UTREDNING AV NØDVENDIGE REGELVERKSENDRINGER OG TILSYNS- OG KONTROLLORDNINGER VED EN EVENTUELL ÅPNING FOR DYRKING AV INDUSTRIELL HAMP I NORGE

Unntatt offentlighet Offl. 15 andre ledd UTREDNING AV NØDVENDIGE REGELVERKSENDRINGER OG TILSYNS- OG KONTROLLORDNINGER VED EN EVENTUELL ÅPNING FOR DYRKING AV INDUSTRIELL HAMP I NORGE Rapporten er utarbeidet i fellesskap av Statens legemiddelverk og Mattilsynet. 8. februar 2010 OPPSUMMERING Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet ba 24. juni 2009 Det vurderes at hamp kan dyrkes i hele Norge. Dyrking for å utnytte planten som energivekst synes mest realistisk. Beregninger viser at uten endrede økonomiske rammevilkår for produksjon av bioenergi, vil det være et begrenset økonomisk grunnlag for å starte en produksjon. Omfanget av dyrking antas i første omgang å bli beskjedent. Legemiddelverket og Mattilsynet konkluderer med at dyrking av industriell hamp kan gjøres mulig i Norge ved endringer i gjeldende regelverk og innføring av bestemte kontrolltiltak. Dyrking forutsetter tillatelse gitt av Legemiddelverket. Kontrolltiltakene må inneholde elementer som muliggjør kontroll med hva slags frø som blir sådd, hvem dyrkerne er og en kontroll av dyrkingsarealene og plantene i vekstsesongen. Forslag: Det gjøres endringer i følgende regelverk o legemiddelloven og narkotikaforskriften o såvareforskriften Legemiddelverket godkjenner den enkelte dyrker etter krav angitt i regelverket. Legemiddelverket delegerer myndighet til en egnet tilsynsmyndighet, og dette kan på gitte vilkår være Mattilsynet. Dyrkerne registrerer seg hos tilsynsmyndigheten før produksjonen starter. All frøimport foretas av registrerte såvareforretninger som har fått egen importtillatelse for hampefrø av Mattilsynet. Minsteareal for dyrking settes til ett dekar. Det tillates kun dyrket sorter som ikke har høyere THC-innhold enn 0,2 %, og dette knyttes opp mot de sorter som EU godkjenner for tilskudd den enkelte sesong. Tilsynsmyndigheten kontrollerer alle dyrkingssarealer i vekstsesongen med uttak av planteprøve for analyse av THC-mengde. Kontrollordningen kan finansieres helt eller delvis gjennom gebyr. Ut fra vår vurdering om at scenario 1, dyrking med få produsenter i et lite område, antas å gjelde i lang tid fremover, vil de økonomiske og administrative konsekvensene være relativt begrensede. Det foreslås likevel at ordningen evalueres ift. ressursmessige konsekvenser etter for eksempel to år.

2 INNHOLD side 1 INNLEDNING... 3 2 MORFOLOGI OG DYRKING... 3 3 PRODUKSJON... 3 4 BRUKSOMRÅDER... 4 5 DAGENS REGULERING NASJONALT OG INTERNASJONALT... 4 5.1 NASJONALT REGELVERK... 4 5.1.1 Narkotikaforskriften... 4 5.1.2 Såvareforskriften... 5 5.2 FNS NARKOTIKAKONVENSJONER... 5 5.3 EUS REGELVERK... 6 6 KONTROLLTILTAK I EU... 7 6.1 NORDEN... 7 6.2 STORBRITANNIA... 7 7 FORSLAG TIL KONTROLLSYSTEM... 8 7.1 FORHÅNDSGODKJENNING AV OG KRAV TIL DYRKER OG DYRKINGSAREAL... 8 7.2 KONTROLL MED SÅVARER OG KONTROLL I VEKSTPERIODEN... 9 7.2.1 Kontroll med import av såvarer... 9 7.2.2 Kontraktproduksjon... 9 7.2.3 Vekstkontroll... 9 7.2.4 Prøveuttak og analyse... 10 7.3 KONKLUSJON... 10 8 ØKONOMISK OG ADMINISTRATIV KONSEKVENSANALYSE... 10 8.1 MARKEDSMULIGHETER NORSKE AKTØRER... 10 8.2 BETYDNING I NORGE... 11 8.3 KOSTNADER... 11 8.3.1 Ulike scenarioer... 12 8.3.2 Utsikter på kort og lang sikt... 12 8.3.3 Administrative konsekvenser offentlige etater... 12 8.3.4 Økonomiske konsekvenser... 13 8.4 KONKLUSJON... 13 9 HVA MÅ ENDRES I NASJONALT REGELVERK?... 14 9.1 LEGEMIDDELLOVGIVNINGEN... 14 9.1.1 Utkast til ny forskriftsbestemmelse... 15 9.2 REGELVERK UNDER MATLOVEN... 15 10 OPPSUMMERING... 16 VEDLEGG 1... 18 MORFOLOGI OG TAKSONOMI... 18 VEKSTFORHOLD OG SORTER... 19 VEDLEGG 2... 21 PRODUKSJON AV HAMPEFIBER I EUROPA... 21 VEDLEGG 3... 22 BRUKSOMRÅDER... 22 VEDLEGG 4... 23 VEKSTKONTROLL... 23 VEDLEGG 5... 24 OMSETNING AV HAMPEPRODUKTER I NORGE... 24 VEDLEGG 6... 25 KOSTNADER VED KONTROLLBESØK HOS HAMPEDYRKERE... 25

3 1 INNLEDNING All besittelse og bruk av cannabis (hamp), herunder dyrking, er forbudt i Norge. Cannabis som benyttes til rusformål inneholder vanligvis minst 6-7 % av virkestoffet delta-9- tetrahydrocannabinol (THC). Aktuelle sorter for industriell produksjon, inneholder imidlertid mindre enn 0,2 % THC og har følgelig ingen reell ruseffekt, men er ulovlig å dyrke, omsette, besitte og bruke. Totalforbudet mot cannabis har vært et viktig virkemiddel for å signalisere Norges restriktive rusmiddelpolitikk. Siden enkelte hampesorter brukes til fremstilling av narkotika, kan det tenkes at en åpning for dyrking av industriell hamp kan tolkes som et signal om oppmykning av norsk narkotikapolitikk. Industriell hamp dyrkes i mange land både i og utenfor EU, og hovedprodusentene regnes for å være Kina, EU (særlig Frankrike) og Canada i tillegg til Australia og Russland. Siden 2000 har daværende Statens landbrukstilsyn og senere Mattilsynet fått seks ulike søknader om forsøk med dyrking eller kommersiell import av frø til dyrking til industriformål. Erfaringer fra Danmark, Sverige og Island tyder på at hamp er en vekst som vokser greit under nordiske klimaforhold. 2 MORFOLOGI OG DYRKING Det er tre hovedgrupper av underarter og varieteter av hamp (Cannabis sativa L.): Fibersorter, oljefrøsorter og narkotikasorter. Sortene i de ulike gruppene skiller seg relativt klart fra hverandre i størrelse og voksemåte, og det er relativt enkelt for en vekstkontrollør å se forskjell på disse. Innen hver underart er sortene imidlertid morfologisk relativt like, slik at det er nødvendig å ta kjemisk analyse av planteprøver for å påvise at det er rett sort, og at THC-innholdet ikke overskrider 0,2 %. Fibersortene utvikles best i temperert klima med temperaturer fra 15 til 27 grader og rikelig med nedbør. Dyrking av hamp for utvinning av olje eller utvinning av narkotika krever imidlertid et varmere klima. Hamp vokser raskt og gir mye biomasse, opp til 25 tonn tørrstoff per hektar per år 1. Det er enkelte steder oppgitt at hampeplanter gir 250 % mer fiber enn bomull og 600 % mer fiber enn lin ved dyrking under like vilkår. Produksjonsavkastning som fiber er i følge Food and Agriculture Organisation 2 på maksimum 2000 kg/hektar, med et gjennomsnitt på rundt 650 kg/hektar. Det vises til vedlegg 1 for en nærmere beskrivelse av morfologi og taksonomi, vekstforhold og sorter. 3 PRODUKSJON Kina er verdens ledende produsent av hamp, med mindre produksjon i Europa, Canada, Australia, Russland, Chile og Nord Korea. Mellom 2000 og 2006 økte produksjonen av 1 P. C. Struik, S. Amaducci, M. J. Bullard, N. C. Stutterheim, G. Venturi, and H. T. H. Cromack: Agronomy in fibre hemp (Cannabis sativa L.) in Europe. I: Industrial Crops and Products Volume 11, Issues 2-3, Mars 2000, s. 107-118. 2 International Year of Natural Fibers Report. Food and Agricultural Organization of the United Nations, 2009.

4 hamp fra 50.000 tonn til 90.000 tonn globalt, hvor ca halvparten ble produsert i Kina 2. Produksjonen i EU var 23.000 tonn. I EU dyrkes hamp på ca 15000 hektar i ca halvparten av medlemslandene. De største produsentene er Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Dyrking foregår også i både Sverige, Danmark og Finland. Hampedyrkingen i EU domineres av fiberproduksjon og totalt ble det i 2008 dyrket 8.900 hektar (informasjon innhentet fra Eurostat 2009). Produksjonen har vært avtakende siden 1998 da det ble dyrket 35.400 hektar. Se vedlegg 2 for tabell over omfang av dyrking av fiberhamp i Europa, basert på statistikk i årene 1998-2008 mottatt fra Eurostat. I Frankrike dyrket ca 6.800 hektar hamp i 2008. I Sverige ble det i 2009 dyrket 207 hektar, vesentlig sorten Finola. Sorten må i inneværende sesong erstattes av andre, da det ble påvist høyere innhold av THC enn 0,2 %. I Danmark var det i 2009 totalt 25 produsenter og et dyrkingsareal på 85 hektar hvorav 13 produsenter med totalt 78 hektar hadde søkt tilskudd. Vi har ikke fått opplysninger fra Finland om dyrkningsareal i 2009, men arealet i 2008 var ca 300 hektar. 4 BRUKSOMRÅDER Hamp kan brukes til en rekke formål. Foruten at hamp egner seg til å lage tekstiler i forskjellige kvaliteter, brukes planten til å lage tau og papir av spesielle kvaliteter. Videre kan planten brukes til å lage kosmetikk, øl, diverse næringsmidler, vaskepulver, maling, trykkerifarge, bygningsmaterialer (både isolasjonsmatter og som forsterking av betong), drivstoff for biler, bildeler, brensel, dyrefôr, plastikk og som brensel til varmeanlegg. Dessuten omsettes det (også noe i Norge) en rekke helsekostprodukter basert på hamp, bla. oljer, melk og smør, samt proteinpulver, hampemel og avskallede frø. Det vises til vedlegg 3 for en utdyping av hampens bruksområder. 5 DAGENS REGULERING NASJONALT OG INTERNASJONALT 5.1 Nasjonalt regelverk 5.1.1 Narkotikaforskriften Forbudet mot dyrking av industriell hamp i Norge følger av forskrift om narkotika m.v. (Narkotikalisten) ( FOR-1978-06-30-8) og forskrift om såvarer (FOR-1999-09-13 nr 1052). Hva som regnes som narkotika mv. fremgår av 2 i narkotikaforskriften Som narkotika m.v. regnes de stoffer, droger og preparater som er oppført i den i henhold til 3 fastsatte Narkotikaliste. Som narkotika m.v. regnes også salter og derivater av de oppførte stoffer eller droger og mulige isomere, estere og etere av stoffene eller deres salter. Preparater regnes som narkotika m.v. når de inneholder stoff eller droge som nevnt. Cannabis er oppført i Narkotikalisten og defineres der som de overjordiske deler av alle vekster av slekten Cannabis (unntatt frøene) hvis harpiksen ikke er ekstrahert. Narkotikaforskriftens definisjon av cannabis omfatter følgelig også planter med et lavt innhold av THC. Cannabis er videre å anse som et forbudt narkotikum i henhold til narkotikaforskriften 4, jf. merknader til oppføringen av cannabis i Narkotikalisten. En oppføring som forbudt narkotikum innebærer at tilvirkning, innførsel, utførsel, transitt, omsetning, besittelse og bruk av de narkotika mv. som det er gjort merknad om i Narkotikalisten, ikke er tillatt. Statens legemiddelverk eller den Legemiddelverket

5 bemyndiger kan gjøre unntak fra forbudet når særlige grunner foreligger. Tillatelse til medisinsk bruk av forbudte narkotika gis fra Helsedirektoratet. THC, det viktigste rusgivende stoffet i cannabis, er også ført opp på den norske narkotikalisten som et forbudt narkotikum. Som det fremgår ovenfor er det ikke gjort unntak for de sorter av cannabis som inneholder små mengder av det aktive prinsippet THC. Både vekster med høyt THC-innhold og de vekster som har et lavt innhold av THC er omfattet av narkotikaforskriften, og vekstene er å anse som forbudte i henhold til gjeldende lovgivning. 5.1.2 Såvareforskriften Såvareområdet er omfattet av EØS-avtalen. EUs bestemmelser om produksjon og omsetning av såvarer er fastsatt i ulike direktiver for hver av hovedgruppene av vekster, eksempelvis såkorn, fôrvekster og olje- og fibervekster. Sistnevnte direktiv omfatter også hamp. I Norge er disse EU-direktivene gjort gjeldende gjennom såvareforskriften. Forskriften fastsetter betingelsene for produksjon, innførsel og omsetning av såvare av en lang rekke enkeltarter som er nærmere angitt. I tillegg til diverse generelle bestemmelser på de nevnte områdene er det også fastsatt enkeltvise kvalitetsbestemmelser for hver og en av de regulerte artene. Såvareforskriftens forbud mot import og omsetning av planter som inneholder narkotiske stoffer, er avledet av forbudet i narkotikaforskriften. I såvareforskriftens 28 nedlegges det generelt forbud mot innførsel og omsetning av frø av planter som inneholder narkotiske stoffer. 5.2 FNs narkotikakonvensjoner Internasjonalt er dyrking av cannabisplanter regulert av FNs konvensjon om narkotika (1961). Narkotikakonvensjonen definerer cannabisplante som enhver plante av slekten Cannabis ; jf. konvensjonens artikkel 1, bokstav (c). I de utdypende kommentarene til konvensjonen (Commentary on the Single Convention on Narcotic Drugs) understrekes det at definisjonen også omfatter de plantene som kun inneholder ubetydelige mengder av det aktive prinsipp THC. Hvilke av Narkotikakonvensjonens artikler som gjelder cannabisplanten fremgår av artikkel 2 pkt. 7. Dyrking av cannabisplanter for industrielle formål (fiber, frø) er omtalt i konvensjonens artikkel 28 pkt 2. Her fremgår at når plantene dyrkes med henblikk på fremstilling av fiber og frø, er dyrkingen unntatt fra de kontrollregimene som konvensjonen beskriver for dyrking av cannabisplanter (dvs. unntatt fra kontrollregimene som gjelder når formålet med dyrkingen er å utvinne narkotiske virkestoff fra planten). I kommentarene til det aktuelle punktet understrekes imidlertid at dyrking for industrielle formål ikke er risikofritt. Også når det dreier seg om dyrking av cannabisplanter for industrielle formål påligger det, i henhold til Narkotikakonvensjonen, det enkelte land å se til at ikke plantene utnyttes til illegale formål. Konvensjonen gir anledning til å forby all dyrking av cannabisplanter på et lands territorium dersom dette anses nødvendig for å hindre illegal anvendelse av planten. Det bemerkes at formuleringene som er benyttet i kommentarene til Narkotikakonvensjonen indikerer at sortene som den gang ble benyttet for produksjon av fiber og frø hadde et høyere THC-innhold enn de sortene som benyttes i dag. Av kommentarene fremgår at det på femtitallet ble diskutert hvordan man skulle løse problemet med misbruk av de cannabisplantene som ble dyrket for fremstilling av fiber og frø. Fremforedling av sorter med lavt eller intet innhold av THC var en av løsningene som omtales. I tillegg diskuterte man muligheten for å benytte andre fiberplanter til erstatning for cannabisplanten.

6 5.3 EUs regelverk Dyrking av industriell hamp er tillatt i EU, og det var i 2009-sesongen 43 sorter på EUs sortsliste. Forordningene som regulerer dyrkingen er en del av EUs felles landbrukspolitikk. De er derfor ikke en del av EØS-avtalen, og følgelig ikke gjeldende i Norge. Hampeproduksjonen reguleres av Rådets forordning (EF) Nr. 73/2009 af 19. januar 2009 om fælles regler for den fælles landbrugspolitiks ordninger for direkte støtte til landbrugere og om fastlæggelse af visse støtteordninger for landbrugere, om ændringer af forordning (EF) nr. 1290/2005, (EF) nr. 247/2006, (EF) nr. 378/2007 og om ophævelse af forordning (EF) nr. 1782/2003 Rådets forordning (EF) Nr. 1673/2000 af 27. juli 2000 om den fælles markedsordning for hør og hamp bestemt til fiberproduktion (med senere endringer og tilføyelser) Kommissionens forordning (EF) Nr. 507/2008 af 6. juni 2008 om gennemførelsesbestemmelserne til Rådets forordning (EF) Nr. 1673/2000 om den fælles markedsordning for hør og hamp bestemt til fiberproduktion (kodificeret udgave) Kommissionens forordning (EF) Nr. 796/2004 af 21. april 2004 om gennemførelsesbestemmelser vedrørende krydsoverensstemmelse, graduering og det integrerede forvaltnings-og kontrolsystem som omhandlet i Rådets forordning (EF) nr. 1782/2003 om fastlæggelse af fælles regler for den fælles landbrugspolitiks ordninger for direkte støtte og om fastlæggelse af visse støtteordninger for landbrugere Rådets forordning (EF) Nr. 1234/2007 af 22. oktober 2007 om en fælles markedsordning for landbrugsprodukter og om særlige bestemmelser for visse landbrugsprodukter (fusionsmarkedsordningen) Det er knyttet en tilskuddsordning til dyrking av hamp til fiberproduksjon som foregår som en kontraktproduksjon basert på hvert enkelt lands tildelte kvote. Disse foredlingsbedriftene må derfor også godkjennes. Tilskudd kan videre gis som direkte tilskudd til produsenter som dyrker hamp som energivekst for bruk i egen virksomhet, og til energi- og fibervekster for omsetning i det frie markedet. EUs kontrollkrav på fellesskapsnivå har som formål å påse at tilskuddene blir korrekt utbetalt. Hver medlemsstat er pålagt å kontrollere minimum 30 % av arealene der det produseres hamp. Det skal tas ut planteprøve for analyse av THC-innhold. Resultatene av analysene skal rapporteres inn. Gjennomsnittet av THC-analysene for hver sort brukes som grunnlag for vurdering av om sorten blir tillatt for dyrking med tilskudd neste sesong. En sort som gir høyere gjennomsnittlig innhold av THC enn 0,2 % mister retten til tilskudd. Når det gjelder sortsmateriale godkjennes det en egen liste for hver sesong med de sorter som er berettiget til støtte. Denne listen er igjen delt i A og B. Nye sorter kommer inn på B-lista, og blir ikke flyttet over på A-lista før resultatene av analysene viser at de ligger stabilt på et THC-innhold mindre enn 0,2 %. Hvert enkelt medlemsland kan ha egne forskrifter for dyrking av hampesorter med noe høyere innhold av THC enn 0,2 %, men slik dyrking vil da ikke være tilskuddsberettiget. I Danmark oppgir Plantedirektoratet at i 2009 var ca halvparten av hampedyrkerne og over 90 % av hampearealet berettiget til tilskudd. Danmark tillater dyrking av sorter med inntil 0,3 % THC.

7 6 KONTROLLTILTAK I EU Det enkelte medlemsland har etablert nasjonale systemer som sikrer tilsyn med produksjonen. Kontrolltiltakene i felt er relativt like i de ulike landene. 6.1 Norden Sverige har definert at dyrking som det ikke søkes tilskudd for blir ansett som narkotikaproduksjon og er ulovlig. Hvert skifte det søkes på må være minst 1 dekar, og for å få innvilget støtte må arealet være minst 3 dekar. For å kunne søke må brukeren tilfredsstille noen krav til normal gårdsdrift. Produsentene er pålagt å sende inn de originale merkelappene på såvaresekkene til Jordbruksverket innen 30. juni som en kontroll på at korrekt såvare er brukt. I Danmark eksisterer det godkjenningsordning og minstekrav til dyrkbart areal. Plantedirektoratet kontrollerer minst 30 % av arealene med analyser for THC og kontrollmåling av arealene. I Danmark er cannabis, på samme måte som i Norge, å anse som et forbudt narkotikum ( må ikke forefindes i landet med mindre Lægemiddelstyrelsen meddeler tilladelse dertil ). Alle sorter av cannabisplanten, også de sorter som stønadsberettiget i EU, omfattes av den danske narkotikaforskriften Bekendtgørelse om euforiserende stoffer. I forskriften er det tatt inn en paragraf ( 2 a) som omhandler cannabis med lavt innhold av THC (industriell hamp). I henhold til denne skal søknad om tillatelse til å dyrke industriell hamp sendes til Plantedirektoratet som forbereder saken, herunder innhenter uttalelse fra Rikspolitisjefen, før innstilling i saken oversendes Lægemiddelstyrelsen for avgjørelse. Tillatelse til å dyrke industriell hamp utstedes således fra samme myndighet som er ansvarlig også for utstedelse av tillatelser til lovlig distribusjon, herunder import og eksport, av narkotiske legemidler. Finland oppgir at de følger forordning 796/2004 både ift. kontroll av arealer (minst 30 % av arealene kontrolleres med THC-analyser) og rapportering av resultatene. 6.2 Storbritannia I Storbritannia forutsetter dyrking av industriell hamp at det foreligger tillatelse fra myndighetene. Tillatelse gis etter søknad og med hjemmel i The Misuse of Drugs Regulations 2001. Myndighet til å utstede dyrkingstillatelse er tillagt Home Office, den etat som også har ansvar for å utstede tillatelser (narkotikasertifikater) ved forsendelse av narkotiske legemidler over landegrensen. En søknad om tillatelse til dyrking skal bl.a. inneholde dokumenterte opplysninger om hvilket firma som er kjøper av hampen etter innhøsting og hva hampen skal brukes til. En tillatelse gis med en rekke forpliktelser og vilkår som fremkommer spesifikt i tillatelsen. Tillatelsen gis for én dyrkingssesong av gangen. Det er kun tillatt å dyrke sorter med et THC-innhold mindre enn 0,2 % og som til enhver tid er godkjent i EU. Hampen kan kun dyrkes på de områder som er spesifisert i søknaden og som myndighetene, som ledd i søknadsbehandlingen, har besiktiget. Den som er gitt tillatelse til å dyrke er ansvarlig for å iverksette tiltak som skal hindre uvedkommende tilgang til åkrene/plantene. Det er myndighetenes generelle holdning at åkrene bør ligge langt fra boligbebyggelse, at adkomst med kjøretøy skal være begrenset og at innsyn til åkrene skjermes for eksempel ved at det plantes hekker. Den som er gitt dyrkingstillatelse skal informere det lokale politiet om at det dyrkes industriell hamp i det aktuelle distrikt. Politiet og Home Office skal varsles ved tyveri av planter fra

8 åkrene eller ved svinn fra høstet avling. Videre er dyrkeren pålagt å føre oversikt over innkjøp av frø (kjøpssted, sort, mengde innkjøpt, innkjøpdato), mengde frø benyttet ved utsåing, dato for utsåing, totalt areal beplantet, dato(er) for innhøsting, totalt areal høstet, dato(er) for destruksjon av cannabisplanter (overskuddsmateriale, planterester). I tillatelsen spesifiseres hvordan og når de nevnte opplysninger skal nedtegnes. Opplysningene skal, på anmodning, straks kunne fremlegges for den myndighet som fører tilsyn/kontroll. En gang i året skal dyrkerne av industrihamp sende myndighetene en erklæring (compliance statement) om at de opptrer i samsvar med vilkårene som er nedfelt i den enkelte tillatelsen. 7 FORSLAG TIL KONTROLLSYSTEM 7.1 Forhåndsgodkjenning av og krav til dyrker og dyrkingsareal Dersom det åpnes for dyrking av industriell hamp i Norge, kan ett alternativ være å unnta cannabisplanter som inneholder mindre enn 0,2 % THC fra narkotikadefinisjonen. I Sverige er hampesortene som er oppført på EUs sortsliste unntatt fra narkotikalovgivningen forutsatt at det er søkt arealstøtte for arealet som skal dyrkes. Legemiddelverket anser at det av sikkerhetshensyn vil være uheldig å unnta hampeplanter fra narkotikareguleringen så lenge de er omfattet av Narkotikakonvensjonen. Det anses derfor at en forhåndsgodkjenning av dyrker for tillatelse til å dyrke hamp, vil være den mest egnede måten å sikre at hampeplantene ikke avledes til ulovlige formål. Legemiddelverket som fagmyndighet på narkotikaområdet kan da etter søknad, og på visse vilkår, gi tillatelse til dyrking og overdragelse samt egen tillatelse til overtakelse av hamp for nærmere angitte formål. Det bør kun gis tillatelse til søker som oppfyller bestemte vandelskrav. Krav om politiattest forutsetter ny lovhjemmel. Det foreslås at EUs liste over hvilke sorter hamp som skal kunne dyrkes i EU (sortslisten) som oppdateres hvert år, legges til grunn også i Norge. Tillatelse til dyrking bør derfor gis for én dyrkingssesong av gangen. I tråd med sortslisten bør det også kun gis tillatelse til dyrking av cannabisplanter som ikke inneholder mer enn 0,2 % THC. Det bør kun gis tillatelse til dyrking på konkret angitte (omfang og beliggenhet) arealer. Momenter ved vurderingen bør være avstand til bebyggelse, hvordan områdene rundt ellers benyttes og topografiske forhold m.v. Avhengig av beliggenhet bør det kunne stilles krav om ytterligere tiltak for å styrke sikkerheten, som for eksempel hekker eller gjerder rundt åkrene. Det bør være krav om et minsteareal for å hindre virksomhet som det vil være uforholdsmessig kostnadskrevende for tilsynsmyndigheten å føre tilsyn med, og for å hindre useriøse hobbydyrkere ( verandakassedyrkere ). Det foreslås derfor at minsteareal settes til ett dekar. Av sikkerhetshensyn bør dyrker pålegges å føre oversikt over innkjøp av frø (kjøpssted, sort, mengde innkjøpt, innkjøpdato), mengde frø benyttet ved utsåing, dato for utsåing, totalt areal beplantet, dato(er) for innhøsting, totalt areal høstet, dato(er) for destruksjon av cannabisplanter (overskuddsmateriale, planterester). Opplysningene bør på anmodning straks kunne fremlegges for tilsynsmyndighetene. I både søknad om dyrking/overdragelse og overtakelse bør det opplyses hva plantene skal brukes til. Av sikkerhetshensyn bør det pålegges plikt (for dyrker og eventuelt avtaker) til å melde fra til tilsynsmyndigheten om hvem overdragelse av de høstede plantene skjer til. Plikten bør opphøre når plantene er bearbeidet slik at de ikke lenger er omfattet av narkotikalovgivningens definisjon av narkotika. Dyrker og avtaker bør pålegges å rapportere tyveri og svinn.

9 7.2 Kontroll med såvarer og kontroll i vekstperioden Dersom dyrking av industriell hamp skal tillates, må kontrollmyndighetene kunne verifisere at den sort som dyrkeren oppgir at han dyrker, virkelig er den sorten som vokser på arealet, og samtidig påse at det ikke finnes innblanding av planter som ikke er tillatt. Hovedskillet vil gå mellom industriell hamp og planter for framstilling av narkotiske stoffer. Disse plantene skiller seg i utgangspunktet relativt klart fra hverandre i størrelse og voksemåte (morfologiske karakterer), og det er relativt enkelt for en vekstkontrollør å se forskjell på disse. Det er da nødvendig med kontrolltiltak i forbindelse med import av frø, innmelding for kontroll av plantene i vekstsesongen med uttak av planteprøver for testing av THC-innhold, i tillegg til forhåndsgodkjenning av dyrkeren. Det foreslås at det åpnes for at Legemiddelverket kan avtale med annen myndighet at denne forestår det praktiske tilsynet/inspeksjonene og kontrollen med dyrkingen og de dyrkede arealene. Legemiddelverket bør ha ansvaret for å påse at avtalen dekker alle relevante områder og at den følges tilfredsstillende opp. Mattilsynet har tilsynsansvar med planteproduksjon for andre formål enn narkotika, og det er naturlig å vurdere en slik oppgave til Mattilsynet. Utgangspunktet for hvilke dyrkere og hvilke arealer som skal kontrolleres i vekstsesongen, må basere seg på at de dyrkere som har fått forhåndstillatelse av Legemiddelverket registrerer seg hos tilsynsmyndigheten for produksjon av gitt sort og areal det aktuelle år. Dyrking av enhver form for hamp uten forhåndstillatelse fra Legemiddelverket og uten å være registrert hos tilsynsmyndigheten er forbudt. 7.2.1 Kontroll med import av såvarer Import av frø er regulert i forskrift om såvarer. Virksomheter som skal importere og selge frø må registrere seg hos Mattilsynet. Forretningene tildeles i dag et registreringsnummer i Tollvesenets datasystem, som gjør at varen ikke stoppes av tollvesenet ved import. Import av frø fra planter som inneholder narkotiske stoffer, er per i dag ikke tillatt i henhold til forskrift om såvarer. I samsvar med gjeldende importsystem, bør import av hampefrø kun være tillatt gjennom registrert såvareforretning. For hamp foreslås det i tillegg at kun de sorter som er godkjent for tilskuddsutbetaling til fiberproduksjon i EU tillates importert, og at det skal foreligge en importtillatelse fra Mattilsynet ved import. Forretningen må kunne dokumentere hvem frøpartiene er omsatt videre til. Import av hampefrø til privatpersoner for eget bruk tillates ikke. 7.2.2 Kontraktproduksjon I EU er det krav om kontraktproduksjon for å få tilskudd. Det ansees ikke som realistisk at det i Norge blir etablert et mottaksapparat av en slik størrelse at kontraktproduksjon vil være naturlig. Dyrkeren kan pålegges å dokumentere hvor/hvordan avlingen er avhendet. 7.2.3 Vekstkontroll Det er vurdert ulike alternativer for kontroll i vekstperioden fra ingen kontroll utover innmelding av dyrker og dyrkingsarealer til en ordning hvor alle dyrkere forhåndsgodkjennes og besøkes i løpet av vekstsesongen med fysisk kontroll av alle arealer med uttak av plantemateriale til kjemisk analyse for innhold av THC. Se vedlegg 4 for nærmere presentasjon av de ulike alternativene som er vurdert.

10 I forhold til Mattilsynets forvaltningsområde innen omsetning av frø og ivaretakelse av plantehelsen, vil alternativ 1 (kun innmelding av dyrker) være tilstrekkelig. I forhold til narkotikalovgivningen og Legemiddelverkets forvaltningsområde anses det som nødvendig både med en forhåndsgodkjenning av dyrkerne og dyrkingsarealene for å ha kontroll med alle felt før de blir etablert, og å kunne sette nødvendige betingelser i forhold til dyrkingen. Det vurderes derfor at alternativ 6, med kontroll av alle dyrkere og alle arealer i løpet av vekstsesongen, er det eneste alternativet som gir full kontroll med dyrkingen. En slik kontroll er nødvendig for å fange opp eventuell tilsiktet, ulovlig dyrking og/eller sorter med THC over grenseverdien på 0,2 %. Denne kontrollen blir parallell til den vekstkontroll som Mattilsynet utfører for produksjon av såvarer av korn og engfrø, settepoteter osv. Når det skal startes kontroll av en ny planteart må sortsbeskrivelser studeres og kjennetegn læres. Det er lite å oppnå ved flere kontrollbesøk per sesong på samme felt, fordi plantene krever lang sesong og analysemetoden er meget følsom. Det ansees derfor tilstrekkelig med ett kontrollbesøk per vekstsesong herunder inkludert kontroll av aktuelle dokumenter, inspeksjon av dyrkede arealer og prøvetaking for analyse av THC-innhold. Om alle felt skal besøkes hvert år bør være gjenstand for en risikovurdering, men det synes naturlig å ta utgangspunkt i at alle felt skal kontrolleres og prøvetas inntil det er oppnådd erfaring på området. Hvem som skal gjennomføre kontrollbesøkene på vegne av Legemiddelverket må det tas stilling til. Mattilsynet har et distriktsapparat og ansvarsområder innen plantekontroll til andre formål som bør ligge godt til rette for å kunne utføre denne kontrollen. 7.2.4 Prøveuttak og analyse EU har beskrevet hvordan THC-analysen skal utføres, bl.a. med krav til akkreditert analyse og laboratorium. Det er ikke undersøkt om norske laboratorier tilbyr denne testen. Om den ikke kan gjennomføres i Norge, vil det være mulig å kjøpe testen i et av våre naboland. Vi har fått opplyst at en test utført i Sverige koster ca 700 kr. Fra Plantedirektoratet i Danmark, som selv analyserer alle danske prøver, opplyses at testen er så følsom at blader ned til kun 1 plante med høyt innhold av THC blir påvist. 7.3 Konklusjon Det vurderes at en kontrollordning for dyrking av industriell hamp, bør inneholde en forhåndsgodkjenning av dyrker og dyrkingsarealer administrert av Legemiddelverket, samt en meldepliktordning administrert av tilsynsmyndigheten. I tillegg bør alle dyrkere og alle dyrkingsarealer kontrolleres en gang pr vekstsesong, med fokus på kontroll av aktuelle dokumenter, inspeksjon av dyrkede arealer og prøvetaking for analyse av THC-innhold. 8 ØKONOMISK OG ADMINISTRATIV KONSEKVENSANALYSE 8.1 Markedsmuligheter norske aktører Når det gjelder hampens konkurrenter må det antas at på alle produktområder møter produkter av hamp konkurranse fra etablerte produkter som ofte produseres i lavkostland. Med lave produksjonskostnader i Kina er det vanskelig å konkurrere for norske produsenter. I EU er det produksjonsstøtteordninger som antagelig utjevner noe av kostnadsforskjellen mellom EU og Kina. Det er imidlertid mulig å produsere nisjeprodukter som klær, vesker og andre bruksgjenstander. Videre er det mulig å produsere helsekostprodukter basert på hamp, som for eksempel olje. Helsekostmarkedet har vært og er i fremgang, slik at det kan være et

11 potensial på dette området. Dette må imidlertid utredes langt nærmere før konklusjoner om mulig kan trekkes. Relevante kommersielle aktører (blant annet Norges Bondelag, HSH, NHO/Norsk Industri, NHO sentralt, Norges Bedriftsforbund og Norges Husflidslag) er kontaktet og bedt om uttalelser i forhold til om det finnes mål, planer eller strategier rundt produksjon eller salg av hamp og hampeprodukter. Ingen av aktørene har pr i dag noen uttalte mål, planer eller strategier om produksjon og/eller bruk av hamp. Det henvises til vedlegg 5 for en nærmere beskrivelse av detaljsalg av hampeprodukter i Norge. 8.2 Betydning i Norge På Island ble det i 2008 foretatt utprøving av fem EU-godkjente sorter. Hovedkonklusjonen var at sortene kan dyrkes på Island som en fiberplante til biodrivstoff. Likevel er vurderingen fra Island at dette ikke er økonomisk lønnsomt i forhold til andre alternativ, og at dyrking ikke vil bli en realitet i nærmeste framtid. Forholdene på Island vil sannsynligvis være sammenlignbare med Norge. Klima og forurensningsdirektoratet opplyser at bruk av jord- og skogsbruksområder til dyrking av hamp i Norge ikke er utredet, og dermed er konsekvenser og muligheter ikke kjent på dette området. Det vurderes likevel at hamp kan dyrkes i hele Norge, men vår korte veksttid gjør både frø- og oljeproduksjon lite aktuelt. Dyrking av hampefrø for oljeutvinning ble utredet omkring 1990 i et norsk forskningsprosjekt, og det ble konkludert med at det var lite aktuelt for norske forhold. Også her vil produksjonen være avhengig av at det finnes sortsmateriale som gir tilfredsstillende avlingsmengde og kvalitet samtidig som et mottaksapparat må etableres. Plantene kan sannsynligvis utnyttes bedre til fiberproduksjon, men det finnes ikke mottakerapparat for dette her i landet. Man kan eventuelt tenke seg en meget begrenset nisjeproduksjon. Dyrkingen kan sammenlignes med dyrking av fiberlin, som gjennomføres på noen få dekar årlig. Foreløpig er det ikke noe etablert marked for hampefibre i Norge, men en eventuell dyrking vil kunne samordnes med et apparat for foredling av fibrene. Skal produksjonen bli lønnsom, må det finnes sortsmateriale som gir tilfredsstillende avlingsmengde og kvalitet samtidig som et mottaksapparat må etableres. Dyrking for å utnytte planten som energivekst synes derfor mest realistisk. Dyrking til bioenergi kan startes uten store investeringer. Så lenge det finnes tilstrekkelig med avfallsprodukter som kan brukes til produksjon av bioenergi vil imidlertid en slik hampeproduksjon ikke gi nevneverdig avkastning. I forhold til bruksområdet brensel til varmeanlegg vil konkurrenten være avfallstrevirke som minimum gis bort fritt. Uten endrede økonomiske rammevilkår for produksjon av bioenergi, vil det være et begrenset økonomisk grunnlag for å starte en produksjon. Omfanget av dyrking antas i første omgang å bli beskjedent. Hvordan vekstvilkårene er for de ulike sortene, og hvor mye plantene kan produsere i ulike deler av landet er ukjent. Det vil være nødvendig å gjøre noen dyrkingsforsøk for å prøve ut dette i tillegg til å studere forsøksresultater fra landene rundt oss. 8.3 Kostnader Både selve godkjenningsprosedyren og kontrollbesøkene vil medføre økt ressursbruk og økte faktiske kostnader for myndighetene. Det må lages retningslinjer for samhandling

12 mellom Legemiddelverket og tilsynsmyndigheten og for registrering av dyrker og dyrkingsarealer hos tilsynsmyndigheten, og det må utarbeides tilsynsveileder for og kursing av inspektører. I tillegg kommer de faktiske utgifter for hvert enkelt tilsynsbesøk, samt kostnader til analyse for innhold av THC. 8.3.1 Ulike scenarioer De administrative og økonomiske kostnadene for kontrolltiltakene godkjenning, registrering og kontrollbesøk hos dyrker, vil være avhengig av antall dyrkere og geografisk spredning av disse. Nedenfor beskrives fem ulike scenarioer som beskriver ulike utfordringer for tilsynsmyndighetene, og som vil ha ulike administrative og økonomiske konsekvenser. De geografiske forholdene vil avhenge av hvor dyrkingsavkastingen er interessant. Scenario 1: Lite konsentrert område med en eller få produsenter, antatt på det sentrale Østlandet. Rimelig enkelt og med et lavt ressursbruk. Scenario 2: Mindre konsentrert område med få eller flere produsenter, antatt på det sentrale Østlandet eller et annet område med jordbruk. Rimelig enkelt og med et relativt lavt ressursbruk. Scenario 3: Større geografisk område med få eller flere produsenter, antatt på Østlandet, Sør- eller sørvest landet eller i Trøndelagsområdet. Mer utfordrende, men med få produsenter enklere å holde oversikt. Scenario 4: Stort geografisk område med få produsenter, som scenario 3. Mer utfordrende og noe større ressursbruk. Scenario 5: Stort geografisk område med mange produsenter, antatt hele eller store deler av Østlandet og mulig Trøndelagsfylkene. Utfordrende og ressurskrevende. 8.3.2 Utsikter på kort og lang sikt Med bakgrunn i at det per i dag ikke vurderes å være avsetningsmuligheter som gjør produksjon av industriell hamp i Norge økonomisk lønnsom, antas det at på kort sikt vil scenario 1 med få produsenter innenfor et mindre geografisk område være mest realistisk. Det vil si at man i en startfase ikke kommer over 10 produsenter. Ved et politisk ønske om at hamp kan benyttes som energivekst i stor skala, og med mulighet for støtte-og tilskuddsordninger, kan det bli et antall store produsenter i et større geografisk område der hvor dyrkingsavkastningen er tilstrekkelig stor og hvor det vil eksistere et mottaksapparat. Dette tilsvarer scenario 3 eller 4 med ca 50 produsenter. 8.3.3 Administrative konsekvenser offentlige etater Med utgangspunkt i scenario 1 og inntil 10 produsenter, anslår Legemiddelverket en saksbehandlingstid på ca 2 ukeverk for behandling og oppfølging av søknader om dyrkingstillatelser. I tillegg kommer noe arbeid for aktuelt politidistrikt medd å utstede vandelsattester. Politiet oppgir at det sjelden tar mer enn 1 time pr attest. Det må videre beregnes noen ukeverk til utarbeidelse av godkjenningsprosedyrer med skjemaer mv, utarbeidelse av retningslinjer for samhandling mellom etatene, utarbeidelse av tilsynsveileder og kurs for inspektørene kurs samt informasjonsmateriell til dyrkere mv. I tillegg kommer selve gjennomføringen av kontrollbesøkene med inspeksjon og uttak av planteprøver til THC-analyser.

13 Det bør tas stilling til hvordan finansieringen skal foretas. Det antas at det i en startfase vil være relativt få produsenter i et begrenset geografisk område. Hvis antallet produsenter øker sterkt, og dyrkingen brer seg geografisk, kan det bli relativt ressursmessig krevende for tilsynsetatene. 8.3.4 Økonomiske konsekvenser Ved kostnadssetting av verdiene beskrevet ovenfor er det tatt utgangspunkt i den timesats som Mattilsynet legger til grunn ved beregning av sine satser for gebyr, og den er for 2010 kr 470,- per time. Avhengig av hvilke totale kostnader som beregnes inn i denne timesatsen vil det også kunne forsvares å bruke en timesats som er høyere enn dette. Skjematisk kan det offentliges innsats på området framstilles på følgende måte dersom scenario 1 legges til grunn: Oppgave Arbeidsinnsats Kostnad kr Bygge opp systemet, Legemiddelverket og 4 ukeverk 75.000 tilsynsmyndighet Nye datarutiner for håndtering av systemet 200.000 Arbeid med søknader Legemiddelverket 2 ukeverk 37.500 Politiets arbeid med politiattest 1 time per attest 10.000 Opplæring av vekstkontrollører hos tilsynsmyndighet, 1 ukeverk + reise 30.000 2 kontrollører 2,5 dager i Danmark Kontrollbesøk, planteprøve og analyse fra 10 dyrkere 3 3.500 per tilsyn 35.000 TOTALT 387.500 Dersom en på litt sikt vurderer at rammebetingelsene endres slik at flere dyrkere starter opp i større deler av landet, som scenario 3 eller 4, kan det framstilles slik for ca 50 dyrkere: Oppgave Arbeidsinnsats Kostnad kr Bygge opp systemet, Legemiddelverket og 4 ukeverk 75.000 tilsynsmyndighet Nye datarutiner for håndtering av systemet 200.000 Arbeid med søknader Legemiddelverket 10 ukeverk 188.000 Politiets arbeid med politiattest 1 time per attest 50.000 Opplæring av vekstkontrollører hos tilsynsmyndighet, 8 4 ukeverk + 120.000 kontrollører 2,5 dager i Danmark reise Kontrollbesøk, planteprøve og analyse fra 50 dyrkere 3 3.500 per tilsyn 175.000 TOTALT 758.000 8.4 Konklusjon Dersom dyrkingsomfanget blir beskjedent (ca 10 dyrkere) vil det påløpe det offentlige noe arbeid og kostnader å etablere kontrollordningen, mens de årlige driftskostnadene blir relativt beskjedne. Med et høyere antall dyrkere (ca 50) beregnes driftskostnadene opp til ca 0,5 mill pr år. 3 Egen tabell for utregning av kostnadene for kontrollbesøk,se vedlegg 6.

14 9 HVA MÅ ENDRES I NASJONALT REGELVERK? FNs narkotikakonvensjon, som Norge har forpliktet seg til å følge, omfatter cannabisplanter. Konvensjonen definerer cannabisplanter som enhver plante av slekten cannabis. De aktuelle hampesortene (cannabis) er derfor å anse som narkotika i henhold til den norske narkotikaforskriften jf. forskriften 2 jf. 3 nr. 2. Narkotikaforskriften definerer cannabis som de overjordiske deler av alle vekster av slekten cannabis (unntatt frøene) hvis harpiksen ikke er ekstrahert. Også hampesorter som inneholder mindre enn 0,2 % THC omfattes av narkotikadefinisjonen. 9.1 Legemiddellovgivningen Legemiddelverket finner det ut fra sikkerhetshensyn uheldig å unnta industridyrking av hamp fra narkotikalovgivingen så lenge dette er en del av Narkotikakonvensjonen. Det foreslås derfor en ordning som er i tråd med systemene i Danmark og Storbritannia. Dersom det skal åpnes for dyrking av industriell hamp i Norge anses som nevnt over at det bør skje ved at Legemiddelverket etter søknad og på visse vilkår gir tillatelse til dyrking/overdragelse og tillatelse til overtakelse av plantene. Det anses at en tillatelse til dyrking/overdragelse og overtakelse gjør dette lovlig, slik at det ikke blir behov for lovendring for å forhindre at dyrker og avtakers virksomhet blir straffbar som narkotikaforbrytelse etter legemiddelloven 24 og straffeloven 162. Nedenfor skisseres ulike alternativer for gjennomføring av en godkjenningsordning for tillatelse til å dyrke industriell hamp. Alternativ 1: Tillatelser til dyrking/overdragelse og overtakelse gis med hjemmel i gjeldende narkotikaforskrift 4 eller 17. Dette forutsetter at det gis nærmere retningslinjer og at vilkår inntas i tillatelsene. Det stilles imidlertid spørsmål ved om legemiddelloven gir hjemmel for å gi tillatelse til ikkemedisinsk virksomhet idet legemiddelloven 1 sier at denne gjelder legemidler og visse andre varer til medisinsk bruk. Legemiddelverket og Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere behandlet og avslått søknader om tillatelse til dyrking av hamp i medhold av narkotikaforskriften 4 og 17 (Helse- og omsorgsdepartementets ref: 200605503-/VP, 200605764-/VP og 200601701-/VP). Avslagsgrunnlagene var i sakene ikke manglende hjemmel for å gi tillatelse. Vi legger derfor til grunn at disse bestemmelsene er vurdert å være tilstrekkelige for tillatelser til ikke-medisinsk virksomhet. I utkast til ny narkotikaforskrift er det ikke foreslått å videreføre generelle unntaksbestemmelser tilsvarende gjeldende forskrift 4 og 17. Alternativ 2: I medhold av legemiddelloven fastsettes ny hjemmel i narkotikaforskriften til å utstede tillatelse til industriell tilvirkning av hamp (skisse til bestemmelse foreslått nedenfor). Legemiddelverket stiller som nevnt spørsmål ved om legemiddelloven slik den er avgrenset i sitt anvendelsesområde kan gi hjemmel til produksjon av hamp til ikke-medisinske formål jf. 1. Alternativ Det opprettes ny lovhjemmel for tillatelser. Det bør da vurderes om det bør skje i ny lov med tanke på legemiddellovens anvendelsesområde.

15 Konklusjon: I lys av ovennevnte klagesaker konkluderes det med at gjeldende hjemler i narkotikaforskriften 4 og 17 er tilstrekkelige for å gi tillatelse til dyrking/overdragelse og overtakelse av hamp jf. alternativ 1. På den bakgrunn anbefaler vi dette alternativet, og at tilsvarende hjemler videreføres. 9.1.1 Utkast til ny forskriftsbestemmelse xx Dyrking, overdragelse og overtakelse av cannabisplanter (industriell hamp) Statens legemiddelverk kan gi tillatelse til dyrking, overdragelse og overtakelse av cannabisplanter som inneholder mindre enn 0,2 prosent delta-9-tetrahydrocannabinol. Tillatelse til dyrking gis for dyrking på bestemte arealer. Dersom det anses nødvendig av sikkerhetshensyn kan det stilles krav om nærmere sikkerhetstiltak. Søker må opplyse hva planten skal anvendes til og hvem som skal overta de høstede plantene. Tillatelse gis for en dyrkingssesong av gangen. Ved søknad om tillatelse til dyrking må søker fremlegge uttømmende politiattest, men begrenset til narkotikaovertredelser. Den som innehar tillatelse til dyrking skal føre oversikt over innkjøp av frø (kjøpssted, sort, mengde innkjøpt, innkjøpdato), mengde frø benyttet ved utsåing, dato for utsåing, totalt areal beplantet, dato(er) for innhøsting, totalt areal høstet, dato(er) for destruksjon av cannabisplanter (overskuddsmateriale, planterester). Opplysningene skal, på anmodning, straks kunne fremlegges for den myndighet som fører tilsyn/kontroll. Ved overdragelse av høstede planter eller plantedeler skal overdrager senest samtidig med overdragelsen melde fra til Statens legemiddelverk om hvem det overdras til. Plikten opphører når plantene er bearbeidet slik at de ikke lenger er omfattet av narkotikalovgivningens definisjon av narkotika. Ved tyveri eller svinn av planter skal den som har tillatelse til dyrking, overdragelse eller overtakelse umiddelbart melde fra til politiet og Statens legemiddelverk. Statens legemiddelverk eller den Legemiddelverket utpeker fører tilsyn med at dyrking, oppbevaring og omsetning skjer i henhold til tillatelsen og gjeldende regelverk. Statens legemiddelverk kan tilbakekalle tillatelsen ved brudd på regelverk eller vilkår i tillatelsen. 9.2 Regelverk under matloven Cannabis representerer ingen fare for plantehelsen eller spredning i naturen. Plantehelseforskriften (forskrift 1. desember 2000 om planter og tiltak mot planteskadegjørere) innholder ikke bestemmelser som forbyr innførsel av denne plantearten i dag, og således er ingen endringer påkrevet her. Såvareforskriften inneholder et forbud mot all import av frø av planter som inneholder narkotiske stoffer. Videre er ikke arten Cannabis med i forskriftens artsliste og EUs bestemmelser for denne arten er dermed ikke implementert. Det må gjøres unntak fra såvareforskriftens 28 (generelt forbud mot innførsel og omsetning av frø av planter som inneholder narkotiske stoffer), slik at innførsel og omsetning av nødvendig såvare av hamp tillates. Eventuelle særlige restriksjoner eller kontrolltiltak ved omsetning av slik såvare kan være aktuelt å regulere i forskrift. Dette kan være forhåndstillatelse, meldeplikt kvantumsbegrensing eller lignende.

16 I og med at dyrking av industrihamp hittil ikke har vært tillatt i Norge har heller ikke EUdirektivenes kvalitetskrav for såvare av hamp vært tatt inn i norsk regelverk. Disse kvalitetskravene må derfor også tas inn i såvareforskriften. 10 OPPSUMMERING Legemiddelverket og Mattilsynet konkluderer med at dyrking av industriell hamp kan gjøres mulig i Norge ved endringer i gjeldende regelverk og innføring av bestemte kontrolltiltak. Dyrking forutsetter tillatelse gitt av Legemiddelverket. Kontrolltiltakene må inneholde elementer som muliggjør kontroll med hva slags frø som blir sådd, hvem dyrkerne er og en kontroll av dyrkingsarealene og plantene i vekstsesongen. Vurderingen er at hamp kan dyrkes i hele Norge, men vår korte veksttid gjør både frø- og oljeproduksjon lite aktuelt. Plantene kan sannsynligvis utnyttes bedre til fiberproduksjon, men det finnes ikke mottakerapparat for dette her i landet. Man kan eventuelt tenke seg en meget begrenset nisjeproduksjon. Dyrking for å utnytte planten som energivekst synes derfor mest realistisk. Det er innhentet informasjon fra ulike aktører om mulige dyrkingsmuligheter. Ingen kan peke på områder der planten kan dyrkes med økonomisk utbytte under de rammebetingelser som gjelder i dag. Uten endrede økonomiske rammevilkår for produksjon av bioenergi, vil det være et begrenset økonomisk grunnlag for å starte en produksjon. Omfanget av dyrking antas i første omgang å bli beskjedent. Hvordan vekstvilkårene er for de ulike sortene, og hvor mye plantene kan produsere i ulike deler av landet er ukjent. Det vil være nødvendig å gjøre noen dyrkingsforsøk for å prøve ut dette i tillegg til å studere forsøksresultater fra landene rundt oss. Forslag: Det endres i følgende regelverk o legemiddelloven og narkotikaforskriften o såvareforskriften Legemiddelverket godkjenner den enkelte dyrker etter krav angitt i regelverket. Legemiddelverket delegerer myndighet til en egnet tilsynsmyndighet, og dette kan på gitte vilkår være Mattilsynet. Dyrkerne registrerer seg hos tilsynsmyndigheten før produksjonen starter. All frøimport foretas av registrerte såvareforretninger som har fått egen importtillatelse for hampefrø av Mattilsynet. Minsteareal for dyrking settes til ett dekar. Det tillates kun dyrket sorter som ikke har høyere THC-innhold enn 0,2 %, og dette knyttes opp mot de sorter som EU godkjenner for tilskudd den enkelte sesong. Tilsynsmyndigheten kontrollerer alle dyrkingsarealer i vekstsesongen med uttak av planteprøve for analyse av THC-mengde. Kontrollordningen kan finansieres helt eller delvis gjennom gebyr.

På bakgrunn av antatte forutsetninger og fremtidig utvikling på området, og ut fra vår vurdering om at scenario 1, dyrking med få produsenter i et lite område, antas å gjelde i lang tid fremover, vil de økonomiske og administrative konsekvensene være relativt begrensede. Det foreslås likevel at ordningen evalueres ift. ressursmessige konsekvenser etter for eksempel to år. 17

18 VEDLEGG 1 Morfologi og taksonomi Hamp (Cannabis sativa L.) er en opprett ettårig urteaktig plante i hampefamilien (Cannabaceae), og en svært gammel kulturvekst. Man antar at hamp stammer fra fjellregionen nordvest for Himalaya, og har vært i bruk eller dyrkning i opp mot 12.000 år. Den kan bli over seks meter høy, men i Norge blir planten neppe mer enn ca tre meter. Hamp er opprinnelig særbu (med separate hann- og hunnplanter), men i de senere år er det foredlet fram sorter med hann- og hunnblomster på samme plante. Hamp er genetisk sterkt heterogen og tilpassingsdyktig overfor ulike klima og miljøforhold, den er diploid med kromosomtall 2n = 20 og arten er stort sett en kortdagsplante. Hamp er overveiende vindbestøvet, og blomstene er små, grønnaktige og uunnseelige. Blomstene er 5-tallige og hannblomstene sitter i lange hengende kvaster mens hunnblomstene sitter parvis i bladhjørnene. Bladene sitter oftest motsatte nederst på planta og skruestilte i øvre delen av planta, er grovtannete og håndkoblet i 5-7 fliker. Antall bladfliker varierer avhengig av varietet, sort og vekstvilkår med inntil 9, 11 og maks 13 bladfliker. Stengelen er stiv, aromatisk og med stive hår. Den har et kraftig rotsystem med pelerot. Hamp har en komplisert artsbiologi, og taksonomien i slekten er vanskelig. Det har vært forsøk på å dele hampeslekten opp i flere arter, men det regnes nå som bare én art i slekta med flere underarter og varieteter. Det er tre hovedgrupper av underarter og varieteter av Cannabis sativa: a) fibersorter med lange og ugreinede stengler; b) oljefrøsorter med korte, tidligmodnende sorter; og c) narkotikasorter med korte, greinete sorter med typisk mørkegrønne blad. Sortene i de ulike gruppene skiller seg relativt klart fra hverandre i størrelse og voksemåte, og det er relativt enkelt for en vekstkontrollør å se forskjell på disse: a) Cannabis sativa ssp. sativa: Høye, stive, mest ugreina planter. b) Cannabis sativa ssp. ruderalis : Lav til middels høy buskaktig plante. c) Cannabis sativa ssp. indica: Kortvokste, greina planter, ofte mørkt grønne. Innholdet av THC er i hovedsak genetisk bestemt, men det kan ikke utelukkes at det også påvirkes i noen grad av miljøfaktorer som lys og temperatur. Sorter med lavt innhold av THC kan være morfologisk svært like. Fra Plantedirektoratet i Danmark opplyses at sortene kan være så morfologisk like at en trenet vekstkontrollør ikke kan se forskjell på dem. Det er nødvendig å ta kjemisk analyse av planteprøver for å påvise at det er rett sort, og at THCinnholdet ikke overskrider 0,2 %. Plantetettheten ved dyrking forsterker forskjellene mellom sortsgruppene. Figuren nedenfor illustrerer forskjeller mellom de tre Cannabis gruppene i felt 4. 4 V. L. Vantreese: World fiber market. I: Foresight Volume 5 no. 4, 1998.

19 Figure 1. Typical architecture of categories of cultivated Cannabis sativa. Top left: narcotic plants are generally low, highly branched, and grown well-spaced. Top right: plants grown for oilseed were traditionally well-spaced, and the plants developed medium height and strong branching. Bottom left: fiber cultivars are grown at high density, and are unbranched and very tall. Bottom center: dual purpose plants are grown at moderate density, tend to be slightly branched and of medium to tall height. Bottom right: some recent oilseed cultivars are grown at moderate density and are short and relatively unbranched. Degree of branching and height are determined both by the density of the plants and their genetic background. Vekstforhold og sorter Hamp har et stort dyrkingsområde som omfatter ulike varianter av klima og jordsmonn. Fibrene utvikles best i temperert klima med temperaturer fra 15 til 27 grader og rikelig med nedbør. Dyrking av hamp for utvinning av olje eller utvinning av narkotika krever et varmere klima. Ved dyrking av fiberhamp brukes større såmengde for å få tett plantebestand og lite forgreining av plantene. Såing kan skje med vanlig kornsåmaskin. Danske forsøk har vist at såmengden kan ligge på ca 3 kg/dekar med radavstand ca 25 cm. Fra Sverige antydes et gjødslingsbehov på ca 8 kg N/dekar i fullgjødsel, tilsvarende en svak korngjødsling. Likevel vil nok både kraftigere gjødsling og vanning kunne gi lønnsom avlingsøkning. Hamp er en stor og kraftig plante som dekker godt mot ugras. Samtidig er den sterk mot plantesykdommer, slik at det normalt bør være lite behov for bruk av plantevernmidler. Høstingen skjer ved begynnende blomstring, fire-fem måneder etter såing. Plantene kan skårlegges, tørkes og presses i rundballer, eller rykkes opp og røytes (ligger og råtner) på bakken på samme måte som fiberlin. Til energiformål kan plantene høstes med maishøster, frost og noe snø før høsting bør ikke være noe problem. Hamp har vært dyrket i Norge siden vikingtiden, og det er rapportert hampedyrking så langt nord som Velfjord i Nordland 5. I moderne tid har hamp kun vært dyrket i liten skala, og på slutten av 50-tallet var det ikke registrert hampedyrking lenger. EUs sortsliste inneholder 43 sorter per 2009. Ingen av disse sortene er forsøkt dyrket i Norge. Sortene krever generelt en mye lenger vekstsesong for å nå fram til full frømodning, enn det vi har i Norge. Ut fra 5 J. B. Vindheim: The history of hemp in Norway I: The Journal of Industrial Hemp

svenske og finske erfaringer bør imidlertid flere av sortene kunne dyrkes. Som energivekst bør hamp kunne dyrkes i hele Norge, og utnytte den vekstsesongen som er på stedet. Hvor mye planten kan produsere vil være avhengig av sortens egenskaper, og det må prøves i praktiske dyrkingsforsøk. 20