Nyhetsbrev Oslo, 22. juni 2017 I dette nyhetsbrevet fra Homble Olsby kan du lese om: Merete Furesund ny partner fra 1. mai 2017 Endringer i varslings- og arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2017 Ny personvernlovgivning (GDPR) nedtelling mot det (u)kjente Er reisetid arbeidstid eller fritid? Muntlig høring i EFTA-domstolen 14. juni 2017 (sak E-19/16) Nordic HR legal seminars i september 2017 Homble Olsby flytter til nye lokaler i Akersgata 28 fra 1. juli 2017 Merete Furesund ny partner fra 1. mai 2017 Vi har gleden av å presentere advokat Merete Furesund som ny partner i Homble Olsby. Furesund tiltrådte 1. mai 2017 og kommer fra stilling som senioradvokat i Kvale advokatfirma. I Homble Olsby vil Furesund særlig arbeide med arbeidsrett, pensjon, prosedyre og tvisteløsning. Ta gjerne direkte kontakt med Merete Furesund på telefon 95 72 00 50 eller furesund@homble-olsby.no. Besøk også våre nettsider for å lese mer om Merete Furesund. Endringer i varslings- og arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2017 Innledning Stortinget har vedtatt endringer i arbeidsmiljølovens varslings- og arbeidstidsregler. Endringene i varslingsreglene innebærer blant annet at alle virksomheter med minst fem arbeidstakere får en plikt til å utarbeide varslingsrutiner i tråd med de nye reglene. Endringene i arbeidstidsreglene innebærer at arbeidsgiver og arbeidstaker gis en utvidet rett til å avtale at arbeid kan utføres mellom kl. 21.00 og 23.00. De nye reglene trer i kraft 1. juli 2017. Endringer i varslingsreglene Formålet med de nye varslingsreglene er å styrke arbeidstakernes varslingsvern. De viktigste endringene er: Varslingsreglene samles i et eget nytt kapittel 2A i arbeidsmiljøloven. Vernet mot gjengjeldelse ved varsling utvides til også å gjelde for innleide arbeidstakere. Innleide
2/5 arbeidstakere vil således ha rett til å varsle om kritikkverdige forhold og være vernet mot gjengjeldelse både hos innleier og egen arbeidsgiver. Alle virksomheter som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere må utarbeide varslingsrutiner. Dette kravet supplerer dagens plikt til å lage varslingsrutiner «dersom forholdene tilsier det». Varslingsrutinene skal lages i samarbeid med arbeidstakerne og de tillitsvalgte. Varslingsrutinene skal være skriftlige og minst inneholde: o oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold, o fremgangsmåte for varsling, o fremgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av varsling Rutinene skal være lett tilgjengelig for alle arbeidstakere i virksomheten. Ved varsling til tilsynsmyndigheter og andre offentlige myndigheter innføres det en taushetsplikt for myndighetene om hvem som har varslet dem. De nye reglene medfører at de aller fleste arbeidsgivere må oppdatere varslingsrutinene sine eller etablere nye. Endringer i arbeidstidsreglene Arbeid som utføres mellom kl. 21.00 og kl. 06.00 defineres i arbeidsmiljøloven som nattarbeid. Nattarbeid er som hovedregel ikke tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». I virksomheter som er bundet av tariffavtale kan tariffpartene inngå avtaler om andre løsninger innenfor gitte rammer. Dette medfører at utgangspunktet er at arbeidstakere som er omfattet av reglene i arbeidstidskapittelet, i dag ikke kan velge å arbeide etter kl. 21.00. Lovendringene innebærer at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om arbeid mellom kl. 21.00 og 23.00, selv om arbeidets art ikke gjør det nødvendig. Avtalen kan inngås for et enkelt tilfelle, gjelde for en tidsavgrenset periode, eller være en fleksitidsavtale hvor arbeidstaker i samråd med arbeidsgiver kan velge å benytte seg av det handlingsrommet avtalen åpner for. Den totale arbeidstiden i løpet av 24 timer må fortsatt ligge innenfor dagens grenser for maksimal daglig arbeidstid. Arbeid utover avtalt arbeidstid vil fortsatt være overtid. Reglene for hva som regnes som nattarbeid endres ikke. Det vil være en forutsetning at det er arbeidstaker som tar initiativet til at han eller hun skal arbeide etter kl. 21.00 i hvert enkelt tilfelle. Samtidig må arbeidsgiver være enig i at noe av arbeidet kan utsettes til kvelden. Arbeidsmiljølovens regler om såkalt døgnhvile er ikke endret. Hovedregelen vil fortsatt være at arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. I virksomheter med tariffavtale kan tariffpartene avtale en kortere arbeidsfri periode enn 11 timer. Men i virksomheter som må overholde hovedregelen om 11 timer arbeidsfri i løpet av et døgn, vil en arbeidstaker som først legger barna for så å arbeide to timer mellom kl. 21.00 og 23.00, ikke ha lov til å påbegynne arbeidet dagen etter før kl. 10.00. Ny personvernlovgivning (GDPR) nedtelling mot det (u)kjente EU har lenge arbeidet med et nytt felles regelverk for personvern. Arbeidet har resultert i Forordning 2016/679 (GDPR), som erstatter personverndirektivet (direktiv 95/46/EC) som den norske personopplysningsloven er bygget på. Det at reglene gis som en forordning innebærer at reglene gjelder direkte (som lov) i hvert enkelt land. For Norge betyr dette at forordningen mest sannsynlig blir implementert i norsk lov gjennom en «henvisning», dvs. en kort lovtekst som viser til forordningen. På arbeidsrettens område åpner forordningen likevel for utfyllende nasjonal lovgivning. De nye reglene skal tre i kraft senest 18. mai 2018. Selv om personvernforordningen nå er drøye 1 år gammel, har det skjedd lite på både lovgivningsfronten og hos Datatilsynet for å forberede overgangen til det nye regelverket. Det er mange spørsmål som er uklare og det er kort tid igjen til alle norske virksomheter må oppfylle de nye kravene. Reglene vil imidlertid tre i kraft senest 18. mai 2018 uansett. Noen av hovedtrekkene i de nye reglene er som følger: De nye reglene vil få et større geografisk virkeområde, og vil bl.a. også omfatte ikkeeuropeiske selskaper som har kunder, ansatte eller brukere innenfor EU/EØS-området. De nye reglene viderefører hovedprinsippene om behandling av personopplysninger i gjeldende personopplysningslov, men utvider og presiserer rettigheter og plikter på flere områder. Borgerne får flere nye rettigheter, deriblant; o Rett til å motsette seg en behandling
3/5 o Rett til å få behandlingen begrenset o Rett til å bli slettet («glemt») o Rett til å motsette seg profilering og automatiserte avgjørelser o Rett til dataportabilitet (dvs. å flytte «egne» personopplysninger) De nye reglene skjerper kravene for at et samtykke skal være et lovlig grunnlag for behandling av personopplysninger. Dette får bl.a. betydning i arbeidsforhold, hvor samtykke som den klare hovedregel ikke (lenger) vil være et gyldig behandlingsgrunnlag. Reglene om meldeplikt bortfaller, mens reglene om konsesjonsplikt begrenses. De nye reglene innfører skjerpede krav til å dokumentere virksomhetens internkontroll for personopplysninger og datasikkerhet og innfører nye krav til at virksomheten skal gjennomføre selvstendige vurderinger av bl.a. personvernkonsekvenser, risikovurderinger og et prinsipp om «innebygd personvern». Det innføres regler om meldeplikt innen 72 timer til Datatilsynet og den registrerte ved sikkerhetsbrudd. Flere virksomheter vil ha plikt til å utnevne personvernombud (intern eller ekstern ressurs). Sanksjoner kan ilegges i form av overtredelsesgebyr opptil 20 millioner Euro eller inntil 4 prosent av en virksomhets årlige globale omsetning. De nye reglene gjør at alle norske virksomheter må revidere og oppdatere sine rutiner for behandling av personopplysninger. Dette arbeidet vil erfaringsvis ta tid, og virksomheter som ikke starter arbeidet tidsnok risikerer sanksjoner. Også virksomheter som i liten eller begrenset grad behandler personopplysninger utover om egne ansatte vil være berørt av de nye reglene, og bør derfor oppdatere sine rutiner for personvern og sine maler for arbeidsavtaler og informasjon til ansatte. Er reisetid arbeidstid eller fritid? Muntlig høring i EFTA-domstolen 14. juni 2017 (sak E-19/16) Høyesterett skal i løpet av høsten/vinteren ta stilling til om en polititjenestemanns reisetid til og fra oppdrag er arbeidstid eller fritid etter arbeidsmiljøloven 10-1. I arbeidsmiljøloven 10-1 defineres arbeidstid som «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver». Arbeidsfri, som er lovens uttrykk for fritid, defineres motsetningsvis som den tid arbeidstaker ikke står til arbeidsgivers disposisjon. Bestemmelsen gjennomfører artikkel 2 i Arbeidstidsdirektivet (Rådsdirektiv 2003/88/EF) i norsk rett, og bestemmelsen skal således forstås i samsvar med direktivets definisjoner av arbeidstid og fritid. Under saksforberedelsen for Høyesterett, besluttet Høyesterett å be EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse på hvor grensen mellom arbeidstid og arbeidsfri går. Tre konkrete spørsmål ble oversendt EFTA-domstolen. Partene i den nasjonale saken, samt Europa-kommisjonen (Kommisjonen), ESA og Polen innga skriftlige innlegg i saken i mars 2017. Onsdag 14. juni var det muntlig høring i EFTAdomstolen i Luxembourg. Homble Olsby ved advokat Merete Furesund representerte arbeidstaker i Luxembourg. Regjeringsadvokaten ved advokatene Siri K. Kristiansen og Ketil Bøe Moen representerte arbeidsgiver, dvs. Justis og beredskapsdepartementet. I tillegg var ESA ved Øyvind Bø og EU-kommisjonen ved Nicola Yerrell og Michel van Beek til stede under høringen. Arbeidstaker argumenterte i EFTA-domstolen for at arbeidstaker under reiser pålagt av arbeidsgiver er til arbeidsgivers disposisjon og at den medgåtte reisetiden må anses som arbeidstid etter Arbeidstidsdirektivets artikkel 2. Til støtte for sitt syn viste arbeidstaker bl.a. til den såkalte Tyco-saken fra 2015 (C-266/14) der EU-domstolen kom til at tid medgått på reise hjemmefra til kunde og tilbake igjen må anses som arbeidstid. Som i Tyco-saken er selve reisen en nødvendig del av oppdraget polititjenestemannen utfører. Kun når denne tiden anses som arbeidstid ivaretas formålet med vernebestemmelsene i Arbeidstidsdirektivet. Regjeringsadvokaten argumenterte på sin side for at arbeidstaker ikke var til arbeidsgivers disposisjon under reisene og at tiden medgått på reise ikke skal anses som arbeidstid. Videre mente staten at dommen i Tyco-saken ikke er relevant da denne gjelder en spesiell gruppe arbeidstakere som ikke har et fast eller sedvanlig arbeidssted, men som pålegges å møte opp på et nytt sted hver dag. Korte og reiserelaterte oppgaver må videre anses som en del av reisen, og kan ikke medføre at terskelen for hva som er arbeidstid er overskredet. ESA og Kommisjonen støttet arbeidstakers syn og argumenterte for at direktivets artikkel 2 skal forstås slik at tid medgått til reiser pålagt av arbeidsgiver er å
4/5 anse som arbeidstid. Både ESA og Kommisjonen argumenterte for at Tyco-dommen må gis et vidt anvendelsesområde og at EU-domstolen i denne saken har tatt endelig stilling til at når arbeidstaker er på reise til oppdrag pålagt av arbeidsgiver, er han til arbeidsgivers disposisjon og utfører i realiteten arbeidsoppgaver for arbeidsgiver. Å anse en slik reise som arbeidsfri vil ikke kunne fylle direktivets formål om å sikre arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Det kan ikke forventes uttalelse fra EFTA-domstolen før i september/oktober 2017. For mer informasjon om saken, se http://www.eftacourt.int/cases/detail/?tx_nvcases_pi 1%5Bcase_id%5D=299&cHash=00c2aba1de96f1de e02f5c8f1dfa4bc7. Nordic HR legal seminars i september 2017 I samarbeid med advokatfirmaet IUNO i Danmark, Setterwalls i Sverige og Krogerus i Finland, inviterer Homble Olsby til seminarer med fokus på rekruttering og ansettelse i Norden. Seminarene retter seg mot ansatte i HR-avdelinger og andre personer med personalansvar i Norden. Seminarene holdes 11. september i Stockholm, 12. september i Oslo, 19. september i København, og 20. september i Helsinki. Seminarene er gratis. Besøk våre nettsider for å lese mer om seminarene og påmelding. Homble Olsby flytter til nye lokaler i Akersgata 28 fra 1. juli 2017 Etter mange fine og fremgangsrike år i Lille Grensen 7, flytter Homble Olsby inn i nye og flotte lokaler i Akersgata 28 fra 1. juli 2017. * * *
5/5 Homble Olsby er et forretningsjuridisk advokatfirma som er spesialisert innen arbeidslivets juss. I tillegg bistår vi våre klienter innen tilgrensende fagområder, for eksempel selskapsrett, kontraktsrett og forsikringsrett. For ytterligere informasjon, kontakt en av våre partnere: Advokat Merete Furesund e-post: furesund@homble-olsby.no mob: 957 20 050 Advokat Runar Homble e-post: homble@homble-olsby.no mob: 958 22 815 Advokat (H) Tore Lerheim e-post: lerheim@homble-olsby.no mob: 93 25 95 52 Advokat Ole Kristian Olsby e-post: olsby@homble-olsby.no mob: 907 24 877 Advokat Anders Reiremo e-post: reiremo@homble-olsby.no mob: 95 83 73 93 Advokat Trond Erik Solheim e-post: solheim@homble-olsby.no mob: 924 91 546 Homble Olsby advokatfirma AS Lille Grensen 7, 0159 OSLO post@homble-olsby.no tlf: +47 23 89 75 70 driftskonto: 8160 11 21700 klientkonto: 8160 11 21735 org. nr. 990 631 034 Fra 1. juli 2017 er adressen vår Akersgata 28, 0158 Oslo