UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1995

0 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1995 0

1 SAMMENDRAG Denne rapporten gir en oversikt over utslipp av olje og kjemikalier til sjø, samt ilandføring og reinjeksjon av boreavfall fra offshoreinstallasjoner på den norske kontinentalsokkel i 1995. Tallene baserer seg på opplysninger i oljeselskapenes egenrapportering til SFT. Det ble totalt sluppet ut 1 519 tonn olje fra plattformene på kontinentalsokkelen til norske havområder i 1995. Tabell 1 viser utslipp av olje fra de ulike kildene. De totale oljeutslippene har økt med 39 % i forhold til 1994, og skyldes delvis økte mengder oljeholdig vann som er produsert sammen med oljen. En annen årsak er at oljekonsentrasjonen i utslippsvann har økt, og derved også mengde olje, ved de installasjonene som har slamcelle.ved fire installasjoner ble konsentrasjonsgrensen for olje i vann overskredet på årsbasis. Den totale utslippsmengden av olje fra produksjonsuhell har økt med 113 % i forhold til 1994. Dette skyldes i hovedsak at søl større enn ett tonn er økt vesentlig. Tabell 1: Totale utslipp av olje, 1995 Kilde Utslipp (tonn) % av total Antall Produsert vann (inkl. sandspyling) 1 121 74 25 installasjoner Drenasjevann / fortrengningsvann 281 18 24 installasjoner Produksjonsuhell (søl) 28 2 270 søl <1 tonn 89 6 14 søl >1 tonn Totale oljeutslipp 1 519 I 1995 var det ingen planlagte utslipp av oljeholdig borekaks på norsk sokkel. Oljeholdig borekaks har blitt sendt til land for videre behandling eller reinjisert i formasjonen. I tillegg har bruk av syntetiske borevæsker (tidligere benevnt som pseudoolje baserte borevæsker) til en viss grad erstattet bruk av oljebasert borevæske. Utslippene av syntetisk borevæske som vedheng på kaks var på 5 546 tonn i 1995. Til sammenlikning ble det sluppet ut omlag 9 339 tonn i 1994 og 3 112 tonn i 1993. Det ble til sammen sluppet ut 152 000 tonn kjemikalier i 1995, ca. 5 % mindre enn i 1994. Tabell 2 viser utslippene av kjemikalier fra de ulike kildene. Figur 1 på side 11 gir en oversikt over de totale operasjonelle utslippene av olje fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel i perioden 1984-1995. Tabell 2: Totale utslipp av kjemikalier, 1995 Kilde Bruk (tonn) Utslipp (tonn) % av totalt utslipp Borekjemikalier 277 292 148 105 97,2 Produksjonskjemikalier 14 021 2 763 1,8 Vanninjeksjonskjemikalier 8 994 725 0,5 Rørledningskjemikalier 5 144 714 0,5 1

2 Totale utslipp av kjemikalier 305 451 152 307 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...1 1 INNLEDNING...3 2 UTSLIPP FRA BORING...3 2.1 Feltstatus...3 2.2 Borevæsker...5 3 UTSLIPP FRA PRODUKSJON...7 3.1 Feltstatus...7 3.2 Utslipp av oljeholdig vann...7 4 UTSLIPP AV KJEMIKALIER...11 5 AKUTTE UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER...17 VEDLEGG: 1-5 Utslipp av ulike kjemikalier fordelt på hvert felt...18-32 TABELLER: Tabell 1: Totale utslipp av olje, 1995...1 Tabell 2: Totale utslipp av kjemikalier, 1995...1 Tabell 3: Antall brønner boret i 1995...4 Tabell 4: Bruk av oljebaserte borevæsker og disponering av oljeholdig borekaks...5 Tabell 5: Utslipp av syntetiske borevæsker...6 Tabell 6: Utslipp av syntetiske borevæsker 1991-1995...7 Tabell 7: Utslipp av produsert vann...8 Tabell 8: Utslipp av fortrengningsvann og drenasjevann...9 Tabell 9: Bruk og utslipp av borekjemikalier, 1995...12 Tabell 10: Bruk og utslipp av produksjonskjemikalier, 1995...13 Tabell 11: Bruk og utslipp av injeksjonskjemikalier, 1995...14 Tabell 12: Bruk og utslipp av rørledningskjemikalier, 1995...14 Tabell 13: Totale offshorekjemikalier, 1995...15 Tabell 14: Akutte utslipp av olje og kjemikalier...17 FIGURER: Figur 1: Totale operasjonelle utslipp i perioden 1984-1995...10 Figur 2a: Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier 1989-1995...15 Figur 2b: Totalt utslipp av kjemikalier 1989-1995...16 Figur 2c: Spesifisering av kjemikaliene som antas å ha en negativ effekt på miljøet...16 3

4 4

5 1 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslipp av olje og kjemikalier til sjø, samt ilandføring og reinjeksjon av boreavfall fra offshoreinstallasjoner på den norske kontinentalsokkel i 1995. Tallene baserer seg på opplysninger i oljeselskapenes egenrapportering til SFT. I tillegg er informasjon fra Oljedirektoratets årsberetning 1995 og Nærings- og energidepartementets faktahefte om norsk petroleumsvirksomhet (utgitt i 1996) benyttet. Forurensning til sjø fra offshorevirksomheten omfatter akutte og operasjonelle utslipp av olje og kjemikalier. Olje blir sluppet ut ved boring, produksjon og søl/uhell. Kjemikalier slippes ut blant annet ved boring, produksjon, vanninjeksjon og testing/oppstart av rørledninger. Operasjonelle utslipp omfatter utslipp fra boring og produksjon. Utslippene fra boring omfatter i tillegg til borevæske også utslipp fra andre brønnoperasjoner. Dette er operasjoner knyttet til boring og vedlikehold av brønnene (komplettering, opprensing, syrestimulering etc. ). Utslipp fra produksjonen omfatter produsert vann, fortrengningsvann og drenasjevann. Produsert vann følger med brønnstrømmen ved produksjon og separeres fra oljen på plattformen. Fortrengningsvann slippes ut fra plattformer som har lagerceller for olje (Draugen, Statfjord A, B og C og Gullfaks A og C) når olje fylles i cellene. Drenasjevann er vann fra spyling av dekk, tanker etc. i tillegg til regnvann. Dette vannet rapporteres sammen med fortrengningsvann. Kjemikaliene som er sluppet ut er i denne rapporten gruppert etter bruksområde og benevnes som henholdsvis bore-, produksjons-, injeksjons- eller rørledningskjemikalier. Kjemikaliene er videre plassert i undergrupper etter hvilken funksjon de har. Akutte utslipp av olje og kjemikalier fra offshorevirksomheten kan skyldes uhell ved boring, produksjon eller rørledningsbrudd. Det kan også komme til søl ved lossing av olje fra lastebøyer. 2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Feltstatus Oljeselskapene har rapportert bruk av vann-, olje-, eller syntetiske borevæsker ved boring av 145 brønner på norsk kontinentalsokkel i 1995. I følge Oljedirektoratets årsberetning for 1995 ble det påbegynt boring i 36 letebrønner på norsk sokkel. Dette er betydelig flere enn i 1994, da det ble påbegynt 21 letebrønner. Når det gjelder produksjonsboring, ble det i 1995 boret til sammen 109 brønner, mot 120 i 1994. Blant annet som følge av økende alder på mange av brønnene, har det også i år vært en økning i aktiviteter i forbindelse med vedlikehold og rekomplettering, slik at det samlede aktivitetsnivået innenfor bore- og brønnaktiviteter i 1995 har vært noe høyere enn i 1994. 5

6 Tabell 3 viser en oversikt over hvor mange brønner som ble boret med henholdsvis vann-, oljeeller syntetisk borevæske i 1995. I brønnene hvor det ble brukt olje- eller syntetiskoljebasert borevæske i reservoarseksjonene, er de øvre seksjoner boret med vannbasert borevæske. Tabell 3: Antall brønner boret i 1995 Tallene er basert på operatørenes rapportering til SFT. I tillegg til de 54 brønnene som kun er boret med vannbasert borevæske, er det brukt vannbasert borevæske i de øvre seksjoner i alle brønnene som er boret. Type borevæske Vannbasert Oljebasert Syntetiske Totalt Utvinningsboring 28 32 49 109 Leteboring 26 10 0 36 Totalt 54 42 49 145 6

7 2.2 Borevæsker Oljebaserte borevæsker I 1995 ble oljekontaminert kaks fraktet til land eller reinjisert, det var derfor ingen utslipp av olje som vedheng på utboret kaks. Tabell 4 viser en detaljert oversikt over brønnene som ble boret med oljebaserte borevæsker. Tabell 4: Bruk av oljebaserte borevæsker og disponering av oljeholdig borekaks Operatør og felt Brønn (er) Seksjon Type brønn Oljeholdig kaks reinjisert Kons. av Olje på olje på kaks kaks (tonn) (g/kg) Kaks (tonn) Oljeholdig kaks ilandført Borevæske Kaks på kaks (tonn) (tonn) Amoco, 4 16, 15, produksjon Valhall 12 1/4, 8 1/2 156 398 2559 BP, 3 16, 12 1/4, injeksjon/ Gyda 8 1/2, 6 produksjon 250* 876 3 504 Ula 3 16, 12 1/2, injeksjon/ 6 produksjon 250 291 1 164 Elf, 1 12 1/4, 8 1/2, lete Lete 6 13 128 Esso, lete 5 12 1/4, 8 1/2 lete 246 939 Norsk Hydro, 2 12 1/4, 8 1/2 injeksjon/ produksjon Oseberg F 601 4 006 Oseberg C 4 12 1/4 ; produksjon 8 1/2 1184 7 227 Statoil, 5 12 1/4, 9 1/2, injeksjon/ Statfj. 8 1/2 produksjon 162 304 1 875 97** Veslefrikk 4 12 1/4, 8 3/4, injeksjon/ 8 1/2 produksjon 250 415 1 660 11 43 Lete 4 12 1/4, 8 1/2, lete 8 3/8, 5 7/8 250 390 1 559 442 1 769 Gullfaks 7 9,5, 9,4, injeksjon/ 8 1/2, 6 produksjon 250 303 1 212 45 178 Totalt 42 2 977 13 533 2542 14 387 * Uthevete tall er estimater basert på øvrige innrapporterte tall. Ved omregning fra utboret borekaks i volum (m 3 ) til masse (tonn) er det multiplisert med en faktor på 3 (anbefaling fra Oljeindustriens Landsforening, OLF). ** Omfatter oljeholdig avfall bestående av sementkaks og stålspon fra utfresing (milling). 7

8 Syntetiske borevæsker Borevæsker som ikke klassifiseres som vann- eller oljebaserte borevæsker, såkalte syntetiske borevæsker, brukes som alternativ til oljebaserte borevæsker. Tabell 5 gir en oversikt over brønner hvor det ble brukt syntetiske borevæsker, og hvor mye borevæske som ble sluppet ut i forbindelse med boring. Tabell 5: Utslipp av syntetiske borevæsker Operatør og felt Antall brønner Type borevæske Kons. av syntetisk olje på kaks (g/kg) Utslipp av syntetisk borevæske på kaks Syntetisk olje på kaks Kaks (tonn) (tonn) Amoco, Hod Saddle + Brønnhodepl. 2 MAO 93* 204 2 195 BP, Ula 3 Ester 222 72 324 Elf, Frøy 6 MAO 125 466 3 728 Norsk Hydro, Brage 5 Ester 150 1 799 11 993 Oseberg F 1 Eter 150 137 911 Oseberg C 3 Eter 150 478 3 186 Phillips, Ekofisk og Eldfisk 6 Ester 186 638 3 423 Saga, Snorre 2 Ester 131 156 1 161 2 MAO 162 178 1 086 1 PAO 610 74 122 Tordis 3 Ester 173 201 1 199 Statoil, Statfj. 6 Ester 164 482 2 937 2 MAO 112 109 975 Statfjord N/Ø 3 Ester 124 133 1 068 Sleipner 3 Ester 129 368 2 848 Yme 1 Ester 147 51 348 Totalt 49 5 546 37 504 Eter (4) 150 615 4 097 Ester (32) 192 3 900 25 301 PAO ( 1 ) 610 74 122 MAO (12) 123 957 7 984 Reinjeksjon/ ilandføring av kaks (tonn) 225** 225** * Uthevete tall er estimater basert på øvrige innrapporterte tall. Ved omregning fra volum (m 3 ) til masse (tonn) ble følgende egenvekter for borevæsker benyttet: 0,86 (ester), 0,84 (eter), 0,80 (polyalfaolefin, "PAO"). ** Eterholdig kaks, med ca. 20% etervedheng boret fra to brønner på Statfjordfeltet. 8

9 Etter en betydelig økning i utslipp av syntetiske borevæsker siden 1991, har utslippet i 1995 gått noe ned. Utslippene var i år 41% lavere enn utslippene for 1994. Dette kan ha en sammenheng med at operatørene i større grad benytter syntetiske borevæsker med lavere kaksvedheng. Noen felt har installert kakspresser,slik at vedheng er blitt redusert ytterligere. Det ble også boret noen færre brønner i 1995. Tabell 6: Utslipp av syntetiske borevæsker 1991-1995 Utregning som forklart i tab. 5. År Brønner Derav syntetisk basevæske på kaks (tonn) 1991 14 609 1992 9 843 1993 20 3 112 1994 61 9 339 1995 49 5 546 3 UTSLIPP FRA PRODUKSJON 3.1 Feltstatus Det ble i 1995 produsert eller injisert fra 36 felt på den norske kontinentalsokkelen. Feltene Frøy, Troll fase 2, Heidrun, Gyda Sør og Statfjord Nord hadde produksjonsstart i 1995. På tre felt produseres det ikke lenger: Nordøst Frigg, Odin og Mime, og følgende åtte felt er under utbygging: Yme, Sleipner Vest, Balder, Troll Fase 1, Vigdis, Visund, Njord og Norne. 3.2 Utslipp av oljeholdig vann Det ble rapportert utslipp av oljeholdig vann fra 31 installasjoner i 1995 (tabell 7 og 8). Totale utslipp av oljeholdig vann fra produksjon og lagring av olje utgjorde omlag 1400 tonn olje. 1100 tonn av dette fulgte med 46 millioner m 3 produsert vann, og resten fulgte med 87 millioner m 3 fortrengnings- og drenasjevann. På fire installasjoner ble utslippsgrensen på 40 mg/l i oljeholdig vann overskredet på årsbasis. Brage overskred utslippsgrensen for produsert vann. Ula, Frigg og Troll B overskred utslippsgrensen for fortrengnings- og drenasjevann. Kravet om at hydrokarboninnholdet ikke skal overskride 40 mg/l gjelder som et gjennomsnitt per måned. Vannet som ble sluppet ut fra disse fire plattformene inneholdt totalt 40 tonn olje. Utslippet fra Ula feltet er blitt kraftig redusert (fra 165 tonn i 1994 til 63 tonn i 1995). Årsaken til denne reduksjonen er hovedsakelig at det er igangsatt storskala reinjeksjon av produsert vann på Ula. 9

10 Tabell 7: Utslipp av produsert vann Utslippskonsentrasjoner over 40 mg olje per liter vann er i uthevet skrift. Operatør og felt Type vannrenseanlegg Utslipp av vann Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon Mengde olje sluppet ut (m 3 ) (mg/l) (tonn) AMOCO Valhall PCP Separasjon/filtrasjon 4 337 37,3 5,00 BP Gyda Hydrosykloner 451 987 24,0 10,80 Ula Hydrosykloner 1 690 135 37,0 60,70 ELF 1 Heimdal - 3 910 20,0 0,076 NORSK HYDRO Brage Hydrosykloner 862 399 40,4 34,83 12,47 2 Oseberg Feltsenter Flotasjonsenhet 557 119 29,4 16,36 Oseberg C Hydrosykloner 498 777 19,1 9,50 Troll B Hydrosykloner 502 195 28,0 14,17 PHILLIPS Ekofisk 2/4T Separator 1 284 134 18,0 25,85 Ekofisk 2/4 B&K Skumseparator 1 000 366 29,0 30,56 Albuskjell 1/6A Separator 21 611 18,0 0,39 Edda 2/7-C " 75 771 28,0 2,24 Tor 2/4-E " 345 550 26,0 9,28 Cod 7/11-A " 566 6,0 0,04 SAGA Snorre Hydrosykloner 1 352 138 34,1 46,20 3,85 2 SHELL Draugen Hydrosykloner 970 23,0 0,02 STATOIL Gullfaks A Hydrosykloner/seperator /flotasjon 4 145 689 29,4 122,02 Gullfaks B Separator/flotasjon 5 967 289 25,6 152,79 Gullfaks C Separator/flotasjon 4 109 316 34,6 142,08 Veslefrikk Hydrosykloner 979 723 31,5 30,85 Sleipner A Hydrosykloner 71 296 11,0 0,76 Statfjord A Hydrosykloner/flotasjon 6 685 000 16,4 109,70 3 Statfjord B Hydrosykloner/flotasjon 7 981 000 20,9 167,00 3 Statfjord C Hydrosykloner/flotasjon 7 531 000 15,0 113,30 3 Totalt 24 installasjoner 46 122 278 24,3 4 1 120,86 3 1 Elf har benyttet estimerte tall i sine rapporteringer. 2 Olje fra sandspyling (jetting). 3 Inkluderer oljeutslipp i forbindelse med sandspyling. 4 Beregnet som total mengde olje sluppet ut dividert på total mengde produsert vann. 10

11 Tabell 8: Utslipp av fortrengningsvann og drenasjevann Utslippskonsentrasjoner over 40 mg olje per liter vann er i uthevet skrift Operatør og felt Type vannrenseanlegg Utslipp av vann Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon Mengde olje sluppet ut (m 3 ) (mg/l) (tonn) AMOCO Valhall PCP 3 BP Ula Plateseparator 40 150 61,0 2,50 Gyda 3 650 18,0 0,06 CONOCO Heidrun 1 Sentrifuger 711 22 0,021 ELF 2 Frigg - 22 352 102,0 2,28 Frøy Separasjon 149 15,0 0,00022 Heimdal, HMP1-7 866 27,0 0,227 NORSK HYDRO Brage Sentrifuger 50 240 11,0 0,554 Oseberg F Separasjon 39 112 34,1 1,33 Oseberg C Sentrifuger 2 653 29,4 0,08 Troll B Plateseparator 887 76,0 0,067 NORSKE SHELL Draugen 3 Hydrosykloner 6 970 872 0,07 0,51 SAGA Snorre Separ./flotasj.enhet 70 022 13,5 0,944 STATOIL Gullfaks A Hydrosykloner 13 584 517 7,7 104,32 Gullfaks B Separator/flotasjon 211 067 16,0 5,65 Gullfaks C Separator/flotasjon 12 747 467 2,6 33,75 Heidrun 1 Sentrifuge 3 165 29,9 0,09 Sleipner A Plateseparator 29 911 31,0 0,92 Statfjord A Seperasjonstank 27 543 000 2,1 56,90 Statfjord B Separasjonstank 10 278 000 2,1 22,00 Statfjord C Separasjonstank 15 651 000 3,0 47,70 Troll A Sentrifuge eller dreneringssumptank 15 794 25,4 0,40 Veslefrikk Hydrosykloner/ separator 13 271 28,9 0,38 Yme - 10 15,0 0,00015 Lete - 80 15,0 0,0012 Totalt 24 installasjoner 87 285 946 3,2 4 280,69 1 Den 18.10.95 ble Heidrun overført fra Conoco til Statoil. 2 Elf har benyttet estimerte tall i sine rapporteringer. 3 Drenasjevann ble ikke overvåket. 4 Beregnet som total mengde olje sluppet ut dividert på total mengde vann. 11

12 I forhold til 1994 er utslippet av olje fra produsert vann øket med 35%. Hovedårsaken til dette er at ettersom feltene har blitt eldre har vannproduksjonen fra reservoarene økt. I tillegg har det vært en økning i utslippet av fortrengnings- og drenasjevann på 36 %. I 1995 ble det sluppet ut omlag 87 millioner m 3 drenasje- og fortrengningsvann med 281 tonn olje. Den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen har økt fra 2,5 mg/l i 1994 til 3,2 mg/l i 1995. Figur 1 viser en oversikt over de totale operasjonelle utslippene av olje fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel i perioden 1984-1995. Figuren omfatter ikke akutte utslipp og søl. 4000 3500 3000 Oljeutslipp (tonn) 2500 2000 1500 1000 Fortrengning/drenasje Produksjon Boring 500 0 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 År Figur 1: Totale operasjonelle utslipp i perioden 1984-1995 12

13 4 UTSLIPP AV KJEMIKALIER Det ble totalt sluppet ut ca. 152 000 tonn kjemikalier fra plattformene på norsk kontinentalsokkel i 1995. Forbruket av kjemikalier var totalt ca. 205 000 tonn. Tabell 9, 10, 11 og 12 viser totale mengder kjemikalier gruppert etter bruksområde og funksjon. Utslippet av kjemikalier på hver installasjon er gitt i vedlegg. I forhold til 1994 er utslippet av kjemikalier redusert med omlag 9 000 tonn, dvs. 5 %, til tross for flere borede brønner i 1995. Årsaken ligger hovedsaklig i økt gjennbruk av borekjemikalier. Operatørene har dessuten begynt å bore flere seksjoner, i forskjellige brønner samtidig, slik at utslippene reduseres noe. Borekjemikalier er den største gruppen av kjemikalier som slippes ut. I 1995 utgjorde disse kjemikaliene 148 000 tonn. I forhold til 1994 er dette en nedgang på 4,5 %. Omregnet i utslipp per brønn boret er det imidlertid ingen nedgang, utslippet var 1000 tonn per brønn begge år. Utslippet av produksjonskjemikalier er redusert med nesten 700 tonn, dvs. en reduksjon på 20 % i forhold til i 1994. Denne reduksjonen kan skyldes nye måter å beregne utslippene på, samtidig som økt kunnskap kan bidra til å redusere utslippene. I tillegg har utslippet av injeksjonskjemikalier blitt redusert. Utslippet fra denne kilden er halvert i forhold til 1994, og utgjorde 700 tonn. Figur 2 viser utviklingen i totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i perioden 1989-1995. Funksjonsgruppene "Vektstoffer og uorganiske gellingskjemikalier", "Uorganiske kjemikalier" og "Lignosulfonater, lignitt etc." omfatter borekjemikalier som antas å ikke ha uakseptable gifteffekter på det marine miljø. Disse kjemikaliegruppene utgjør en stor del av det totale utslipp av kjemikalier. Figur 2b og 2c illustrerer forholdet mellom utslipp av disse kjemikaliene og det totale utslipp av kjemikalier i perioden 1989-1995. Figur 2a viser at det i perioden 1989 til 1992 har vært en jevn økning i bruk og utslipp av kjemikalier, mens det siden 1993 har vært en nedgang. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til forholdet mellom bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, og for mange av kjemikaliene er utslippsmengden kun basert på estimater. Operatørenes rapporteringsrutiner har bedret seg i de siste årene. Fra 1991 rapporterer operatørene blant annet bruk og utslipp av injeksjonskjemikalier, og fra 1992 rapporterer operatørene bruk og utslipp av sementerings- og kompletteringskjemikalier. Mengdene av kjemikalier som slippes ut er relatert til bore og brønnaktiviteter. Utslippet i forbindelse med produksjon forventes å øke. Dette gjenspeiler økt aktivitet innenfor oljesektoren og det faktum at drift av eldre felt krever større forbruk av kjemikalier til rense- og brønnstimuleringsoperasjoner. 13

14 Tabell 9: Bruk og utslipp av borekjemikalier, 1995 Funksjon Mengde (tonn) Forbruk Utslipp 1 Vektstoffer og uorganiske gellingskjemikalier 135 806,91 81 794,99 2 Uorganiske kjemikalier 37 157,67 28 763,63 3 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 521,50 255,63 4 Lignosulfonat, lignitt etc 518,31 152,84 5 Filterreduserende og viskositetsendrende polymerer 2 515,97 2 072,68 6 Asfaltener og asfaltbaserte produkter 94,09 32,98 7 Skumreduserende kjemikalier 18,96 14,63 8 Biosider 32,55 27,29 9 Korrosjonshindrende kjemikalier 73,78 40,06 10 Avleiringsinhibitorer 0,12 0,08 11 Smøremidler (ikke gjengefett) 221,84 124,30 12 Kjemikalier for å løsne fastsittende borestreng 72,45 61,43 13 Dispergeringsmidler 21,53 14,13 14 Oksygenfjerningskjemikalier 4,41 3,21 15 Tensider (overflateaktive stoffer) 355,15 34,05 16 Kaksrensekjemikalier 13 148,84 663,18 17 Leirskiferinhibitor 19 969,43 14 174,36 18 Emulgeringsmidler 2 286,28 442,41 19 Gjengefett ("dope") 1 007,07 33,74 20 Sementeringskjemikalier 27 919,11 3 305,31 21 Kompletteringskjemikalier 17 434,76 11 055,58 22 Andre kjemikalier ( diverse ) 1 631,98 658,10 Kjemikalier for å hindre fluidtap 431,96 327,54 BOP væske 77,91 77,91 Basevæsker 15 711,29 3 862,19 Filterrensekjemikalier 0,00 0,00 Friksjonsreduserende middel 0,00 0,00 ph - regulering 95,63 49,14 Drepevæske 97,91 7,56 Flokkulant 0,80 0,29 Vaskemidler 6,42 1,90 Frostvæske 13,49 13,49 Hydraulikkvæske 44,38 39,69 TOTALT 277 292,49 148 104,31 14

15 Tabell 10: Bruk og utslipp av produksjonskjemikalier, 1995 Funksjon Mengde (tonn) Forbruk Utslipp 1 Biosider 171,20 19,76 2 Korrosjonshindrende kjemikalier 1 417,74 52,89 3 Oksygenfjerningskjemikalier 4,93 2,35 4 Avleiringsinhibitorer 1 469,52 787,08 5 Emulgeringsbrytere 728,66 8,30 6 Koagulerings-/oljefjerningskjemikalier 0 0 7 Skumreduserende kjemikalier (ulike oljer) 525,87 1,23 8 Flokkuleringsmidler 236,06 105,84 9 Dispergeringsmidler 0 0 10 Fortynnere 1,67 0 11 Kjemikalier for å hindre tap av fluid til form. 0 0 12 Viskositetsendrende kjemikalier 0 0 13 Emulgeringsmidler 0 0 14 Tensider (overflateaktive stoffer) 0 0 15 Rensemidler 93,73 58,02 16 Gassbehandlingskjemikalier 6 486,41 1394,58 17 Hydraulikkvæske 45,80 31,64 18 Gjengefett ("dope") 0 0 19 Andre kjemikalier 0 0 Smøremiddel 410,40 0 Frostvæske, glykol 109,68 50,22 Brannslukkningsmidler 0 0 Hydrathemmer 2 319,36 250,67 TOTALT 14 021,03 2 762,58 15

16 Tabell 11: Bruk og utslipp av injeksjonskjemikalier, 1995 Funksjon Mengde (tonn) Forbruk Utslipp 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 0 0 2 Biosider 5 214,12 34,09 3 Skumreduserende kjemikalier 112,14 2,85 4 Oksygenfjerningskjemikalier 1 952,50 20,23 5 Avleiringshemmere 394,15 158,43 6 Flokkuleringsmidler 66,05 44,26 7 Rensemidler 40,81 35,26 8 Filterrensemidler 787,90 427,10 9 Andre kjemikalier 110,01 0 Friksjonsreduserer 316,20 3,20 TOTALT 8 993,89 725,42 Tabell 12: Bruk og utslipp av rørledningskjemikalier, 1995 Funksjon Mengde (tonn) Forbruk Utslipp 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 488.62 148,27 2 Biosider 5,03 5,03 3 Emulgeringsbrytere 0,00 0,00 4 Oksygenfjerningskjemikalier 13,78 13,78 5 Gellingskjemikalier 27,06 27,06 6 Rensefluider 0,58 0,58 7 Fargestoffer 0,29 0,27 8 Transportkjemikalier 347,40 173,70 9 Voksinhibitor 7,79 0,00 10 Andre kjemikalier 1 781,42 345,00 Hydrathemmer 2384,68 0,00 Monoetylenglykol 87,20 0,00 TOTAL 5 143,86 713,7 16

17 Tabell 13: Totale offshorekjemikalier, 1995 Mengde (tonn) Forbruk Utslipp 305 451,27 152 306,66 350000 300000 Mengde kjemikalier (tonn) 250000 200000 150000 100000 Forbruk Utslipp 50000 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 År Figur 2a: Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier 1989-1995 17

18 200000 180000 Vektstoffer, uorganiske kjemikalier og lignosulfonater / lignitt Øvrige kjemikalier 160000 Mengde kjemikalier (tonn) 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 År Figur 2b: Totalt utslipp av kjemikalier 1989-1995 45000 40000 35000 Borekjemikalier u/* Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Produksjonskjemikalier Mengde kjemikalier (tonn) 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 År Figur 2c: Spesifisering av kjemikaliene som antas å ha en effekt på miljøet. Kjemikaliene i denne figuren er de samme som øvrige kjemikalier i figur 2b. * Vekststoffer, uorganiske kjemikalier og lignosulfonater/lignitt. 18

19 5 AKUTTE UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER Det ble i 1995 totalt sluppet ut 117 tonn olje som følge av 295 uhell og søl, derav 14 større enn ett tonn. Det ble også rapportert om 52 akutte utslipp av kjemikalier, som til sammen utgjør 86 tonn. Tabell 14: Akutte utslipp av olje og kjemikalier Operatør og felt Utslipp av olje < 1 tonn Utslipp av olje > 1 tonn Antall Mengde Antall Mengde Antall (tonn) (tonn) AMOCO 17 0,57 1 28,8 2 1 Mengde (tonn) 2.21 8,00 Utslipp av kjemikalier Mengde (m 3 ) Type -olefin - polymermikset sjøvann BP 1 0,24 1 0,16 - esterb. borevæske CONOCO 11 1,40 2,30 ELF, Frigg Feltet 24 3,16 1 17,0 * 0,66 - metanol 3 1,91 - svovelsyre/teg Frøy 1 0,40 Heimdal 3 0,13 1 4,48 - MEG ESSO, Odin 0 0 0 0 0 0 0 HYDRO, Brage 16 0,67 0 0 2 0,68 - ester Troll B 40 3,82 0 0 Oseberg F 11 2,43 0 0 2 0,03 - olje fra wireline Oseberg C 12 0,15 0 0 1 0,80 - Xylen Lete 8 1,61 0 0 PHILLIPS, Ekofisk 31 1,30 0 0 1 5 1,70 0,21 - saltsyre - esterb. borevæske SAGA 17 1,92 5 22,72 2 5 14,56 2,32 - esterb. borevæske - div. prod. kjem. SHELL, Draugen 6 0,58 1 3,2 1 1 10 1,2 2,0 1,6 - metanol - Brannsl.middel - div. kjemikalier STATOIL Sleipner 18 2,20 0 0 Veslefrikk 9 0,64 0 0 1 0,60 - borevæske Gullfaks 23 1,53 2 7,6 1 10,0 - trietylenglycol 1 5,0 - Cleardrill - K 1 0,15 - borevæske Statfjord 23 5,28 2 4,84 3 0,56 - prod. kjem 2 1,10 - esterb. boreslam Leteboring 1 2,7 1 4,0 - div. kjemikalier Troll A 5 0,11 1 1,79 2 1,70 - Borekjemikalier Yme 0 0 0 0 0 0 0 Heidrun 5 0,34 1 42,20 - natriumkloridløsn. Totalt 281 28,48 14 88,65 52 86,33 23,8 * Antall utslipp ble ikke rapportert, kun summen av utslipp for hele året. I de tilfellene utslippene er angitt i liter er det brukt en omregningsfaktor på 0,8; 1 liter olje veier 0,8 kg. 19

20 VEDLEGG: Utslipp av ulike kjemikalier fordelt på hvert felt Vedlegg 1: Borekjemikalier... 19 Vedlegg 2: Produksjonskjemikalier... 25 Vedlegg 3: Injeksjonskjemikalier... 29 Vedlegg 4: Rørledningskjemikalier... 30 Vedlegg 5: Offshorekjemikalier... 31 20