontrolleres. 4. Evt. ytterligere undersøkelser i form av prøvegravinger eller boringer foretas og ny kontroll av tiltaket foretas, evt. med nødvendige justeringer av løsningene. Ved tiltak i ravinene ser vi muligheten for bruk av spesielle geosynteter som både nødvendig og lønnsomt, som for eksempel: Splittfilm fiberduk i veikonstruksjoner. Dette er en type fiberduk som har høyere strekkstyrke og lavere tøyning enn vanlige nålefiltete fiberduker, samtidig som de innehar nødvendige separasjonsegenskaper som en vanlig fiberduk. Dette er en fordel for å bygge inn noe mer styrke i konstruksjonen, noe som øker stabiliteten lokalt. Geonett i veikonstruksjoner. Bruk av geonett medfører at den nødvendige totale tykkelsen på konstruksjonen reduseres med 30-40 % i fht en uarmert oppbygging. Dette reduserer vekten på og belastningen fra oppfyllingen, noe som forbedrer den lokale stabiliteten. Det er samtidig en fordel for å bygge inn noe mer styrke i konstruksjonen, noe som ytterligere øker stabiliteten lokalt. Jordarmerte skråninger i fyllinger. Dette gjøres ved å legge inn jordarmering lagvis i oppfyllingen, og på den måten å tvinge mulige glidesirkler innover i massene. Dette bidrar til å øke den lokale stabiliteten til slike konstruksjoner. Det vil i tillegg være aktuelt å sikre skråninger gravd inn i løsmasser med en erosjonsmatte, enten en halm/kokosmatte eller et kraftig jutenett. Dette gjøres for å sikre etableringen av vegetasjon i nye skråninger. 4
3 Fundamentering av bygg / eneboliger Det skal i hht reguleringsplanen kun bygges mindre eneboliger på boligfeltet. På det aktuelle området for utbyggingen, lengst nord på det kontrollerte og regulerte arealet, er det ca. 0,3-1,0 m jordholdig blandet masse over 1,0-5,0 m fast tørrskorpeleire før middels fast kvikk leire. Eneboliger har imidlertid såpass liten total vekt at bygging av disse ikke medfører stabilitetsproblemer for kvikkleire laget. Disse massene er heller ikke problematiske så lenge de ikke påføres dynamiske belastninger (trafikklaster). I tillegg etableres fundamentene og underetasjene såpass dypt at fundamenteringen vil innebære såkalt kompensert fundamentering, dvs. at tyngden på utgravd masse er > belastningen fra boligene. Slik fundamentering på eksisterende tørrskorpeleire vil således ikke føre til setninger i undergrunnen og heller ikke til problemer med stabiliteten. Frostbelastning på tørrskorpeleiren under fundamentene vil normalt heller ikke by på problemer, men det er viktig med en god og effektiv drenering rundt og ut fra alle eneboliger. For å være sikker er det imidlertid viktig og nødvendig å foreta en ny vurdering av hver enkelt tomt når eksakte planer for eneboligene foreligger. Garasjer vil sannsynligvis bli fundamentert betydelig grunnere enn boligene. Belastningen fra garasjene blir betydelig lavere enn boligene, noe som medfører at fundamenteringen ikke er like kritisk som boligene. Vi vil også anbefale at det utarbeides eksakte løsninger for fundamenteringen av garasjene når mer eksakte planer er utarbeidet, og når mer eksakte belastninger derfor er beregnet. Bruk av geonett i bunnen av knust fjell under fundamentene vil sikre kvaliteten og fange opp / utjevne evt. setninger som følge av lokale ujevnheter i undergrunnen. 4 Terrengformasjoner; støttemurer og bratte skråninger En del av eiendommene vil bli liggende i noe hellende terreng. Mindre oppfyllinger og utgravinger vil generelt ikke være problematisk for stabiliteten. Stabiliteten lokalt må imidlertid kontrolleres ved større og betydelige oppfyllinger og utgravinger, og vil i størst grad avhenge av dybden til den kvikke leiren lokalt. Vi vil anbefale at det utarbeides konkrete utomhusplaner for alle tomtene, slik at en ser omfanget av støttemurer eller bratte skråninger og skjæringer. Vi vil anbefale en mest mulig ensartet løsning på støttemurer, og vil anbefale bruk av GrønnMur løsninger. En slik jordarmert løsning har et synlig og markert miljøvalg. Denne type løsning vil innebære mye vegetasjon i området, og betyr at en del stedlig gravemasse kan benyttes i støttemurer og bratte skråninger i stedet for tilkjørte knuste masser. En kontrollert form for natursteinsmur evt. ulike typer betongblokker er også attraktive alternative frontløsninger. Graving inn i skråningene og utfylling i ravinene må gjennomføres med forsiktighet, og må kontrolleres i hvert enkelt tilfelle i hht den faktiske situasjonen som er tenkt gjennomført. Se eget punkt 2 over. 5
5 Konklusjoner og avslutning Ut fra mottatte rapporter og planer skal det være mulig og sikkert å bygge ut det aktuelle området. Vi vil imidlertid anbefale at de råd og løsninger som her er skissert blir fulgt i størst mulig grad. Disse generelle og spesielle løsninger som her er beskrevet må imidlertid justeres eller bekreftes når endelige planer foreligger. Vi håper dette er som ønsket foreløpig, og ser frem til å jobbe videre på prosjektet. Vi vil understreke at dette er noen generelle betraktninger og forslag, og at en bør foreta en separat vurdering av de enkelte delene og løsningene når endelige planer foreligger. Ta gjerne kontakt igjen. Lommedalen, 12-03-2009 Stein H. Stokkebø, Sivilingeniør. 6