FORSAND KOMMUNE GEORADARMÅLINGER I ØVRE ESPEDAL VURDERING AV TILTAK FOR ØVRE ESPEDAL VANNVERK

FORSAND KOMMUNE GEORADARMÅLINGER I ØVRE ESPEDAL VURDERING AV TILTAK FOR ØVRE ESPEDAL VANNVERK 24.08.2007

Georadarmålinger i Øvre Espedal I DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oppdrag: Forsand kommune Øvre Espedal vannverk i Forsand kommune ASPLAN VIAK AS, ÅS Raveien 2, 1430 Ås Telefon: 97 54 84 40 www.asplanviak.no NO 910 209 205 MVA Oppdrag nummer: 515 856 Rapportnavn: Vurdering av tiltak for Øvre Espedal vannverk i Forsand kommune Versjon: 1 Kort sammendrag: Asplan Viak as er engasjert av Forsand kommune for å vurdere aktuelle tiltak for å bedre vannkvaliteten på Øvre Espedal vannverk. På bakgrunn av geologisk vurdering, områdehygienisk vurdering og målinger med georadar, anbefales nærmere undersøkelser av 2 grunnvannsforekomster nær Lona, i østre deler av Øvre Espedal. Prøveboringer foreslås utført ved grusvifte vest for Lona, samt på en grusøy i Espedalsåna 350 m vest for Lona. Israndavsetningen i sørenden av Espedalsvatnet vurderes ut fra geologisk tolkning og innledende georadarmålinger å være en grunnvannsressurs med store dimensjoner, sannsynligvis av interesse på regionalt nivå. Grunnvannsforekomsten anbefales midlertidig båndlagt i kommuneplanens arealdel, og undersøkt nærmere med boringer, med tanke på en fremtidig utnyttelse som drikkevannskilde. Arkiv (filnavn): Oppdragsansvarlig: Oppdrags-medarbeidere: O:\Aas\515856\Dokumentproduksjon Knut Robert Robertsen. Asplan Viak Ås Rolf Forbord. Asplan Viak Trondheim Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Stavanger Egenkontroll: Rolf E. Forbord Dato, signatur: Sidemannskontroll: Knut Robert Robertsen Dato, signatur:

Georadarmålinger i Øvre Espedal II INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 1 2 AKTUELLE LOKALITETER FOR UTTAK AV GRUNNVANN... 2 3 GEORADARMÅLINGER GJENNOMFØRING OG METODIKK... 4 4 MÅLERESULTATER... 5 4.1 Område 1: Grusvifte rett vest for Lona... 5 4.2 Område 3: Grusøy i Espedalsåna 350 meter vest for Lona... 8 4.3 Område 3: Israndavsetningen i sørenden av Espedalsvatnet... 11 4.4 Område 4: Eksisterende grunnvannsanlegg.... 15 5 DISKUSJON... 17 6 KONKLUSJON... 18 Side FIGURLISTE Figur 1. Lokalisering av eksisterende brønnområde, samt to av løsmasseforekomstene i Øvre Espedal som vurderes minst påvirket av landbruksaktiviteter... 2 Figur 2. Aktuelt område for grunnvannsuttak i sørenden av Espedalsvatnet.... 3 Figur 3. Georadarmålinger i Øvre Espedal.... 4 Figur 4. Lokalisering av georadarprofiler (P1-P6) på grusvifte vest for Lona... 5 Figur 5. Radarprofil P1, P2 og P3 på grusvifte vest for Lona... 6 Figur 6. Radarprofil P6 på grusvifte vest for Lona.... 7 Figur 7. Aktuelt område for prøveboring på grusvifta rett vest for Lona... 7 Figur 8. Lokalisering av georadarprofiler (P7-P10) på grusøy i Espedalsåna.... 8 Figur 9. Radarprofil P7 på landsiden sør for øya og P8 ute på selve øya.... 9 Figur 10. Aktuelt område for prøveboring på øya i Espedalsåna... 10 Figur 11. Grusøya sett fra sørøst... 10 Figur 12. Lokalisering av georadarprofiler (P1-P4) på israndavsetningen i sørenden av vatnet.... 11 Figur 13. Radarprofil P1 og P2 på randavsetningen i sørenden av Espedalsvatnet.... 12 Figur 14. Starten av radarprofil P3 og P4 på randavsetningen i sørenden av Espedalsvatnet.... 13 Figur 15. Aktuelt område for prøveboringer i sørenden av Espedalsvatnet... 14 Figur 16. Lokalisering av georadarprofil P1 og P2 ved eksisterende grunnvannsanlegg... 15 Figur 17. Radarprofil P1 fra nordøst mot sørvest via eksisterende grunnvannsbrønn.... 16 Figur 18. Eksisterende grunnvannsbrønn sett fra nordøst... 16

1 1 INNLEDNING Øvre Espedal vannverk har ca 20 abonnenter som forsynes fra en løsmassebrønn. Brønnen ligger på en holme i Espedalsåna ved utløpet i Espedalsvatnet. Forsand kommune har engasjert til å vurdere mulige tiltak for å forbedre vannforsyningen til Øvre Espedal. Aktuelle tiltak som er vurdert er utbedring av eksisterende brønn / brønnområde, eller etablering av en ny brønn på en annen lokalitet. Det er derfor utført geofysiske målinger på 4 lokaliteter inkludert eksisterende brønnområde. Geologisk vurdering og georadarmålinger er utført i uke 27 i 2007 av hydrogeolog Rolf Forbord og miljøgeolog Knut Robert Robertsen. Følgende forhold er bakgrunn for behov for gjennomføring av tiltak: Grunnvannet er periodisk påvirket av tarmbakterier. Grunnvannstemperaturen følger temperaturen på elvevannet, med en forsinkelse på kun 1-2 uker, noe som indikerer grove løsmasser, kort oppholdstid og begrenset renseeffekt for bakterier. Øvre Espedal er et aktivt jordbruksområde med grasproduksjon og beitedyr. Bruk av blautgjødsel, utslipp fra fjøs og separate avløpsanlegg, samt beitedyr, medfører stor bakteriell påvirkning på vassdrag og grunnvann. Det eksisterende grunnvannsanlegget ligger nedstrøms all bebyggelse og landbruksaktivitet. Selve brønnen kan være dårlig sikret mot inntrengning av overflatevann og overflatenært grunnvann ned langs stigerøret (manglende hygienisk sikring). I tillegg er trykkslangen fra pumpa ført ut i grunnen via en såkalt adapter 1,5m under terreng. I flomperioder kan overflatenært grunnvann/elvevann følge grøftetraseen inn mot brønnen. En viss lekkasje ned langs brønnrøret kan likevel ikke forklare bakterieinnholdet og de store temperaturvariasjonene. Grunnvannsbrønnen vurderes å ha svært stor kapasitet. Men pga. liten ledningsdimensjon mellom brønnpunkt og UV-anlegget ved Brua, samt begrensninger knyttet til strømkabelen, er vanngiverevnen begrenset til 3 m 3 /t. Ønsket kapasitet er 10 m 3 /t. Det vises til følgende dokumenter: Rapport fra GEOfuturum vedrørende klausulering av brønnen (Oddmund Soldal). Hovedplan vannforsyning. Notat fra vedrørende mulige årsaker til høye bakterietall (Bernt Olav Hilmo, 8/4-2005). Notat fra vedrørende alternative områder for lokalisering av nytt uttaksområde for grunnvann (Knut Robert Robertsen 18/4-2007).

2 2 AKTUELLE LOKALITETER FOR UTTAK AV GRUNNVANN Løsmassene i Øvre Espedal er preget av isavsmeltingen mot slutten av siste istid (Yngre Dryas - trinnet for ca 10 500 år siden). Det meste av løsmassene i dalbunnen består av sorterte masser som er avsatt av smeltevann fra isbreer eller fra elver. Massene består hovedsakelig av sand, grus og stein. Så godt som alle arealer i dalbunnen benyttes til landbruk som grasproduksjon, beitemark og gårdsbruk, se figur 1. Løsmassene i Øvre Espedal inneholder store grunnvannsmengder, men de fleste grunnvannsforekomster påvirkes eller kan påvirkes av landbruksaktiviteter, og fra avløpsanlegg knyttet til bebyggelsen. Bruk av blautgjødsel og sprøytemidler vil kunne påvirke grunnvannskvaliteten negativt. Såfremt et eventuelt nytt grunnvannsanlegg plasseres på eller nært dyrket mark, kan dette medføre en mer problematisk prosess ved utarbeidelse av beskyttelsesplan rundt vannverket (klausulering). Eventuelle nye uttaksområder for grunnvann må derfor lokaliseres til sand- og grusforekomster som er minst mulig påvirket av landbruk og øvrige forurensningskilder. Lokalitetene som er undersøkt er derfor valgt både ut fra hydrogeologiske og områdehygieniske kriterier. Basert på dette er geofysiske undersøkelser utført på følgende lokaliteter (se figur 1 og 2): 1. Grusvifte rett vest for Lona 2. Grusøy i Espedalsåna 350 meter vest for Lona 3. Israndavsetningen i sørenden av Espedalsvatnet 4. I tillegg er det utført befaring og målinger ved den eksisterende grunnvannsbrønnen. Dette for å vurdere eventuelle tiltak ved eksisterende grunnvannsanlegg. Figur 1. Lokalisering av eksisterende brønnområde, samt to av løsmasseforekomstene i Øvre Espedal som vurderes minst påvirket av landbruksaktiviteter.

3 Figur 2. Aktuelt område for grunnvannsuttak i sørenden av Espedalsvatnet. Israndavsetningen dekker bunnen av dalføret fra sørenden av Espedalsvatnet, og ned mot to større grustak som ligger på begge siden av dalføret ca 600 800 m lenger sør.

4 3 GEORADARMÅLINGER GJENNOMFØRING OG METODIKK Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Refleksjonene viser lagdeling og strukturer i grunnen, og metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever boringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på georadarprofilene til dokumenterte løsmasseprofil. Målingenes dybderekkevidde/penetrasjon er avhengig av flere faktorer: - Løsmassetype. Finkornige løsmasser gir dårligere penetrasjon enn grove sedimenter. - Elektrisk ledningsevne i grunnvannet. Høy elektrisk ledningsevne som kan skyldes hardt grunnvann, høyt innhold av ioner/salter, marint påvirket grunnvann eller forurenset grunnvann gir dårligere penetrasjon. - Overflateforhold. Hardt pakkede løsmasser (vei), aurhellelag/jernutfelling, gjødsling av dyrket mark og veisalting er eksempler på overflateforhold som gir redusert penetrasjon. Georadarmålingene gir ikke sikker påvisning av grunnvann eller løsmassenes vanngivende egenskaper, men de gir et godt grunnlag for å velge ut områder for mer detaljerte undersøkelser i form av boringer og undersøkelsesbrønner. Metoden er spesielt egnet mht å finne de største mektigheter av permeable sedimenter (sand/grus) innenfor et område, noe som ofte kan medføre vesentlig mindre behov for prøveboringer. Til sammen er det kjørt 16 georadarprofiler fordelt på 4 lokaliteter (totalt 2500 meter med profiler). Det er benyttet 100 MHz signal, for å oppnå maksimalt penetrasjonsdyp. Alle målingene er filtrert for å forsterke signal - støy forholdet (DC og Time gain filtrering). Dybden som georadarmålingene viser, er et resultat av bølgehastigheten som benyttes. I det aktuelle området er det benyttet 90 m/µs (bølgehastighet i vannmettet sand/grus). Det er ikke foretatt høydekorreksjon av profilene. Terrengoverflaten opptrer på grunn av dette som flat, mens et ujevnt grunnvannsspeil i radarprofilene skyldes topografien. Figur 3. Georadarmålinger i Øvre Espedal.

5 4 MÅLERESULTATER 4.1 Område 1: Grusvifte rett vest for Lona På grusvifta rett vest for Lona og langs Espedalsåna ble det målt 6 profiler. Plassering av georadarprofil P1 til P6 er vist på flybilde i figur 4, mens tolkning av profiler er vist i tabell 1. Utvalgte plott fremgår av figur 5 og 6. Figur 4. Lokalisering av georadarprofiler (P1-P6) på grusvifte vest for Lona Tabell 1. Oppsummering av georadarmålinger ved grusvifte vest for Lona Profil nr Lengde Tolkning (m) P1 323 Går langs veg sør for Espedalsåna og østover til bru over sideelv lenger øst. 0-100m: Sand/grusreflektorer ned til 18m dyp, grunnvannsspeil på 4-5 m dyp. 100-323m: Minimum 14 meter med steinig sand og grus. P2 96 Fra bru over sideelv og nordover ut mot Espedalsåna langs grense mellom grasmark/stein. Grunnvannsreflektor på 3,5-4m dyp i starten av profilet, avtar til 0,5m i enden. Tydelige sand/grusreflektorer ned til 16-18m dyp, deretter noe svakere reflektorer. Trolig sand/grus ned til 20 meters dyp P3 185 Fra enslig tre ved sideelv og østover/oppover langs Espedalsåna mot Lona. Grunnvannsspeil på 2-3m dyp. 0-100m: Sand/grusreflektorer ned til 20m dyp, antydning til skrålag mot dypet. 100-185m: Avtagende penetrasjonsdyp, avtar til ca. 14 meter i enden av profilet. P4 125 Fra Lona og rett vestover mot brua. Ca. 14m med sand/grusreflektorer, grunnvannsspeil på ca 1m dyp i starten av profilet. P5 75 Fra Lona midt på grasmarka og sørover mot brua. Ca. 20 meter med sand/grusreflektorer i starten nede ved Lona, mulig avtagende til 14 meter oppe ved brua. P6 87 Fra enslig lauvtre og oppover langs sideelva. Grunnvannsreflektor på 2-3 meters dyp. Ca. 20m med sand/grusreflektorer i starten nede ved hovedvassdraget, avtar til 14-16m oppe ved brua. Skrålag dypere enn 12 meter.

6 Radarprofil P1: 0-145m Steinig grus/sand Radarprofil P2: 0-96m Steinig grus/sand Radarprofil P3: 0-145m Steinig grus/sand Figur 5. Radarprofil P1, P2 og P3 på grusvifte vest for Lona.

7 Radarprofil P6: 0-87m Steinig grus/sand Figur 6. Radarprofil P6 på grusvifte vest for Lona. Ut fra måleresultatene er det valgt ut et område på vifta hvor det er aktuelt med prøveboring, se figur 7. I dette området indikerer målingene minimum 20 meter med sand/grusmasser. I tillegg er dette området mindre flomutsatt enn øvrige arealer i området. Figur 7. Aktuelt område for prøveboring på grusvifta rett vest for Lona.

8 4.2 Område 3: Grusøy i Espedalsåna 350 meter vest for Lona På øya i Espedalsåna ble det målt 4 profiler. Plassering av georadarprofil P7 til P10 er vist på flybilde i figur 8, mens tolkning av profiler er vist i tabell 2. Utvalgte plott fremgår av figur 9. Figur 8. Lokalisering av georadarprofiler (P7-P10) på grusøy i Espedalsåna. Tabell 2. Oppsummering av georadarmålinger ved og på grusøy i Espedalsåna. Profil nr. Lengde (m) P7 224 P8 167 Tolkning Fra øst mot vest på dyrket mark langs Espedalsåna sør for grusøy. Grunnvannsreflektor på 1-2 meters dyp. Tilnærmet horisontale sand/grusreflektorer ned til 10-12 meter dyp, deretter skrålag med sand/grus ned til 24 meter. Størst penetrasjonsdyp de første 130m av profilet. Fra øst mot vest på grusøy ute i Espedalsåna. Grunnvannsreflektor på ca. 1m dyp. 0-100m: Tilnærmet horisontal lagdeling (sand/grus) ned til 13-14m dyp, deretter skrålag ned til 23-24 meters dyp. 100-167m: Dårligere penetrasjon(oppløsning mot dypet, trolig som følge av mer finkornige masser (finsand). Man aner likevel skrålag ned til 21 meters dyp.

9 Radarprofil P7: 0-140m Steinig grus/sand Sand/grus, skrålag Radarprofil P8: 0-140m Steinig grus/sand Sand/grus, skrålag Figur 9. Radarprofil P7 på landsiden sør for øya og P8 ute på selve øya. Ut fra måleresultatene er det valgt ut et område ute på øya hvor det er aktuelt med prøveboring, se figur 10 neste side. I dette området indikerer målingene opp til 24 meter med sand/grusmasser. Området er flomutsatt, slik at terrenget må bygges opp ved en eventuell brønnetablering.

10 Figur 10. Aktuelt område for prøveboring på øya i Espedalsåna. Figur 11. Grusøya sett fra sørøst.

11 4.3 Område 3: Israndavsetningen i sørenden av Espedalsvatnet På den store randavsetningen i sørenden av Espedalsvatnet ble det målt 4 profiler. Plassering av georadarprofil P1 til P4 er vist på flybilde i figur 12, mens tolkning av profiler er vist i tabell 3. Utvalgte plott fremgår av figur 13 og 14. Figur 12. Lokalisering av georadarprofiler (P1-P4) på israndavsetningen i sørenden av vatnet. Tabell 3. Oppsummering av georadarmålinger utført i sørenden av Espedalsvatnet. Profil Lengde Tolkning nr. (m) P1 167 Profilet går fra øst mot vest langs Espedalsvatnet. Grunnvannsspeil på 1-2 meters dyp. Tydelige sand/grusreflektorer ned til 22-24 meters dyp. Fra 18-24 meter er reflektorene noe svakere. P2 100 Fra vatnet og sørøstover inn på avsetningen. 24 meter med sand/grusreflektorer i starten av profilet. Dårligere penetrasjon og oppløsning utover i profilet skyldes trolig at umettet sone øker fordi terrenget stiger. P3 177 Fortsetter fra enden av P1 og stanser ved utløpet av vatnet. Grunnvannsreflektor på 1-2 meters dyp og 24 meter med sand/grusreflektorer (skrålag) i hele profilet. P4 555 Går fra utløpet av vatnet og sørover langs elva. Tydelige deltaskrålag (sand/grus) ned mot 24 meters dyp i nesten hele profilet. Best penetrasjon fra 240 til 380 meter.

12 Radarprofil P1: 0-140m Sand/grus? Radarprofil P2: 0-100m Sand/grus Figur 13. Radarprofil P1 og P2 på randavsetningen i sørenden av Espedalsvatnet.

13 Radarprofil P3: 0-140m Sand/grus, skrålag Radarprofil P4: 240-380m Sand/grus, skrålag Figur 14. Starten av radarprofil P3 og P4 på randavsetningen i sørenden av Espedalsvatnet. Ut fra måleresultatene er dette uten tvil det området som har størst potensial for grunnvannsuttak. Målingene viser 24 meter med sand/grusreflektorer i storparten av alle målte profiler. Magasinet har stor utbredelse og stor mektighet. Ut fra måleresultatene er det antydet et område hvor det er aktuelt med prøveboring, se figur 15 neste side.

14 Figur 15. Aktuelt område for prøveboringer i sørenden av Espedalsvatnet.

15 4.4 Område 4: Eksisterende grunnvannsanlegg. Avslutningsvis ble det utført befaring og målinger ved den eksisterende grunnvannsbrønnen. Dette for å vurdere eventuelle tiltak ved eksisterende grunnvannsanlegget. Plassering av georadarprofil P1 og P2 er vist på flybilde i figur 16, mens tolkning av profiler er vist i tabell 4. Profil P1 (plott) fremgår av figur 17. Figur 16. Lokalisering av georadarprofil P1 og P2 ved eksisterende grunnvannsanlegg. Tabell 4. Oppsummering av georadarprofiler ved eksisterende grunnvannsanlegg. Profil Lengde Tolkning nr. (m) P1 107 Profilet går fra nordøst mot sørvest via eksisterende produksjonsbrønn på grusøya ute ved Espedalsvatnet (eksisterende grunnvannsanlegg). Tydelig grunnvannsreflektor på 1-1,5m dyp. Sand/grusreflektorer ned til minimum 25-26m dyp. Filterdelen i produksjonsbrønnen (15,5-19,5m dyp) er satt i en mulig ryggform (esker). P2 40 Tverrprofil fra øst mot vest via produksjonsbrønnen. Viser sand/grusreflektorer ned til minimum 25-26 meters dyp. Den eksisterende brønnen har filter fra 15,5-19,5 meter, mens målingene indikerer opp til 26 meter med sand/grusmasser. Dette betyr at filteret i en eventuell ny brønn kan settes fra eksempelvis 23 til 26 meter eller dypere, såfremt massene er vannførende. Øvre filterkant settes i så fall 7,5 meter dypere enn i den gamle brønnen.

Ut fra måleresultatene er det valgt ut et punkt hvor det kan være aktuelt med prøveboring og etablering av ny brønn ved eksisterende grunnvannsanlegg, se figur 16. I området hvor den gamle grunnvannsbrønnen står gir georadarprofil 1 indikasjoner på en ryggform (esker?). Såfremt dette er tilfelle kan det forklare grunnvannets korte oppholdstid og varierende kvalitet. Dypere filtersetting lenger ut mot vatnet kan i så fall resultere i noe lengre oppholdstid. 16 Radarprofil P1: 0-107m Eksisterende produksjonsbrønn Sand/grus Sand/grus, ryggform Figur 17. Radarprofil P1 fra nordøst mot sørvest via eksisterende grunnvannsbrønn. Figur 18. Eksisterende grunnvannsbrønn sett fra nordøst.

17 5 DISKUSJON De utførte georadarmålingene indikerer gode muligheter for uttak av grunnvann i alle fire undersøkte områder: 1. Grusvifte rett vest for Lona 2. Grusøy i Espedalsåna 350 meter vest for Lona 3. Israndavsetningen i sørenden av Espedalsvatnet 4. Et område sørvest for eksisterende grunnvannsbrønn Mektighet av antatt permeable sand- og grusmasser er målt til 20 meter eller mer på alle lokaliteter. Med hensyn til avstand til eksisterende ledningsnett er det ikke stor forskjell på lokalitet 1 og 2 (hhv 400 og 650 meter). Område 1 ligger oppstrøms omtrent alt av dyrket mark og bebyggelse, og er mindre flomutsatt en lokalitet 2. Løsmassene i vifta kan imidlertid være for grove, slik at man får samme problem som ved det eksisterende grunnvannsanlegget. Det er større sjanse for at massene er noe bedre sorterte og sandige på lokalitet 2. Vi foreslår derfor at det utføres prøveboringer på begge disse lokalitetene, og at produksjonsbrønn for prøvepumping settes der hvor boringen gir best resultater. Alternativ 3 i sørenden av Espedalsvatnet er uten tvil det området som har størst potensial for grunnvannsuttak. Avstanden til eksisterende ledningsnett (forutsatt sjøledning) blir imidlertid minimum 2800 meter. Selv om det i dag trolig er lite aktuelt med utbygging av grunnvannsanlegg i dette området, bør ressursen kartlegges og sikres for eventuelle senere bruk. Georadarmålingene ved det eksisterende grunnvannsanlegget indikerer opp til 26 meter med sand/grusmasser. Dette betyr at filteret i en eventuell ny brønn her kan settes fra eksempelvis 23 til 26 meter eller dypere, såfremt massene er vannførende. Øvre filterkant i en ny brønn settes i så fall 7,5 meter dypere enn i den gamle brønnen. Såfremt filteret i en eventuell ny brønn settes under mer finkornige lag som gir lengre oppholdstid på grunnvannet, kan dette medføre et utpumpet grunnvann av bedre kvalitet. Det foreligger i dag kun dokumentasjon på løsmassetypen (boring) ned til 21 meters dyp, og det er usikkert om det finnes slike tettere lag på større dyp. En prøveboring ut mot Espedalsvatnet kan avklare dette, men effekten av et dypere filter må uansett prøves ut ved prøvepumping i en periode. Hovedårsaken til innhold av bakterier og store temperaturvariasjoner er med stor sannsynlighet at grunnvannet har for kort oppholdstid i grunnen. De store temperatur-variasjonene som er registrert ved uttak av relativt små vannmengder, gjør at effekten av dypere filtersetting er usikker/vanskelig å forutsi.

18 6 KONKLUSJON De utførte geofysiske undersøkelser indikerer gode muligheter for uttak av grunnvann i alle fire undersøkte områder Asplan Viak anbefaler at det primært utføres prøveboringer på grusvifta rett vest for Lona (lokalitet 1) og Grusøya i Espedalsåna (lokalitet 2). Fullskala produksjonsbrønn for langtidsprøvepumping settes der hvor boringene gir best resultater. Ut fra områdehygieniske forhold vurderes lokalitet 1 som det beste alternativet. Alternativ 3 i sørenden av Espedalsvatnet er uten tvil det området som har størst potensial for grunnvannsuttak. Israndavsetningen anbefales midlertidig båndlagt i kommuneplanens arealdel som en fremtidig grunnvannsforekomst. Grunnvannsforekomsten anbefales kartlagt nærmere med prøveboringer og supplerende georadarmålinger. Georadarmålinger ved det eksisterende grunnvannsanlegget viser at det er mulig å sette filter vesentlig dypere enn filteret i dagens brønn. Såfremt filteret i en eventuell ny brønn settes under mer finkornige lag som gir lengre oppholdstid på grunnvannet, kan dette medføre et utpumpet grunnvann av bedre kvalitet. De store temperaturvariasjonene som er registrert ved uttak av relativt små vannmengder, medfører imidlertid at effekten av dypere filtersetting er usikker/vanskelig å forutsi.