Hallingskarvet Stort, mektig og godt
2 3 Strandavatnet En tidligere bonde i Raggsteindalen utvandra til Amerika i 1889 og i hjemlengsel skrev han hjem følgende i 1921: Deruppe drøymde eg millom urd og is i eit vidunderleg naturparadis. I Strandavatnet bukta sjøormen seg um Lambeholmen, og hulder bada seg i solskinet og stod og spegla seg i det krystallklåre vatnet. Alvar dansa ved Raggsteindøla, Ynglesdøla og ved Faugelidøla. Tusenårige jutular stod der klædde i diamantar. Har du hatt gullfeber og ikkje funne gull, so reis upp til Hallingskarvet, og nyt det vidunderlege utsynet der, drikk av det perleklåre vatnet og anda inn fjelllufta i djupe drag, - eg spår du skal kjenne deg rik. Norges kjente filosof og fjellklatrer Arne Næss, bygde ei hytte, Tvergastein, under brattskrenten syd i Hallingskarvet. Hytta ble bygd i 1937 og ble et fast tilholdssted for filosofen. I 1995 skrev han ei bok om Hallingskarvet med tittelen. Det gode lange livs far. (Ola Tolleivson Raggsteindalen) Arne Næss
4 5 Straumdalen Folardskardet Skarverennet Naturopplevelser Friluftsliv Nasjonalparken byr på mange flotte og allsidige turmuligheter, sommer som vinter. Terrenget er variert med slake partier i sør til det høye platået på selve Hallingskarvet. Den sentrale beliggenheten for fastboende og feriegjester i Myrland, Sudndalen, Hovet, Geilo, Ustaoset, Haugastøl og Finse og det godt utbygde sti- og løype systemet gjør at nasjonalparken er mye besøkt. Den er mye brukt til dagsturer, men det er også mulighet for flere dagers fjellturer. Å følge stien fra Finse via Geitrygghytta til Raggesteindalen og tilbake til Finse er en flott opplevelse. Turen fra Prestholtsætra opp på Prestholtskarvet er en populær topptur. For barnefamilier er Ustaoset og Haugastøl godt egnet som utganspunt. Utsikten fra Folarskardnuten, den høgeste toppen av Hallingskarvet, er overveldende. Det gir flott utsikt både over Skarvet og fra Gaustadtoppen i sør til Jotunheimen i nord. De fleste vann og vassdrag har en solid ørretbestand, og mulighetene for kjøp av fiskekort er mange. Det forgår også jakt på rype, hare og reinsdyr. Hvert år arrangeres det flere friluftsarrangement i nasjonalparken og i områdene rundt. Skarverennet med ca. 10 000 deltakere går fra Finse gjennom Lengjedalen til Uastaoset siste lørdag i april. I seinere år har det også vært mulig å velge kortere løype med start fra Haugastøl. Lordemarsjen følger merket DNT-sti fra Vestre Raggsteindalen til Haugastøl, og Fjellkallrennet går i Sudndalsområdet på eksisterende løyper. Rallarvegen ligger like utenfor nasjonalparken og er en gammel anleggsveg knyttet til bygging av Bergensbanen. Vegen går fra Haugastøl via Finse til Myrdal og er en mye benyttet sykkelveg. Ca. 30 000 syklister tar denne turen hvert år.
6 7 Hallingskarvet sett fra sør Geologi og landskap Nasjonalparken domineres av selve Hallingskarvet. Platået ligger på vel 1800 moh., med Folarskardnuten på 1933 moh. som høyeste topp. Av andre topper kan Storeskuta 1870 moh. og Prestholtskarvet 1859 moh. nevnes. Hallingskarvets landskapsform er et resultat av geologiske prosesser som har foregått i mer enn 1,5 milliarder år. Den geologiske utviklingen av Hallingskarvet er tredelt. Først ble grunnfjellsbergartene dannet for mer enn 1 milliard år siden og disse ble erodert til et flatt landskap for ca. 540 millioner år siden. Havet dekket da området og førte til avsetning av marine leire-, sand- og kalksedimenter. Deretter kom dannelsen av den kale donske fjellkjedefoldingen for ca. 400 mill år siden. Da ble områd et dekket av store gneisflak. Senere erosjon har gitt Hallingskarvet sin karakteristiske landskapsform. Ordet skarv betyr nakent fjell. Det mest typiske landskapstrekket for sørsida av Hallingskarvet er de bratte kantene som stuper 4-500 meter ned fra platået. Mot øst og vest er gneisflakene erodert bort og landskapet flater mer ut. På nordsida er det flere botner som er gravd ut av botn breer. I Storekvelve, Folarskardet, Ljøtebotn og Kyrkje døri har botnbreene nesten klart å erodere seg tvers gjennom Hallingskarvet. Ved Flakavatn har erosjonen gått tvers gjennom Skarvet. Tufter med utsyn mot Skarvet
Formgiving og digital kartografi: Gåsvatn kart-tjenester, www.kart-tjenester.no Digitale kartdata: Statens kartverk N250. Tillatelse nr. MAD12002-R125240 Vestredalsvatnet 1802 Svartavatnet Aurland Store Urevassfjorden Vargevatnet Geiterygghytta Storestølen 1324 Kittilsbunosi 1710 Omnsbakkane 1416 Såta 1491 Austre Låghellerhøgdene 1731 Såtedalen Finsetunnelen Store Ustekveikja Finsenut 1599 Hardangerjøkulen Finsevatnet Nordre Kongsnuten Vargebreen Finseå 1740 Omsvatnet Omnsbreen Sankt Pål Klemsbu Flakavatnet Finse Kyrkjedørsnuten biotopvernområde Jomfrunuten Finse Store Hansbunuten Skaupsjøen / Hardangerjøkulen landskapsvernområde 1509 Storurdi 1532 Skarvåi Folarskardnuten Folarskardtjørnan 1855 1933 Lordehytta Storeskuta Kyrkjedørsvatni 1790 Lengjedalsvatnet Storetunga Storurdevatnet Svartavatnet Ynglesnuten Hellevassfonne Lengjedalen Grytåni Gråskallen Rallarvegen Bergsmulen Raggsteinnuten Ynglesdalen Raggsteindalen 1277 Belvatnet Myljostølen Prestholtskarvet Vestreim Budalen 1849 Vesletunga Budalsvatnet Prestholtseter Skarvranden Raggetjørne Embretstølen 1358 Embretstøltjørne Haugastøl Åkerstølen Tuftelia Geilo Åkerstøltjørna Ustaoset Ustedalsfjorden Sløddfjorden 1118 Øvre Hellevatnet 1269 Byrkjedalen HALLINGSKARVET NASJONALPARK Vikaåni Strandavatnet Raggsteindalen 1416 Myrland Hivjuåni Sudndalen 1243 Halletjørne Hivjudalen Sudndalsfjorden Olsenvatnet 1168 Buvatnet Frosen Hovet Hol Birkelund Hol Eidfjord Ustevatnet Rennedalen TEGNFORKLARING Fylkesgrense Nasjonalpark Landskapsvernområde Biotopvernområde Parkering Overnatting Servering Campingplass Informasjon Betjent turisthytte 0 km 5 km 10 km Hvor: Hol kommune, Buskerud fylke, Ulvik herad, Hordaland fylke og Aurland kommune, Sogn og Fjordane fylke Slik kommer du til : Med bil: Stamveg 50 mellom Aurland og Hol. Flere stopp og avkjørsler sørover mot nasjonalparken. Riksveg 7 mellom Hol og Haugastøl. Flere stopp og avkjørsler nordover mot nasjonalparken. Med tog: Bergensbanen til Finse. Aktuelle stopp er Geilo, Ustaoset, Haugastøl og Hallingskeid. Kart: Flere kart i serien Norge 1:50 000
10 11 Snøsøte Reinrose Rein Røyskatt Hare PLANTELIV DYRELIV Forekomsten av planter varierer med de geologiske og klimatiske forholdene. På toppen av Hallingskarvet er forholdene så ekstreme at bare noen få arter kan over leve. Blokkmark og bart fjell gir kun små lommer av hardfør vegetasjon, bl.a. issoleie. Andre steder er det bedre klima og jordsmonn med fyllitt og kalk, som på Skarveranden øst i området. Her finnes en rik fjellflora med bl.a. fjellkvitkurle, snøsøte, bakkesøte og fjell veronika. Noen av de samme forholdene finnes i brattskrenten videre vestover. Fra nord og opp mot Folarskardet/Lordehytta er det svært rik vegetasjon med kalkkrevende arter som gullmyrklegg, fjellskrinneblom, fjelltjæreblom og tue sildre. I Lengjedalen er det registrert 134 arter, og flere av disse er kravfulle fjellplanter. Finseområdet er spesielt godt undersøkt, og 309 arter er registrert. Hallingskarvet er en del av Nordfjella-reinens leve område. Opprinnelig hadde reinsdyra naturlig kontakt med Hardangervidda, men bygging av Bergensbanen reduserte denne kontakten. Reinen bruker beiteområdene både nord og sør for selve Hallingskarvet. Tidligere ble arealer i nasjonalparken brukt som kalvingsområde, men i dag kalver reinen i områdene lenger vest og i Aurland kommune. Jerven har etablert seg nord for nasjonalparken, og aktiviteten er også økende i Hallingskarvet. I de bratte stupene og bergveggene er det gode vilkår for mange fuglearter, bl.a. hekker kongeørn og jaktfalk. En rekke vassdrag og myrer innenfor nasjonalparken har stor betydning for våtmarksfugl, bl.a i Lengjedalen og Folarskardet. Her finner vi arter som temmincsnipe, fjæreplytt, myrsnipe og grønnstilk. Hallingskarvet er en av få lokliteter i Sør-Norge der en kan treffe på fjellrev. Andre vanlige arter er fjellrype, lirype, hare, rødrev, elg og hjort.
12 13 HISTORIE Gammel og ny bruk av fjellet Fangstgroper, bogastille og steinalderboplasser forteller om lang tids bruk knyttet til jakt og fiske. I Ynglesdalen og Raggsteindalen var det fastboende på 1700 og 1800- tallet. Fra 16-1800-tallet foregikk det storstilt salg av storfe fra Vestlandet til Østlandet. På forsommeren ble det ført mye fe opp i fjellet for å gå på beite, før de sent på sommeren ble ført videre til markeder på Østlandet, bl.a. på Kongsberg og i Drammen. Det er en rekke spor etter lægre (enkle overnattingsplasser) som var knyttet til virksomheten. Slepene (gamle ferdselsveier) over fjellet var mye brukt i forbindelse med handel fra Aurland og østover. Driftevegen fra Vestlandet gikk på begge sider av Hallingskarvet. Det var flere markedsplasser hvor handelskarer fra Hardanger og andre steder på Vestlandet møtte fram. Lordehytta i Folarskardet Fra midten av 1800-tallet begynte utlendinger å besøke den norske fjellheimen. I Hol var det særlig engelskmenn som kom for å jakte og fiske. Den engelske lord Garvagh d.e. var på jakt i Holsfjella i flere år på rad, og bygde også flere hytter der. Hans sønn, lord Garvagh d.y., fortsatte sin fars tradisjon med jakt. Han bygde den såkalte Lordehytta i Folarskardet omkring 1880. Hytta er restaurert og brukes nå som rasteplass og nødbu. Universitetet i Oslo har en forskningsstasjon på Finse, og området brukes i stor grad til undervisning og forskning innen høyfjellsøkologi. Finse biotopvernområde Lengjedalen Samtidig med opprettelsen av ble Finse biotopvern område på 6,7 km 2 opprettet. Hele biotopvernområdet ligger i Ulvik herad på statseid grunn. Verneområdet er viktig for å ta vare på området som ikke ble med i nasjonalparken pga. ei kraftlinje.
14 15 Kort om I en nasjonalpark er du naturens gjest Gå hvor du vil, på beina eller på ski. Alt som har motor er i utgangspunktet forbudt. Rast hvor du vil, og overnatt gjerne i telt. Rydd opp etter deg, og ta med søpla hjem. Du kan tenne bål, men husk det generelle bålbrenningsforbudet i skogsmark mellom 15. april og 15. september. Vis hensyn når du sanker ved. Du kan plukke bær, matsopp og vanlige planter til eget bruk. Vis hensyn til kulturminner, vegetasjon og dyreliv. Ta ekstra hensyn i hekke- og yngletida. Benytt deg av mulighetene til jakt og fiske. Husk jakt-/fiskekort. Ikke bruk levende fisk som agn. Du må heller ikke ta med deg levende fisk fra ett vassdrag til et annet. Du kan ta med deg hund, men husk båndtvang i perioden 1. april til 20. august. Bloddråpesvermer Hvor Hol kommune i Buskerud fylke Ulvik herad i Hordaland fylke Aurland kommune i Sogn og Fjordane fylke Fremste særpreg Hallingskarvets profil og botnene i nord. Dalfører som Raggsteindalen og Ynglesdalen. Flakavatnet, Omnsbreen og Vargebreen. Friluftsliv Lett tilgjengelig område med mange mulige utgangspunkt for turer. Mange overnattingsmuligheter omkring området. Mange merkede stier og skiløyper. Jakt og fiske. Slik kommer du til Sykkel på Rallarvegen fra Haugastøl til Finse. Tog til Finse, Haugastøl, Ustaoset, Hallingskeid og Geilo. Med bil på Rv.7 eller Rv.50. Informasjon om overnattings- og servicetilbudet Lokale turistkontor i hver kommune. Geilo turistinformasjon: tlf. 32 09 59 00, www.geilo.no Aurland turistinformasjon, tlf. 57 63 33 13, www.alr.no Ulvik turistkontor, tlf. 56 52 63 60, www.visitulvik.no Kart Hardangervidda Øst. M 1: 100 000. Skarvheimen, Cappelens kart 44, Aurlandsdalen/Rallarvegen, M 1: 100 000.w Hallingskarvet Turkart. M 1:50 000. Statens Kartverk Opprettet: 22.12.2006 Areal: 450 km 2. Tilliggende verneområde Finse biotopvernområde opprettet 22.12.2006. Finse biotopvernområde og ligger svært nær Skaupsjøen-Hardangerjøkulen landskapsvernområde. Ved Finsevatnet er avstanden bare et par hundre meter. Forvaltning og oppsyn Fylkesmannen i Hordaland, Postboks 7310, 5020 Bergen, tlf. 55 57 20 00 Fylkesmannen i Buskerud, Statens Hus, Postboks 1604, 3007 Drammen, tlf. 32 26 66 00 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Njøsavegen 2, 6863 Leikanger, tlf. 57 65 50 00 Statens Naturoppsyn Rødberg, tlf. 32 74 46 85 Statens Naturoppsyn Eidfjord, tlf. 53 66 51 75 Statens Naturoppsyn Aurland, tlf. 57 63 22 11 Mer informasjon: www.norgesnasjonalparker.no
Norges nasjonalparker natur som får være seg selv I Norges nasjonalparker er det naturens lover som gjelder. Det er naturen selv som bestemmer, og gjør ting i sitt eget tempo. Vi opp retter nasjonalparker for å ta vare på store naturområder fra hav til fjell. For naturens egen skyld, for oss og for kommende generasjoner. Nasjonalparkene byr på et mangfold av muligheter og opplevelser. Flott og variert natur, jakt, fiske, planter, fugler, dyr og kulturminner. Ta i mot invitasjonen bli kjent med naturen og våre nasjonalparker. Guri Jermstad AS. TE 1255 Foto: Johan Brun, Magne Ove Furuseth, Hol Bygdearkiv, Gunnar Bureid (Norsk Botanisk Forenings plantefotoarkiv),. Foto forside: Hallingskarvet www.dirnat.no