BESKRIVELSE, BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL AREALDELEN

Kommuneplan for Oppdal 2010-2021 BESKRIVELSE, BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL AREALDELEN Vedtatt i kommunestyrets sak 10/82 den 01.12.10

Innhold OM AREALDELEN... 3 1 Områder for bebyggelse og anlegg... 3 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur... 4 3 Grønnstruktur... 4 4 LNFR-områder... 4 5 Bruk og vern av sjø og vassdrag... 5 6 Hensynssoner... 5 7 Båndleggingssoner... 5 8 Faresone skred og ras... 5 OMRÅDER UNNTATT RETTSVIRKNING... 6 BESTEMMELSER... 8 RETNINGSLINJER... 13 2

OM AREALDELEN Arealdelen består av plankart og bestemmelser som har juridisk virkning. Andre plandokumenter med beskrivelse, arealpolitiske prinsipper, konsekvensutredning og retningslinjer er beskriver planens intensjoner og vurderinger ligger bak. Plankartet består av oversiktskart som dekker hele kommunen og delplaner for Oppdal sentrum, Fagerhaug, Midtbygda, Festa, Lønset, Driva og Engan. Plankartet viser hva ulike arealer kan tillates brukt til. Sluttvedtak av arealdelen til kommuneplanen opphever arealdelen fra 2006. Bestemmelsene og plankartet er juridisk bindende. og avklarer prosedyrer for saksbehandlingen, rettsgyldigheten for tidligere vedtatte planer og nærmere krav til bruken av områdene. Retningslinjer har ikke juridisk virkning. De er imidlertid kommunestyrets instruksjon som gir nærmere avklaring av hvilke hensyn og forhold som skal dokumenteres og vurderes i videre saksbehandling. 1 Områder for bebyggelse og anlegg Fortetting i Oppdal sentrum Planen gir mulighet til å fortette Oppdal sentrum. Bestemmelsene legger opp til høyere utnytting og gir rom for å bygge høyere. Bakgrunnen er ønsket om et mer levende og aktivt sentrum med korte avstander, å kunne utnytte eksisterende infrastruktur og en klimavennlig utbygging som genererer lite transport. Bestemmelsene gir krav til leke- og oppholdsplasser ute. Boliger Eksisterende boligområder er vist til boligformål. For regulerte områder gjelder tidligere vedtatte bestemmelser med de unntak som går fram av denne planen. Det er vist nye områder for boliger i Midtbygda, Driva og på vestsida av Oppdal sentrum. Disse ligger innenfor gangavstand til skole og sentrumsfunksjoner. Fritidsbebyggelse Planen omfatter både eksisterende og nye områder til fritidsbebyggelse. Nord for sentrum er det vist nye områder ved Kinnpiken og mellom E6 og Gamle kongeveg nord for Gorsetråket. Ved Sletvold Hovden er det vist et lite nytt område som utvidelse av eksisterende område. Det er vist ett nytt område ved Hornlia, øst for Svorunda og to nye i områder øst for Dalsvatnet i Storlidalen. Områdene i ved Hornlia og i Storlidalen er i tidligere plan vist til LNF-område der spredt bebyggelse kan tillates. Ved Driva er det vist ett nytt områder ved Rislia. Offentlig og privat tjenesteyting Skoler, barnehager, institusjoner og bygninger til offentlig administrasjon er vist til dette formålet. Det er ikke vist nye områder til tjenesteyting. Næringsvirksomhet Formålet omfatter områder til industri-, håndverks- og lagervirksomhet, og øvrig næringsvirksomhet som ikke er angitt som eget formål. 3

Det er vist nye områder ved Kinnpiken, Stølen og Vangslia. I Stølen og Vangslia er det for å sikre høg utnytting av arealene satt som krav om at maks 10 % av parkeringen kan anlegges på bakken. Det forusettes at parkering løses i bygninger. I dalstasjonsområdene tillates ikke til industri-, håndverks- og lagervirksomhet. Fritids- og turistformål Formålet omfatter campingplasser, utleiehytter og fritidsboliger som drives i en kommersiell sammenheng. Forretning Forretninger, sørvis, hotell og utleie til overnatting er vist til formålet. Idrettsanlegg Idrettsanlegg og alpinløyper er vist til dette formålet. Planen viser noen endringer for alpinløypene i Vangslia. Grav og urnelund Områdene omfatter eksisterende og planlagt utvidelse av kirkegårder. Det er foreslått utvidelse av arealene ved Oppdal kirke og Lønset kirke. Område for råstoffutvinning Arealkategorien omfatter steinbrudd og masseuttak. Planen viser ett nytt område for råstoffutvinning ved Viken. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Arealkategoriene omfatter og viser eksisterende veger, parkeringsplasser, gang- og sykkelveger, turveger, jernbane og flyplass. Veger Planen viser omlegging av fv 520 ved Viken, fra Vikakrysset til svingen sør for Barstadplassen og ny/omlegging av veg fra rv 70 til Vangslia. Parkering Det er foreslått endringer av parkeringsarealer ved Vangslia. Turveger Planen viser ny trase for skiløype i Gjevilvassdalen og øvre trase for skiløype fra Vangslia Kinnpiken. 3 Grønnstruktur Eksisterende friområder er vist. Det er ikke vist nye områder for grønnstruktur. 4 LNFR-områder LNFR-områder omfatter mesteparten av kommunen og er områder til landbruk, natur, friluftsliv og reindrift. Områder der det er ekspropriert rett til å drive reindrift er vist til LNFR, og resten til LNF. 4

LNFR-områdene er delt i 3 soner: Sone 1: LNF og LNFR- områder der det tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er tilknyttet landbruks- og reindriftsnæring. Eksisterende tidligere godkjent spredt bolig-, ervervs-, og fritidsbebyggelse inngår i planen. Sone 3: LNF-område der spedt bolig- og ervervsbebyggelse kan tillates Sone 4: LNF-område der spredt bolig- og ervervs- og fritidsbebyggelse kan tillates I områdene der spredt bebyggelse kan tillates er det gitt kriterier og omfang i hver sone innen planperioden i bestemmelsene. 5 Bruk og vern av sjø og vassdrag Innsjøer, elver og bekker er vist til område for bruk og vern av sjø og vassdrag. Det er gitt bestemmelser om krav til byggeavstand til ulike typer vassdrag for fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i LNFområder. 6 Hensynssoner Reindrift Drivings- og flytteleier samt gjerdeanleggsplass ved Nerskogen er vist som hensynssone reindrift. Det er knyttet retningslinjer til hensynssonen om at det fortrinnsvis ikke skal gis dispensasjoner fra kommuneplanen innenfor hensynssonene, at tilrettelegging av ferdsel skal kanaliseres utenom hensynssonene og at det meste av inngrep og aktivitet innenfor hensynssonene vil medføre vesentlige negative konsekvenser for reindrifta. Gjennomføringssone med krav om felles planlegging for flere eiendommer Gjelder områder i Vangslia, Stølen og Kinnpiken. Det er krav i bestemmelsene om at områdene skal planlegges samlet, og at det skal foreligge godkjent reguleringsplan for den enkelte sone før det kan gis tillatelse til tiltak eller deling av eiendom. 7 Båndleggingssoner Områder som er båndlagt etter naturvernloven er vist som båndleggingsområder. 8 Faresone skred og ras Det er angitt faresone for skred og ras for en del byggeområder. Det kreves at skred og ras skal utredes før reguleringsplan kan godkjennes. 5

OMRÅDER UNNTATT RETTSVIRKNING Kommunestyret vedtok kommuneplan for Oppdal i sak 10/82 den 01.12.10. Det ligger imidlertid innsigelser til planen som ikke er løst. Disse områdene er vist som hvite områder på plankartet og disse områdene er unntatt rettsvirkning. Det betyr at kommuneplanen for 2006 gjelder for disse områdene inntil innsigelsene er løst. Planen er unntatt rettsvirkning for følgende områder der innsigelse ikke er tatt til følge: 1. Krav til oversikt over fritidsbebyggelse Områdestyret for reindrift krever en oversikt over eksisterende hyttebebyggelse, nye områder utlagt til hyttebebyggelse og et tak på antall hytter i hvert område. 2. Minstekrav om antall boliger pr daa Fylkesmannen i Sør-Trøndelag krever at det settes minstekrav om antall boliger pr daa. 3. Planlagte skitrekk/heiser og nedfarter Områdestyret for reindrift krever at alle skitrekk med nedfarter som ikke er bygd, må tas ut av planen. 4. Hensynssone reindrift Områdestyret for reindrift krever at områder rundt Falkfangerhøa og øst for Halsbekkhøa, kalvingsland nord for Gjevilvatnet og reservevinterbeitene i Grythattenområdet, merkes som hensynssone for reindrift. 5. Nye byggeområder for fritidsbebyggelse H1-H7 i Grytdalen Områdestyret for reindrift krever at områdene for fritidsbebyggelse H1-H7 tas ut av planen. Kommunestyret vil beholde områdene på bakgrunn av de skjønnsforutsetninger som var utarbeidet av Landbruksdepartementet og som ble lagt til grunn i ekspropriasjonssaken (overskjønn i 1991 og 1999) vedr. reinbeiter i Oppdal, pkt. 6, antar at det ikke er grunnlag for innsigelse fra reindriftsforvaltningen mot denne planløsningen. Nevnte pkt. 6 som skjønnsretten la til grunn, har følgende ordlyd: "Ekspropriasjonen medfører ikke innskrenkninger i grunneiers eller bruksberettigedes utnytting av utmarksområder til andre formål enn reindrift. 6. Nytt byggeområde F10 i Vangslia Fylkesmannen i Sør-Trøndelag krever at byggeområdet for varme senger vest for Håker-heisen tas ut, da Håker-heisen synes å være en naturlig grense mellom utbyggingsområdet og jordbruksområdet. 7. Nytt byggeområde for F3 og F4, Stølen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag krever at byggeområdene F3 og F4 i Stølen tas ut av planen pga. landbruks- og miljøhensyn. 8. Nye byggeområder F1 eller F2, Kinnpiken Statens vegvesen krever at ett av byggeområdene F1 og F2 innenfor området til Kinnpiken utvikling tas ut, da det fryktes at ferdsel mellom disse 2 områdene må gå via E6. Innsigelsen er delvis imøtekommet, 6

men ikke avklart, ved at det er vist en atkomst til F1 fra E6 og atkomstveg fra F1 til F2. Det forutsettes at en eksisterende avkjørsel saneres og legges til den nye atkomstvegen slik at det ikke bli flere avkjørsler til E6. 9. Skiferbrudd på Sæterfjellet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag krever at uttaksområdet for skiferbrudd på Sæterfjellet tas ut av planen inntil reguleringsplanprosessen er avklart. 10. Område for råstoffutvinning R1, Vikamoen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag krever mer utredning for støy og trafikk for R1 for å beholde området. 11. LNF Sone 3 og 4 Statens vegvesen krever at LNF sone 4A, 4C og 3B i området vestover langs Rv70 må tas ut fordi Rv70 har status som stamveg. Statens vegvesen krever videre at LNF sone 4B og 3D må reduseres fordi Rv70 har status som stamveg. 12. Nye byggeområder for bolig B1 og B2, vest for Oppdal sentrum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag krever at områder for ny boligbebyggelse B1 og B2 (Sæther og Moen) tas ut av planen av hensyn til jordvern. 13. Nytt byggeområde for fritidsbebyggelse H18, Gorset Fylkesmannen i Sør-Trøndelag krever mer utredning krever av konsekvenser for beite, kulturlandskap, naturtyper før byggeområde H18 ved Gorset kan tas inn i planen. 14. Nye byggeområder for fritidsbebyggelse H20, H21 og H22, Vang Fylkesmannen i Sør-Trøndelag krever at byggeområdene fritidsbebyggelse H20 (Hytteomsetningen), H21 (Nedre Gulaker) og H22 (Gulaker) tas ut pga dyrka mark, kulturlandskap, unngå spredt utbyggingsmønster. 15. Nytt byggeområde for bolig B9, Midtbygda Fylkesmannen i Sør-Trøndelag krever at nytt byggeområde for fritidsbebyggelse H23 (Arne Hoel) - inngår i B9 som boligbebyggelse tas ut av hensyn til jordvern. Områdene er i sluttbehandlingen slått sammen til ett område for bolig som kommunestyret ønsker skal inngå i planen. 16. Nye byggeområder for fritidsbebyggelse H28 og H29, Storlidalen Områdestyret for reindrift krever at områdene H28 og H29 (Vindal og Jære) tas ut av planen. 7

BESTEMMELSER 1 Forholdet til eksisterende reguleringsplaner For alle områder innen kommunen som er omfattet av tidligere vedtatt reguleringsplan, skal reguleringsplanen fortsatt gjelde. Innenfor delplanområdene gjelder kommuneplanens arealdel der det ikke er samsvar mellom arealdelen og eldre reguleringsplaner. 2 Krav om reguleringsplan For alle områder for bebyggelse og anlegg er det krav til reguleringsplan før fradeling eller utbygging kan skje. Plankravet kan fravikes der det foreligger reguleringsplan og tiltaket er i samsvar med denne. 3 Forholdet til jordlova I henhold til jordlovas 2 b), annet ledd skal jordlova fortsatt gjelde inntil reguleringsplan er vedtatt. 4 Forholdet til vassdrag Det er ikke tillatt å føre opp fritids- eller forretningsbebyggelse nærmere enn 50 meter fra strandlinjen til vassdrag målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. Rikspolitiske retningslinjer for vernede deler av Driva gjelder og skal legges til grunn for forvaltning av disse områdene. I skiferområdene på Engan og tilhørende industriområder tillates det ikke utbygging eller masseuttak/fylling nærmere Driva enn det som er etablert i dag innenfor en avstand på 50 meter fra elva. Eventuelle avvik tillates ikke før området inngår i reguleringsplan. 5 Krav til løsninger for vannforsyning, avløp og veg - Grunnforholdene skal dokumenteres før vann og avløpsplan kan godkjennes - Ved flere enn 5 enheter er det krav om felles avløpsanlegg - Hovedatkomstveger skal ikke være brattere enn 1:10 6 Krav til biloppstillingsplasser/parkering Ved behandling av reguleringsplaner og søknad om tillatelse til tiltak kreves det minimum: Kategori Grunnlag per Bil Sykkel Bolig Boenhet Min 1 derav 1 i garasje Min 2 Fritidsbolig Boenhet Min 1 Forretning, kontor mv 100 m2 BRA Min 2 Min 0,7 Hotell, herberge Rom/leilighet Min 0,7 Min 0,5 Industri og verksted 100 m2 BRA Min 1 Min 0,2 8

7 Lekeareal og andre uteoppholdsplasser I områder for boligbebyggelse skal det pr boenhet avsettes minimum 25 m 2 areal som er egnet for lek og opphold. Samlet uteoppholdsareal pr boenhet bør være minimum 50 m 2. Leke og oppholdsarealer skal være sikret opparbeidelse før det gis tillatelse til byggetiltak. Arealene skal ha en skjermet plassering, ikke være nordvendt eller skyggelagt store deler av dagen og skal ikke plasseres under høyspent kraftlinje. I områder for forretningsvirksomhet eller sentrumsformål der boliger er tillatt, skal det være lekeplass eller oppholdsareal ved inngang med størrelse min 50 m 2 som har maksimal gangavstand 50 m fra inngangen til de boligene den skal betjene. Det skal avsettes en nærlekeplass som skal være min 2 daa pr 50 boenheter. Del av arealet skal være egnet for ballspill. Del av arealet skal være tilnærmet flatt, og ha jevn hard flate uten fast lekeutstyr. Skole-/barnehageområder og idrettsanlegg kan inngå som del av dette dersom det ellers er åpent for det. Areal smalere enn 10 m, brattere enn 1:3 samt areal med støynivå høyere enn 55 db medregnes ikke. 8 Utnytting Område type Grad av utnytting Gesimshøyde Mønehøyde Tomt Heisnære områder til næringsbebyggelse innenfor delplan sentrum % BYA min 40%, maks 60% Min 6 m Maks 14 m Maks 16 m - Min 10 % av tomtearealet skal opparbeides som grøntareal - Maks 30% av bakkeareal kan nyttes til parkering - industri-, håndverksog lagervirksomhet Forretning og næringsbebyggelse Min 40% BYA Maks 70% BYA tillates ikke Maks 14 m Maks 16 m - Min 10 % av tomtearealet skal opparbeides som grøntareal - Maks 30% av bakkeareal kan nyttes til parkering. - Arealer med gjennomføringssone, krav om felles planlegging i Vangslia og Stølen kan maks 10 % av totalt antall parkeringsplasser løses på bakken. -I dalstasjonsområdene tillates ikke industri-, håndverksog lagervirksomhet. 9

Område type Grad av utnytting Gesimshøyde Mønehøyde Tomt Konsentrert %BYA min 25% Maks 14 m Maks 16 m boligbebyggelse/ rekkehus innenfor reguleringsplan Oppdal sentrum maks 60% Frittliggende % BYA maks 40 % Maks 8 m boligbebyggelse Område for fritidsbebyggelse innenfor delplan sentrum % BYA maks 30% Maks 1 daa Område for fritidsbebyggelse innenfor delplan sentrum mellom E6 og Gamle kongeveg nord for sentrum Fritidsbebyggelse, unntatt innenfor delplan sentrum %BYA min 20% maks 30% %BYA maks 20%, Sum av bebygd og inngjerdet areal maks 40% av tomtearealet 4,5 m 6,0 m for oppstuggu fra gjennomsnittlig planert terreng Maks 1 daa Område type Grad av utnytting Gesimshøyde Mønehøyde Tomt Fritidsbebyggelse BYA maks 25 m2 2 m 3 m naust Fritidsbebyggelse i LNF-område Orkelsjøen BYA maks 100 m2 Maks 2,6 m over grunnmur Spredt fritidsbebyggelse i LNFRområde sone 1 i Gjevilvassdalen Spredt fritidsbebyggelse i LNFRområde i høgfjellet BYA maks 120 m2 BYA maks 35 m2 Maks 2,6 m over grunnmur Ved oppstuggu maks 5,5 m over topp grunnmur på max 40% av grunnflate 10

9 Områder for fritidsbebyggelse Strømledninger skal legges i jordkabel. Bebyggelse skal plasseres mer enn: - 25 m fra turstier som er kartfesta, merka eller avtalefestet, preparerte skiløyper samt råk og rekster fra dal til fjells - 20 m fra fulldyrka og overflatedyrka jord - 100 m fra Skarvatnet - 50 m fra elver og innsjøer - 40 m fra eksisterende hytter ved fortetting av områder Naust kan oppføres ved Skarvatnet, Ångårdsvatnet, Dalsvatnet og Orkelsjøen. Sammenbygging av 2-3 naust kan tillates dersom terrengforholdene tilsier det. Strandlinje skal i størst mulig grad tas vare på i forhold til terreng og vegetasjon. Maks mønehøyde er 3 m, maks gesimshøyde er 2 m og maks BYA er 25 m2. Naust skal ha saltak med takvinkel 22-34 o, og skal oppføres i tradisjonell byggestil. Det er ikke tillatt å sette inn pipe, vinduer eller innrede oppholdsrom. 10 Rekkefølgebestemmelser og krav til områder for næringsbebyggelse i Stølen og Vangslia Planskilt kryssing av ski-/alpinløype skal være etablert før det kan gis tillatelse til tiltak i byggeområde som er lokalisert mellom skiløper og nedfarter i Stølen og Vangslia. I områder der det er vist gjennomføringssone med krav om felles planlegging kan det tillates maks 10 % av totalt antall parkeringsplasser på bakken. 11 Gjennomføringssone med krav om felles planlegging for flere eiendommer Områdene skal planlegges samlet, og det skal foreligge godkjent reguleringsplan for den enkelte sone før det kan gis tillatelse til tiltak eller deling av eiendom. 12 Faresone skred og ras Fare for skred og ras skal utredes før reguleringsplan kan godkjennes og nødvendige sikringstiltak skal utredes og gjennomføres før tillatelse til tiltak kan gis. 13 Landbruk, natur, frilufts- og reindriftsområder sone 1 (LNFR-områder) I LNF(R)-områdene tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er knyttet til landbruks- og reindriftsnæring, samt anlegg for produksjon av fornybar energi og infrastrukturanlegg for reiselivsnæringa. Eksisterende tidligere godkjent spredt bolig-, ervervs-, og fritidsbebyggelse inngår i planen. Byggearbeid, herunder påbygg/tilbygg på bestående bygninger og garasjer/uthus, kan tillates etter søknad om tiltak. I høgfjellet tillates ikke vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse som ligger uten tilknytning til andre enheter (gruppe). I områder der bebyggelsen er samlet i grupper kan gis tillatelse til utvidelse med totalt bebygd areal inntil 35 m 2. Uthus skal fortrinnsvis ligge under samme tak som hytta. Flytting av eksisterende bygning betraktes som om det opprettes ny enhet. 11

14 LNF-områder sone 3 der spredt bolig- og næringsbebyggelse kan tillates Spredt bolig- og næringsbebyggelse kan tillates dersom: - Bebyggelse ikke er lokalisert nærmere enn 20 m fra fulldyrka og overflatedyrka mark - Bebyggelse ikke er lokalisert i arealer med god produksjonsevne for skog - Bebyggelse ikke er lokalisert i natur eller viltområder av nasjonal, regional eller lokal verdi - Bebyggelse ikke kommer i konflikt med nasjonale eller regionale miljøvern- eller landbruksinteresser - Bebyggelse er knyttet til lokalt vegnett - Avstand fra alle bekker vist med navn på kartet til tomtegrenser er min 25 m - Byggeavstand til elver og innsjøer er min 50 m - Byggeavstand til stier og turløyper er min 25 m Dersom det oppstår en gruppebebyggelse på 2 eller flere boliger kreves reguleringsplan før tillatelse kan gis. Det samme gjelder ervervsbebyggelse utenom landbruk. Område Antall enheter som kan tillates i planperioden Boliger Næringsbebyggelse 3A RATE - LØNSET 2 1 3B ISHOEL - SVARTØIEN 5 2 3C NERSKOGEN 2 1 3D FAGERHAUG 10 2 3E BÅGGÅSTRANDA 13 2 15 LNF-områder sone 4 der spredt bolig- og nærings- og fritidsbebyggelse kan tillates Spredt bolig-, nærings- og fritidsbebyggelse kan tillates dersom: - Bebyggelse ikke er lokalisert nærmere enn 20 m fra fulldyrka og overflatedyrka mark - Bebyggelse ikke er lokalisert i arealer med god produksjonsevne for skog - Bebyggelse ikke er lokalisert i natur eller viltområder av nasjonal, regional eller lokal verdi - Bebyggelse ikke kommer i konflikt med nasjonale eller regionale miljøvern- eller landbruksinteresser - Bebyggelse er knyttet til lokalt vegnett - Avstand fra alle bekker vist med navn på kartet til tomtegrenser er min 25 m - Byggeavstand til elver og innsjøer er min 50 m - Byggeavstand til stier og turløyper er min 25 m Dersom det oppstår en gruppebebyggelse på 2 eller flere boliger eller fritidsboliger kreves reguleringsplan før tillatelse kan gis. Det samme gjelder ervervsbebyggelse utenom landbruk. Område Antall enheter som kan tillates i planperioden Boliger Fritidsboliger Næringsbebyggelse 4A KLEVGARDAN 5 10 1 4B DALSVATNET - LØNSET 10 30 2 4C LØNSET SVORUNDA 5 15 1 4D SVORUNDA FESTA 5 5 1 4E MORKA 10 20 2 4F TRONDA - ENGAN 5 10 1 4G ENGAN - SÆTRA 5 5 1 4H FAGERHAUG NORD 15 30 2 12

RETNINGSLINJER 1 Hensynssone reindrift a. Det skal utvises særskilt varsomhet i forhold til reindrifta ved vurdering av søknader om dispensasjoner fra kommuneplanen innenfor hensynssonene for reindrifta. b. All tilrettelegging av ferdsel skal kanaliseres utenom hensynssonene. 2 Hensynssone kultur Vang Ved behandling av byggesøknader, søknader om dispensasjoner fra kommuneplan og søknader om tiltak i landbruket, skal hensynet til kulturmiljø vektlegges før det avgjøres om tiltaket kan gjennomføres og om lokalisering og utforming. Regional kulturminnemyndighet skal gis anledning til å uttale seg før vedtak fattes. 3 LNFR-områder Gardsturisme er et viktig alternativ til tradisjonell utnyttelse av landbrukseiendommer, og det skal legges opp til å utnytte ressursene som finnes på den enkelte landbrukseiendom; dette i tråd med gjeldende føringer fra statens side. Det er et krav at lokalisering og formgiving av ny bebyggelse tilpasses landskapet og eksisterende byggeskikk på stedet i form, farge, materialvalg og størrelse. 4 Behandling av byggesøknader i LNFR-området i Gjevilvassdalen 4.1 Tilbygg til/ombygging av eksisterende bebyggelse (mindre vesentlig utvidelse) a. Tilbygg til /ombygging av eksisterende bebyggelse bør ikke være større enn den eksisterende bebyggelse, og maks tilsammen 120 m2 BYA. (Veranda/terrasse mer enn 0,5 m over bakkenivå medregnes i BYA). b. Tilbygg bør i størst mulig grad tilpasses eksisterende bebyggelse sik at bygget framstår som en harmonisk enhet. c. Takvinkel på eksisterende og ny del bør være så lik som mulig. Taktekking på eksisterende og ny del må være lik. d. Om hytta påbygges med en oppstuggudel bør maks mønehøgde være 5,50 m over ferdig grunnmur. Oppstuggudelen bør ikke utgjøre mer enn 40% av BYA. Det forutsettes minst mulig planering. e. Vindusutforming bør være mest mulig lik på gammel og ny del og plasseres slik at fasadene blir harmonisk. 4.2 Der bygningsrådet finner å gi dispensasjon for ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse: a. Bebyggelsen bør maks være 120 m2 BYA b. Gesimshøgde over grunnmur bør ikke være mer enn 2,6 m. c. Om hytta påbygges med en oppstuggudel bør maks mønehøgde være 5,50 m over ferdig grunnmur. Oppstuggudelen bør ikke utgjøre mer enn 40% av BYA. Det forutsettes minst mulig planering. d. Takvinkel bør være mellom 22 og 27 grader og taket bør tekkes med torv, tre eller skifer. 13

4.3 Generelle retningslinjer a. God terrengtilpassing bør tilstrebes, bebyggelse bør tilpasses terrenget, ikke omvendt. Oppdeling av bygningsvolum kan være et godt alternativ til terrenginngrep og bør vurderes. b. Bebyggelsen bør gis middels til mørke jordfarger. Skarpe kontraster bør unngås, også helt kvitt. 5 Nybygg, utvidelse og opprusting av fritidsbebyggelse og naust ved Store Orkelsjøen I områder som ikke omfattes av disposisjonsplanen må det først vurderes om det er grunnlag for å gi dispensasjon fra byggeforbudet i LNF-området. 5.1 Nybygg til erstatning for bestående bebyggelse. a. Maksimalt tillatt bebygd areal pr. feste bør ikke overstige 100 m², inkludert uthusfunksjoner, som fortrinnsvis skal ligge under samme tak, b. Bebyggelsen bør tilpasses terrenget og holdes så lavt i terrenget som mulig. Gesimshøyde over mur/pilarer skal ikke overstige 2,6 m. Ved pilarløsning skal alle åpninger mellom terrenget og undergulv være tettet. Det tillates ikke planering ut over det som er nødvendig for plassering av bebyggelsen. c. Bebyggelsen skal gis en enkel og harmonisk utforming med utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk. Vegger skal være i trepanel eller tømmer, eventuelt i kombinasjon med naturstein. Vinduer skal være av moderat størrelse og oppdelt i ruter. d. Møneretningen skal som hovedregel følge terrengkotene. Bebyggelsen skal ha saltak mellom 20-27 grader. Taktekking skal utføres i materialer som har matt eller mørk fargevirkning; tretak, papp, shingel, torv eller andre materialer med mørk ikke-reflekterende overflate. e. Ved fargesetting skal det benyttes jordfarger (mørkebrunt, grått og mosegrønt) som har samhørighet med de naturgitte omgivelsene. Andre farger tillates ikke. f. Vann tillates innlagt i hyttene etter at det foreligger utslippstillatelse fra kommunen. g. Inngjerding av bebyggelsen tillates ikke. h. Oppføring av flaggstenger tillates ikke. 5.2 Tilbygg/opprusting a. Maksimal bebyggelse pr. feste er 100 m². b. Tilbygg må i størst mulig grad tilpasses eksisterende bebyggelse slik at bygget fremstår som en harmonisk enhet. c. Takvinkel på eksisterende og ny del skal være lik. Taktekking på eksisterende og ny del skal være lik. d. Vindusutforming bør være mest mulig lik på gammel og ny del. Vinduene skal likevel ha moderat størrelse og være oppdelt i ruter. Vinduene skal plasseres slik at fasadene blir harmoniske. e. Ved fargesetting skal det benyttes jordfarger (mørkebrunt, grått og mosegrønt) som har samhørighet med de naturgitte omgivelsene. Andre farger tillates ikke. Har gammel hytte andre farger enn mørkebrunt, grått og mosegrønt, skal denne fargesettes med tillatte farger. 14

5.3 Naust a. Maksimalt bebygd areal pr. båtplass skal ikke overstige 20 m². Fellesnaust må i størst mulig grad unngås. b. Naust skal bygges i samsvar med tradisjonell naustbebyggelse med saltak og gavl mot vatnet. c. Naust tillates ikke oppført nærmere sjøkanten enn 5 meter. d. Maksimal mønehøyde for naust er 3 m og gesimshøyde er 2 m. e. Naust skal ha saltak med takvinkel 22-34. Naustbyggene skal oppføres i tradisjonell byggestil. f. Det er ikke tillatt å sette inn vinduer, pipe/ildsted eller innrede oppholdsrom. g. Materialbruk og fargesetting skal være som bestemmelser for fritidsbebyggelse 15