Tesselia *** Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vågå Inventør: Kartblad: 1618 II Dato feltreg.: H.o.h.: 854-1140moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 7129 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Verneforslaget Tesselia ligger i lia øst for søndre delen av innsjøen Tesse i Vågå kommune og omfatter et areal på vel 7000 daa. Området er rimelig godt arrondert i forhold til de registrerte naturverdiene, på tross av at det omfatter noen mindre arealer med hogstfelt. Det ville vært unaturlig å snirkle grensene rundt disse. Dominerende treslag i området er furu og bjørk. I rike sig vierarter. Osp opptrer bare som en relativt ung og spinkel ospesuksesjon under berghamrene i Grjothovda. Selje opptrer spredt som treslag i hele området. Store deler av området har relativt tørr bærlyngfuruskog, som er den helt dominerende vegetasjonstypen. Lavskog forekommer, særlig i blokkrik skog ned for Grjothovda. Bærlyng- og lavfuruskog kan ihvertfall delvis karakteriseres som sandfuruskog. Rikere høgstaudedominert skog finnes sparsomt her og der langs rikere sig og forsenkninger der vannet stagnerer noe eller beveger seg høyt mot overflaten. Eldre ensjikta til flersjikta furuskog preger området, mer eller mindre oppblandet med bjørk. Mengden bjørk øker med produktiviteten, og med høyden. Undersøkelsesområdet er i sin helhet dominert av eldre skog, bortsett fra noen arealer i nedre deler. Den gamle skogen har vært jevnt plukkhogd i tidligere tider, men til del store mengder død ved i midlere og nyere nedbrytningsfaser skiller området fra andre områder i Langmorkje Almenning. Området har ikke så mye grov kraggfuru som i andre beskrevne områder, f eks i Flatningslia eller Birisjølia. Dette er trolig et uttrykk for både skogsdrifsaktivitet i tidligere tider, og at skogen her en noe mindre produktiv. Aldersmessig er det ikke uvanlig å finne furu på godt over 250 år (bl.a. målt på stubber i nyere hogstfelt), selv om furuene har en dimensjon på 30-50 cm dbh. Noen sparte lavproduktive områder i hogstfeltet under Grjothovda har trolig svært gamle trær (antagelig eldre enn 3-400 år). Typisk for området er grov kraggfuru med mye tørrgreiner som har hengt på trærne i mange år. Dette utgjør et spesielt substrat med særpreget skorpelavflora. Dette skorpelavsamfunnet karakteriseres særlig av forskjellige sotbeger-laver Cyphelium, der bl.a. den sjeldne furusotbeger er karakteristisk. Arten er sjelden i Norge, men påfallende vanlig i fjellskog i Ottadalen med disse kvalitetene. Sør i området er det registrert en del mørke hengelav på furu. Mye av dette er vrangskjegg og furuskjegg. Grove steinblokker, særlig sør i området har krevende lavflora. Blant annet er det funnet langt trollskjegg her, sammen med kort trollskjegg og randkvistlav. Artsmangfold knyttet til død ved i området er trolig middels til lavt. Mangelanalysen for skogvern i Norge påpeker behovet for å sikre større arealer gammel furuskog. Selv om Tesselia ikke har urskogsnære forekomster, er det likevel snakk om eldre naturskog med klare furuskogskvaliteter, som vil kunne bidra til å dekke denne påpekte mangelen. I tillegg er det generelt få vernete skogområder i regionen. Lokaliteten fanger i tillegg opp den generelle mangelen rike skogtyper, delvis også viktige forekomster av rødlistearter. I tillegg er trolig endel av skogen sandfuruskog (prioritert skogtype). Samlet grad av mangeloppfylling anses som ganske god. På grunnlag av de registrerte kvalitetene, samt områdets størrelse vurderes området som regionalt til nasjonalt verneverdig (**/***). Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av to høstdager. Tyngden for undersøkelsen ble lagt til områdene Dravtjørnlii Dravtjørni Degernes i løpet av dag 1. Dag 2 ble benyttet i lia vest for Grjothovda. Områder mellom disse befaringsområdene, dvs Dravtjørnbekkens dalgang østover mot fjellet, ble ikke befart. Sannsynligvis har deler av dette området mye av de samme kvalitetene som beskrevet i resten av lia. Observasjonsforholdene var meget gode. Utvelgelse og undersøkelsesområde Denne rapporten er resultatet av naturfaglige registreringer som foregikk i Langmorkje Almenning i løpet av sommeren 2005. Oppdragsgiver har vært Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen. Målet med registreringene har vært å komme fram til alternativer for frivillig vern til bruk i en videre prosess. De områdene som er oppsøkt sammenfaller i stor grad med eldre registreringer i området, samt at registreringene gikk parallelt med MiS-registreringer i almenningen i forbindelse med ny skogbrukstakst. Tidligere undersøkelser Dahl (2002) registrerte tre nøkkelbiotoper i området. To av disse inngår i kjerneområdene beskrevet her. Mjøsen Skogeierforening har registrert en del miljøfigurer innafor undersøkelsesområdet, de fleste innafor kjerneområdene.
Beliggenhet Avgrensningen ligger i den vestvendte lia øst for søndre del av Tesse. Undersøkelsesområdet går helt ned til Tesse i sør ved Kalven og i nord ved Degernes. Naturgrunnlag Topografi Hele området ligger i den vestvendte, slake lia ned mot sørenden av Tesse. Det er litt brattere terrerng under Grjothovda og enkelte andre steder i øvre deler av verneforslaget. Geologi Størsteparten av området har Glimmerskifer/glimmergneis. Båndgneis kommer inn i lia øst for Dravtjørni og i Grjothovda. Noe diorittisk til granittisk gneis / migmatitt i strandsonen på Degernes, og noe sandstein i Kalven (NGU 2006). Området har varierte geologiske forhold med overvekt av relativt rike næringsrike bergarter. Området har for det meste mektige løsmasser som ligger over berget. Blant annet i Grjothovda kommer det fram noe berg i dagen. Ellers preges området av relativt store mengder steinblokker, særlig i sør. Vegetasjon og treslagsfordeling Dominerende treslag i området er furu og bjørk. I rike sig vierarter. Osp opptrer bare som en relativt ung og spinkel ospesuksesjon under berghamrene i Grjothovda. Selje opptrer spredt som treslag i hele området. Store deler av området har relativt tørr bærlyngfuruskog, som er den helt dominerende vegetasjonstypen. Lavskog forekommer, særlig i blokkrik skog ned for Grjothovda. Bærlyng- og lavfuruskog kan ihvertfall delvis karakteriseres som sandfuruskog. Rikere høgstaudedominert skog finnes sparsomt her og der langs rikere sig og forsenkninger der vannet stagnerer noe eller beveger seg høyt mot overflaten. Vegetasjonstypen har bl.a. skogrørkvein, sølvbunke, tyrihjelm, skogstorkenebb, vintergrønnarter, enghumleblom, småbregner og skogsnelle. Denne skogtypen er gjerne dominert av bjørk og har mye einer. Godt utviklet lågurtskog, slik som den er utviklet f eks i Helleran, finnes ikke. Flere partier med overganger mellom intermediære bakkemyrer, kildehorisonter og bærlyngfuruskog er godt utviklet i området. Et større område med disse vegetasjonstypene er spesielt godt utviklet i dalgangene øst for Dravtjørni, med blanding av myr- og kildearter som f eks slirestarr, trådstarr, sølvbunke, gulsildre, klomoser, kildemoser, dvergjamne, fjellfrøstjerne og sveltull. Imidlertid viser mangelen på bladstauder i disse områdene at det ikke er næringsrikt nok for at høgstaudeskog utvikles. Små flate, intermediære myrer finnes spredt i undersøkelsesområdet. Disse har bl.a. trillingsiv, bjønnbrodd, frynsestarr, fjellsnelle, sotstarr, trådstarr og gulsildre. Floraen i området er tilsynelatende fattigere enn i Sjodalen - Flatningen, og området bærer preg av å være mer værharde enn f eks i Flatningslia, Darthuslia eller Helleran. Det er heller ikke åpenbare rester etter setring i undersøkelsesområdet, noe som preget floraen mye. Området er et reint skogområde. Skogstruktur og påvirkning Eldre ensjikta til flersjikta furuskog preger området, mer eller mindre oppblandet med bjørk. Mengden bjørk øker med produktiviteten, og med høyden. Undersøkelsesområdet er i sin helhet dominert av eldre skog, bortsett fra noen arealer. De nedre delene sørover fra Dravtjørni har en del mindre nyere hogstfelt og gjennomhogster. Der undersøkelsesområdet strekker seg fra Grjothovda ned til Tesse er det inkludert et større hogstfelt. Den gamle skogen har vært jevnt plukkhogd i tidligere tider, men til del store mengder død ved i midlere og nyere nedbrytningsfaser skiller området fra andre områder i Langmorkje Almenning, og viser at rydding av død ved ikke har blitt gjort i like stor grad her som andre steder, kanskje pga dårligere tilgjengelighet, skjønt det finnes en del gamle vedreis i kjerneområde 4. Mengden av død har også økt de siste årene pga hogster som har ført til en del vindfall i kanter. Fenomenet gjør seg spesielt gjeldende i kantene mot hogstene på vestsiden av undersøkelsesområdet i Dravtjørnlii og vestlia av Grjothovda. Området har ikke så mye grov kraggfuru som i andre beskrevne områder, f eks i Flatningslia eller Birisjølia. Dette er trolig et uttrykk for både skogsdrifsaktivitet i tidligere tider, og at skogen her en noe mindre produktiv. Aldersmessig er det ikke uvanlig å finne furu på godt over 250 år (bl.a. målt på stubber i nyere hogstfelt), selv om furuene har en dimensjon på 30-50 cm dbh. Noen sparte lavproduktive områder i hogstfeltet under Grjothovda har trolig svært gamle trær (antagelig eldre enn 3-400 år). På Degernes er det et felt med grovere kraggfuru. Mindre områder med furu på opptil 60-80 cm dbh finnes her og der. På Degernes er det en del forekomster av gamle brente stubber og brannlyrer i gamle furuer. Brannlyrer forekommer også i Dravtjørnlii. Dette er ikke særlig vanlig forekommende i furuskog i Langmorkje Almenning, og mye tyder på at brannfrekvensen i dette landskapet har vært lavere enn f eks i store deler av Østerdalen. Området har opplagt en helt annen kulturhistorie enn andre beskrevne områder i rapporten. Setring har sikkert vært drevet i området, men med en helt annen intensitet. Derfor er det sannsynligvis en mye større ro i vegetasjonstypene her, og suksesjonsskog med store mengder ung bjørk, som man finner f eks i Darthuslia og Flatningen, finnes bare sparsomt. Dette speiles kanskje også i en tilsynelatende fattigere karplanteflora. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Tesselia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.
1 Degernes Hoh: 880-920 moh Lokalitetsbeskrivelse: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel barskog med utformingen; gammel furuskog. Vegetasjonen er nøysom og domineres av fattig bærlyngskog. Gammel furu dominerer og mye kraggfuru (opptil 70 cm dbh) dominerer. På disse furuene ble det påvist en rekke sjeldne og krevende lavarter. Furusotbeger (NT) og vanlig sotbeger ble funnet på henholdsvis fem og tre trær. I tillegg ble Hypocenomyce xanthococca og Lecanora hypoptella påvist på ett sted hver. Det finnes relativt lite dødved, noe som skyldes gamle plukkog gjennomhogster. Deler av lokaliteten er tidligere registrert som MiS figur med gamle trær. Området ble registrert som nøkkelbiotop med gamle trær av Dahl (2002). Verdivurdering: På bakgrunn av god forekomst av grov, gammel furu med flere truete lavarter, vurderes lokaliteten til å være viktig (Bverdi). 2 Dravtjørni Ø Hoh: 900-1020 moh for Tesse og domineres av furuskog på sigpåvirket mark. Sigene er middels rike til rike og dominert av en blanding av myr- og kildearter som f eks slirestarr, trådstarr, sølvbunke, gulsildre, klomoser, kildemoser, dvergjamne, fjellfrøstjerne og sveltull. Det finnes ganske mye stående og liggende dødved, men hovedsaklig relativt små dimensjoner og tidligere til midlere nedbrutningsstadier. I tillegg til furu finnes en del bjørk i lokaliteten, men dette treslaget er stort sett ikke dominerende. Av interessante arter som ble påvist på lokaliteten kan Hypocenomyce xanthococca, blanknål og furuskjell nevnes. Det er tidligere registrert en MiS-figur med død ved registrert i området. Verdivurdering: Lokaliteten består av en kombinasjon av gammel furuskog i mosaikk med rik sigvegetasjon. Avgrensningen vurderes derfor som viktig (B-verdi). 3 Dravtjørnlii BMVERDI: A Hoh: 900-1020 moh for Tesse og domineres av furuskog på bærlyngmark.det finnes i tillegg mindre områder med furudominert høgstaudeskog og litt myr. Skogen har noe kragg, og en del død ved i midlere og seinere nedbrytningsfaser. Selje med lungenever forekommer. Av interessante arter som ble observert i området kan langt trollskjegg (VU), kort trollskjegg (NT), seterlav, lungenever, skrubbenever, furusotbeger (NT), vanlig sotbeger, Lecanora hypotella og Pyrrhospora elabens nevnes. Det er tidligere registrert Mis-figurer med liggende død ved og rikbarkstrær i området. Verdivurdering: Furuskogen er relativt gammel med innslag av en del dødved. Det ble også registrert en rekke rødlistete arter på lokaliteten som derfor vurderes som svært viktig (A-verdi). 4 Grjothovda V Hoh: 940-1000 moh for Tesse og domineres av furuskog på bærlyngmark. Det finnes en del død ved i midlere og seinere nedbrytningsfaser og spredt en del grov furukragg. En liten ospesuksesjon finnes opp mot Grjothovda. I søndre del av lia er det flere ravineaktige smådaler. Her har furuskogen mye mørke hengelav. Av interessante arter som ble påvist i området kan Hypocenomyce xanthococca, Pyrrhospora elabens, furusotbeger og furuskjell nevnes. Det ble registrert MiS-figurer med hengelavskog og liggende død ved i 2005. Dahl (2002) registrerte en nøkkelbiotop med gamle furutrær i lia. Verdivurdering: Gammel furuskog med innslag av en del dødved gjør at lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). 5 Kalven Hoh: 850-880 moh for Tesse og domineres av furuskog på blokkrik bærlyngmark. Lite død ved og kragg. Flere sjeldne lavarter registrert. Av de mest interessante kan kort trollskjegg (NT), langt trollskjegg (VU) og randkvistlav nevnes. Verdivurdering: Lokaliteten består av et ganske spesielt miljø med mye grov blokkmark. Lavfloraen på disse blokkene er spesiell. Selv om skogen ikke er spesielt gammel og dødvedstrukturer knapt finnes vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi).
Artsmangfold Artsmangfold knyttet til død ved i området er trolig middels til lavt. Dette skyldes at skogen jevnlig har blitt plukkhogd. Noe sterkt nedbrutt død ved finnes spredt. Det forekommer jevnt med større mengder liggende død ved av yngre og midlere nedbrytningsstadier. Kontinuiteten i området er derfor brutt, og det påvirker artsmangfoldet tilknyttet død ved på en slik måte at de sjeldneste artene på mye nedbrutt ved trolig er fraværende eller forekommer i lave populasjoner. Blant annet er lavarten furuskjell funnet i området, men svært sparsommelig. Imidlertid er det så mye død ved at en bedre undersøkelse av elementet ville være ønskelig. Det kan være potensial for interessante jordboende sopp knyttet til rikere furuskog og sandfuruskog. Typisk for området er grov kraggfuru med mye tørrgreiner som har hengt på trærne i mange år. Dette utgjør et spesielt substrat med særpreget skorpelavflora. Dette skorpelavsamfunnet karakteriseres særlig av forskjellige sotbeger-laver Cyphelium, der bl.a. den sjeldne furusotbeger er karakteristisk. Arten er sjelden i Norge, men påfallende vanlig i fjellskog i Ottadalen med disse kvalitetene. Sør i området er det registrert en del mørke hengelav på furu. Mye av dette er vrangskjegg og furuskjegg. Grove steinblokker, særlig sør i området har krevende lavflora. Blant annet er det funnet langt trollskjegg her, sammen med kort trollskjegg og randkvistlav. Steinblokkene er imidlertid ikke av de rikeste bergartene, slik at bl.a. elfenbenslav er fraværende. Lavfloraen på osp er dårlig utviklet. Den rikeste karplantefloraen er trolig knyttet til kjerneområde 2 og 3 hvor det forekommer rike vegetasjonstyper av litt større omfang. Tabell: Artsfunn i Tesselia. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT 3 3 3 Bryoria tenuis Langt trollskjegg VU 2 3 2 Cladonia parasitica Furuskjell NT 2 2 2 Hypogymnia austerodes Seterlav 2 3 2 Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 5 1 Lobaria pulmonaria Lungenever 1 3 1 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 1 3 1 Skorpelav Buellia arborea 0 0 Buellia triphragmioides 1 3 1 Calicium denigratum Blanknål 3 2 3 Cyphelium pinicola Furusotbeger NT 8 1 8 Cyphelium tigillare Vanlig sotbeger 6 1 6 Hypocenomyce xanthococca 3 1 3 Lecanora hypoptella 2 1 2 Pyrrhospora elabens 2 3 2 Avgrensing og arrondering Grensene vist på kartet omfatter grovt sett undersøkelsesområdet. Området er rimelig godt arrondert i forhold til de registrerte naturverdiene, på tross av at det omfatter noen mindre arealer med hogstfelt. Det ville vært unaturlig å snirkle grensene rundt disse. Uheldig for arronderingen av området slik den er vist på kartet er også de nye hogstene i lia. Omfattende hogster er foretatt i området ovafor vegen, og det er lite hensiktsmessig å inkludere disse arealene. Inkludert i området er ei hytte ved Dravtjørni. Området rundt denne hytta har få nye inngrep bortsett fra vegen. Dravtjørni i seg sjøl er et fint naturelement i landskapsrommet, øker variasjonen i området, og kantene rundt er rimelig ubrutte i forhold til bakenforliggende hogster. Tjernet og hytta er derfor inkludert. Vestover og østover har området naturlige avgrensninger i forhold til Tesse og fjellet. Nordover er det mer omfattende skogsdrifter, men det er mulig at arealer med naturverdier finnes også her, spesielt opp mot fjellet. Dette er ikke undersøkt nå. I MiS-registreringen ble det heller ikke funnet figurer lenger nordover langs Tesse. Lenger sørover kunne det være aktuelt å se på områdene på Fuglesætermoen rett sør for sørenden av Tesse. Dette er et større område med jevnaldret furuskog, men mye tilsier at skogen er relativt uinteressant biologisk sett. Det er lite kragg og andre elementer, og mesteparten av skogen har spisskrona furu (observert på avstand). Det er heller ikke registrert MiS-figurer her. Sørøstover rundt Ørnberget kommer en fort i kontakt med aktive skogbruksområder med småbestand i ulike hogstklasser. Et alternativ er å slå dette området sammen med Helleran og Blessumkalvkveen, som ligger rett på østsiden av Kalvfjel-
let. Dette vil imidlertid omfatte et større fjellparti. En positiv side av dette er at det samlet vil fange opp de fleste skogtyper i dette landskapet. Andre inngrep Relativt ny skogsbilveg med mindre avstikkere er bygd langs Tesse inn til Dravtjørni. Dette har åpnet området for skogbruksaktivitet de siste årene. Ei hytte er bygd ved Dravtjørni. En gammel seterveg går over Degerneset. Ei restauert Milorghytte finnes også i området. Vurdering og verdisetting Området har betydelige naturkvaliteter knyttet til gammel furuskog. Området har en del gammel furukragg med grove døde greiner, samt at mengden død ved er høy i forhold til det som er vanlig i dette landskapet. Det er nå få områder i Langmorkje Almenning hvor den eldre furuskogen forekommer sammenhengende over såpass store areal, og hvor den strekker seg opp hele lia, slik den gjør f eks ved Degernes. Utenfor kjerneområdene har skogen stort potensial for utvikling av ytterligere kvaliteter, særlig fordi det meste også av disse partiene også har god sjiktning, samt at de samme kvalitetene som i kjerneområdene også finnes her, men i litt mindre utstrekning. Til dels var det vanskelig å avgrense kjerneområder, særlig i Dravtjørnlii. Det er mulig at hele denne lia burde vært et kjerneområde. Totalt sett representerer området en relativt stor økologisk variasjon, og fanger opp mange naturtyper på landskapsnivå. Imidlertid mangler de rikeste og mer varmekjære furuskogstypene som finnes f eks i Helleran, Blessumkalvkveen, Darthuslia og Flatningen, noe som bl.a. viser at Tesselia er et mer værhardt og næringsfattig område. Lågurtskog mangler helt, men rikere furuskog med sigemyr og kildepreg er meget godt utviklet i Tesselia. Dessuten er skogen mindre påvirket av setring, slik at området ikke er så sterkt preget av suksesjon som andre registrerte områder. Artsregistreringene, som har hovedvekt på lav, viser at området er relativt rikt på mulige rødlistearter. Elementet knyttet til grove, døde, gamle furugreiner er godt representert. Et annet spesielt element er forekomster av bl.a. langt trollskjegg på store steinblokker. På minussiden er det at området er noe uheldig arrondert. Bare i ett område, Degernes, strekker området seg fra Tesse til fjellet ubrutt av hogstflater. Dessuten er området hardt påvirket av skogbruksaktivitet i tidligere tider. Dette har resultert i at kontinuiteten av død ved er brutt, trolig flere ganger. Imidlertid er det i ferd med å bygge seg opp anselige mengder død ved i området, noe som kan skynde på en restaureringsprosess. Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre større arealer gammel furuskog. Selv om Tesselia ikke har urskogsnære forekomster, er det likevel snakk om eldre naturskog med klare furuskogskvaliteter, som vil kunne bidra til å dekke denne påpekte mangelen. I tillegg er det generelt få vernete skogområder i regionen. Lokaliteten fanger i tillegg opp den generelle mangelen rike skogtyper, delvis også viktige forekomster av rødlistearter. I tillegg er trolig endel av skogen sandfuruskog (prioritert skogtype). Samlet grad av mangeloppfylling anses som ganske god. På grunnlag av de registrerte kvalitetene, samt områdets størrelse vurderes området som regionalt til nasjonalt verneverdig (**/***). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tesselia. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær 1 Degernes ** * ** *** 0 * ** * ** - ** 2 Dravtjørni Ø ** *** ** ** * * ** *** ** - ** 3 Dravtjørnlii ** *** ** *** * ** ** *** *** - *** 4 Grjothovda V ** *** ** *** * ** ** ** ** - ** 5 Kalven * * 0 ** 0 * ** * ** - ** Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Treslagsvariasjon Vegeta.- variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Samlet verdi Totalt for Tesselia ** *** ** *** * ** ** ** ** ** *** ** *** Referanser Dahl, K. 2002. Biologiske verdier, nøkkelbiotoper og skogtilstand i to områder, ved Tesse og Flatningen, i Langmorkje Almenning i Vågå. Upublisert. 18 s + kartvedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Haugan, R. 2006. Naturfaglige registreringer og vurderinger av alternativer i forbindelse med eventuelt frivillig vern i Langmorkje Statsalmenning, Vågå kommune, Oppland. Siste Sjanse-rapport 2006-7, 61 sider. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250/
Tesselia (Vågå, Oppland). Areal 7.129 daa, verdi *** 1192 Byrtnes Buforhøi 1172 Heimlii Turrhaugan Buforholet 6850 Degernesberget Byrtnes Degernes 922 1003 Turrhaugtjørni Bjørneberget 1 Djupdalen 1043 973 Gutusjøtjørnin 49 977 Silungstjørni Silungsbekken Hesthaugen Hesthaugtjørn- Kariskriuhaugen 1091 Kjeppen 1114 1046 48 Hesthaugtjørni 1067 Tesse 854-842 882 2 Dravtjørni Dravtjørnbekken 3 Dravtjørnlii Veslknarten 47 Trollhøi 1370 Volnebben 1335 Nåvårsæter Sørenebben 1333 46 Nåvårsæter- 855 Kojenebba 933 Kalvfjellet 895 vangen Garmodammen Kalven 5 4 1092 1087 Grjothovda Stulan 45 Kalvtjørni 1024 Larsbubekken Holbekken 881 Larsbue Larsbusætre Fuglesætermyrin Fuglesætermoen Bandet 948 898 Grevrustbui 868 øvre 860 Grjothovdtjørni 866 nedre Ørnberget Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2009 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN/FM 2009) Eksisterende verneområder Målestokk 1:30 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Grjothovdlii Kartgrunnlag N50 Produsert 15.12.2009 6844000mN 497000mE 98 99 500 01 502000mE
%LOGHU IUD RPUnGHW 7HVVHOLD.UDJJVNRJ Sn W UU E UO\QJPDUN )RWR 5HLGDU +DXJDQ 3\UUKRVSRUD HODEHQV 7\SLVN VNRUSHODY Sn IXUX )RWR 5HLGDU +DXJDQ /DQJW WUROOVNMHJJ %U\RULD WHQXLV YRNVHU Sn VWHLQEORNNHU L 7HVVHOLD $UWHQ HU U GOLVWHW VRP VnUEDU 98 )RWR 5HLGDU +DXJDQ