I N F O R M A S J O N Miljømagasinet fra Vefas 1/2010 Er det noen vits i å sortere avfallet? Se side 4 Hvorfor sortere?
Kildesortering i et klimaperspektiv I media den senere tid har vi kunnet lese at SSB sitt forskermiljø setter spørsmålstegn ved kildesortering og gjenvinning av emballasjeplast i husholdningene. Er plastgjenvinning et energi- og klimariktig tiltak? er spørsmålet. Dersom målsettingen er å redusere uttak av olje, er det tilnærmet «hull i hodet» i følge rapporten. I følge samme rapport ville det være mer effektivt å stenge oljekrana i Nordsjøen i ca. tre timer! Det er ca. den mengden som medgår til å produsere Norges plastbehov i ett år. Det er sikkert korrekt i teorien, men vi vil fortsatt ha en masse plastavfall som må handteres. Jeg jobber hver dag med avfall og gjenvinning, og må nok innrømme at jeg ikke har stor innflytelse på fremtidig oljeproduksjon i Norge. Det må andre ta seg av. Vi produserer avfall hver dag hele året, og må gjøre noe med avfallet uavhengig av størrelse på norsk oljeproduksjon. Til historien hører det også med at et annet forskningsmiljø, Østfold forskning har studert samme case, og har konkludert helt motsatt av SSB. Dette gjør selvsagt forvirringen total for oss som ønsker å sortere avfallet vårt, i den tro at dette er et riktig miljøog klimatiltak. Så nå er det på høy tid at Norske forskningsmiljøer enes om metodikk og innfallsvinkel, slik at resultatene fra forskningen kan brukes på en nyttig måte, og at vi som jobber med avfall og gjenvinning slipper å drive med Åpningstider / Rahpanáiggit Hovedkontor / Hálddahus Mandag fredag.... 0800 1530 Mánnodagas bearjadahkii. 0800 1530 Stengelsmoen avfallsanlegg Mandag fredag.... 0815 1500 Torsdag.... 0800 1800 Mánnodagas bearjadahkii. 0815 1500 Duorastaga... 0800 1800 2 Omlastestasjon Kautokeino / Guovdageaidnu Torsdag / Duorastaga... 1300 1800 6. mai 23. sept tirsdag... 1400 1900 6.05. 23.09. distaga.... 1400 1900 Omlastestasjon Loppa / Láhppi Torsdag / Duorastaga... 1200 1800 Omlastestasjon Hasvik / Áknoluokta Torsdag / Duorastaga... 1300 1800 Hjemmeside/Interneahttasiidu: www.vefas.no Mail: firmapost@vefas.no masse brannslukking blant våre kildesorteringsabonnenter. Fritidsrenovasjon I vårt samfunn er det ganske vanlig at kommunene bruker tvungne ordninger til å løse viktige samfunnsoppgaver. Vann, avløp og renovasjon er eksempler på slike gode fellesordninger. For å kunne løse disse oppgavene pålegger kommunen den enkelte eiendom/ innbygger å være med på spleiselaget i form av en kommunal avgift. Vefas erfarer at slike fellesløsninger til stadig settes under press, fordi gratispassasjerer benytter seg av ordningene uten å delta i spleiselaget. Medias leat maŋemus áiggi beassan lohkat ahte SSB dutkanbiras jearrá lea go ávki sirret báikedoaluid ribaid ja doavdnjeplastihkaid ođđasit ávkkástallat. Jerrojuvvo ahte lea go plastihka ođđasit ávkkástallan energiija- ja dálkkádatguvllot doaibmabidju? Jus áigumuš lea unnidit oljoviežžama, de raportta mielas dat lea «áibbas boastut». Seamma raportta mielas livččii beaktileappot giddet Davvimearas oljoluoitaga sullii golmma diibmui! Dát lea sullii dat hivvodat mii adnojuvvo go galgá ráhkadit dan plastihkkahivvodaga maid Norggas dárbbašit ovtta jagis. Dát lea vissásit riekta teoriijas, muhto mis báhcet ain ollu plastihkkaribat maid šaddat gieđahallat. Mun barggan beaivválaččat ribaiguin ja ođđasit ávkkástallamiin, ja šattan gal mieđihit ahte mun in sáhte bearehaga váikkuhit Norgga boahtteáiggi oljobuvttadeapmái. Dan gal fertejit earát dahkat. Mii buvttadit ribaid beaivválaččat, olles jagi, ja fertet juoidá dahkat ribaiguin, beroškeahttá das man stuoris norgga oljobuvttadeapmi lea. Fearánii gullá maiddái dat ahte eará dutkanbiras, Østfoldforskning, lea guorahallan seamma ášši, ja sis lea áibbas earálágan čoahkkáigeassu go SSB:s. Dát diehttelasat dahká ahte mii jorbbodit áibbas, mii geat háliidit sirret iežamet ribaid, dan jáhkus ahte dát lea rievttes biras- ja dálkkádatdoaibma. Dál gal lea duođai áigi ahte Norgga dutkanbirrasat sohpet metodihka ja geahččanbeali, nu ahte dutkama bohtosiid sáhttá atnit ávkin, ja vai mii geat bargat ribaiguin ja ođđasit Telefoner I Kautokeino kommune har man tvungen fritidsrenovasjon for hytter på nordsiden av kommunen. Disse hyttefeltene renoveres gjennom en containerordning, der hytteeierne har fått utlevert nøkkel til containeren. Vi opplever til stadighet at andre brukere av området setter avfall på utsiden av containeren. Vefas kan selvsagt ikke la dette stå, og må rydde opp. Dette gjør ordningen dyrere for alle, i tillegg til den forsøplingen dette medfører. Vefas håper på litt selvjustis her, og har tilbud også til andre enn hytteeiere som måtte ha behov for renovering i området. Kjetil Romsdal Rihpasirren dálkkádatperspektiivvas ávkkástallamiin, eat dárbbaš atnit nu olu áiggi čilget ášši birra min diŋgojeddjiide geat sirrejit ribaid. Astoáiggerihpačorgen Min servodagas lea oalle dábálaš ahte suohkanat geavahit bákkolaš ortnegiid čoavdit dehálaš servodatbargguid. Čáhci, njielahat ja rihpačorgen leat ovdamearkkat dakkár oktasašortnegiidda. Suohkan geatnegahttá juohke opmodaga/ássi searválagaid máksit suohkanlaš divvaga nu ahte dáid bargguid sáhttá dahkat. Oafir vásiha ahte dakkár oktasaš čovdosat vásihit eanet ja eanet deaddaga, daningo leat olbmot geat eai searvva searvamii ja geavahit ortnegiid nuvttá. Guovdageainnu suohkanis leat ásahan bákkolaš astoáiggerihpačorgema barttaide mat leat suohkana davábealde. Dáin bartaguovlluin doaimmahuvvo rihpačorgen rihpalihtteortnegiin, bartaeaiggádat ožžot čoavdaga rihpalihttái. Mii vásihit duollet dálle ahte earát geat guovllu geavahit bidjet ribaid rihpalihti olggobeallái. Oafir diehttelasat ii sáhte dušše diktit ribaid orrut, mii fertet čorget. Dát mielddisbuktá ahte ortnet divru buohkaide, lassin nuoskkideapmái maid dat mielddisbuktá. Oafir sávvá dákko ahte olbmot ieža nai sáhttet fárus oažžut ortnetdili, ja earret bartaeaiggádiidda, de mis lea maiddái fálaldat sidjiide geat guovllus dárbbašit rihpačorgema. Kjetil Romsdal Hovedkontor / Váldohálddahus Storengveien 34 78 44 47 50 Stengelsmoen avfallsanlegg... 78 48 24 10 Omlastestasjon Kautokeino / Guovdageaidnu.. 78 48 78 50 Omlastestasjon Loppa / Láhppi.... 78 45 85 45 Omlastestasjon Hasvik / Áknoluokta... 78 45 12 00 Renovatør Alta / Kautokeino... 78 43 02 61 Renovatør Loppa / Hasvik... 95 74 55 84
Hytteliv, friluftscontainere og sånt At nordmenn er født med ski på beina er forlengst opplest og vedtatt. At denne iveren etter å valfarte ut i naturen har en bakside, har vel ikke vært like kjent. Etter å ha vært i kontakt med hytteforeningene i Silis og Habbatjavri, føles det naturlig å videreformidle et aldri så lite hjertesukk. Rent rundt oss Sissel Daniloff er leder av Habbatjavri hytteforening, og er i dag vel tilfreds med hvordan man har løst avfallsproblemet. Tidligere var vi plaget med at det dukket opp all slags avfall, og at dette avfallet bare ble slengt ved siden av containeren, forteller Sissel. Det var alt fra tømming av septiktanker til løst avfall til og med døde hunder. Vår løsning var at vi låste av containeren og flyttet denne bort fra veien nærmere hyttene, forteller Sissel. I dag har vi ikke et problem med avfall, og har et aldeles utmerket samarbeid med Vefas som vi ringer til når containeren er full. Sliter i Silis Vi hørte om problemene de tidligere hadde i Habbatjvari hyttefelt, sier leder i Silis Hytteforening Cato Knutsen. I vårt tilfelle ønsker vi ikke å henge ut noen, men vi opplever at vår container står utsatt til og sannsynligvis brukes av en mye større brukergruppe enn hytteforeningen i Silis. Problemet vi opplever er at containeren uforholdsmessig ofte blir full, og at det fra tid til annen settes avfall ved siden av containeren. Mange brukergrupper Silis er et flott utfartssted, og vi registrerer at området både brukes som utfartssted for dagsturer i tillegg til at vi ligger i nærheten av oppstillingsplasser for campingvogner. Det er få containere i området, og da kan det kanskje være fristende også for andre å legge igjen søpla si her, sier Cato. Vi betaler fritidsrenovasjon Begge hytteforeningene har avtale med Kautokeino kommune, og betaler fritidsrenovasjon for å få tømt containerne. Det er ingen andre brukergrupper i disse områdene som har inngått tilsvarende avtaler med Kautokeino kommune. Flere containere I Silis hytteforening tror vi at problemene lett kunne vært løst med at det ble plassert ut flere containere. Folk som bruker området, enten de holder til i hytte, vogn eller kommer dagsturer er genuint interessert i å bruke naturen til et godt formål, og har ingen interesse i å forsøple naturen. Tilgang og nærhet til con tainere er derfor den enk leste måten å få bukt med «problemet» vårt, avslutter Cato Knutsen i Silis hyttefor ening. Bartaeallin, olgodallan Váttisvuođat olgodallama ja rihpačorgema ektui dagahit ahte rihpalihtit mat leat biddjojuvvon barta guovlluide dávjá šaddat beare dievva. Mii ávžžuhit vahkkoloahpa turisttaid oastit «astoáiggeseahkaid», seahkka maid sáhttá oastit go Oafiriin váldá oktavuođa. Tvungen fritidsrenovasjon Kautokeino kommune har tvungen fritidsrenovasjon mot grensen til Alta kommune. Det betyr at hyttefeltene Silis og Habatjavre betaler en fast sum årlig for å tømme avfall. Vefas håndterer dette med å plassere ut containere, og tømme disse. I alt er det plassert ut tre containere i Silis-området, mens en fjerde container blir utplassert så snart hytteforeningen har opparbeidet plass til denne. Campingvognene betaler ikke fritidsrenovasjon til Kautokeino kommune, og har således ikke fått utplassert egen container, forteller Thor Arnfred Johansen hos Vefas. For andre som kun ønsker en lett måte å håndtere helgeavfall, anbefaler vi «fritids sekken». Den koster kun 80 kroner, og kan settes ut ved siden av dunken når tømmebilen kommer. 3
Sortering er det no I den senere tid har forsker Annegrete Bruvoll ved Statistisk Sentralbyrå terget på seg store og små fagmiljøer og avfallsselskaper ved nærmest å påstå at sortering bare er tull. Gjennom slike påstander forsøker hun igjen å slå bena under en etablert miljøtenkning og -praksis. Adm.direktør Kjetil Romsdal i Vefas IKS går gjerne en runde med redaksjonen når spørsmålet melder seg om det er noen vits å sortere avfallet. Kildesortering nytter! Budskapet til alle som tar sitt miljøansvar, og samvittighetsfullt kildesorterer hjemme, dere skal vite at dere gjør en god jobb og at det selvfølgelig nytter å kildesortere. Både avfallsselskapene og myndighetene bruker mye ressurser i det å foku sere på rett avfallsortering. Gjennom avfallsordninger sikrer man at ulike typer avfall får den beste håndteringen, og at så stor andel av avfallet som mulig går til henholdsvis energiog produkt gjenvinning, sier Kjetil Romsdal. «Er det noe vi skal lære de unge, så er det at naturen må håndteres skånsomt.»
en vits? Vefas IKS har en bevisst pris poli tikk som er basert på at vi har en høy gjenvinningsgrad, og hvor forutsetningen er at våre abonnenter kildesorterer sitt avfall. Det handler selvfølgelig om økonomi, men enda viktigere; det handler om holdninger. Er det noe vi skal lære de unge, så er det at naturen må håndteres skånsomt og at vi gjennom en aktiv kildesortering sørger for å ta ut minst mulig ressurser men heller forsøke å øke gjenvinningstakten. Er det ingenting i Bruvolls påstander som er verdt å ta innover seg? Etter min mening har Bruvoll et sterkt engasjement, men hennes vink ling står i skarp kontrast til alle andre miljøer. Personlig har jeg ikke noe problem med å se at verken Vefas eller resten av Avfalls-Norge har en vei å gå før vi er i mål med både ny teknologi og utbyggingstakten på avfallsanlegg, men vi er på rett spor. Avfall opptar de aller fleste av oss, og påvirker oss alle. Målet for framtiden må være at vi alle sammen produserer mindre avfall, men at det avfallet vi etterlater oss får så stor gjenvinningsgrad som mulig, avslutter Kjetil Romsdal. Sirren, leago das makkárge Muhtun fágabirrasat leat jearran leago makkárge ávki das ahte sirret plastihka. Rihpasirremis lea eanasmuddui sáhka miellaguottuin, iige teorehtalaš modeallain mat duohtavuođas eai doala deaivása. Vårrydding Datoer for vår - rydding Alta kommune Stengelsmoen avfallsanlegg 11. mai kl. 08.15 20.00 12. mai kl. 08.15 20.00 Utplasserte containere: Talvik 3. 5. mai Isnestoften 3. 5. mai Langfjorden 10. 12. mai Tappeluft 10. 12. mai Lille Lerresfjord 18. 20. mai Komagfjord 18. 20. mai Nyvoll 18. 20. mai Storekorsnes 18. 20. mai Årøya 25. 27. mai Kviby 25. 27. mai Hakkstabben/Kvalfjord 9. 13. juni Kautokeino kommune Hannomaras omlaststasjon 25. mai kl. 13.00 20.00 27. mai kl. 13.00 20.00 Utplasserte containere: Maze 31. mai 2. juni Garggoluoppal 7. 9. juni Suossjavri 7. 9. juni Suotnju 7. 9. juni Lahpoluoppal 7. 9. juni Loppa Kommune Loppa omlaststasjon 11. mai kl. 12.00 20.00 27. mai kl. 12.00 20.00 Utplasserte containere: Sandland 4. 6. mai Sør-Tverrfjord 4. 6. mai Bergsfjord 18. 20. mai Nuvsvåg 25. 27. mai Tverrfjord 25. 27. mai Hasvik Kommune Hasvik omlaststasjon 3. juni kl. 13.00 20.00 10. juni kl. 13.00 20.00 Oversikt over miljørute våren 2010 Vefas IKS kjører i samarbeid med Finnmark Gjenvinning AS en miljørute på følgende steder: Tirsdag 1. juni: Rivarbukt kl. 11.00 11.15 Tappeluft kl. 11.30 11.45 Langfjordbotn kl. 12.00 12.30 Storsandnes kl. 13.00 13.15 Isnestoften kl. 13.30 13.45 Talvik kl. 14.30 15.30 Onsdag 2. juni: Lille Lerresfjord kl. 10.30 10.45 Store Lerresfjord kl. 11.00 11.15 Komagfjorden kl. 11.30 11.45 Korsfjorden kl. 12.00 12.30 Nyvoll kl. 13.00 13.30 Storekorsnes kl. 14.00 14.30 Kviby kl. 15.00 15.45 Miljørute Kautokeino kommune Torsdag 3. juni: Masi ved butikken kl. 09.00 09.30 Lahpoluoppal kl. 10.30 10.45 Hemmogieddi v/reinkjøttmarkedet kl. 11.00 11.15 Mieron ved butikken kl. 11.30 11.45 Miljøruten vil ta i mot farlig avfall som f.eks: Maling, spillolje, batteri, syrer, vaskemidler, medisinrester, spraybokser og småelektrisk avfall som kaffetrakter, barbermaskiner, mobiltelefoner, elektriske leker etc. NB! Farlig avfall er gratis å levere fra privathusholdning. Miljøbilen kan også ta imot kjøleskap, komfyrer, ovner og lignende, men da mot kontant betaling på bilen. Pris pr. stk kr 100,-.
Vefas: IKS, Retur eller Næring?? Kjært barn har mange navn, men for å nøste litt opp i forvirringen pga navnene og begrepene som har vært hektet etter VEFAS, tok redaksjonen turen til Kjetil Romsdal, administrerende direktør i VEFAS IKS. Jeg skjønner godt spørsmålet, og må selv være veldig bevisst på hvilken hatt jeg har på meg avhengig av situasjonen, forteller Kjetil Romsdal adm. direktør i Vefas IKS. Vefas IKS Som privatpersoner har både du og jeg kontakt med Vefas IKS. De kommer jevnlig og tømmer din avfallsdunk, og spørsmål om kildesortering i hjemmet m.m. rettes til disse. Selskapet er eid av følgende kommuner i Vest-Finnmark; Alta, Hasvik, Loppa og Kautokeino. Da Vefas IKS ble etablert slo samtidig styret fast at det skulle etableres et avfallstilbud til bedriftene i regionen. For ikke å blande kortene for mye, og for å holde et oversiktlig bedriftsregnskap for virksomhetene, ble selskapet Vefas Næring as etablert med Vefas IKS som 100 % eier. Dette er jo oversiktlig og greit, er det ikke fortsatt slik? Navneskifte og oppkjøp Vefas Næring kjøpte høsten 2009 opp en annen avfallsaktør, FG Transport. Dette selskapet var tidligere renovasjons- og transportdelen av Finnmark Gjenvinning. Med dette oppkjøpet framsto man som en aktør som håndterer alt innen næringslivsavfallet. 1. januar 2010 skiftet Vefas Næring as navn til Vefas Retur as. Oppkjøpet av FG Transport var i grunn en naturlig utvikling. Vi hadde et formalisert samarbeid, og faktisk brukte FG Transport til å kjøre for Vefas Næring. Når eieren ønsket å trekke seg tilbake, var både vi og han komfortable med at Vefas Næring overtok selskapet. Med oppkjøpet av FG Transport sto Vefas Næring as med både biler, kunder og Finnmarks største containerpark. Nye avfallstyper, biodiesel, vekstpotensiale og nytt bygg Vefas Retur as utgjør som nevnt næringsvirksomheten til Vefas, og har bedrifter, kommuner og institusjoner som kunder. I tillegg til de tradisjonelle avfallstypene som papir, kartong, plast og restavfall vil selskapet kunne tilby både slambehandling og miljøsanering av bygg. Kommuner vil i økende grad bli pålagt å rense sitt kloakkslam. I Alta kommune bygges dette renseanlegget nå, og når anlegget er på plass, vil Vefas Retur as kunne håndtere slammet som blir igjen etter at all væske er fjernet. Det som imidlertid står frem som et utrolig spennende prosjekt, er videreføringen av den planlagte slamhåndteringen. Sverige er langt framme, og har teknologi som omdanner slam (Les: kloakk) til biobrensel for biler. Biobrensel framkommer som et resultat av kompostert matavfall og slam, og hvor det gjennom prosesser framstilles kjørbart drivstoff. I vår vennskapskommune Boden, som i størrelse kan sammenlignes med Alta, produserer man sitt eget drivstoff som driver en stor del av egen maskin- og bilpark. Hvilke framtidsutsikter ser du for deg mht. Vefas Retur as? Stort vekstpotensiale Vefas Retur as har alle forutsetninger for å bli en stor aktør ikke bare i Alta, men også på fylkesbasis. Vi har både finansielle muskler, kompetanse og utstyr til å gå inn å konkurrere inn i andre regioner men dette er noe styret vil ta stilling til underveis. Andre former for samarbeid vurderes også fortløpende, slikt som allianser med aktører som kan stå for innsalg/innhenting i nye områder så kan Vefas Retur stå for den videre avfallshåndteringen. Vi har all mulig grunn til å se lyst på framtiden, avslutter Kjetil Romsdal. IKS, Máhcaheapmi vai Ealáhus Oafira SGF ealáhusdoaimma ođđa namma lea Oafir máhcaheapmi. Gelddolaš boahtteáigi addá midjiide dan doaiv vu ahte mis muhtin jagiid geahčen galgá vejolašvuohta ráhkadit iežamet boaldámuša ribaid viidáset gárvvisteami vuođul. 6 Vefas har kjøpt anlegget på Amtmannsnes, og slik ser arkitektene for seg at en opprustning av anlegget kan utføres.
Ny miljøbutikk Aksis-butikken er siste tilvekst av «grønne» butikker i vestfylket, og fyller et tomrom som den miljøbevisste delen av befolkningen vet å sette pris på. Populær butikk Veldig mange har tatt kontakt med oss og gitt skryt i forhold til vår nye butikk, forteller arbeidsleder Ellen Thomassen ved Aksis-butikken i Alta. En økende miljøbevissthet i befolkningen har gjort det trendy å handle brukt, noe tilstrømningen til både Aksis-butikken og MIAbutikken på Elvebakken bekrefter. Utvalget er variert, og for en tusenlapp kler du opp hele familien både til hverdag og fest, forsikrer Ellen Thomassen. Billige bruksklær til hele familien Butikken formelig bugner over av klær, og ennå har vi kassevis med klær som vi ikke har rukket å sorterte. Det som henger ute er gode bruksklær både til barn, ungdom og voksen. Barneklær er nok sterkest representert, og her kan du finne mye gode klær til en utrolig rimelig penge. Det dyreste plagget i butikken er en skinnjakke, og den selges ut for kr 250 så løp og kjøp, er Ellen Thomassens oppfordring. Dongeribukser har en makspris på kr 70, og Terje Hansen i Aksis-butikken, sammen med arbeidsleder Ellen Thomassen. det er nyvaskede, hele bukser som du må betale en helt annen pris for i butikkene. Stordriftsfordeler Klær som kommer inn blir sortert, vasket, strøket og priset. Veldig mye av klærne som blir levert inn holder god kvalitet, og du må få med at folk er veldig flinke til å levere inn rene klær, sier Terje. Ođđa birasrámbuvra Aksis-rambuvra Álttás lea ođđa adnonbiergasiid rámbuvra. Rámbuvrras leat dievva biktasat. Dáppe sáhtát dahkat buori gávppi, hui hálbái. Aksis-butikken hører inn under attføringstilbudet, og her er folk inne til arbeidstrening og kvalifisering før de vender tilbake til full jobb. Når man i tillegg bruker eget vaskeri, så har man oppnådd klare fordeler med å engasjere flere avdelinger av Aksis. Denne ungdomsjakken går for 40 kroner, kan Ellen Thomassen fortelle. Fast kundegruppe allerede Etter kun å ha vært i drift siden 25. februar har vi allerede fått faste kunder som jevnlig kommer inn og sjekker «nyheter» i butikken, forteller Ellen. Vi savner et sterkere innslag av ungdom blant kundene våre, men de som har funnet veien til oss har alltid båret med seg klær ut igjen, så det er absolutt verdt turen å stikke innom Aksisbutikken.
Reis(er) på Lopphavet og trives med det Magne Pedersen og hans gutter har en arbeidsplass noe utenom det vanlige. De har ansvaret for at 1170 abonnenter i Hasvik og Loppa får tømt sine dunker. En rute som gjennom året gir dem tusenvis av kilometer til lands og til vanns. Mye vær Det er ingen overdrivelse å si at vi har mye vær i Finnmark, forteller Magne Pedersen i Containerservice. Gjennom året kan man trygt si at vi får vår del, all den stund vi tilbringer mye tid både til lands og til vanns. Det er en fordel å ha en mage som er litt «værhard». Når høst- og vinterstormen røsker i huset ditt, kan du likevel være bra trygg på at vi er på hjul bare veiene er åpne og ferga går. Lange arbeidsdager Det er en utfordrende rute, og når man er avhengig av ferger for å krysse krevende havstrekninger blir det fort lange dager. Alle på bilen bor i Alta, så enkelte dager starter man ut 04.30 for å rekke første ferga over fra Øksfjord og er ikke hjemme etter tømming på Stengelsen før nærmere midnatt. Verdifull jobb Det er ikke bare abonnentene langs ruta som er fornøyd med jobben som gjøres. Fra driftsleder Thor Arnfred Johansen i Vefas kommer det også mye skryt til Magne og guttene i Containerservice: De står på og gjør en formidabel jobb, både sent og tidlig. Dersom de en sjelden gang ikke kommer seg ut, så er det naturgitte hindringer i form av stengte veier og ferger som ikke tør å legge fra kai som er årsaken. Guttene gjør jobben sin, og vel så det. Selv har jeg trappet ned mye av virksomheten, og overlatt dette til guttene mine. Det er stort sett i forbindelse med ferier og slikt at jeg trekker på meg Vefas-dressen, forteller Magne. Glad i ferge? Det vi i alle fall kan si er at vi må tåle å ta ferge. I løpet av en måned har vi ca 30 timer hvor vi sitter på overfart mellom fergekaier. For variasjonen sin del kunne gjerne noen av disse strekningene vært avløst av tunell men det er jo ikke opp til meg alene å bestemme, humrer Magne. Ikke for FOLK MED tynnslitte nerver Noen dager er klart mer krevende enn andre. Det har vært dager hvor snø, vind og dårlig sikt har fått oss til å tvile på hvor vi er og om vi ville nå fram. Vi går likevel aldri på kompromiss med sikkerheten, og kjenner forholdene så godt at vi vet når vi må vente på bedre forhold. Viktig funksjon Vi er vel ubeskjedne nok til å si at vi gir vårt lille bidrag til å opprettholde bosetningen i enkelte grissgrendte strøk. Vi har et godt forhold til folkene på tømmeruta, og så lenge folk vet å sette pris på den jobben vi gjør og selv er flink å sortere, så vil dere fortsette å se oss på veien. Familietradisjoner Jeg synes det er flott at guttene mine har tatt opp «arven» og bringer tradisjonene videre. I en tid hvor verden ligger åpen og man kan utdanne seg til nær sagt hva som helst, så er det flott at de har blitt trukket til yrket, og står ved det i dag, avslutter Magne Pedersen. Mátkkoštit Láhppimearas Magne Pedersen, Containerservice fitnodagas, lea šiehtadus Oafiriin gurret rihpalihtiid Ákŋoluovttas ja Láhpis. Dán ruvttus son jahkásaččat vuodjá ollu duhát kilomehteriid geainnu alde ja mearas. Containerservice renoverer mandager i Hasvik kommune, tirsdager i oddetallsuker renoveres Bergsfjord, Sandland og Sør Tverrfjord, onsdager i partallsuker renoveres Nuvsvåg og Tverrfjord, torsdag i partallsuker renoveres Øksfjord og Øksfjordbotn. 7 I tillegg renoverer Containerservice Langfjordbotn og Tappeluft. Prod.: bjorkmanns.no