Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul?



Like dokumenter
hvor: E = hellingen på den elastiske del av strekk-kurven Figur Spenning - tøyning ved strekkprøving.

hvor: E = hellingen på den elastiske del av strekk-kurven Figur Spenning - tøyning ved strekkprøving.

AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST

8 AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON og KORNVEKST (Recovery, recrystallization and grain growth)

5 DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER (Deformation of metals)

Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller

DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket

Plastisk deformasjon i metaller

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 6

Løsningsforslag til Ø6

GENERELLE FREMGANGSMÅTER TIL Å STYRKE METALLENE

EKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458

6 GENERELLE FREMGANGSMÅTER TIL Å STYRKE METALLENE (Strengthening mechanisms metallic material)

EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG

Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser. Eksempler er herding av stål (oppløsningsherding), settherding (karburisering) og nitrerherding.

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269

Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser. Eksempler er herding av stål (oppløsningsherding), settherding (karburisering) og nitrerherding.

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige?

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige?

Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper

Varmebehandling av stål Frey Publishing

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur

EKSAMEN I: (MSK205 Materialmekanikk) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 3 SIDER + 2 SIDER VEDLEGG

Løsningsforslag eksamen TMT4185 ;

Tema i materiallære. HIN IBDK Industriteknikk RA Side 1 av 12. TM02: Plastisk deformasjon og herdemekanismer P S

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

Plastisk deformasjon i metaller

Vanlige varmebehandlings metoder for stål:

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

er at krystallitt eller korn. gitterstrukturen. enhetscelle regelmessighet og symmetri. Henning Johansen side 1

Høgskolen i Gjøvik 13HBTEKD, 13HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø

1.2 Sveising og materialegenskaper

3.1 Nagleforbindelser Al

DIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 5 OPPGAVER PÅ 3 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG

Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Høgskolen i Gjøvik 14HBTEKD, 14HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Løsningsforslag i stikkordsform til eksamen i maskindeler og materialteknologi Tromsø Desember 2015

Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid:

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Løsningsforslag til eksamen i materialteknologi

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

Løsningsforslag til eksamen i materiallære Tromsø

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

DIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking

Tema i materiallære. HIN IBDK RA Side 1 av 7. Mekanisk spenning i materialer

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

Henning Johansen. Titan

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Oppgaver. HIN IBDK RA Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,.

FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

INNLEDNING. Titan, Ti, er det tyngste av lettmetallene med tetthet på 4,51g/cm 3. Ti kommer på 9. plass blant grunnstoffene på jorda.

Magnesium finnes i kjemiske forbindelser i mange mineraler i jordskorpa og i havvann (inneholder ca. 0,12% Mg).

Høgskolen i Gjøvik 15HBTEKD, 15HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Ofte prater vi om grovkrystallinsk, finkrystallinsk og fibrig struktur.

Korrosjonsbestandige stål

Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 2012 nr. 6. Magnesium. Henning Johansen. Gjøvik 2012 ISSN:

Titan. Frey Publishing

TM03: Tema i materiallære

I Fe - legeringer. Metaller og legeringer, 2 grupper: Fe - legeringer. II Ikke - Fe - legeringer. 10 Ferrous Alloys (lectures notes)

Undersøkelse av metallenes struktur (gitter- og kornstruktur) og de mekaniske og fysikalske egenskaper som har sammenheng med den.

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553

RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL

1.10 Design for sveising

11 VARMEBEHANDLING AV STÅL, IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys - Heat Treatments) 11.1 Generelt Fremstilling av austenitt

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet.

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i materialteknologi og tilvirkning

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i materialteknologi og tilvirkning

RA nov fasthet 1. Spenning. Spenningstyper. Skjærspenning F. A Normalspenning + strekk - trykk

Henning Johansen. Aluminium

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 4. Materialer for fremstilling av maskiner, transportmidler, bygninger, bruksgjenstander, etc.

EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI 2 MANDAG 5. MAI, LØSNINGSFORSLAG -

11 Elastisk materiallov

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 4. Materialer for fremstilling av maskiner, transportmidler, bygninger, bruksgjenstander, etc.

4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys)

Litt om materialer. Messinggruppa NVK Rolf Vold, Ole Kr.Haugen

Materialer. I vårt fag skal vi kun omtale materialer for konstruksjon og innkapsling. Hvilke egenskaper har de?

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Avdeling for ingeniørutdanning

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER

Aluminium. Frey Publishing

Kapittel Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer. 9.1 Innledning

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI

7 Konstruksjonsregler generelt

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 2

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI LØSNINGSFORSLAG

Konstruksjonsmaterialer

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Transkript:

Oppgave 3.1 Hva er en elastisk deformasjon? Oppgave 3.2 Hvilke lov gjelder for elastisk deformasjon? Oppgave 3.3 Definer E-modulen. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul? Oppgave 3.5 Hva er sammenhengen mellom E-modul og stivhet? Oppgave 3.6 Hva er skjærspenning? Oppgave 3.7 Er E-modulen avhengig av varmebehandling eller kalddeformering? Oppgave 3.8 Hva menes med glidning? Oppgave 3.9 Hva forstås med flytegrense? Oppgave 3.10 Hvordan defineres plastisk deformasjon? Oppgave 3.11 Hva kan være betydningen av plastisk deformasjon ved uhell, for eksempel bilfelgen i en påkjørsel? Oppgave 3.12 Hvilke glidemuligheter er det i en kubisk flatesentrert gitterstruktur og i en heksagonal gitterstruktur? Henning Johansen - 2010 side 1

Oppgave 3.13 Hva er glidebånd? Oppgave 3.14 Hvordan virker krysall- (korn-)grensen på glideprosessen? Oppgave 3.15 Hva vil det si at et materiale er isotropt? Oppgave 3.16 Hva er et kløvningsbrudd? Oppgave 3.17 Når kan et kløvningsbrudd opptre? Oppgave 3.18 Hvorfor er teoretiske beregninger av metallers styrke gale? Oppgave 3.19 a) I teoretiske materialer (perfekte enkrystaller) vil vi ut fra betraktninger omkring atomære bindingskrefter finne at deres styrke er flere dekader høyere enn hva tilfellet er for praktiske ingeniørmaterialer. Hva er årsaken til dette? b) Hva er, atomert sett, den prinsipielle forskjell mellom elastisk og plastisk deformasjon i et metallisk gitter? Illustrer svaret med figur. Oppgave 3.20 Nevn noen typer punktfeil i et metallgitter. Oppgave 3.21 Hva forstås med en kantdislokasjon? Oppgave 3.22 Hvorfor kreves det mindre kraft til glidning når det er dislokasjoner i gitteret? Oppgave 3.23 Hva er diffusjon? Henning Johansen - 2010 side 2

Oppgave 3.24 En av hovedmekanismene i sintringsprosessen er diffusjon. Anta at vi skal lage et veldig spesielt produkt av kobberpulver hvor vi tilsetter små mengder av gull i pulverform. Hvor stor er inntregningen av gull i kobber etter en time ved en sintringstemperatur på 800 o C? Figur Diffusjonskoeffisienten D for gull i kobber avhengig av temperaturen. Oppgave 3.25 Hvordan skjer styrking av metallene generelt? Oppgave 3.26 Hvilke fire praktiske metoder benytter vi for å styrke metallene? Oppgave 3.27 Hvordan forklares styrkeøkningen i hvert av de fire metodene? Oppgave 3.28 Hva er deformasjonselding i stål? Årsak? Oppgave 3.29 Hva er dispersjonsherding? Oppgave 3.30 Hva er oppløsningherding? Henning Johansen - 2010 side 3

Oppgave 3.31 Hva er deformasjonsherding? Oppgave 3.32 Hva forstår vi med homogenisering og utherding? Oppgave 3.33 Hvordan endres fasthetsegenskapene ved kalddeformasjon? Oppgave 3.34 Hva er avspenning? Oppgave 3.35 Beskriv prosessene rekrystallisasjon og kornvekst. Oppgave 3.36 Hva er blokkseigring? Oppgave 3.37 Hvordan er oppløseligheten av gass generelt i metaller? Oppgave 3.38 Hvilke forandringer av metallene kan vi oppnå ved varmebehandling? Henning Johansen - 2010 side 4

Oppgave 3.39 Prosessen nedenfor beskriver foredling av aluminium i 3 trinn (I, II, III). Utgangsmaterialet er en støpt plate av renaluminium (99% Al). I Breakdownreduksjon som innebærer valsing ved romtemperatur. Platetykkelsen reduseres ved denne valsingen til 40% av den opprinnelige. (I virkeligheten skjer dette i flere stikk.) II Tempergløding som innebærer at platen holdes ved 420 o C i 3 timer og deretter avkjøles i luft. III Temperreduksjon som innebærer valsing ved romtemperatur slik at platetykkelsen reduseres med ytterligere 35%. a) Tegn et diagram (med tiden som abscisse) som viser skjematisk hvordan flytegrense og duktilitet varierer gjennom prosessen I II III. b) Forklar kort den fysikalske bakgrunn for bruddforlengelse - flytegrense - endringene under denne prosessen. c) Tegn en figur som viser hvordan kornstørrelse og kornvekst varierer under prosessen I II. d) Hvordan bør vi endre prosessen for å få et produkt (en plate) med samme tykkelse, men med mye høyere flytegrense? Det forutsettes at utgangsmaterialet for prosessen er det samme. e) Hvilke innflytelse har kornstørrelsen på det ferdige produkts flytegrense? Bruk helst diagram som illustrasjon til kornstørrelsens innflytelse. Oppgave 3.40 Vi har en prøvestav med utforming som vist på skissen nedenfor. Kornstørrelsen er jevn i staven. Vi strekker staven plastisk og gløder den ved høy temperatur. Figur Prøvestav. a) Lag en skisse som viser kornstørrelsens variasjon i stavens lengderetning etter gløding ved høy temperatur. b) Gi en beskrivelse av de prosesser som finner sted i de forskjellige deler av staven ved gløding. Henning Johansen - 2010 side 5

Oppgave 3.41 Du skal lage nagler for sammenføyning av en aluminiumkonstruksjon ved å støpe ut emner i AlCu. Naglene gis et hode ved kaldbearbeiding, slik som vist på skissen, og det forutsettes at det ved sammenklinkingen dannes et tilsvarende hode. Ut fra konstruksjonen fastlegges en spenning på 140N/mm 2 i aksiell retning. Støperiet oppgir en støpetemperatur på 780 o C. Flytegrensen i støpetilstand bestemmes til σ F = 120N/mm 2 (0% Ti). Figur 1 AlCu emne / nagle. a) Støperiet anbefaler å styrke materialet ved en finkornbehandling med titan, Ti. Figur 2 gir opplysninger om behandlingen. P.g.a. at Ti har uheldig innvirkning på duktiliteten, bør vi holde innlegeringen så lav som mulig. Regn ut flytespenningen i avhengighet av Ti-innlegeringen, og bestem det minste legeringsnivå som tilfredsstiller styrkekravet. σ i = 110N/mm 2 i Petch formel. Det forutsettes her at Ti ikke gir annen innflytelse på materialets styrke enn den som kan utledes direkte av opplysningene i Figur 2. Figur 2 Sammenheng mellom støpetemperatur, %Ti og kornstørrelse i AlCu-legering. Henning Johansen - 2010 side 6

Oppgave 3.41, forts. b) I stedet for finkornbehandling ved støping, velger vi å kaldbearbeide og rekrystallisere. Dette foregår ved emnene støpes større og at de trekkes ned til riktig dimensjon. Anta at Figur 3 gjelder for den aktuelle legering. Bestem ut fra rekrystallisasjonsdiagrammet, Figur 3, den minste akseptable deformasjon ved trekkingen, når rekrystalliseringen skjer ved 510 o C. Hvilken konsekvens vil det få for hodene, som får stor plastisk deformasjon, dersom temperaturen ved en feil legges 100 o C høyere? Figur 3 Kornstørrelse ved rekrystallisasajon av renaluminium, avhengig av deformasjonsgrad og glødetemperatur. 30min. glødetid. Henning Johansen - 2010 side 7