Strategiplan for miljøtiltak i landbruket 2013 2016 Spesielle miljøtiltak i landbruket Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Innhald 1. INNLEIING OG BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 3 3. SAKSGANG - HØYRING OG GODKJENNING... 4 4. UTFORDRINGAR... 4 5. MÅLSETJINGAR FOR BRUK AV MILJØTILSKOTA... 5 6. STRATEGIAR/PRIORITERINGAR... 5 7. TILTAK/TEMA UNDER TILSKOTSORDNINGANE... 6 7.1 Spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap og områdetiltak (SMIL)... 6 7.2 Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket... 7 7.3 Tilskot til skogbruksplanlegging med miljøregistreringar... 8 8. PRIORITERINGAR... 8 9. TILSKOTSBEHOV I PERIODEN... 8 10. KOMMUNAL FORVALTING AV MILJØORDNINGANE... 9 10.1 Kven kan søkje og korleis?... 9 10.2 Mynde... 9 10.3 Handsaming gjennom året - tildeling av midlar, rapportering og rullering... 9 11. LOKAL FORANKRING... 10 2
1. INNLEIING OG BAKGRUNN Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken slær fast at sikker mat/matforsyning, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og bærekraftig landbruk er overordna målsetjingar for landbruks- og matpolitikken. Samstundes fører strukturutviklinga i jordbruket og auka tilgang på betre betalte arbeidsplassar til at den tradisjonelle småbruksproduksjonen vert redusert. Dette er ei utvikling vi ser særleg sterkt i Vågsøy. Nasjonalt er det difor etablert nye strategiar i landbrukspolitikken for å utvikle alternative næringar med utgangspunkt i garden sine ressursar. Dette omfattar både økonomiske verkemiddel (Innovasjon Norge, miljømidlar) og ein målretta eigedoms- og ressursforvaltningspolitikk. Landbruks- og matdepartementet sine strategiar for næringsutvikling og fylkesmannen sine innspel av 30. mai 2012 til revisjon av kommunal tiltaksstrategi for bruk av spesielle miljøverkemiddel står og sentralt i utforminga av kommunen sin strategi. Sidan 1. april 2004 fekk kommunane avgjerdsmynde i dei aller fleste sakene etter jordlova, konsesjonslova og skogbrukslova. Frå same dato fekk også kommunane forvaltingsansvar og vedtaksmynde for delar av verkemidlane under Landbrukets utviklingsfond (LUF). Dette gjeld fylgjande tilskotsordningar: Spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap og områdetiltak (SMIL) Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Tilskot til skogbruksplanlegging med miljøregistreringar. Landbruksdepartementet fastsette den 4. februar 2004 eigne forskrifter for alle tre tilskotsordningane. Forskriftene som gjeld tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er seinare endra med verknad frå 1. januar 2007. Kommunal tildeling av tilskot til tiltak innafor SMIL og nokre av føremåla innan NMSK skal skje i samsvar med kommunen sin strategiplan for miljøtiltak i landbruket. Strategiplanen skal utarbeidast i samsvar med forskrift og i samarbeid med organisasjonane i landbruket. Tilskot til skogbruksplanlegging vert forvalta av fylkesmannen etter ein fastsett plan. Kommunane sine prioriteringar av midlane i dei to førstnemnde ordningane, skal gå fram av fleirårige tiltaksstrategiar som kommunane utarbeider. Vågsøy kommune utarbeidde i 2004 tiltaksstrategiar gjeldande for perioden 2005 2008 og seinare for 2009-2012. Desse har vore grunnlag for fylkesmannen si fordeling av midlane mellom kommunane, og for kommunen sine prioritering av midlane til ulike tiltak. Tiltaksstrategiane har òg vore eit viktig grunnlag for dei prioriteringane som er gjort i arbeidet med Regionale miljøprogram (RMP) i regi av fylkesmannen. Av andre koplingspunkt til den kommunale forvaltinga av SMILmidlane, er det grunn til å nemne arbeidet med miljøplan trinn 1 og 2 på det enkelte gardsbruk. Det er ein føresetnad for tildeling av SMIL-midlar at det er utarbeidd slik miljøplan for bruket. 2. SAMANDRAG Landbruket bidreg med langt meir til samfunnet enn mat og trevirke. Viktige fellesgode frå landbruket er produksjon av sikker mat/matforsyning, bidrag til busetjing og næringsliv over 3
heile landet, miljøgode som bevaring av biologisk mangfald, kulturlandskap og skogen og jorda sin funksjon som karbonlager. Landbruket er også viktig for å vidareføre tradisjonell kunnskap og kultur. Fleire av desse godane er unike for landbruket, og produksjonen skjer samstundes med, og på grunn av, landbruksdrifta. Landbruks- og matpolitikken vert utforma slik at næringa framleis skal levere fellesgode til nytte for heile samfunnet. 3. SAKSGANG - HØYRING OG GODKJENNING Arbeidet med revisjonen av strategiplanen er utført av landbrukskontoret i Vågsøy kommune i samråd med faglaga i landbruket. Vi har i fellesskap, utifrå erfaringar med gjeldande strategiplan, drøfta oss fram til endringane vi ønskjer å gjere i planen. 4. UTFORDRINGAR Vågsøy er ein liten landbrukskommune med eit flott og variert kulturlandskap frå fjord til storhavet, samt eit rikhaldig innslag av kulturminne og kulturtilbod. Skogareala er middels med innslag av naturleg fure, lauv og planta gran. Jordbruksarealet er i 2011 på 3 352 da fulldyrka og overflatedyrka jord, og 1742 da innmarksbeite. Dyretal og produsert mengde mjølk og kjøt har gått nedover jamt og trutt dei siste åra i takt med ei omfattande driftsnedlegging. Framleis er det likevel slik at dei fleste av søkjarane av produksjonstilskot har dyra sine på utmarksbeite. Kommunen har eit økonomisk drivverdig skogareal på 24 250 da Det har dei siste åra vore relativt liten aktivitet på dei fleste område i skogbruket. Vegbygging, hogst og kulturarbeid har vore på eit relativt lågt nivå. Gjennomgåande lave tømmerprisar kombinert med god tilgang på alternativt arbeid, har redusert interessa for og aktiviteten i skogbruket. Det gjeld både interesse for vegbygging, hogst og kulturarbeid. Dette trass i at det er høge tilskot for skogkultur, drift med taubane og hest. Dei skattemessige vilkåra for bruk av skogfond er òg svært gode. Det ligg ei stor utfordring i å få aktiviteten i skogbruket opp til eit akseptabelt nivå. I ein kystkommune som Vågsøy har landbruket tradisjonelt vore eit supplemang til fiskeri og anna arbeid. Landbruket har soleis ikkje vore blant dei viktigaste næringane i kommunen. Konsekvensane blir derfor ikkje så store når landbruket sine rammevilkår stadig har vorte dårlegare, eller at aktivteten går ned. Dei mest synlege konsekvensane er attgroing av kulturlandskap, dårlegare tilgjenge til, eller tap av kulturminne. På grunn av kort avstand til alternative arbeidsplassar har det vore lite fraflytting frå dei ulike landbruksbygdene i kommunen. Men mange bruk har vorte lagt ned og mykje areal har vorte liggjande brakk. I denne situasjonen blir den store utfordringa å rekruttere til tradisjonelt landbruk og å utvikle nye næringar med basis i garden sine ressursar, slik at kulturlandskapet kan røktast og utviklast vidare. Sjølv om dei fleste husdyrbruka i dag har god kvalitet på gjødsellager og siloar, opplever vi framleis utfordringar også knytt til ureining frå landbruket. Vågsøy kommune har i 2011 3352 da fulldyrka og overflatedyrka areal. Ein del av dette arealet treng oppattgrøfting. Meir nedbør og nyare driftsmetodar, samt at grøftesystema treng vedlikehald, talar for dette. 4
Det er pr. 01.01.2012 28 bruk som mottar produksjonstilskot i Vågsøy kommune. Mange av desse er små sauebruk. Utfordringane framover vert å halde oppe landbruksaktiviteten på dette nivået og motivere nye til å satse på ny drift. Det vert derfor ei prioritert oppgåve å få gode søknader til miljøordningane. Dette vil igjen initiere større tildeling av miljøtilskot til kommunen. Aktivt plan-, aksjons- og informasjonsarbeid er framleis viktig, og kommunen vil samarbeide med faglaga i dette arbeidet. Viktige grunnlagsdokument i vurderinga av søknader om tilskot vil mellom anna vere: Rapport om biologisk mangfald i Vågsøy kommune (rapport 2002:1) Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Vågsøy kommune. Sfdh-rapport nr.15 Naturmangfaldslova Viltkartlegging Artsdatabanken. Ajourføring av ulike registreringar og auka kompetanse innan området kulturlandskap og kulturminne, vil vere ei stadig utfordring for kommunen. 5. MÅLSETJINGAR FOR BRUK AV MILJØTILSKOTA Vedlikehalde og vidareutvikle det særmerkte og varierte kulturlandskapet mellom fjord/hav og fjell i Vågsøy Fremje driftsmåtar i jord- og skogbruket som tek i vare viktige miljø- og kulturverdiar Førebyggje og redusere ureining/utslepp frå landbruket til jord, luft, vassdrag og sjø(jamfør kommunal klimaplan) Stimulere til oppattgrøfting av dyrka areal. Auke aktivitet i det tradisjonelle skogbruket med vekt på betre utnytting av ståande skogressursar, høgare innsats for kvalitetsproduksjon og auka CO2-binding 6. STRATEGIAR/PRIORITERINGAR Offisiell landbrukspolitikk legg opp til at ein stadig større del av bonden si inntekt skal knytast til landbrukets produksjon av kulturlandskap og miljøgoder. På denne bakgrunn er miljøtilskot SMIL forhandla fram gjennom jordbruksavtalen. Nasjonale og regionale mål og strategiar i forhold til landbrukets kulturlandskap, miljø- og klimabelastning frå landbruket skal vere styrande for Vågsøy kommune sine strategiar for bruk av miljøtilskot så langt det høver for våre forhold. Ein hovudstrategi for Vågsøy kommune vil vere å prioritere miljømidlar til aktivt drivne bruk for å styrke garden sitt næringsgrunnlag som eit bidrag til å skape livskraftige bygder og velhaldne kulturlandskap. Bruk som mottar produksjonstilskot vert prioritert først ved tildeling av miljømidlar, dersom søknadane elles stettar kvara til kva det kan søkast om midlar til.. SMIL-tiltak som vert ført vidare/haldne vedlike med årlege tilskot gjennom det regionale miljøprogrammet (RMP), vil bli prioritert. Kommunen vil arbeide for å kople aktive 5
jordbruksføretak saman med eigarar av viktige miljøverdiar der drifta har opphøyrd, slik at desse verdiane kan bli skjøtta. Tiltak vert rekna som fellestiltak. Samarbeidstiltak vil kunne pårekne eit større tilskot enn einskildtiltak. Dersom eit fellestiltak vert vurdert som likeverdig med eit einskildtiltak i forhold til strategiplanen, vi fellestiltak bli prioriterte framfor einskildtiltak. Viktige kulturlandskap kan tildelast miljømidlar sjølv om bruket ikkje er i aktiv drift, eller har eit driftsnivå som ikkje kvalifiserer til produksjonstilskot. Kommunen vil legge vekt på tiltak som hindrar ureining mot vassdrag og såleis er med å tryggje vassmiljøet, jf. vassdirektivet. Grøfting har vore eit forsømt arbeid dei seinare åra. Større einingar, meir rasjonel drift, større maskiner og endringar i klima gjer det naudsynt med opattgrøfting av store areal. Det vil frå 2013 vere mogeleg å søke om tilskot til grøfting innafor SMIL-ordninga. Skogkultur er prioritert høgast av dei tiltaka kommunen kan gje tilskot til. Forynging av skog og etterarbeid i plantefelt har høgst prioritet innafor skogkulturen. Aksjonar som tek sikte på aktivitetsauke i skogbruket, kan få tilskot. Kommunen vil halde tilskotsprosenten på om lag same nivå som tidlegare, og den vil variere noko etter tal søknader. 7. TILTAK/TEMA UNDER TILSKOTSORDNINGANE Fylgjande forskrifter er frå 4. februar 2004 gjort gjeldande for miljøordningane: Forskrift om tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Forskrift om tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Vidare er kort referert kva type tiltak/tema dei ulike tilskotsordningane er tenkt å fremje 7.1 Spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap og områdetiltak (SMIL) 7.1.1 Planleggings- og tilretteleggingstiltak/prosjekt Tilskotet kan nyttast til å planlegge miljøtiltak i eit område som t.d. eit vassdrag, ei grend/eit område. Tilskot: Det kan løyvast eingongstilskot med inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag ved planlegging, organisering og prosjektarbeid. 7.1.2 Kulturlandskapstiltak og tiltak mot ureining Tilskot skal i hovudsak nyttast til: Tiltak for å oppretthalde miljøkvalitetane i kulturlandskapet ved å ta vare på kulturminne og det biologiske mangfaldet. Tilskot einskildtiltak inntil 50%, fellestiltak inntil 75% Tiltak for oppretthalde og forbetre miljøkvalitetane i jord, luft og vatn ved å avgrense og førebygge ureining frå landbruket. 6
Tilskot inntil 30% Tiltak for å ta vare på kulturminne gjennom sikring/vedlikehald og røkt av kulturmiljø ved slått, beiting og istandsetjing av eldre gardsmiljø m.m. Tilskot einskildtiltak inntil 30%, fellestiltak inntil 50% Tiltak for å ta vare på freda og verneverdige bygningar som gjennom sitt opphavlege preg, kan knytast til landbruksdrift. Tilskot inntil 30% Oppattgrøfting av dyrka areal. Tilskotsprosent ikkje avklara. 7.2 Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 7.2.1 Generelt Under denne forskrifta ligg fire tilskotsstypar. Kommunen kan fatte vedtak om tilskot for ett av tilskotsområda, medan fylkesmannen fattar vedtak om tilskot etter to av områda. Det femte tilskotsområdet er delt mellom fylkesmannen og kommunen. Tilskot kan gjevast til skogeigarar som har meir enn 10 da produktiv skog. Ved samarbeidstiltak kan dette fråvikast. 7.2.2 Tilskotsordningar 1. Tilskot til skogkultur. Gjeld mellom anna arbeid som klargjering av foryngingsfelt, planting, etterarbeid i plantefelt, avstandsregulering og andre kvalitetsfremjande tiltak i foryngingar. Skjøtsel av skog i kantsoner og ved kulturminne er òg omfatta av tilskotet. Tilskot er sett til: 70 % av godkjende kostnader ved planting av gran etter granskog, fure etter fureskog, eller gran som skifte av treslag etter hogst 85 % av godkjende kostnader ved planting av gran etter granskog og fure etter fureskog innan foryngingsfristen etter hogst av orkanskadd skog 70 % av godkjende kostnader ved treslagsskifte i granskog hogd som orkanskadd skog 50 % av godkjende kostnader ved skifte av treslag etter hogst av granskog 70 % av godkjente kostnader ved anna skogkulturabeid. Kommunen forvaltar tilskotet 2. Tilskot til skogsvegar. Tilskotet gjeld for vegar som held krav til klassane 3-7 i normalar for landbruksvegar. Moment i vurderinga om tilskot skal gjevast er om det er eit felles tiltak for fleire eigarar, utløyst areal og om tiltaket er del av hovudplan for skogsveg. Tilskot vert avgjort av fylkesmannen i tråd med deira retningslinjer. Fylkesmannen forvaltar tilskotet etter kommunal prioritering. 3. Tilskot til drift med taubane, hest o.a. Retningslinjer for tilskotet vert fastsett av fylkesmannen. Fylkesmannen fastset årleg storleiken på tilskotet. Minste kvantum for tilskot er 50 m3 eller 3 da. Fylkesmannen forvaltar tilskotet etter kommunal tilråding. 4. Tilskot til utdrift av skogsvirke til bioenergi og tilskot til andre tiltak i skogbruket. Det kan gjevast tilskot til utdrift av virke til energiproduksjon. Ved er ikkje omfatta av ordninga. Fylkesmannen forvaltar tilskotet. 7
Prosjekt som bidreg til å utvikle skogbruket i kommunen eller regionen med sikte på auka aktivitet eller auka ressursutnytting kan få tilskot. Storleiken på tilskotet vert vurdert i kvar einskild sak. Kommunen forvaltar tilskotet. 7.3 Tilskot til skogbruksplanlegging med miljøregistreringar Denne ordninga kan berre nyttast til areal der det er utført Miljøregisteringar i Skog (MiS). Desse registreringane vert gjort i samband med områdetakstar. Slike registreringar er ikkje utført i Vågsøy. Miljøverdiar registrert på annan måte kan også leggast til grunn, men berre etter godkjenning av fylkesmannen. Registreringar av biologisk mangfald bør til ei viss grad kunne nyttast. Mange stader i kommunen spreier sitkagrana seg både i utmark og innmark. I mange tilfelle er det uønskt både i forhold til kulturlandskapet og i forhold til å ta vare på det biologiske mangfaldet. Standardar for berekraftig skogbruk krev krontroll med spreiing av utanlandske treslag. Registreringar av biologisk mangfald kan gi føringar for kor tiltak bør setjast inn. 8. PRIORITERINGAR Grunnlaget for Vågsøy kommune sine prioriteringar mellom dei ulike miljøordningane, ligg i våre målsetjingar og strategival, slik dei går fram av kapittel 4, 5 og 6. Mot slutten av året vil det bli gjort omfordelingar alt etter forbruket av midlar innan dei ulike ordningane. 9. TILSKOTSBEHOV I PERIODEN Strategiplan for miljøtiltak i jordbruket og skogbruket 2013-2016 Tilskotsbehov T ilskot til om rådeplanlegging av m iljøtiltak 20 000 20 000 20 000 20 000 80 000 T ilskot til kulturm inne/m iljø/biologisk m angfold 80 000 80 000 80 000 80 000 320 000 T ilskot til bygningsvern 30 000 30 000 30 000 30 000 120 000 T ilskot til ureining/erosjonstiltak 10 000 10 000 10 000 10 000 40 000 G røfting 15 000 15 000 15 000 15 000 60 000 SU M T ILSK O T JO RD B RU K 155 000 155 000 155 000 155 000 620 000 T IL SK O T SK O G B R U K 2013 2014 2015 2016 2012-2016 T ilskot til skogkultur 10 000 10 000 10 000 10 000 40 000 SU M T ILSK O T SK O G B R U K 10 000 10 000 10 000 10 000 40 000 Sum tilskot landbruk 165 000 165 000 165 000 165 000 660 000 8
10. KOMMUNAL FORVALTING AV MILJØORDNINGANE 10.1 Kven kan søkje og korleis? SMIL: Kommunen vil prioritere midlar til føretak eller eigarar som driv landbrukseigedom. Andre som har skriftleg løyve frå eigaren til å gjennomføre det aktuelle prosjektet, og er registrert i Einingsregisteret, kan òg søkje. Det er krav om miljøplan trinn 2 for eigedomen. Søknad om midlar skal skrivast på godkjent søknadsskjema. Søknaden skal innehalde : Omtale av tiltaket med spesifisert kostnadsoverslag Tiltaket skal visast på kart i høveleg målestokk For bygningsprosjekt skal det fylgje med målsette teikningar Det skal fylgje med foto av tiltaket/området. NMSK: Alle med skogeigedom som er større enn 10 da produktivt areal kan søkje tilskot. Det kan gjerast unnatak for mindre eigedomar dersom ein søkjer om fellestiltak saman med andre søknadsberettiga. Der det ligg føre søknadsskjema, skal dette brukast. 10.2 Mynde Rådmannen legg fram ein prioriteringsliste over søknader for formannskapet. 10.3 Handsaming gjennom året - tildeling av midlar, rapportering og rullering Det blir lagt opp til fylgjande handsaming gjennom året, forutsett at kommunen får tildelt miljømidlar: 1 Søknadsfrist 15. mars 2 Handsaming av søknader april/mai 3 Melding om vedtak mai/juni 4 Rapportering av forbruk til fylkesmannen november Dersom det er ledige midlar etter at innkomne søknader er handsama, kan søknadar takast inn til handsaming gjennom resten av året. Søknader som ikkje kan prioriterast inneverande år, kan liggje over til påfølgjande år. Tilskot til skogkultur vert ikkje omfatta av søknadsfrister. Fylkesmannen kunngjer søknadsfrist for dei tilskota han forvaltar. 9
11. LOKAL FORANKRING Strategiplanen for perioden 2013 2016 er utarbeidd i samarbeid mellom Vågsøy kommune, landbrukskontoret og Eid/Vågsøy Skogeigarlag, Selje/Vågsøy Bonde- og småbrukarlag, Bryggja Bondelag og Nordsida sau og geitealslag. 10