IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr



Like dokumenter
Farer ved strøm og spenning

41255 Elektroinstallasjoner

Høy spenning i lavspenningsanlegg

En viktig normsamling for bransjen

NEK 900 Strukturen i den nye normsamlingen..og grensesnitt mot andre

Formålet med jording i elektriske anlegg

Ord, uttrykk og litt fysikk

Hovedpunktene i normsamlingen NEK 440

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS

NEK Landstrømsforum 12. april 2018 Sted: Næringslivets Hus Middeltuns gate 27, Oslo

Dok.nr.: JD 510 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording

Jording av stasjonsinstallasjoner med spenning over 1 kv AC NEK 440:2010

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Regelverk med krav til jording

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018

Sammenheng mellom. til jordingssystemet. Krav i forskrift om elektriske forsyningsanlegg. veiledning til fef en normer Bransjeretningslinjer

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2

Radiorør kurskveld 4. klikk på lenken Rørkurs. Petter Brækken

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

Tekniske krav - Plusskunde

Parallellkopling

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

UNIVERSITETET I OSLO

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt

3-fase Lavtapstransformatorer

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.

41255 Elektroinstallasjoner

JERNBANEVERKETS LAVSPENNINGSANLEGG. Innføring i jernbaneteknikk

INSTRUKTØRNYTT. Utgave 1 Oktober 2009

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.5 IN 1080 Mekatronikk. RC-kretser

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen

Jordelektroder utforming og egenskaper

HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr

Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

NEK 400 Bolig Teknisk spesifikasjon REGELVERKET

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

3-fase lavspent 0,1-30 kva, IP23

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign

En verden av standarder. Fremtidens biler. Kilde: Gizmag, Eagle 360

Tidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop

LØSNINGSFORSLAG AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A

PRINSIPPNOTAT FOR LANDSTRØMSTILKOBLING (UTGAVE 1)

UTSTYR FOR STØVSUGING PÅ ELLER VED SPENNINGSFØRENDE ANLEGG

Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene:

Jording i jernbaneanlegg

NK64 NEK 400 Tolkninger, siste nytt - plan mot NEK 400:2018

Lavspent 0,1-30 kva, IP23

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

Forelesning nr.6 IN 1080 Elektroniske systemer. Strøm, spenning og impedans i RC-kretser Anvendelser av RC-krester

Forskriftskrav jordfeil

Elsikkerhetskonferansen 28/10-09

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

En del utregninger/betraktninger fra lab 8:

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

NEK Elsikkerhetskonferanse 2009

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL.

Temperaturkoeffisienten for et metall eller legering er resistansendring pr grad kelvin og pr ohm resistans.

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl

Installasjon IDT 120. Art. nr:

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

OVERSPENNINGSVERN SEKUNDÆRVERN (PLUGGVERN)

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

UNIVERSITETET I OSLO

Bærbart 5.5 ( 14 cm diameter) TV med UKW/MW radio. Vennligst les igjennom bruksanvisningen før bruk og oppbevar denne til senere.

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

NEK 900 Elektriske Jernbaneinstallasjoner

Av denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg.

Trykknapper og LED signallamper

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Jording av stasjonsanlegg etter den nye:

Tekniske data, PKNM 2-polet

Komfyrvakten den nye brannvarsleren

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Vedlegg 1 Metode for å kontrollere og bestemme tilstand på stasjonsjord

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg

Analyseverktøy. Eltransport Hva trenger vi å vite

Meaco Vifte Instruksjonsmanual

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

NEK kort fortalt

For å finne amplituden kan vi f.eks. ta utgangspunkt i AB=-30 og siden vi nå kjenner B finner vi A :

Status vedrørende NEK EN Lavspennings koblings- og kontrolltavler

En periode er fra et punkt på en kurve og til der hvor kurven begynner å gjenta seg selv.

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

AVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske forsyningsanlegg TELE3005-A Kraftnett ØVING 2

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Transkript:

IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm med frekvenser over 100 Hz Kapittel 5: Virkninger av spesielle bølgeformer av strøm Kapittel 6: Virkninger av ensrettede enkeltimpulsstrømmer av kort varighet Del 3: Virkninger av strømmer gjennom kroppene av husdyr Del 4: Virkninger av lynnedslag på mennesker og husdyr

Utarbeidelse IEC 60479-1 Del 1 er en elektroteknisk spesifikasjon utarbeidet av IEC teknisk komité 64: Elektriske installasjoner og beskyttelse mot elektrisk sjokk. NK64 besluttet å få dokumentet oversatt til norsk for å: få frem et enhetlig norsk begrepsapparat gjøre den best mulig tilgjengelig for alle som arbeider med elsikkerhet i Norge

Referansedokument NEK IEC 60479-1 har status som grunnleggende sikkerhetspublikasjon og den er et grunnleggende referansedokument for en rekke elektrotekniske normer som spesifiserer beskyttelsestiltak mot elektriske sjokk Eksempler: Utforming av høy- og lavspennings jordingssystemer i FEF 2006: FORSKRIFT OM ELEKTRISKE FORSYNINGSANLEGG MED VEILEDNING NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner NEK 440 Stasjonsanlegg over 1 kv NEK 445 Luftledninger over 1 kv

Terskel for ventrikkelflimmer NEK IEC 60479-1 omhandler terskelen for ventrikkelflimmer som er den viktigste dødsårsaken på grunn av strøm gjennomgang i kroppen. Analyse av ny forskning hvor hjertefysiologi og terskelen for ventrikkelflimmer er sett i sammenheng, har gitt en forbedret forståelse av virkningen de viktigste fysikalske parametre og da spesielt varigheten av strømgjennomgangen Ved strømgjennomgang i kroppen er det strømmens bane gjennom kroppen, strømmens størrelse og strømmens varighet som definerer terskelen for ventrikkelflimmer.

Sinusknuten - hjertets pacemaker Hjertets syklus (EKG)

Trigging av ventrikkelflimmer Ventrikkelflimmer EKG Blodtrykk

Dataunderlag Dataunderlaget for å vurdere terskel for ventrikkelflimmer er basert på: hovedsakelig fra eksperimenter på dyr tilgjenglige informasjon fra kliniske observasjoner få eksperimenter med strømsjokk på mennesker Data for kroppsimpedans er hovedsakelig basert på: måling av kroppsimpedans for 10 personer ved 25 V måling av kroppsimpedans for spenninger i området 25 V 200 V er målt på en person måling av kroppsimpedans for spenninger over 200 V er målt på avdøde personer Verdiene som fremkommer er så konservative at de kan benyttes for normale personer inklusive barn uavhengig av alder og vekt.

EKSEMPEL: Klassisk problemstilling ved bygging av kraftledninger Overslag til travers med strøm fase - jord 1. Hvis en påkjennes av elektrisk sjokk, hva er grenseverdiene for at en person skal unngå ventrikkelflimmer? 2. Hvordan skal kravene formuleres hensiktsmessig? I j 3. Hvordan skal en oppnå at grenseverdiene ikke overskrides? U b

Hvordan beregne strømgjennomgang i menneskekroppen? Ohms lov gjelder: U =Z I eller I = U Z Spenningen som kroppen utsettes for er berøringsspenningen, (dvs spenningen mellom berøringspunktene) og impedansen er kroppsimpedansen for den aktuelle strømbanen (I dette tilfellet fra venstre arm til begge føtter som er referansetilfellet ved angivelse av terskel for ventrikkelflimmer)

Kroppsimpedansen Hva består den av? Hvilke verdier (ohm) kan vi regne med? Z s1 Z i Z T Z s2 IEC 980/05 Z i Z s1, Z s2 Z T indre impedans hudens impedans total impedans

Kroppsimpedansen avhenger av en rekke forhold Kompliserende faktorer: Huden struktur består av små ledende porer og halvisolerende lag. Dette gjør at huden beskrives av at nettverk av resistanser og kapasiteter. I praksis bidrar dette til at hudimpedansen avhenger av: spenning frekvens varighet av strømgjennomgang berøringsflate kontakttrykk hudfuktighet og type temperatur hudtype Hudimpedansen synker når strømmen økes

Endringen av menneskelig hud som funksjon av strømtetthet i T og varighet av strømmen Forklaring: Sone 3 = forkulling av hud Sone 2 = strømmerker Sone 1 = huden blir rød Sone 0 = Ingen virkning

Total kroppsimpedans som funksjon av spennig (Pr i dag beste tilgjengelige kunnskap) 1 Tørre forhold 2 Ferskvannsvåte 3 Saltvannsvåte hånd til hånd store berøringsflater (100 cm 2 ) 50% verdier

Total kroppsimpedans som funksjon av spennig for veksel og likestrøm tørre forhold hånd til hånd store berøringsflater (100 cm 2 ) 50% verdier 1 kroppsresistans R T for likestrøm. 2 kroppsimpedans Z T for vekselstrøm

1,3 10,0 Hvordan er impedansen fordelt i menneskekroppen? 3,9 3,3 6,9 9,9 6,1 10,9 5,2 1,8 26,4 8,0 5,1 8,7 3,6 14,1 3,3 32,3 IEC 981/05

Forenklet fordeling av kroppens delimpedanser Z ip /5 Z ip Z ip Z ip Z ip IEC 982/05

Grenseverdistrøm ved forskjellige strømbaner I h I ref F Hjertestrømfaktoren tillater beregning av strømmer I h gjennom andre baner enn fra venstre hånd til føtter, som representerer den samme fare for ventrikkelflimmer som den som korresponderer til I ref fra venstre hånd til føtter

Hjertestrømfaktor F for forskjellige strømbaner Strømbane Venstre hånd til venstre fot, høyre fot eller begge føtter Begge hender til begge føtter Venstre hånd til høyre hånd Høyre hånd til venstre fot, høyre fot eller begge føtter Rygg til høyre hånd Rygg til venstre hånd Bryst til høyre hånd Bryst til venstre hånd Sete til venstre hånd, høyre hånd eller til begge hender Venstre fot til høyre fot Hjerte-strøm faktor F 1,0 1,0 0,4 0,8 0,3 0,7 1,3 1,5 0,7 0,04

Konvensjonelle tid/strøm soner for vekselstrøm venstre hånd - føtter

Tid/strøm soner for 15-100 Hz vekselstrøm Soner Grenser Fysiologiske virkninger AC-1 AC-2 AC-3 Opp til 0,5 ma kurve a 0,5 ma opp til kurve b Kurve b og høyere Det er mulig å føle strømmen, men vanligvis ingen umiddelbar muskelreaksjon Føling av strøm og ufrivillig muskelsammentrekning sannsynlig, men vanligvis ingen skadelige elektriske fysiologiske virkninger Kraftige, ufrivillige muskelsammentrekninger. Vansker med å puste. Reversible forstyrrelser i hjertefunksjonen. Ubevegelighet (lammelse) kan inntreffe. Virkningene øker med strømmens styrke. Vanligvis oppstår ikke organiske skader.

Tid/strøm soner for 15-100 Hz vekselstrøm bane venstre hånd - føtter Soner Grenser Fysiologiske virkninger AC-4 1) Over kurve c1 c1-c2 c2-c3 Fysiologiske skadevirkninger som hjertestans, pustestans og brannsår eller andre celleskader kan inntreffe. Sannsynlighet for ventrikkelflimmer øker med strømmens styrke og varighet. AC-4.1 Sannsynlighet for ventrikkelflimmer øker opp til omtrent 5 % AC-4.2 Sannsynlighet for ventrikkelflimmer opp til omtrent 50 % AC-4.3 sannsynlighet for ventrikkelflimmer over 50 % Over kurve c3 1) For varigheter av strømmen under 200 ms, blir ventrikkelflimmer bare initiert innenfor den sårbare perioden hvis den relevante terskel er passert. Med hensyn til ventrikkelflimmer, viser figuren virkninger av strøm som flyter fra venstre hånd til føtter. For andre strømbaner må hjertestrømfaktoren tas i betraktning.

Konvensjonelle tid/strøm soner for likestrøm venstre hånd føtter langsgående oppover rettet strømbane

Tid/strøm soner for likestrømbane hånd til føtter Soner Grenser Fysiologiske virkninger DC-1 DC-2 DC-3 Opp til 2 ma kurve a 2 ma opp til kurve b Kurve b og høyere Lett prikkende følelse er mulig når strømmen sluttes, brytes eller endres raskt Ufrivillige muskelsammentrekninger er mulig, spesielt når strømmen sluttes, brytes eller endres raskt, men vanligvis ingen skadelige elektriske fysiologidke virkninger Kraftige ufrivillige muskelreaksjoner og reversible forstyrrelser ved dannelse og ledning av impulser i hjertet kan inntreffe, og dette øker med økende strømstyrke og varighet. Vanligvis forventes ikke organisk skade

Soner Grenser Fysiologiske virkninger DC-4 1) Tid/strøm soner for likestrømbane hånd til føtter Høyere enn kurve c1 c1-c2 c2-c3 Over Skadelige fysiologiske virkninger kan inntreffe, som hjertestans, pustestans, og brannsår eller andre selleskader. Sannsynlighet for hjerteflimmer øker med økende strømstyrke og varighet DC-4.1 Sannsynlighet for ventrikkelflimmer økende opp til omtrent 5 % DC-4.2 Sannsynlighet for ventrikkelflimmer opp til omtrent 50 % DC-4.3 Sannsynlighet for ventrikkelflimmer over kurve c3 50 % 1) For varigheter av strømmen under 200 ms, blir ventrikkelflimmer bare initiert innenfor den sårbare perioden hvis den relevante terskel er passert. Med hensyn til ventrikkelflimmer, viser figuren virkninger av strøm som flyter i banen fra venstre hånd til føtter og for oppoverrettet strøm. For andre strømbaner må hjertestrømfaktoren tas i betraktning.

Virkninger av likestrøm sammenlignet med vekselstrøm Ved langevarig strømgjennomgang er forskjellen mellom terskel for ventrikkelflimmer størst Ved 10 s har vi 50% sannsynlighet for ventrikkelflimmer ved dvs mye høyere Ved 10 ms er de tilsvarende verdiene nesten like (1500 ma)

Slippe-strømmer for 60 Hz sinusformet strøm

Beregning av tillatt berøringsspenning Terskel for 5% sannsynlighet for ventrikkelflimmer er gitt i figuren langs rød linje foran (strømstyrke og varighet) Kroppsimpedanser (50% av populasjonen) er gitt i figur foran (uten eksterne tilleggsimpedanser) Ved å kombinere denne informasjonen i en iterativ prosess kan tillatt berøringsspenning som funksjon av varighet beregnes

Tillatte berøringspenninger i NEK 445 Varighet av feil s Tillatt berøringsspenning V 0,05 735 0,10 633 0,20 528 0,50 204 1,00 107 2,00 90 5,00 81 10,00 80

Berøringsspenning i FEF 2006

Takk for oppmerksomheten

Teknisk spesifikasjon Hovedoppgaven for IECs tekniske komiteer er å utarbeide Internasjonale Normer. I unntakstilfelle kan imidlertid en teknisk komité foreslå publikasjon av en teknisk spesifikasjon når: påkrevd støtte ikke kan oppnås for publisering av en Internasjonal norm, på tross av gjentatte forsøk, eller temaet er fortsatt under teknisk utvikling, eller hvor, av eventuelle andre grunner, det synes å være en fremtidig, men ikke øyeblikkelig mulighet for en enighet om en internasjonal norm. Tekniske spesifikasjoner er gjenstand for en gjennomgang innen tre år etter publiseringen for å avgjøre om de kan omformes til internasjonale standarder.