B1-B2: Skyld Grunnleggende element i dagens strafferett Skyldprinsippet (konformitetsprinsippet): bare den kan straffes som hadde anledning og evne å rette seg etter loven Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner 1) Subjektiv skyld A) Forsett B) Uaktsomhet 2) Tilregnelighet A) Straffbar alder B) Tilstrekkelig psykisk kapasitet Fokus her: 1) 1
B1. Subjektiv skyld Skyldprinsippet: Krav på forsett eller uaktsomhet vid handlingstidpunktet - Tidligere også objektivt ansvar - Gstrl. 195 om seksuell omgang med barn under 14 år - MEN: Rt. 2005 s. 833 (sml. G v United Kingdom No 37334/08, 30.8.2011) 2
- Strl. 21: forsett er utgangspunktet om ikke annet er bestemt (også i spesiallovgivningen) - Uaktsomhetsansvar krever bestemmelse i loven - Unntak: Vissa eldre spesiallover Prinsipiell forskjell mellom følger og andre gjerningsmoment Men Rt. 1991 s. 600: Det som gjelder for forsett med hensyn til følger, gjelder tilsvarende med hensyn til andre gjerningsmomenter i vedkommende straffebud.» Skyld må foreligge på handlingstidspunktet 3
Skyldformene varierer I England: intent, recklessness, criminal negligence I Norden: forsett og uaktsomhet Forsett: hensiktsforsett, sikkerhets- eller sannsynlighetsforsett, eller dolus eventualis Uaktsomhet: bevisst eller ubevisst/grov eller vanlig (eller liten) De ulike skyldkonstruktionene bygger ofta på en central distinktion mellan s.k. kognitiva (dvs. kunskapsrelaterte) og voluntativa (dvs. viljerelaterte) moment. 4
Generelt er forsett mer klandervert enn uaktsomhet Men hvorfor? Graden av likegyldighet mot andre menneskers interesser 5
1) A slår runt seg med en hammere. Han ser at risikoen er stor for att B skall skades og han tror også at B kommer skades. B skades. Man kan da man si at A er likegyldig i forhold til B:s skade. 2) A slår runt seg med en hammer og B treffes i hodet. A trodde at det fantes en stor risiko for at B skades, men trodde likevel ikke at B skulle skades (kanske ettersom han stod en bit lengre bort). Her kan man si att A er likegyldig før hvorvidt B kommer att skades, dvs. infor risikoen for skade. 3) A slår runt seg med en hammer og B treffes i hodet. A tenkte overhode aldri på at B kunde skades. Men han skulle ha tenkt på det det om han hadde gjort det han burde ha gjort, dvs. tenkt seg om. Man kan her si at A er likegyldig innfør hvorvidt det fantes en risiko for at B skulle skades. 6
Skyldformene (strl. 22 24) A. FORSETT (strl. 22) 1) Hensiktsforsett Motivet for GM:s handling er å oppnå følgen Bygger på det s.k. voluntative elementet Også når den følge straffebudet beskriver er et nødvendig middel for å oppnå et derav følgende «egentlig» mål? Hensikt til gjerningsomstendigheter? Også lav sannsynlighet for følge medfører ansvar Men må oppfatte det som praktisk mulig 7
2) Sannsynlighets- eller sikkerhetsforsett A) Sikkerhetsforsett: følgen oppfattes som praktisk sikker ( praktisk visshet ), dvs. ingen egentlig tvil Bygger på det kognitive elementet GM tror at brottsbeskrivelsen kommer bli oppfylt og grunnene for denne troen er sterke Den moralske grunnen for klander er likegyldighet innfør det at brottsbeskrivelsen blir realisert 8
B) Sannsynlighetsforsett Følgen eller gjerningsmomentets eksistens er «mest sannsynlig» («overveiende sannsynlig») Mer enn 50 % Subjektiv sannsynlighet (f.eks. Rt. 1966 s. 698) Samtidig får vurderingene ofte et objektivt preg Utgangspunktet er at terskelen er samme for alle typer brott Ot.prp. 90: jo alvorligere lovbruddet er, jo mer forsiktig må man være med å godta sannsynlighetsgrad ned mot 50 % Uproblematisk? 9
Sannsynlighetsforsettet har en del problem vid: Matematisk usannsynlighet Bevisst mangel på kunnskap (Rt. 1954 s. 20) Bevismessig: utover rimelig tvil att over 50 %! 10
C) Den positive innvilgelsesteori (dolus eventualis) Grenser mot uaktsomhetsansvar GM holder det for mulig at gjerningsbeskrivelsen dekkes, og beslutter seg for å handle selv om dette med sikkerhet ville være tilfellet Erstattet den hypotetiske innvilgelsesteori, dvs. mistanke + GM ville ha tatt den selv om han hadde ansett vedkommende omstendighet sikker eller overveiende sannsynlig Rt. 1991 s. 600, Rt. 1991 s. 741 og Rt. 2009 s. 750 Nødvendig i visse tilfeller da sannsynlighetsforsettet ikke strekker til 11
Vurdering i tre ledd: 1. ledd: kognitivt krav: mistanke 2. ledd: GM forestiller sig att følgen eller omstendigheten med sikkerhet blir realisert (hypotetisk) 3. ledd: voluntativt krav: beslutning om å gjennomføre handlingen sml Ot.prp.90: overveiende sannsynlighet 12
Bevisst uvitenhet og dolus eventualis Rt. 2001 s. 58 «Bevisst uvitenhet er ikke alene tilstrekkelig til å konstatere forsett. For at en gjerningsperson som bevisst har latt være å skaffe seg opplysninger, skal kunne dømmes for en forsettlig handling, må det finnes bevist at han har tatt en beslutning om å gjennomføre handlingen selv om vedkommende gjerningsmoment skulle foreligge. Som uttalt i Rt-1991-600, kan en slik beslutning anses tatt selv om avgjørelsestemaet ikke har fremstått som helt klart i gjerningspersonens bevissthet. Når en gjerningsperson har valgt å holde seg i bevisst uvitenhet, vil det i dette valget ofte ligge en sterk bevispresumsjon for at han har regnet med muligheten av resultatet, og som han ved å foreta handlingen legger for dagen at han har akseptert. Men dette er bevisvurdering..» 13
Dolus eventualis ikke uproblematisk 1) Vanskelig å formulere kriteriene Rt. 1980 s. 979: tatt denne muligheten på med på kjøpet» Sml. Rt. 1991 s. 741? Også en del formuleringsproblem i underrettene» Rt. 2009 s. 1014 (avsn. 8), Rt. 2009 s. 750 (avsn. 88), Rt 2004 s. 1769 2) Fortsatt hypotetiske element 3) Bevisproblem 14
Sml. Likegyldighetsforsett («likgiltighetsuppsåt») i svensk rett NJA 2004 s. 176: HIV To kriterer 1) «mistanke om overtredelse» 2) overtredelsen ikke en grunn å avstå fra gjerningen Innstillingen til effekten avgjørende Treffer videre enn norsk dolus eventualis, dvs. kräves ikke bevis om en konkret beslutning (positiv innvilgelse) 15
Bevisning av forsett alminnelige synspunkter Generelt vanskelig å bevise forsett Subjektive bevissthetsprosesser som ikke er objektivt iakttagbare Men vanskene må ikke overdrives Dommeren må gjøre en samlet vurdering av hvordan et hendelsesforløp er gestaltet, hvordan personen har agert, vitneprov, alminnelige erfaringssatser og hvordan GM selv beskriver sine handlinger etterpå Hvis GM:s tilståelse mangler, så får vurderingen ofte et objektivt preg Ytre omstendigheter, vitneprov og alminnelige erfaringssatser 16
Sannsynlighetsforsettet Også det «slørete forsett» Rt. 2011 s. 1104 Tilfeller der GM ikke har hatt en aktiv klar forestilling om det forsettsrelevante forholdet Viss forsiktighet dog motivert At handlingen skjedde under affekt eller impulsivt utelukker ikke forsett (Rt. 1974 s. 66 og Rt. 2004 s. 291) Strahl: Han ser rött, men han ser. 17
Dolus eventualis: Hvordan bevise at en beslutning er tatt? Rt. 1991 s. 600: gjerningsmannen kan gjennom sin adferd ha lagt for dagen at han har besluttet å foreta handlingen selv om vedkommende gjerningsmoment skulle foreligge. En slik beslutning kan nok anses tatt selv om avgjørelsestemaet ikke har fremstått helt klart i gjerningsmannens bevissthet» 18
Relevante faktorer (Stigen, 2010) Om GM erkjente relativt høy sannsynlighet for overtredelse (Rt. 1980 s. 79) Om GM opptrådde særlig hensynsløst eller med stor beslutsomhet (Rt. 2005 s. 83) Om gjerningen var vel overveid eller en impulshandling (Rt. 2005 s. 83) Om interessen å foreta gjerningen var særlig stor (LG-2004-24227) 19
Kan det slørete forsett brukes også ved dolus eventualis? Rt. 1991 s. 600 synes å åpne for denne mulighet: «En slik beslutning kan nok anses tatt selv om avgjørelsestemaet ikke har fremstått helt klart i gjerningsmannens bevissthet.» Viss forsiktighet nødvendig Ellers uthules lett innvilgelseskravet 20