ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 6 Lærar: Torill Myrtveit Fjeld Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier Forslag til læreverk I startgropa Undervegs I mål 34 beskrive og bruke plassverdisystemet Kunne tala til 1000000 Kan skrive tala til 1000 Kan skrive tala til 100000 Kan skrive tala til 1000000 6A kap.1 35 utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og tal mønster Skildre tal og tal mønstre Kan romartala til 20. Kan romartala til 100 Kan romartala til 1000. Kan rekne med romartal. 6A kap.1 36 utvikle og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning, Multiplisere og dividere med 10, 100 og 1000 Kan multiplisere og dividere med 10. Kan multiplisere og dividere med 10 og 100. Kan multiplisere og dividere med 10, 100 og 1000. 6A kap.1 37 rekne med positive og negative heile tal MÅLIN G OG EININ GAR Lesa av og rekna med negative tal, t.d. temperatur Kan lese av temperaturar og rekne ut skilnadar mellom dei vha eit termometer. Kan lese av temperaturar og rekne ut skilnadar mellom dei Kan lesa av og rekne med negative tal. 6A kap.2
38 * Velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar. MÅLIN G OG EININ GAR Kan rekna mellom ulike måleeiningar innanfor vekt. Kan velja høvelege måleeiningar og lesa av vekta. Kan gjera om mellom kg og g. Kan gjera om mellom kg, hg og g. Kan gjera om mellom tonn, kg, hg og g. 6A kap.2 39 * Velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar. MÅLIN G OG EININ GAR Kan rekna mellom ulike måleeiningar innanfor vekt. Kan gjera om mellom kg og g. Kan gjera om mellom kg, hg og g. Kan gjera om mellom tonn, kg, hg og g. 6A kap.2 40 * Bruke forhold i praktiske samanhengar og rekne om mellom valutaar MÅLIN G OG EININ GAR Kan rekna om mellom valutaer. Kan rekna mellom USD og NOK Kan rekne mellom NOK og UDS og NOK og Euro. Kan rekne mellom NOK og UDS og NOK og Euro, og nytta det i praktiske samanhengar. 6A kap.2 Kap. prøve 2 41 HAUSTFERIE 42 utvikle og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og 3.REKN E- MÅTA R Kan finna ein metode for å multiplisere fleirsifra tal med einsifra. Kan multiplisera to einsifra tal. Kan multiplisera fleirsifra tal med einsifra tal. Kan finna ein metode for å multiplisere fleirsifra tal med einsifra. 6A kap.3
skriftleg rekning Kan alle gongetabellane. Kan gonge-tabellane ved å telja seg opp. Har automatisert nokre av gongetabellane Har automatisert alle gongetabellane. stille opp og forklare berekningar og framgangsmåt ar, og argumentere for løysingsmetod ar 43 stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, 3.REKN E- MÅTA R Kan finna ein metode til å dividere fleirsifra tal med einsifra. Kan dividera to einsifra tal. Kan dividera fleirsifra tal med einsifra tal. Kan finna ein metode til å dividere fleirsifra tal med einsifra tal 6A kap.3 44 stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, 3.REKN E- MÅTA R Kan finna ein metode til å multiplisera to fleirsifra tal. Kan multiplisera to einsifra tal. Kan multiplisera fleirsifra tal med einsifra tal. Kan finna ein metode til å multiplisera to fleirsifra tal 6A kap.3 45 stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, 3.REKN E- MÅTA R Addera med minnetal Subtrahere med veksling Kan addera med eit minnetal. Kan subtrahera med ein veksling. Kan addera med to minnetal Kan subtrahera med fleire vekslinga Kan addera med fleire minnetal. Kan veksle over 0 og subtrahera tal. 6A kap.3 Kap.prø ve 3
46 4. GEO- METRI 6A kap.4 47 4. GEO- METRI 6A kap.4 48 4. GEO- METRI 6A kap.4 49 representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er 5. BEHA ND- LING AV DATA Elevane skal kunne bruka rekneark. Eleven skal kunne lesa av, tolka og laga eit linjediagram. Eleven kan lage ein tabell i excell Kan lesa av eit enkelt linjediagram. Eleven kan lage ein tabell i excell, og lage søylediagram og linjediagram basert på tabellen. Kan lesa av og laga eit linjediagram. Eleven kan lage ein tabell i excell, og lage søylediagram og linjediagram basert på tabellen, og bruke desse diagramma til å løyse oppgåver. Kan lesa av, tolka og laga eit linjediagram 50 finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere dei ulike sentralmåla i høve til kvarandre 5. BEHA ND- LING AV DATA Eleven veit kva gjennomsnitt er og kan rekna det ut. Eleven veit kva gjennomsnitt tyder. Eleven kan finne gjennomsnitt av ei lita mengde med oppstilte tal. Eleven kan rekna ut gjennomsnittet av eit enkelt datasett. Kap.prø ve 5
2 utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar 6. ABA- MIKS Eg kan sjå mønster i talrekker og grunngje svaret Eg kan spela spel og løysa problem i ei gruppe. Kan finna det neste talet /mønsteret. Kan vera med i ei gruppe, og lærer av dei andre. Kan finna dei neste tala i ei talrekkje. Eleven kan arbeide i ei gruppe og følgja reglane. Kan finna dei neste tala og grunngje kvifor. Eleven kan kome med innspel og lytte til andre i ei gruppe. 3 utvikle og bruke metoder for hoderekning, overslagsrekning og skriftlig rekning, og bruke lommeregner i beregninger 6. ABA- MIKS Eg kan bruka lommereknar. Eg kan samarbeida om å løysa oppgåver. 4 Halvårsprøv e Førebu deg til halvårsprøve (sjå vedlegg med læringsmåla) 5 beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallinje.. Kan forklare og gje døme på partal og oddetal. Kan gje døme på partal og eller oddetal. Kan gje døme på partal og oddetal Kan forklara og gje døme på partal og oddetal. kap.1 Finne fellesnevner og utføre addisjon,
subtraksjon og multiplikasjon av brøkar. 6 finne samnemnar (bm.: fellesnevner) av brøkar Eg kan forklara kva eit primtal er og gje døme. Eg kan finna Eg kan gje døme på primtal. Eg kan forklara kva eit primtal er og gje døme. Eg kan også nytta strategiar for å finna primtal. kap.1 likeverdige brøk. 7 beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina Eg kan rekne med desimaltal. Eg kan runde av desimaltal Eg kan rekne med desimaltal i lengdemåling. Kan rekne med tal med ein desimal. Eg kan runde av til eit heilt tal. Kan rekne med tal med to desimalar. Eg kan runde av til ein tidel. Kan rekne med tal med tre desimalar. Eg kan runde av uliike typar desimaltal. kap.1 8 Sjå samnaheng mellom desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina Eg kan sjå samanheng mellom brøk og desimaltal på ei tallinje. Eg veit kva brøk som er 0,5 Eg veit også kva brøk som er 0,25 og 0,75.. Eg veit kva brøk og desimaltal som høyrer saman frå 0 til 1. kap.1 Kap. prøve 1 9 VINTERFERIE
10 gjøre overslag over og måle størrelser for lenge, areal, masse, volum, vinkel og tid, Bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger. Måling og einingar Eg kan gjera om og rekna ut mellom ulike einingar innan lengde, også engelske lengdeeiningar. Veit at 1 m = 10 dm og 100 cm. 1 km= 1000 meter. Kan utføra enkle omgjeringar Kan også gjera tekstoppgåver med ulike einingar innan lengde: mil, km, m, dm, cm Kan også rekna med engelske lengdeeiningar: yard og mile, kap.2 11 velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar Måling og einingar Eg kan gjera om og rekna ut mellom ulike einingar innan volum. Eg veit at 1 l = 10 dl. Kan utføra enkle omgjeringar. Eg kan gjera om og rekna med l, dl, cl og ml. Eg kan også gjera tekstoppgåver med ulike einingar innan volum: l, dl, cl og ml. kap.2 12 bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar rekne med fart Måling og einingar Eg kan rekna med tidsskilnader. Eg kan rekne med fart. Kan klokka, og veit at 1 time= 60 min og 1 min= 60 sek Kan rekne ut tidspunkt fram eller tilbake i tid Kan og rekna ut tid mellom to tidspunkt.. kap.2 13 bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar rekne med fart Måling og einingar Kap. Prøve 2 Eg kan rekne mellom ulike måleiningar. Eg kan rekne med tid og fart. Eg kan rekna med klokka. kap.2 14 PÅSKEFERIE 15 beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, 3. Reknemåtar Eg kan addera, subtrahera og multiplisera Eg kan addera desimaltal. Eg kan addera og subtrahera desimaltal. Eg kan addera, subtrahera og multiplisera desimaltal. kap.3
rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar desimaltal. 16 Rekna med brøk utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning 3. Reknemåtar Eg kan multiplisera brøk. Eg kan multiplisera fleirsifra tal. Eg veit korleis at me kan multiplisera brøk. Eg kan multiplisera brøk med hjelp. Eg kan multiplisera brøk. kap.3 17 utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning 3. Reknemåtar Eg kan oppstilt divisjon. Eg kan multiplikasjonstabellane. kap.3 18 3. Reknemåtar Eg kan bruka dei fire reknemåtane på kapittelprøven. Eg kan addisjon og subtraksjon med fleirsifra tal. Eg kan også multiplikasjon med fleirsifra tal. Eg kan også divisjon med fleirsifra tal. kap.3 Kap.- prøve 3 19 analysere eigenskapar ved toog tredimensjonale figurar Måla vinklar 4. Geometri Eg kan namn på dei ulike vinklane. Eg kan måla ein vinkel med gradskive Eg veit kva ein rett vinkel er. Eg veit kva ein spiss og rett vinkel er. Eg veit kva ein rett, spiss og stump vinkel er. kap.4
20 bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart og arbeidsteikningar 4. Geometri Eg kan rekna areal og omkrins med ulike målstokkar. Eg kan finna ut kor lang Eg kan finna lengder i røynda. Eg kan finna omkrins i røynda. Eg kan finna omkrins og areal i røynda. kap.4 avstanden på kart er i røynda. 21 berekne omkrins, og areal,av todimensjonale figurar 4. Geometri Eg kan finna radius og diameter i ein sirkel. Eg veit kva radius og diameter er. Eg veit at diameteren er dobbel så lang som radiusen. Eg kan også finna desse i ein sirkel vha opplysningar, t.d finn radiusen når diameteren er 6 cm. kap.4 Skildra og utføra parallellforskyvning Eg veit kva parallelle linjer og parallell- Eg kan teikna parallelle linjer. Eg kan også forklara kva parallellforskyving er. Eg kan parallellforskyve ein figur. forskyving er. 22 4. Geometri Eg kan reglane på s.197-199 i boka. Eg kan ein av dei. Eg kan ein del av reglane. Eg har lært meg alle reglane. kap.4 Kap.- prøve 4 23 finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett 5. Behand -ling av data Eg kan finna typetal, median og gjennomsnitt i ei talsamling. Eg kan finna typetal. Eg kan finna typetal og median. Eg kan finna typetal, median og gjennomsnitt i ei talsamling.
Representere data i tabellar og diagram. Lesa og tolka dei. Eg kan lesa av og teikna eit sektordiagram. 24 vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar 5. Behand -ling av data Eg veit kva sannsyn tyder. Eg kan finna sannsyn mellom 0 og 1. 25 vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment læra gjennom samarbeid ÅRS- PRØVE FREDA G 106 6. Abamiks Utval av spel på s.182-189. Eg kan læra gjennom samarbeid. Eg nyttar ulike matematiske strategiar