Rapport nr. 4204/118 EFFEKTIV SLØYING OG SORTERING I KYSTFLÅTEN Erfaringer fra bruk av nytt utstyr i eksisterende båter

Rapport nr. 4204/118 EFFEKTIV SLØYING OG SORTERING I KYSTFLÅTEN Erfaringer fra bruk av nytt utstyr i eksisterende båter

RAPPORT-TITTEL Kystflåten Effektiv sløying og sortering i kystflåten Utstyr i eksisterende båter RAPPORTNUMMER 118 PROSJEKTNUMMER 4204 UTGIVER RUBIN DATO september 2004 UTFØRENDE INSTITUSJONER John Roger Eriksen, MS Strømskjær Eidesv. 10 9990 Båtsfjord Kontaktperson: John Roger Eriksen (jo_ro_er@hotmail.com) SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Det kastes ca 160.000 tonn biprodukter på havet hvert år, og kystflåten står for en god del av dette kvantumet. En av årsakene er at det ikke er lagt opp til en håndtering av biproduktene om bord i kystflåten. Opplegg for sløying og håndtering av biprodukter er i dag tungvint og lite effektivt. Stiftelsen RUBIN tok derfor i 2002 initiativ til et prosjekt der målet var å få vurdert og prøvd ut mulige løsninger for bedre håndtering av biprodukter om bord i kystflåten. Første del av prosjektet hadde som mål å utvikle et system for den eksisterende kystflåten. Annen del av prosjektet har vært å utvikle et system for sortering av biprodukter om bord i nye kystbåter (se RUBIN-rapport nr 117). Denne rapporten presenterer resultatene fra første del av prosjektet. Deltakere i prosjektet har vært John Roger Eriksen, kystfisker fra Båtsfjord (MS Strømskjær), Nord Norsk Skipskonsult AS (NNS) og RUBIN. I prosjektets innledende fase ble det planlagt, utviklet og montert en løsning for håndtering av biprodukter ombord i MS Strømskjær. Deretter ble utstyret prøvd ut for å registrere volum og priser for hver biproduktfraksjon gjennom sesongen, samt avdekke behov for forbedringer. Totale investeringer i utstyr (inkl. montering) var ca 85.000,- (eks. mva). Førstehåndsverdien på biprodukter og bifangst landet av MS Strømskjær økte betydelig fra 2002 og til 2004 til tross for synkende priser og leveringsproblemer i 2003. Arbeidsforholdene om bord ble kraftig forbedret, og særlig viktig er det at fisken hele tiden kommer opp i riktig arbeidshøyde. Et annet viktig moment er at romluka er laget slik at fisker lett kommer seg ned i lastrommet. Dette bedrer sikkerheten om bord. Slo, lever, rogn og melke ble sortert i 25 liters bøtter med en blank sekk i. Sekkene ble deretter senket ned lasterommet og lagret i containere med fisk og isvann. Kvaliteten på biproduktene er god. Båten er enkel å rigge om fra det ene fiskeriet til det andre. Stiftelsen RUBIN Pirsenteret 7462 Trondheim Telefon 73 54 56 30 Telefax 73 51 70 84 E-mail: rubin@rubin.no Internett: www.rubin.no

INNHOLD 1 BAKGRUNN OG MÅL... 2 2 GJENNOMFØRING... 3 3 RESULTATER... 4 3.1 BESKRIVELSE AV UTSTYRET... 4 3.2 PRINSIPPER FOR BRUK AV UTSTYRET... 6 3.3 ERFARINGER FRA BRUK AV UTSTYRET... 7 4 KONKLUSJON... 9 1

1 BAKGRUNN OG MÅL Det kastes ca 160.000 tonn biprodukter på havet hvert år, og kystflåten står for en god del av dette kvantumet. En av årsakene er at det ikke er lagt opp til en håndtering av biproduktene om bord i kystflåten. Sløying av fisk kan foregå både på sjøen og på land. I den forbindelse har Melbu Systems AS i et RUBIN-prosjekt utviklet en moderne og effektiv sløyelinje for landindustrien. Enkelte områder har imidlertid lite tradisjoner for ilandføring av rund fisk, og når fisken er full av åte bør fisken uansett sløyes rett etter fangst. Opplegg for sløying og sortering av biprodukter ombord i kystflåten er i dag tungvint og lite effektivt. Dette fører til at en stor del av biproduktene går over bord. Derfor er det behov for et mer effektivt system som gjør at alle biproduktene tas med til land, og er av en slik kvalitet at de kan gå til høyverdig anvendelse. Stiftelsen RUBIN tok derfor i 2002 initiativ til et prosjekt der målet var å få vurdert og prøvd ut mulige løsninger for bedre håndtering av biprodukter om bord i den eksisterende kystflåten. Dette er en del av et større prosjekt, som også omfatter utvikling og tilrettelegging for nye båter og som drives i regi av Selfa Arctic AS og fiskere (se RUBIN-rapport 4204/117). I dette prosjektet er det designet et nytt kystfiskefartøy tilrettelagt for rasjonell og effektiv sløying, sortering og oppbevaring av biproduktene, samt skånsom behandling av fisken. De som har deltatt i prosjektet som omhandler eksisterende båter har vært: John Roger Eriksen, kystfisker fra Båtsfjord (MS Strømskjær) Nord Norsk Skipskonsult AS (NNS) RUBIN Prosjektet er finansiert av RUBIN, og ble gjennomført i perioden 2003-2004. 2

2 GJENNOMFØRING Prosjektet ble delt inn i to faser: Fase 1. Planlegging og tegning av løsning om bord, samt montering. Denne fasen ble gjennomført i samarbeid mellom NNS og John Roger Eriksen, der NNS hadde hovedansvaret. Utstyret ble montert om bord i Eriksen`s båt, MS Strømskjær, en kystfiskebåt på 43 fot. Fase 2. Drift i ett år med påfølgende rapportering. Registrering av volum og priser for hver biproduktfraksjon. Registrering og beskrivelse av hvordan utstyret virket, samt behov for forbedringer. Beregning av økonomien sett i forhold til de investeringer som er gjort. Ved oppstart ble det satt krav til at biproduktene skulle ha konsumkvalitet, samt at kjernetemperatur i de lagrede produkter ikke skulle overstige +3 o C. 3

3 RESULTATER 3.1 Beskrivelse av utstyret Utstyret ble installert i kystbåten Strømskjær vinteren 2003. Båten har rorhuset bak. Utstyret som ble installert består av følgende komponenter: 2 stk sløyebinger med hevbare bunner, drevet med lodd som hevemekanisme. 1 stk 200 liters skyllekar. 4 stk sorteringsbøtter (plastposer m/ stativ). 1 stk romluke med 4 nedløp. 3 stk renner. Den ene bingen ble omarbeidet i forhold til de opprinnelige tegningene. Bildene under viser hvordan utstyret er montert om bord. De totale investeringene utgjorde ca kr. 85.000,- (eks mva). Montering om bord er svært enkel og ble gjort av mannskapet på båten. Skyllekar Sløyebinge m/ hevbar bunn Sløyebinge m/ hevbar bunn Romlukeøkt sikkerhet Figur 1 Oversikt over utstyret utviklet i prosjektet - 1 4

Figur 2 Plastbøtter til sortering av slo, rogn, lever og melke. Figur 3 Sløyebinge, romluke og skyllekar 5

3.2 Prinsipper for bruk av utstyret Fisken blir hyttet inn i den første loddbingen for bløgging og sløying. Uer blir hyttet direkte i den ene luken i romluken. Ved mye fisk blir fisken kun bløgget og deretter lagt opp i neste binge. Når første binge er halvfull, så renner fisken opp i neste loddbinge. Ved sløying blir hodene kastet opp i neste luke der det også er kjøling i form av is og vann. Hodene blir oppbevart i denne containeren helt til den landes. Slo, lever, rogn og melke blir sortert i 25 liters bøtter som det er trædd en blank sekk inn i. Til bøttene er det laget egne stativer slik at de kan henges nær sagt overalt, selv i dårlig vær. Når bøttene er fylt opp, blir sekkene knyttet igjen med en streng som er spesiallaget for formålet. Sekkene blir så senket ned i lastrommet og lagret sammen med den øvrige fisken i en container med is og vann. Den gjennomsiktige plasten gjør at en raskt kan se hvilke typer biprodukter som er inni. Kvaliteten på biproduktene blir god både på grunn av skånsom håndtering og hurtig nedkjøling. 6

3.3 Erfaringer fra bruk av utstyret Det er blitt enkelt og rasjonelt å sortere biproduktene. Kvaliteten på biproduktene blir god på grunn av rask kjøling. Arbeidsforholdene er blitt kraftig forbedret. Særlig viktig er det at fisken hele tiden kommer opp i riktig arbeidshøyde. En annen viktig forbedring er den nye romluken, som er lagd slik at fisker med letthet kan komme seg ned i lastrommet uten å ta av hele luka. Dette bedrer sikkerheten om bord. Et viktig poeng er at det går lett å rigge båten mellom de ulike fiskerier. Systemet gjør også det lettere å sortere og ta vare på bifangst enn tidligere. Skyllekaret fungerer ikke helt tilfredsstillende, og spesielt i godt vær vil den fisken som først kommer opp i skyllekaret bli liggende igjen til slutt og karet må deretter tømmes manuelt. I 2002 (før utstyret ble montert) leverte Strømskjær biprodukter og bifangst hele året uten problemer og prisene var gode sammenlignet med 2003. Ombygging av båten skjedde på senvinteren 2003 og båten mistet en del av sesongen. Særlig ble det landet lite volum av rogn (se figur 4) da denne sesongen nesten var over da båten kunne begynne å fiske. Mengde biprodukter landet av MS Strømskjær 2002-2004 Kg 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Lever Rogn Mager Hoder Sum 2002 2003 2004 Figur 4 Mengde biprodukter landet av MS Strømskjær 2002-2004 I 2003 var det en kraftig prisnedgang på biprodukter (se figur 5). Prisen på rogn ble omtrent halvert fra 20 til 10 kr/kg. Lever fikk båten kun levert i enkelte perioder, og levering av mager ble også stoppet da avsetningen videre i verdikjeden var usikker. Hodene fikk båten ikke lenger levert da Miljøprosess gikk konkurs. I 2004 har det så langt vært mye mindre problemer og prisene på biproduktene har også vært bedre enn i 2003. Generelt er det slik at fisken som landes i Båtsfjord, og andre deler av Finnmark, har lite gyteprodukter sammenlignet med hva som er tilfelle lengre sør i for eksempel Vesterålen og Lofoten. 7

Priser på biprodukter landet av MS Strømskjær 2002-2004 Kr/kg 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 2002 2003 2004 - Lever Rogn Mager Hoder Gj. snitt Figur 5 Priser på biprodukter landet av MS Strømskjær 2002-2004 Til tross for et vanskelig år i 2003, viser figur 6 at førstehåndverdien av biprodukter og bifangst har økt fra kr 33.000,- i 2002 til kr 115.000,- i 2004. Bifangst representerer den største totalverdien, men også verdien på biproduktene har økt og da særlig fra 2003 til 2004. Tallene fra 2004 representerer Strømskjær sin kvote. Førstehåndsverdi av biprodukter og bifangst landet av MS Strømskjær 2002-2004 140 000 120 000 Kr 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 Biprodukter Bifangst Sum - 2002 2003 2004 Figur 6 Førstehåndverdi av biprodukter og bifangst landet av Strømskjær, 2002-2004 En kan anslå et inntektspotensiale fra biproduktene, basert på dagens priser, på mellom 30.000 og 50.000 kroner for båten. 8

4 KONKLUSJON Utstyret viste seg i det store og hele å fungere bra. Det er oppnådd noen åpenbare forbedringer og disse er knyttet til: Mer effektiv og rasjonell håndtering av biproduktene. Kvaliteten på biproduktene blir god. I og med at biproduktene sorteres og kjøles ned raskt, blir kvaliteten på biproduktene god. Forbedring av arbeidsforholdene. Særlig viktig er det at fisken hele tiden kommer i riktig arbeidshøyde. En annen viktig forbedring er den nye romluken som er lagd slik at fisker med letthet kan komme seg ned i lastrommet uten å ta av hele luka. Dette bedrer sikkerheten om bord. Enklere å rigge båten. Det nye utstyret gjør det enklere å rigge båten mellom ulike fiskerier. Bedre håndtering av bifangst. Systemet gjør det lettere å sortere og ta vare på bifangst. Det er fortsatt rom for optimalisering av utstyret, blant annet så fungerer ikke skyllekaret godt nok i fint vær. Den første fisken som kommer opp i skyllekaret blir liggende og må til slutt tømmes ut manuelt. 9